NO344316B1

NO344316B1 - Anvendelse av antifolatmiddelkombinasjoner i behandling av kreft

Info

Publication number: NO344316B1
Application number: NO20092616A
Authority: NO
Inventors: Charles P Theuer; Bonne Jean Adams
Original assignee: Tracon Pharmaceuticals Inc
Priority date: 2006-12-29
Filing date: 2009-07-10
Publication date: 2019-11-04
Also published as: JP5249239B2; CA2674075C; HK1215683A1; CN102014887A; NO20092616L; CA2674075A1; MX2009007144A; AU2007339918A1; WO2008083107A3; GB2453011A; KR20090110843A; IL199609A0; GB2453011B; AU2007339918B2; JP2010538967A; BRPI0722053A2; ES2688938T3; GB0812013D0; KR101195366B1; US8017618B2

Description

RELATERTE SØKNADER

[0001] Foreliggende søknad krever prioritet fra U.S. Provisional Patent Application Serial nr.60/877,836, innlevert Desember 29, 2006, av Theuer et al. og betegnet “ANTIMETABOLITE AGENT COMBINATIONS IN THE TREATMENT OF CANCER,” U.S. Provisional Patentsøknad Serial nr.60/883,266, innlevert Januar 3, 2007, av Theuer et al. og betegnet “ ANTIMETABOLITE AGENT COMBINATIONS IN THE TREATMENT OF CANCER,” og U.S. Provisional Patentsøknad Serial nr. 60/883,959, innlevert Januar 8, 2007, av Theuer et al. og betegnet “ ANTIMETABOLITE AGENT COMBINATIONS IN THE TREATMENT OF CANCER,”.

OPPFINNELSENS OMRÅDE

[0002] Foreliggende oppfinnelse angår generelt forbindelser som har forskjellige anvendelser omfattende anvendelser for forskning, diagnostikk og terapi. Mer spesifikt beskrevet og gitt her er preparater omfattende metoksyamin og et antimetabolitt anticancer middel og metoder for behandling av visse kreftformer ved administrering av disse preparater.

BAKGRUNN

[0003] Kreft er et verdensomspennende problem. Således er tilveiebringing av nye preparater og metoder for behandling av kreft av vital interesse. Behandling av kreft faller inn under tre generelle kategorier: kjemoterapi, strålingsterapi og kirurgi. Ofte, blir terapier kombinert siden en kombinasjon av terapier ofte øker sannsynligheten for at kreften vil bli utrydet sammenlignet med behandlingsstrategier ved anvendelse av en enkel terapi. Typisk blir kirurgisk fjerning av store tumormasses fulgt av kjemoterapi og/eller strålingsterapi.

[0004] Kjemoterapeutiske midler kan virke på flere måter. For eksempel kan kjemoterapeutika virke ved å påvirke progresjonen av cellecyklusen eller ved generering av DNA brudd på DNA tråder. Hvis kreftcellen ikke kan overvinne blokkering av cellecyklusen eller celleskaden forårsaket av den terapeutiske forbindelsen vil cellen ofte dø via apoptotiske mekanismer.

Anvendelse av et enkelt kjemoterapeutisk middel ved behandling av kreft, med eller uten kirurgi eller stråling, har mange ulemper. Vanligvis utvikler kreftceller resistens mot kjemoterapeutisk middel. Slik resistens resulterer enten i nødvendigheten av høyere doser av medikamentet og/eller fornyet spredning av kreften. Kjemoterapeutiske midler kan være toksiske for pasienten. Det er derfor en praktisk øvre grense for mengden som en pasient kan motta. Imidlertid hvis et andre middel kan utvikles for å hemme banen som forårsaker resistens kan kreftceller bli mottagelige for virkningene av det kjemoterapeutiske midlet.

[0005] Utformingen av et medikament for å overvinne resistens mot kjemoterapeutisk behandling av kreft bør bli tilnærmet med det målet å 1) finde en kombinasjon som reverser resistensen og som ikke bare forbedrer aktiviteten til det kjemoterapeutiske midler med hensyn til aktiviteten på tumoren og 2) finde et andre medikament som ikke forsterker de toksiske effekter av det første kjemoterapeutiske midlet. Disse betingelser krever en stor grad av empirisk testing av midler kjent for å ha anticancer egenskaper med midler som enten kan ha anticancer egenskaper eller som kan forøke det første midlet på andre måter. Uheldigvis, har slike tilnærminger således frem til nå stort sett vist seg å ikke være vellykket for kombinasjoner av mange anticancer midler.

[0006] Derfor eksisterer det utilstrekkelige terapier som reverserer resistensen til kjemoterapi for behandling av kreft.

OPPSUMMERING AV OPPFINNELSEN

[0007] Foreliggende oppfinnelse er definert i de vedlagte krav. Den omfatter en første formulering omfattende pemetrexed og en andre formulering omfattende metoksyamin for anvendelse i henhold til krav 1.

[0008] Disse og andre aspekter og utførelsesformer ifølge oppfinnelsens beskrevet og krevet her vil fremgå av og i hele søknaden og kravene, idet alle skal være betraktet å være en del av den skrevne beskrivelsen derav.

[0009] Beskrevet her er preparater og metoder anvendelige ved behandling av visse kreftformer. Denne søknaden er delvis basert på den hittil ukjente gjenkjennelsen av at visse molekyler som målsøker ikke basiske lesjoner eller AP (apurine/apyrimidine) seter i DNA forbedrer, forøker eller forsterker effektiviteten av de antimetabolit anticancer midler. I andre utførelsesformer blir en inhibitor for base eksisjonsveien, så som metoksyamin, kombinert med et antimetabolit anticancer middel.

Et antimetabolite anticancer middel er et kjemoterapeutisk middel med en lignende struktur som en substans (en metabolitt) nødvendig for normale biokjemiske reaksjoner, men som er forskjellige nok til å gripe inn i normale funksjoner av celler, omfattende celledeling. Antifolater er en foretrukket klasse av antimetabolit midler. Et antifolat anticancer middel er et kjemoterapeutisk middel med en lignende struktur som folinsyre, men som er forskjellig nok til å blokkere aktiviteten til folinsyre og ødelegge folatavhengige mekanismer nødvendig for cellereplikasjon. Disse antifolat anticancermidler omfatter pemetrexed, capecitabin, edatrexat, metotrexat, lometrexol, nolatrexed, ralitrexed, PT523 og trimetrexat. Anvendelse av hvilket som helst antifolat anticancer middel i kombinasjon med en BER (base eksisjonsreparasjon) inhibitor kommer i betraktning. I ett aspekt omfatter metoden tilveiebringing i) av et individ diagnostisert med kreft, ii) en første formulering omfattende et antifolat anticancer middel og iii) en andre formulering omfattende metoksyamin; administrering av nevnte første formulering til nevnte individ; og administrering av nevnte andre formulering til nevnte individ hvor metoksyamin blir administrert i en mengde tilstrekkelig til å forbedre eller øke effekten av antifolat anticancermidlet. Den andre formuleringen kan administreres oralt. I et annet aspekt omfatter metoden: tilveiebringing i) i en pasient diagnostisert med kreft, hvor nevnte kreft er minst delvis resistent mot behandling med pemetrexed alene, ii) en første formulering omfattende pemetrexed; og iii) en andre formulering omfattende metoksyamin; administrering av nevnte første formulering til nevnte pasient; og administrering av nevnte andre formulering til nevnte pasient hvor metoksyamin blir administrert i en mengde tilstrekkelig til å forsterke aktiviteten til nevnte pemetrexed og overvinne nevnte resistens. I disse metoder kan metoksyamin og antifolat anticancermidlet administreres som en formulering. Også metoksyamin og antifolat anticancermidlet kan bli administrert sekvensielt, i hvilken som helst rekkefølge. Videre kan metoksyamin administreres oralt og antifolat anticancermidlet kan administreres enten oralt eller intravenøst. Videre kan mengden av nevnte metoksyamin være en mengde tilstrekkelig for å sensibilisere kreftceller uten å forårsake unødvendig sensibilisering av normale celler. Videre kan metoksyamin og antifolat anticancermidlet administreres for å oppnå en synergistisk effekt. Videre kan

antifolat anticancermidlet administreres oralt eller intravenøst og nevnte metoksyamin kan administreres oralt, ikke mer enn to ganger daglig, i en mengde tilstrekkelig for å forsterke aktiviteten til nevnte antifolat anticancer middel. Videre kan pasienten velges å ha kreft minst delvis resistent mot behandling med et antifolat anticancer middel alene og hvor nevnte andre formulering omfattende metoksyamin blir administrert i en mengde effektiv til å forsterke aktiviteten til nevnte antifolat anticancer middel og overvinne nevnte resistens. Videre kan forholdet av nevnte metoksyamin og nevnte antifolat anticancer middel være mellom 1:5 og 1:500, mer foretrukket mellom 1:15 og 1:40 og enda mer foretrukket mellom ca.1:20 og ca.1:30. Videre kan kreften velges fra gruppen bestående av karsinomer, melanomer, sarkomer, lymfomer, leukemier, astrocytomer, gliomas, ondartet melanomer, kronisk lymfocytisk leukemi, lungekreft, kolorektal kreft, eggstokk- kreft, pankreatisk kreft, nyre- kreft, endometrial kreft, gastrisk kreft, leverkreft, hode- og hals-kreft og brystkreft. I foretrukne utførelsesformer er antifolat anticancermidlet pemetrexed.

[0010] En forbedret metode er beskrevet, i en metode for behandling av kreft hos en pasient diagnostisert med kreft omfattende administrering av et antifolat anticancer middel til pasienten, idet forbedringen omfatter administrering av metoksyamin til pasienten i en mengde tilstrekkelig til å forsterke toksisiteten av nevnte antifolat anticancer middel. Også beskrevet er anticancerformuleringer omfattende en doseform omfattende pemetrexed

og en doseform omfattende en synergistisk mengde av metoksyamin og metoder for anvendelse av en slik formulering i henhold til de beskrevne metoder for behandling. I et annet tilfelle er en forbedret anvendelse av metoksyamin beskrevet, ved anvendelse av et antifolat anticancer middel for å behandle kreft hos en pasient, hvor forbedringen omfatter anvendelsen av metoksyamin i en mengde tilstrekkelig for å forsterke toksisiteten av nevnte antifolat anticancer middel i nevnte pasient.

[0011] Foreliggende oppfinnelse basert på den tidligere ukjente anerkjennelsen av at visse molekyler, så som metoksyamin, som målsøker AP seter er fullstendig oralt biotilgjengelig og som opprettholder minimale effektive konsentrasjoner når gitt én gang eller to ganger daglig ved oral administrering.

Anticancer midler blir typisk administrert som en intravenøs bolus, siden de blir sjelden godt absorbert fra mave-tarm-kanalen. Intravenøs dosering har ulemper. For det første krever intravenøs injeksjon av kjemoterapi behandling på et legekontor eller et sykehus. For det andre blir intravenøs terapi typisk gitt som en bolus, som resulterer i en meget høy, men forbigående medikamenteksponering. Noen anticancer midler kan være mest aktive etter forlenget eksponering som kan oppnås med gjentatte oral doser. Dette er spesielt tilfelle for midler som hemmer resistensmekanismer til kjemoterapi medikamenter, hvor forlenget hemning av resistensbaner kan være nødvendig for en ønsket fordelaktig effekt. Forlenget medikament eksponering kan gjennomføres ved anvendelse av kontinuerlig intravenøs administrering. Imidlertid krever administrering av anticancermidler som kontinuerlige infusjoner et komplisert medikament infusjonsapparat og intravenøs kateterisering. Oral administrering unngår behovet for kontinuerlig intravenøs infusjon og er en administreringsvei foretrukket for pasienter. Imidlertid, som kjent for oss, er inhibitorer av BER som reverserer resistens for kjemoterapi og har nesten fullstendig oral biotilgjengelighet som angitt her ikke utviklet frem til nå.

[0012] Pemetrexed er et flere-målsøkt antifolat som virker på en måte som er mekanisk forskjellig fra 5-FU og andre tidligere generasjons antimetabolitter.

Pemetrexed er unikt ved at det er en pyrrolopyrimidin antifolat analog som blir metabolisert intracellulært til høyere polyglutamatformer av folylpolyglutamatsyntetase (FPGS). Pentaglutamatformen er de dominerende intracellulære arter og pemetrexed polyglutamater er omtrent 60-ganger kraftigere enn opphavs monoglutamatforbindelsen; pemetrexed polyglutamater viser også forlengete cellulære retensjoner. Således, vedvarer farmakologiske effekter av pemetrexed i mange dager etter intravenøs bolus administrering.

