NO343595B1

NO343595B1 - Antidegraderingsmiddel

Info

Publication number: NO343595B1
Application number: NO20074910A
Authority: NO
Inventors: Hirotsugu Kido
Original assignee: Mitsubishi Chem Corp
Priority date: 2005-03-31
Filing date: 2007-09-27
Publication date: 2019-04-08
Also published as: WO2006106573A1; EP1867699B1; AU2005330149A1; EP1867699A4; AU2005330149B2; EP1867699A1; US20090065745A1; NO20074910L; KR20080004456A; CN101151349A; CN101151349B; KR101229855B1

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår et antidegraderingsmiddel og mer spesielt et antidegraderingsmiddel som også er nyttig som et middel som opprettholder – forbedrer egenskapene for forskjellige produkter, så som matvarer og kosmetikk.

I forløpet for nedbrytning av stoffer skjer det forskjellige typer av kvalitetsforandringer så vel som forskjellige reaksjoner mellom komponentene derav i forbindelse med kvalitetsforandringer. Ved siden av blir mange av disse nedbrytningsprosessene forårsaket på samme tid eller på en kjedeliknende eller seriemåte. Som et resultat av nylige undersøkelser er det blitt klart at de fleste av disse nedbrytningsprosessene har en nær forbindelse til oksidasjon eller lysnedbrytning. Det er kjent at oksidasjon eller lysnedbrytning forårsakes i luft, i vann og i et grensesnitt mellom luft og vann, mellom vann og olje eller mellom olje og luft. Det er også kjent at faktorer som akselererer den oksidative nedbrytningen inkluderer enzymer, metaller og sensitiverende stoffer, den oksidative nedbrytningen forårsakes på grunn av en kombinasjon av disse faktorer. På den annen side forårsakes lysnedbrytning når stoffene absorberer et ultraviolett lys, et synelig lys eller en nær infrarød stråle.

Drikkevarer eller matvarer, parfymer eller kosmetikk har en tendens til vanligvis å nedbrytes ved oksidasjon av parfymekomponenter, pigment eller andre materialer som er blandet deri under produksjonsprosessen eller lagringen. Derfor er det viktig å forhindre en slik nedbrytning for å opprettholde god kvalitet på hver av drikkevarene eller matvarene og parfymene eller kosmetikken. Av denne grunn er det i matvarer og parfyme eller kosmetikk blitt brukt for eksempel naturlige antioksidanter, syntetiske antioksidanter eller preparater oppnådd ved passende innblanding av disse antioksidantene med hverandre (heretter totalt referert bare til som ”antioksidanter”).

For eksempel er det generelt kjent antioksidanter fremstilt av rosmarinsyre, antidegraderingsmidler fremstilt av karnosinsyre, antioksidanter fremstil t av urter, så som rosmarin, og antioksidanter som inneholder vitamin C eller vitamin E. Disse antioksidantene har imidlertid en tendens til å være utilfredsstillende med hensyn på stabilitet av en oksidasjonsinhiberende ytelse mot omgivelsesbetingelser utenfra.

Særlig har det vært et sterkt krav i anvendte felter, så som matvarer og parfymer eller kosmetikk, å tilveiebringe antioksidanter som kan utvise en god effekt selv ved tilsetting i små mengder og som er fri for nedbrytning til og med ved oppvarming. Slike antioksidanter som totalt tilfredsstiller disse krav har imidlertid for tiden ikke blitt oppnådd inntil nå. Videre siden lysnedbrytning noen ganger forårsakes av lysreaksjon, men ofte forårsakes på grunn av en annen mekanisme fra den til oksidativ nedbrytning, kan antioksidanter mislykkes i å utvise en tilfredsstillende virkning som lysnedbrytningsinhibitor selv om de har en egnet oksidasjonsforhindrende egenskap. I tillegg kan antioksidanter noen ganger gjennomgå lysnedbrytning i seg selv, og kan derfor mislykkes i å utvise en fullt tilfredsstillende virkning som lysnedbrytningsinhibitor.

På den annen side har det blitt positivt forsøkt å forhindre oksidasjon ved pakking uten å bruke antioksidanter. For eksempel har vakuumkokte matvarer blitt oppnådd ved å vakuumpakke rå matvarer i en pose og varmekoke matvarene mens de er holdt i posen ved lav temperatur fordi slike kokte matvarer er hovedsakelig fri for å avgi lukt og smak så vel som oksidasjon, og de innebygde egenskaper til de rå matvarene kan preserveres over lange perioder. Denne metoden er imidlertid anvendbar bare til begrensede materialer og har uløste problemer med hensyn på restsopp, og derfor kan fremdeles ikke anvendes generelt.

Videre i området parfymer eller kosmetikk har det konvensjonelt blitt brukt butyl hydroksytoluen (BHT), butyl hydroksyanisol (BHA), etc. for å forhindre nedbrytning av parfymer og andre materialer. Anvendelse av disse forbindelsene har imidlertid en tendens til å unngås fordi de er syntetiske kjemiske stoffer.

På den annen side er pigmenter blitt brukt for å farge drikkevarer eller matvarer, parfymer og kosmetikk etc. Særlig for farging av drikkevarer eller matvarer er det blitt krevd å anvende pigmenter avledet fra naturlige stoffer. Naturlige pigmenter har imidlertid en tendens til å lide av misfarging. For å forhindre at pigmentene lider av misfarging så som bleking av fargene og bruning, er det konvensjonelt foreslått flere metoder. For eksempel er det blitt foreslått det fargeblekingsforhindrende middel for antocyaninbaserte pigmenter ved å benytte en antioksidativ egenskap til klorogensyre, kaffeinsyre etc. (se for eksempel patentdokument 1); fremgangsmåte til å forhindre fargebleking av antocyaninbasert pigmentholdige drikkevarer og matvarer (for eksempel se patentdokument 2) og paprikapigmenter (se for eksempel patentdokument 3), fremgangsmåte til å forhindre bruning av sukkeret ved å bruke kaffeinsyre, ferulinsyre, klorogensyre etc. (se for eksempel patentdokument 4); fremgangsmåte til å produsere bruningsfrie godterier ved å bruke den bruningsforhindrende virkningen av sukkeret (se for eksempel patentdokument 5) eller liknende. Videre er det blitt foreslått antioksidanter som inneholder proantocyanidin oligomer tatt fra planter, så som ”strained lees” eller druestener som en effektiv ingrediens (se for eksempel patentdokument 6 og 7).

