NO340160B1 - Fremgangsmåte og apparatur for å kontrollere metallseparasjon - Google Patents

Description

Område for oppfinnelsen

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte som definert i ingressen av krav 1 og en apparatur som definert i ingressen av krav 13 for å regulere fjerning av metall, så som for eksempel kobolt, nikkel, kopper, germanium og kadmium sammen med sinkutfelling.

Bakgrunn for oppfinnelsen

I en hydrometallurgisk sinkfremstillingsprosess blir en sinkbærende malm konsentrert, røstet og oppløst i svovelsyre. Foruten sink blir også kopper, kobolt, nikkel og kadmium så vel som germanium og antimon frigitt i oppløsningen. Disse metallene eller semi-metallene, dvs. urenheter, fjernes fra løsningen ved reduksjon, med bruk av sinkpulver i en løsningsrensingsprosess. Separasjon av disse metallene kan utfø-res ved utfelling i én eller flere faser fra en sinkbærende løsning i utfellingsreaktorer eller lignende. Etter at de forannevnte metallene har blitt fjernet, blir sinken elektrolyttisk redusert fra en sinksulfatløsning. I sinkfremstillingen må urenhetene fjernes fra det sinkbærende materialet for å oppnå en vellykket og effektiv elektrolyse for å redusere sink. Spesielt Ge og Sb og metallionene Co<2+>og Ni<2+>av jerng-ruppen fremmer gjenoppløsning av sink som stratifiseres i elektrolysen, som resulterer i en nedgang i effektiviteten av den elektriske strømmen.

For å forbedre separasjonseffektiviteten av det ønskede metallet og for å akselerere separasjonen i løsningsrenseprosessen, blir metallisk sinkpulver introdusert i løs-ningen, og minst én aktivator i tillegg. Aktivatoren aktiverer separasjonen av et urenhetsmetall. I tillegg kan det utfelte sluttproduktet eller en egenskap derav i utfellingsløsningen ofte brukes for å påvirke separasjonen eller utfellingsraten for metallet. Overflatene for partiklene i en aktivator eller fra en utfelt metallforbindel-se, må renses for at de skal aktivere utfellingsreaksjonen.

Kjent innen tidligere teknikk er et antall forskjellige måter for å optimalisere metallfjerning. Fra tidligere teknikk er det kjent måling av redokspotensial og pH-verdier for en metallfjerningsblanding innenfor en utfellingsreaktor. Ved hjelp av måleresultatene har prosessva ria bler, så som sinkforbruket, blitt justert. Imidlertid er det et problem at måleelektrodene for redokspotensialet og pH neddykket i reaksjons-blandingen blir skitne, som resulterer i en økning av måleresultatfeil.

Videre har et av problemene med de kontinuerlige metallfjerningsprosessene vært justering av sinkpulveret som skal introduseres. Justeringen har vært vanskelig, og sinkpulver har blitt introdusert i et overskudd med hensyn til reaksjonen.

Fra US 4917775 er det kjent en fremgangsmåte for måling og justering av elektro-kjemisk potensiale og/eller komponentinnhold ved en prosess for behandling av verdifulle materialer, når de verdifulle materialene gjenvinnes enten sammen eller separat ved hjelp av verdiene i gjenvinningsområdet definert på basert av elektro-kjemisk potensiale og komponentregulering. Målingene utføres med minst en mine-ralelektrode. For å fjerne belegg som legger seg på elektrodens overflate, blir det satt en forsyningsspenning på elektroden som avviker fra det elektrokjemiske ba-lansepotensialet til elektroden, idet forsyningsspenningen slås av før måleoperasjo-nen startes.

Formål med oppfinnelsen

Formålet med oppfinnelsen er å eliminere ulempene vist til ovenfor. Et spesifikt formål med oppfinnelsen er å avsløre en ny kontrollmetode og apparatur for å for-høye og optimalisere metallfjerning sammen med sinkutfelling. Videre er formålet med oppfinnelsen å optimalisere forbruk av sinkpulver og for å oppnå en mer renset sinkbærende oppløsning som er forbedret, uttrykt ved kvaliteten i en kontinuerlig metallfjerning.

