NO337589B1 - Anordning for gjenvinning av et forurensende fluid inneholdt i tankene i et forlist fartøy - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår på den ene side en anordning for å gjenvinne et forurenset fluid i tanker i et forlist fartøy og på den annen side et spesifikt ledningsrør som blir brukt for en slik anordning.

Etter den senere tids vrak av fartøy som fører forurensende fluider, er det foreslått i patentsøknaden WO 02/057131, et enkelt og pålitelig system for å gjenvinne forurensede fluid i tankene til et forlist skip. Gjenvinningssystemet omfatter et rom i hver av tankene av skipet som har gått ned og som inneholder flere strømningsledninger og et flottørelement som kan støtes ut fra det sunkne skipet. Mer spesifikt for hvert rom, omfatter dette systemet en ledning for å tømme ut forurensende fluid som omfatter en første ende koplet til tanken og en andre ende koplet til flottørelementet. Denne andre ende kan trekkes ut og vekk fra det sunkne fartøy ved å bruke en kabel som flottørelementet er festet. For hvert rom har systemet også en sugeledning og en injiseringsledning som begge er forbundet til utløpsledningen og forsynt med en hhv. første ende som flyter på overflaten av det forurensende fluid i tanken og en vektet første ende anbrakt i bunnen av tanken. For hvert rom, omfatter systemet en tilkoplingsledning som strekker seg fra et redningsfartøy på overflaten og som på den ene side omfatter en første ende som er presspasset til den andre ende av utløpsledningen og på den annen side en andre ende koplet til en pumpe installert på redningsfartøyet. Ved bruk blir trykksatt vann injisert fra redningsfartøyet inn i bunnen av tanken via injeksjonsledningen. Det forurensede fluid blir så levert til redningsfartøyet via sugeledningen, utløpsledningen og tilkoplingsledningen.

Dette gjenvinningssystem har imidlertid en ulempe ved at når fartøyet har sunket, vil det ikke være lett å få adgang til rommene i tankene fra utsiden. En annen ulempe er at, selv om det er mulig å tenke seg installasjon av slike rom i tankene når fartøyet blir bygget, er det på den annen side svært vanskelig å utføre slike operasjoner på et eksisterende fartøy. Siden rommene videre er oppbevart inne i tankene, kan det oppstå problemer i forbindelse med tetning og sikkerhet. I tillegg har dette systemet måttet på den ene side trekke den andre ende av utløpsledningen ut av tanken og på den annen side føre den andre ende av mjeksjonsledningen opp til overflaten og det følger der at forbindelsen mellom tilkoplingsledningen og utløpsledningen blir relativt komplisert. Endelig vil det ikke være behov for å vekte den andre ende av injeksjonsledningen siden tetthet av vannet innført under trykk er større enn tettheten av det forurensede fluid.

I dokumentet WO 9408841 A beskrives en anordning for installasjon på en fluidcontainer for på en sikker måte kunne hente ut fluider fra containeren på et skadet skip.

Patentsøknaden FR 03.00044 har følgelig foreslått en anordning som omfatter en anordning for å innføre vann under trykk i tankene og en anordning for å tømme ut forurenset fluid til utsiden av tankløpet ved minst én tilkoplmgsledning fra et redningsfartøy som kan forbindes til en av utløpsanordningene og som karakteriseres ved at den omfatter flere faste ledninger som hver har en første og en andre ende, idet disse faste ledningene er anbrakt på en slik måte at deres første ender åpner minst ved hver av hjørnene av endene av tankføringene og således at deres andre ender hver er festet til en ventil som på den ene side er rommet i et rom festet over vannlinjen av det sunkne fartøy og på den annen side kan brukes fra utsiden av det sunkne fartøy, idet hver av de faste ledningene kan, avhengig av posisjonen hvor det sunkne fartøy har gått ned, å forme en anordning for å innføre et trykkvann i løpet eller en annen anordning for å tømme det forurensende fluid fra hvert løp.