De ovenfor konvensjonelt foreslåtte antioksidative stoffer, så som klorogensyre, kaffeinsyre og ferulinsyre utviser en relativt høy virkning til å hindre nedbrytning av matvarer ved oppvarming, men har nødvendigvis ikke tilstrekkelig virkning til å forhindre nedbrytning av matvarer ved stråling med lys. Tvert imot har proantocyanidin oligomer brukt for lignede hensikt den virkningen at de forhindrer nedbrytning av matvarer ved bestråling med lys, men er ikke nødvendigvis tilstrekkelig til å forhindre nedbrytning av matvarer ved oppvarming. Derfor er det blitt krevd at det skal utvikles nye forbedrete metoder.

Videre har det blitt rapportert at når en antioksidantsammensetning, sammensatt av (a) minst ett antioksidativt middel valgt fra gruppen som består av klorogensyre, kaffeinsyre, ferulinsyre og et ekstrakt av rå kaffebønner, og (b) minst en komponent valgt fra gruppen som består av en aminosyre, et Maillard reaksjonsprodukt og et peptid blir tilsatt for eksempel drikkevarer eller matvarer, parfymer eller kosmetikk etc. kan disse produktene bli bemerkelsesverdig forhindret fra å bli utsatt for nedbrytning i kvalitet slik som nedbrytning av parfymer, forandring av aroma, fargebleking av pigmenter, opptreden av fremmed smak eller lukt i matvarer, som skyldes en drastisk synergistisk virkning som aldri kan oppnås bare med virkningen av de individuelle komponentene (se for eksempel patentdokument 8). En slik antioksidantsammensetning har imidlertid også mislykkes i å utvise en tilstrekkelig hindrende virkning på lik linje med konvensjonelle stoffer og fremgangsmåter beskrevet tidligere.

Patentdokument 1: Japansk patentpublikasjon (KOKOKU) nr. 1-22872

Patentdokument 2: Japansk patentsøknad, lagt åpen (KOKAI) nr. 1-132344

Patentdokument 3: Japansk patentpublikasjon (KOKOKU) nr. 59-50265

Patentdokument 4: Japansk patentsøknad, lagt åpen (KOKAI) nr. 57-115147

Patentdokument 5: Japansk patentpublikasjon (KOKOKU) nr. 58-32855

Patentdokument 6: Japansk patentpublikasjon (KOKOKU) nr. 3-7232

Patentdokument 7: Japansk patentsøknad, lagt åpen (KOKAI) nr. 3-200781

Patentdokument 8: Japansk patentsøknad, lagt åpen (KOKAI) nr. 9-221667

WO 2004020552 A beskriver et radikalreaksjonsinhiberende middel for å inhibere umettede forbindelser fra å dekomponere.

EP 1183954 A beskriver antiblekingsmiddel for et pigment som omfatter minst ett oligosakkarid valgt fra gruppen bestående av nigerooligosakkarid, maltooligosakkarid og panose.

JP 11276114 A beskriver et materiale til bruk i tilberedt bearbeidet mat som består av <= 15 vekt% maltose og >=75 vekt% av maltotriose.

US 5866179 A beskriver en medisinert tyggegummi omfattende et farmasøytisk aktivt middel inkorporert deri. Den medisinerte gummi anvendes som et middel for administrering av et aktivt middel.

US 2004131709 A beskriver en sammensetning inneholdende et Labiataeurteekstrakt og et humleekstrakt inneholdende betasyrer og metode til å bruke disse til å forlenge farge og forhale mikrobiell vekst i matvarer.

Anvendelser av Labiatae-urteekstrakt i matvare beskrives også i US 2004047957 A.

Beskrivelse av oppfinnelsen

Problem som skal løses ved oppfinnelsen

Den foreliggende oppfinnelsen er blitt gjort for å løse ovennevnte konvensjonelle problemer. En hensikt med den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe et antidegraderingsmiddel som har en utmerket antidegraderingsyteevne for matvarer, kosmetikk etc.

Midler til å løse problemet

Som et resultat av foreliggende oppfinnernes iherdige undersøkelse for å løse de ovennevnte konvensjonelle problemer, er det blitt funnet at et antidegraderingsmiddel som inneholder maltotriose, som har et dynamisk hydreringsnummer på ikke mindre enn 25, kan utvise en utmerket effekt til å forhindre nedbryting av stoffer. Den foreliggende oppfinnelse har blitt oppnådd på basis av de ovennevnte funn.

Den foreliggende oppfinnelse angår et antidegraderingsmiddel som omfatter maltotriose eller maltotriol; rosmarinsyre og/eller vitamin C; og hvori antidegraderingsmiddel ytterligere omfatter karnosol og karnosinsyre.

Det beskrives heri:

(1) Et antidegraderingsmiddel som omfatter en forbindelse som har et dynamisk hydreringsnummer på ikke mindre enn 25.

(2) Et antidegraderingsmiddel som omfatter et tri- eller høyere oligosakkarid, et polysakkarid eller et derivat derav.

(3) En matvare som omfatter antidegraderingsmidler som beskrevet i enhver av de ovenfor nevnte punkter.

(4) Et kosmetisk middel som omfatter antidegraderingsmiddelet som beskrevet i enhver av de ovennevnte punkter.

(5) En glasur som omfatter antidegraderingsmiddelet som beskrevet i enhver av punktene.

(6) Plastprodukt som omfatter degraderingsmiddelet som beskrevet i enhver av punktene.

Virkning av oppfinnelsen

Antidegraderingsmiddelet i henhold til foreliggende oppfinnelse har høy sikkerhet og er utmerket i sine egenskaper til å forhindre nedbrytning i matvarer, kosmetikk etc.

Foretrukne utforminger for å utføre oppfinnelsen

Den foreliggende oppfinnelse er beskrevet i detalj nedenfor. Utformingene beskrevet nedenfor er bare typiske eksempler på foreliggende oppfinnelse og ikke ment å begrense området til foreliggende oppfinnelse.