[0013] Pemetrexed hemmer thymidylat syntase (TS), dihyrofolat reduktase (DHFR) og glycinamid ribonukleotid formyltransferase (GARFT), alle folat-avhengige enzymer involvert i de novo biosyntesen av thymidin og purin nukleotider. I kontrast til dette hemmer 5-FU og andre tidlig generasjons antimetabolitter hemmer primært kun TS. Den nøyaktige mekanismen hvor ved pemetrexed forårsaker celledød er fortsatt ikke kjent, men involverer mer enn TS hemning. Således, mens i et heterogent ikke valgt human kolonkreft cellelinjepanel, var den beste prediktor for sensitivitet til 5FU TS aktivitet, mens multippel sensitivitetsdeterminanter var av betydning for pemetrexed, omfattende FPGS aktivitet og TS enzym kinetikk (van Triest B, Pinedo HM, van Hensbergen Y. Thymidylate synthase level as the main predictor parameter for sensitivity to 5-FU, but not for Folate-based Thymidylate

Synthase Inhibitors, in 13 Nonselected Colon Cancer Cell Lines. Clin. Cancer. Res. 1999;5:643-54). Ytterligere undersøkelse bekreftet at sensitiviteten til gastrointestinale cellelinjer til pemetrexed ikke kunne bli forutbestemt ved ekspresjon av TS (Kim JH, Lee KW, Jung Y et al. Cytotoxic effects of pemetrexed in gastric cancer cells. Cancer Sci. 2005; 96:365-71).

[0014] Unik farmakologisk aktivitet av pemetrexed er vist ved in vitro undersøkelse av aktiviteten av multiple kreftcellelinjer sammenlignet med 5-FU. I en serie av 13 kolonkreftcellelinjer, for eksempel var pemetrexed fra 18 til 627-ganger kraftigere enn 5-FU (van Triest et al, 1999). Denne unike farmakologien og det faktum at pemetrexed er antatt å ha multiple virkningsmekanismer som ikke er fullstendig forstått gjør det vanskelig å vite hvor effektiv det kan være når kombinert med andre spesielle anticancer midler for behandling av spesifikk kreft.

[0015] Et aspekt av foreliggende beskrivelse er fundet av en uventet forbedring ved behandling av kreft ved en kombinert administrering av metoksyamin med en antifolat forbindelse. Således, angår én utførelsesform beskrevet her metoder omfattende tilveiebringing til i) en pasient diagnostisert med kreft, ii) en første formulering omfattende et antifolat anticancer middel og iii) en andre formulering omfattende metoksyamin; administrering av den første formuleringen til pasienten; og administrering av den andre formulering til nevnte pasient hvor metoksyamin kan administreres i en mengde tilstrekkelig til å forbedre eller øke effekten (dvs. forsterke aktiviteten) av antifolat anticancermidlet. Antifolat anticancer middlet er pemetrexed og farmasøytisk akseptable salter derav. For eksempel, kan pemetrexed være dinatriumsaltet. I en eksempelvis utførelsesform kan pemetrexed være dinatriumsaltet heptahydrat.

[0016] Antifolat anticancermidlet er pemetrexed. Metoksyamin og antifolat anticancermidlet kan administreres sekvensielt (i hvilken som helst rekkefølge) eller administrert sammen som en formulering. Pemetrexed kan for eksempel administreres intravenøst i en dose på mellom 200 og 1,000 mg/m2 kroppsoverflateareale pr. dag eller i en dose på mellom 500 og 600 mg/m2 kroppsoverflateareale pr. dag. I en annen utførelsesform kan forholdet mellom metoksyamin og antifolat anticancermidlet være mellom 1:5 og 1:500.

[0017] Metoksyamin kan administreres oralt i en mengde

tilstrekkelig til å sensibilisere kreften uten å forårsake unødvendig sensibilisering av normalt vev. I foretrukne eksempler blir metoksyamin administrert oralt slik at det har en sterkt forbedret biotilgjengelighet i forhold til andre anticancer midler administrert oralt. I andre foretrukne eksempel blir metoksyamin administrert oralt slik at det opprettholder en minimum effektiv konsentrasjon når dosert én gang daglig eller to ganger daglig. En måte for å måle oral biotilgjengelighet på er å sammenligne nivåene oppnådd mot de intravenøst administrert metoksyamin. Således i et annet aspekt av foreliggende oppfinnelse, blir metoksyamin administrert oralt for å oppnå en biotilgjengelighet på minst 50% i forhold til intravenøs administrering, minst 60% i forhold til intravenøs administrering, minst 70% i forhold til intravenøs administrering, minst 75% i forhold til intravenøs administrering, minst 80% i forhold til intravenøs administrering, minst 85% i forhold til intravenøs administrering, minst 90% i forhold til intravenøs administrering, minst 95% i forhold til intravenøs administrering eller grovt ekvivalent med intravenøs administrering. Det er signifikant å anerkjenne, i tillegg til den uventete høye graden av biotilgjengelighet oppnådd ved oral administrering sammenlignet med intravenøs administrering av metoksyamin, at en mer ønskelig pK profil blir oppnådd sammenlignet med intravenøs administrering av metoksyamin. I et annet aspekt av foreliggende oppfinnelse opprettholder oralt administrert metoksyamin minimum effektive konsentrasjoner etter én gang eller to ganger daglig administrering grunnet en halveringstid på > 4 timer i plasma. Denne fordelen tillater et ønskelig oralt doseringsregime for metoksyamin, omfattende én gang eller to ganger daglig administrering. Mens den intravenøse administreringen av pemetrexed kombinert med oral administrering av metoksyamin er foretrukkne utførelsesformer, er andre administreringsmetoder vurdert for hver av anticancer midlene.

[0018] I et annet aspekt ved oppfinnelsen er anvendelser gitt for fremstilling av formuleringer behandlingen av visse kreftformer som er resistente mot behandlingen med et anticancer middel.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

[0019] FIGS. 1A-B viser effekten av pemetrexed og MX på DNA-tråd brudd ved anvendelse av alkalisk (FIG.1A) og nøytral (FIG.1B) Comet forsøk.

[0020] FIGS. 1C-D viser en sammenligning av comet hale lengden mellom celler behandlet med pemetrexed alene eller MX alene og pemetrexed pluss MX i celler blir underkastet alkalisk (FIG.1C) og nøytral (FIG.1D) Comet forsøk.

[0021] FIG. 2 er en kurve som viser gjennomsnittelig MX konsentrasjon i plasma fra hann Sprague-Dawley rotter ved forskjellige tidspunkter etter en enkel bolus dosering av MX via intravenøs og oral administrering ved 20 mg/kg kroppsvekt.

[0022] FIG. 3 er en kurve som viser gjennomsnittelig MX konsentrasjon i plasma fra hunn Sprague-Dawley rotter ved forskjellige tidspunkter etter en enkel bolus dosering av MX via intravenøs og oral administrering ved 20 mg/kg kroppsvekt.

[0023] FIG. 4A er en kurve som viser den relative mengden av AP seter detektert i H460 celler 24 timer etter behandling med pemetrexed og MX.

[0024] FIG. 4B er en kurve som viser den relative mengden av AP seter detektert i H460 celler ved 24 timer, 48 timer og 72 timer.

[0025] FIG. 5A viser et skjematisk diagram av fremstilling av DNA substrater med regulære AP seter eller MX-AP seter.

[0026] FIG. 5B viser at MX-bundete AP seter er resistente mot spaltning av AP- endonuklease (APE).

[0027] FIG. 6 viser effekten av Pemetrexed og MX i kombinasjon på DNA dobble tråd brudd og apoptose.

[0028] FIG. 7 viser effekten av Pemetrexed og MX i kombinasjon på BER proteinnivåer i H460 Celler.

[0029] FIG. 8 viser effekten av Pemetrexed og MX på middelvolumet av NCI-H460 tumorer, A549 tumorer, HCT116 tumorer og MDA-MB-468 tumorer dyrkete i nakne mus.

DETALJERT BESKRIVELSE

[0030] Beskrivelsen angår generelt nye preparater omfattende metoksyamin og et antifolat anticancer middel og behandling av visse kreftformer ved anvendelse av disse preparater.

Definisjoner

[0031] Hvis ikke angitt på annen måte, har de følgende betegnelser de følgende betydninger når anvendt her og i vedlagte krav. De betegnelser som ikke er definert nedenfor eller andre steder i beskrivelsen skal ha betydningene som kjent på området.

[0032] Betegnelsen “middel” og “medikament” blir anvendt her, for formål av spesifikasjonen og kravene, til å bety kjemiske forbindelser, blandinger av kjemiske forbindelser, biologiske makromolekyler eller ekstrakter fremstilt fra biologiske materialer så som bakterier, planter, sopp eller dyr spesielt pattedyr) celler eller vev som er mistenkt å ha terapeutiske egenskaper. Midlet eller medikament kan renses, vesentlig renses eller delvis renses.

[0033] Betegnelsen “antimetabolit” blir anvendt her, for formål av spesifikasjonen og kravene, til å bety et kjemoterapeutisk middel med en lignende struktur som en substans (en metabolitt f.eks. nukleosid) nødvendig for normale biokjemiske reaksjoner, men forskjellig nok til å interfere med normale funksjoner i celler, omfattende celledeling.

[0034] Betegnelsen “antifolat” blir anvendt her, for formålet av spesifikasjonen og kravene, til å bety et kjemoterapeutisk middel med en lignende struktur som folinsyre, med forskjellig nok til å blokkere aktiviteten til folinsyre og ødelegge folat-avhengig mekanismer nødvendig for cellereplikasjon. Som anvendelse her er antifolater én klasse av antimetabolitter.

[0035] Betegnelsen “antineoplastisk” blir anvendt her, for formål av spesifikasjonen og kravene, til å bety et kjemoterapeutisk middel ment å hemme eller forhindre modning og proliferasjon av neoplasmer (tumorer) som kan bli ondartet, ved målretting av DNA.

[0036] Betegnelsen “merking” blir anvendt her, for formål av spesifikasjonen og kravene, til å bety hvilket som helst antall av prosesser kjent for fagfolk innenfor fagområdet som blir anvendt for bedre å visualisere, sjelne eller identifisere en spesifikk komponent(er) og/eller trekk av en celle eller celler.

[0037] Betegnelsen “i operabel kombinasjon”, “i operabel rekkefølge” og “operabelt bundet” blir anvendt her, for formålet av spesifikasjonen og kravene, til å bety bindingen av nukleinsyresekvenser på en slik måte at et nukleinsyremolekyl som er i stand til å rette transkripsjonen av et gitt gen og/eller syntesen av et ønsket proteinmolekyl blir produsert. Betegnelsen angir også bindingen av aminosyresekvenser på en slik måte slik at et funksjonelt protein blir produsert.

[0038] Betegnelsen “antigen” blir anvendt her, for formål av spesifikasjonen og kravene, til å bety et protein, glykoprotein, lipoprotein, lipid eller annen substans som er reaktiv med et antistoff spesifikk for en del av molekylet.

[0039] Betegnelsen “morfologi” blir anvendt her, for formål av spesifikasjonen og kravene, til å bety det visuelle utseende av en celle eller organisme når sett med øyet, et lysmikroskop, et konfokalt mikroskop eller et elektronmikroskop, som passende.

[0040] Betegnelsen “individ,” “individuell,” og “pasient” blir anvendt her, for formål av spesifikasjonen og kravene, til å bety et menneske eller andre dyr, så som gårdsdyr eller laboratoriedyr (f.eks. marsvin eller mus) som er i stand til å ha cellesyklus (influert) bestemte sykdommer, enten naturlig forekommende eller fremkalt, omfattende men ikke begrenset til kreft.

[0041] Betegnelsen “reversere resistens” betyr at anvendelsen av et andre middel i kombinasjonen med et primært kjemoterapeutisk middel er i stand til å produsere en betydelig reduksjon i av tumorvolumet i et nivå av statistisk betydning (f.eks. p < 0,05) når sammenlignet med tumorvolumet til ubehandlet tumor i det tilfellet hvor det primære kjemoterapeutiske middlet alene er ute av stand til å produsere en statistisk signifikant reduksjon i tumorvolum sammenlignet med tumorvolumet av ubehandlet tumor. Dette gjelder generelt for tumorvolummålinger gjort ved et tidspunkt når den ubehandlete tumoren er vokser log rytmisk.

[0042] Betegnelsen “potensierer\forsterker” som anvendt her betyr å forbedre eller øke fordelaktig aktivitet eller effektivitet av anticancermidlet over det som ville være forventet fra anticancermidlet alene eller det potensierende midlet alene.

[0043] Betegnelsen “sensibilisere” som anvendt her betyr å endre kreftceller eller tumorceller på en måte som tillater mer effektiv behandling av assosiert neoplastisk sykdom med et anticancer middel eller strålingsterapi. I noen utførelsesformer blir normale celler ikke påvirket i en grad som forårsaker at normale celler blir unødvendig skadet av kjemoterapien eller strålingsterapien.

[0044] Betegnelsen “synergistisk effekt” som anvendt her betyr den samlede effekten av to eller flere anticancer midler eller kjemoterapi medikamenter kan være større enn summen av de separate effekter av anticancer middlet eller kjemoterapimedikamenter alene. For eksempel kan den kombinerte effekten av en BER inhibitor, så som metoksyamin og et anticancer middel, så som pemetrexed, være større enn summen av de separate effekter av metoksyamin og pemetrexed alene.