Siden hvert av rommene som inneholder ventiler ligger over vannlinjen av det sunkne fartøy, kan spesifikt en ROV (undervanns fjernstyrt fartøy) eller en dykker langt lettere få adgang til disse rommene og således utføre forbindelses- og operasjonsoppgaver. Ettersom disse rommene fortrinnsvis er fast på dekket av fartøyet, blir det i tillegg lett å installere dem på et eksisterende fartøy og eventuelle problemer med tetning og sikkerhet der kan løses. Forutsatt at enden av en fast ledning åpner til hvert hjørne av endene av tverrløpet av tankene og på den annen side at hver faste ledning er forbundet til en ventil i dens andre ende, vil det følgelig ikke lenger være behov for å bringe en av endene i injeksjonsledningen opp til overflaten slik at trykkvann kan innføres fra redningsfartøyet. Faktisk kan ROV eller dykkeren direkte åpne en eller flere av ventiler i disse rommene som er tilgjengelig fra utsiden av fartøyet. Den faste ledningen eller ledningene er tilknyttet denne eller disse ventilene, virker følgelig som innløpsledninger og sjøvann med hydrostatisk trykk vil strømme inn gjennom ventilene og langs hver av disse forskjellige ledningene og til slutt innføres i tverrløpet av tankene. Ettersom sjøvann har større tetthet enn det forurensede fluid, vil det følge at det forurensede fluid blir forflyttet av sjøvannet mot det øverste punkt av tankenes tverrløp. Dette forurensede fluid blir så tvunget til å føres inn i minst én annen fast ledning som virker som en utløpsledning, idet den første ende av denne ligger i det øverste endehjørne av tankenes tverrløp. Det forurensende fluid blir så tømt langs denne faste ledning mot det tilhørende rom og deretter ut langs tilkoplingsledningen som den andre ende av den faste utløpsledning er forbundet til mot overflaten hvor redningsfartøyet befinner seg og kan til slutt overføres fra tilkoplingsledningen til tankene av redningsfartøyet ved hjelp av en pumpe på sistnevnte.

Selv om en slik anordning perfekt samsvarer med det oppgitte formål, er det uansett en første ulempe ved at de faste ledningene gjør det vanskelig å rense tankene. Spesifikt blir generelt en tank renset ut ved å bruke en motorisert innretning anbrakt midt i tanken og ved å spraye en væske mot veggene i tanken. I dette tilfellet vil de faste ledningene da danne filtre eller skjermer som maskerer enkelte områder av tanken. I tillegg blir rensningen av innsiden av de faste ledningene vise seg relativt vanskelige. Dette problem er særlig følt i det tilfellet fartøyene fører forurensende kjemiske produkter hvor det kan oppstå risiko for forurensning og som følgelig ikke kan neglisjeres.

Videre er det behov for å innføre passende metallednmgsanordninger med tallrike formingsoperasjoner som har betydning for kostnadene. I tillegg er innføring av rom som omfatter ventilstengnings/åpningssystemer både kostbart og vanskelig å utføre. Generelt har en installering av denne type relativt høye totalkostnader ved at det gjør det mulig å gjenvinne forurenset væske uansett posisjonen til fartøyet som gått ned, idet det totale antall ledninger og tilhørende rom som må brukes er høyt. Det vil følgelig være vanskelig å kunne foreslå en enkelt anordning som ikke desto mindre tilveiebringer en løsning for de fleste forliste fartøy, men med lavere totalkostnader.

Det er et formål med oppfinnelsen å løse ovennevnte ulemper og for dette formål består oppfinnelsen av en anordning som angitt i krav 1, for gjenvinning av forurenset fluid i minst én tank i et forlist fartøy, idet denne anordning omfatter flere ledningsrør som festet til dekket av fartøyet og som har en første ende og en andre ende og som kan, avhengig av posisjonen til det forliste fartøyet, å utgjøre en anordning for å innføre et trykkvann i tanken eller anordning for å tømme det forurensede fluid til utenfor tanken og som karakteriseres ved at disse ledningsrørene er anbrakt på en slik måte at deres første ender på den ene side åpner nær hvert av de øvrige hjørnene av tanken og på den annen side at deres andre ender direkte kan nås fra utsiden av det sunkne fartøy.

En slik anordning er især fordelaktig ettersom elementene som brukes i fartøyet i utgangspunktet er få og består av ganske enkle, korte ledningsrør.

