NO750105L

NO750105L -

Info

Publication number: NO750105L
Application number: NO750105A
Authority: NO
Inventors: R E Johnstone
Original assignee: Kearney & Trecker Corp
Priority date: 1974-01-15
Filing date: 1975-01-14
Publication date: 1975-08-11
Also published as: SE7500326L; ATA27275A; AT343761B; CH607141A5; FR2257956A1; JPS6040043B2; GB1477241A; IE40721B1; LU71653A1; IL46438A; ES433817A1; YU7175A; ES433818A1; NL168063B; FI750092A; ZA75302B; FR2257956B1; NL7500434A; JPS50106085A; AU7707975A

Description

"Fremgangsmåte ved overvåkning av

operasjonstilstanden for en verktøy-

maskin."

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte ved overvåkning av operasjonstilstanden for en verktøymaskin som styres, delvis numerisk, av en datamaskin i overensstemmelse med en gitt operasjonsrutine, og er mer spesielt rettet mot en fremgangsmåte for utførelse av forebyggende vedlikehold på slike verktøymaskiner og for diagnostisering av unormale tilstander.

I de senere år er regnemaskinstyrte verktøymaskiner blitt mer og mer vanlige, og en stor gruppe av slike verktøymaskiner blir generelt betegnet som numerisk styrte eller NC-maskiner. Disse maskiner er typisk forsynt med en individuell regnemaskin som frembringer styresignaler for å bevirke utførelse av de forskjellige maskinfunksjoner på foreskreven måte i riktige tidspunkter og for behandling av tilbakekoplingssignaler avledet fra verktøymaskinen ved frembringelsen av styresignalene. Slike styresignaler brukes for å styre de forskjellige drivorganer for de forskjellige akser i verktøymaskinen og omfatter typisk også servosveiser for styring av verktøymaskinens operasjon i overensstemmelse med et ønsket program eller en rekke kommandoer.

I noen systemer, f.eks. som i det som er beskrevet i US patent 3 777 128, blir innsamlingen av tilbakekoplingssignaler fra verktøymaskinen utført bare i atskile tidspunkter, mens styresignalene frembringes under intervallene mellom disse tidspunkter, hvorved regnemaskinen meget av tiden blir ledig til å utføre bakgrunnsprogrammer og til å utføre andre operasjoner.

Disse maskiner har arbeidet ganske tilfredsstillende, men på grunn av deres økte kompleksitet er deres vedlikehold og diagnose av unormale arbeidstilstander, når slike opptrer, meget vanskeligere enn på enklere verktøymaskiner. Det er ofte over-ordentlig vanskelig å oppnå en nøyaktig identifikasjon av en komponent som svikter, og med hensyn til vedlikehold og service-personell er det å bemerke at det kreves meget tid av høyt spe-sialiserte fagfolk; Vellykket diagnose av mange unormale tilstander er kostbart, ikke bare fordi det er tidkrevende og nød-vendiggjør innsats av høyt betalt personell, men også fordi den verktøymaskin som diagnostiseres, er ute av drift under diag-nosen og vedlikeholdsarbeidet. Utvikling av automatiske diagnose- og vedlikeholdsprosedyrer er ikke praktisk for en bruker med bare noen få maskiner, på grunn av omkostningene ved utvikling og det ekstrautstyr som er nødvendig, samt det konti-naenLige behov for høyt spesialisert og opplært personell for å betjene slikt utstyr.

En unormal tilstand kan ha form av en gradvis forringelse av et eller annet aspekt av maskinens ytelse, og det hender under tiden at slik forringelse skjer upåaktet inntil den manifesterer seg ved at en ferdig maskinert del ikke tilfredsstiller spesi-fikasjonene. Det er derfor ønskelig å tilveiebringe et system som gjør det mulig å unngå de foran omtalte ulemper.

For å lette forebyggende vedlikehold og diagnose av unormale operasjonsbetingelser eller arbeidstilstander, er det et hovedformål med denne oppfinnelse å tilveiebringe en systematisk fremgangsmåte for gjennomkjøring av en verktøymaskin

gjennom en forutbestemt operasjonssekvens og overvåke verktøy-maskinens operasjonskarakteristikker under sammenligning med disse karakteristikker med tilsvarende karakteristikker som tidligere er innsamlet for identisk maskin for å avdekke områder hvor endringer er skjedd, og for å forutsi begynnende unormale tilstander før de inntrer,ved å detektere etablerte tendenser i slike karakteristikker.

Et annet formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en vedlikeholds- og diagnosemetode som kan betjenes fjerntliggende i forhold til det sted eller lokale hvor verktøymaskinen befinner seg, slik at intet personell som er spesielt opplært i diag - nose- og vedlikeholdsprosedyrer, trenger å være plassert i verk-tøymaskinlokalet.

Videre er det et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en fjernbetjent diagnose- og vedlikeholdsmetode som sammenligner løpende maskinparametre med parametre innsamlet over en forholdsvis lang tidsperiode.

Ytterligere et formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en fremgangsmåte tilforordnet en regnemaskin-styrt verktøymaskin for å holde et register over ytelseskarakteristikker for verktøy-maskinen samplet i tidsintervaller som har stor innbyrdes avstand, for å presentere historikken eller tidsforløpet for ytelses-karakteristikkene for verktøymaskinen, f<p>r å bevirke at verktøymaskinen kjøres gjennom en forutbestemt operasjonssyklus etter hvert slikt intervall og for sammenligning av operasjonskarakteristikker samplet på forskjellige tidspunkter for å angi en tendens rnot endring eller mangel på en slik tendens.

De nye og særegne trekk ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er nærmere angitt i patentkravene.

De ovenfor nevnte samt andre formål og fordeler med denne oppfinnelse vil fremgå mer i detalj av den følgende beskrivelse i tilknytning til tegningene.

Det henvises nå til tegningene, hvor:

Fig. 1 er et funksjonelt blokkdiagram over et system som innbefatter en utførelsesform av oppfinnelsen. Fig. 2 er et flytdiagram for et program for utførelse av en modem-behandlingsrutine utført av en fjerntliggende regnemaskin, som vist på fig. 1. Fig. 3 er et flytdiagram for et permanent bruker-mottakerprogram utført av maskin-regnemaskinen på fig. 1. Fig. 4 er et flytdiagram for en maskin-laderutine utført umiddelbart etter rutinen på fig. 5 av maskin-regnemaskinen på fig. 1. Fig. 5 er et flytdiagram for en momentavsøkningsrutine utført av fjernregnemaskinen på fig. 1. Fig. 6a-c betraktet i sammenheng,representerer et flytdiagram for en momentkontrollrutine utført av fjernregnemaskinen på fig. 1. Fig. 7a-b sett i sammenheng, omfatter et flytdiagram for en annen fase i en momentavsøkningsrutine utført av maskin-regnemaskinen på fig. 1, og

Fig. 8 er et funksjonelt blokkdiagram.som

utgjør en alternativ utførelsesform av oppfinnelsen.

På fig. 1, som viser et funksjonelt blokkdiagram av et eksempel på en utførelsesform av det her omhandlede system, er det apparat som generelt er angitt med henvisningstallet 10, plassert på det sted eller i det rom hvor verktøymaskinen befinner seg, mens det apparat som generelt er angitt med henvisningstallet 12, er anbrakt i et fjerntliggende analyserom. Maskinlokalet og det fjerntliggende analyserom er sammenkoblet gjennom en kommunikasjonsforbindelse som er vist i form av telefonlinjer 14. Det vil innses at radio- eller andre overføringssystemer for signaltransmisjon kan anvendes etter ønske i stedet for tele fonlinjer 14 som(her]eksempelvis er forutsatt. Skjønt det er vist to telefonlinjer på fig. 1, vil videre innses at en enkelt telefonlinje kan anvendes, forutsatt at deli er i stand til å overføre enten tale eller data i begge retninger samtidig ved hjelp av passende teknikker som er velkjente for fagfolk på området. En modem-innretning 16 (modulator/demodulator) er anordnet i maskinlokalet for å forbinde telefonlinjene 14 med de øvrige apparater i maskinlokalet, og en lignende modem-innretning 17 er anordnet i det fjerntliggende rom for sammenkobling av telefonlinjene med de øvrige apparater som er plassert der.

I maskinlokalet er modem-innretningen 16 sammenkoblet

med en maskin-regnemaskin 18 som utfører et antall funksjoner i relasjon til en verktøymaskin 24. Regnemaskinen l8 er på figuren vist med to separate inngangs/utgangsseksjoner for illustrasjonens skyld. I praksis er det nødvendig bare med en slik seksjon for å utføre alle funksjoner for begge seksjoner 20 og 22. Den første inngangs/utgangsseksjon 20 tjener til å

forbinde modem-innretningen 16 med styreseksjonen i maskinrl regnemaskinen 18, mens den annen inngangs/utgangsseksjon 22 tjener til å forbinde styreseksjonen i regnemaskinen 18 med et antall periferi-innretninger. Slike periferi-innretninger er verktøymaskinen 24, en båndleser 26, en datafremvisningsenhet 28 og en manuell styringsenhet 30. Hver av periferi-innretningene 24-30 er ved hjelp av inngangs/utgangsseksjonen 22 forbundet ,rmé]d styreseksjonen i regnemaskinen 18 for å motta styresignaler på riktig tidspunkt og å overføre til regnemaskinen 18 slike data og andre signaler som brukes av denne, for å bevirke den ønskede operasjon av verktøymaskinen 24. I denne forbindelse leverer verktøymaskinen 24 tilbakekoblingssignaler til regnemaskinen 18 som indikasjon på den løpende eller aktuelle tilstand i verktøymaskinen 24, og disse signaler blir brukt til å avlede nye styresignaler for å styre operasjonen av verktøymaskinen 24. På lignende måte tjener den manuelle styringsenhet 30 til å levere signaler til regnemaskinen 18 for å styre operasjonen av verktøymaskinen etter en manuell operasjonsmodus.

Skjønt det ikke er spesielt illustrert på fig. 1, har 'regnemaskinen 18 fortrinnsvis sin inngangs/utgangsseksjon 22 koblet til verktøymaskinen 24 bare i forutbestemte periodiske intervaller for å frigjøre regnemaskinen 18 fjor utførelse av

bakgrunnsprogrammer o.l., mens verktøymaskinen 24 arbeider.