[0045] Betegnelsen “terapeutisk effektiv mengde” betyr mengden av gjeldende forbindelse som vil fremkalle en ønsket respons, for eksempel en biologisk eller medisinsk respons til et vev, system, dyr eller menneske som kommer i betraktning, for eksempel for en forsker, veterinær, medisinsk doktor eller andre klinikere.

[0046] Betegnelsen “villtype” (vekt) celle eller cellelinje blir anvendt her, for formålet av spesifikasjonen og kravene, til å bety en celle eller cellelinje som beholder karakteristika normalt forbundet med den typen av celle eller cellelinje for den fysiologiske prosessen eller morfologisk karakteristikk som blir undersøkt. Det er tillatt at cellen eller cellelinjen har ikke-villtype karakteristika for den fysiologiske prosessen eller morfologiske karakteristika som ikke blir undersøkt så lenge de ikke påvirker prosessen eller karakteristikken som blir undersøkt i betydelig grad.

[0047] Betegnelsen “farmasøytisk akseptabelt salt” angir et salt av en forbindelse som ikke forårsaker betydelig irritasjon på en organisme som får det administrert og som ikke reduserer den biologiske aktiviteten og egenskapen til forbindelsen. I noen utførelsesformer er saltet et syreaddisjonssalt av forbindelsen. Farmasøytiske salter kan oppnås ved omsetning av en forbindelse med uorganiske syrer så som hydrohalogensyre (f.eks. saltsyre eller bromhydrogensyre), svovelsyre, salpetersyre, fosforsyre. Farmasøytiske salter kan også oppnås ved omsetning av en forbindelse med en organisk syre så som alifatisk eller aromatisk karboksylsyre eller sulfonsyrer, for eksempel eddiksyre, ravsyre, melkesyre, eplesyre, vinsyre, sitronsyre, askorbinsyre, nikotinisk, metansulfonsyre, etansulfonsyre, p-toluensulfonsyre, salicylsyre eller naftalensulfonsyre. Farmasøytiske salter kan også oppnås ved omsetning av en forbindelse med en base for å danne et salt så som et ammonium-salt, et alkalimetall-salt, så som et natrium eller en kaliumsalt, et jordalkalimetall-salt, så som et kalsium eller et magnesiumsalt, et salt av organiske baser så som dicykloheksylamin, N-metyl-D-glucamin, tris(hydroksymetyl)metylamin, C1-C7alkylamin, cykloheksylamin, trietanolamin, etylendiamin og salter med aminosyrer så som arginin, lysin.

[0048] Skade på DNA blir minimalisert av enzymer som gjenkjenner feil, fjerner dem og erstatter skadet DNA med korrigerte nukleotider. DNA skade forekommer når et enkel-tråd brudd blir innført, en base blir fjernet og etterlater dens tidligere partner uparret, en base er kovalent modifisert, en base blir omdannet til en annen som ikke blir hensiktsmessig parret med partnerbasen eller en kovalent link blir innført mellom baser på motsatte tråder. Eksisjonsreparasjonssystemer fjerner den feilparrede eller den skadete basen fra DNA-tråden og deretter syntetisere nytt DNA for å erstatte det. Base eksitasjon reparasjon (BER) blir initiert under replikasjonen av DNA og tillater korreksjon av skadete baser/feilparringer baser før fullføring av replikasjonen.

[0049] Base eksitasjons reparasjon (BER) blir initiert av en DNA lykosylase som fjerner N-glykosid (base-sukker) bindinger, frigjør den skadete basen og genererer et abasisk sete (f.eks. et apurin eller apyrimidin (AP) sete). Et apurin eller apyrimidin (AP) sete er et resultat av tapet av en purin eller pyrimidin rest, henholdsvis, fra DNA (deoksyribonukleinsyre). Uracil rester kan dannes fra den spontane deamineringen av cytosin og kan føre til en C→T overgang hvis ureparerert. Det er også en glykosylase som gjenkjenner og eksiterer hypoksantin, deamineringsproduktet til adenin. Andre glykosylaser fjerner alkylerte baser (så som 3-metyladenin, 3-metylguanin og 7-metylguanin), ring-åpnete puriner, oksidativt skadete baser og i noen organismer, UV fotodimerer. Uracil DNA glykosylase (UDG) er et eksempel på en DNA glykosylase. BER proteinnivåer av UDG er påvirket av behandling med en kombinasjon av pemetrexed og MX (Fig.7).

[0050] AP setet blir ytterligere prosessert av en 5’-3’ endonuklease (AP endonuklease (APE)) som spalter fosfodiesterbindingen på begge sider av den skadete purin eller pyrimidin basen. AP endonukleaser innfører kjedebrudd ved spalting av fosfodiesterbindinger ved AP seter.

[0051] PARP hjelper med prosessering av DNA-tråd brudd indusert under BER. PARP er et DNA nick overvåkningsprotein som bindes svakt til BER mellomprodukter når enkel-nukleotid BER forløper normalt til fullførelse. I motsetning til dette, når enkel nukleotid BER blir stoppet av en blokker i eksisjonstrinnet, binder PARP sterkt til BER mellomproduktet, sammen med AP endonuklease (APE), DNA pol β og FEN-1.

[0052] Hos pattedyrceller, blir 5’-deoksyribose sukkerfosfatet fjernet ved intrinsisk AP lyase (dRP) aktivitet til DNA polymerase β (pol β). DNA polymerase enzymet fyller gap med nye nukleotider.

[0053] Til slutt binder DNA ligase kovalent 3’-enden av det nye materialet til det gamle materialet. Således blir villtypesekvensen gjennopprettet.

[0054] Topoisomeraser I og II er også involvert i DNA reparasjon, idet de gjenkjenner spontant AP seter og danner stabilt spaltbare komplekser. Topoisomerase II inhibitorer fremmer DNA spaltning og andre kromosomale avvik, omfattende sister kromatid utvekslinger.

[0055] Noen utførelsesformer som beskrevet her kan være rettet mot metoder omfattende:

[0056] Tilveiebringing til i) en pasient diagnostisert med kreft, ii) en første formulering omfattende et antifolat anticancer middel og iii) en andre formulering omfattende metoksyamin;

[0057] administrering av den første formuleringen til pasienten; og administrering av den andre formuleringen til nevnte pasient hvor metoksyamin kan administreres i en mengde tilstrekkelig til å forbedre eller øke effekten av antifolat anticancermidlet. Antifolat anticancer middel er pemetrexed.

[0058] Anticancermidlet er pemetrexed eller farmasøytiske salter derav. For eksempel kan pemetrexed være dinatriumsaltet. I et eksempel kan pemetrexed være dinatriumsaltheptahydrat.

[0059] I visse utførelsesformer betrakter foreliggende oppfinnelse anvendelse av et anticancermiddel som fremkaller dannelsen av AP seter og en BER inhibitor.

[0060] Oppfinnelsen angår anvendelse av i) en første formulering omfattende pemetrexed og ii) en andre formulering omfattende metoksyamin; ved fremstilling av et medikament omfattende den første formulering og et medikament omfattende den andre formulering, for behandling av en pasient diagnostisert med kreft valgt blant lungekreft, kolorektal kreft, eggstokk-kreft, pankreatisk kreft, nyrekreft, endometrial kreft, gastrisk kreft, leverkreft og brystkreft.

[0061] Oppfinnelsen angår anvendelse ifølge krav 1, hvor nevnte kreft er ikke-småcellet lungekreft, kolorektal kreft eller brystkreft.

[0062] Oppfinnelsen angår anvendelse ifølge hvilket som helst av de foregående krav, hvor nevnte pemetrexed er formulert for intravenøs eller oral administrering.

[0063] Oppfinnelsen angår anvendelse ifølge hvilket som helst av de foregående krav, hvor nevnte metoksyamin er formulert for intravenøs eller oral administrering.

[0064] Oppfinnelsen angår anvendelse ifølge hvilket som helst av de foregående krav, hvor nevnte metoksyamin er formulert for oral administrering.

[0065] Oppfinnelsen angår anvendelse ifølge hvilket som helst av de foregående krav, hvor nevnte metoksyamin og nevnte pemetrexed administreres sekvensielt.

[0066] Oppfinnelsen angår vnvendelse ifølge hvilket som helst av de foregående krav, hvor nevnte metoksyamin administreres før pemetrexed.

[0067] Oppfinnelsen angår anvendelse ifølge hvilket som helst av kravene 1-6, hvor nevnte pemetrexed administreres før metoksyamin.

[0068] Oppfinnelsen angår anvendelse ifølge hvilket som helst av de foregående krav, hvor nevnte pemetrexed i nevnte først formulering er pemetrexed dinatriumsaltheptahydrat.

[0069] Oppfinnelsen angår anvendelse ifølge hvilket som helst av de foregående krav, hvor nevnte andre formulering omfatter en terapeutisk effektiv mengde av metoksyamin som sensibiliserer nevnte kreft til nevnte pemetrexed.

[0070] Oppfinnelsen angår anvendelse ifølge hvilket som helst av de foregående krav, hvor nevnte først og nevnte andre formuleringer hver omfatter en synergistisk effektiv mengde av henholdsvis pemetrexed og metoksyamin.

[0071] Oppfinnelsen angår anvendelse ifølge hvilket som helst av de foregående krav, hvor nevnte metoksyamin administreres én gang eller to ganger daglig.

[0072] Oppfinnelsen angår anvendelse ifølge hvilket som helst av de foregående krav, hvor nevnte pasient har kreft som er delvis eller fullstendig resistent mot behandling med pemetrexed alene og hvor nevnte andre medikament omfatter en terapeutisk effektiv mengde av metoksyamin som forsterker aktiviteten til pemetrexed og overkommer nevnte resistens når administrert til en pasient.

[0073] Oppfinnelsen angår anvendelse ifølge hvilket som helst av de foregående krav, hvor forholdet mellom metoksyamin og pemetrexed er et forhold valgt fra mellom ca.1:2 til ca.1:10000; mellom ca.1:2 til ca.1:100; mellom ca.1:50 til ca.

1:500; mellom ca.1:450 til ca.1:10000; mellom ca.1:10 til ca.1:50; mellom ca.1:5 og ca. 1:500; mellom ca.1:15 og ca.1:40; og mellom ca.1:20 og ca.1:30.

[0074] Oppfinnelsen angår anvendelse ifølge hvilket som helst av de foregående krav, hvor forholdet mellom metoksyamin og pemetrexed er mellom ca.1:2 og ca.1:100.

[0075] Oppfinnelsen angår anvendelse ifølge hvilket som helst av de foregående krav, hvor nevnte pemetrexed er formulert i et doseområde valgt fra: fra ca.

25 mg/m2 til ca.200 mg/m2 kroppsoverflateareal; fra ca.150 mg/m2 til ca.500 mg/m2 kroppsoverflateareal; fra ca.400 mg/m2 til ca.1000 mg/m2 kroppsoverflateareal; fra ca.

900 mg/m2 til ca.5000 mg/m2 kroppsoverflateareal; fra ca.200 mg/m2 til ca.1000 mg/m2 kroppsoverflateareal; og fra ca.500 mg/m2 til ca.600 mg/m2

kroppsoverflateareal.

Farmasøytiske Preparater

[076] Det vil forstås at preparater gitt her kan være i en hvilken som helst form som tillater at preparatet administreres til en pasient. For eksempel

kan preparat være i form av et fast stoff, væske eller gass (for eksempel, aerosol). Andre egnete veier for administrering omfatter, uten begrensning, oral, topisk, parenteral (feks., sublingvalt eller buckalt), sublingual, rektal, vaginal og intranasal. Betegnelsen parenteral som anvendt her omfatter subkutane injeksjoner, intravenøs, intramuskulær, intrasternal, intrakavernøs, intratekal, intrameatal, intrauretral injeksjon eller infusjonsteknikker. Det farmasøytiske preparatet er formulert slik at det tillater at de aktive bestanddelene innbefattet deri er biotilgjengelige ved administrering av preparatet til en pasient. Preparater som blir administrert til en pasient er i form av én eller flere doseenheter, hvor for eksempel en tablett kan være en enkel doseenhet og en beholder av én eller flere forbindelser ifølge forbindelen i aerosolform kan holde en rekke doseenheter.

