NO338416B1

NO338416B1 - Interferenskontroll i system for trådløs kommunikasjon

Info

Publication number: NO338416B1
Application number: NO20075249A
Authority: NO
Inventors: Murat Mese; Arak Sutivong; David Jonathan Julian; Tingfang Ji
Original assignee: Qualcomm Inc
Priority date: 2005-03-15
Filing date: 2007-10-12
Publication date: 2016-08-15
Also published as: EP2265073B1; AR052701A1; AU2010235937B2; NO341204B1; PT1859588E; DK2265073T3; TW200711495A; HK1112787A1; PL2265073T3; AU2010235937A1; US8879425B2; BRPI0609035B1; EP1859588A1; US20060285503A1; WO2006099548A1; CN101902775A; TWI366413B; CN102395154A; KR101108458B1; CA2601251A1

Description

Fagfelt

Den foreliggende redegjørelsen vedrører kommunikasjon generelt, og mer bestemt interferenskontroll i et system for trådløs kommunikasjon.

Bakgrunn

Et trådløst kommunikasjonssystem for flere tilknytninger kan samtidig kommunisere med flere terminaler på forover og returkanalene. Foroverlinken (eller ned-linken) refererer til kommunikasjonslinken fra basestasjonen til terminalene, og returlinken (eller opplinken) refererer til kommunikasjonslinken fra terminalene til basestasjonene. Flere terminaler kan samtidig overføre data på returlinken og/eller motta data på foroverlinken. Dette blir ofte oppnådd ved å multiplekse overføringene på hver link til å være ortogonale til hverandre i tid, frekvens og/eller kodeplanet.

På returlinken er overføringene fra terminalene som kommuniserer med ulike basestasjoner typisk ikke ortogonale til hverandre. Følgelig kan hver terminal forårsake interferens til andre terminaler som kommuniserer med nærliggende basestasjoner og kan også motta interferens fra disse andre terminalene. Ytelsen av hver terminal blir redusert av interferensen fra de andre terminalene som kommuniserer med andre basestasjoner.

Derfor er det et behov innen faget for teknikker til å avhjelpe interferensen i et system for trådløs kommunikasjon.

Oppsummering

Heri er det beskrevet teknikker for å kontrollere interferens observert av hver av nabosektorene i et system for trådløs kommunikasjon. En sektor m anslår interferens observert fra terminalene i nabosektorene og oppnår et interferensanslag eller beslekte-de målinger. For nettverksbaserte interferenskontroll utarbeider sektor m en intersektor (IS) OSI-rapport basert på interferensanslaget og overfører IS OSI-rapporten til nabosektorene via en ledningsbundet forbindelse, for eksempel et sentralt nett. Sektor m mottar også IS OSI-rapporter fra nabosektorene og regulerer dataoverføringene for terminalene i sektor m basert på de mottatte IS OSI-rapportene. Sektor m kan regulere dataoverføringene ved å: (1) styre tilgangen av nye terminaler til sektor m, (2) fradele terminaler som allerede har blitt tillatt adgang, (3) fordele terminalene i sektor m på en måte for å redusere interferens til nabosektorene og/eller (4) tildele terminalene i sektor m trafikkanaler som forårsaker mindre interferens til nabosektorene.

Et aspekt av oppfinnelsen er et apparat for å styre kommunikasjon i et trådløst kommunikasjonssystem som omfatter midler for å bestemme anslått interferens observert ved en sektor fra minst én terminal av minst én andre sektor og midler for å sende gjennom en kablet forbindelse en første interferensrapport til den minst ene andre sektoren dersom den anslåtte interferensen ved sektoren overskrider en terskel. Apparatet kjennetegnes ved midler for å kringkaste en andre interferensrapport til terminaler i den minst ene andre sektoren.

Et annet aspekt av oppfinnelsen er et apparat for å styre kommunikasjon i et trådløst kommunikasjonssystem som omfatter midler for å motta gjennom en kablet forbindelse minst en interferensrapport fra minst én nabosektor, hvor den minst ene interferensrapport for minst en nabosektor omfatter informasjon som angir anslått interferens ved den minst ene nabosektoren basert på minst én terminal av terminaler av en sektor og midler for å regulere dataoverføringer for terminaler i sektoren basert på den minst ene interferensrapport fra den minst ene nabosektoren. Dette apparat kjennetegnes ved at midlene for å regulere dataoverføringer omfatter minst ett av følgende: midler for å styre adgang for terminaler til sektoren (102b), midler for å planlegge terminaler i sektoren (102b) for datatransmisjon, og midler for å tildele trafikkanaler til terminalene i sektoren.

Et tredje aspekt av oppfinnelsen er en fremgangsmåte utført i en basestasjon for å styre kommunikasjon i et trådløst kommunikasjonssystem som omfatter det å bestemme anslått interferens observert ved en sektor fra minst én terminal av minst én andre sektor; og å sende gjennom en kablet forbindelse en første interferensrapport til den minst ene andre sektor dersom den anslåtte interferens ved sektoren overskrider en terskel. Fremgangsmåten kjennetegnes ved å kringkaste en andre interferensrapport til terminaler i den minst ene andre sektoren.

Til slutt omfatter oppfinnelsen et fjerde aspekt, nemlig en fremgangsmåte utført i en basestasjon for å styre kommunikasjon i et trådløst kommunikasjonssystem som omfatter å motta gjennom en kablet forbindelse minst en interferensrapport fra minst én nabosektor hvor den minst ene interferensrapport omfatter informasjon som angir anslått interferens ved den minst ene nabosektoren basert på minst én terminal av terminaler av en sektor og det å regulere dataoverføringer for terminaler i sektoren basert på den minst ene interferensrapport fra den minst ene nabosektoren. Denne siste fremgangsmåten er kjennetegnet ved at det å regulere dataoverføringer omfatter minst ett av følgende: å styre adgang for terminaler til sektoren (102b), å planlegge terminaler i sektoren for datatransmisjon, og å tildele trafikkanaler til terminalene i sektoren.

Ulike sider og utførelser av oppfinnelsen blir beskrevet i ytterligere detalj under.

Kort beskrivelse av tegningene

Egenskapene og karakteren av den foreliggende oppfinnelsen vil bli tydeligere fra den detaljerte beskrivelsen som er lagt frem under, når tatt i sammenheng med tegningene, i hvilke like referansetegn gjennomgående identifiserer likt.

Figur 1 viser et kommunikasjonssystem med basestasjoner og terminaler.

Figur 2 viser en prosess utført av én sektor for interferenskontroll.

Figur 3 viser en prosess utført av én terminal for interferenskontroll.

Figur 4 viser en prosess for å justere sendeeffekten på en fastlagt måte.

Figur 5 viser en prosess for å justere sendeeffekten på en sannsynlighets- begrunnet måte. Figur 6 viser en effektstyringsmekanisme som er egnet til interferenskontroll.

Figur 7 viser et blokkskjema av en terminal og to basestasjoner.

Figur 8 viser et apparat som er egnet til interferenskontroll.

Figur 9 viser et apparat som er egnet til å sørge for interferenskontroll.

Detaljert beskrivelse

Ordet "eksemplarisk" brukes heri til å mene " å tjene som et eksempel, et tilfelle eller en illustrasjon". Hvilken som helst utførelse eller konstruksjon beskrevet heri som "eksemplarisk" skal ikke nødvendigvis oppfattes som foretrukket over andre utførelser eller konstruksjoner.

Figur 1 viser et system for trådløs kommunikasjon 100 med flere basestasjoner 110 og flere terminaler 120. En basestasjon er i alminnelighet en fast stasjon som kommuniserer med terminaler, og kan også bli kalt et aksesspunkt, en node B eller noen annen terminologi. Hver basestasjon 110 sørger for kommunikasjonsdekning for et bestemt geografisk område 102. Termen "celle" kan referere til en basestasjon og/eller dets dekningsområde, avhengig av sammenhengen termen er brukt i. For å forbedre systemkapasiteten, kan delcningsområdet for basestasjonen bli delt i flere mindre områder, for eksempel tre mindre områder 104a, 104b og 104c. Hvert av de mindre områdene blir betjent av sitt base sender- og mottakersubsystem (base transceiver subsystem - BTS). Termen "sektor" kan referere til et BTS og eller dets delamgsområde avhengig av i hvilken sammenheng termen er brukt. For en sektorisert celle er BTS ene for alle sektorene av den cellen typisk samlokalisert innenfor basestasjonen for cellen. En systemkontroller 130 kopler til basestasjonene 110 og sørger for koordinering og styring for disse basestasjonene.

En terminal kan være fast eller mobil, og kan også bli kalt en mobilstasjon, en trådløs enhet, et brukerutstyr eller noe annen terminologi. Til enhver tid kan hver terminal kommunisere med ingen, én eller flere basestasjoner.