Avhengig av posisjonen til fartøyet som har gått ned, vil spesifikt alt som trengs være å føre en lang, rørformet nål fra dekket av skipet gjennom ledningsrøret ved å bruke spesialverktøy for etter hvert å få adgang til toppen eller bunnen av tanken.

Hvis fartøyet har mer eller mindre gått ned på kjølen, vil denne rørformede nål kunne, etter at et sett av ventiler er kommet i den rørformede nål og spesialverktøyet er blitt åpnet/stengt, transporteres trykkvann til det nederste punkt på tanken. Minst ett av de andre ledningsrørene vil da kunne gjenvinne det forurensede fluid og for dette formål vil det bli tilkoplet, også ved bruk av spesialverktøyet forsynt med et passende sett av ventiler, til en gjenvinningsledning forbundet til et redningsfartøy.

Dersom fartøyet har gått ned mer eller mindre på dekket, vil denne rørnål tjene for å gjenvinne det forurensede fluid og for dette bli tilkoplet ved å bruke spesialverktøyet forsynt med et passende sett av ventiler, til en gjenvinningsledning forbundet til et redningsfartøy. I en slik konfigurasjon vil minst ett av de andre ledningsrør gjøre det mulig å innføre trykkvann til den nederste del av tanken ved å bruke spesialverktøyet forsynt med et passende sett av ventiler.

Avhengig av konfigurasjonen for fartøyet som har gått ned, vil det naturligvis vil det være fordelaktig å innføre flere lange rørnåler og/eller kople til flere gj envinningsledninger.

Som resultat kan en anordning som denne medføre at den ikke lenger behøver å omfatte et langt element permanent festet i tanken.

I tillegg blir det også mulig og unngå å være avhengig at rommene som tidligere ble anordnet over vannlinjen av fartøyet, ved å innføre funksjonen de hadde med det spesielle verktøy koplet til anlegget bare for det tilfellet at fartøyet forliste.

Selv om det er tilfelle at en slik anordning kan svikte når fartøyet hviler på dekket og ledningsrørene ikke kan nås og det er svært sjeldent at et fartøy går ned i denne posisjon, vil det uansett være tilfelle at et fartøy i alle andre posisjoner kan håndteres og at dette kan utføres ved hjelp av bare fire korte ledningsrør anbrakt ved hver av de øvre hjørner av tanken.

Fortrinnsvis er hvert ledningsrør oversteget av en flens som kan nås fra fartøyets dekk. Denne flens gjør det lettere å kople til spesialverktøyet som er festet i tilfelle fartøyet forliser.

Fortrinnsvis blir også flensen blindet av minst én sprengskive. Hvis fartøyet forliser, blir det festede spesialverktøy forsynt med et sprengelement som kan bryte sprengskivene. Fortrinnsvis omfatter hver sprengskive en vesentlig sirkulær brytningslinje.

Fortrinnsvis er hver sprengskive dekket av minst én løsbar, beskyttende plate som hver er mulig å bolte til sprengskiven.

Fortrinnsvis er hvert ledningsrør rørformet.

Oppfinnelsen skal beskrives i det følgende, der

fig. 1 er et riss ovenfra av et fartøy som omfatter flere tverrløpere av tanker og forsynt med en anordning ifølge oppfinnelsen,

fig. 2 er et skjematisk perspektivriss av fartøyet på fig. 1 i posisjon hvor det har gått ned på siden med en del av kjølen utelatt,

fig. 3 er et avskåret perspektivriss av et ledningsrør som fartøyet er forsynt med,

fig. 4 er et skjematisk perspektivriss av to tanker i et fartøy som har gått ned på kjølen under gjenvinningsfasen av det forurensede fluid,

fig. 5 er et skjematisk perspektivriss av to tanker av et fartøy som har gått ned på siden under fasen med gjenvinning av det forurensende fluid,

fig. 6 er et skjematisk perspektivriss av to tanker av et fartøy som har gått ned på dekket under fasen med å gjenvinne det forurensede fluid,

fig. 7-9 er skjematiske snitt av et ledningsrør som et spesialverktøy er festet til for å åpne forbindelsespunktet og innføre trykkvann til tanken,

fig. 10-12 er skjematiske riss i snitt av ledningsrøret som spesialverktøyet er festet til for å åpne forbindelsespunktet og gjenvinne det forurensede fluid,

fig. 13 er et skjematisk perspektivriss av en tank av en annen type som brukes i en variant av oppfinnelsen.