[077] I et annet aspekt angår foreliggende beskrivelse et farmasøytisk preparat omfattende fysiologisk akseptable overflateaktive midler, bærere, fortynningsmidler, tilsetningsmidler, bløtgjørende midler, suspensjonsmidler, filmdannende substanser og belegg hjelpemidler eller en kombinasjon derav; og en forbindelse beskrevet her. Akseptable bærere eller fortynningsmidler for terapeutisk anvendelse er velkjente på det farmasøytiske området og er beskrevet, for eksempel, i Remington’s Pharmaceutical sciences, 18th Ed., Mack Publishing Co., Easton, PA (1990). Konserveringsmidler, stabiliseringsmidler, fargemidler, søtningsmidler, duftmidler, smaksgivende midler kan gis i det farmasøytiske preparatet. For eksempel kan natriumbenzoat, askorbinsyre og estere av p-hydroksybenzosyre tilsettes som konserveringsmidler. I tillegg kan antioksidanter og suspenderingsmidler anvendes. I forskjellige utførelsesformer blir alkoholer, estere, sulfaterte alifatiske alkoholer anvendes som overflateaktive midler; sukrose, glukose, laktose, stivelse, krystallisert cellulose, mannitol, lett vannfritt silikat, magnesiumaluminat, magnesiummetasilikat aluminat, syntetisk aluminiumsilikat, kalsiumkarbonat, natriumsyre karbonat, kalsiumhydrogenfosfat, kalsiumkarboksymetylcellulose kan anvendes som tilsetningsmidler; magnesiumstearat, talk, stivnet olje kan anvendes som bløtgjørende midler; kokosnøttolje, olivenolje, sesamolje, jordnøttolje, soya kan anvendes som suspensjonsmidler eller glattemidler; celluloseacetatftalat som et derivat av et karbohydrat så som cellulose eller sukker eller metylacetat-metakrylatkopolymer som et derivat av polyvinyl kan anvendes som suspensjonsmidler; og myknere så som esterftalater kan anvendes som suspensjonsmidler.

[078] Betegnelsen “farmasøytiske preparat” angir en blanding av en forbindelse beskrevet her med andre kjemiske komponenter, så som fortynningsmidler eller bærere. Det farmasøytiske preparatet letter administreringen av forbindelsen til en organisme. Multiple teknikker for administrering av en forbindelse eksisterer på området omfattende, men ikke begrenset til, oral, injeksjon, aerosol, parenteral og topisk administrering. Farmasøytiske preparater kan også oppnås ved omsetning av forbindelser med uorganiske eller organiske syrer så som saltsyre, bromhydrogensyre, svovelsyre, salpetersyre, fosforsyre, metansulfonsyre, etansulfonsyre, ptoluensulfonsyre, salicylsyre.

[079] Betegnelsen “bærer” definerer en kjemisk forbindelse som letter innføringen av en forbindelse inn i celler eller vev. For eksempel er dimetylsulfoksid (DMSO) en vanlig anvendt bærer som letter opptaket av mange organiske forbindelser inn i celler eller vevet til en organisme.

[080] Betegnelsen “fortynningsmiddel” definerer kjemiske forbindelser fortynnet i vann som vil oppløse forbindelsen av interesse og også stabilisere den biologiske aktive formen av forbindelsen. Salter oppløst i bufrete løsninger blir anvendt som fortynningsmidler på området. En vanlig anvendt bufret løsning er fosfatbufret saltløsning fordi det etterligner saltbetingelsene i humant blod. Siden buffersalter kan kontrollere pH i en løsning ved lave konsentrasjoner modifiserer et bufret fortynningsmiddel sjelden den biologiske aktiviteten til en forbindelse.

[081] Betegnelsen “fysiologisk akseptable” definerer en bærer eller fortynningsmiddel som ikke opphever den biologiske aktiviteten og egenskapene til forbindelsen.

[082] De farmasøytiske preparatene beskrevet her kan administreres til en human pasient per se eller i farmasøytiske preparater hvor de blir blandet med andre aktive bestanddeler, som i kombinasjonsterapi eller egnede bærere eller tilsetningsmiddel (midler). Teknikker for formulering og administrering av forbindelsene i denne søknaden kan finnes i “Remington’s Pharmaceutical sciences,” Mack Publishing Co., Easton, PA, 18th utgave, 1990.

[083] Egnede administreringsmetoder kan for eksempel omfatte oral, rektal, transmukosal, topisk eller intestinal administrering; parenteral levering, omfattende intramuskulær, subkutan, intravenøs, intramedulære injeksjoner, så vel som intratekal, direkte intraventricular, intraperitoneal, intranasale eller intraokulære injeksjoner.

Forbindelsene kan også administreres i forlengete eller kontrollerte frigjøringsdoseformer, omfattende depotinjeksjoner, osmotiske pumper, piller, transdermale (omfattende elektrotransport) plastere, for forlenget og/eller tidsbestemt, pulset administrering med en forutbestemt hastighet.

[084] De farmasøytiske preparatene ifølge foreliggende oppfinnelse kan bli fremstilt på en måte som selv er kjent, feks., ved hjelp av konvensjonell blanding, oppløsning av, granulering, dragee-dannelse, levigering, emulgering, innkapslende, inneslutnings- eller tabletteringsprosesser.

[085] Farmasøytiske preparater for anvendelse i henhold til foreliggende oppfinnelse kan således formuleres på konvensjonell måte ved anvendelse av én eller flere fysiologiske akseptable bærere omfattende tilsetningsmidler og tilsetningsmidler som letter prosessering av aktive forbindelser til prepareringer som kan anvendes farmasøytisk. Riktig formulering er avhengig av administreringsveien som er valgt. Hvilke som helst av de velkjente teknikker, bærere og tilsetningsmidler kan anvendes som egnet og som forstått på området; feks., i Remington’s Pharmaceutical sciences, ovenfor.

[086] Injiserbare midler kan fremstilles i konvensjonelle former, enten som flytende løsninger eller suspensjoner, faste former egnet for løsning eller suspensjon i væske før injeksjon eller som emulsjoner. Egnede tilsetningsmidler er for eksempel vann, saltløsning, dekstrose, mannitol, laktose, lecitin, albumin, natrium glutamat, cystein hydroklorid. I tillegg, om ønsket, kan de injiserbare farmasøytiske preparater inneholde mindre mengder av ikke toksiske hjelpe- substanser, så som fuktemidler, pH buffermidler. Fysiologiske kompatible buffere omfatter Hanks’s løsning, Ringer’s løsning eller fysiologisk saltløsningsbuffer. Om ønsket kan absorpsjons-fremmende preparater (for eksempel liposomer) anvendes.

[087] For transmukosal administrering kan penetranter passende til barriæren som skal bli gjennomtrenges anvendes i formuleringen.

[088] Farmasøytiske formuleringer for parenteral administrering, feks., ved bolus injeksjon eller kontinuerlig infusjon, omfatter vandige løsninger av de aktive forbindelsene i vann-oppløselig form. I tillegg kan suspensjoner av de aktive forbindelsene fremstilles som passendeoljeaktige injeksjonssuspensjoner. Egnete lipofile løsningsmidler eller konstituenter omfatter fettoljer så som sesamolje eller andre organiske oljer så som soyabønne, grapefrukt eller mandeloljer, eller syntetiske fettsyreestere, så som etyloleat eller triglycerider eller liposomer. Vandige injeksjonssuspensjoner kan inneholde substanser som øker viskositeten av suspensjonen, så som natriumkarboksymetylcellulose, sorbitol eller dekstran. Eventuelt kan suspensjonen også inneholde egnete stabiliseringsmidler eller midler som øker oppløseligheten av forbindelsene for å tillate fremstilling av meget konsentrerte løsninger. Formuleringer for injeksjon kan bli presentert i enhetsdoseform, feks., i ampuller eller i multidose beholdere, med et tilsatt konserveringsmidler. Preparatene kan være i form av suspensjoner, løsninger eller emulsjoner i oljeaktige eller vandige konstituenter og kan inneholde formuleringsmidler så som suspendings-, stabiliserende og/eller dispergeringsmidler. Alternativt kan den aktive bestanddelen være i pulverform for gjenoppretting med en egnet konstituent, feks., sterilt pyrogenfritt vann, før anvendelse.

[089] For oral administrering kan forbindelsene lett formuleres ved kombinering av de aktive forbindelsene med farmasøytisk akseptable bærere velkjente innen området. Slike bærere muligjør at forbindelsene ifølge oppfinnelsen formuleres som tabletter, piller, drageer, kapsler, væsker, geler, siruper, oppslemninger, suspensjoner, for oralt inntak i en pasient som skal behandles. Farmasøytiske preparater for oral anvendelse kan oppnås ved kombinering av de aktive forbindelsene med faste tilsetningsmiddel, eventuelt maling av en resulterende

blanding og bearbeidning av blandingen av granuler, etter tilsetning av egnede tilsetningsmidler, om ønsket, for å oppnå tabletter eller drageekjerner. Egnede tilsetningsmidler er, spesielt, fyllmidler så som sukkere, omfattende laktose, sukrose, mannitol eller sorbitol; cellulose preparater så som for eksempel maisstivelse, hvetestivelse, risstivelse, potetstivelse, gelatin, gummi tragant, metylcellulose, hydroksypropylmetyl-cellulose, natriumkarboksymetylcellulose og/eller polyvinylpyrrolidon (PVP). Om ønsket kan desintegreringsmidler tilsettes, så som kryssbundet polyvinyl pyrrolidon, agar eller alginsyre eller et salt derav så som natriumalginat. Drageekjerner er tilveiebragt med egnete belegg. For dette formålet kan konsentrerte sukkerløsninger anvendes, som eventuelt kan inneholde gummi arabicum, talk, polyvinyl pyrrolidon, karbopolgel, polyetylenglykol og/eller titandioksid, lacquer løsninger, og egnede organiske løsningsmidler eller løsningsmiddelblandinger.

Fargestoffer eller pigmenter kan tilsettes til tablettene eller drageebelegget for identifikasjon eller for å karakterisere forskjellige kombinasjoner av aktive forbindelsesdoser. For dette formålet kan konsentrerte sukkerløsninger anvendes, som kan eventuelt inneholde gummi arabicum, talk, polyvinylpyrrolidon, karbopolgel, polyetylenglykol, og/eller titandioksid, lacquer løsninger og egnede organiske løsningsmidler eller løsningsmiddelblandinger. Fargestoffer eller pigmenter kan tilsettes til tablettene eller drageebelegg for identifikasjon eller karakterisere forskjellige kombinasjoner av aktive doser av forbindelsen.

[090] Farmasøytiske preparater som kan anvendes oralt omfatter push-fit kapsler dannet av gelatin, så vel som myke, forseglete kapsler dannet av gelatin og en mykner, så som glycerol eller sorbitol. Push-fit kapsler kan inneholde de aktive bestanddelene i blanding med fyllstoffer så som laktose, bindemidler så som stivelser og/eller glattemidler så som talk eller magnesiumstearat og, eventuelt, stabiliseringsmidler. I myke kapsler kan de aktive forbindelser oppløses eller suspenderes i egnete væsker, så som fettoljer, flytende paraffin eller flytende polyetylenglykoler. I tillegg kan stabiliseringsmidler tilsettes. Alle formuleringer for oral administrering bør være i doser egnete for slik administrering.

[091] For buckal administrering kan preparatene være i form av tabletter eller pastiller formulert på konvensjonell måte.

[092] For administrering ved inhalering blir forbindelsene for anvendelse i henhold til foreliggende oppfinnelse hensiktsmessig levert i form av en aerosol spray presentasjon fra trykkbelastede pakker eller en forstøver, med anvendelse av et egnet drivmiddel, feks., diklordifluormetan, triklorfluormetan, diklortetrafluoretan, karbondioksid eller annen egnet gass. I tilfellet av en trykkbelastet aerosol kan dosenenheten bestemmes ved å tilveiebringe en ventil for å levere en oppmålt mengde. Kapsler og patroner av, feks., gelatin for anvendelse i en inhalator eller insufflator kan formuleres inneholdende en pulverblanding av forbindelsen og en egnet pulverbase så som laktose eller stivelse.

[093] Ytterligere beskrevet her er forskjellige farmasøytiske preparater som er kjente på det farmasøytiske området for anvendelser som omfatter intraokulær, intranasal og intraaurikulær levering. Egnete penetranter for disse anvendelsene er generelt kjent på området. Farmasøytiske preparater for intraokulær levering omfatter vandige oftalmiske løsninger av de aktive forbindelsene i vann-oppløselig form, så som øyedråper eller i gellan gummi (Shedden et al., Clin. Ther., 23(3):440-50 (2001)) eller hydrogeler (Mayer et al., Ophthalmologica, 210(2):101-3 (1996)); oftalmiske salver; oftalmiske suspensjoner, så som mikropartikulater, medikament-inneholdende små polymere partikler som blir suspendert i et flytende bærermedium (Joshi, A., J. Ocul. Pharmacol., 10(1):29-45 (1994)), lipid-oppløselige formuleringer (Alm et al., Prog. Clin. Biol. Res., 312:447-58 (1989)) og mikrokuler (Mordenti, Toxicol. Sci., 52(1):101-6 (1999)); og okulære innskudd. Slike egnete farmasøytiske formuleringer blir oftest og fortrinnsvis formulert å være sterile, isotoniske og bufret for stabilitet og komfort.