Dynamisk hydreringsnummer

For det første er begrepet ”dynamisk hydreringstall”, brukt i foreliggende oppfinnelse, forklart. Det er vurdert slik at den initielle reaksjonen ved nedbrytning forårsakes på et ”grensesnitt”, det vil si hver av grensesnittene mellom gass og væske, mellom væske og faststoff og mellom væske og væske. I tilfelle av nesten alle matvarer er det vurdert slik at den ititielle reaksjonen ved nedbrytning derav forårsakes av grensesnitt mellom olje og vann. Her, hvis betraktningene hovedsakelig er foretatt på en sak hvor konfigurasjonen av matvaren er et vandlig system, blir vann generelt klassifisert i to typer, det vil si fritt vann og kombinert vann. Det er vurdert slik at blant disse vanntypene utgjør det frie vannet ofte en faktor som er relatert til den initielle reaksjonen av nedbrytningen.

Kontroll av fritt vann kan foretas ved å begrense den frie bevegelsen til vannmolekylene. Det ”dynamiske hydreringstallet” av forbindelsen er en indeks som viser en grad av begrensning av fri bevegelse av vann når forbindelsene er oppløst i vann. Fra et fysikalsk synspunkt, representerer dynamisk hydreringstall en mengde av en relativ forandring i ”termisk bevegelse av vannmolekyler i bulkvann” basert på ”termisk bevegelse av hele vannmolekyler i en hydreringsfase” under antakelse av at antallet vannmolekyler i bulkvann og hydreringsmassen er identiske med hverandre (se litteraturreferanse: Uedaira, H, ”Bull. Chem. Soc., Jpn.”, Vol. 62, No. 1 (1989)). Det dynamiske hydreringstallet til forbindelsen kan lett måles, for eksempel ved følgende fremgangsmåte.

Eksperimentelt eksempel for måling av dynamisk hydreringstall

25,0 mg p-hydroksybenzosyre ble oppløst i rent vann og rent vann ble ytterligere tilsatt den resulterende oppløsning for å oppnå 50 ml av en løsning (blindløsning). Blindløsningen ble tilsatt prøver i mengder på henholdsvis 1,008 g og 1,512 g for å fremstille prøveløsninger 1 og 2 som har totalvekt på henholdsvis 4,013 g og 3,001 g. Ved å bruke et spektrolysmeter ”Inova 500” fremstilt av Varian Corp., ble avslapningstiden (T1) på de respektive prøveløsninger målt ved 25ºC for å bestemme ett dynamisk hydreringstall derav. Et eksempel på resultatene er vist i følgene tabell 1.

Tabell 1

(Dynamisk hydreringstall for forskjellige typer forbindelser, ved 25ºC)

Idet det dynamiske hydreringstallet økte kan bevegelsen av en større mengde vann begrenses. Derfor er det forventet at når det dynamiske hydreringstallet er stort, kan fritt vann som en degraderingsfaktor godt kontrolleres. Mer spesifikt, under tilsetting av et stoff (forbindelse) som har et stort dynamisk hydreringstall til vann, blir mengden av fritt vann inneholdt i vannet redusert. Som et resultat er det vurdert slik at degraderingsfaktoren dannet i vann blir konsentrert eller lokalisert til et grensesnitt derav med hvilke stoffet tilsatt vannet ikke kan assosieres.

Antidegraderingsmiddel (I)

For det første er antidegraderigsmiddelet (I) i henhold til en første side av foreliggende beskrivelse forklart. Antidegraderingsmiddelet (I) er kjennetegnet ved å omfatte et dynamisk hydreringstall på ikke mindre enn 25.

Den er blitt funnet på basis av ovennevnte funn, hvori forbindelsen som har et dynamisk hydreringstall på ikke mindre enn 25 blir tilsatt produktene for effektivt å forhindre degraderingsfaktoren fra å bli konsentrert eller lokalisert til et grensesnitt derav. Eksempler på forbindelsen som har et dynamisk hydreringstall på ikke mindre enn 25 kan inkludere sukker så som maltotriose, sukkeralkoholer så som maltotriol, proteiner og peptider.

Antidegraderingsmiddel (II)

Dernest er antidegraderingsmiddelet (II) i henhold til en annen side av forel iggende beskrivelse forklart. Antidegraderingsmiddelet (II) er kjennetegnet ved å omfatte et tri- eller høyre oligosakkarid, et polysakkarid eller et derivat derav.

Trisakkaridet er en forbindelse oppnådd ved å binde tre monosakkaridmolekyler til hverandre. Tri- eller høyre oligosakkarider betyr en forbindelse oppnådd ved å binde ca. 3 til 20 monosakkaridmolekyler til hverandre. Forbindelsen oppnås ved å binde et enda større antall av monosakkarider til hverandre er referert til som et polysakkarid. Oligosakkaridet er lett oppløselig i vann, mens polysakkaridet er nesen uløselig i vann. Eksempler på derivater av tri- eller høyere oligosakkarider og polysakkarider kan inkludere deoksysukker, oppnådd ved å erstatte en hydroksylgruppe av sukkeret med hydrogen, uronsyrer oppnådd ved å erstatte karbonene bundet til en terminal ende av aldosene med en karboksylgruppe, aminosukkere oppnådd ved å erstatte en hydroksylgruppe av sukkeret med en aminogruppe, og sukkeralkoholer oppnådd ved å redusere en ketongruppe eller en aldehydgruppe av sukker til en alkoholgruppe.

Eksempler på oligosakkarid kan inneholde isomaltooligosakkarider, fruktooligosakkarider, xylo-oligosakkarider, soyabønneoligosakkarider og maltotriose. Eksempler på oligosakkarider kan inkludere stivelse, amylose, amylopektin, glykogen (folkelig navn: dyrestivelse), cellulose, kitin, agarose, karageenan, pektin, heparin og hyaluroniksyre.

Eksempler på lav molekylvekt sukkeralkoholer kan inkludere xylitol, sorbitol, manitol, multitol og laktitol. Disse forbindelsene er i stand til å danne konstituelle enheter av derivatene (sukkeralkoholer) av tri- eller flere oligosakkarider og polysakkarider. I mellomtiden er sukkeralkoholen oppnådd ved å utsette maltotriose som tri- eller flere oligosakkarider til en reduksjonsreaksjon, maltotriol.