Teknikken for interferenskontroll som er beskrevet heri kan bli brukt for et system med sektoriserte celler og et system med usektoriserte celler. I den følgende beskrivelsen refererer termen "sektor" til: (1) en konvensjonell BTS og/eller dets dekningsområde for et system med sektoriserte celler og (2) en konvensjonell basestasjon og/eller dens dekningsområde for et system med usektoriserte celler. Termene "terminal" og "bruker" blir brukt om hverandre, og termene "sektor" og "basestasjon" brukes også om hverandre. En betjenende basestasjon/sektor er en basestasjon/sektor en terminal kommuniserer med. En nabobasestasjon/sektor er en basestasjon/sektor med hvilken terminalen ikke kommuniserer.

Teknikken for interferenskontroll kan også bli brukt for forskjellige kommuni-kasjonssystemer for flertilknytninger. For eksempel kan disse teknikkene bli brukt for et kodedelt flertilknytnings- (code division multiple access, CDMA) -system, et frekvensdelt flertilknytnings (FDMA) -system, et tidsdelt flertilknytnings (TDMA) - system, et ortogonalt frekvensdelt flertilknytnings (OFDMA) -system, et innfelt (inter-leaved, IFDMA) -system, et lokalisert FDMA (localized, LFDMA) -system, et romdelt flertilknytnings (spatial, SDMA) -system, et kvasiortogonalt flertilknytnings system, og så videre. IFDMA blir også kalt distribuert FDMA, og LFDMA blir også kalt smal-bånds FDMA eller klassisk FDMA. Et OFDMA-system utnytter ortogonal frekvensdelt multipleksing (OFDM). OFDM, IFDMA og LFDMA deler effektivt den samlede systembåndbredden i flere (K) ortogonale frekvensdelbånd. Disse delbåndene kan også bli kalt toner, hjelpebærebølger, kurver osv. OFDM sender modulasjonssymbolene i frekvensplanet på alle eller en undergruppe av de K delbåndene. IFDMA sender modulasjonssymboler i tidsplanet på delbånd som er jevnt fordelt over de K delbåndene. LFDMA sender modulasjonssymboler i tidsplanet og typisk på tilliggende delbånd.

Som vist i figur 1 kan hver sektor motta "ønskede" overføringer fra terminaler innenfor sektoren såvel som "interferende" overføringer fra terminaler i andre sektorer. Den totale interferensen observert ved hver sektor er satt sammen av: (1) intrasektorinterferens fra terminaler innenfor den samme sektoren og (2) intersektorinterferens fra terminaler i andre sektorer. Intersektorinterferensen som også kalles annen sektor interferens (OSI), kommer av at overføringene i hver sektor ikke er ortogonale til over-føringene i de andre sektorene. Intersektorinterferensen og intrasektorinterferensen har en stor virkning på ytelsen og kan bli dempet som beskrevet under.

Intersektorinterferensen kan bli kontrollert ved å bruke forskjellige mekanismer, slik som brukerbasert interferenskontroll og nettverkbasert interferenskontroll. For brukerbasert interferenskontroll blir terminalene informert om intersektorinterferensen observert av nabosektorene og justerer deres sendereffekter deretter slik at intersektorinterferensen blir opprettholdt innenfor akseptable nivåer. For nettverkbasert interferenskontroll blir hver sektor informert om intersektorinterferensen observert av nabosektorene og regulerer dataoverføringene for sine terminaler slik at intersektorinterferensen blir opprettholdt innenfor akseptable nivåer. Systemet kan bruke bare brukerbasert interferenskontroll, bare nettverkbasert interferenskontroll eller begge. Inter-ferenskontrollmekanismene og kombinasjoner av dem kan bli utført på forskjellige måter, som beskrevet under.

Figur 2 viser en prosess 200, utført av én sektor m for intersektorinterferens-kontroll. Sektor m anslår interferensen observert fra terminalene i andre sektorer og oppnår et interferensanslag (blokk 210). Dessuten trenger ikke den utarbeidete informasjonen å være interferensanslag, og kan omfatte rå måleverdier og/eller terskler bragt til veie av sektor m for terminalene av andre sektorer.

For brukerbasert interferenskontroll utarbeider sektor m en trådløs (OTA) OSI-rapport basert på interferensanslagene (blokk 212). OTA OSI-rapporten formidler mengden av intersektorinterferens observert av sektor m og kan bli gitt i forskjellige former, som beskrevet under. Sektor m kringkaster OTA OSI-rapporten til terminalene i nabosektorene (blokk 214). Disse terminalene kan justere sine sendeeffekter basert på OTA OSI-rapporten fra sektor m, om nødvendig for å redusere mengden av intersektorinterferens observert av sektor m.

For nettverkbasert interferenskontroll utarbeider sektor m en intersektor (IS) OSI-rapport basert på interferensanslaget (blokk 222). IS OSI-rapporten og OTA OSI-rapporten er to interferensrapporter som kan ha det samme eller forskjellige formater. For eksempel kan IS OSI-rapporten være den samme som OTA OSI-rapporten. Alternativt kan OTA OSI-rapporten omfatte informasjon som angår interferensterskler, interferensmålinger, hoppdempinger, mottatt effekt fra terminaler av sektor m målt i andre sektorer, og/eller hvilken som helst annen informasjon som kan bli brukt til å bestemme interferensen forårsaket av terminalene av sektor m og den andre sektoren fra hvilken IS OSI-rapporten er mottatt. Sektor m kan overføre IS OSI-rapporten til nabosektorene periodisk eller bare hvis sektor m observerer for mye interferens (blokk 224). Sektor m mottar også IS OSI-rapporter fra nabosektorene (blokk 226). Hastigheten ved hvilken IS OSI-rapportene blir utvekslet mellom sektorene kan være den samme eller forskjellig fra hastigheten ved hvilken OTA OSI-rapporten blir kringkastet til terminalene. Sektor m regulerer dataoverføringene for terminaler i sektor m basert på IS OSI-rapportene mottatt fra nabosektorene (blokk 228). Blokkene i figur 2 er beskrevet ytterligere i detalj under.

Sektor m kan anslå intersektorinterferensen på forskjellige måter. For et system som bruker ortogonal multipleksing, kan én terminal overføre data eller pilot på hver hjelpebærebølge i hver symbolperiode. En pilot er en overføring av symboler som på forhånd er kjent av både en sender og en mottaker. Et datasymbol er et modulasjonssymbol for data, et pilotsymbol er et modulasjonssymbol for pilot og et modulasjonssymbol er en kompleks verdi for et punkt i en signal sammenstilling, for eksempel for M-PSK, M-QAM og så videre.

Sektor m kan anslå interferensen på en gitt hjelpebærebølge k i en gitt symbolperiode n basert på en pilot mottatt fra en terminal u som følger:

hvor Pu(k,n) er et pilotsymbol overført av terminal u på hjelpebærebølge k i symbolperioden n,

Hmu(k,n) er et anslag av kanalforsterkningen mellom sektor m og terminal u, Rmu(k,n) er et mottatt symbol sektor m har skaffet seg fra terminal u og

Im(k,n) er et anslag av interferensen observert av sektor m.

Størrelsene i likning (1) er skalarer.

Sektor m kan også anslå interferensen basert på data mottatt fra terminal u som følger:

hvorDm.u(k,n) er et anslag av et datasymbol overført av terminal u på en hjelpebærebølge k iDm,u(k,n) symbolperiode n. Sektor m kan utlede datasymbolanslagene ved å: (1) utføre datadeteksjon på de mottatte symbolene Rm,u(k,n) med kanalanslaget Hmu(k,n) for å oppnå detekterte symboler, (2) utlede hardavgjørelse basert på de detekterte symbolene og (3) bruke hardavgjørelsene som datasymbolanslag. Alternativt kan sektor m utlede datasymbolanslagene ved å: (1) utføre datadetektering på de mottatte symbolene, (2) dekode de detekterte symbolene for å få dekodet data og (3) på nytt kode og symbolavbilde de dekodete dataene for å danne seg datasymbolanslag.

Sektor m kan også utføre kombinert kanal og interferensestimering for å oppnå både kanalresponsanslag og interferensanslag.

Interferensanslaget Im(k,n) som er oppnådd fra likning (1) eller (2) omfatter både intersektorinterferens og intrasektorinterferens. Intrasektorinterferensen kan bli opprettholdt innenfor akseptable nivåer ved hjelp av effektstyring som beskrevet under, og kan så bli ubetydelig i sammenlikning med intersektorinterferensen.