Farmasøytiske preparater for intranasal levering kan også omfatte dråper og spraypreparater ofte fremstilt for å simulere i mange henseender nasale sekresjoner for å sikre opprettholdelse av normal ciliær virkning. Som beskrevet i Remington’s Pharmaceutical sciences, 18th Ed., Mack Publishing Co., Easton, PA (1990), idet egnete formuleringer er oftest og fortrinnsvis isotonisk, delvis bufret for å opprettholde en pH på 5,5 til 6,5 og omfatter oftest og fortrinnsvis antimikrobielle konserveringsmidler og passende medikament-stabiliseringsmidler. Farmasøytiske formuleringer for intraaurikulær levering omfatter suspensjoner og salver for topisk påføring i øret. Vanlige løsningsmidler for slike aurale formuleringer omfatter glycerin og vann.

[094] Forbindelsene kan også formuleres i rektale preparater så som suppositorier eller retensjonsklystér, feks., inneholdende konvensjonelle suppositoriumbaser så som kakaosmør eller andre glycerider.

[095] I tillegg til formuleringene beskrevet tidligere kan forbindelsene også formuleres som en depot preparering. Slike lenge virkende formuleringer kan bli administrert ved implantasjon (for eksempel subkutant eller intramuskulært) eller ved intramuskulær injeksjon. Således kan for eksempel forbindelsene formuleres med egnete polymere eller hydrofobe materialer (for eksempel som en emulsjon i en akseptabel olje) eller ione utvekslingsharpikser eller som sparsomt oppløselige derivater, for eksempel som et sparsomt oppløselig salt.

[096] For hydrofobe forbindelser kan en egnet farmasøytisk bærer være et medløsningsmiddelsystem omfattende benzylalkohol, et ikke-polart overflateaktivt middel, en vann-blandbar organisk polymer og en vandig fase. Et vanlig medløsningsmiddelsystem anvendt er VPD med-løsningsmiddelsystemet, som er en løsning av 3% vekt/volum benzylalkohol, 8% vekt/volum av ikke-polar overflateaktivt middel Polysorbat 80™ og 65% vekt/volum polyetylenglykol 300, gjort opptil volum i absolutt etanol. Naturligvis kan proporsjoner av et med-løsningsmiddelsystem varieres betraktelig uten å ødelegge dens oppløselighet og toksisitetskarakteristika. Videre kan identiteten til med-løsningsmiddel-komponenter varieres: for eksempel kan andre lavtoksisitet ikke-polare overflateaktive midler anvendes istedenfor POLYSORBATE 80™; fraksjonsstørrelsen av polyetylenglykol kan varieres; andre biokompatible polymerer kan erstatte polyetylenglykol, feks., polyvinylpyrrolidon; og andre sukkere eller polysakkarider kan erstatte dekstrose.

[097] Alternativt kan andre leveringssystemer for hydrofobe farmasøytiske forbindelser anvendes. Liposomer og emulsjoner er velkjente eksempler på levering konstituenter eller bærere for hydrofob medikamenter. Visse organiske løsningsmidler så som dimetylsulfoksid kan også anvendes, vanligvis på bekostning av større toksisitet. I tillegg kan forbindelsene leveres ved anvendelse av et forlengetfrigjøringsystem, så som semipermeable matrikser av faste hydrofobe polymerer inneholdende det terapeutiske midlet. Forskjellige materialer med forlenget-frigjøring er etablerte og er velkjente for fagfolk på området. Kapsler med forlenget frigjøring kan, avhengig av deres kjemiske natur, frigjøre forbindelsene i noen få uker opptil over 100 dager. Avhengig av den kjemiske nature og den biologiske stabiliteten av det terapeutiske reagenset kan ytterligere strategier for proteinstabilisering anvendes.

[098] Midler ment for administrering intracellulært kan administreres ved anvendelse av teknikker velkjente for fagfolk på området. For eksempel kan slike midler innkapsles i liposomer. Alle molekyler til stede i en vandig løsning på tidspunktet av liposomedannelse blir innført i det vandige indre. Liposomalinnholdet er begge beskyttet fra det ytre mikromiljøet og, fordi liposomer fusjonert med cellemembraner, blir effektivt levert inn i cellecytoplasmaet. Liposomet kan belegges med et vevs-spesifikt antistoff. Liposomene vil være målrettet til og tatt opp selektivt av det ønskede organet. Alternativt kan små hydrofobe organiske molekyler bli direkte administrert intracellulært.

[099] Ytterligere terapeutiske eller diagnostiske midler kan innføres i farmasøytiske preparater. Alternativt eller i tillegg kan farmasøytiske preparater kombineres med andre preparater som inneholder andre terapeutiske eller diagnostiske midler.

Administreringsmetoder

[0100] Forbindelsene eller farmasøytiske preparater kan administreres til pasienten ved en hvilken som helst egnet metode. Eksempler på administreringsmetoder omfatter, blant andre, (a) administrering ved orale baner, idet administreringen omfatter administrering i kapsel, tablett, granul, spray, sirup eller andre slike former;

(b) administrering gjennom ikke-orale baner så som rektal, vaginal, intrauretral, intraokulær, intranasal eller intraaurikulær, idet administreringen omfatter administrering som en vandig suspensjon, et oljeaktig preparat eller lignende eller som et drypp, spray, suppositorium, salve, eller lignende; (c) administrering via injeksjon, subkutant, intraperitonealt, intravenøst, intramuskulært, intradermalt, intraorbitalt, intrakapsulært, intraspinalt, intrasternalt eller lignende, omfattende infusjonspumpe levering; (d) administrering lokalt så som ved injeksjon direkte i nyre- eller hjerteområde, f.eks. ved depot implantasjon; så vel som (e) administrering topisk; som ansett passende av fagfolk på området for bringing av forbindelsen ifølge oppfinnelsen i kontakt med levende vev.

[0101] Farmasøytiske preparater egnet for administrering omfatter preparater hvor de aktive bestanddelene er innbefattet i en mengde som er effektiv for å oppnå dens tilsiktede formål. Den terapeutiske effektive mengden av forbindelsene beskrevet her nødvendig som en dose vil avhenge av administreringsveien, type dyr, omfattende menneske, som behandles og de fysiske karakteristika til det spesifikke dyret under betraktning. Dosen kan skreddersys for å oppnå en ønsket effekt, men vil avhenge av slike faktorer som vekt, diett, samtidig medisinering og andre faktorer som fagfolk innen det medisinske området kjenner til. Mer spesifikt betyr en terapeutisk effektiv mengde en mengde av forbindelse som er effektiv for å forhindre, lindre eller forbedre symptomer på sykdom eller forlenge overlevelsen av individet som behandles.

Bestemmelse av en terapeutisk effektiv mengde hører inn under evnen til fagfolk på området, spesielt i lys av den detaljerte beskrivelsen gitt her.

[0102] Som kjent for fagfolk på området, vil anvendelig in vivo

dose som skal administreres og den spesielle administreringsmetoden variere avhengig av alderen, vekt og pattedyrarten som blir behandlet, spesielle forbindelser som blir anvendt, og den spesifikke anvendelsen som disse forbindelser blir anvendt for.

Bestemmelsen av effektive dosenivåer, som er dosenivåer nødvendig for å oppnå det ønskede resultatet, kan utføres av fagfolk på området ved anvendelse av rutinemessige farmakologiske metoder. Typisk, blir humane kliniske anvendelser av produkter utført ved lavere dosenivåer, idet dosenivået blir øket inntil den ønskede effekten blir oppnådd. Alternativt, kan akseptable in vitro undersøkelser anvendes for å etablere anvendelige doser og administreringsmetoder av preparatene identifisert ved foreliggende metoder ved anvendelse av etablerte farmakologiske metoder.

[0103] I ikke-humane dyrestudier blir applikasjoner av potensielle produkter anvendt ved høyere dosenivåer, idet dosen blir redusert inntil den ønskede effekten ikke lenger blir oppnådd eller uheldige bivirkninger forsvinner. Dosen kan variere mye avhengig av de ønskede effekter og terapeutiske indikasjon. Typisk kan doser være mellom omtrent 10 mikrogram/kg og 100 mg/kg kroppsvekt, fortrinnsvis mellom ca. 100 mikrogram/kg og 10 mg/kg kroppsvekt. Alternativt kan dosene være basert og beregnet av overflatearealet til pasienten, som kjent for fagfolk på området.

[0104] Den nøyaktige formuleringen, administreringsvei og dose for farmasøytiske preparater ifølge foreliggende oppfinnelse kan velges av den individuelle legen i lys av pasientens tilstand. (Se feks., Fingl et al.1975, i “Pharmacological Basis of Therapeutics”. Typisk kan doseområdet av preparat som administreres til pasienten være fra ca.0,5 til 1000 mg/kg av pasientens kroppsvekt. Dosen kan være en enkel eller en serie av to eller flere gitt i løpet av én eller flere dager, som nødvendig for pasienten. I de tilfeller hvor humane doser av forbindelser er bestemt for minst en tilstand vil foreliggende oppfinnelse anvende de samme doser eller doser som er mellom ca.0,1% og 500%, mer foretrukket mellom ca.25% og 250% av den etablerte humane dosen. Hvor ingen human dose er etablert, som vil være tilfellet for nylig oppdagete farmasøytiske forbindelser, kan en egnet human dose bli bestemt fra ED50eller ID50verdier eller andre passende verdier avledet fra in vitro eller in vivo undersøkelser, som kvalifisert av toksisitetsundersøkelser og effektivitetsundersøkelser i dyr.

[0105] Det skal bemerkes at behandlende lege vil vite hvorledes og når man skal avslutte, avbryte eller justere administreringen på grunn av toksisitet eller organ dysfunksjoner. Omvendt vil behandlende lege også kunne regulere behandlingen til høyere nivåer hvis den kliniske responsen ikke var tilstrekkelig (utelukke toksisitet).

Størrelsen av en administrert dose ved håndtering av lidelsen av interesse vil variere med alvorlighetsgraden av lidelsen som skal behandles og administreringsveien.

Alvorlighetsgraden av lidelsen kan for eksempel bli evaluert, delvis, ved standard prognostiske evalueringsmetoder. Videre, vil dose og kanskje dosefrekvensen også variere i henhold til alderen, kroppsvekten og responsen til den individuelle pasienten. Et program som er sammenlignbart med det beskrevet ovenfor kan bli anvendt i veterinær-medisin.

[0106] Selv om den nøyaktige dosen vil bli bestemt på et medikament-tilmedikament basis, kan i mest tilfeller, noen generelaliseringer angående dose dannes. Det daglige doseregimet for en voksen human pasient kan for eksempel være en oral dose på mellom 0,1 mg/m2 og 2000 mg/m2 kroppsoverflateareal pr. dag av hver aktive bestanddel, typisk mellom 1 mg/m2 og 500 mg/m2 kroppsoverflateareal pr. dag, for eksempel 5 mg/m2 til 200 mg/m2 kroppsoverflateareal pr. dag. I andre utførelsesformer blir en intravenøs, subkutan eller intramuskulær dose av hver aktive bestanddel på mellom 0,01 mg/m2 og 100 mg/m2 kroppsoverflateareal pr. dag, typisk mellom 0,1/m2 mg og 60 mg/m2 kroppsoverflateareal pr. dag, for eksempel 1 mg/m2 til 40 mg/m2 kroppsoverflateareal pr. dag anvendt. I tilfeller av administrering av et farmasøytisk akseptabelt salt kan doser beregnes som den frie basen. I noen utførelsesformer blir preparatet administrert 1 til 4 ganger pr. dag. Alternativt kan preparater ifølge oppfinnelsen administreres ved kontinuerlig intravenøs infusjon, fortrinnsvis i en dose av hver aktive bestanddel på opptil 1000 mg/m2 kroppsoverflateareal pr. dag. Som det vil forstås av fagfolk på området, i visse situasjoner kan det være nødvendig å administrere forbindelsene beskrevet her i mengder som overstiger eller til og med overstiger meget, ovenfor angitte, foretrukne doseområde for å effektivt og aggressivt behandle spesielt aggressive sykdommer eller infeksjoner. I noen utførelsesformer vil forbindelsene bli administrert

i en periode med kontinuerlig terapi, for eksempel i en uke eller mer eller i måneder eller år.

[0107] Dosemengde og interval kan reguleres individuelt for å gi plasmanivåer av den aktive gruppen som er tilstrekkelig til å opprettholde modulerende effekter, eller minimal effektiv konsentrasjon (MEC). MEC vil variere for hver forbindelse men kan bli beregnet fra in vitro data. Doser nødvendige for å oppnå MEC vil avhenge av individuelle karakteristika og administreringsvei. Imidlertid kan HPLC forsøk eller bioanalyser anvendes for å bestemme plasmakonsentrasjoner.

[0108] Doseintervaller kan også bestemmes ved anvendelse av MEC verdi. Preparater bør administreres ved anvendelse av et regime som opprettholder plasmanivåer over MEC i 10-90% av tiden, typisk mellom 30-90% og mest typisk mellom 50-90%.

[0109] I tilfeller av lokal administrering eller selektivt opptak kan den effektive lokale konsentrasjonen til medikamentet ikke være relatert til plasmakonsentrasjon.