Blant de ovennevnte forbindelser er maltotriose spesielt foretrukket. Maltotriose er et lineært oligosakkarid som har en polymeriseringsgrad på ikke mer enn 3 og som utviser den høyeste fuktighetsretensjonsegenskapen blant oligosakkaridene, og graden av søthet av maltotriose er så lav som ca. 1⁄4 av den til sukker. Av denne grunn kan maltotriose forsterke et sukkerinnhold uten å øke søthetsgraden og derfor kan vise høy sikkerhet ved lav grad av søthet selv ved å bli tilsatt i en s tor mengde. Videre ved å tilsette en stor mengde maltotriose til produktene er det mulig å utvise forskjellige funksjoner så som antiseptisk egenskap og antieldingsegenskap for stivelser. Som lett tilgjengelig maltotriose kan det konvensjonelle produkt OLIGOTOSE, fremstilt av Mitsubishi-Kagaku Foods Corporation eksemplifiseres. Oligosakkaridalkoholen oppnådd ved å utsette ”OLIGOTOSE” for reduksjonsreaksjon er imidlertid konvensjonelt tilgjengelig under handelsnavnet ”OLIGOTOSE H-70” fra Mitsubishi-Kagaku Foods Corporation.

Foretrukkede utforminger av antidegraderingsmidler (I) og (II)

Ved å tilsette de respektive antidegraderingsmidler (I) og (II) i henhold til foreliggende beskrivelse i kombinasjon med en adekvat tredje komponent, kan antidegraderingsegenskapen derav ytterligere forsterkes.

Generelt vil den oljeuoppløselige forbindelse bety en forbindelse som har hovedsakelig ingen oppløselighet i naturlig fett og olje, så som vegetabilsk olje, det vil si en oppløselighet i triglycerid på ikke mer enn 0,1 %. Oppløseligheten i triglycerid av forbindelsen varierer imidlertid avhengig av konstituelle fettsyrer av triglycerider. Derfor er i foreliggende beskrivelse oljeuoppløselighet og oljeoppløselighet av forbindelsen definert med en oppløselighet derav i heksan. Oljeoppløseligheten (oppløselighet i heksan) av de viktigste antioksidantene vist i tabell 2 nedenfor.

Tabell 2

(Løselighet i heksan: g/l (ved 30ºC))

Først er typene av tilsettingskomponenter brukt i antidegraderingsmidlene (I) og (II) i henhold til foreliggende beskrivelse forklart.

Tilsettingskomponent-1

Tilsettingskomponent-1 er en oljeuoppløselig antioksidant som har en oppløselighet i 1 L heksan på mindre enn 50 g målt ved 30ºC. En slik oljeuoppløselig antioksidant blir klassifisert som den nedenfor nevnte tilsettingskomponent-2 og tilsettingskomponent-3.

Som beskrevet over er det vurdert slik at ved tilsetting av stoffet (forbindelsen) som har et stort dynamisk hydreringstall til vann, blir nedbrytningsfaktoren dannet i vann konsentrert eller lokalisert til grensesnittet som stoffet tilsatt i vannet ikke kan assosieres med. Derfor, når antidegraderingsmiddelet blir tilsatt til den posisjonen hvor nedbrytningsfaktoren har en tendens til å være konsentrert eller lokalisert, det vil si den delen av fritt vann som ikke er hemmet av stoffet tilsatt eller på grensesnittet derav, er det vurdert slik at virkningen av nedbrytningsfaktoren konsentrert eller lokalisert til den delen av det fri vann eller grensesnittet derav kan effektivt inhiberes.

Mange matvarer er sammensatt av olje og vann og er derfor neppe oppløst i oljer. Mer spesifikt er det forventet at en oljeuoppløselig antioksidant tilsatt vil eksistere basisk i vann eller i et grensesnitt mellom vann og olje. Den oljeuløselige antioksidanten som er tilstede i vannet virker direkte på det fri vannet som ikke er kontrollert. Det vil si fra et standpunkt for vannløslighet er en slik antioksidant tilsettingskomponent-1 ytterligere klassifisert i følgende to grupper.

Tilsettingskomponent-2

Tilsettingskomponent-2 er en oljeuløselig og vannløselige antioksidant som har løselighet i 1 L heksan på mindre enn 50 g målt ved 30ºC og en løselighet i 100 g på mindre enn 0,1 g målt ved 25ºC.

Eksempler på den ovennevnte oljeuløselige og vannløselige antioksidant kan inkludere, i tillegg til rosmarinsyre, vitamin C (askorbinsyre), isoaskorbinsyre og salter derav (så som for eksempel alkalimetallsalter og jordalkalimetallsalter), og vannløseligehets-tildelte katekiner (så som for eksempel glykosider og dekstrininnelukkede produkter derav).

Eksempler på askorbinsyrer og salter derav kan inkludere L-askorbinsyre, natrium L-askorbat, erytorbinsyre og natrium erytorbat. Eksempler på ovennevnte naturlige ekstrakter kan inkludere rutin, myrisetin, myrisitrin, klorogensyre, kaffeinsyre, ferulinsyre, gallesyre, vannløselige e rosmarinekstrakter (så som for eksempel ”RM21A base (handelsnavn)” produsert av Mitsubishi-Kagaku Foods Corporation), te-ekstrakter (så som for eksempel ”TEACARON” fremstilt av TOKIWA PHYTOCHEMICAL CO., LTD), epleekstrakter, druestenekstrakter (så som for eksempel ”PINOPHENONE” handelsnavn)” fremstilt av TOKIWA PHYTOCHEMICAL CO., LTD), porsekstrakter (så som for eksempel ”SUNMERRY (handelsnavn)” fremstilt av San-Ei Gen F.F.I., Inc.), solsikkefrøekstrakter, og riskliekstrakter. Blant disse stoffene er rosmarinsyre og/eller vitamin C spesielt foretrukket.

Rosmarinsyre er en av fenolkarboksylsyrer inneholdt i urter, særlig er rosmarinsyren inneholdt i store mengder i rosmarin. Rosmarinsyre har således en struktur hvori to fenolkarboksylsyre er bundet til hverandre. Derfor utviser rosmarinsyre strukturelt og funksjonelt en høyere oksidasjonshindrende virkning enn de til fenolkarboksylsyrer, så som ferulinsyre, kaffeinsyre og klorogensyre, fordi rosmarinsyre inneholder et større antall fenoliske hydroksylgrupper. Videre utviser rosmarinsyre en høy virkning ved å aktivere inhibisjon av enzymreaksjoner så som SOD (superoxide dismutase). I tillegg har rosmarinsyre også en høy lysnedbrytende inhiberende virkning på grunn av den konjugerte dobbeltbinding som er inneholdt i dens struktur.

