NO337481B1 - Varmefordelings-matlagingsrist med fettstyringskonstruksjon for en stekegrill - Google Patents

Description

Det tekniske området:

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et kokesystem med et varme-fordelende ledende element og en fettkontrollstruktur for bruk med en stekegrill. Mer spesifikt vedrører den foreliggende oppfinnelse en kokerist med en energi reseptordel og en fettkontrollstruktur for koking av matvarer.

Bakgrunn for oppfinnelsen:

Populariteten av stekegriller og frilufts-kokeanordninger har økt voldsomt i løpet av de siste 25 år. Initialt ble trekull stekegriller med brennbart fast brennstoff anvendt for koking av matvarer via stråle- og konveksjonsvarme. Deretter er det blitt anvendt gass stekegriller som anvender en gassbrenner. Gass stekegriller koker generelt maten via stråle- og konveksjonsvarme. Ofte befinner maten som skal koke seg i både trekull- og gassgriller på en gitterliknende kokerist med tallrike langstrakte staver og åpninger. Følgelig, for å koke matvarer i slike stekegriller, passerer stråle- og konveksjonsvarmeenergien som avgis fra både trekull-eller gassbrennere gjennom kokeristen og rettes mot maten.

Videre inkluderer slike konvensjonelle gassgriller generelt en brenner-sammenstilling inntil den nedre del av en fyrkasse med en kokerist understøttet langs den øvre kant derav. Lavasten eller et eller annet ledende tilleggselement er generelt lokalisert mellom kokeristen og brennersammenstillingen. Lavastenen virker som en form av et ledende element som absorberer konveksjonsvarmen fra den brennende gass og som deretter tilveiebringer en generelt ensartet konveksjonsvarme-emitterende anordning for maten som kokes på kokeristen. Uheldigvis bygger fett og andre brennbare partikler seg opp på lavastenen og bevirker uønskede oppblussinger og varme punkter inne i grillingshulrommet. Ytterligere må lavastenen periodevis erstattes på grunn av nedbrytning.

Følgelig ble det tidligere (Weber-Stephen) utviklet en gassgrill som eliminerte behovet for lavasten. Slike griller er vist i US-patenter 4.677.964; 5.765.469 og 5.934.183. Gassgrillene vist deri har revolusjonert gassgrillindustrien ved å eliminere behovet for lavasten. Gassgrillene vist i de ovennevnte patenter anvender svistaver som er posisjonert mellom kokegitteret og gassbrennerne for å fordampe ethvert fett som fordunster fra den mat som kokes. I likhet med lavastenen opererer svistavene som ledende avstandselementer mellom gassbrenne ren og kokeristen. De ledende svistaver emitterer konveksjonsenergi som delvis rettes mot maten på kokeristen for å koke maten.

Selv om de revolusjonære gassgriller identifisert ovenfor anvender en annen type av brennstoff og en annen type av ledende element koker disse griller så vel som trekullgrillene typisk hovedsakelig ved koking av konveksjonstypen basert på konveksjonsenergi som avgis fra det ledende element eller energikilden (det vil si trekullet eller gassbrenneren). Konveksjon er overføring av energi ved hjelp av den samlede bevegelse av materiale inneholdende en mengde energi per volum som er forskjellig fra materialets omgivelser. Som sådan oppvarmer disse griller luften inne i grillens kokekammer for å koke maten.