Fig. 1 er et skjematisk riss ovenfra av et fartøy 1 med et dekk 2 som dekker fem løp 3 av tankene 4 som er tverrgående og parallelt epipedal og inneholder et forurensende fluid 30.

Som vist spesifikt på fig. 4-6, omfatter hver tank 4 fire korte ledningsrør 5 som er ført gjennom dekket 2 og som hver har en første endeåpning ved hver av de fire øvre hjørner av tanken 4.

Mer spesifikt, som vist på fig. 3, omfatter hvert ledningsrør 5 en vesentlig rørdel 6 som avsluttes øverst i form av en flens 7 som er blindet etter en sprengskive 8 som omfatter en sirkulær svekket linje 9, deretter av en beskyttende plate 10. Sprengskivene 8 er for eksempel festet til flensen 7 ved hjelp av bolter 40 anbrakt rundt periferien og den beskyttende plate 10 er for eksempel festet til sprengskiven 8 ved å bruke bolter 11 anbrakt rundt periferien, idet boltene er vinklet forskjøvet omtrent 30 ° fra boltene 11. Sammenstillingen formet av flensen 7, sprengskiven 8 og beskyttelsesplaten 10 danner følgelig en andre ende som kan nås fra utsiden av fartøyet 1.

Ifølge en foretrukket utførelse er boltene 40 hver forsynt med et skaft som fremspringer for flensen 7, slik at en mutter (ikke vist) kan festes til dets ende. En konfigurasjon som dette gjør at delsammenstillingen er formet av sprengskiven 8 og beskyttelsesplaten 10 kan løsnes fra flensen 7 ganske enkelt ved skur løs mutrene.

Når fartøyet 1 har sunket og hviler på bunnen 12 av sjøen 13, kan et redningsfartøy 14 stasjonere seg vesentlig vertikalt over fartøyet 1 etter å ha lokalisert posisjonen av dette.

Som vist skjematisk på fig. 4, hvorfra det er mulig å se at fartøyet 1 har gått ned på kjølen og at bunnen 12 har sjøen vesentlig horisontal, blir en lang rørnål 15 innført gjennom ett av ledningsrørene 5 av hver tank 4 for å nå det nederste punkt. Videre blir en gjenvinningsledning 16 forbundet til redningsfartøyet 14 forbundet til et annet ledningsrør 5 på en slik måte at den kommuniserer med første del av tanken 4. Det vil fremgå at flere rørnåler 15 og/eller flere gjenvinningsledninger 16 kan brukes på samme tank 4.

Mer spesifikt, og som vist på fig. 7-9, kan rørnålen 15 settes inn i tilhørende ledningsrør 5 som følger. Først fjerner en dykker eller en undervannsrobot beskyttelsesplaten 10. Deretter kopler en undervannsrobot en åpen, første ventil 17 til ventilen 7 ved å bruke et første sett av klemkjever (ikke vist). Spesialverktøyet 18 blir så festet i den første ventil 17 av undervannsroboten ved å bruke et andre sett av klemkjever (ikke vist). Dette spesialverktøy 19 omfatter et motorisert brytningselement 20 som er først i den tilbaketrukne stilling som vist på fig. 7. Som vist på fig. 8 blir brytningselementet 20 deretter aktuert for å få brytningskiven 8 til å brytes langs brytningslinjen 9 etter at den har blitt ført gjennom den åpne, første ventil 17. Brytningselementet 20 blir så løftet tilbake til den tilbaketrukne stilling når den første ventil 17 blir stengt. Ledningsrøret 15 blir følgelig enda en gang tettet og det blir mulig å kople fra spesialverktøyet 19 uten at trykkvannet blir ført umiddelbart til tanken 4.

Som vist på figur 9 kan enden av rørnålen 15 deretter settes inn i ledningsrøret 5, idet den fullstendige innføring av rørnålen 15 inn i tanken 4 er mulig etter at den første ventil 17 har blitt åpnet. Rørnålen 15 er selv forsynt med en andre ventil 21 som først er stengt. Som resultat kan et trykkvann trenge inn i tanken 4 under innsettelsen av rørnålen 15 i tanken 4.