Sektor m kan midle interferensanslaget over frekvens, rom, og/eller tidsplanene. For eksempel kan sektor m midle interferensanslaget over flere mottakerantenner. Sektor m kan midle interferensanslaget for alle delbåndene ved å bruke hvilken som helst av de følgende midlingssystemer:

hvor Im(n) er den gjennomsnittlige interferenseffekten for sektor m i symbolperioden n og Pmon betegner en nominelt mottatt effekt for hver hjelpebærebølge. Im(k,n) og Im(n) er i lineære enheter i likning (3) til og med (5). Likning (3) er for aritmetisk midling, likning (4) er for geometrisk midling, og likning (5) er for SNR-basert gjennomsnitt. Med aritmetisk midling kan noen få store interferensanslag skjevstille den gjennomsnittlige interferenseffekten. Geometrisk midling og SNR-basert midling kan undertrykke store interferensanslag for noen få delbånd.

Sektor m kan også filtrere den gjennomsnittlige interferenseffekten over flere symbolperioder for å forbedre kvaliteten av interferensanslaget. Filtreringen kan oppnås med et endelig impulsrespons (finite impulse respons, FIR) -filter, et uendelig impuls respons (infinite impulse response, IIR) filter, eller noen annen type av filter. Sektor m oppnår en målt interferens Imeas,mfor hver måleperiode, som kan spenne over én eller flere symbolperioder.

Sektor m utarbeider en OTA OSI-rapport basert på den målte interferensen. I én utførelse blir den målte interferensen kvantisert til et forutbestemt antall bit, som blir omfattet i OTA OSI-rapporten. I en annen utførelse omfatter OTA OSI-rapporten ett enkelt bit som viser hvorvidt den målte interferensen er større enn eller under en interferensterskel. I ytterligere en utførelse omfatter OTA OSI-rapporten flere bit som over-fører den målte interferensen i forhold til flere interferensterskler. For klarhets skyld er den følgende beskrivelsen for en utførelse i hvilken OTA OSI-rapporten overfører den målte interferensen i forhold til to interferensterskler.

I en utførelse omfatter OTA OSI-rapporten to binære OSI-bit som

er kalt OSI-bit 1 og OSI-bit 2. Disse OSI-bitene kan bli satt som følger:

hvor Inom th er en nominell interferensterskel, Ihigh th er en høy interferensterskel og Ihigh_th > Inomjh- OSI-bit 1 viser hvorvidt den målte interferensen er over eller under den

nominelle interferensterskelen. OSI-bit 2 viser hvorvidt den målte interferensen er over eller under den høye interferensterskelen. For denne utførelsen er sektor m ansett å observere: lav interferens hvis den målte interferensen er under In0m_th3høy interferens hvis den målte interferensen er mellom Inom_thog Ihighthog «for høy» interferens hvis den målte interferensen er større enn eller lik Ihighth-OSI-bit 2 kan bli brukt til å vise at «for høy» interferens blir observert av sektoren.

I en annen utførelse omfatter OTA OSI-rapporten en enkelt OSI verdi som har tre nivåer. OSI-verdien kan bli satt som følger:

Trenivå OSI-verdien kan bli overført ved å bruke en signalsammenstilling som har tre signalpunkter. For eksempel kan en OSI-verdi av "0" bli sent med et symbol 1+jO eller e"<0>, en OSI-verdi av "1" kan bli overført med et symbol 0+jl eller e^<2>og en OSI-verdi av "2" kan bli overført med et symbol av -1+jO eller é<K>.

Alternativt kan sektor m oppnå en målt interferens-over-termisk (IOT), som er et forhold av den totale interferenseffekten observert av sektor m til den termiske støyeffekten. Den totale interferenseffekten kan bli beregnet som beskrevet over. Den termiske støyeffekten kan bli anslått ved å slå av senderen og måle støyen ved mottakeren. Et bestemt arbeidspunkt kan bli valgt for systemet. Et høyere arbeidspunkt tillater terminalene å sende ved høyere effektnivåer i gjennomsnitt. Imidlertid har et høyt arbeidspunkt negativ virkning på linkbudsj ertet og kan være uønsket. For en gitt maksimal sendeeffekt og en gitt datahastighet, avtar den maksimale hoppdemping som tolereres med økende IOT. Et veldig høyt arbeidspunkt er også uønsket siden systemet kan bli interferensbegrenset, som er en situasjon hvorved en økning i sendeeffekten ikke omgjøres til en økning i mottatt SNR. Videre øker et veldig høyt arbeidspunkt sannsynligheten av et ustabilt system. I ethvert fall kan sektor m sette sin trenivå OSI-verdi som følger:

hvor IOTnomjh er en nominell IOT-terskel og IOThigh_th er en høy IOT-terskel.

OSI-bit/verdien kan også bli utarbeidet ved å bruke hysterese slik at en visning av "for høy" interferens ikke skifter for ofte. For eksempel kan OSI-bit 2 bli satt til "1" bare hvis den målte interferensen overstiger den høye terskelen for en første tidsvarighet TW1(for eksempel 50 millisekunder) og kan bli tilbakestilt til "0" bare hvis den målte interferensen er under den høye terskelen for en andre tidsvarighet TW2- Som et annet eksempel kan OSI-bit 2 bli satt til "1" bare hvis den målte interferens overstiger en første høy terskel Ihigh_thiog kan deretter bli tilbakestilt til "0" bare hvis den målte interferensen faller under en andre høye terskel Ihigh_th2, hvor Ihigh_thi<>>Ihigh_th2-Sektor m kringkaster sin OTA OSI-rapport som kan inneholde de to OSI-bitene eller trenivå OSI-verdien for brukerbasert interferenskontroll. Sektor m kan kringkaste OTA OSI-rapporten på forskjellige måter. I en utførelse kringkaster sektor m OTA OSI-rapporten i hver måleperiode, I en annen utførelse kringkaster sektor m OSI-bit 1 i hver måleperiode, og kringkaster OSI-bit 2 bare hvis dette bitet er satt til "1". Sektor m kan også kringkaste OSI rapporter fra andre sektorer til terminalene innenfor sektor m for bedre OSI dekning.

Sektor m sender også sin IS OSI-rapport til nabosektorene for nettverkbasert interferenskontroll. IS OSI-rapporten kan inneholde: de to OSI-bitene, trenivå OSI-verdien, den målte interferensen kvantisert eller ukvantisert til et forutbestemt antall bit, IOTnomjh, IOThigh th og IOTmeas m,<I>nomth, Ihighjhog Imeas,m, hoppdempinger, mottatt effekt fra terminaler av sektor m målt ved andre sektorer, noen annen informasjon og kombinasjoner derav. Sektor m kan overføre IS OSI-rapporten i hver måleperiode, eller bare hvis for mye interferens er observert eller hvis noe annet kriterium er tilfredsstilt. En annen sektor q kan også anmode sektor m om å overføre IS OSI-rapporten hvis terminalene i sektor q viser at de ikke kan motta OSI-bitene fra sektor m. Hver sektor bruker IS OSI-rapportene fra nabosektorene til kontrolldataoverføringer fra terminalene i sin sektor til å dempe intersektorinterferens ved nabosektorene.

Nettverkbasert interferenskontroll kan bli oppnådd på forskjellige måter. Noen utførelser av nettverkbasert interferenskontroll er beskrevet under.

I én utførelse fordeler sektor m terminaler i sektoren basert på IS OSI-rapportene som er mottatt fra nabosektorene. For eksempel, hvis én eller flere nabosektorer observerer «for høy» interferens, så kan sektor m redusere sendeeffektene som er brukt av de uheldig stilte terminalene i sektor m slik at disse terminalene forårsaker mindre interferens til andre sektorer. En uheldig stillet terminal har en liten kanalforsterkning (eller stor hoppdemping) for den betjenende sektoren og trenger å sende på et høyt effektnivå for å kunne oppnå et gitt signal-til-støy-og-interferensnivå (SNR) ved den betjenende sektoren. Den uheldig stilte terminalen er typisk plassert nær inntil en nabosektor, og det høye sendeeffektnivået fører til høy intersektorinterferens til denne nabosektoren.

Sektor m kan identifisere uheldig stilte terminaler basert på forskjellige kvalitetsmetrikker, slik som kanalforsterkning, pilotstyrke, bærebølge-til-støy-forhold (carrier-to-noise ratio, C/N), kanalforsterkningsforhold og så videre.

Disse kvalitetsmetrikkene kan bli anslått basert på pilot og/eller andre over-føringer overført av terminalene. For eksempel kan den anslåtte kanalforsterkningen for en terminal bli sammenliknet mot en kanalforsterkningsterskel, og terminalen kan bli ansett å være en uheldig stilt terminal hvis dens kanalforsterlcning er under kanalfor-sterkningsterskelen. I tillegg kan de uheldig stilte terminalene bli identifisert i IS OSI-rapporten sammen med deres målte verdier, for eksempel IOTmeas m eller målt mottatt effekt. Videre kan i noen tilfeller IS OSI-rapporten sørge for informasjon om identi-teten av terminaler uten mer, for å muliggjøre bruk av de forskjellige fremgangsmåtene som er beskrevet under.