Ytterligere inkluderer konvensjonelle kokerister anvendt i de ovennevnte stekegrilltyper typisk et flertall langstrakte elementer, åpninger og tverrelementer som definerer kokegitteret eller kokeristen for maten. Et eksempel på den konvensjonelle rist finnes i US-patent 5.490.452 (Schlosser et al.). Der er risten tildannet fra et flertall langstrakte staver med åpninger derimellom. Stavene er lokalisert innenfor en omkrets definert av en sirkulær ring. Et ytterligere eksempel på den konvensjonelle rist er vist i US-patent 6.481.343 (Rigney et al.). Der har risten en generelt rektangulær form med tallrike åpninger og langstrakte strukturer. Konvensjonelle rister lider imidlertid av en manglende evne til å styre eller kontrollere strømmen av fett og biprodukter som genereres under kokingen av maten på risten. I stedet tillater konvensjonelle rister bare at fett og biprodukter passerer gjennom de forskjellige åpninger på en tilfeldig måte uten å styre slik passasje. Videre, som forklart i det foregående, lider konvensjonelle rister av manglende evne til effektivt å lede varmen til maten. Som et resultat kan konvensjonelle rister ikke styre strømmen av fett og biprodukter bort fra de varme brennersammenstil-linger under operasjon av grillen. I tillegg kan konvensjonelle rister ikke styre strømmen av fett og biprodukter til en tilsiktet lokalitet for tømming eller fjernelse fra grillen. Følgelig tillater konvensjonelle rister oppsamling av fett og biprodukter som negativt påvirker ytelsen og operasjonen av stekegrillen. Endelig, på grunn av at konvensjonelle rister ikke sørger for tilstrekkelig konduksjonsvarme tillater de bare at overgangen av stråle- og konveksjonsvarmeenergi kan passere fra varmekilden til matvaren, i motsetning til å tilveiebringe ledningsenergi via gitteret for å koke maten.

En annens grillsammenstilling er kjent fra GB 492713 A.

Følgelig er det behov for en kokerist som opererer som et ledende element og som tilveiebringer ledningsvarme for å koke maten.

Oppsummering av oppfinnelsen:

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en rist for bruk med en stekegrillsammenstilling. Risten opererer som et ledende element og er situert mellom brennerelementet og den mat som skal kokes.

Målene med foreliggende oppfinnelse oppnås ved en stekegrillsammenstilling med kokekammer, og en gassbrenner posisjonert i en lavere del av kokekammeret, gassbrenner har et flertall åpninger fra hvilke en flamme strekker seg for å danne et brennflammeområde, omfattende: en kokerist fjernbart posisjonert i kokekammeret og tilstøtende gassbrenneren, kokeristen har en fast energireseptordel posisjonert direkte over gassbrenneren slik at ingen konstruksjon er lokalisert mellom gassbrenneren og den faste energireseptordelen til kokeristen, energireseptordelen til kokeristen har direkte eksponering til brennflammeområdet for å motta energi direkte fra gassbrenneren;

et flertall av kokeelementer henger ned fra den faste energireseptordelen for å motta ledende energi fra den faste energidelen; og

et flertall av åpninger mellom kokeelementene, åpningene er dimensjonert slik at ingen brenneråpninger er direkte under noen del av åpningene mellom kokeelementene, hvori den faste energireseptordelen ikke har noen åpninger der, og hvori en øvre overflate av et flertall av kokeelementene danner et øvre kokeplan; kjennetegnet ved at massen av energireseptordelen til kokeristen er større enn massen av kokeelementene.

Foretrukne utførelsesformer av stekegrillsammenstillingen er videre ut-dypet i krav 2, 3 og 4.

Kokeristen kan ha en fast energi reseptordel posisjonert tett inntil brenneren og et flertall kokeelementer som står ut fra reseptordelen. Videre er den faste energi reseptordel generelt posisjonert direkte over gassbrenneren slik at ikke noen struktur er lokalisert mellom gassbrenneren og den faste energi reseptordel av kokeristen. De øvre overflater av kokeelementene av kokeristen definerer en kokeoverflate for risten. Generelt mottar den faste energi reseptordel av koke gitteret stråle- og konveksjonsenergi direkte fra gassbrenneren og overfører ledningsenergi til kokeelementene for koking av maten derpå.

Kokeelementene inkluderer ikke en svistav eller noen annen konvensjonell ledende metallstruktur mellom risten og brenneren.

Et flertall åpninger kan være lokalisert mellom kokeelementene. Typisk er det imidlertid ikke anordnet noen åpninger i den faste energi reseptordel av kokeristen. Åpningene tillater at en del av energien som emitteres fra gassbrenneren passerer gjennom kokeristen og inn i en øvre del av kokekammeret for konvek-sjonsoppvarming.