Rosmarinsyre brukt i foreliggende oppfinnelse er fortrinnsvis i form av et naturlig ekstrakt fra et sikkerhetssynspunkt. I tillegg inkluderer rosmarinsyre brukt i foreliggende oppfinnelse glukosidene til rosmarinsyre. Glukosidene som har enhver struktur kan anvendes i foreliggende oppfinnelse. Naturlige produkter av rosmarinsyre kan være i form av en ekstrakt oppnådd fra urter, særlig Lamiacea planter og fortrinnsvis ekstrakter oppnådd fra rosmarin som inneholder en stor mengde rosmarinsyre.

Den generelle fremgangsmåten til å produsere rosmarinsyre er som følger. Som råmateriale kan det anvendes hele gress av rosmarin, eller enhver av blad, røtter, stammer, blomster, frukter og frø av rosmarin. Blant dem er blad av rosmarin foretrukket. Generelt for å forsterke ekstraksjonseffektiviteten kan rosmarin anvendes i form av oppskårne biter. Rosmarinsyren blir oppnådd i form av en vannløselige ekstrakt av rosmarin. Derfor kan rosmarinsyre fremstilles ved å utsette rosmarin for ekstraksjonsbehandling med hydrert etanol, tilsetting av vann til det resulterende ekstraktet for å felle ut vannuløselige komponenter derfra, og konsentrering av den oppnådde løsning fra hvilke de vannuoppløselige komponenter er fjernet, under redusert trykk. Som den hydrerte etanol kan det egnet benyttes de som har et vanninnhold på 40 til 60 vekt %.

Videre ved tilsetting av vannuløselige antidegraderingsmiddel blir midlene konsentrert eller lokalisert til grensesnittet, for derved å inhibere virkningen av nedbrytningsfaktoren konsentrert eller lokalisert til det ovennevnte kontrollerte frie vann, ukontrollert fritt vann og andre grensesnitt. Et slikt vannuløselig antidegraderingsmiddel blir klassifisert som den nedenfor nevnte tilsettingskomponent-3 og tilsettingskomponent-4.

Tilsettingskomponent-3

Tilsettingskomponent-3 er en oljeuløselig og vannuløselig antioksidant som har en løselighet i 1 L heksan på mindre enn 50 g målt ved 30ºC og en løselighet i 100 g vann på mindre enn 0,1 g målt ved 25ºC. Løseligheten i vann av tilsettingskomponent-3 er fortrinnsvis ikke mer 0,05 g og mer fortrinnsvis ikke mer enn 0,01 g.

Eksempler på oljeuløselig og vannuløselig antioksidant kan inkludere katekin, epikatekin, epigallokatekin, katekingallat, epigallokatekingallat, vitamin C fettestere, vannuløselig rosmarinekstrakt (så som for eksempel ”RM21B base (handelsnavn)” fremstilt av Mitsubishi-Kagaku Foods Corporation), karnosol og karnosinsyre. Blant disse oljeuløselige og vannuløselige antioksidanter er karnosol og/eller karnosinsyre foretrukket.

Karnosol og karnosinsyre er inneholdt i stor mengde i urtebaserte krydre så som salvie, timian og oregano. Karnosol og karnosinsyre har en abietanstruktur som inneholder et isoprenskjellett som ikke er lik andre oksidanter og utviser derfor en betydelig høy oksidasjonshindrende virkning på fett og oljer etc., sammenlignet med andre antioksidanter. I tillegg har karnosol og karnosinsyre en konjugert dobbeltbinding i en struktur derav og ytterligere en tautomer struktur. På grunn av den tautomere strukturen har karnosol og karnosinsyre en tendens til å ha en radikkalt stabilisert struktur selv under innflytelse av radikaler fremstilt av eksponering for lys og derfor utviser de en høy lysnedbrytningsforhindrende virkning.

Karnosol og karnosinsyre brukt i foreliggende oppfinnelse er fortrinnsvis i form av et naturlig ekstrakt fra et sikkerhetssynspunkt. Naturlige produkter av karnosol og karnosinsyre kan være i form av ekstrakt oppnådd fra urtebaserte planter så som salvie, timian og oregano. Blant disse ekstrakter er ekstraktene oppnådd fra rosmarin som inneholder store mengder av karnosol og karnosinsyre foretrukket.

Karnosol og karnosinsyre kan oppnås som et vannuløselig ekstrakt av rosmarin. Et eksempel på en fremgangsmåte til å fremstille karnosol og karnosinsyre er som følger. Først på samme måte som ovennevnte vannløslige ekstrakter blir rosmarin utsatt for ekstraksjonsbehandling med hydrert etanol, og tilsetting av vann til det resulterende ekstraktet for å utfelle vannuløselige komponenter. Deretter blir den resulterende blanding blandet med aktivert karbon og deretter omrørt, hvoretter en blanding av vannuløselige komponenter og aktivert karbon blir atskilt derfra. Den resulterende blanding blir ytterligere utsatt for ekstraheringsbehandling med etanol, og det oppnådde ekstraktet ble destillert for å fjerne etanol derfra, for derved å oppnå karnosol og karnosinsyre i form av et pulverisert konsentrat. Detaljene i den ovennevnte fremgangsmåte for fremstilling av karnosol og karnosinsyre vil bli klarere ved å referere til beskrivelsene i japansk patentpublikasjon (KOKOKU) nr.

59-4469.

Tilsettingskomponent-4

Tilsettingskomponent-4 er en oljeløselige antioksidant som har en løselighet i 1 L heksan på ikke mindre enn 50 g målt ved 30ºC. Eksempler på den oljeløselig antioksidant kan inkludere tokotrienol, ubikinon (coQ10), risoljeekstrakter, vitamin E ( α-, β-, γ-, og δ-tokoferol) og blandet tokoferol. Blant disse oljeløselig antioksidanter, er vitamin E foretrukket (inkludert blandet tokoferol).

Tilsettingskomponent-5

Antidegraderingsmiddelet kan også anvendes i kombinasjon med en annen komponent, for eksempel polyglycerol fettestere så som polyglycerol leurat, polyglycerol myristat, polyglycerol palmitat, polyglycerol stearat og polyglycerol oleat; og sukrose fettestere så som sukrose laurat, sukrose myristat, sukrose palmitat, sukrose stearat og sukrose oleat.

Dernest er mengdene av de overnevnte tilsettingskomponenter anvendt forklart.