Oppsummering av oppfinnelsen

Fremgangsmåten og apparaturen i samsvar med oppfinnelsen karakteriseres ved det som har blitt presentert i kravene.

Oppfinnelsen er basert på en fremgangsmåte for å regulere en kontinuerlig metallfjerning sammen med en sinkutfellingsprosess, i hvilken metallfjerningen utføres i én eller flere reaktorer. Sammen med reaktoren måles redokspotensialet og surheten og/eller basisiteten, og basert på måleresultatene justeres prosessvariablene for metallfjerning mot den ønskede retning. I samsvar med oppfinnelsen utføres målingene av redokspotensialet fra slammet produsert i reaktoren utenfor reaktorbeholderen, fortrinnsvis sammen med utløpsrøret for slammet, og måleinstrumentet renses ved forutbestemte intervaller.

Et slam er brukt heri til å bety en fast materialrik løsning, av hvilken faststoffmaterialinnholdet kan variere fra fullstendig løsningslignende til nesten fast.

I metallfjerning, dvs. i fjerning av kobolt, nikkel, kopper eller kadmium, er målverdien å oppnå et urenhetsmetallinnhold på mindre enn 0,2 mg/l for hvert metall i en sinkbærende løsning. For germanium og antimon er målverdien mindre enn 0,02 mg/l.

I en utførelse justeres redokspotensialet fortrinnsvis til å være i området -570 til - 650 mV for å felle ut kobolt, nikkel og germanium, og i området -480 til 550 mV for å felle ut kopper med hensyn til en kalomelelektrode.

Oppfinnelsen har den fordelen at måleinstrumentene for redokspotensialet plasseres på utsiden av reaktoren, og tillater rensing av måleinstrumentene ved ønskede intervaller. Samtidig unngås tilgrising av måleinstrumentene, og dessuten målefei-lene på grunn av dette, og gjør det således mulig med mer stabile målinger.

Oppfinnelsen gjør det mulig å oppnå en jevn og uavbrutt drift i en metallfjernings-prosess som kan minimalisere for eksempel forbruk av sinkpulver som skal introduseres og nøyaktig justere andre prosessvaria bler. Videre oppnås en høyrenset sink-løsning for sinkelektrolyse. Takket være oppfinnelsen kan metallene som skal fjernes i metallfjerningen utfelles bedre som en helhet.

I en utførelse ved oppfinnelsen bestemmes surheten og basisiteten av reaktorløs-ningen ved hjelp av en BT-verdi. BT-verdien, dvs. den såkalte re-titreringsverdien, beskriver surheten eller basisiteten av en løsning; den beskriver statusen for en prosess mer nøyaktig enn pH-verdien. En BT-verdi brukes til å bety mengden av surhet nødvendig for å nå frem til vendepunktet ved titrering. BT-verdien øker ettersom basisiteten av slammet øker. Foruten fødeløsningen, dvs. sinkfremstillings-løsningen, påvirkes BT-verdien av mengden av sinkpulver og retursyre introdusert til prosessen. Ettersom sinkpulveret oppløses, oppnås enten utfelling av et urenhetsmetall eller generering av hydrogen som en reduksjonsreaksjon. Generering av hydrogen høyner BT-verdien. Et sinkpulver introdusert i prosessen i et overskudd forårsaker således en økning i BT-en. En høy BT, for eksempel mer enn 3,5, fører til det faktum at uønskede basiske sinksulfater og -salter utfelles på overflaten av et løselig sinkpulver, som sinker oppløsningen av pulverpartikler og således svekker renseresultatet. På den andre siden, de uønskede utfellingene tilgriser overflaten på det produserte sluttproduktet, og sinker således utfellingen av urenheter. I det til- feilet må sinkpulvertilførselen økes for å oppnå det ønskede resultat, som gir en ekstra kostnad. Videre kan de basiske saltene øke filtreringstrykket for overløpet i en konsentrator som skal brukes i metallfjerning, som gjør filtreringen vanskeligere og kan resultere i at faststoffmaterialet passerer gjennom filtertøystoffet inn i filtra-tet.