Sektor m kan redusere sendeeffektene som er brukt av de uheldig stilte terminalene ved: (1) senke en høy sendeeffektgrense som er anvendelig på terminalene, (2) senke en nedre sendeeffektgrense som er anvendelig på terminalene, (3) tildele de uheldig stilte terminalene data hastigheter som krever lavere SNRer, og dermed lavere sendeeffekter, (4) ikke fordele uheldig stilte terminaler for dataoverføring eller (5) ved å bruke noen annen metode eller kombinasjon av metoder.

I en annen utførelse bruker sektor m adgangskontroll til å dempe intersektorinterferens observert av nabosektorene. For eksempel, hvis én eller flere nabosektorer observerer «for høy» interferens, så kan sektor m redusere antallet av aktive terminaler i sektoren ved å: (1) nekte adgang til nye terminaler som anmoder om å få overføre på returlinken, (2) nekte adgang til uheldig stilte terminaler, (3) trekke tilbake tillatelsen fra terminaler som allerede har blitt innvilget adgang, (4) trekke tilbake tillatelsen fra uheldig stilte terminaler eller (5) ved å bruke noen andre adgangskontrollmetoder.

Hastigheten av tilbaketrekkingen av tillatelser kan også bli gjort til en funksjon av IS OSI-rapportene fra nabosektorene (for eksempel de observerte interferensnivå-ene), antallet av nabosektorer som observerer «for høy» støy og/eller andre faktorer. Sektor m kan derfor justere belastningen av sektoren basert på IS OSI-rapportene fra nabosektorene.

I ytterligere en utførelse, tildeler sektor m trafikkanaler til terminalene i sektoren på en måte som demper intersektorinterferensen observert av nabosektorene. For eksempel kan hver sektor bli tildelt et sett av trafikkanaler som de i sin tur kan tildele til terminalene i sektoren. Nabosektorene kan også dele et felles sett av trafikkanaler som er ortogonale til settet av trafikkanaler som er tildelt til hver sektor. Hvis én eller flere nabosektorer observerer «for høy» interferens, så kan sektor m tildele uheldig stilte terminaler i sektor m trafikkanaler i det felles settet. Disse uheldig stilte terminalene vil så ikke forårsake noen interferens til nabosektorene siden trafikkanalene i det felles settet er ortogonale til trafikkanalene som er tildelt til nabosektorene. Som et annet eksempel kan hver sektor bli tildelt et sett av trafikkanaler som det kan tildele til sterke terminaler som kan tolerere høye nivåer av interferens. Hvis én eller flere nabosektorer observerer «for høy» interferens, så kan sektor m tildele uheldig stilte terminaler i sektor m trafikkanaler tildelt til sterke terminaler i nabosektorene.

En kombinasjon av én eller flere av fremgangsmåtene over kan også bli brukt for å sørge for fleksibilitet eller av andre grunner.

For klarhets skyld er mye av beskrivelsen over for én sektor m. Hver sektor i systemet kan utføre interferenskontroll som beskrevet over for sektor m.

Brukerbasert interferenskontroll kan også bli oppnådd på forskjellige måter. I én utførelse oppnås brukerbasert interferenskontroll ved å la terminalene selvstendig justere sine sendeeffekter basert på OTA OSI-rapportene mottatt fra nabosektorene.

Det bør bemerkes at mens figur 2 avbilder bruk av både nettverkbasert og brukerbasert interferenskontroll, kan kun én fremgangsmåte bli benyttet.

For eksempel kan blokkene 212 og 214 kan bli utelatt og all interferenskontroll kan bli sørget for ved å benytte bare nettverkbasert interferenskontroll, for eksempel som drøftet med hensyn til blokkene 222-228. Figur 3 viser en prosess 300 utført av én terminal u for interferenskontroll. Terminal u mottar en OTA OSI-rapport fra en nabosektor (blokk 312). En beslutning blir så tatt hvorvidt nabosektoren observerer «for høy» interferens, for eksempel hvorvidt OSI-bit 2 er satt til "1" (blokk 314). Hvis svaret er "Ja", så reduserer terminal u sin sendeeffekt med en større nedtrinnstørrelse og/eller i et raskere tempo (blokk 316). Ellers tas en beslutning om hvorvidt nabosektoren observerer høy interferens, for eksempel hvorvidt OSI-bit 1 er satt til "1" og OSI-bit 2 er satt til "0" (blokk 318). Hvis svaret er "Ja" så reduserer terminal u sin sendeeffekt med en nominell nedtrinnstørrelse og/eller i et nominelt tempo (blokk 320). Ellers øker terminal u sin sendeeffekt med en nominell opptrinnstørrelse og/eller i et nominelt tempo (blokk 322). Figur 3 viser en utførelse i hvilken OTA OSI-rapporten bringer intersektorinterferensen observert av nabosektorene i én av tre mulige nivåer: lav, høy og for høy. Prosess 300 kan bli utvidet til å dekke ethvert antall av interferensnivåer. I alminnelighet kan sendeeffekten for terminal u bli: (1) redusert med et nedtrinn som står i forhold til mengden av interferens observert av nabosektoren (for eksempel større trinn ned for høyere interferens) når den målte interferensen er over en gitt terskel og/eller (2) øket med er opptrinn som er i omvendt forhold til mengden av interferens observert av nabosektoren (for eksempel større opptrinn for lavere interferens) når den målte interferensen er under den gitte terskelen. Trinnstørrelsen og/eller justeringshastigheten kan også være bestemt av andre parametere, slik som for eksempel nåværende sendeeffekt-nivå for terminalen, kanalforsterkningen for nabosektoren i forhold til kanalforsterkningen for den betjenende sektoren, tidligere OTA OSI-rapporter og så videre.

Terminal u kan justere sin sendeeffekt basert på OTA OSI-rapporten fra én eller flere nabosektorer. Terminal u kan anslå kanalforsterkningen for hver sektor basert på en pilot mottatt fra sektoren. Terminal u kan så utlede et kanalforsterkningsforhold for hver nabosektor som følger:

hvor gns,i(n) er kanalforsterkningen mellom terminal u og nabosektor i,

gss(n) er kanalforsterkningen mellom terminal u og betjenende sektor, og r;(n) er kanalforsterkningsforholdet for nabosektor i.

I én utførelse identifiserer terminal u den sterkeste nabosektoren med det største kanalforsterkningsforholdet. Terminal u justerer så sin sendeeffekt basert på OTA OSI-rapporten fra bare denne sterkeste nabosektoren. I en annen utførelse, justerer terminal u sin sendeeffekt basert på OTA OSI-rapportene fra alle sektorene i et OSI-sett. Dette OSI-settet kan inneholde: (1) de T sterkeste nabosektorene, hvor T > 1, (2) nabosektorene med kanalforsterkningsforhold som overstiger en kanalforsterkningsfor-holdsterskel, (3) nabosektorer med kanalforsterkning som overstiger en kanalforsterkningsterskel, (4) nabosektorer omfattet i en naboliste, kringkastet av den betjenende sektoren eller (5) annen gruppe av nabosektorer.

Terminal u kan justere sin sendeeffekt på forskjellige måter basert på OTA OSI-rapportene fra flere nabosektorer i OSI-settet. For eksempel kan terminal u senke sin sendeeffekt hvis hvilken som helst nabosektor i OSI-settet observerer høy eller «for høy» interferens. Som et annet eksempel kan terminal u bestemme en sendeeffektinnstilling for hver nabosektor i OSI-settet, og kan så kombinere innstillingene for alle nabosektorene i OSI-settet for å oppnå en samlet sendeeffektinnstilling.

I alminnelighet kan sendeeffektinnstillingen for interferenskontroll bli utført i sammenheng med forskjellige effektstyringssystemer. For klarhets skyld er et bestemt effektstyringssystem beskrevet under. For dette effektstyringssystemet kan sendeeffekten for en trafikkanal tildelt til terminal u bli uttrykt som:

Hvor Pdch(n) er sendeeffekten for trafikkanalen for oppdateringsintervall n,

Pref(n) er et referanseeffektnivå for oppdateringsintervall n, og

AP(n) er et sendeeffekttillegg for oppdateringsintervall n.

Sendeeffektnivåene Pdch(n) og Pref(n) og sendeeffekttillegget AP(n) er gitt i måleenheten dB (desibel).