For dette formål blir det fortrinnsvis anordnet samplingsutstyr, f.eks. som beskrevet i US patent 3 777 128, mellom verktøymaski-nen 24 og inngangs/utgangsseksjonen 22 sammen med en lageran-ordning for fastholdelse eller manifestering av styresignaler under disse intervaller.

Verktøymaskinen 24 er av den generelt kjente type NC-maskin, som er innrettet til å motta data i sifferform (fra lageranordningen), og til å utføre ønskede operasjoner under påvirkning av slike sifferdata.

Styreseksjonen i regnemaskinen 18 omfatter fire atskilte grupper ar programmer. Den første gruppe, som er illustrert på fig. 1 i form av en blokk 32, inneholder et program for styring av operasjonen av modem-innretningen 16 før data leveres over telefonlinjene 14 fra det fjerntliggende analyserom for å motta slike data. En blokk 3^ inneholder et kommunikasjonsprogram som tillater kommunikasjon over modem-innretningene 16 og 17 og telefonlinjene 14 mellom regnemaskinen 18 og apparatet i det fjerntliggende rom, som omfatter en regnemaskin 36.

En blokk 38 inneholder temporære diagnoseprogrammer som

er innrettet til å bevirke at maskin-regnemaskinen 18 innsamler data fra verktøymaskinen 24 under testing, for å avlede parametre som angir verktøyamskinens tilstand. En blokk 40 inneholder verktøymaskinens operasjonssystemprogrammer som vanligvis brukes

for å bevirke at testemaskinen 24 utfører en ønsket sekvens av op/e~jra sjoner.

Det program som er opptatt i blokken 32, forbjlir i regnemaskinen l8 til enhver tid, og den plass i regnemaskinens hukommelse som kreves for å lagre programmene i blokkene 3^ og 38,

er vanligvis fri for utnyttelse av regnemaskinen i maskinlokalet. Under drift av det foreliggende system mottar blokken 32 over telefonlinjene 14 fra det fjerntliggende rom en rekke diagnoseprogrammer som blir lagret i blokken 38 og som brukes til å bevirke at verktøymaskinen 24 gjennomløper en forutbestemt syklus for å generere data for analyse i det fjerntliggende rom. Kommunikasjonsprogrammet blir også mottatt over telefonlinjene 14

og blir lagret i blokken'34. I tillegg til dette blir visse modifikasjoner foretatt i data i operasjonssystemprogrammene som

i blokken

er lagret/40 for å sikre at verktøymaskinen utfører de samme

operasjoner under hver diagnosetest.

Fjernregnemaskinen 36 omfatter en inngangs/utgangsseksjon 42 som sammenkobler modem-enheten eller -innretningen 17 med styredelen av regnemaskinen. Den omfatter også en annen inngangs/ utgangsseksjon 44 gjennom hvilken styreseksjonen i regnemaskinen forbindes med et flertall periferi-innretninger. Som ved regnemaskinen l8 er det i praksis bare nødvendig med en inngangs/ utgangsseiksjon. Periferi-innretningene omfatter en tastatur-skriver 46, en hurtigskriver 48, en magnetbånd-hukommelsesenhet 50, en skivehukommelsesennet 52, en sifferplotter 54 og en katode-strålerør-fremvisningsinnretning 56. Alle de periferi-innretninger som er vist ved fjernregnemaskinen på fig. 1, er ikke av vesentlig betydning, men er ønskelige for å oppnå maksimal ope-ras jonseffektivitet og fleksibilitet. I det minste en periferisk hukommelsesenhet eller masselagerinnretning og tastaturskriveren 46 eller andre innretninger som er i stand til å

utføre ekvivalente funksjoner, er nødvendige som et mihimum for å tilveiebringe en database samt en anordning for å levere informasjon til regnemaskinen 36 og for å fremvise informasjon generert av regnemaskinen 36 på trykket eller annen måte.

Styreseksjonen i regnemaskinen 36 omfatter en blokk 58

som inneholder programmer betegnet som operasjonssystemet. Disse programmer styrer operasjonen av regnemaskinen 36. En blokk 60 omfatter regnemaskin-utførbare diagnoseprogrammer som overføres over telefonlinjene 14 til blokken 38 i regnemaskinen 18 og som bevirker at maskin-regnemaskinen 18 utfører den ønskede sekvens av operasjoner for å generere data for analyse.

En blokk 62 i regnemaskinen 36 inneholder de analytiske programmer som brukes for å analysere de data som blir mottatt over telefonlinjene 14, og til å skrive ut resultater på tastaturskriveren 46 eller for å fremvise resultater på en av de øvrige periferi-innretninger som er vist på fig. 1. En blokk 64 inneholder verktøymaskin-utførbare diagnoseprogrammer som er de programmer som overføres til blokken 40 i regnemaskinen l8 for å styre operasjonen av verktøymaskinen 24 under analyse.

Programmene i blokkene 60 og 64 blir begge overført over telefonlinjene 14 til maskin-regnemaskinen 18 og tjener de respektive individuelle funksjoner som består i styring av operasjonen av maskin-regnemaskinen 18 og styring av operasjonen av verktøy- maskinen 24 på ønsket måte. Derved kan operasjonen av både maskinregnemaskinen 18 og verktøymaskinen 24 analyseres.

I Begge modem-innretninger 16 og 17 innbefatter en vanlig mikrotelefon HS, slik at telefonlinjene 14 kan anvendes på konvensjonell måte til å muliggjøre talekommunikasjon mellom maskinlokalet og det fjerntliggende rom. Disse mikrotelefoner brukes av operatøren (i maskinlokalet) og av analysepersonellet (i fjern-rommet) under de operasjoner som utføres i henhold til foreliggende system.

Operasjonssekvensen begynner typisk ved at en talefor-bindelse etableres mellom de |to mikrotelefoner, slik at maskin-operatøren og analysespesialisten begge vet at en test skal foretas. Analysespesialisten gir foreløpige instruksjoner til maskinoperatøren, hvoretter modem-innretningene 16 og 17 begge innstilles av operatøren og analysespesialisten for å tillate utveksling av sifferdata mellom de to modem-innretninger 16 og 17-Deretter sender f jernregnemaskinen 36 under styring av operasjonssystemet i blokken 58 den nødvendige programinformasjon til maskin-regnemaskinen 18, som mottar disse programmer under styring av det mottakerprogram som er lagret i blokken 32. Etter at serienummeret på den maskin som er under test, er skrevet inn på tastaturskriveren 46, blir etterfølgende operasjoner ut-ført under styring av de operasjonssy'stemprogrammer som befin-

ner seg i blokken 58 i styreseksjonen av fjernregnemaskinen 36. L.en Jpretxukken —^__.\ fjernregnemaskinen 36 og maskin-regnemaskinen 18 av typen PDP8/E fremstilt av Digital Equipment Corporation, Massachusetts, USA,

og operasjons;sys^emprogrammene i blokken 58 omfatter 0S/8-operasjonssystemet, som er en gruppe programmer levert av Digital Equipment Corporation spesielt for anvendelse for regnemaskin PDP8/E og beskrevet i boken "Small Computer Handbook" publisert av

Digital Equipment Corporation i 1975 Da slike operasjonssystemprogrammer er velkjente for fagfolk på området, skal de ikke beskrives spesielt her, men vil bli beskrevet generelt

^da\de angår utførelsen av de operasjoner som er nødvendige i det foreliggende system. En funksjon av operasjonssystemprogrammene er å velge data og programmer fra periferi-innretningene og å lade disse programmer inn i blokkene 6o, 62 og 64

i fjernregnemaskinen 36. Disse programmer blir typisk lagret i en skivehukommelsesenhet 52 som regnemaskinen 36 får adgang

til gjennom inngangs/utgangsseksjonen 44. Eventuelt kan pro-

grammene være lagret 1 en eller flere magnetbåndenheter 50 som regnemaskinen 36 får adgang til på samme måte. Blokkene 60, 62 og ^>4~\er alle deler av hovedhukommelsen i f jernregnemaskinen 36, som er lett tilgjengelig, slik at de programmer som er lagret i disse blokker, er tilgjengelige uten unødig forsinkelse. Ope-ras jonssystemet 58 omfatter også et kommunikasjonsprogram for styring av modem-innretningen 17 'og som er likeartet med det kommunikasjonsprogram som er lagret i blokken 34 i maskin-regnemaskinen 18, slik at begge regnemaskiner 18 og 36 arbeider på samme måte i forhold til modem-innretningene 16 og 17•

Programmene i operasjonssystemet lagret i blokken 58, virker til over telefonlinjene 14 å overføre de regnemaskin-utførbare diagnoseprogrammer fra blokken 60 og de verktøymaskin-utførbare diagnoseprogrammer fra blokken 64. Kommunikasjonsprogrammet blir også overført fra regnemaskinen 36 og lagret i blokken 34. Maskin-regnemaskinen 18 bevirker så at verktøy-maskinen 24 arbeider på vanlig måte under utførelse av diagnoseprogrammene lagret i blokken 38, og anvender operasjonssystemprogrammene i blokken 40. Bortsett fra kilden for deres programmer og data, er det imidlertid ingen forskjell i virke-måten eller operasjonen av verktøymaskinen 24 og maskin-regnemaskinen 18 i forhold til normal operasjon.

Når verktøymaskinen 24 arbeider, blir tilbakekoblingssignaler som genereres av verktøymaskinen, overført til maskin-regnemaskinen 18 gjennom inngangs/utgangsseksjonen 22 og så

ved hjelp av de kommunikasjonsprogrammer som er lagret i blokken 34, blir disse signaler overført i sifferform over telefonlinjene 14 til fjernregnemaskinen 36. Disse data blir så behand-let under anvendelse av de analytiske programmer i fjernregnemaskinen 36, lagret i blokken 62, idet resultatene av analysen blir skrevet ut på tastatutskriveren 46 eller fremvist på en av de andre fremvisningsinnretninger 48, 54 eller 56.