(I tilfelle av antidegraderingsmiddel (I))

Når de overnevnte tilsettingskomponenter blir brukt i kombinasjon i forbindelsen som har et dynamisk hydreringstall på ikke mindre enn 25, er innholdet av forbindelsen som har et dynamisk hydreringstall på ikke mindre enn 25 i antidegraderingsmiddel (I) vanligvis 20 til 99 vekt %, fortrinnsvis 20 til 80 vekt % og mer fortrinnsvis 20 til 60 vekt %.

Forbindelsen som har et dynamisk hydreringstall på ikke mindre enn 25 blir fortrinnsvis brukt i kombinasjon med tilsettingskomponent-1 (oljeuløselig antioksidant), særlig med tilsettingskomponent-2 (oljeuløselig og vannløselig antioksidant). Som beskrevet ovenfor er det som tilsettingskomponent-2 fortrinnsvis brukt rosmarinsyre og/eller vitamin C. Det optimale innehold av tilsettingskomponent-2 i antidegraderingsmiddelet (I) varierer avhengig av typen derav. Generelt er innholdet av tilsettingskomponent-2 i antidegraderingsmiddelet (I) vanligvis 0,01 til 50 vekt %, fortrinnsvis 0,05 til 30 vekt % og mer fortrinnsvis 0,1 til 30 vekt %. Særlig ved å bruke rosmarinsyre som tilsettingskomponent-2 er innholdet av rosmarinsyre i antidegraderingsmiddelet (I) vanligvis 0,1 til 20 vekt %, fortrinnsvis 0,1 til 10 vekt % og mer fortrinnsvis 0,2 til 5 vekt %. Når innholdet av rosmarinsyre i antidegraderingsmiddelet (I) er altfor lite, har det resulterende degraderingsmiddel en tendens til å nedbrytes i oksidasjonsforhindrende egenskap på grensesnittet mellom vann og olje. Når innholdet av rosmarinsyre i antidegraderingsmiddel (I) er altfor stort, har det resulterende antidegraderingsmiddel en tendens til å bli negativt påvirket av lyskatalyserte metaller. I tillegg er vektforholdet mellom oljeuløselig og vannløselige antioksidant til forbindelsen som har et dynamisk hydreringstall på mindre enn 25 vanligvis fra 1/1000 til 1/1, fortrinnsvis fra 1/500 til 1/5 og mer fortrinnsvis fra 1/200 til 1/10.

Videre blir forbindelsen som har et dynamisk hydreringstall på ikke mindre enn 25 fortrinnsvis brukt i kombinasjon med tilsettingskomponent-3 (oljeuløselig og vannuløselig antioksidant). Som beskrevet ovenfor, som tilsettingskomponent -3, er det fortrinnsvis brukt karnosol og/eller karnosinsyre. Innholdet av tilsettingskomponent-3 i antidegraderingsmiddel (I) er vanligvis 0,05 til 10 vekt %, fortrinnsvis 0,05 til 3 vekt % og mer fortrinnsvis 0,1 til 1 vekt %. Vektforholdet mellom oljeuløselig og vannløselig antioksidant hvor forbindelsen har et dynamisk hydreringstall på ikke mindre enn 25 og en sum av karnosol og karnosinsyre (oljeuløselig og vannløselig antioksidant/forbindelse som har et dynamisk hydreringstall på ikke mer enn 25/sum av karnosol og karnosinsyre) vanligvis fra 1/1000/0,1 til 1/1/10, fortrinnsvis fra 1/500/0,1 til 1/5/10 og mer fortrinnsvis fra 1/200/0,1 til 1/10/10.

I antidegradasjonsmiddel (I) i henhold til foreliggende beskrivelse kan forbindelsen som har et dynamisk hydreringstall på ikke mindre enn 25 anvendes i kombinasjon med tilsettingskomponent-4 i stedet for tilsettingskomponent-3. Som beskrevet ovenfor blir som tilsettingskomponent-4 det fortrinnsvis brukt vitamin E. Innholdet av tilsettingskomponent-4 og vektforholdet derav til de andre komponentene er det samme som de for tilsettingskomponent-3.

I tillegg varierer mengden av tilsettingskomponent-5 anvendt avhengig av hvilken type derav, og derfor er den ikke spesielt begrenset. Således kan mengden av tilsettingskomponent-5 anvendt egnet være valgt fra et slikt område at effekten av det resulterende antidegraderingsmiddel (I) ikke blir negativt påvirket.

(I tilfelle av antidegraderingsmiddel (II))

Når tri- eller høyere oligosakkarid, polysakkarid eller derivater derav (disse forbindelsene blir heretter typebetegnet med maltotriose) blir brukt i kombinasjon med overnevnte tilsettingskomponenter, er innholdet av maltotriose i antidegraderingsmiddel (II) vanligvis 20 til 99 vekt %, fortrinnsvis 20 til 80 vekt % og mer fortrinnsvis 20 til 60 vekt %.

De foretrukne utformingene i kombinasjon med maltotriose og overnevnte tilsettingskomponenter i antidegraderingsmiddel (II) er akkurat de samme som de for overnevnte antidegraderingsmiddel (I).

Mer spesifikt, er innholdet av tilsettingskomponent-2 i antidegraderingsmiddel (II) vanligvis 0,01 til 50 vekt %, fortrinnsvis 0,05 til 30 vekt % og mer fortrinnsvis 0,1 til 30 vekt %. Særlig når tilsettingskomponent-2 er rosmarinsyre, er innholdet av rosmarinsyre i antidegraderingsmiddel (II) vanligvis 0,1 til 20 vekt %, fortrinnsvis 0,1 til 10 vekt % og mer fortrinnsvis 0,2 til 5 vekt %. Vektforholdet mellom oljeuløselig og vannløselig antioksidant og maltotriose er vanligvis fra 1/100 til 1/1, fortrinnsvis fra 1/500 til 1/5 og mer fortrinnsvis fra 1/200 til 1/10. Innholdet av tilsettingskomponent-3 i antidegraderingsmiddel (II) er vanligvis 0,05 til 10 vekt %, fortrinnsvis 0,05 til 3 vekt % og mer fortrinnsvis 0,1 til 1 vekt %. Vektforholdet mellom oljeuløselig og vannløselig antioksidant, maltotriose og en sum av karnosol og karnosinsyre (oljeuløselig og vannløselig antioksidant/maltotriose/sum av karnosol og karnosinsyre) er vanligvis fra 1/1000/0,1 til 1/1/10, fortrinnsvis fra 1/500/0,1 til 1/5/10 og mer fortrinnsvis fra 1/200/0,1 til 1/10/10.