Referanseeffektnivået Pref(n) er mengden av sendeeffekt som er nødvendig for å oppnå et SNR-mål for en angitt overføring, som kan være signalering overført av terminal u på en kontrollkanal eller annen overføring. Referanseeffektnivået og SNR-målet kan bli justert for å oppnå et ønsket nivå av ytelse for den angitte overføringen, for eksempel 1 % pakkefeilandel (packet error rate, PER). Hvis dataoverføringen på trafikkanalen og den angitte overføringen observerer liknende støy og interferens-karakteristikker, så kan den mottatte SNR for dataoverføringen SNRach(n) bli anslått som:

Sendeeffekttillegget AP(n) kan bli justert på en forutsigelig måte, en probabilistisk måte eller annen måte basert på OTA OSI-rapportene fra nabosektorene. Sendeeffekten kan bli justert: (1) med forskjellige mengder for forskjellige interferensnivåer ved å bruke forutsigelig justering, eller (2) med forskjellig tempo for forskjellige interferensnivåer ved å bruke probabilistisk justering. Eksemplarisk forutsigelig og probabilistisk sendeeffektjusteringssystemer er beskrevet under. For enkelhets skyld er den følgende beskrivelsen for sendeeffektjustering for et OSI-bit mottatt fra én nabosektor. Dette OSI-bitet kan være OSI-bit 1 eller 2.

Figur 4 viser en prosess 400 for å justere sendeeffekten av terminal u på en forutsigelig måte. Til å begynne med behandler terminal u en OTA OSI rapport fra en nabosektor (blokk 412) og bestemmer hvorvidt OSI-bitet er "1" eller "0" (blokk 414). Hvis OSI-bitet er "1", som viser at den observerte interferensen overstiger en interferensterskel, så bestemmer terminal u mengden av reduksjon i sendeeffekten, eller en nedtrinnstørrelse AP^n) (blokk 422). APd„(n) kan bli bestemt basert på sendeeffekttillegget for det tidligere oppdateringsintervallet, AP(n-l), og et kanalforsterkningsforhold for nabosektoren, rns(n). Terminal u senker så sendeeffekttillegget med APdn(n)

(blokk 424). Omvendt, så vil, hvis OSI-bitet er "0", terminal u bestemme mengden av økning i sendeeffekt, eller en opptrinnstørrelse APup(n) (blokk 432). APup(n) kan også bli bestemt basert på AP(n-l) og rns(n). Terminal u øker så sendeeffekttillegget med APup(n) (blokk 434). Sendeeffektjusteringene i blokkene 424 og 434 kan uttrykkes som:

Etter blokkene 424 og 434, begrenser terminal u sendeeffekttillegget AP(n) til å være innenfor et utvalg av tillatte sendeeffekttillegg (blokk 442) som følger:

hvor APminer det minste tillatte sendeeffekttillegget for en trafikkanal, og AP^er det største tillatte sendeeffekttillegget for trafikkanalen.

Å beskranke sendeeffekttillegget for alle terminalene i en sektor til innenfor et utvalg av sendeeffekttillegg, som vist i likning 13 kan opprettholde intrasektorinterferensen innenfor akseptable nivåer. Det minste sendeeffekttillegget AP^nkan bli justert av en kontrollsløyfe for å sikre at hver terminal kan tilfredsstille kravene for en tjenestekvalitets- (quality of service, QoS) klasse som terminalen hører til. AP min for ulike QoS-klasser kan bli justert ved forskjellige hastigheter og/eller med forskjellige trinnstørrelser.

Terminal u beregner så sendeeffekten Pdch(n) for trafikkanalen basert på sendeeffekttillegget AP(n) og referanseeffektnivået Pref(n), som vist i likning 10 (blokk 444). Terminal u kan begrense sendeeffekten Pdch(n) til å være innenfor det maksimale effektnivået Pmax(blokk 446) som følger:

Terminal u bruker sendeeffekten Pdch(n) for dataoverføring på trafikkanalen.

I en utførelse blir APdn(n) og APup(n) trinnstørrelsene beregnet som:

hvor APdn;minog APup min er minimumsverdier for henholdsvis APdn(n) og APup(n),

kdnog kup er skaleringsfaktorer for henholdsvis APdn(n) og APup(n), og _/dn() og/iP() er funksjoner til å beregne henholdsvis AP^n) og APup(n).

Funksjon^dnOkan bli definert slik at APdn(n) forholder seg til både AP(n-l) og rns(n). Hvis en nabosektor observerer høy eller "for høy" interferens, så (1) vil en større kanalforsterkning for nabosektoren føre til en større AP^n) og (2) en større verdi av AP(n-l) føre til en større APdn(n). Funksjonen/,p() kan bli definert slik at APup(n) står i forhold til det omvendte av både AP(n-l) og rns(n).

Hvis nabosektoren observerer lav interferens, så (1) fører en større kanalforsterkning for nabosektoren til en mindre APup(n) og (2) en større verdi av AP(n-l) fører til en mindre APup(n).

Figur 4 viser behandlingen for ett OSI-bit fra én nabosektor. En større verdi kan bli brukt for AP^n) når nabosektoren observerer "for høy" interferens.

En mindre verdi kan bli brukt for APdn(n) når nabosektoren observerer høy interferens. Forskjellige nedtrinnstørrelser kan bli oppnådd for eksempel ved å bruke forskjellige skaleringsfaktorer k^l og ^2 for henholdsvis "høy" og "for høy".

Figur 5 viser en prosess 500 for å justere sendeeffekten av terminal u på en probabilistisk måte. Til å begynne med behandler terminal u en OTA OSI-rapport fra en nabosektor (blokk 512) og bestemmer hvorvidt OSI-bitet er "1" eller "0" (blokk 514). Hvis OSI-bitet er "1", så bestemmer terminal u sannsynligheten for å senke sendeeffekten, Pr^n), for eksempel basert på AP(n-l) og rns(n) (blokk 522). Terminal u velger så tilfeldig en verdi x mellom 0,0 og 1,0, hvor x er en tilfeldig variabel jevnt fordelt mellom 0,0 og 1,0 (blokk 524). Hvis x er mindre enn eller lik Prdn(n), som bestemt i blokk 526, så senker terminal u sitt sendeeffekttillegg med APdn(blokk 528). Ellers, hvis x er større enn Pran(n), så opprettholder terminal u sendeeffekttillegget ved det gjeldende nivået (blokk 530).

Hvis OSI-bitet er "0" i blokk 514, så bestemmer terminal u sannsynligheten for å øke sendeeffekten Prup(n) for eksempel basert på AP(n-l) og rns(n) (blokk 532). Terminal u velger så tilfeldig en verdi x mellom 0,0 og 1,0 (blokk 534). Hvis x er mindre enn eller lik Prup(n), som bestemt i blokk 536, så øker terminal u sitt sendeeffekttillegg med APup (blokk 538). Ellers, hvis x er større enn Prup(n), så opprettholder terminal u sendeeffekttillegget ved det gjeldende nivået (blokk 530). Sendeeffektjusteringen i blokkene 528, 530, og 538 kan uttrykkes som:

APdnog APup kan være den samme verdien (for eksempel 0,25 dB, 0,5 dB, 1,0 dB og så videre) eller kan være forskjellige verdier.

Etter blokkene 528, 530 og 538 begrenser terminal u sendeeffekttillegget som vist i likning 13 (blokk 542). Terminal u beregner så sendeeffekt Pdch(n) basert på sendeeffekttillegget AP(n) og referanseeffektnivået Pref(n), som vist i likning 10 (blokk 544), og videre begrenser sendeeffekten Pdch(n) til å være innenfor det maksimale effektnivået, som vist i likning 14 (blokk 546). Terminal u bruker sendeeffekt Pdch(n) for dataoverføring på trafikkanalen.

I en utførelse er sannsynlighetene beregnet som følger:

hvor Prdn,minog Prupmin er minimumsverdier for henholdsvis Prdn(n) og Prup(n), og /dnO°S /upO er funksjoner til å beregne henholdsvis Prdn(n) og Prup(n).

Funksjon /d'n() kan bli definert slik at Prdn(n) står i forhold til både AP(n-l) og rns(n). Hvis en nabosektor observerer høy eller "for høy" interferens, så (1) fører en større kanalforsterkning for nabosektoren til en større Prdn(n) og (2) en større verdi av AP(n-l) fører til en større Pr^n). En større Prdn(n) fører til en høyere sannsynlighet av å redusere sendeeffekten. Funksjon /u'p() kan bli definert slik at Prup(n) står i omvendt forhold til både AP(n-l) og rns(n). Hvis nabosektoren observerer lav interferens, så (1) fører en større kanalforsterkning for nabosektoren til en mindre Prup(n) og (2) en større verdi av AP(n-l) fører til en mindre Prup(n). En mindre Prup(n) fører til en lavere sannsynlighet av å øke sendeeffekten.