Kokeristen har en masse. En vesentlig del av massen av kokeristen er anordnet i den faste energi reseptordel, eller nær inntil energi reseptoroverflaten, av kokeristen. I én utførelsesform tilveiebringer energi reseptordelen av kokegitteret mer enn 30% av massen av kokeristen. I en ytterligere utførelsesform tilveiebringer energi reseptordelen av kokeristen omtrent minst 35% av massen av kokeristen.

En fettkontrollsammenstilling kan være anordnet for å lede strømmen av fett og biprodukter generert under kokeprosessen.

Fettkontrollsammenstillingen kan være posisjonert generelt over brenneren for å hindre at fett og biprodukter som genereres ved koking av maten på risten kommer i kontakt med brenneren. Kokeelementene kan være langstrakte elementer eller staver. Stavene strekker seg hovedsakelig fra en forsidekant av risten til en baksidekant av risten. Foretrukket er stavene generelt parallelle og er anbrakt i en avstand fra hverandre for å definere et gitter. Risten har et flertall åpninger hvor en åpning er posisjonert mellom staver.

Fettkontrollsammenstillingen kan omfatte en øvre fettkontrollsammenstilling og en nedre fettkontrollsammenstilling. Den øvre fettkontrollsammenstilling tilsvarerer generelt den øvre del av risten og omfatter er flertall av ribbegrupper og et flertall avsatser. Hver avsats er posisjonert mellom ribbegruppene og nær en perifer region av risten. Skjæringspunktet av ribbegruppene og avsatsene definerer en sentral region av risten. Ribbegruppene består av et flertall ribber hvori hver ribbe er tilpasset for å lede eller styre strømmen av fett og biprodukter generert under koking av mat på risten. Ribben har i det minste én skrå overflate som strekker seg fra kokeoverflaten mot en nedre kant av ribben. Ribben kan ha en andre skrå overflate hvori de skrå overflater går sammen til å definere en topp. Når fett først kommer i kontakt med ribben vandrer fettet ned langs de skrå overflater til kantene av ribben. På denne måte foregår dreneringen av fett og biprodukter på en kontrollert og styrt måte.

Den nedre fettkontrollsammenstilling kan være en kam som står ut fra en nedre overflate av risten. Kammen kan inkludere en ytre kam og en indre kam. Den ytre kam har en ytre vegg, en indre vegg og en bunnvegg. Den indre kam har en ytre vegg, en indre vegg og en bunnvegg. Foretrukket krysser verken den indre kam eller den ytre kam åpningene av risten. De ytre og indre kammer står hovedsakelig perpendikulært utfra den nedre overflate av risten. Den ytre kam og den indre kam definerer et hulrom.

Ytre og indre kammer kan samvirkemessig være posisjonert med den øvre fettkontrollsammenstilling. Således er den nedre fettkontrollsammenstilling samvirkemessig posisjonert med den øvre fettkontrollsammenstilling. Når risten er posisjonert i en bruksposisjon inne i kokekammeret er fettkontrollsammenstillingen posisjonert generelt over brennerrøret. I bruksposisjonen er ribber fra ribbegruppene av den øvre fettkontrollsammenstilling posisjonert over en del av brennerrøret. Den første overflate av ribben er posisjonert over de mellomliggende og indre deler av brennerrøret. Kanten av den første overflate strekker seg forbi en vegg av brennerrøret. Den andre overflate av ribben er posisjonert over de mellomliggende og ytre deler av brennerrøret. Kanten av den andre overflate strekker seg forbi en vegg av brennerrøret. Toppen eller spissen av ribben er posisjonert generelt over den mellomliggende del av brennerrøret.

Fettkontrollsammenstillingen kan lede og styre strømmen av fett og biprodukter for å sikre bortskaffingen eller bortrenningen av fettet fra fyrkassen. Dette hjelper til med å minske oppbygningen av fett og biprodukter som negativt kan påvirke ytelsen og operasjonen av stekegrillsammenstillingen. Videre hjelper fettkontrollsammenstillingen til med å rette strømningsbanen for fett slik at dette generelt ikke kommer i kontakt med brennerrøret under operasjon av stekegrillsammenstillingen.