Fortrinnsvis er det et forsøk på å oppnå en lav BT-verdi, omtrent 1,0-3,0, mest foretrukket en BT-verdi på omtrent 2.

BT-verdien bestemmes på en i og for seg kjent måte ved at prøven tilsettes en viss mengde av en reagent som reagerer med prøven, og ved titrering etter reaksjonen, av gjenværende reagens ved å benytte måleoppløsningen.

Ved å overvåke BT-verdien og ved fortrinnsvis å justere den til å bli lav, er det mulig å oppnå i metallfjerningen et godt renseresultat av en sinkoppløsning, en ensartet løsning og et lavt forbruk av sinkpulver. Videre gjør BT-verdien det mulig å utfø-re nøyaktige bestemmelser for å evaluere prosess-statusen.

I en utførelse av oppfinnelsen bestemmes faststoffmaterialinnholdet i reaktorløs-ningen. Ved å overvåke og justere faststoffmaterialinnholdet til å bli passende, fortrinnsvis til å være i området 10-200 g/l, mer foretrukket 30-100 g/l, oppnås mye aktiv reaksjonsoverflate, som akselererer utfellingen og påvirker forbruket av sinkpulver.

I en utførelse ved oppfinnelsen reguleres introduksjonen av sinkpulver inn i metallfjerningsreaktoren basert på måleresultatene. Sinkpulver introduseres fortrinnsvis 0,3-0,9 g, mer foretrukket 0,4-0,7 g per fødeliter av sinkløsning.

Foruten introduksjon av sinkpulver, redoksmaterialet, surheten og/eller basisiteten av løsningen, justeres fortrinnsvis faststoffmaterialinnholdet og/eller temperaturen i reaktoren basert på måleresultatene.

Ved å regulere temperaturen er det mulig å forhindre dannelse av utfelte, ikke-ønskede stoffer. Temperaturen optimaliseres til å bli passende ved å ta hensyn til at for eksempel i koboltfjerning utfelles gips ved for lav temperatur, og ved for høy temperatur begynner anhydritt å utfelles. Utfelling av disse faststoffene kan imidlertid reduseres ved å fjerne større faststoffpartikler fra prosessen, for eksempel ved klassifisering.

I en utførelse av oppfinnelsen betyr metallfjerning koboltfjerning. I en utførelse utføres metallfjerningen i minst to reaktorer forbundet i serie.

I en utførelse av oppfinnelsen arrangeres måleinstrumentet sammenstilling med utløpsrøret for reaktoren eller i sammenstilling med det forbindende røret mellom reaktorene. I en utførelse arrangeres måleinstrumentet for surheten/ba-sisiteten i sammenstilling med reaktorbeholderen.

I en utførelse av oppfinnelsen utføres måling av redoks-potensialet ved hjelp av en måleelektrode. Fortrinnsvis er det arrangert en sammenføyningslinje ved utløpsrø-ret for reaktoren eller sammen med røret mellom reaktorene i hvilken elektroden er plassert.

I en utførelse av oppfinnelsen blir måleinstrumentet regelmessig renset, mest foretrukket ved intervaller på 1-2 timer for å forhindre tilgrising.

I en utførelse ved oppfinnelsen, i sammenstilling med hver reaktor, gjennomføres målingene som regulerer justeringen av den eller de ønskede prosessvariablen(e) for hver reaktor spesifikt. I en foretrukket utførelse, etter hver reaktor, er det måling av redokspotensialet, som regulerer den reaktorspesifikke introduksjonen av sinkpulver.

I en alternativ løsning er det mulig å manuelt introdusere den ønskede mengden av sinkpulver til reaktoren.