Figur 5 viser behandlingen for ett OSI-bit fra én nabosektor. En større verdi kan bli brukt for Pr^n) når nabosektoren observerer «for høy» interferens. En mindre verdi kan bli brukt for Pran(n) når nabosektoren observerer høy interferens. Forskjellige nedsannsynligheter og følgelig forskjellige hastigheter av effektjustering kan bli oppnådd for eksempel ved å bruke forskjellige skaleringsfaktorer kdniog kdn2for henholdsvis "høy" og "for høy" interferens.

I alminnelighet kan forskjellige funksjoner bli brukt til å beregne AP^n)- og APUp(n)-trinnstørrelsene og Pran(n)- og Prup(n)-sannsynlighetene. En funksjon kan bli definert basert på forskjellige parametre slik som den gjeldende sendeeffekten, det gjeldende sendeeffekttillegget, de gjeldende OTA OSI-rapportene, tidligere OTA OSI-rapporter, kanalforsterkninger og så videre. Hver funksjon kan ha forskjellig virkning på forskjellige effektstyringskarakteristikker, slik som konvergenshastigheten av sendeeffektjusteringen, og fordelingen av sendeeffekttillegg for terminalene i systemet. Trinnstørrelsene og sannsynlighetene kan også bli bestemt basert på oppslagstabeller eller ved noen andre midler.

Sendeeffektjusteringen og/eller adgangskontrollen beskrevet over kan også bli utført basert på QoS-klasse, brukerprioritetsklasse og så videre. For eksempel kan en terminal som bruker en nødtj eneste og en polititerminal ha høyere prioritet, og være i stand til å justere sendeeffekten i et raskere tempo og/eller med større trinnstørrelser enn en bruker med normal prioritet. Som et annet eksempel kan en terminal som over-fører taletrafikk justere sendeeffekten med en lavere hastighet og/eller med mindre trinnstørrelser.

Terminal u kan også variere måten med hvilken sendeeffekt blir justert basert på tidligere OTA OSI-rapporter mottatt fra nabosektorene. For eksempel kan terminal u redusere sin sendeeffekt med en bestemt nedtrinnsstørrelse og/eller i et bestemt tempo hvis en nabosektor rapporterer «for høy» interferens, og kan redusere sendeeffekten med en større nedtrinnstørrelse og/eller i et raskere tempo hvis nabosektoren fortsetter å rapportere "for høy" interferens. Alternativt, eller i tillegg, kan terminal u se bort fra APmini likning 13 hvis en nabosektor rapporterer "for høy" interferens, eller hvis nabosektoren fortsetter å rapportere "for høy" interferens.

Forskjellige utførelser av effektstyring for å dempe intersektorinterferens har blitt beskrevet over. Interferens og effektstyring kan også bli utført på andre måter, dette er også innenfor omfanget av oppfinnelsen.

I en utførelse kringkaster hver sektor sin OTA OSI-rapport til terminalene i nabosektorene som beskrevet over. OTA OSI-rapporten kan bli kringkastet med tilstrekkelig sendeeffekt til å oppnå den ønskede dekningen i nabosektorene. Hver terminal kan motta OTA OSI-rapportene fra nabosektorene og behandle disse OTA OSI-rapportene på en måte for å oppnå en tilstrekkelig lav misdeteksjonsrate, og en tilstrekkelig lav sannsynlighet for falsk alarm. Misdeteksjonsrate refererer til en svikt i å detektere et OSI-bit eller verdi som har blitt overført. Falsk alarm refererer til feilaktig detektering av en mottatt OSI-bit eller verdi. For eksempel, hvis et OSI-bit blir overført ved å bruke BPSK, så kan en terminal mene at et mottatt OSI-bit er: (1) en "0" hvis det detekterte OSI-bitet er under en første terskel, OSI-bit < -Bth, (2) en "1" hvis det detekterte OSI-bitet overstiger en annen terskel, OSI-bit > +Bth, og (3) en nullverdi ellers, +Bth> OSI-bit > -Bth.

Terminalen kan typisk bytte misdeteksjonsrate mot falsk alarmsannsynlighet ved å justere tersklene som er brukt for detektering.

I en annen utførelse kringkaster også hver sektor OTA OSI-rapportene som er utarbeidet av nabosektorene til terminalene innenfor sin sektor. Hver sektor opptrer dermed som en stedfortreder for nabosektorene. Denne utførelsen kan sikre at hver terminal pålitelig kan motta OTA OSI-rapportene utarbeidet av nabosektorene siden terminalen kan motta disse OTA OSI-rapportene fra den betjenende sektoren. Denne utførelsen er vel egnet for en asymmetrisk nettverksutplassering, i hvilken sektorenes dekningsstørrelser ikke er like.

Mindre sektorer overfører typisk på lavere effektnivåer, og OTA OSI-rapportene kringkastet av disse mindre sektorene kan ikke bli pålitelig mottatt av terminalene i nabosektorene. De mindre sektorene ville ha fordel av å få sine OTA OSI-rapporter kringkastet av nabosektorene.

I alminnelighet kan en gitt sektor m kringkaste OTA OSI-rapportene utarbeidet av hvilket som helst antall, eller hvilken som helst av de andre sektorene. I en utførelse kringkaster sektor m OTA OSI-rapporten utarbeidet av sektorene i en naboliste for sektor m. Nabolisten kan være dannet av en nettverkoperatør eller på noe annen måte. I en annen utførelse kringkaster sektor m OTA OSI-rapportene utarbeidet av alle sektorene som er omfattet i det aktive settet av terminalene i sektor m. Hver terminal kan opprettholde et aktivt sett som omfatter alle sektorene som terminalen kommuniserer med. Sektorer kan bli lagt til eller fjernet fra det aktive settet mens terminalen overrekkes fra én sektor til en annen. I ytterligere en annen utførelse kringkaster sektor m OTA OSI-rapportene utarbeidet av alle sektorene som er omfattet i kandidatsettet av terminaler i sektor m. Hver terminal kan opprettholde et kandidatsett som omfatter alle sektorene med hvilke terminalen kan kommunisere. Sektorer kan bli lagt til eller fjernet fra kandidatsettet for eksempel basert på kanalforsterkning og/eller noen annen parameter. I ytterligere en utførelse kringkaster sektor m OTA OSI-rapportene utarbeidet av alle sektorene som er omfattet i OSI-settet av terminalene i sektor m. OSI-settet for hver terminal kan bli definert som beskrevet over.

Som bemerket over kan systemet utnytte bare brukerbasert interferenskontroll eller bare nettverkbasert interferenskontroll. Brukerbasert interferenskontroll kan være enklere å realisere siden hver sektor og hver terminal kan handle selvstendig. Nettverkbasert interferenskontroll kan sørge for forbedret ytelse siden interferenskontroll blir utført på en koordinert måte. Systemet kan også utnytte både brukerbasert og nettverkbasert interferenskontroll til samme tid. Systemet kan også utnytte brukerbasert interferenskontroll til alle tider og kan påkalle nettverkbasert interferenskontroll bare hvis «for høy» interferens blir observert. Systemet kan også påkalle hver type av interferenskontroll for forskjellige arbeidsbetingelser.

Figur 6 viser en effektstyringsmekanisme 600 som kan være brukt til å justere sendeeffekten for en terminal 120x i et system 100. Terminal 120x kommuniserer med en betjenende sektor 110x og kan forårsake interferens for nabosektorene 110a til og med 1101. Effektstyringsmekanisme 600 omfatter: (1) en referansesløyfe 610 som opererer mellom terminal 120x og betjenende sektor 110x, og (2) en andre sløyfe 620 som opererer mellom terminal 120x og nabosektorene 110a til og med 1101. Referanse-sløyfe 610 og andre sløyfe 620 kan arbeide samtidig, men kan bli oppdatert ved forskjellige hastigheter, med referansesløyfen 610 som en raskere sløyfe enn andre sløyfen 620. For enkelhets skyld viser figur 6 bare den delen av sløyfene 610 og 620 som hører hjemme i terminal 120x.

Referansesløyfen 610 justerer referanseeffektnivået Pref(n) slik at det mottatte SNR for den angitte overføringen, som målt ved betjenende sektor HOx, er så nær inntil SNR-målet som mulig. For referansesløyfen 610 anslår betjenende sektor 110x det mottatte SNR for den angitte overføringen, sammenlikner det mottatte SNR mot SNR-målet, og utarbeider sendeeffektstyrings- (TPC) kommandoer basert på sammen-likningsresultatene. Hver TPC-kommando kan bli enten (1) en "Opp"-kommando for å anvise en økning i referanseeffektnivået, eller (2) en "Ned"-kommando for å anvise en reduksjon i referanseeffektnivået. Betjenende sektor 110x overfører TPC-kommandoene på foroverlinken (sky 670) til terminal 120x.