Andre trekk og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå av den følgende beskrivelse tatt i forbindelse med de vedføyde tegninger.

Kort beskrivelse av tegningene:

Oppfinnelsen kan bedre forstås med henvisning til de vedføyde tegninger. Komponentene i tegningene er ikke nødvendigvis i målestokk idet det i stedet er lagt vekt på klart å illustrere prinsippene for den foreliggende oppfinnelse. I tegningene betegner like henvisningstall tilsvarende deler i de forskjellige riss. Figur 1 er et perspektivriss av en stekegrillsammenstilling med en rist ifølge den foreliggende oppfinnelse; Figur 2 er et del-frontriss av grillsammenstillingen og risten i figur 1; Figur 3 er et topp-perspektivriss av risten i figur 1; Figur 4 er et del-perspektivriss av risten i figur 1 og viser toppdelen av risten; Figur 5 er et del-perspektivriss av risten i figur 1 og viser toppdelen av risten; Figur 6 er et bunn-perspektivriss av risten i figur 1; Figur 7 er et del-perspektivriss av risten i figur 1 og viser en bunndel av risten; Figur 8 er en tverrsnittstegning av grillsammenstillingen og risten tatt langs linjen 8-8 i figur 2; Figur 9 er en tverrsnittstegning av grillsammenstillingen og en alternativ utførelsesform av risten tatt langs linjen 9-9 i figur 2; Figur 10 er et skjematisk riss av operasjonen av grillsammenstillingen og risten i figur 1; Figur 11 er et topp-perspektivriss av en alternativ utførelsesform av risten; og

Figur 12 er et bunn-perspektivriss av risten i figur 11.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen:

Mens oppfinnelsen kan anta utførelsesformer i mange forskjellige former er det i tegningene vist og skal heri i detalj beskrives foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen med den forståelse at den foreliggende fremstilling skal anses som en eksemplifisering av oppfinnelsens prinsipper og er ikke ment å begrense det brede aspekt av oppfinnelsen til de illustrerte utførelsesformer.

En stekegrillsammenstilling 10 er i vist i figur 1. Stekegrillsammenstillingen 10 inkluderer generelt et kokekammer 12 og en bærerrammesammenstilling 14. Bærerrammesammenstillingen 14 er tilpasset til å tilveiebringe understøttelse til kokekammeret 12 og har en forsidestruktur 14a og en baksidestruktur 14b. Kokekammeret 12 inkluderer et deksel 16 som er hengslet forbundet til en fyrkasse 18. En rist 20 er posisjonert generelt inne i fyrkassen 18. Som forklart i det følgende har risten 20 i en foretrukket utførelsesform en fettkontrollsammenstilling 21 som leder og kontrollerer strømmen av fett og biprodukter generert ved koking av matvarer på risten 20. Stekegrillsammenstillingen 10 inkluderer videre en første arbeidsoverflate 22 og en andre arbeidsoverflate 23, hver svingbart forbundet til en del av bærerammesammenstillingen 14.

Fyrkassen 18 av utførelsesformen i figur 1 har en indre geometri eller konfigurasjon definert av en første sidevegg 24, en andre sidevegg 25, en forside-vegg 26, en baksidevegg 27 og en bunnvegg 28. Som vist i figur 1 har side-veggene 26, 27 og bunnveggen 28 en hellende eller krum konfigurasjon. En avsats 29 er posisjonert langs den indre del av fyrkassen 18. Avsatsen 29 er innrettet til å understøtte risten 20 i en generelt horisontal posisjon under en kant 30 av fyrkassen 18. Alternativt er avsatsen 29 utelatt og fyrkassen har et flertall individuelle strukturer for å understøtte risten 20.

På grunn av at stekegrillen ifølge den foreliggende oppfinnelse ikke krever separate elementer over gassbrennerne har grillen kompakt konfigurasjon som betyr at dens totale høyde er mindre enn høyden av konvensjonelle opprett-stående stekegriller. Som et resultat er stekegrillsammenstillingen 10 i stand til operasjon når den anbringes på en bordplate. Videre er stekegrillsammenstillingen 10 dimensjonert slik at den kan løftes av en eneste bruker og bæres mellom brukslokaliteter.