Antidegraderingsmidlene i henhold til foreliggende beskrivelse er henholdsvis fremstilt ved å blande de overnevnte komponentene med hverandre. Rekkefølgen av blandingen av de respektive komponenter er ikke spesielt begrenset. De respektive antidegraderingsmidler i henhold til foreliggende beskrivelse er vanligvis i form av en oppløsning, fremstilt ved å oppløse de overnevnte respektive komponenter i vann eller et blandet oppløsningsmiddel som omfatter etanol og vann. Ved å anvende karnosol og karnosinsyre i kombinasjon med de andre komponentene i antidegraderingsmidlene, er de respektive komponentene vanligvis oppløst i et blandet oppløsningsmiddel som omfatter etanol og vann. En slik oppløsning er vanligvis fremstilt ved å blande de overnevnte respektive komponenter med hverandre, og deretter å tilsette etanol og deretter vann til den oppnådde blandingen. Blandingsforholdet mellom vann og etanol er vanligvis 1:1 til 3:1. Antioksidanten anvendt i foreliggende beskrivelse kan være i form av et pulver. Pulveret kan fremstilles ved spraytørking eller frysetørking av overnevnte løsning.

Antidegraderingsmiddelet i henhold til foreliggende beskrivelse er fortrinnsvis anvendt på lett nedbrytbare produkter så som matvarer og kosmetikk. Mengden av antidegraderingsmiddel tilsatt kan være bestemt innenfor et optimalt området i henhold til typen av hvert produkt. Generelt er mengden av antidegraderingsmiddel tilsatt til produktet vanligvis 0,001 til 30 vekt %, fortrinnsvis 0,01 til 10 vekt % og mer fortrinnsvis 0,05 til 5 vekt % basert på vekten av produktet.

Produkter som anvender antidegraderingsmiddel

Matvarer

Som matvarer i henhold til foreliggende beskrivelse kan det egnet anvendes de matvarer som har en tendens til lett å få ødelagt kvaliteten. Spesifikke eksempler på matvarer kan inkludere drikker, melkedrikker, alkoholdrikker, kokt ris, bønner (så som ris, hvete, bygg, mais, hirse og hønsehirse (barnyard millet)), brød og andre hvetemelprodukter, nudler, oppbakte produkter så som karryoppbaking og oppbakt stuing, rensede (retort) matvarer, krydder, melkeprodukter så som iskrem og diettprodukter (inkludert kjæledyr matvarer).

Blant de overnevnte matvarer er de prosesserte sjøprodukter, landbruksprodukter eller olje- og fettprodukter fortrinnsvis de prosesserte sjøprodukter, landbruksprodukter eller olje- og fettprodukter som har en tendens til lett å nedbrytes i kvalitet og som bør preserveres over en lang periode. Spesifikke eksempler på prosesserte sjøprodukter, landbruksprodukter eller olje- og fettprodukter kan inkludere fersk fisk, tørket fisk, fisk tørket natten over, tørket mirin-krydret fisk, pigmentholdige midler for skjellmat, fisk med rødt kjøtt og Crustacea, hakket eller malt fiskekjøtt, pastaprodukter, matvarer med delikatessesmak, fiskepølse, saltpreserverte produkter, sjøsalat, tangprodukter, umettede polyvalente fettsyrer så som α-linolensyre, dokosaheksaensyre (DHA) og eikosapentaensyre (EPA) og triglycerider derav så vel som matvarer som inneholder det samme, kylling, svin, biff, sau, pølse, skinke og deres prosesserte produkter som inneholder disse forbindelser, corn flakes, kinesiske hurtignudler, oljekaker som bruker olje og fett, hurtig smørepålegg og margarin.

Mengden av antidegraderingsmiddel i henhold til foreliggende beskrivelse anvendt i matvarene er vanligvis 0,001 til 30 vekt %, fortrinnsvis 0,01 til 10 vekt % og mer fortrinnsvis 0,05 til 5 vekt % basert på vekten av matvaren.

Kosmetikk

Som kosmetikk i henhold til foreliggende beskrivelse kan det være egnet å bruke den kosmetikken som har en tendens til å bli lett redusert i kvalitet. Spesifikke eksempler på kosmetikk kan inkludere fuktighetsmidler, hvite skjønnhetsmidler, renseløsninger, hudvann, detergenter, mykningsmidler, avslipningsmidler, oppvaskmidler, detergenter for grønnsaker og frukt, og rensemidler. Mengden av antidegraderingsmidler i henhold til foreliggende beskrivelse anvendt i kosmetikk er vanligvis 0,01 til 30 vekt %, fortrinnsvis 0,01 til 10 vekt % og mer fortrinnsvis 0,05 til 5 vekt % basert på vekten av det kosmetiske middel.

Glasurmiddel

Betegnelsen ”glasur” betyr å belegge overflaten til landtrukket fisk med is ved frysing av den landtrukne fisken, og glasurmidler blir brukt for å danne en homogen iskappe på overflaten til fisken. Mengden av antidegraderingsmiddel i henhold til foreliggende beskrivelse brukt i glasurmiddelet er vanligvis 0,001 til 30 vekt %, fortrinnsvis 0,01 til 10 vekt % og mer fortrinnsvis 0,05 til 5 vekt % basert på vekten av det glasurmiddelet.

Plastprodukt

Antidegraderingsmiddelet i henhold til foreliggende beskrivelse kan tilsettes et plastprodukt for indirekte å hindre drikkevarer eller matvarer, parfyme eller kosmetikk og andre produkter pakket deri å få redusert kvalitet. Spesifikke eksempler på plastprodukter kan inkludere plastbeholdere for drikkevarer eller matvarer og parfymer eller kosmetikk, pakkemateriale for matvarer så som ”baran (aspidistra)” avdelinger og pakker for preservering av kokte matvarer, pakkemateriale for hygieneartikler så som deodoranter og flytende detergenter, elektrisk utstyr til hjemmet, så som frysere, klimaanlegg, luftrensere og vasketørkere, og klimaanlegg for skip, biler, tog, fly og bygninger. Mengden av antidegraderingsmidler i henhold til foreliggende beskrivelse brukt i plastproduktet er vanligvis 0,001 til 20 vekt %, fortrinnsvis 0,01 til 10 vekt % og mer fortrinnsvis 0,1 til 5 vekt % basert på vekten av plastproduktet.