Videre vedrører oppfinnelsen en apparatur for å regulere en kontinuerlig metallfjerning sammen med en sinkutfellingsprosess, i hvilken metallfjerningen utføres i en eller flere reaktorer, idet apparaturen omfatter minst et måleinstrument for å måle redokspotensialet og surheten og/eller basisiteten i sammenstilling med reaktoren,

i minst én justeringsanordning for å justere prosessvariablene for metallfjerningen mot den ønskede retningen basert på måleresultatene, og minst én kontrollanordning for å videreformidle måleresultatene fra måleinstrumentet til justeringsanord-ningen. I samsvar med oppfinnelsen arrangeres måleinstrumentet for redokspotensialet på utsiden av reaktormåleren, og plasseres sammen med røret forbundet til reaktoren, gjennom hvilket rør slammet produsert i reaktoren strømmer, og apparaturen inkluderer rensemåter for å rense måleinstrumentet ved forutbestemte intervaller.

Apparaturen i samsvar med oppfinnelsen er enkel i struktur og således fordelaktig å implementere.

I en utførelse av oppfinnelsen vedrører oppfinnelsen bruken av en fremgangsmåte og apparatur i samsvar med oppfinnelsen i en koboltfjerningsprosess sammen med sinkutfelling. Sammen med en koboltfjerningsprosess er det mulig å utfelle for eksempel kopper, nikkel, germanium og antimon. I en koboltfjerningsprosess tilsettes for eksempel arsenoksid som en aktivator til en løsning inneholdende restkopper (for eksempel 50-300 mg/l) fra kopperfjerningen for å akselerere utfellingen av metallene fra en sinkbærende løsning. I tillegg tilsettes et reduserende sinkpulver til løsningen, i hvilket tilfelle kopperarsenid utfelles. Kopperarsenid reagerer med løsningen med kobolt og nikkel i nærvær av sinkpulver for å danne kobolt- og nikkelarsenid. I nærvær av arsen kan kobolt og nikkel for eksempel utfelles relativt raskt, i løpet av omtrent 1,5 timer, for å danne kobolt- og nikkelarsenid. Det produserte bunnfallet, så som koboltarsenidbunnfall, resirkuleres i reaktoren som et fast-stoff for å optimalisere reaksjonsraten og utfellingsoverflaten. Det må i prosessen være nok faststoffmateriale på hvis overflate urenhetene skal utfelles. Overflaten må bestå av renset, metallisk kopper, eller kopper, kobolt eller nikkelarsenid for å forbedre og aktivere utfellingen. Urenhetene som er utfelt på overflaten av partiklene, så som basiske sinksulfater og kalsiumsulfater, passiviserer bunnfallet og øker partikkelstørrelsen.

Alternativt kan også fremgangsmåten og apparaturen i samsvar med oppfinnelsen brukes for å separere eller fjerne andre metaller sammen med en sinkutfellingsprosess.

Figurliste

I den følgende avsnittet vil oppfinnelsen bli beskrevet ved hjelp av detaljerte utfø-relseseksempler med referanse til de vedlagte tegningene, i hvilke: Fig. 1 er et blokkdiagram som illustrerer en hydrometallurgisk sinkutfellingsprosess, og

fig. 2 er et diagram som illustrerer en anordningsutførelse i samsvar med oppfinnelsen i en koboltfjerningsprosess.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

Fig. 1 viser en hydrometallurgisk sinkfremstillingsprosess. I en hydrometallurgisk sinkfremstillingsprosess blir sinkmalmen først konsentrert 1, og sinkkonsentratet blir røstet 2. Hensikten med røstingen 2 er å bringe sinksulfidet til en løsbar oksid-form. Etter røsting 2 blir sinkrøsten oppløst i svovelsyren i én eller flere faser 3, hvormed sinkoksidet reagerer for å danne sinksulfat. I en oppløsningsfase 3 utfelles jern som et basisk sulfat, dvs. som en jarosittutfelling, gøtitt eller hematitt. I opp-løsningsfasen 3 blir de oppløste urenhetene, for eksempel kopper, kobolt, nikkel, germanium, antimon og kadmium fjernet fra sinksulfatløsningen i en løsningsrenser 4, som fortrinnsvis utføres i tre faser, 6,7,8. I den første fasen 6 blir en hoveddel av kopperet fjernet ved hjelp av sinkstøv 9. I den andre fasen 7 blir kobolt, nikkel, germanium, antimon og resten av kopperet utfelt fra løsningen ved hjelp av ar-sentrioksid 10 og sinkstøv 9 som metallarsener, hvormed sink virker som et reduk-sjonsmiddel. I tredje fase 8 fjernes kadmium ved hjelp av sinkstøv 9. Den rensede sinkløsningen føres via kjøling inn i elektrolyse 5, hvori den blandes med en sirkule-rende elektrolytt. Sink reduseres i elektrolyse 5, slik at metaller dannes ved elektrodene ved elektrisk strøm. Røsting, oppløsning og elektrolyse utføres på en i og for seg kjent måte innen feltet, slik at dette ikke er mer utførlig beskrevet heri.