Et brennerelement 32 er posisjonert generelt inne i en nedre del av fyrkassen 18 av kokekammeret 12, og under risten 20. I motsetning til konvensjonelle stekegrillsammenstillinger mangler kokekammeret 12 en svistav eller ledende metall eller lavastenstruktur posisjonert mellom brennerelementet 32 og risten 20. I en konvensjonell stekegrill er svistaver og/eller ledende strukturer innpasset for å skjerme brenneren fra at fett drypper fra risten. Ettersom risten 20 har en fettkontrollsammenstilling 21 og et fast energi reseptorelement 37 er svistaver og/eller ledende strukturer ikke nødvendige i grillsammenstillingen 10.

Som vist i figurene, i den viste foretrukne utførelsesform, er brennerelementet 32 foretrukket et brennerrør eller brennersløyfe. En konvensjonell lineær, H-formet brenner eller en hvilken som helst annen form eller type av brenner kan imidlertid anvendes i stekegrillsammenstillingen 10 ifølge den foreliggende oppfinnelse. En del av brenneren 32 er understøttet inne i fyrkassen 18 ved hjelp av en kloss 34 som strekker fra den første sidevegg 24. Den viste brenner 32 har et flertall rette, krumme og overgangssegmenter som resulterer i en kontinuerlig konfigurasjon. Denne geometri eller konfigurasjon av brenneren 32 er lignende den indre geometri av fyrkassen 18 slik at brennerrøret 32 er i stand til å opptas av fyrkassen 18. Foretrukket er brenneren 32 et sylindrisk element med et sirkulært tverrsnitt med en indre veggdiameter og en ytre veggdiameter. En innløpsdel av brenneren 32 strekker seg gjennom en åpning 35, vist i figur 8, av den andre sidevegg 25 og er forbundet til en brennstoffkilde (ikke vist) for å definere en bane for brennstoffstrømmen.

Brennerrøret 32 har et flertall utløpsåpninger eller hull 33 hvorfra en flamme strekker seg og derved definerer i det minste én brennerflammeregion. Brennerflammeregionen er en region av brennerrøret 32 som defineres av i det minste én utløpsåpning 33 hvorigjennom en flamme strekker seg ut under operasjon av grillsammenstillingen 10. Foretrukket definerer et flertall utløpsåpninger 33 brennerflammeregionen. Selv om konfigurasjonen i figurene 1 og 2 er vist med en generelt rektangulær konfigurasjon varierer konfigurasjonen av brennerflammeregionen med konstruksjonsparameterne av brennerelementet 32, inklusive posisjoneringen av utløpsåpningene 33.

Som vist i figur 1 strekker en tennerknapp seg fra forsidestrukturen 14a av bærersammenstillingen 14 og anvendes for å antenne brennstoff som strømmer gjennom brenneren 32.

Som også vist i figur 1 er en tømmeåpning 38 posisjonert i bunnveggen 28 av fyrkassen 18. Tømmeåpningen 38 er tilpasset for å drenere fett og andre biprodukter som er generert ved kokingen av maten på risten 20 og er ledet til tømmeåpningen 38 ved hjelp av fettkontrollsammenstillingen 21. På grunn av fettkontrollsammenstillingen 21 og den krumme eller skrå konfigurasjon av veggene 24, 25, 26, 27 og 28 strømmer eller vandrer fett og biprodukter til tømmeåpningen 38.

Som vist i figurene 2 og 3 inkluderer i en foretrukket utførelsesform risten

20 en første fordypning 40 nær en første ende 41 av risten 20, og en andre fordyp ning 42 nær en andre ende 43 av risten 20. Fordypningene 40, 42 er innrettet til å la en bruker gripe risten 20 slik at den uttakbart kan posisjoneres i fyrkassen 18.