Etter at rørnålen 15 har blitt riktig innført på en slik måte at den når det nederste punkt i tanken 4, blir gjenvinningsledningen 16 deretter forbundet til tilhørende ledningsrør 5 som vist på fig. 10 og 11.

For å gjøre dette, som tidligere, fjerner en dykker eller undervannsrobot først den beskyttende plate 10. Deretter kopler undervannsroboten en åpen, første ventil 17 til flensen 7 via et første sett av klemkjever (ikke vist). Spesialverktøyet 24 blir så festet til den første ventil 17 av undervannsroboten ved å bruke et andre sett av klemkjever (ikke vist). Spesialverktøyet 24 blir forbundet direkte til gjenvinningsledningen 16 og omfatter et motorisert dykningselement 20 som er først i sin tilbaketrukne stilling som vist på fig. 10. Som vist på fig. 11 blir brytningselementet 20 deretter aktuert for å bryte bristeskiven 8 langs brytningslinjen 9 etter å ha blitt ført gjennom den åpne, første ventil 17. Brytningselementet 20 blir så løftet tilbake opp i den tilbaketrukne stilling.

Alt som deretter kreves, er at den andre ventil 21 av rørnålen 15 åpnes for at trykkvann kan trenge inn i det innerste av tanken 4 og dette har virkningen av at forurenset fluid 30 blir tvunget til å stige opp langs gjenvinningsledningen 16. Som en variant kan det besluttes å kople gjenvinningsledningen 16 til spesialverktøyet 24 bare etter at brytningselementet 20 har brutt brytningskiven 8 og gått tilbake til sin tilbaketrukne stilling.

I tilfellet vist skjematisk på fig. 5, har fartøyet 1 gått ned på en av dets to sider. For å gjenvinne den maksimale lengde av forurenset fluid 30 på minimal tid, er det meget fordelaktig å kunne kople gjenvinningsledningen eller ledningene 16 til ledningsrøret eller ledningsrørene 5 som ligger ved de øverste punktene av tanken 4.

Som vist skjematisk på fig. 6, hvorfra det er mulig å se at fartøyet 1 har mer eller mindre gått ned på dekket 2 og at bunnen 12 av sjøen er vesentlig horisontal, blir en lang rørnål 15 innført i ett av ledningsrørene 5 av hver tank 4 på en slik måte at de når det øverste punkt derav. Videre blir en gjenvinningsledning 16 forbundet til redningsfartøyet 14 forbundet til denne rørnål 15. Det vil fremgå at flere sett av hule nåler 15/gjenvinningsledninger 16 kan brukes for samme tank 4.

Som tidligere kan samme rørnål 15 settes inn i tilhørende ledningsrør 5 som følger. Først og fremst fjerner en dykker eller en undervannsrobot beskyttelsesplaten 10. Deretter kopler en undervannsrobot en åpen, første ventil 17 til flensen 7 via et første sett av klemkjever (ikke vist). Spesialverktøyet 19 blir så koplet av undervannsroboten til den første ventil 17 ved å bruke et andre sett av klemkjever (ikke vist). Dette spesialverktøyet 19 omfatter et motorisert brytningselement 20 som først er i den tilbaketrukne stilling. Dette brytningselement 20 blir så aktivert for å bryte bristeskiven 8 langs brytningslinjen 9 etter å ha blitt ført gjennom den åpne, første ventil 17. Brytningselementet 7 blir så løftet tilbake opp til den tilbaketrukne stilling når den første ventil 17 blir stengt. Ledningsrøret 5 blir så tettet enda en gang og det blir mulig å kople spesialverktøyet 19 fra uten at trykkvann blir innført umiddelbart inn i tanken 4.

Enden av rørnålen 15 kan så settes inn i ledningsrøret 5 idet det blir mulig å innføre rørnålen 15 helt inn i tanken 4 etter at den første ventil 17 har blitt åpnet. Rørnålen 15 er selv forsynt med en andre ventil 21 som først er stengt. Som resultat kan ikke trykkvann trenge inn i tanken 4 under innsettelse av den hule nål 15 i tanken 4.