I koboltfjerningen vist i fig. 2 utfelles kobolt, nikkel, germanium, antimon og restkopper fra sinksulfatløsningen 18 i mange faser i tre reaktorer lia, 11b og lic forbundet i serie. Arrangert i sammenstilling med sammenføyningslinjer for utløpsrør eller forbindelsesrør for reaktorene lla-c er måleelektroder 16a-c for den automatiske målingen av redokspotensialet av slammet produsert i reaktoren. Måleelektrodene 16a-c av redokspotensialet er forbundet med en kontrollanordning (ikke vist i figuren) som overfører måleresultatene til justeringsmåter 17a-c av innmatings-anordninger for sinkpulveret, spesifikt for hver reaktor, for å introdusere den ønskede mengden av sinkpulver inn i reaktorene lla-c, avhengig av hvilken prosess det gjelder. Elektrodene vaskes regelmessig ut ved intervaller på omtrent én time for å forhindre deres begroing og målefeil på grunn av det.

I anordningen som vist i fig. 2 bestemmes BT-verdien ved bruk av automatiske titratorer fra løsningen på innsiden av reaktorene. Titratorene forbindes med et kontrollsystem, hvormed de målte BT-verdiene overføres til kontrollsystemet, som regulerer surheten og basisiteten av slammet i reaktorene lla-c i ønsket retning. Alternativt kan redokspotensialene og BT-verdiene bestemmes manuelt, hvormed de må være input til kontrollsystemet, eller de ønskede prosessvariablene justeres manuelt basert på dem.

Sinkpulveret introduseres inn i koboltfjerningsreaktorene lla-c ved hjelp av innma-tingsanordninger 17a-c i og for seg kjent i faget, for eksempel ved hjelp av skrue-matere. Det er ikke fordelaktig å introdusere sinkpulver i overskudd, utover den støkiometriske mengden på grunn av dannelse av uønskede bi-reaksjoner; et overskudd av sink gir således ingen økning i utfellingsraten. I kobolt-fjerning påvirkes utfellingsraten av redokspotensialet, temperaturen og utfellingsoverflaten for reaktoren.

Koboltfjerningsprosessen inkluderer i tillegg to konsentratorer 12 forbundet i parallell, arrangert etter reaktoren lic, og av hvilke det blir brukt bare én av gangen. Arrangert i utløpet 20 av overløpet på konsentratoren er en filterpresse for rensing av faststoffoverløpet.

Koboltarsenidslammet produsert i utfellingsreaktorer lla-c og utfelt i konsentratet 13 sedimenteres på bunnen av reaktoren, fra hvilken det føres ut av reaktoren via sammenføyningslinjen 19 av konsentrator 12 som et underløp, og resirkuleres tilbake til første reaktor lia. Koboltslammet 13 kan klassifiseres ved bruk av en klassifiseringsanordning 14, og den ønskede fraksjonen 15 fra det standpunktet av prosessen kan resirkuleres tilbake til den første reaktoren lia i prosessen. Den grove fraksjonen, separert ved bruk av en klassifiseringsanordning og skadelig ut fra standpunktet i oppfinnelsen, fjernes fra prosessen via filtrene i overløpet. Alternativt kan hele slamfraksjonen 21 resirkuleres tilbake til reaktoren lia, eller føres ut av prosessen. En koboltdeponering resirkuleres fortrinnsvis på en slik måte at faststoffinnholdet i en koboltfjerningsreaktor(er) er omtrent 10-200 g/l, mer foretrukket 30-100 g/l.