Som forklart ovenfor inkluderer risten 20 fettkontrollsammenstillingen 21, en konduksjons oppvarmingssammenstilling 37, et flertall kokeelementer 44 og et flertall åpninger 46. Når risten 20 er posisjonert i kokekammeret 12 er fettkontrollsammenstillingen 21 posisjonert generelt over brennerrøret 32 for å hindre at fett og biprodukter som er generert ved koking av matvaren på risten 20 kommer i kontakt med brennerrøret 32. Tilsvarende, i en foretrukket utførelsesform, danner delen av risten 20 over brenneren 32 den faste energi reseptordel 37 av risten 20.

Risten 20 har en kokeoverflate 50 som er definert ved den øvre overflate 48 av flertallet av kokeelementer eller staver 44. Kokeoverflaten 50 definerer et øvre kokeplan og er tilpasset for å motta mat som skal kokes på risten 20. Kokeoverflaten 50 kan ha en generelt rektangulær konfigurasjon, men konfigurasjonen varierer med konfigurasjonen av risten 20 og stavene 44. I en foretrukket utførel-sesform er kokeelementene 44 generelt parallelle og er anordnet i gjensidig avstand for å definere et gitter.

Som angitt ovenfor har risten 20 et flertall åpninger 46 hvori en åpning 46 er posisjonert mellom staver 44. Ingen av åpningene er imidlertid anordnet i den faste energi reseptordel 37 av risten 20. Det eksakte antall åpninger 46 varierer med konstruksjonsparameterne av risten 20. I tillegg varierer størrelsen eller lengden av åpningene 46 avhengig av deres lokalisering i risten 20. I en utførel-sesform er for eksempel en åpning 46 i en sentral region av risten større enn en åpning 46 i en perifer region av risten 20. Selv om åpningen er vist med en generelt langstrakt konfigurasjon varierer formen av åpningene 46 med konstruksjonsparameterne av risten 20. Mens åpningene 46 har en avrundet kant 54 som vist i figur 7 kan kanten 54 være lineær, krum eller ha en hvilken som helst annen form.

Som vist i figurene 3 og 6 har hver av åpningene 46 en lengde Log og en bredde Wo<g>som definerer et overflateareal Ao<g>(Ao<g>= Wo<g>x Lo<g>) for hver av de respektive åpninger 46. Følgelig er det totale overflateareal av åpningene 46 lik summen av alle de individuelle åpninger 46. Risten 20 har også en bredde W<g>og en lengde L<g>som definerer det totale overflateareal Ag av risten 20. Indeksene og og g angir henvisning til åpningene i risten 20 henholdsvis selve risten. I tillegg har risten 20 et forhold R definert som forholdet mellom det totale overflateareal av åpningene 46 dividert med det totale overflateareal av risten. Bare for eksemplifi- serende formål har en utførelsesform av risten 20 et forhold R på omtrent 0,25, men forholdet R kan være ekstremt variabelt avhengig av et antall faktorer, inklusive størrelsen av risten 20 og antall og størrelsen av åpningene 46. Sagt på en annen måte er i en foretrukket utførelsesform det totale overflateareal av åpningene 46 omtrent 25-30% av det totale overflateareal av risten.

Generelt er kokeristen 20 uttakbart posisjonert inntil gassbrenneren 32 i kokekammeret 12. Kokeristen 20 har en øvre eller kokeoverflate 50 og en nedre overflate 102. Som forklart i det foregående er kokeoverflaten 50 generelt definert ved et antall av de øvre overflater 48 på kokeelementene 44. Den nedre overflate 102 av kokeristen 20, også referert til som energi reseptoroverflaten, er generelt definert ved bunnen av kokeristen 20. Videre definerer en del av reseptoroverflaten 102 et energi reseptorplan 103, og en del av kokeoverflaten definerer et kokeplan 51. I en foretrukket utførelsesform er reseptorplanet 103 hovedsakelig parallelt til kokeplanet 51.