Ved terminal 120x detekterer en TPC-kommandobehandler 642 TPC-kommandoene som er overført av betjenende sektor 110x og sørger for TPC-avgjørelser. Hver

TPC-avgjørelse kan være en "Opp"-avgjørelse hvis en mottatt TPC-kommando blir ansett å være en "Opp"-kommando, eller en "Ned"-avgjørelse hvis den mottatte TPC-kommandoen blir ansett å være en "Ned"-kommando. En enhet for referanse-effektjustering 644 justerer referanseeffektnivået basert på TPC-avgjørelsene. Enhet 644 kan øke Pref(n) med et opptrinn for hver "Opp"- avgjørelse, og redusere Pref(n) med et nedtrinn for hver "Ned"-avgjørelse. En sende- (TX) databehandler 660 skalerer den angitte overføringen for å oppnå referanseeffektnivået. Terminal 120x overfører den angitte overføringen til betjenende sektor 110x.

På grunn av hoppdemping, fading, og effekter av flere signalveier på returlinken (sky 640), som typisk varierer over tid, og spesielt for en mobil terminal vil det mottatte SNR for den angitte overføringen kontinuerlig fluktuere. Referansesløyfe 610 forsøker å opprettholde det mottatte SNR for den angitte overføringen ved eller nær SNR-målet i tilstedeværelsen av endringer i forholdene for returlinken.

Den andre sløyfen 620 justerer sendeeffekten Pdch(n) for en trafikkanal som er tildelt terminal 120x slik at et effektnivå som er så høyt som mulig blir brukt for trafikkanalen mens intersektorinterferensen blir holdt innenfor akseptable nivåer. For den andre sløyfen 620, mottar hver nabosektor 110 overføringer på returlinken, anslår intersektorinterferensen observert av nabosektorene fra terminalene i andre sektorer, utarbeider en OTA OSI-rapport basert på interferensanslaget, og kringkaster OTA OSI-rapporten til terminalene i de andre sektorene.

Ved terminal 120x mottar en OSI rapportbehandler 652 OTA OSI-rapportene som er kringkastet av nabosektorene og sørger for detekterte OSI-rapporter til en beregningsenhet 656 for sendeeffekttillegg. En kanalestimator 654 mottar piloter fra den betjenende og nabosektorer, anslår kanalforsterkningen for hver sektor, og til-gjengeliggjør de anslåtte kanalforsterkningene for alle sektorer til enhet 656. Enhet 656 bestemmer kanalforsterkningsforholdene for nabosektorene og videre justerer sendeeffekttillegget AP(n) basert på de detekterte OSI-rapportene og kanalforsterkningsforholdene, som beskrevet over. Enhet 656 kan virkeliggjøre prosessene 300, 400 og/eller 500 vist i figurene 3 til og med 5.

En enhet 658 for beregning av sendeeffekt beregner sendeeffekten Pdch(n) basert på referansesendenivået Pref(n) fra enhet 644, sendeeffekttillegget AP(n) fra enhet 656, og muligens andre faktorer. TX-databehandler 660 bruker sendeeffekten Pach(n) for dataoverføring til betjenende sektor 110x. Figur 6 viser en eksemplarisk effektstyringsmekanisme som kan bli brukt for interferenskontroll. Interferenskontroll kan også bli utført på andre måter og/eller med forskjellige parametre enn de som er beskrevet over. Figur 7 viser et blokkskjema av en utførelse av terminal 120x, som betjener basestasjon 110x, og nabobasestasjon 110y. For klarhets skyld antar den følgende beskrivelsen bruken av effektstyringsmekanisme 600 vist i figur 6.

På returlinken, ved terminal 120x, koder en TX-databehandler 710, skyter inn (interleave) og symbolavbilder returlink- (RL) trafikkdata og kontrolldata og til-gjengeliggjør datasymboler. En modulator (Mod) 712 avbilder datasymbolene og pilotsymbolene til de rette delbåndene og symbolperiodene, utfører OFDM modulasjon hvis anvendelig, og sørger for en sekvens av kompleksverdikretser (complex-valued chips). En senderenhet (TMTR) 714 tilpasser (for eksempel konverterer til analog, forsterker, filtrerer og konverterer opp frekvensen) sekvensen av chips og utarbeider et returlinksignal, som blir overført via en antenne 716.

Ved betjenende basestasjon 110x, mottar flere antenner 752xa til og med 752xt returlinksignaler fra terminal 120x og andre terminaler. Hver antenne 752x sørger for et mottatt signal til sin mottakerenhet (RCVR) 754x. Hver mottakerenhet 754x tilpasser (for eksempel filtrerer, forsterker, konverterer ned frekvensen, og digitaliserer) sitt mottatte signal, utfører OFDM demodulasjon hvis anvendelig, og tilgjengeliggjør mottatte symboler. En RX romlig (spatial) behandler 758 utfører behandlingen av romlig mottak på de mottatte symbolene fra alle mottakerenhetene og tilgjengeliggjør datasymbolanslag, som er anslag av de overførte datasymbolene. En RX-databehandler 760x tilbakefører avbildningen, tilbakefører innfellingen, dekoder datasymbolanslagene og sørger for dekodete data for terminalen 120x og andre terminaler som for tiden blir betjent av basestasjonen 110x.

Behandlingen for en foroverlinkoverføring kan bli utført på liknende måte som beskrevet over for returlinken. Behandlingen for overføringene på forover og retur-linkene blir typisk bestemt av systemet.

For interferenskontroll og effektstyring ved betjenende basestasjon 110x anslår RX-romlig behandler 758x mottatt SNR for terminal 120x, anslår intersektor interferensen observert av basestasjon 110x, og sørger for et SNR-anslag for terminal 110x og et interferensanslag (for eksempel den målte interferensen Imeas,m) til en kontroller 770x. Kontroller 770x utarbeider TPC kommandoer for terminal 120x basert på SNR-anslaget for terminalen og SNR-målet. Kontroller 770x kan utarbeide en OTA OSI-rapport og/eller en IS OSI-rapport basert på interferensanslaget. Kontroller 770x kan også motta IS OSI-rapporter fra nabosektorer via en kommunikasions- (Comm) enhet 774x. TPC-kommandoene, OTA OSI-rapporten for basestasjon HOx, og muligens OTA OSI-rapportene for andre sektorer blir behandlet av en TX-databehandler 782x og en TX-romlig behandler 784x, tilpasset av senderenhetene 754xa til og med 754xt, og overført via antennene 752xa til og med 752xt. IS OSI-rapporten fra basestasjon 110x kan bli overført til nabosektorene via kommunikasjonsenhet 774x, for eksempel via et sentralt nett eller annen ledningsbundet forbindelseslinje.

Ved nabobasestasjonen 110y, anslår en RX-romlig behandler 758y intersektorinterferensen som blir observert av basestasjon 110y, og sørger for et interferensanslag til kontrolleren 770y. Kontroller 770y kan utarbeide en OTA OSI-rapport og/eller en IS OSI-rapport basert på interferensanslaget. OTA OSI-rapporten blir behandlet og kringkastet til terminalene i systemet. IS OSI-rapporten kan bli overført til nabosektorene via en kommunikasjonsenhet 774y.

Ved terminal 120x mottar antenne 716 foroverlinksignalene fra den betjenende og nabobasestasjonene og sørger for et mottatt signal til en mottakerenhet 714. Det mottatte signalet blir tilpasset og digitalisert av mottakerenhet 714 og viderebehandlet av en demodulator (Demod) 742 og en RX-databehandler 744. Prosessor 744 sørger for TPC-kommandoene overført av betjenende basestasjon 110x for terminal 120x og OTA OSI-rapportene kringkastet av nabobasestasj onene. En kanalestimator i demodulator 742 anslår kanalforsterkningen for hver basestasjon. Kontroller 720 detekterer de mottatte TPC-kommandoene og oppdaterer referanseeffektnivået basert på TPC-avgjørelsene. Kontroller 720 justerer også sendeeffekten for trafikkanalen basert på OTA OSI-rapportene mottatt fra nabobasestasj onene og kanalforsterkningene for den betjenende og nabobasestasj onene. Kontroller 720 sørger for sendeeffekt for trafikkanalen tildelt til terminal 120x. Behandler 710 og/eller modulator 712 skalerer datasymbolene basert på sendeeffekten som er sørget for av kontroller 720.