Eksempel 1

I denne testen ble en kontinuerlig koboltfjerningsprosess undersøkt. I testen utført under prosessbetingelser ble sinkpulver introdusert ved hjelp av en skruemater i

fem metallfjerningsreaktorer arrangert i parallell. Arrangert etter hver reaktor, eller i den forbindende rørledningen mellom dem, var måleelektroder for redokspotensialet som ble brukt til å måle redokspotensialet for slammet som kommer ut av reaktoren for hver spesifikk reaktor. Måleresultatene regulerte introduksjonen av sink-

pulver inn i reaktorene for hver spesifikk reaktor. Måleelektroden ble vasket ved intervaller på en time for å forhindre deres begroing.

Surheten og basisiteten av reaktorløsningene ble målt ved hjelp av BT-verdien ved bruk av en titreringsmetode i og for seg kjent. BT-verdien varierte mellom 2,5-3,5.

I prosessen ble et forbruk av sinkpulver på omtrent 0,6-0,7 g oppnådd.

Like etter at prosessen hadde startet, forårsaket imidlertid en høy BT utfellingen av sinksilikatet, dvs. hemimorfitt. Sink og silikakonsentrasjonen av koboltdepone-ringen i prosessen økte. Nærværet av hemimorfitt forårsaket sinktap, siden oppløs-ning av sink fra deponeringen ikke var vellykket på samme tid på grunn av filtre-ringsvanskeligheter forårsaket av silika. Problemet kunne løses ved å redusere BT-verdien til omtrent 2.

Eksempel 2

I denne testen ble en kontinuerlig koboltfjerning undersøkt under forhold tilsvarende de i eksempel 1, men BT-verdien var omtrent 2.

I testen ble det oppnådd en uforstyrret kjøring på mer enn 6 måneder, og dessuten som et resultat av prosessen fremkom en bedre og mer ensartet sinkbærende opp-løsning. Konsentrasjonen av kobolt, nikkel og kopper målt fra sinkløsningen var vesentlig mindre enn 0,2 g/l, og de for germanium, antimon og arsen mindre enn 0,02 mg/l.

Basert på prosesstestene ble det observert at fremgangsmåte og apparatur i samsvar med oppfinnelsen gjorde det mulig å oppnå lite forbruk av sinkpulver sammen med metallfjerningsreaktorer, sammenlignet med andre sinkfremstillingsprosesser. Det var mulig å utfelle kopper og kadmium i løsningsrensingen, dvs. metallfjerning, ved å praktisk talt benytte en støkiometrisk mengde av sinkpulver. For tilstrekkelig å felle ut kobolt og nikkel, var det et behov for et svakt overskudd av sinkpulver, idet mengden av introdusert sinkpulver var omtrent 0,5 g/l. I annen tilsvarende kjent teknikk for koboltfjerningsprosesser var mengde introdusert sinkpulver flere ganger så mye, omtrent 3-4,5 g/l.

Apparaturen og fremgangsmåten i samsvar med oppfinnelsen er anvendbare i forskjellige utførelser for å regulere fjerningen av forskjellige metaller sammen med en sinkutfellingsprosess.

Utførelsene i oppfinnelsen er ikke begrenset til eksemplene referert til ovenfor, men de kan variere innenfor omfanget av de vedlagte krav.

Claims (17)

1. Fremgangsmåte for å regulere en kontinuerlig metallfjerning sammen med en sinkutfellingsprosess, i hvilken metallfjerningen utføres i én eller flere reaktorer, redokspotensialet og surheten og/eller basisiteten måles i sammenheng med reaktoren, og prosessvariablene for metallfjerningen justeres mot den ønskede retningen basert på måleresultatene, karakterisert vedat målingene av redokspotensialet utføres fra slammet produsert i reaktoren på utsiden av reaktorbeholderen, og surheten og/eller basisiteten av reaktorløsningen bestemmes ved hjelp av BT-verdien og måleinstrumentet for redokspotensialet renses ved forutbestemte intervaller.