Når operasjonen av verktøymaskinen 24 er fullført, kommu-niserer analysespesialisten og maskinoperatøren i<r>gljen muntlig over telefonlinjene 14 på konvensjonell måte, idet analysespesialisten kan meddele operatøren resultatene av testene og gi beskjed om ytterligere prosedyrer som kan være indikert. De ytterligere prosedyrer kan \omf at|te rutinevedlikehold av en eller annen del i verktøymaskinen 24 eller fortsatte tester på verktøymaskinen under utførelse av forskjellige operasjonsserier for å avlede flere data for analyse hvis det er nødvendig for å diagnostisere en unormal tilstand som er avdekket under rutinetestene. Etter at alle tester er fullført, legger både operatøren og analysespesialisten ned sine mikrotelefoner,

slik at telefonforbindelsen blir brutt på vanlig måte.

Analysefasen i det foreliggende system anvender data

som lagres i en periferisk hukommelsesenhet tilforordnet fjern-regnemaskinen 36, i et arkiv identifisert ved serienummeret på den verktøymaskin som er under test. De data som lagres i et slikt arkiv, som holdes permanent lagret i en av periferilager-enhetene, inneholder operasjonskarakteristikkene for verktøy-maskinen 24 når den er ny, og inneholder også de karakteristikker som er avledet fra de seneste tre diagnosetester på verktøy-maskinen 24. Hvis disse tester utføres f.eks. hvert kvartal, vil arkivet for hver maskin som opprettholdes i fjernrommet, inneholde en historisk registrering av data avledet fra denne

maskin under de foregående ni måneder i tillegg til sammenlign-bare data fra den samme maskin da den var ny. Ved å sammenligne de løpende data med de tidligere eller historiske data, kan tendenser i operasjonskarakteristikkene lett detekteres, slik at begynnende unormale tilstander blir oppdaget før de resulterer i svikt eller feil. Dessuten blir de løpende data fra maskinen sammenlignet med akseptable minimums- og maksimumsgrenser som holdes i lager i det fjerntliggende analyserom, slik at det lett kan avgjøres hvorvidt det har skjedd en forandring av operasjonskarakteristikkene til et punkt hvor det kreves øyeblikke-lig korrigerende tiltak.

Det skal nå henvises til de flytdiagrammer som illustrerer operasjonen av de programrutiner som utføres av regnemaskinene 18 og 36 \i henhold tTT~£oreTiggendé f rm"gangsma"te: J^TZD

Fig. 2 viser programmet for sendings/mottagningsrutinen som utgjør det modem-behandlingsprogram som anvendes i fjern-Irégnemaskinen 36. Rut|i\nen blir innledet når den kalles opp av utførelses- eller operasjonsystemprogram gjennom en starttermi-nal 66 som umiddelbart overfører styringen til et trinn 68 som identifiserer lagringsstedet for det siste regnemaskininstruk-sjonstrinn, slik at styringen etter at rutinen er gjennomløpt, kan returneres til det samme punkt i utførelsessekvensen. Trinnet 68 fører styringen videre til et trinn 70 hvor returadressen blir bibeholdt ved å lagres i en hukommelse hvor den refereres til senere i forbindelse med utpasseringen fra rutinen, og sty ringen blir så overført til et trinn 72, hvor det bestemmes hvorvidt en sendings- eller mottagningsfunksjon er krevet.

Hvis det kreves en sendingsfunksjon, velges en gren 74, og styringen går over til et trinn76, hvor det bestemmes om sending kan skje. Hvis det ikke kan skje noen sending på det tidspunkt, venter 'stylingen i en sløyfe 78 mellom en utgang og en inngang på trinnet 76 inntil sending kan foretas. Styringen går over til et trinn 80 som besørger sending av vedkommende data fra modem-bufferen til telefonlinjen, og styringen overføres til et trinn 82 som setter opp adressen på returinstruksjonen i utførelseskjeden, hvilken adresse har vært lagret av trinnet 70. Styringen vender så tilbake til systemet gjennom et trinn 84. Hvis trinnet 72 velger en mottagningsrutine, blir styringen overført til et trinn 86 som setter opp en tidsangivelse (timer) ved å identifisere en plass eller et lagringssted i hukommelsen hvor pulser blir tilført i repeterende sekvens, og så går styringen over til et trinn 88. Hvis dataene ikke ennå er mottatt når trinnet 88 innledes, avgrenes styringen til en linje 90, tidsangivelsen blir fremført i et trinn 92, og den fremførte tid blir sammenlignet med en fast størrelse i e t trinn 94 for å bestemme hvorvidt den tid som representeres ved den faste størrelse, har løpt ut. Hvis tiden ennå ikke har løpt ut, velges en gren 96, og styringen returnerer til trinnet 88. Denne trinnsyklus<r>f,ortsetter inntil det enten er mottatt data eller den tildelte tid utløper. Hvis tiden utløper før data er mottatt, blir en feiltilstand indikert, og styringen avgrenes til en linje 98, som velger adressen på den neste instruk-sjon i utførelsesrutinen i et trinn 100, og styringen går over til et feilprosedyretrinn 102. Den spesielle feilprosedyre som kan gjennomføres, utgjør ingen del av [foreliggende oppfinnelse og skal derfor ikke beskrives nærmere. Som kjent for fagfolk på området, kan det velges mange forskjellige feilprosedyrer, inkludert resyklering av de samme programtrinn som er utført forut for feilen, for å forsøke å motta data på feilfri måte. Hvis dette ikke skjer i løpet av et gitt antall resykleringer, kan regnemaskinen stoppes og vil visuelt indikere grunnen til dette. I det følgende vil det bli antatt at det ikke opptrer noen feiltilstand, slik at grenen 98 aldri velges. Når \c3ataene"/er mottatt, velges en gren 104 av trinnet 88, og dat£ené\blir ført inn i en inngangs/utgangs-buffer under styring av et trinn 106. Så blir styringen overført til trinnet 82 som allerede er beskrevet, og returnerer til utførelses-rutinen.

Det program som er vist på fig. 2, er utformet for å sende og motta informasjon over telefonlinjene 14, som begynner og ender i modem-enhetene eller innretningene 16 og 17• Når den første databit overføres fra fjernregnemaskinen 36 til maskin-regnemaskinen 18, blir dette detektert av det permanente brukermottakerprogram som er vist på fig. 3» Dette program innledes ved en terminal 104 på periodisk og kontinuerlig måte under alle normale operasjonsmodi av maskin-reignemaskinen 18. Det anvendes fortrinnsvis en innretning av klokketypen for å bevirke periodisk innføring i programmet, f.eks. en gang under hver suksessiv periode på 8 millisekunder. Hvis det ikke foreligger noe i modem-hTifferen, forblir det såkalte KL 8-flagg i modem-bufferen ikke omstilt, mens dette flagg blir omstilt når e?n tegn er blitt mottatt i bufferen, slik som beksrevet i spe-sifikasjonen for KL8/E - datastyringsenhet av asynkron type levert av Digital Equipment Corporation for bruk sammen med regnemaskin PDP8/E. Styringen går over fra inngangsterminalen 104 til trinnet 106, hvor tilstanden av KL 8-flagget inspiseres. Hvis dette flagg ikke er omstilt, hvilket indikerer at ingen ladning kreves, blir en gren 108 valgt, og styringen returnerer til utførelsesrutinen eller systemet ved hjelp av et trinn 110.

Hvis KL 8-flagget er omstilt, blir et trinn 112 valgt gjennom en gren 113 som innretter inngangs/utgangsseksjonen på regnemaskinen 18 til å motta tegn fra modem-bufferen. Styringen blir så ført til et trinn 114 som tjener til å bibeholde adressen på terminalen 104 (fig. 3)*og så til et trinn 116 som innretter regnemaskinen 18 til å behandle tegn ved å lade dem inn i de riktige lagerdeler i maskin-regnemaskinen 18. Dette blir i virkeligheten utført ved at rutinen på fig. 3 kansellere^den periodiske innføring i dette program og krever i stedet en periodisk innføring i programmet på fig. 4 som tjener til å motta og dirigere lagringen av ytterligere data mottatt over telefonlinjen. Styringen blir så ført til en blokk 122 som virker til å motta et enkelt tegn fra modem-bufferen inn i inngangs/utgangsbufferen og lagrer det i hukommelsen. Styringen blir så retur nert til et trinn 124 hvorfra styringen blir returnert til utførelsesrutinen. Det første tegn er et ledetegn. Etter at programmet på fig. 3 er blitt utført en gang, er det ikke behov for dette igjen før diagnosetestsekvensen er fullført, hvoretter det igjen tjener til å søke etter et tegn i modem-bufferen.

Rutinen på fig. 4, som er betegnet som maskin-lederutinen, blir tatt i. bruk periodisk gjennom en terminal 126, etter at rutinen på fig. 3 er blitt utført. Styringen,, blir ført til et trinn 128 i hvilket tilstanden av KL8-flagget inspiseres. Hvis KL8-flagget ikke er omstilt, hvilket indikerer at ingen data er til. stede i bufferen i modem-innretningen 16, blir et trinn 130 valgt gjennom en gren 129 for å returnere styringen til systemet. Hvis ikke, blir det valgt en gren 132, og styringen blir over-ført til et trinn i3.4l som fra hukommelsen avleser det siste tegn som er mottatt fra modem-bufferen,og fører styringen til et trinn 136 som inspiserer dette tegn for å bestemme hvorvidt det er en ledtekode. Hvis det er det, velges en gren 138 og styringen føres til et trinn 140 som tjener til å ignorere dette tegn og overføre styringen til et trinn 142 for å motta et tegn fra modem-bufferen. Deretter vil et trinn 144 returnere styringen til systemet.

Hvis trinnet 136 bestemmer at tegnet ikke er en ledekode, velges det en gren 146, og tegnet blir insjTiÉert i et trinn 148 for å bestemme hvorvidt det er en feltkode. Hvis det dreier seg om en feltkode (hvilket indikerer en utvidet del av hovedhukommelsen i maskin-regnemaskinen), velges en gren 150,

og et trinn 152 blir utført i hvilket feltdestinasjonen for tegnet blir modifisert, hvoretter styringen føres til trinnene 142 og 144 som beskrevet ovenfor. Hvis tegnet hverken er en ledekode eller en feltkode, velges en gren 154 av trinnet 148, og styringen føres til et trinn 156 som virker til å lagre det tegn som er lest i et lagringssted i hukommelsen, betegnet som "ord 1". Stiyrjingen føres så til et trinn 158 som tjener til å utføre en leseoperasjon for å få~o:et neste tegn. Så virker et trinn l60 til å lagre det neste tegn i en hukommelsesplass betegnet "ord2", og styringen overføres til et trinn 162 som bevirker en ny leseoperasjon.