Kontrollerne 720, 770x, og 770y anviser arbeidene av forskjellige behandlings-enheter ved henholdsvis terminal 120x og basestasjoner 110x og 110y. Disse kontrollerne kan også utføre forskjellige oppgaver for interferens- og effektstyring. For eksempel kan kontroller 720 realisere hvilke som helst eller alle av enhetene 642 til og med 658 vist i figur 6 og/eller prosessene 300, 400 og/eller 500 vist i figur 3 til og med 5. Kontroller 770 for hver basestasjon 110 kan realisere alle eller en del av prosess 200 i figur 2. Minneenhetene 722,772x, og 772y lagrer data og programkoder for henholdsvis kontrollerne 720, 770x, og 770y. En fordeler 780x fordeler terminaler for kommunikasjon med basestasjon 110x, og tildeler også trafikkanaler til de fordelte terminalene, for eksempel basert på IS OSI-rapportene fra nabobasestasjonene. Figur 8 viser et apparat som er egnet for interferenskontroll. Apparatet omfatter midler 800 for å motta én eller flere IS OSI-rapporter og midler 802 for å regulere data-overføringene for terminalene i sektoren basert på de mottatte IS OSI-rapportene. Figur 9 viser et apparat som er egnet til å sørge for interferenskontroll. Apparatet omfatter midler 900 for å utarbeide én eller flere IS OSI-rapporter, og midler 902 for å overføre IS OSI-rapportene til én eller flere sektorer. I spesielle tilfeller kan midlene for å utarbeide omfatte midler for å utarbeide forskjellige IS OSI-rapporter for hver sektor, og midlene for overføring kan bli koplet til en ledningsbundet forbindelse, for eksempel et sentralt nett.

Interferenskontrollteknikkene som er beskriver heri kan bli realisert ved ulike midler. For eksempel kan disse teknikkene realiseres i hardware, programvare, eller en kombinasjon derav. For en hardwarerealisering, kan behandlingsenhetene som er brukt til å utføre interferenskontroll ved en basestasjon bli realisert innen én eller flere bruks-bestemte integrerte kretser (ASICer), digitale signal behandlere (DSPer), digitalsignal-behandlende enheter (DSPDer), programmérbare logiske enheter (PLDer), portrekker som er programmérbare i felt (FPGAer), prosessorer, kontrollere, mikrokontrollere, mikroprosessorer, elektroniske apparater, andre elektroniske enheter konstruert for å utføre oppgavene beskrevet heri eller en kombinasjon derav. Behandlingsenhetene som er brukt til å utføre interferenskontrollen ved en terminal kan også bli realisert innenfor én eller flere ASICer, DSPer, prosessorer, elektroniske apparater og så videre.

For en programvarerealisering kan interferenskontrollteknikkene bli realisert med moduler (for eksempel prosedyrer, oppgaver og så videre) som utfører oppgavene som er beskrevet heri. Programvarekoden kan bli lagret i en minneenhet (for eksempel minneenhet 722, 772x eller 772y i figur 7) og utført av en databehandler (for eksempel kontroller 720, 770x eller 770y).

Minneenheten kan bli realisert innenfor eller utenfor databehandleren.

Claims

1. Apparat (110) for å styre kommunikasjon i et trådløst kommunikasjonssystem (100), omfattende: • midler for å bestemme (900) anslått interferens observert ved en sektor (102c) fra minst én terminal (120) av minst én andre sektor (102a, 102b); og • midler for å sende (774) gjennom en kablet forbindelse en første interferensrapport til den minst ene andre sektoren (102a, 102b) dersom den anslåtte interferensen ved sektoren overskrider en terskel; karakterisert vedmidler for å kringkaste (754) en andre interferensrapport til terminaler (120) i den minst ene andre sektoren (102a, 102b).

2. Apparat ifølge krav 1,karakterisert vedat interferensrapporten angir terskler og målinger observert ved sektoren (102c) for den minst ene terminalen (120).

3. Apparat ifølge krav 1,karakterisert vedat den kablete forbindelsen omfatter en returlast.

4. Apparat ifølge krav 2,karakterisert vedat midlene for å bestemme (900) omfatter midler for å generere en ulik interferensrapport som angir målinger av interferens ved sektoren (102c) av minst én terminal (120) av hver ulik sektor (102a, 102b).

5. Apparat ifølge krav 2,karakterisert vedat den første interferensrapport angir terskler og målinger observert ved sektoren (102c) for den minst ene terminalen (120) av den minst ene andre sektoren (102a, 102b).

6. Apparat (110) for å styre kommunikasjon i et trådløst kommunikasjonssystem (100), omfattende: • midler for å motta (800) gjennom en kablet forbindelse minst en interferensrapport fra minst én nabosektor (102c), hvor den minst ene interferensrapport for minst en nabosektor (102c) omfatter informasjon som angir anslått interferens ved den minst ene nabosektoren (102c) basert på minst én terminal (120) av terminaler av en sektor (102b); og • midler for å regulere (802) dataoverføringer for terminaler (120) i sektoren (102b) basert på den minst ene interferensrapport fra den minst ene nabosektoren (102c),karakterisert vedat midlene for å regulere dataoverføringer omfatter minst ett av følgende: • midler for å styre adgang for terminaler til sektoren (102b), • midler for å planlegge terminaler i sektoren (102b) for datatransmisjon, og • midler f or å tildele trafikkanaler til terminalene (120) i sektoren (102b).

7. Apparat ifølge krav 6,karakterisert vedat interferensrapporten for den minst ene nabosektoren (102c) angir terskler og målinger observert ved den minst ene nabosektoren (102c) for minst én terminal (120) av terminalene.

8. Apparat ifølge krav 6,karakterisert vedat datakanalene som er tilordnet til terminalene (120) er ortogonal til trafikkanaler tilordnet én eller flere terminaler betjent av en nabobasestasj on (110y).

9. Fremgangsmåte utført i en basestasjon (110) for å styre kommunikasjon i et trådløst kommunikasjonssystem (100), omfattende: • å bestemme (210) anslått interferens observert ved en sektor (102c) fra minst én terminal (120) av minst én andre sektor (102a, 102b); og • å sende (224) gjennom en kablet forbindelse en første interferensrapport til den minst ene andre sektor (102a, 102b) dersom den anslåtte interferens ved sektoren (102a) overskrider en terskel; karakterisert vedå kringkaste (214) en andre interferensrapport til terminaler (120) i den minst ene andre sektoren (102a, 102b).

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9,karakterisert vedat interferensrapporten angir terskler og målinger observert ved sektoren (102c) for den minst ene terminalen (120).

11. Fremgangsmåte ifølge krav 9,karakterisert vedat den kablete forbindelsen omfatter en returlast.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 9,karakterisert vedat bestemmelsen omfatter å generere en ulik interferensrapport som angir målinger av interferens ved sektoren (102c) av minst én terminal (120) av hver ulik sektor (102a, 102b).

13. Fremgangsmåte utført i en basestasjon (110) for å styre kommunikasjon i et trådløst kommunikasjonssystem (100), omfattende: å motta (226) gjennom en kablet forbindelse minst en interferensrapport fra minst én nabosektor (102c), hvor den minst ene interferensrapport omfatter informasjon som angir anslått interferens ved den minst ene nabosektoren (102c) basert på minst én terminal av terminaler av en sektor (102b); og å regulere (228) dataoverføringer for terminaler (120) i sektoren (102b) basert på den minst ene interferensrapport fra den minst ene nabosektoren (102c),karakterisert vedat det å regulere dataoverføringer omfatter minst ett av følgende: • å styre adgang for terminaler til sektoren (102b), • å planlegge terminaler i sektoren (102b) for datatransmisjon, og • å tildele trafikkanaler til terminalene (120) i sektoren (102b).

14. Fremgangsmåte ifølge krav 13,karakterisert vedat interferensrapporten for den minst ene nabosektoren (102c) angir terskler og målinger observert ved den minst ene nabosektoren (102c) for minst én terminal (120) av terminalene.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 14, videre omfattende å styre adgang for terminalene basert på brukerprioritetsklasse, tjenestekvalitets- (QoS) -klasse, eller en kombinasjon derav.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 13, videre omfattende å nekte tilgang til sektoren eller å frata terminaler allerede gitt tilgang til sektoren dersom en hvilken som helst én av den minst ene nabosektoren (102c) observerer eksessiv interferens.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 13, videre omfattende å styre belastningen av sektoren (102b) basert på den minst ene interferensrapport fra den minst ene nabosektoren (102c).

18. Fremgangsmåte ifølge krav 13, som videre omfatter å redusere dataraten for minst én av terminalene (120) i sektoren (102b) dersom en hvilken som helst én av den minst ene nabosektoren (102c) observerer eksessiv interferens.

19. Fremgangsmåte ifølge krav 13,karakterisert vedat datakanalene som er tilordnet til terminalene (120) er ortogonal til trafikkanaler tilordnet én eller flere terminaler betjent av en nabobasestasjon (110y).

20. Datamaskin-lesbart medium som omfatter kode for å få en datamaskin til å utføre en fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 9 til 19.

21. Integrert krets konfigurert til å utføre en fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 9 til 19.