[0110] Mengden av preparat administrert kan være avhengig av individet som behandles, individs vekt, alvorlighetsgraden av påvirkning, måte for administrering og bedømmelse av behandlende lege.

[0111] Forbindelser beskrevet her kan evalueres for effektivitet og toksisitet ved anvendelse av kjente metoder. For eksempel kan toksikologien av en spesiell forbindelse eller av en undergruppe av forbindelsene, som har visse kjemiske grupper felles, kan etableres ved å bestemme in vitro toksisiteten mot en cellelinje, så som et pattedyr-og fortrinnsvis human, cellelinje. Resultater av slike undersøkelser er ofte avhengig av toksisiteten av dyret, så som pattedyret eller mer spesifikt, mennesker. Alternativt kan toksisiteten til spesielle forbindelser i en dyremodell, så som mus, rotter, kaniner eller aper, bestemmes ved anvendelse av kjente metoder. Effektiviteten til en spesiell forbindelse kan bestemmes ved anvendelse av mange kjente metoder, slik som in vitro metoder, dyremodeller eller humane kliniske forsøk. Kjente in vitro modeller eksisterer for nesten hver klasse av tilstand, omfattende men ikke begrenset til kreft, kardiovaskulær sykdom og forskjellige immune dysfunksjoner. Tilsvarende kan akseptable dyremodeller anvendes for å etablere effektiviteten av kjemikalier for å behandle slike tilstander. Ved valg av en modell for å bestemme effektiviteten kan fagfolk bli rettledet av teknikkens stand for å velge en passende modell, dose og administreringsvei og regime. Selvfølgelig kan humane kliniske forsøk også anvendes for å bestemme effektiviteten av en forbindelse hos mennesker.

[0112] Preparatene kan, om ønsket, presenteres i en pakke eller dispenser anordning som kan inneholde én eller flere enhetsdoseformer inneholdende den aktive bestanddelen. Pakken kan for eksempel omfatte metall eller plastfolie, så som en blærepakke. Pakken eller dispenseranordningen kan være ledsaget av instruksjoner for administrering. Pakken eller dispenseren kan også være ledsaget av en anmerkning forbundet med beholderen i en form foreskrevet av staten som regulerer fremstilling, anvendelse eller salg av farmasøytiske midler, idet anmerkningen reflekterer godkjennelsen til staten av formen av medikamentet for human eller veterinær administrering. Slik anmerkning kan for eksempel være en merking godkjent av U.S. Food and Drug Administrstion for foreskriving av medikamenter eller det godkjente produkt tilskuddet. Preparater omfattende en forbindelse ifølge oppfinnelsen formulert i en kompatibel farmasøytisk bærer kan også fremstilles, plassert i en passende beholder, og merket for behandling av en angitt tilstand.

[0113] Gjennom hele beskrivelsen skal hvilken som helst angivelse av en spesiell forbindelse forstås å omfatte den forbindelsen og hvilke som helst (andre) farmasøytisk akseptable salter derav.

[0114] I det første trinnet av BER gjenkjenner en serie av glykosylaser unormale baser så som N3 mA og N7 mG (O’Connor et al. “Isolation and structure of a cDNA expressing a mammalian 3-methyladenine-DNA glycosylase” EMBO J.9:3337-3342, 1990; Samson et al. “Cloning and characterization of a 3-methyladenine DNA glycosylase cDNA from human cells whose gene maps to chromosome 16” Proc. Natl. Acad. Sci. USA 88:9127-9131, 1991), T:G mismatch (Neddermann et al. “Functional expression of soluble human interleukin-11 (IL-11) receptor alfa and stoichiometry of in vitro IL-11 receptor complexes with gp130” J. Biol. Chem.271:12767-12774, 1996) og deaminerte baser så som hypoksanthin/oksidert 8-okso-7,8-dihydroguanin eller uracil:A (Vollberg et al. “Isolation and charakterization of the human uracil DNA glycosylase gene” Proc. Natl. Acad. Sci. USA 86: 8693-8697, 1989; Olsen et al. “Molecular cloning of human uracil-DNA glycosylase, a highly conserved DNA repair enzyme” EMBO J.

8:3121-3125, 1989; Radicella et al. “Cloning and charakterization of hOGG1, a human homolog of the OGG1 gene of Saccharomyces cerevisiae” Proc. Natl. Acad. Sci. USA 94,8010-8015, 1997; Rosenkist et al. “Cloning and characterization of the mammalian 8-oxoguanine DNA glycosylase” Proc. Natl.Acad. Sci. USA 94:7429-7434, 1997). Etter enzymatisk eller spontan hydrolyse av N-glykosidbindingen og frigjøring av den unormale basen, hydrolyserer AP (apurin/apyrimidin) endonukleasen fosfodiesterskjelletet 5’ for lesjonen og dRpase (en DNA deoksyribofosfodiesterase og dens aktivitet er forbundet med polymerase β) spalter ut gjenværende dRp, som genererer et gap på et nukleotid. DNA polymerase β fyller gapet og DNA

ligase forsegler åpningen. Denne banen er betegnet short-patch BER. En alternative bane for BER involverer DNA-syntese for å fylle et gap på 2 til 13 nukleotider. Denne lange ”patch” reparasjonen krever prolifererende celle nukleær antigen (PCNA) og PCNA-avhengig DNA polymerase (Wilson “Mammalian base excision repare and DNA polymerase beta” Mutation Res.407:203-215, 1998).

[0115] Poly-(ADP-ribose)-polymerise (PARP) virker selv som en nick sensor av DNA tråd brudd alene eller interaksjon med XRCC1 og involverer BER. PARP binder skaded DNA, hvilket resulterer i autoribosylering. Det modifiserte proteiner frigjør deretter og tillater andre proteiner tilgang og reparasjon av DNA-tråd brudd (Wilson “Mammalian base excision repair and DNA polymerase beta” Mutation Res. 407:203-215, 1998; Molinete et al. “Over production of the poly (ADP-ribose) polymerase DNA-binding domain blocks alkylation-induced DNA repair synthesis in mammalian cells” EMBO J.12:2109-2117, 1993; Caldecott et al. “XRCCI polypeptide interacts with DNA polymerase β and possibly poly (ADP-ribose) polymerase and DNA ligase III is a novel molecular ‘nick-sensor’ in vitro” Nucleic Acids Res.24:4387-4394, 1996). Derfor deltar PARP i BER etter nick dannelse i både kort patch og lang patch reparasjon. Det synes mest aktiv i den alternative (lang patch reparasjonen)

banen for BER. Figur 6 viser at kombinasjonen av Pemetrexed og MX forbedrer dannelsen av spaltet PARP. Forbedring av DNA doble tråd brudd og apoptose er uavhengig av Bcl-2 banen.

[0116] Generelt er nomenklaturen anvendt nedenfor og laboratorieprosedyrer i cellekultur, vevkultur, tumorbiologi og molekylær genetikk beskrevet nedenfor de som er velkjente og som vanligvis blir anvendt på området. Standardteknikker blir anvendt for cellekulturmetoder, eksperimentelle design og forbindelsesformulering og nomenklatur. Generelt blir kjemiske reaksjoner og rensningstrinn utført i henhold til produsents spesifikasjoner. Teknikkene og prosedyrer blir generelt utført i henhold til konvensjonelle metoder på området og forskjellige generelle referanser (se generelt, Sambrook et al. Molecular Cloning: A Laboratory Manual, 2d ed. (1989) Cold Spring Harbor Laboratory Press, Cold Spring Harbor, N.Y. og Current Protocols in Molecular Biology (1996) John Wiley and Sons, Inc., N.Y.).

[0117] Pemetrexed (2-[4-[2-(4-amino-2-okso-3,5,7-triazabicyklo[4,3,0] nona-3,8,10-trien-9-yl)etyl] benzoyl] aminopentanedioinsyre) (ALIMTA™; Eli Lilly & Co.) er et antimetabolit kjemoterapeutisk middel som har den følgende strukturen:

[0117]

[0118] Pemetrexed er et antifolat antineoplastisk middel som utøver dens virkning ved ødeleggelse av folat-avhengige mekanismer nødvendige for cellereplikasjon. Pemetrexed hemmer thymidylat syntase (TS), dihyrofolat reduktase (DHFR) og glycinamid ribonukleotid formyltransferase (GARFT), enzymer involvert i de novo biosyntese av thymidin og purin nukleotider. Pemetrexed er godkjent av FDA for behandling av ikke-små celle lungekreft og godkjent i kombinasjon med cisplatin (et platina-basert kjemoterapi medikament) for behandling av ondartet pleural mesoteliom. Den anbefalte dosen for behandling av mesoteliom (i kombinasjon med cisplatin) eller ikke-småcellet lungekreft er ca.500 mg/m2 kroppsoverflateareal pr. dag administrert som en intravenøs infusjon over 10 minutter på Dag 1 av hver 21-dag syklus. For anvendelse i kombinasjonsterapi med metoksyamin, er typiske doseområder av pemetrexed generelt mellom 200 mg/m2 og 1,000 mg/m2 kroppsoverflateareal pr. dag eller mellom 500 mg/m2 og 600 mg/m2 kroppsoverflateareal pr. dag; og typiske doseområder av metoksyamin er mellom 1 og 200 mg/m2 kroppsoverflateareal pr. dag eller 6 til 120 mg/m2 kroppsoverflateareal pr. dag. I én utførelsesform blir pemetrexed administrert på samme måte som beskrevet ovenfor; imidlertid kan intravenøs infusjon bli utført over 15 min, 20 min, 30 min, 45 min, 60 min eller lenger og kan utføres på dag 1, pluss én eller flere ytterligere dager av en gitt syklus som kan være 1 uke, 2 uker, tre uker, én måned eller lenger.

EKSEMPLER

Materialer og Metoder

[0119] Kjemikalier og Reagenser. Metoksyamin (MX) ble anskaffet fra Sigma (ST. Louis, Mo.). MX ble oppløst i sterilisert vann (pH 7,0).

[0120] Western Blotting for PARP Spaltnings deteksjon. Celleekstrakter ble oppløst ved SDS-SIDE (12% polyakrylamid) i et Bio-Rad minigel apparat ved 150 V i 1 time. Proteiner ble overført på PVDV membraner, ved anvendelse av en Bio-Rad mini Trans-Blot celle i 1 time ved 100 V. De blottede membranene ble blokkert med 5% tørrmelk i 15 TBS buffer og deretter probet i 2 timer med anti-PARP antistoff C2-10 (Trevigen, Gaithersburg, Md.). Etter tre 5 min vaskinger med TBS-Tween20 (0,05%), ble blottene inkubert med sekundært antistoff, anti-mus HRP-anti IgG i 1 time (Amersham Life Science, Arlington Height Ill.). Antistoffbinding ble visualisert ved ECL i henhold til produsents instruksjoner (Amersham Life Science, Arlington Heights, Ill.).

[0121] Tumorer i Nakne mus. Tumorceller (5x106) ble injisert inn i flankene til kvinnelige atymiske HSD nakne mus, i en alder på 6-8 uker. Dyr mottok fem daglige intraperitoneale injeksjoner av enten saltløsning, pemetrexed alene (150 mg/kg), MX alene (4 mg/kg) eller en kombinasjon av pemetrexed (150 mg/kg) og MX (4 mg/kg) med et pemetrexed til MX forholdet på 26,7:1,0. Tumorer ble målt med calipers ved anvendelse av National Cancer Institute formel: V=L(mm) x I2 (mm)/2 hvor L er den største diameteren og I er minste diameter av tumoren. Når volumet av nodulene hadde oppnådd ca.100-150 mm3, ble tumor-bærende mus innført tilfeldig i kontroll eller behandlingsgrupper (6-9 mus/gruppe).

EKSEMPEL 1

[0122] Fig. 8 viser at alle grupper som mottar Metoksyamin (MX) pemetrexed viste større tumorvekst forsinkelse sammenlignet med grupper som kun mottar pemetrexed i human NCI-H460 NSCLC cellelinje modell, A549 NSCLC cellelinje modell, HCT116 kolon kreftcellelinje modell og MDA-MB-468 brystkreftcellelinje modell. MX reversert resistens av NCI-H460 NSCLC cellelinjen og HCT116 kolonkreftcellelinjen til effektene av pemetrexed kjemoterapi.