Det neste tegn blir inspisert i et trinn 164 for å bestemme hvorvidt det representerer en sluttekode. Hvis ikke, velges en gren 166, og tegnet blir inspisert for å bestemme hvorvidt det representerer en feltkode i et trinn 168. Hvis det er tilfellet, blir feltdestinasjonen for tegnet modifisert av et trinn 170, og styringen blir igjen ført til trinnet 162 som ut-fører en annen leseoperasjon.

Hvis tegnet hverken er en sluttekode eller en feltkode, velges en gren 172, og styringen føres til et trinn 174 som sam-i ler det tegn som er lagret i ordlagringsstedene "ord l" og "ordi 2"

ord til et enkelt sammensatt/som er dobbelt så langt,og fører så styringen til et trinn 176. Trinnet 176 inspijserer det sammensatte ord for å bestemme hvorvidt det representerer en opprinnelsesangivelse, som betegner det lagringssted eller den plass i hovedhukommelsen for maskin-regnemaskinen 18 hvor det skal lagres. Hvis det er tilfelle, velges en gren 178 for å føre styringen til et trinn l8o som lagrer det. sammensatte ord i det angitte lagringssted. Så føres styringen til et trinn 182 som adderer sammen ordene 1 og 2 og adderer summen av innholdet av en hukommelsesplass identifisert som "total" for lagring av summen i denne. Enhver overskridelse under denne addisjon blir ignorert. Styringen føres så av en gren 184 tilbake til trinnet 134, og de etterfølgende operasjoner utføres på ovenfor beskrevne måte. Hvis det sammensatte ord som er dannet i trinnet 17^, ikke er en absolutt eller opprinnelig angivelse, velger et trinn 176 en gren 186 og fører styringen til et trinn 188 som lagrer det sammensatte ord i den hukommelsesplass som er angitt ved det sist mottatte absolutte adresseord eller opprinnelsesangivelse, og trinnfremfører dette. Styringen blir så overført til trinnet 182 som adderer "ord l" og "ord 2" til innholdet av "total"-hukommelsesplassen hvoretter styringen returneres til trinnet lj54.

Når en sluttekode blir identifisert i trinnet 164, hvilket indikerer en avslutning! av sendingen eller overføringen, velges en gren 190 for å føre styringen til et trinn 192. Dette trinn virker til å samle eller oversette de tegn som er lagret i "ord l" og "ord 2" til et enkelt Sammensatt ord og overfører styringen til et trinn 194 som negerer det sammensatte ord. Styringen føres så til et trinn 196 hvor det sammensatte negative ord blir addert til det ord som er lagret i "total", og så utføres et trinn 198 i hvilket den resulterende s^m blir overført til fjern-regnemaskinen som en kontroll av de tegn som er mottatt mellom lede- og sluttekodene. Denne sura skal være null. Hvis den ikke er det, blir en feiltilstand indikert. De prosedyrer som skal følges ved indikasjon av en feiltilstand, ligger utenfor rammen for denne oppfinnelse og skal ikke beskrives her. Det blir antatt at ingen feiltilstand opptrer.

Etter trinnet 198 blir et trinn 200 valgt, hvilket trinn tjener til å modifisere innføringsseksjonen, slik at den gjen-kjenner den neste ledekode som blir mottatt. Dette trinn er nødvendig fordi lede- og sluttekodene utgjør det samme tegn. Deretter overføres styringen til et trinn 202 som gir utpasse-ring til systemet.

Ved gjentatt utførelse av den rutine som er vist på fig.4, virker maskin-regnemaskinen 18 til å anbringe de programmer som er identifisert i blokkene J4 og 38 på fig. 1, i sin hoved-hukommelse (eller i sin kjerne), slik at maskin-regnemaskinen 18 er innstilt eller forberedt til å bevirke at verktøymaskinen

24 utfører deønskede diagnoseoperasjoner.

Etter fullførelsen av en innføring gjennom rutinene på

fig. 4 er verktøymaskinen 24 innrettet til å funksjonere på sin normale måte under styring av regnemaskinen 18, akkurat som om denne hadde mottatt sin styreinformasjon på normal måte fra båndleseren 26 i stedet for over telefonlinjene 14. Fig. 5 illustrerer en rutine utført av fjernregnemaskinen 36 for å overføre

de riktige programmer og data til maskin-regnemaskinen for ladning via den på fig. 4 viste maskinladningsrutine.

Skjønt et antall operasjonsprosedyrer kan utvelges for kjøring av verktøymaskinen 24, vil et eksempel på et slikt program yTære tilstrekkelig til å illustrere foreliggende oppfinnelse. I forbindelse med dette eksempel vil verktøymaskinen 24 bli brakt til å bevege seg langs en av sine akser med forholdsvis lav hastighet, så med en midlere hastighet og med maksimal hastighet, samt med en høy forskyvningshastighet som er større enn den maksimale hastighet under en kutte-operasjon. Det program som er illustrert på fig. 5, betegnes som driemoment-avsøkningsprogram, fordi programmets funksjon er å lade maskin-regnemaskinen med programmer som bevirker at verktøymaskinen 24 beveger en sleide med en rekke på hverandre følgende hastigheter, mens det nødvendige dreiemoment fra maskinens drivanordning samples, for å tillate sammenligning av det kommanderte dreiemoment ved forskjellige hastighe ter med de historiske og konstruksjonsmessige data for vedkommende maskin.

Dreiemoment-avsøkningsprogrammet blir innledet ved terminalen 204,og styringen går over til et trinn 206 som bevirker at det operasjonssystera som er lagret i blokken 58 i fjern-regnemaskinen 36, henter den regnemaskin-utførbare diagnose-rutine til sin kjerne. Trinnet 206 er ganske enkelt et over-føringstrinn som overfører de regnemaskin-utførbare diagnoseprogrammer som er lagret i en av de periferiske hukommelses-innretninger 50 og 52, til hovedhukommelsen i regnemaskinen 36. Styringen går så over til et trinn 208 som overfører styringen til modem-behandlingsprogrammet (fig. 2). for å overføre dreiemoment -avsøkningsr ut inen til maskin-regnemaskinen over telefonlinjene 14, idet den blir mottatt av den permanente brukermottaker (fig. 3). og ladet av maskinens ladeprogram (fig. 4). Styringen går så over til et trinn 210 som tjener til overføring av de maskinutførbare diagnoseprogrammer som kreves for operasjon av verktøymaskinen 24, fra en periferisk hukommelse til hovedhukommelsen. i fjernregnemaskinen 36. Så vil et trinn 212 igjen over-føre styringen til modem-behandleren, slik at delprogrammer blir overført til maskin-regnemaskinen 18, hvor de av maskinens laderutine (fig,), lades inn i blokken 40 som vist på fig. 1. Styringen, går så over til et trinn 214 som sender startparametre til maskin-regnemaskinen 18. for å innstille verktøymaskinen 24 for operasjon på samme måte som den normalt innstilles på under påvirkning av signaler fra båndleseren 26 (fig. 1). Styringen går så over til et trinn 216 som til hovedhukommelsen i fjern-regnemaskinen 36 overfører de instruksjoner som utgjør dreiemoment-kontrollprogrammet, som gjennomføres, for å analysere de data som

frembringes av verktøymaskinen 24 under testen, hvilke data over-føres over telefonlinjene 14 under styring av kommunikasjons-programmene og som blir mottatt av. fjern-regnemaskinen 36 ved hjelp av et trinn 228 (fig. 6a).

Dreiemoment-kontrollprogrammet er vist på fig. 6. Aksess til dette skjer ved et trinn 218 som overfører styringen gjennom en terminal 220 til et trinn 222. Styringen forblir i trinnet 222 inntil serienummeret, for den verktøymaskin som testes, er identifisert av analysespesialisten ved innskrivning av serienummeret på tastaturet på tastaturskriveren 46. Styringen går så over til et trinn 224 hvor arkivet for den spesielle maskin er plassert i den periferiske hukommelse og blir ladet inn i hovedhukommelsen' i fjern-regnemaskinen 36. Styringen går så over til et trinn 226, som i hovedhukommelsen lokaliserer standardpara-metrene for den klasse av maskiner som test-maskinen tilhører,

og standardparameterarkivet blir ladet fra hukommelsen inn i hovedhukommelsen i fjern-regnemaskinen 36. Styringen går så over til et trinn 228 som tjener til å motta data fra modem-enheten 17 (ved hjelp av modem-behandlingsprogrammet), slik det genereres av verktøymaskinen 24 og overføres over telefonlinjen ved hjelp av kommunikasjonsprogrammet under styring av maskin-regnemaskinen. Denne regnemaskin utfører den rutine som er vist på fig. 7a-c, mens styringen av fjern-regnemaskinen 36 forblir i trinnet 228, slik som beskrevet mer inngående i det følgende.

I de etterfølgende trinn vil det bli forutsatt at verk-tøymaskinen 24 er forsynt med en vekselstrømmotorstyring hvor det er to motorstyreparametre som dreiemomentet kan beregnes ut, fra. Disse to parametre er angitt som FREQ og TRIG. De representerer henholdsvis, frekvensen av den vekselstrøm som påtrykkes&rivmotoren og det punkt under hver vekselstrømperiode i hvilket styrte likerettere tennes, for å styre påtrykningen av strøm på motoren.