Den tilhørende gjenvinningsledning 16 kan så forbindes til rørnålen 15 som vist skjematisk på fig. 12. En utførelsesvariant kan bestå i bruke en rørformet nål 15 forbundet til den tilhørende gjenvinningsledning 16 også før den hule nål 15 blir satt inn gjennom tilsvarende ledningsrør 5.

Parallelt med dette, blir spesialverktøyet 19 festet til minst ett av de andre ledningsrørene 5 av tanken 4. Dette spesialverktøy 19 får således oppgaven med å bryte bristeskiven 8. Som beskrevet tidligere, innebærer nærværet av den første ventil 17 festet til ledningsrøret 5 at trykkvann ikke får trenge inn i tanken 4 før det er ønskelig. Når ventilen 17 blir åpnet, vil vannet strømme inn i tanken 4 og det forurensende fluid 30 blir trukket ut fra tanken via rørnålen 15 og deretter tilhørende gjenvinnmgsledning 16.

En tank 104 av en annen type er vist på fig. 13. Dette er en parallell epipedal tank på en rektangulær bunn som finnes på alle typer handelsskip, for eksempel på oljetankere, bulkbærere, containerbåter, bilferger, osv. Denne type tank 104 brukes generelt for fremdrift av drivstoff og for tanker. Lengden av langsiden av rektangelet kan variere mellom 10 og 40 meter og lengden av den kortere side av rektangelet er alltid kortere enn 5 meter som ikke tilveiebringer nok separering fra å feste to ledningsrør i de to hjørnene av hver kortside. Det er imidlertid mulig i en slik konfigurasjon å installere bare to sentrale ledningsrør 105 snarere enn de fire som først ble tiltenkt og festes til de fire hjørnene av tanken 104.

Selv om oppfinnelsen har blitt beskrevet i forbindelse med bestemte utførelser, vil det fremgå at den ikke på noen måte er begrenset til dette og at den omfatter alle tekniske ekvivalenter eller anordninger beskrevet og en kombinasjon av disse hvor disse faller innenfor omfanget av oppfinnelsen.

Claims (10)

1. Anordning for å gjenvinne forurenset fluid (30) inneholdt i minst én tank (4) av et forlist fartøy (1), idet denne anordning omfatter flere ledningsrør (5) festet til dekket (2) av fartøyet, idet ledningsrør med en første ende og en andre ende og som er i stand til, avhengig av posisjonen som det forliste fartøyet har gått ned på, å utgjøre en anordning for å føre inn i tanken trykksatt vann eller anordning for å tømme forurenset væske til utsiden av tanken,karakterisert vedat disse ledningsrørene er anbrakt på en slik måte at deres første ender på den ene side åpner nær hver av de øvrige hjørner av tanken og på den annen side at de andre ender er direkte tilgjengelig fra utsiden av det sunkne fartøy.

2. Anordning ifølge krav 1,karakterisert vedat hvert ledningsrør (5) ligger under en flens (7) som kan nås fra dekket (2) av fartøyet (1).

3. Anordning ifølge krav 2,karakterisert vedat flensen (7) blir blindet av en bristeskive (8).

4. Anordning ifølge krav 3,karakterisert vedat bristeskiven (8) omfatter en vesentlig sirkulær brytningslinje (9).

5. Anordning ifølge krav 3 eller 4,karakterisert vedat bristeskiven (8) er dekket av en løsbar beskyttelsesplate (10).

6. Anordning ifølge krav 5,karakterisert vedat beskyttelsesplaten (10) er boltet til bristeskiven (8).

7. Anordning ifølge ett av kravene 1-6,karakterisert vedat hvert ledningsrør (5) er vesentlig rørformet.

8. Ledningsrør (5) for en anordning ifølge ett av kravene 1-7,karakterisertved at den ligger under en flens (7).

9. Ledningsrør (5) ifølge krav 8,karakterisert vedat flensen (7) er blindet av minst én bristeskive (8).

10. Ledningsrør (5) ifølge ett av kravene 8-9,karakterisert vedat den dekkes av minst én løsbar beskyttelsesplate (10).