Kokeristen 20 omfatter videre minst én fast energi reseptordel 37. De faste energi reseptordeler 37 er posisjonert i tett nærhet til brenner 32. I en foretrukket utførelsesform er det videre ikke posisjonert noen struktur mellom gassbrenneren 32 og den faste energi reseptordel 37 av kokeristen 20. Ytterligere står kokeelementene 44, med åpningene 46 derimellom, generelt ut fra de faste energi reseptordeler 37. Som forklart i det foregående og vist i figurene, mens et flertall åpninger 46 er anordnet mellom kokeelementene 44, strekker ingen av åpningene 46 seg gjennom den faste energi reseptordel 37 av kokeristen 20. Som forklart i detalj i det følgende mottar de faste energi reseptordeler 37 energi, generelt i form av stråle- og konveksjonsvarme, direkte fra gassbrenneren 32 og energien ledes fra de faste energi reseptordeler 37 til kokeelementene 44 for koking av maten derpå.

Videre har kokeristen 20 en masse Mg assosiert dermed. Som forstått av en vanlig fagkyndig er massen av et objekt et fundamentalt mål på mengden av materie i objektet. Det forstås også av en vanlig fagkyndig at vekten av et objekt er relatert til dets masse. Spesifikt er vekten av et objekt definert som massen av objektet ganger tyngdekraften som virker på objektet, og kan defineres som w = (m) x (g). I en foretrukket utførelsesform er vekten av kokeristen 20 omtrent 4,5-6,8 kg. På grunn av at kokeristen 20 har distinkte seksjoner derav er massen av kokeristen Mg definert som massen av energi reseptordelen Mer<p>og den kombinerte masse av kokeelementene Mcm av kokeristen 20. En vesentlig andel av massen Mg av kokeristen 20 beror i energi reseptordelen 37 av kokeristen 20. I en foretrukket utførelsesform tilveiebringer energi reseptordelen Mer<p>av kokeristen 20 mer enn 30% av massen av kokeristen Mg. I en ytterligere foretrukket utførelsesform tilveiebringer energi reseptordelen 37 av kokeristen 20 minst 35% av massen av kokeristen Mg. Det skal imidlertid forstås at en større eller mindre prosentandel av masse kan være tilveiebrakt i energi reseptordelen 37 av kokeristen 20.

Som vist i figurene 8 og 9 er kokeristen 20 uttakbart posisjonert over gassbrenneren 32, idet det ikke er lokalisert noen ytterligere struktur derimellom. Som sådan er kokeristen 20, og spesifikt den faste energi reseptordel 37 av kokeristen 20 direkte eksponert til gassbrenneren 32. Typisk emitterer varmekilden 32, uansett om denne er en gassbrenner eller et karbonprodukt, både stråle- og konveksjonsenergi. På grunn av lokaliseringen av kokeristen 20 i forhold til varmekilden 32 er en hovedandel av energien emittert fra varmekilden rettet mot kokeristen 20. Mer spesifikt er en hovedandel av energien emittert fra varmekilden rettet mot og blir absorbert av energi reseptordelen 37 av den nedre overflate 102 på kokeristen 20. Energi reseptordelen 37 av kokeristen 20 mottar således energi direkte fra gassbrenneren 32.

Ytterligere blir en del av energien emittert fra varmekilden 32 generelt opptatt av den nedre overflate 102 av kokeristen 20. Det skal imidlertid forstås at noe av energien emittert fra varmekilden 32 ikke opptas av kokeristen 20, men overføres snarere gjennom åpningene 46 i kokeristen 20. Dette tillater at en del av energien emittert fra varmekilden 32 kan passere inn i en øvre del av kokekammeret 12.

Den energi som mottas av energi reseptordelene 37 av kokeristen 20 for-deles deretter gjennom energi reseptordelen 37 av kokeristen 20 og konduksjons-energi overføres fra energi reseptordelen 37 av kokeristen 20 til kokeelementene 44 på kokeristen 20 for koking av matvarene derpå. I en foretrukket utførelsesform blir den energi som mottas av energi reseptordelen 37 på kokeristen 20 fordelt hovedsakelig jevnt over hele kokeristen 20. Dette tilveiebringer en mer jevn varmefordeling og mer ensartet koking.