Etter trinnet 228 tjener et trinn 230 til å omdanne de data som er avledet for FREQ og TRIG til en parameter som representerer dreiemoment. Dette kan utføres ved en direkte arit-metisk beregning. Så går styringen over til et trinn 232 i hvilket de data som representerer dreiemoment og som nettopp er mottatt fra maskinen, blir sammenlignet med de øvre og nedre maksimale konstruksjonsgrenser for dreiemomentet under de samme operasjonsbetingelser, som er angitt i det standard-parameter-arkiv som er ladet inn ved hjelp av trinnet 226. Styringen over-føres så til et trinn 234 i hvilket det bestemmes hvorvidt dreie-momentgrensene er overskredet. Hvis disse grenser er overskredet, velges en gren 236,og styringen går over til et trinn. 238 i hvilket en skriver ti.lforordnet fjernpregnemaskinen 36, bringes til å skrive ut de øvre og nedre grenser for dreiemomentet sammen med den løpende eller aktuelle verdi av dreiemomentet og den sist registrerte verdi (som f.eks. er det tall for dreiemomentet som ble utledet ved den siste rutinetest utført noen tid forut). Styringen går så over til et trinn 240 som bestemmer hvorvidt dreiemomentparameterens overskridelse av de grenser som angis i standardparameterarkivet, er for store. Hvis overskridelsen ikke er for stor, velges en gren 242, mens en gren 244 blir valgt hvis feilen er for stor.

Hvis det under utførelsen av trinnet 234 blir funnet at grensene ikke er overskredet, velges en gren 24.6 som overfører styringen til et trinn 248 (fig. 6b). I trinnet 248 blir de løpende'data sammenlignet med de tidligere innsamlede data som holdes i maskinarkivet som er inhladet i trinnet 224. Den første sammenligning skjer med den opprinnelige verdi for dreiemomentet under de samme betingelser da maskinen var ny. En lignende sammenligning skjer med hensyn til hver tilsvarende verdi for dreiemoment, holdt i arkivet for hver av de siste tre foregående periodiske tester av maskinen. Hvis den løpende verdi er større enn den opprinnelige verdi og to av de tre tidligere samplede verdier, eller hvis den løpende avlesning er lavere enn den opprinnelige verdi og to av de tre tidligere.verdier, etableres det en tendens som enten er en plus-tendens eller en minus-tendens. Et trinn 250 som utføres når trinnet 248 er. full-ført, undersøker, hvorvidt en plus-tendens eller en minus-t endens er detektert. Hvis ingen slik tendens blir funnet, velges en gren 252,og styringen går over til et trinn 254 som bevirker at skriveren ved. fjern-regnemaskinen 36 skriver ut at testen er i orden. Så går styringen over til et trinn 256, som innstiller en tids- eller planliste for. utførelsen av ytterligere testing av verktøymaskinen ved den neste regulære tidsperiode.

Etter trinnet 256 går styringen over til et trinn 258

som tjener til å lokalisere systemets gjenopptagelsesarkiv i en periferisk hukommelsesenhet tilforordnet, fjernregnemaskinen 36, hvoretter styringen går over til et trinn 260 som styrer modem-behandlingsprogrammet, (fig. 2) for å overføre systemets gjenopptagelsesarkiv til maskin-regnemaskinen 18 for å gjen-innføre den opprinnelige tilstand i denne, slik som før testen ble utført.

Så vil styringen gå over til et trinn 262 som sletter de eldste registrerte innføringer i dreiemomentarkivet og innselfcer de løpende eller aktuelle verdier i deres sted, slik at de oppdaterte testresultater blir holdt i maskinarkivet. Så går styringen over til et trinn 264 hvor den venter inntil ytterligere tastatur-operasjoner er utført, hvilke operasjoner enten kan kreve ytterligere tester eller angir avslutning av testingen.

Hvis det detekteres en tendens, vil trinnet 250 velge en gren 266 som overfører styringen til et trinn 268. Dette trinn sammenligner størrelsen av den tendens som er beregnet av trinnet 248,med et tall som representerer den maksimalt tillatelige tendéjhs, og på denne måte blir det bestemt hvorvidt tendensen . er for stor eller ikke.. Hvis tendensen bestemmes å være ikke for stor, velges en gren 270, og styringen går over til trinnet 254■hvoretter trinnene er de samme som beskrevet ovenfor. Hvis tendensen finnes å være for stor, velges en gren 272 som over-fører styringen til et trinn 274. Trinnet 274 bestemmer hvorvidt tendensen er en plus-tendens eller en minus-t endens, og hvis det dreier seg om en plus-tendens, velges den gren 276 som over-fører styringen til et trinn 278. Dette trinn tjener til økning av smøringen av maskinen som testes, f.eks. ved å øke smøre-middelmengden, og overfører styringen til et trinn 280 som undersøker den grenseverdi som tidligere er etablert, for maksimal smøring, f.eks. den maksimale strømningsmengde. Hivs smørings-grensen ikke overskrides av økningen i smøring,som forlangt i trinnet 278, velges en gren 282 som overfører styringen til et trinn 284 hvor planlisten blir innstilt til å planlegge eller gjennomføre gjentatt testing av verktøymaskinen 24 på forholdsvis kort tid. Så går styringen over til trinnet 258. Etterfølgende trinn er de samme som ovenfor beskrevet.

Hvis smøringsgrensen ikke blir overskredet av den økning som angis i trinnet 278, velges grenen 274. Hvis resultatet av trinnet 274 er identifikasjon av en minus-tendens, blir på lignende måte også grenen 244 valgt. Følgelig kan grenen 244 innledes enten, fra trinnet 240 ved deteksjon av en for stor feil, eller, fra et av trinnene. 274 og 280.

Økningen i smøring forlanges når tendensen i dreiemomentet er økende, for å motvirke økt. friksjon i drlvanordningen, som kan være ansvarlig for tendensen i dreiemomentverdien. Andre forholdsregler kan også bli tatt, avhengig av den individuelle karakteristikk av den del av maskinen som er under test.

Hvis grenen 242 velges- av trinn 240, i avhengighet av

en indikasjon om at feilen ikke er. for stor, overføres styringen til trinnet' 274 med etterfølgende trinn i overensstemmelse med det som er beskrevet ovenfor. Grenen 244 overfører styringen til et trinn 286 som undersøker tendens for å bestemme hvorvidt det dreier seg om en pluss-tendens eller en minus-tendens. Hvis

grenen 244 innledes fra trinnet 274, utfører trinnet 286 ganske enkelt den samme funksjon igjen, og grenen. 288 velges når tendensen forblir en minus-tendens. Hvis grenen 244 innledes, fra' trinnet 280,. velges plus-grenen 290.

Hvis grenen 288 velges av trinnet 244, går styringen over til et trinn 292, som er et valgfritt trinn og som tjener til å bevirke at regnemaskinen analyserer data for en indikasjon av dødgang,, hvilket detekteres ved undersøkelse av parametre som angår posisjonen av den drevne maskinsleide, og den programmerte posisjon som forlanges av programmet, idet begge disse er en funksjon av. tiden under, verktøymaskinens arbeide. Styringen går så over til et trinn 294, hvor dødgangen sammenlignes med en forutbestemt grense. Hvis dødgangindikasjonen ikke er høyere enn den forutbestemte grense, velges en gren 296, slik at styringen går over til et trinn 298 gjennom grenen 290. Hvis dødgang-sindika-sjonen er høy, velges en gren 299, og styringen går over til et trinn 300 som bevirker at skriveren i. fjern-regnemaskinen 36 skriver, ut resultatene av dødgangsanalysen, hvoretter styringen går over til et trinn 315 s som skal beskrives nedenfor.

Hvis enten grenen 290 eller grenen 296 velges, trekker trinnet 298 ut de mottatte verdier, for TRIG-parametéren og under-søker disse, for å bestemme hvorvidt det kan finnes en feil i gene-reringen av TRIG-dataene. Etter at denne undersøkelse er. full-ført, går styringen over til et trinn 302 som bestemmer hvorvidt de kretser som genererer TRIG-parameteren, kan finnes å ha feil. Hvis detteer tilfelle, går-styringen over ti.l en gren 304. Hvis det ikke, foreligger, feil her, går styringen over til en ' gren 306. og videre til et trinn 308, som undersøker, verdiene for FREQ-parameteren i et forsøk på å. finne en FREQ-genererings-krets med feil, hvoretter styringen går over til et trinn 310, som bestemmer hvorvidt det er detektert en feil i en TRIG-gene-reringskrets. Hvis dette er tilfelle, går styringen over til en gren.312. Hvis det ikke er tilfelle, går styringen over til en gren 314 og videre til et trinn 316-som bevirker at skriveren i fjern-regnemaskinrommet skriver ut en indikasjon om at det har forekommet en mekanisk feilfunksjon. Så går styringen over til et trinn 315 som avstedkommer et signal om at arkivet inneholder testresultater for en maskin som har vært utsatt for mekanisk feil. Dette signal eller, flagg forhindrer oppdatering av maskinarkivet fordi de løpende data ikka skal brukes til å erstatte tidligere data. Så går styringen til et trinn 317 som innstiller en tids- eller planliste i overensstemmelse med det. faktum at maskinen er funnet å ha en mekanisk feil, hvoretter styringen går over til en linje 319 og videre trinnet 258 (fig. 6b). Når trinnet 258 innledes over linjen 319, blir. 262 ikke brukt, og styringen går fra trinnet 260 over til trinnet 264 gjennom en forbikobling. 26l.

Hvis grenen 304 velges av trinnet 302, går styringen

over til et trinn 318 som bevirker at skriveren skriver ut identi-fikasjonen av det trykt-kretskort som er ansvarlig for beregning av TRIG-parameteren, sammen med en liste over mulige feil i kortet som kunne ha skyld i en ukorrekt TRIG-verdi. Styringen går så over til et trinn 320 som blir utført enten av en utskrivning eller ved aktivering av en av de periferiske fremvisningsinnretninger som viser analysespesialisten de tilgjengelige tester som kan utføres i forsøk på å lokalisere feilen i det trykt-kretskort som mistenkes for feil. Etter trinnet 320 går styringen over til trinnet 315, og den etterfølgende operasjon er den samme som beskrevet ovenfor. Ytterligere tester kan velges ved operasjon av tastaturet,'mens styringen ligger i trinnet 264.