Eksempler

Den foreliggende oppfinnelse er beskrevet mer detaljert ved eksempler. Det skal imidlertid bemerkes at følgende eksempel bare er illustrerende og ikke ment å begrense den foreliggende oppfinnelses område.

Produksjonseksempel 1: Produksjon av vannløselig ekstrakt av rosmarin

10 L av 50 % hydrert etanol ble tilsatt 1 kg rosmarin, og den resulterende blanding ble underkastet tilbakeløp under oppvarming i 3 timer og deretter filtrert i varm tilstand, for derved å oppnå et filtrat. Det oppnådde residu ble ekstrahert med 6 L 50 % hydrert etanol, og denne ekstraksjonsprosedyren ble ytterligere gjentatt to ganger for derved å oppnå filtrater. De oppnådde filtrater ble kombinert sammen og blandet sammen med 5 L vann for å danne en presipitat. Den resulterende løsning ble blandet med 100 g aktivert kull, omrørt i en time, tillatt å stå på et kaldt sted natten over og deretter filtrert for å oppnå et filtrat. Det således oppnådde filtratet ble konsentrert under et redusert trykk, for derved å oppnå 120 g av en vannløslig rosmarinekstrakt (rosmarininnhold: 31,6 vekt %).

Produksjonseksempel 2: Produksjon av vannuløselig ekstrakt av rosmarin

10 L 50 % hydrert etanol ble tilsatt 1 kg rosmarin og den resulterende blanding ble underkastet tilbakeløp under oppvarming i 3 timer og deretter filtrert i varm tilstand, for derved å oppnå et filtrat. Det oppnådde residu ble ekstrahert med 6 L 50 % hydrert etanol, og denne ekstraksjonsprosedyren ble ytterligere gjentatt to ganger for derved å oppnå filtrater. De oppnådde filtrater ble kombinert sammen og blandet sammen med 5 L vann for å danne et presipitat. Det resulterende filtratet blandet med 100 g aktivert karbon omrørt i 1 time og tillatt å stå på et kaldt sted natten over, og deretter filtrert for å oppnå en blanding av presipitatet og det aktiverte kull. Den således oppnådde blanding ble blandet med 4 L etanol, underkastet tilbakeløp under oppvarming i 3 timer og deretter filtrert i varm tilstand, for derved å oppnå et filtrat. Det oppnådde residu ble ekstrahert med 2,4 L etanol og denne ekstraksjonsprosedyren ble ytterligere gjentatt to ganger for derved å oppnå filtrater. De oppnådde filtratene ble kombinert sammen og konsentrert under redusert trykk for å destillere etanolen vekk, for derved å oppnå et vannuløselig pulverrosmarinekstrakt (totalt innhold av karnosol og karnosinsyre: 24,9 vekt %).

Eksempel 1 til 13 og komparative eksempler 1 til 6: Antidegraderingstest for makrell

En makrell ble utsatt for antidegraderingstest i henhold til følgende fremgangsmåte. Først ble en preparert makrell åpnet og overflaten til den åpnede makrell ble vasket med vann. Deretter ble makrellen nedsenket i 2 L 10 vekt % saltløsning som inneholdt 20 mL av antidegraderingsmiddelet som testprøve. Etter å ha blitt nedsenket ble makrellen igjen vasket med vann og deretter tørket ved 25ºC i 2 timer. Etter tørking ble makrellen preservert i 5ºC i 8 dager for visuelt å observere nedbrytningstilstanden til de respektive makreller. Evalueringen ble gjort i henhold til graderingen vist i tabell 3.

Tabell 3

De respektive komponenter vist i følgende tabell 4 ble blandet med hverandre i vektforhold som vist i tabell 4. Den oppnådde blandingen ble oppløst i et blandet oppløsningsmiddel sammensatt av 4 ml metanol og vann som balanse for å fremstille 20 ml av et antidegraderingsmiddel som en testprøve. Ved å bruke det således fremstilte antidegraderingsmiddel ble makrell utsatt for overnevnte antidegraderingstest. Resultatene er vist i tabell 4. I tillegg er detaljene til de respektive komponentene beskrevet i tabell 4 vist i tabell 5.

Tabell 4

Tabell 4 (fortsetter)

Tabell 5

Eksempel 13 og komparativt eksempel 5: Anti-lysdegraderingstest for melk

Melk ble utsatt for anti-lysdegraderingstest i henhold til følgende prosedyre. Det vil si 1 ml av antidegraderingsmiddelet oppnådd i eksempel 6 ble tilsatt 100 ml melk for å fremstille en testprøve (eksempel 13).

Mens 100 ml melk som inneholder intet antidegraderingsmiddel ble fremstilt som en komparativ testprøve (komparativt eksempel 5). Begge testprøvene ble bestrålt med lys som hadde en total lysmengde på 20000 lux i 48 timer ved 5ºC. Deretter ved å bruke en topprom gasskromatograf ”Agilent 6890GC”, ble mengden av heksanal som en flyktig komponent i de respektive testprøver målt for å sammenlikne sammensetningsarialforhold av heksanal i testprøven, som inneholdt antidegraderingsmiddelet, med den til den komparative testprøven som ikke inneholdt antidegraderingsmiddel, for derved å evaluere graden av degradering av melk. Graden av degradering av melk ble uttrykt i forhold basert på at den komparative prøven som ikke inneholdt antidegraderingsmiddel ble satt til 100. Resultatene er vist i tabell 6.

Tabell 6

Fra resultatene i overnevnte eksempler 1 til 13 var det klart konfirmert at antidegraderingsmiddelet i henhold til foreliggende beskrivelse var effektiv til å forhindre oksidasjonsnedbrytning og lysnedbrytning.

Claims

1. Antidegraderingsmiddel,

k a r a k t e r i s e r t v e d at det omfatter maltotriose eller maltotriol; rosmarinsyre og/eller vitamin C; og hvori antidegraderingsmiddel ytterligere omfatter karnosol og karnosinsyre.

2. Anvendelse av antidegraderingsmiddelet som definert i krav 1 i en matvare.

3. Anvendelse av antidegraderingsmiddelet som definert i krav 1 i et kosmetisk middel.

4. Anvendelse av antidegraderingsmiddelet som definert i krav 1 i et glassurmiddel,

5. Anvendelse av antidegraderingsmiddelet som definert i krav 1 i et plastprodukt.