EKSEMPEL 2

[0123] For å bestemme effekten av pemetrexed metoksyamin (MX) sammenlignet med pemetrexed alene på antallet av dannete AP seter, ble et aldehyd reaktiv probe (ARP) reagens anvendt for å måle AP seter dannet av pemetrexed og blokkert av MX. ARP og MX har en lignende reaktivitet med AP seter og reagerer spesifikt med en aldehydgruppe, en åpen-ring form av AP setene. Forsøket er beskrevet i Liu et al. (Molecular CancerTherapeutics 2:1061-1066, 2003) og ble utført i det vesentlige som beskrevet av Nakamura et al. (Cancer Res.58:222-225, 1998). H460 celler ble behandlet med pemetrexed (0, 100, 200 eller 400 μm) i 24 timer. DNA (15 μg) ble deretter ekstrahert fra celler og inkubert med 1 mM ARP ved 37°C i 10 min. DNA ble utfelt og vasket med etanol, deretter resuspendert i TEA buffer (10 mM Tris-HCl, pH 7,2, 1 mM EDTA) og denaturert ved 100 °C i 5 min. DNA ble deretter raskt avkjølt på is og blandet med en lik mengde av ammoniumacetat (2 M). Enkeltrådet DNA ble deretter immobilisert på en nitrocellulosemembran ved anvendelse av en vakuum filter anordning. Membranen ble inkubert med streptavidin-konjugert pepperrot peroksidase ved romtemperatur i 30 min og skyllet med vaskebuffer (20 mM Tris-HCl, 1mM EDTA, 0,26 M NaCl, 1% Tween-20). ARP-AP seter ble visualisert med ECL reagenser (Amersham, Piscataway, NJ). Resultatene er vist i 4A. Pemetrexed i doser på 100, 200 og 400 μM fremkalte dannelsen av AP seter, idet graden av AP sete induksjon var proporsjonal med pemetrexeddosen (Fig4A). Tilsetning av MX til pemetrexed reduserte betydelig antallet detekterbare AP seter sammenlignet med pemetrexed alene. Effekten av kombinasjonen av 200 μM pemetrexed og 6 mM MX ble sett etter 24 timer, 48 timer og 72 timer. Resultatene er vist i Fig 4B. Over tid ble antallet detekterbare AP seter redusert med både pemetrexed alene og pemetrexed i kombinasjon med MX.

[0124] Oppsummert induserer pemetrexed dannelsen av AP seter, mens kombinasjonen av pemetrexed og 100 μM MX reduserte detekterbare AP seter for å kontrollere nivåer som skyldes, ikke pgs fravær av AP seter, men okkuperingen av AP seter av MX, som gjør dem utilgjengelige for ARP. Okkukpering av AP seter er tidsavhengig, som indikerer at de forlengete nivåene av MX er nødvendig for maksimal effekt.

EKSEMPEL 3

[0125] En DNA-tråd brudd forsøk ble utført for å bestemme evnen av pemetrexed og metoksyamin (MX) for å øke tumorcelledød mediert av apoptose og DNA-tråd brudd. Cometforsøket er beskrevet i Liu et al. (supra.) og er basert på evnen som denaturert, spaltete DNA-fragmenter har til å migrere ut av cellen under innvirkning av et elektrisk felt. Unskaded DNA migrerer langsommere og forblir innen omfanget av kjerner når en strøm blir påført. DNA skade ble bedømt i en celle basert på evaluering av DNA “comet” hale formen og migreringsdistansen (Helma et al., Mutat. Res. 466:9-15, 2000). Celler ble høstet og vasket med PBS etter eksponering for 200 μM pemetrexed, 6 mM MX eller 200 μM pemetrexed 6 mM MX, hver i 4 timer. En suspensjon av H460 celler (1 x 105/ml kald PBS) ble blandet med 1% lav geldannende temperatur agarose ved 42°C i et forhold på 1:10 (volum/volum) og 75 μl ble umiddelbart pipettert på CometSlid (Trevigen, Inc., Gaithersburg, MD). Når lav geldannende temperatur agarose hadde satt seg ble objektglassene nedsenket i foravkjølt lyseringsbuffer (10 mM Tris-HCl, pH 10,5-11,5, 2,5 M NaCl, 100 mM EDTA, inneholdende 1% Triton X-100, tilsatt like før anvendelse) ved 4 °C i 1 time. Etter lysering ble objectglassene vasket med destillert vann, arrangert lengdevis i en elektroforesetank og nedsenket i alkalibuffer (50 mM NaOH, pH 12-12,5, 1 mM EDTA) i 30 min. Objectglassene ble deretter elektroforert i både alkali (pH>13, 300 mM NaOH, 1 mM EDTA) og nøytral løsning (1 X TBE) i 25 min ved 18 V (0,6 V/cm), 250 mA. Alkalisk elektroforese detekterer både enkel- og dobbeltrådete DNA brudd, som er et resultat av AP seter så vel som andre alkali labile DNA addukter, mens nøytral elektroforese detekterer overveiende dobbeltrådet DNA brudd. Objektglassene ble fjernet og vasket med nøytraliseringsbuffer (0,5 M Tris-HCl, pH 7,5) i 10 min, deretter med PBS, deretter latt lufttørre natten over ved romtemperatur. DNA ble merket ved anvendelse av silver Staining Kit (Trevigen), ifølge produsentens instruksjoner. Comets ble visualisert ved anvendelse av et Olympus mikroskop. Bilder ble oppfanget ved anvendelse av et digitalt kamera og analysert ved anvendelse av NIH image programvare.

[0126] Comet bilder er vist i Figs.1A (alkalisk forsøk) og 1B (nøytralt forsøk). Etter behandling med pemetrexed og MX, ble bestemte cometer observert og halelengden var ca.4 ganger større enn med MX alene og omtrent to ganger større enn med pemetrexed alene (Fig.1C-D).

[0127] Resultatene fra xenograft effektivitetsstudien, AP sete forsøk og Comet forsøk viser at MX virker som en strukturell modulator av AP seter, forøker den terapeutiske effekten av antimetabolit midlet pemetrexed ved reversering av resistensen mot kjemoterapien, for derved å produsere en synergistisk effekt.

EKSEMPEL 4

[0128] Analyse av effekten av AP sete eller MX-AP sete på topoisomerase II-mediert DNA spaltning. Et stilling-spesifikk apurinsete ble inkorporert ved erstatning av et enkelt nukleosid med deoksyuridin ved et topoisomerase II spaltningssete og deretter fjerning av uracilbasen med uracil-DNA glykosylase, for generering av AP seter som videre blir inkubert med MX for å produsere MX-AP seter (FIG.5A).

[0129] Først, ble set bestemt hvorvidt APE har en differensiell effekt mellom vanlige AP seter og MX-AP seter lokalisert i et stilling spesifikt sete for topo II spaltning. Resultater viser at APE kan spalte vanlige AP seter enn MX-bundete AP seter (FIG. 5B) imidlertid blir både AP og MX-AP seter spaltet av topoisomerase II, som indikerer at MX-AP seter kan stimulere topoisomerase II-mediert DNA spaltning.

EKSEMPEL 5

[0130] Oral og Intravenøs Biotilgjengelighetsundersøkelse av MX Via en Enkel Bolus Administrering til Sprague Dawley Rotter (Ikke-GLP). Undersøkelsene beskrevet nedenfor ble utført for å bedømme biotilgjengeligheten av metoksyamin (MX) ved et sikkert dosenivå ved sammenligning av de farmakokinetiske parametere etter enkel bolus oral og intravenøs administreringer av MX

[0131] Testdyr. Tretti hann og tretti hunn Sprague Dawley rotter, 250-350 g, 7-10 uker gamle, ble anvendt i undersøkelsen.

[0132] Dosepreparering og Konsentrasjon. En doseløsning ble fremstilt på samme dag av doseadministrering, regulert for 98% renhet av testartikkelen, for å oppnå en konsentrasjon på 4,00 mg/ml “aktiv” MX, 816,77 mg MX ble oppløst inn i 5% dekstrose i en 200-ml volumetrisk kolbe. Den fremstilte løsningen ble likt delt opp i to ravgule flasker betegnet for enten oral eller IV administrering. Aliquoter ble tatt for analysering av preparering og etter-dosering, transportert på tørris og lagret ved < –70 °C.

[0133] Dose Administrering. Alle dyr ble veiet på dagen av doseadministrering. Individuelle dyredoser var basert på denne kroppsvekten. Et konstant dosevolum på 5 ml/kg ble anvendt. IV doser ble administrert gjennom en enkel bolus injeksjon i halevenen ved anvendelse av en 3-ml sprøyte koblet til en 26 G x 1” nål. IV dosen ble administrert med en hastighet på omtrent 2 ml/min. Orale doser ble administrert som en enkel bolus med en 18 G x 2” fornål knyttet til en 3-ml sprøyte.

[0134] Blodprøve oppsamling. Blodprøver ble oppsamlet ved 5, 15, 30 minutter, og 1, 2, 4, 6, 8, 12 og 24 timer etter-dose, med oppsamling ved to tidspunkter for hvert dyr. Blodprøver ble oppsamlet gjennom jugularvenen for det tidligere tidspunktet og gjennom abdominal venen for senere tidspunkt. Blodet ble overført fra tappesprøyten inn i et 2 ml blodoppsamlingsrør inneholdende K3-EDTA som antikoagulant og snudd opp ned for blanding. Abdominalvene blodoppsamling ble utført umiddelbart etter CO2bedøvelse.

[0135] Plasmaprøve Preparering og Lagringsbetingelser. Blodrør ble plassert på våt is før sentrifugering for plasmapreparering. Helblodprøver ble sentrifugert ved 3,000 rpm ved 4 °C, i 10 min. Plasma ble pipettert inn i rør og først plassert på tørris og senere lagret ved <–70 °C.

[0136] Massespektrometri (MS). Massespektrometrideteksjon ble utført ved elektrospray ionisasjon med positiv turbo spray, i henhold til spesifikasjoner listet opp nedenfor.

MS Instrument: Applied Biosystems 3000

HPLC Instrument: Agilent 1100 Series Binære Pump

Autosampler: LEAP Teknologier CTC-PAL

Elektrospray Ionisasjons (ESI) Betingelser:

Temperatur: 500 °C

Forstøver Gass: Nitrogen

CAD Gass: Nitrogen

DP: 40

Curtain Gass (CUR): 10

Collision Gass: 6

Ion Spray Spenning (IS): 5000

Exit Potensiale (EP): 10

NEB: 12

Monitor:

Analytt: 207,0/149,3 og 207,0/178,4 amu

IS (Acenocoumerol): 354,2/296,0 og 354,2/163,1 amu

HPLC Betingelser (på Agilent 1100):

Mobil fase A: 0,1% Maursyre i Vann

Mobil fase B: 0,1% Maursyre i Acetonitril

Kolonne: Thermo Aquasil C18, 50 x 3 mm

Guard Kolonne: Thermo Aquasil C18, 10 x 4 mm

Strømningshastighet: 1,0 ml/min

Injeksjonsvolum: 50 μL

Gradient:

Tid (min) %B

0,0 0%

2,0 10%

2,2 90%

4,5 90%

4,6 0%

5,6 0%

[0137] Plasmaprøve for LC-MS/MS Analyse. Individuelle plasmaprøver ble tint ved omgivelsestemperatur og 250 μL ble aliquoted for analyse hvis en fortynning ikke var nødvendig. Prøver tatt ved 5 min til 1 time fra IV doserte dyr eller 15 min til 8 timer fra oralt doserte dyr krevde 5- til 40-ganger fortynning for å falle i det lineære området til metoden (1 til 1,000 ng/ml). For prøvene som krever fortynning ble et passende volum tatt og blandet med blank rotteplasma inneholdende samme antikoagulant for å danne et totalt volum på 250 μL. Kvantifiseringsresultater ble korrigert med fortynningsfaktoren. Plasma ble fremstilt for LC-MS/MS analyse som følger:

● Plasmaaliquoter ble vortexed i 30 sekunder og sentrifugert ved 14,000 rpm i 10

min for å presipitere interfererende partikler.

● En 100 μL aliquot ble tatt fra supernatanten og plassert i en 1,5 ml mikrosentrifugerør.

● Til 100 μL plasmaaliquoten ble 310 μL H2O: maursyre (2:1), 30 μL acenocoumerol (IS) i H2O (10 μg/ml) og 100 μL dietylaminobenzaldehyd i 2:1 H2O: maursyreløsning (10 mg/ml) ble tilsatt og godt blandet.

● Blandingen ble deretter inkubert i et vannbad ved 80 °C i 2 timer. Etter inkubering, ble supernatanten overført til et HPLC medisinglass for LC-MS/MS kvantifisering.

[0138] Metoksyamin (MX) Farmakokinetikk og Biotilgjengelighetsanalyse. Farmakokinetikk Analyse. Metoksyamin (MX) farmakokinetiske (PK) profiler og oral biotilgjengelighet ble bestemt i hann og hunn Sprague Dawley rotter etter en enkel bolus dosering av MX via intravenøs og oral administrering ved 20 mg/kg kroppsvekt. Tretti rotter (15 hann og 15 hunn) av hver doseringsvei ble anvendt i den farmakokinetiske analysen. Plasmaprøver for MX farmakokinetisk karakteriseringsformål, ble oppnådd ved nominell prøvetakningstider av predose, 5, 15, 30 minutter og 1, 2, 4, 6, 8, 12 og 24 timer etter doseadministrering. For å opprettholde normale helsetilstander hadde hver rotte et maksimum på to blodtappinger ved forutbestemte tidspunkter for å danne plasma. Den representative MX konsentrasjonen ble oppnådd ved gjennomsnittlige verdiene fra tre rotter for hvert tidspunkt innen samme kjønn og doseringsvei. For gjennomsnittlig dosemengde ble gjennomsnittlig virkelig prøvetagningstider oppnådd tilsvarende fra de tre rottene for hvert nominelle tidspunkt innen samme kjønn og doseringsvei. Gjennomsnittlig plasma MX konsentrasjon, gjennomsnittlig dosemengde og gjennomsnittlig aktuelle prøvetagningstid ble anvendt for farmakokinetisk analyse for hver doseringsvei.