Hvis grenen 312 velges, mottar et trinn 322 styringen, hvilket bevirker at skriveren ved fjern-regnemaskinen' 36 identi<fi>se-resVé~d\det trykt-kretskort som er ansvarlig for et ukorrekt FREQ-tall hvoretter styringen går over til et trinn 324 som i likhet med trinnet 320 informerer analysespesialisten om de tilgjengelige tester som kan gjennomføres for å bestemme feilen mer spesifikt, og til slutt, vender styringen tilbake til trinnet 264.

Den rutine som utføres av maskin-regnemaskinen 18 under testing, er illustrert på fig. 7a-7c. Rutinen overføres til maskin-regnemaskinen av rutinen på fig. 5 og innledes ved terninaien 326.'

Styringen går så over til et trinn 328 som blokkerer systemiaderen for å. forhindre avbrytelse av programmet med" ytterligere informasjon overført fra fjern-regnemavskinen 36. Styringen føres så til et trinn 330 som beordrer maskin-regnemaskinen til å tre inn i syklus-testprogrammet (véd den terminal som er betegnet A), med periodiske intervaller. Så går styringen over til et trinn 332 som innstiller et. flagg eller en markering som indikerer at denne syklus er i gang. (dvs. at maskinen er under test), og styringen går over til et trinn 334 som tester et flagg for å bestemme hvorvidt testen er fullført. Styringen går så over til et trinn 336 for å velge en gren avhengig av hvorvidt testen er fullført eller ikke. Hvis testen er. fullført, velges en gren 338»men hvis testen ennå ikke er fullført, velges en gren 340, som overfører styringen til et trinn 342 som tjener til å tidsbestemme periodisk innføring i programmet ved trinnet 334 (gjennom en terminal B) med forholdsvis lange intervaller, sammenlignet med intervallene mellom inngangene på terminal A, hvoretter styringen går over til et trinn 344,og styringen returnerer til systemet. Deretter innledes trinnet 334 periodisk fra terminalen B langs grenen 346, og trinnet 336 blir utført, for å bestemme hvorvidt testen er fullført. Hvis ikke, velges igjen grenen 340, og styringen går ut av systemet ved trinnet' 344,

idet grenen 346 igjen velges på et eller annet senere tidspunkt.

Intervallene for valg av grenen 346 er. forholdsvis lange, slik at etter inntreden i grenen 346 en eller to ganger vil testen vanligvis være fullført. Testen selv blir utført ved gjentatte utførelser av det program som er vist på fig. 7b "som innledes fra terminalen A på en gren 348 og på periodisk måte som et resultat av trinnet 330. Hver gang grenen 348 følges, blir styringen overført til et trinn 350 som utfører tester for å bestemme hvorvidt syklusen er i gang. Hvis syklusen ikke er i gang,(fordi den er. fullført), velges en gren 352, hvilket over-fører styringen til et trinn 354 som bringer styringen tilbake til systemet.. Hvis trinnet 350 bestemmer at syklusen fremdeles er i gang, dvs. testen, fortsatt løper, velges en gren 355 som over-fører styringen til et trinn 356 som på sin side fremfører en klokketeller,og styringen går så over til et trinn 358 som bevirker avlesning av parametrene for FREQ og TRIG, som er generert ved utførelsen av de vanlige rutiner som genererer FREQ og TRIG under påvirkning av kommandoene fra de diagnoseprogrammer som blir mottatt fra fjern-regnemaskinen 36 og lagret i blokken 38 (fig. 1). Disse programmer kjøres av maskin-regnemaskinen

18 mellom innføringene i programmet på fig. 7 gjennom terminalen A. Styringen går så over til et trinn 360 som bevirker at tilstanden av klokketelleren samt FREQ- og. TRIG-parametrene blir lagret, hvoretter et trinn 362 innstiller en intervall-lagrings-innretning på den aktuelle tilstand av klokketelleren, plus et intervall som representerer tiden mellom suksessive samplinger av FREQ og TRIG. Så tester et trinn 364 for å bestemme hvorvidt testen er fullført eller ikke. Hvis den er fullført, velges en

gren 366,og et trinn 368 innstiller et "A-utført"-flagg for å

angi at testen er. fullført, og styringen vender tilbake til systemet' over trinn 386 og 354. Hvis syklusen ennå ikke er fullført, velges en gren 370, og styringen går over til et trinn 372 som blokkerer den periodiske inngang på klemmen A og innfører i stedet for dette en periodisk inngang på en klemme B i programmet, hvoretter den går ut til systemet gjennom et trinn 376. Deretter og periodisk blir en linje 374. fulgt gjennom terminalen D, hvilket overfører stillingen til et trinn 378 som fremfører klokketelleren og så overfører styringen til et trinn 380.

Trinnet 380 sammenligner tilstanden av klokketelleren

med det intervall som er lagret i trinnet 362, hvilket signalerer at det er tid for avlesning av FREQ og TRIG. Hvis dette ikke er tilfelle,, velges en gren 382, hvilket velger grenen 364 med de samme etterfølgende trinn som ovenfor beskrevet. Når klokketelleren kommer frem til det lagrede intervall, velges en gren 384 for å bringe styringen tilbake til trinnet 358. Hver gang klokketelleren er lik det intervall som er bestemt, ved trinnet 38O,. vil på denne måte klokken,..FREQ og TRIG bli avlest og lagret, slik at disse er tilgjengelige, for overføring til. fjern-regnemaskinen ved avslutningen av testene, og de data som skal sammenlignes med tilstanden av klokketelleren,blir oppdatert av trinnet 362. Når testen er fullført, skjer utgangen fra trinnet 364 gjennom grenen 366 som innstiller "A-utført"-flagget i trinnet 368 og overfører styringen til et trinn 386 som blokkerer den periodiske inngang på D-terminalen og foreskriver en periodisk inngang på A-terminalen. Så vender styringen tilbake til trinnet 354 som bevirker utgang til systemet. Den neste periodiske inngang skjer så på linjen 348; fra terminalen A,og utgangen skjer .gjennom grenen 352 og trinnet 354. Dette, fortsetter inntil programmet er avsluttet, hvilket, skjer når linjen 346 deretter innledes fra terminalen D. Trinnet 336 velger så grenen 338 da "A-utført"-flagget er innstilt, hvilket overfører styringen til et trinn 388 som blokkerer innganger på terminalene A og B og overfører styringen til et trinn390 som bevirker at maskin-regnemaskinen 18 overfører den oppstilte tabell sammen med klokketidspunkter og FREQ- og TRIG-parametrene' til f jern-regnemaskinen- 36, hvilket angir at overføringen er. fullført. Så vil et trinn 394 omstille eller gjeninnstille det permanente mottakerprogram, slik at det er klart for det neste program som sendes til maskin-regnemaskinen

fra fjern-regnemaskinen. Så går styringen over til et trinn 396 som besørger utgang til systemet.

Som beskrevet ovenfor, anvendes det fortrinnsvis to regnemaskiner, nemlig en for verktøymaskinen og en. for det fjerntliggende, utstyr, hvilke to regnemaskiner er innrettet til å kom-munisere med hverandre, for å styre operasjonen av verktøymaskinen 24 og å analysere resultatene av testingen. Ved avslutningen av testingen kan analysespesialisten bestemme om ytterligere testing er ønskelig på basis av de resultater som fremvises i. forbindelse med de første tester. I dette tilfelle blir operasjonen fortsatt ved å levere ytterligere programmer til maskin-regnemaskinen på ovenfor beskrevne måte, hvilken regnemaskin er innstilt til å motta disse, ved hjelp av trinnet 394. Ved avslutningen av alle slike tester blir taleforbindelsen gjenopprettet mellom analysespesialisten og operatøren for å bekr.efte at testingen er fullført og. for å gjeninnføre styringen av. verktøymaskinen til operatøren og maskin-regnemaskinen. Operatøren i verktøy-maskinlokalet kan være den normale maskinoperatør■, men er vanligvis en vedlikeholdsmann som kan utføre rutinemessige vedlikeholdsprosedyrer som kan være ønskelig i forbindelse med testingen. I ethvert tilfelle er det ved foreliggende system unødvendig at denne operatør er opplært i diagnoseprosedyrer.

L VgCMI5L^v fremgangsmåten if ølge_ d^^e_oppf,innelse_^ kan forebyggende vedlikehold utføres på maskiner som befinner seg på vidt forskjellige steder i. forhold til det; f jerntliggende analyserom, uten å innvirke på den tid som kreves eller effektivi-teten av slike tester. Dessuten er det ikke nød.vendig å ha høyt opplært personell i maskinlokalet. Slikt høyt opplært og erfarent personell er nød.vendig i analyserommet, spesielt under den periode hvor data for en ny familie av verktøymaskiner, først innsamles,

da det i begynnelsen foreligger en mindre tilgjengelig mengde data vedrørende endringen av operasjonskarakteristikker med tiden. På denne måte blir utnyttelsen av høyt opplært personell

mer effektiv, og slikt personell kan brukes mest fordelaktig ved behandlingen av problemer som de trenges til å løse i stedet, for ved behandlingen av vanlige rutinespørsmål.

Ved analyse av de parametre og verdier som avledes ved utførelsen av diagnoseprogrammene kan forebyggende, vedlikehold utføres på verktøymaskinen,og deler av maskinen kan være indikert for spesielle vedlikeholdsprosedyrer, for å foregripe mulige større feiltilstander og å utskifte slitte deler før de svikter. I tilfelle av svikt eller annen feil tjener bruk av diagnoseprogrammene ifølge denne oppfinnelse til å muliggjøre rask lokalisering av feilstedet for å tillate hurtig reparasjon.

/~Selv om lUenne fremgangsmåté er blitt beskrevet spe- *~~ sielt ved anvendelse av en universal-sifferregnemaskin, så som PDP8/E, er det klart at oppfinnelsen ikke er begrenset til bruk

av slike regnemaskiner, så lenge det er anordnet utstyr for utførelse av de nødvendige prosesstrinn. De essensielle trekk som kreves i et maskinutstyr eller -system for utførelse av. foreliggende oppfinnelse '(i motsetning til programmering av univer-salregnemaskiner) er vist skjematisk på fig. 8, som illustrerer et funksjonelt blokkdiagram, for utstyr innrettet til å utføre en alternativ \_utffrelse, av fjr^g.angsmåten.. if ølge_f.oreJLiggenda oppfinnelse.