2. Fremgangsmåten ifølge krav 1, karakterisert vedat faststoffinnholdet for reaktorløsningen bestemmes og justeres til å være passende.

3. Fremgangsmåten ifølge krav 1 eller 2, karakterisert vedat introduksjonen av sinkpulveret til metallfjerningsreaktoren basert på måleresultatene, justeres.

4. Fremgangsmåten ifølge ethvert av kravene 1-3, karakterisert vedat slammets redokspotensial, løsningens surhet/basisitet, løsningens faststoffinnhold og/eller reaktorens temperatur justeres basert på måleresultatene.

5. Fremgangsmåten ifølge ethvert av kravene 1-4, karakterisert vedat metallfjerningen utføres i minst to reaktorer forbundet i serie.

6. Fremgangsmåten ifølge ethvert av kravene 1-5, karakterisert vedat måleinstrumentet for redokspotensialet arrangeres i sammenstilling med utløpsrøret for reaktoren eller i sammenstilling med det forbindende røret mellom reaktorene.

7. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 1-6, karakterisert vedat måleinstrumentet for surhet og/eller basisitet arrangeres i sammenstilling med reaktorbeholderen.

8. Fremgangsmåten ifølge ethvert av kravene 1-7, karakterisert vedat målingen av redoks-potensialet utføres ved bruk av en måleelektrode.

9. Fremgangsmåten ifølge ethvert av kravene 1-8, karakterisert vedat metallfjerningen er koboltfjerning.

10. Fremgangsmåten ifølge ethvert av kravene 1-9, karakterisert vedat måleinstrumentet vaskes regelmessig, fortrinnsvis ved intervaller på 1-2 timer.

11. Fremgangsmåten ifølge ethvert av kravene 1-10, karakterisert vedat sammen med hver reaktor utføres målinger som regulerer justeringen av de ønskede prosessvariablene spesifikt for hver reaktor.

12. Apparatur for å regulere en kontinuerlig metallfjerning sammen med en sinkutfellingsprosess, i hvilken metallfjerningen utføres i én eller flere reaktorer (lla-c), idet apparaturen omfatter minst ett måleinstrument (16a-c) for å måle redokspotensialet og surheten og/eller basisiteten i sammenstilling med reaktoren, minst én justeringsanordning (17a-c) for å justere prosessvariablene for metallfjerningen mot den ønskede retningen basert på måleresultatene, og minst én kontrollanordning for å videreformidle måleresultatene fra måleinstrumentet (16a-c) til juste-ringsanordningen (17a-c), karakterisert vedat måleinstrumentet for redokspotensialet (16a-c) arrangeres på utsiden av reaktorbeholderen og plasseres sammen med rørledning-en forbundet til reaktoren via hvilket rør slammet produsert i reaktoren strømmer ut, og apparaturen omfatter en bestemmelsesanordning for BT-verdien for be-stemmelse av surhet og/eller basisitet i reaktorløsningen, og at apparaturen omfatter renseanordninger for rensing av måleinstrumentet for redokspotensialet ved forutbestemte intervaller.

13. Apparatur ifølge krav 12, karakterisert vedat apparaturen omfatter en innmatingsanordning (17a-c) for å introduserer sinkpulver inn i metallfjerningsreaktoren (lla-c), og fø-deanordningen er forbundet til justerings- og/eller kontrollanordningen.

14. Apparatur ifølge krav 12 eller 13, karakterisert vedat måleinstrumentet (16a-c) for redokspotensialet arrangeres i sammenstilling med den forbindende rørledningen mellom reaktorene.

15. Apparatur ifølge ethvert av kravene 13-14, karakterisert vedat måleinstrumentet for surhet og/eller basisitet arrangeres i sammenstilling med reaktorbeholderen.

16. Apparatur ifølge et hvilket som helst av kravene 12-15,karakterisert vedat måleinstrumentet (16a-c) for redokspotensialet omfatter minst en måleelektrode.

17. Bruk av apparatur ifølge ethvert av kravene 12-16 i en koboltfjerningsprosess.