[0139] Gjennomsnittlig plasma MX konsentrasjon vs. gjennomsnittlig prøvetidskurver ble konstruert for hvert kjønn og doseringsvei ved anvendelse av Mikrosoft Excel 2000-SR1™ (Figurer 2-3). Plasma MX konsentrasjoner angitt som nedenfor kvantifiserbare grenser (BQL) eller ikke-detekterbare, hvis hvis noen, ble betraktet som 0,00 ng/ml for farmakokinetiske modell formål.

[0140] Farmakokinetiske parameteranalyse ble utført ved anvendelse av ikke-kompartmental modellering via WinNonlin 5,1 (Pharsight Corporation, Mountain View, CA). Farmakokinetiske parametere omfattet maksimal plasmakonsentrasjon (Cmaks), tid av maksimal plasmakonsentrasjon (Tmaks), elimineringshalveringstid (t1/2), område under plasmakonsentrasjon vs. tidskurve fra tid null til siste målbare plasmakonsentrasjon (AUClast) og område under plasmakonsentrasjonen vs. tidskurve fra tid null ekstrapolert til uendelig (AUC0–∞). For sammenligning ble AUC0–

∞normalisert til en nominell total MX dosemengde på 5 mg (AUC0–∞5).

Farmakokinetiske parametere ble forkortet som tidligere angitt.

[0141] Biotilgjengelighetsanalyse. Absolutt oral biotilgjengelighet ble bestemt ved oral til IV metoksyamin (MX) AUC0–∞forhold (normalisert til den totale dosenmengde på 5 mg av MX) med Mikrosoft Excel 2000-SR1™ ved anvendelse av den følgende ligning (MX=TRC102):

De virkelige dosenivåer av MX var 20,1 mg/kg, 20,1 mg/kg for hann og hunnrotter i IV doseringgruppen og 19,9 mg/kg, 20,0 mg/kg for hann og hunnrotter i orale doseringgrupper, henholdsvis.

[0142] Farmakokinetikk og Biotilgjengelighet. Metoksyamin (MX) farmakokinetiske parametere for hann og hunn Sprague Dawley rotter, etter en enkel bolus dosering av MX via intravenøs og oral administrering ved 20 mg/kg kroppsvekt,

er beskrevet i Tabell 1.

Tabell 1 MX Farmakokinetiske Parametere i Plasma fra Hann og Hunn Sprague Dawley Rotter Etter en Enkel Bolus Dosering av MX via Intravenøs og Oral

Administrering ved 20 mg/kg Kroppsvekt

en AUC0–∞5 (ng/ml*timer) blir oppnådd ved normalizing AUC0–∞(ng/ml*timer) til

en total dosemengde på 5 mg MX.

[0143] For hannrotter var det kvantifiserbare MX konsentrasjoner i plasma gjennom hele 24-timer prøvetagningsperioden, for både intravenøse og orale administreringer. Visuell inspeksjon av hann intravenøs gjennomsnittlig plasma MX konsentrasjon versus gjennomsnittlig tidskurve indikerer en rask fordelingsfase som var fullstendig omtrent 2 timer postdose. Den intravenøse veien Cmaksvar 15,510 ng/ml og skjedde umiddelbart ved fullføring av bolus administreringen. Systemisk MX eksponering, som angitt ved AUClastog AUC0–∞, var 12,518 ng/ml*timer og 12,706 ng/ml*timer. Intravenøs AUC0–∞regulert til den totale nominalle dosemengden av 5 mg (AUC0–∞5) var 11,284 ng/ml*timer.

[0144] For hann rotter i oral doseringsvei var MX absorpsjonen rask med en Tmakspå 1,0 timer. Cmakspå 2,205 ng/ml var betraktelig mindre enn det for intravenøs doseringsvei. Systemisk MX eksponering, som angitt ved oral AUClastog AUC0–∞, var henholdsvis 13,596 ng/ml*timer og 13,811 ng/ml*timer. Oral AUC0–∞regulert til den nominelle totale dosemengden på 5 mg (AUC0–∞5) var 12,420 ng/ml*timer.

Eliminerings-halveringstider var korte og like mellom de to doseringsveiene (IV: 5,2 timer, Oral: 4,2 timer). Den beregnede absolutte biotilgjengeligheten gjennom oral administrering i Sprague Dawley hannrotter var 110 prosent.

[0145] For hunnrotter var det kvantifiserbare MX plasmakonsentrasjoner, i hele 24-timer prøveperioden, for både intravenøse og orale doseringsveier.

Visuell inspeksjon av hunn intravenøs gjennomsnittlig plasma MX konsentrasjon versus gjennomsnittlig tidskurve indikerer en rask fordelingsfase som synes, som hannrotter, fullstendig ved omtrent 2 timer postdose. Intravenøs vei Cmaksvar 10,965 ng/ml og skjedde umiddelbart ved fullføring av bolusadministreringen. Systemisk MX eksponering, som angitt ved AUClastog AUC0–∞, var 12,971 ng/ml*timer og 13,142 ng/ml*timer. Intravenøs AUC0–∞regulert til den nominelle totale dosemengden av 5 mg (AUC0–∞5) var 13,892 ng/ml*timer.

[0146] For hunnrotter i oral doseringsvei var MX absorpsjonen rask med en Tmakspå 0,5 time. Cmakspå 2959 ng/ml var betraktelig mindre enn den intravenøse veien, men lignende den til hannrotter i den orale doseringsveien. Systemisk MX eksponering, som angitt ved oral AUClastog AUC0–∞, var 11,643 ng/ml*timer og 12,029 ng/ml*timer. Oral AUC0–∞regulert til nominell total dosemengde av 5 mg (AUC0–∞5) var 13,047 ng/ml*timer. Elimineringshalveringstider var raske, lignende mellom de to doseringsveiene (IV: 4,6 timer, Oral: 5,7 timer) og sammenlignbare med de til hannrotter. Den beregnede absolutte biotilgjengeligheten i hunn Sprague Dawley rotter var 94 prosent.

[0147] Rotter dosert med 20 mg/kg kroppsvekt (BW) gitt både intravenøst eller oralt viste ingen kliniske tegn på toksisitet.

[0148] I både hann og hunn Sprague Dawley rotter, MX administrert ved 20 mg/kg BW via en enkel bolus oral administrering er rask (Tmaks0,5 – 1,0 timer) og fullstendig absorbert med en systemisk absolutt biotilgjengelighet på omtrent 100 prosent. Selv om oral MX Cmakser betydelig mindre enn IV Cmaks, synes systemisk MX eksponering, som angitt ved AUClastog AUC0–∞,å være like mellom de to doseringsveiene. Videre, oversteg serumnivåer målet Cmaksforbundet med aktivitet i musemodeller i human kreft (50 ng/ml) etter oral dosering ved tidspunkter som ville tillate anvendelse av en enkel eller to ganger daglig oral doseringsskjema.

[0149] Disse data er betydelige idet de indikerer at metoksyamin er fullstendig oralt biotilgjengelig og har en halverigstid på 4-6 timer som tillater oppnåelse av minimale effektive konsentrasjoner med enkel eller to ganger daglige dosering. Begge disse funn er uventet. Majoriteten av anticancermidler er ikke oralt biotilgjengelige i tilstrekkelig mengder for å tillate oral dosering. Det skal bemerkes at forsøket på å administrere andre spesielle anticancer medikamenter oralt har resultert i en meget lavere biotilgjengelighet enn oppnådd her. Se for eksempel bleomycin, karboplatin, cisplatin, oksaliplatin, paclitaxel, raltitrexed (et antifolat), topotecan, vinblastin, vincristin, vinorelbin alle som har mindre enn 50% biotilgjengelighet (Chu E og DeVita VT. Physicians’ Cancer Chemotherapy Drug manual 2002. Boston: Jones og Bartlett Publishers, 2002) For det andre er halveringstiden demonstrert lenger enn forventet for et lite molekyl med molekylær masse på < 100 dalton som lett reagerer med aldehyder som kan være tilstede i plasmaet og den lengre enn forventete plasma halveringstiden tillater forlengete medikamentnivåer (over den minimale effektive konsentrasjonen) med et enkelt eller to ganger daglig oral doseringsskjema. Fullstendig biotilgjenglighet og 4 til 6 timer halveringstid, kan tillate oral dosering ved anvendelse av et enkelt eller to ganger daglig doseringsskema som kan være hensiktsmessig for kreftpasienter.

Claims

Patentkrav

1. Anvendelse av i) en første formulering omfattende pemetrexed og ii) en andre formulering omfattende metoksyamin; ved fremstilling av et medikament omfattende den første formulering og et medikament omfattende den andre formulering, for behandling av en pasient diagnostisert med kreft valgt blant lungekreft, kolorektal kreft, eggstokk-kreft, pankreatisk kreft, nyrekreft, endometrial kreft, gastrisk kreft, leverkreft og brystkreft.

2. Anvendelse ifølge krav 1, hvor nevnte kreft er ikke-småcellet lungekreft, kolorektal kreft eller brystkreft.

3. Anvendelse ifølge hvilket som helst av de foregående krav, hvor nevnte pemetrexed er formulert for intravenøs eller oral administrering.

4. Anvendelse ifølge hvilket som helst av de foregående krav, hvor nevnte metoksyamin er formulert for intravenøs eller oral administrering.

5. Anvendelse ifølge hvilket som helst av de foregående krav, hvor nevnte metoksyamin er formulert for oral administrering.

6. Anvendelse ifølge hvilket som helst av de foregående krav, hvor nevnte metoksyamin og nevnte pemetrexed administreres sekvensielt.

7. Anvendelse ifølge hvilket som helst av de foregående krav, hvor nevnte metoksyamin administreres før pemetrexed.

8. Anvendelse ifølge hvilket som helst av kravene 1-6, hvor nevnte pemetrexed administreres før metoksyamin.

9. Anvendelse ifølge hvilket som helst av de foregående krav, hvor nevnte pemetrexed i nevnte først formulering er pemetrexed dinatriumsaltheptahydrat.

10. Anvendelse ifølge hvilket som helst av de foregående krav, hvor nevnte andre formulering omfatter en terapeutisk effektiv mengde av metoksyamin som sensibiliserer nevnte kreft til nevnte pemetrexed.

11. Anvendelse ifølge hvilket som helst av de foregående krav, hvor nevnte først og nevnte andre formuleringer hver omfatter en synergistisk effektiv mengde av henholdsvis pemetrexed og metoksyamin.

12. Anvendelse ifølge hvilket som helst av de foregående krav, hvor nevnte metoksyamin administreres én gang eller to ganger daglig.

13. Anvendelse ifølge hvilket som helst av de foregående krav, hvor nevnte pasient har kreft som er delvis eller fullstendig resistent mot behandling med pemetrexed alene og hvor nevnte andre medikament omfatter en terapeutisk effektiv mengde av metoksyamin som forsterker aktiviteten til pemetrexed og overkommer nevnte resistens når administrert til en pasient.

14. Anvendelse ifølge hvilket som helst av de foregående krav, hvor forholdet mellom metoksyamin og pemetrexed er et forhold valgt fra mellom ca.1:2 til ca. 1:10000; mellom ca. 1:2 til ca. 1:100; mellom ca. 1:50 til ca. 1:500; mellom ca. 1:450 til ca.1:10000; mellom ca.1:10 til ca.1:50; mellom ca.1:5 og ca.1:500; mellom ca.1:15 og ca.1:40; og mellom ca.1:20 og ca.1:30.

15. Anvendelse ifølge hvilket som helst av de foregående krav, hvor forholdet mellom metoksyamin og pemetrexed er mellom ca.1:2 og ca.1:100.

16. Anvendelse ifølge hvilket som helst av de foregående krav, hvor nevnte pemetrexed er formulert i et doseområde valgt fra: fra ca.25 mg/m<2>til ca.

200 mg/m<2>kroppsoverflateareal; fra ca. 150 mg/m<2>til ca. 500 mg/m<2>kroppsoverflateareal; fra ca.400 mg/m<2>til ca.1000 mg/m<2>kroppsoverflateareal; fra ca. 900 mg/m<2>til ca. 5000 mg/m<2>kroppsoverflateareal; fra ca. 200 mg/m<2>til ca.

1000 mg/m<2>kroppsoverflateareal; og fra ca. 500 mg/m<2>til ca. 600 mg/m<2>kroppsoverflateareal.