På fig. 8 er de vesentlige komponenter 12 i fjern-regnemaskinrommet ved hjelp av telefonlinjene, forbundet med komponen-tene 10 i maskinlokalet. Regnemaskinen 36 i det fjerntliggende rom omfatter en klokkegenerator 400 som er koblet, for å drive en programstyringsenhet 40.2. Fra programstyringsenheten 402 er det tilgjengelig et flertall utganger i form av tidsstyringssignaler som er innrettet til å tidsstyre operasjoner som kreves ved utførelsen av systemet, i den korrekte sekvens, slik som for-klart i forbindelse med flytdiagrammene på fig. 2-7. Programstyringsenheten kan i et meget enkelt tilfelle ha form av en teller som drives av klokkegeneratoren 400, ved hjelp av hvilken det påtrykkes pulser på individuell og eksklusiv (uniquely) måte til hver av flere tidsstyringssignalutganger 403. Utgangene 403

er forbundet med styreklemmer på de, forskjellige apparatdeler for å bevirke at hver funksjon skjer suksessivt når en gitt ut-gangsledning energiseres. På denne måte kan de ønskede, funksjoner bringes til å foregå i korrekt rekkefølge ved å forbinde vedkommende ledninger 403 fra programstyringsenheten 402 med vedkommende styreklemmer. for utførelse av de funksjoner som ønskes, når den spesielle ledning energiseres. Det er anordnet en modi-fikasjohsenhet 404 for å modifisere operasjonshastigheten og -sekvensen av programstyringsenheten 402 i avhengighet av informasjon levert til denne over en ledning 406. Modifiseringsenheten kan i et enkelt tilfelle virke til å forhindre at klokken 400 teller frem programtelleren 402 før en gitt tilstand er bevirket,

hvis opptreden blir signalert ved hjelp av et signal på led-ningen 406, slik at programtelleren kan gjenoppta sin operasjon. På denne måte kan programstyringsenheten 402 arbeide med varia-bel hastighet, avhengig av den hastighet med hvilken hvert suksessivt programtrinn utføres, idet. fullførelse av hvert trinn til-' later utførelse av det neste.

Tidsstyringssignalene fra programstyringsenheten er innrettet til å/styre de andre apparatdeler som er vist i blokkskjemaet på fig. 8. Periferiutstyret er på figuren angitt ved en blokk 408,og ledninger 410 energiseres av respektive ledninger fra styringsenheten 402 for å velge den riktige enhet blant periferiutstyret, for operasjon, og for å velge et gitt arkiv eller andre data i en hukommelses enhet, eller, for øvrig å bringe periferiutstyret 408 til å arbeide på ønsket måte. Periferiutstyret er forbundet med resten av apparatutstyret gjennom en inngangs-/ utgangsbuffer 44 som på ledninger 412 mottar signaler som diri-gerer overføring i begge retninger mellom periferiutstyret og inngangs/utgangsbufferen. Denne buffer er også forbundet med et flertall porter 4l4 som styres av ledninger 4l6 for å over-føre informasjon til og fra inngangs/utgangsbufferen. Informa-sjonen kan overføres fra en aritmetikkenhet 4l8 ved hjelp av portene 414,eller den kan overføres til aritmetikkenheten 4l8 eller til modifiseringsenheten 404. Dessuten kan aritmetikkenheten 4l8 tjene til å innstille modifiseringsenheten 404'ved hjelp av signaler over en ledning 420. Ledninger 422 er koblet til aritmetikkenheten 4l8 og tjener til å styre denne enhet for utførelse av sine aritmetiske funksjoner i riktig tidssekvens. Aritmetikkenheten utfører alle nødvendige aritmetiske, operasjoner, så som addisjon, subtraksjon, sammenligning etc. på konvensjonell måte.

Et. flertall porter 424 er innsatt mellom inngangs/utgangsbufferen 44 og modem-bufferen 42 og styres av signaler fra programstyringsenheten 402 over ledninger 426 og.428. for overføring av tegn fra bufferen til maskin-regnemaskinen (gjennom bufferen 44) eller for å overføre tegn fra maskin-regnemaskinen til modem-buf f eren 42. Disse signaler blir også avledet fra programstyringsenheten 402. Alle apparatdeler 12 som er plassert på det fjerntliggende analyserom, er i og for seg kjente og skal der-

for ikke enkeltvis beskrives i detalj. Sammenkoblingen av apparat-

delene og de operasjonssekvenser som styres av signaler fra programstyringsenheten 402, blir foretatt i overensstemmelse med den foregående beskrivelse av/fremgangsmåten.

De apparater og utstyr som er plassert i maskinlokalet

10, omfatter en modem-buffer 20 som er forbundet med en enhet 428 som er innrettet til å detektere nærvær av et tegn i modem-bufferen. Tegndeteksjonsenheten 428 påvirker et flertall porter 430 for overføring av tegnet fra modem-bufferen og til inngangs/ utgangsbufferen 432. Portene 430 arbeider også under styring av en tegndeteksjonsenhet 434. for overføring av tegn fra inngangs/ utgangsbufferen 432 gjennom portene 430 til modem-bufferen1 20

når et tegn ligger i inngangs/utgangsbufferen.

Inngangs/utgangsbufferen 432 er også styrt av andre deler av maskin-regnemaskinen 18 som er vist på fig. 8,. ved hjelp av maskin-regnemaskinens kjerne 436. Denne regnemaskinkjerne 436 inneholder alle de programmer og data som er nødvendige, for operasjonen av foreliggende system,, fordi de er innført i regnemaskin-kj ernen 436 på korrekt lagringssted gjennom inngangs7utgangsbufferen 432. I tilknytning til inngangs/utgangsbufferen 432

er det anordnet en adresse-gjenkjennelsesenhet 438, en instruk-sjonsgjenkjennelsesenhet 440 og en datagjenkjennelsesenhet 442. Disse tre enheter 438-442 styrer hver en adressevalgenhet 444

for valg av en spesiell adresse i maskin-regnemaskinens kjerne for innføring av data fra inngangs./utgangsbuf f eren 432. På denne måte blir instruksjoner og data innført i maskin-regnemaskinens kjerne 436 med de korrekte adresser for denne, slik som bestemt ved enheten 438. Regnemaskinkjernen 436 er forbundet med periferiutstyret 446 ved hjelp av en inngangs/utgangsbuffer 22, og lese- og skrivesignaler påtrykkes ledninger 438 for å styre operasjonen av inngangs/utgangsbufferen 22 i begge retninger. Verk-tøymaskinen' 24 og båndleseren 26 (som ikke brukes under, utførelse av foreliggende system) er begge forbundet med periferiutstyret 446. • Appratdelene og utstyret på maskinstedet eller i maskinlokalet omfatter en klokkegenerator 450 og en progråmstyrings-enhet 452 som tjener til å frembringe tidsstyringssignaler 454 som brukes til å styre operasjonen av de forskjellige elementer eller komponenter 10 i korrekt tidsrelasjon. En modifiseringsenhet 456 er koblet, for å modifisere operasjonen av programstyringsenheten 454,og denne er på sin side styrt av signaler avledet

fra maskin-regnemaskinens kjerneenhet 436. Modifiseringsenheten 456 er som sagt styrt i overensstemmelse med de programmer som lagres i kjerneenheten 436. Tidsstyringssignalene 454 blir også ført til styreledninger 460. for valg av riktige adressa*]for å

gi aksess til materialet i kjernen 436 og for lagring av data overført, fra inngangs/utgangsbuf f eren 22.

Det. vil innses at både i de apparater og utstyr som er plassert i maskinlokalet og de som befinner seg i det fjerntliggende analyserom, er.de forskjellige enkelte styreledninger bare vist som eksempler og omfatter i virkeligheten et flertall linjer og blir i de fleste tilfeller energisert på. forskjellige tidspunkter av de respektive programstyringsenheter for utførelse av alle de funksjoner som kreves av dem i de forskjellige tidspunkter. I likhet med de apparatdeler og utstyr som befinner seg i det fjerntliggende rom 12, er alle apparatdeler og utstyr som er vist på. fig. 8, plassert i maskinlokalet, i og for seg kjente, og trenger derfor ikke detaljbeskrivelse hver for seg. De. er koblet og styrt for å utføre de respektive, funksjoner som kreves av dem i overensstemmelse med den. foregående beskrivelse;^ ~

r.Metoden er beskrevet med spesiell henvisning bare til

en testsekvens. for overvåkning av det kommanderte dreiemoment under operasjon av verktøymaskinen. Det er imidlertid klart at dette er bare et eksempel på en testsekvens, og at. foreliggende oppfinnelse kan brukes for mange forskjellige andre testsekvenser hvor andre maskinparametre blir målt og sendt til det fjerntliggende sted eller rom for analyse. I tillegg til dreiemoment kan f.eks. andre parametre som fortrinnsvis kontrolleres, omfatte matning ved lav, midlere og høy hastighet og for hurtig forskyv-ning, følge, feilen for hver akse i maskinen, servostabilitet som angitt ved den øyeblikkelige hastighet og posisjon av den bevegelige del i verktøymaskinen sammenlignet med programmert hastighet og posisjon, posisjonsoverskytning ved forskjellige, fremkjørings-hastigheter og innstillingstid om det er aktuelt, hvilket betyr den tid som behøves for den bevegelige del til å innta sin ende-lige posisjon målt. fra det tidspunkt da denne posisjon først

blir nådd. Dessuten kanCdén; foreliggende m.etode, brukes til å kontrollere operasjonen av en automatisk verktøyskifter tilforordnet verktøymaskinen, og operasjonen av andre verktøymaskintrekk, så

som operasjonen av den båndleser som er plassert i maskinlokalet

1.

og operasjonen av maskin-regnemaskinen selv. I hvert tilfelle innebærer<-fmietoden ) at diagnose- og testprosedyrene opprinnelig kommer fra det. fjerntliggende analyserom, slik at det ikke er nødvendig å gjøre noen diagnose- eller analyseavgjørelser i maskinlokalet. Det foretrekkes imidlertid å ha en operatør plassert i .maskinlokalet. for å utføre, eventuelle nødstoppinn-grep når dette kreves, ved å eliminere kommandoene, fra. f jern-regnemaskinen. I tilfelle av at det er ønskelig å kontrollere intermitterende feil eller unormale tilstander, kan diagnose-rutiner kjøres på en verktøymaskin utenom arbeidstiden, så som på natt-tid, og i disse tilfeller kan tester utføres uten at det er en operatør til stede. Når visuell kommunikasjon foreligger fra verktøymaskinen til analysespesialisten,. f.eks. ved hjelp av et. videokamera og overføringssystem,er det eventuelt ikke nød-vendig med en operatør i alle tilfelle. Anordning av visuell kommunikasjon kan også være ønskelig i andre testsituasjoner for å gjøre det mulig for analysespesialisten å observere verktøy-maskinen under drift eller operasjon.

Det ligger også innenfor rammen for denne oppfinnelse å anvende for e 1 igg end e met ode c.t il testing av verktøymaskiner med hensyn til riktig operasjon, mens de monteres under deres, fremstil-ling, og for kontroll av slike verktøymaskiner etter installasjon for å bringe på det rene om installasjonen er blitt, fullført på tilfredsstillende måte.

Claims

••- '<-..'^p!o!!.i^r.':-©ti' r <p> ™,rirpneffe- ?f? r'' v^ vVftfårsivskine?»' o<r.©w'jfiyl^y*«>ip»S? v-";'- .--■••r4t^ !iiohi©t JPo'2?.' A* W<? v&rMiå-. " opinméS <m ■' gv ye^.støymslti^o^- i^inop 'på- .• ;

V.^l^Htfjftå' pt? e$<^f» £rv. ro^éinaøfeincjRV •• :tc. a å - te" &■•;© -' s 3 i' "o'"' o:p-1': -,::'"

• wtf • ofe- v^^øeBø^ni^*'' 'r>.1.f>.éooJ?f», ri & ' et BtoCi -,• i..y&vsfcåmti '£2?& j?as!:lR.Grv; r**

-f oTpnfiåqt^ ma^ ; Féfø&^ pg&.& étin føs», bfctfyinp '-'n? • fidarto. £© g. o?e?a"sj ori *:'>•'

. vp?1r*' j?jmpékgn<$ r. fos4 o^GHføro '.wfcvslf^o- d& tv-£x>a-ff isbteitfot>ci£et- bestemte data og on anordning Tor bestemmelse av en differanse mo 11 oia de utvalgte data og de forutbestemte data.

2» System ifølge krav 1, karakterisert ved ea anordning for sammenkobling av maskin-regnemaskinen med styre-anordningen over en kcumuriikasjonoforbindelse.

3o System ifølge krav 2, karakterisert ved en f {Jr ute modulator/domodulator-enhot på maskinotedet koblet mellom regnemaskinen og konmunikaajonsforbindcloen og en annen modulator/

sted

domodulatorenhot pu det fjerntliggende/ koblet mellom styreanord-nliigon og komraunikasjonoforbindelsen.

System ifølge et av kravene 1~39karakterisert ved at styreanordningon omfatter on anordning for modifisering av c.o programmer som utføres av regnemaskinen,, og en anordning som& -^ .anc:akobler regnemaskinen nod modifiooringaanordningenD hvilken mokin blir operert :'. overensstemmelse med signaler som skriver sog fra dot fjerntliggende ctod og ikke av signaler som skriver eeg fra mackinntedot <,

<l> jo System.. Ifølge krav >5S k a r a k t e r i o e r t ved at rxdif ia er ings anordningen omfatter en lagringoanordning for lagring av ot regnemaskin-testprogran son utgjør en ønsket rekke operasjoner for maskinen^ en anordning for overføring av teotprogram-R ct til regnemaskinen og on anordning plassert på maskinstedet fo" -? innføring av programmet i regnemaskinen,, hvorved denne or inn-rottet til å drive verktØymaskinon i overensstemmelse med test-programmeto

6. System ifølge krav 3»karakterisert ved tin anordning for over vommunikaajonGforbindeloen å overføre signaler som representerer operasjonen av verktøymaskinen mens denne styres av regnemaskinen,, og on lagr inga anordning plaosert pr, Met fjorntliggende ntsd for lagring av data svarende til do nevnte si <g> nalera hvorved rlc nevnte data er tilgjengelige for sammenligning m.c-." r\ ndre data overført over komnunikasjonsforbindelBon p" et etterfølgende tidspunkt»

7o . System ifølge krav 6a karakterisert ved at Ingringsanordningen omfatter en anordning for lagring av ot flor-trll databidrag eller -porcjoner overfart over telefonlinjen på atskilte tider s hvorved de nevnte data or tilgjengelige for sammenligning med andre data overført over kommunikasjonsforbin-clelcer. på et senere tidspunkt.

G. System ifølge et av kravene 1-7»karakterisert ved en anordning plassert på det fjerntliggende sted for lagring

av data som representerer konstruksjonsmessige operasjonskarakteristikker for verktøymaskinen, hvilken samraenligningsanordning virker til å sammenligne de data som overføres fra regnemaskinen, med data som representerer aktuelle operasjonskarakteristikker i verktøymaskinen, med tilsvarende data som representerer de nevnte kbn^? uksjonsmessige operasjonskarakteristikker.

9o Regnemaskinstyrt verktøymaskinsystem innrettet til å anvendes i et diagnosekommunikasjonssysteia med diagnose- og analyseutstyr plassert på et sted i avstand fra verktøymaskinen, hvilket verktøymaskinsystem omfatter en verktøymaskin, en regnemaskin for verktøymaskinen, en drivanordning innrettet til å covirke operasjon av verktøymaskinen under påvirkning av signaler ira regnemaskinen, en anordning innrettet til å påvirkes av operasjonen av verktøymaskinen for frembringelse av utvalgte data-aignaier fra maskinsv.cdet for overføring til det fjerntliggende diagnose- og analyseutstyr, og en signalomvandlingsanordning forbundet med maskin-regnemaskinen og med anordningen for frembringelse av det nevnte utvalgt© datasignai, og innrettet til gjennom en kommunikasjonsforbindelae å kobles til det fjerntliggende utstyr for mottagelse av styresignaler for verktøymaskinen samt for overføring av de utvalgte datasignaler til det fjerntliggende ut3tyr.

10, Fremgangsmåte for utførelse av overvåkings- og diagnoseoperasjoner på en regnemaskinstyrt verktøymaskin, karakterisert ved at regnemaskinen på maskinstedet forbinder med ijtyreapparater plassert på et fjerntliggende sted, at regnemaskinen styres i overensstemmelse med styresignaler som skriver sog fra det fjerntliggondc sted, for å bevirke at verktøymaskinen opereres i overensstemmelse med de novnte styresignaler^ at dot overføres data som representerer løpende operasjonskrakterisoik-Ler for verktøymaskinen til styroapparatene under operasjonen av verktøymaskinen, at do overførte data sammenlignes med forutbestemte data på dot fjerntliggende sted som representerer andre operasjonskarakterxstikker for verktøymaskinen, og at differan-sen imellom de overførte uåta og de forutbestemte data bestemmes.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10, k a r a k t e .. i s e r t vea at sammenkoblingen omfatter forbindelse mellom regnemaskinen

og styreapparatene ovor en kommunikasjonsforbindelso.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 9 eller 109karakterisert ved at storingen omfatter overføring av et regnemaskinprogram fra styroapparatene til regnemaskinen, hvilket regnemaskinprogram bevirker at regnemaskinen opererer verktøy-maskinen på forutbestemt måte, hvilken regnemaskin bringes til å motta regnemaskinprogrammet for utførelse og til å utføre regnomaskinprogrammet for operasjon av verktøymaskinen.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 10, 11 eller 12s karakterisert ved at det holdes et register av de nevnte forutbestemte data, og at dot holdes et register over de nevnte overførte data på det fjerntliggende otcds hvorved de forutbestemte data og de overførte data er tilgjengelige for sammen-iigning med data overført fra regnemaskinen på et senere tids-

£> XaL lix Q

14. Fremgangsmåte for overvåking og utførelse av diagnoseoperasjoner på et flertall atskilt plassorte regnemaskin-styrte verktøymaskiner, karakterisert ved at det på qc enkelt analysosted i avstand fra i det minste noen av verktøy-. maskinene holdes et dd talagorarkiv over operasjonskarakteristikker innsamlet i atskilte tidsintervaller og vedrørende hver av verktøymaskinene, at det etableres en koim^ unikasjonsforbin^.elso mellom en av de rognemaskin-styrte verktøymaskiner og det fjerntliggende sted over oa telefonlinje, at verktøymaskinens regnemaskin styres for å bevirke at verktøymaskinen utfører ot forutbestemt diagnoseprogram, et data som representerer operasjonskarakteristikkene for verktøymaskinen, overføres fra den styrte regnemaskin til det fjerntliggende sted, at de overførte operasjonskarakteristikker sammenlignes med tilsvarende karakteriatikker som holdes i det nevnte arkiv, og at differanser mellom de over-førte karakteristikker og de nevnte tilsvarende karakteristikker bestemmeso

13. Fremgangsmåte for å frembringe overvåkings- og di <p.> gzjos© -data for bruk i et diagnosckommunikaajonssyetcm hvor diagnose-og styreapparater cr plassort på et sted i avstand fra cr, i regnemaskinstyrt verktøymaskin, oiofattendo kobling av en regnemaskin på verktøymaskinctodet til en kommunikasjonsforbindelse for å motta og oversende signaler fra og til diagnose- og styreapparatene til .det fjerntliggende sted, at regnemaskinen styres i overens- ntemmelse med diagnoscstyrosignaler som skriver seg fra dot fjerntli <g> gende sted for ". bevirke at i^ rktøymaskinen opereres i. overensstemmelse med do nevnte styres^naler9 at det overføres data som or. representantive for de løpende eller aktuelle operasjonskarakteristikker i verktøymaskinen,, fra regnemaskinen til kommunikasjonsforbind.elnon og til do fjerntliggende styreappara-t? r under operasjon av verktøymaskinen for sammenligning med forutbestemte data pA C^ t fjerntliggende stod som representerer andre operasjonskarakteristikker for verktøymaskinen»