Med henvisning til figurene 3-6 har i en foretrukket utførelsesform risten 20 ifølge den foreliggende oppfinnelse en fettkontrollsammenstilling 21 som omfatteren øvre fettkontrollsammenstilling 56 og en nedre fettkontrollsammenstilling 58. Den øvre fettkontrollsammenstilling 56 finnes generelt på den øvre del av risten 20. Som vist i figurene omfatter den øvre fettkontrollsammenstilling 56 en hellende fettkontrolloverflate eller struktur 72 på en øvre overflate av energi reseptordelen 37 av kokeristen 20. Mer spesifikt omfatter imidlertid i den foretrukne utførelsesform den øvre fettkontrollstruktur to grupper, én gruppe for en side av risten 20 og en andre gruppe for den andre side av risten 20. Denne rist har således en første ribbegruppe 60, en andre ribbegruppe 62, en første avsats 64, og en andre avsats 66. Første og andre ribbegruppe 60, 62 er langstrakte strukturer som er posisjonert mellom første og andre ende 41, 43 av risten 20 og strekker seg generelt hovedsakelig over lengden av risten 20 på de faste energi reseptordeler 37. Sett ovenfra har første og andre ribbegruppe 60, 62 en diskontinuerlig konfigurasjon som skyldes de kokeelementer 44 som er posisjonert generelt perpendikulært til gruppene 60, 62. Skjæringspunktet mellom den første ribbegruppe 60, den andre ribbegruppe 62 og avsatsene 64, 66 definerer en sentral region 68 av risten 20. Som vist i figur 3 har i denne utførelsesform den sentrale region 68 en generelt rektangulær konfigurasjon.

Første og andre ribbegruppe 60, 62 av den øvre fettkontrollsammenstilling 56 består av et flertall ribber 70. Hver ribbe 70 er tilpasset til å lede eller styre en strøm av fett og biprodukter generert under koking av matvarer på risten 20. Som vist i figur 4 har hver ribbe 70 generelt en første skrå overflate 72 og en andre skrå overflate 74. De skrå overflater 72, 74 konvergerer til å danne en topp eller spiss 76. Selv om toppen 76 av ribben 70 er vist posisjonert under den øvre overflate 50 av kokeelementet 44 kan ribben 70 konfigureres slik at toppen 70 er koplanar med eller over den øvre overflate 50. Den første overflate 72 har en kant 78 og den andre overflate 74 har en kant 80, hvori hver kant 78, 80 ligger inntil en åpning 46. Med en gang fett kommer i kontakt med ribben 70 vandrer fettet ned langs de skrå overflater 72, 74 til kantene 78, 80 av ribben 70. På denne måte foregår avrenning av fett og/eller biprodukter på en kontrollert og styrt måte. Helling eller stigningen av de skrå overflater 72, 74 varierer med konstruksjonsparameterne for fettkontrollsammenstillingen 21.

Når den ses fra siden har den øvre del av ribben 70 en generelt trekantet form, men ribben 70 kan ha en avrundet eller kuleformet konfigurasjon forutsatt at ribben 70 forblir tilpasset for å lede strømmen av fett og biprodukter. Alternativt har ribben 70 bare en første skrå overflate 72 slik at ribben 70 har en rampelignende konfigurasjon hvori overflaten 72 strekker seg fra kokeoverflaten 50 mot side-veggen 24, 25 eller bunnveggen 28 av kokekammeret 18. Den første skrå overflate 72 er orientert for å lede strømmen av fett og biprodukter bort fra eller mot den sentrale region 68 av risten 20. Første og andre ribbegruppe 60, 62 er posisjonert omkring en ryggrad 82 av risten 20 som generelt deler den sentrale region 68 i to deler. I likhet med første og andre ribbegruppe 60, 62 har ryggraden 82 en diskontinuerlig konfigurasjon. Som vist i figur 5 har ryggraden 82 en topp 82a som foretrukket er posisjonert under den øvre overflate 50 av hvert koke-element 44. Alternativt utelates ryggraden 82 hvori den sentrale region 68 har en rad av åpninger 46, og ikke de to rader av åpninger 46 som vist i figur 3.

Som drøftet i det foregående omfatter fettkontrollsammenstilling 21 et par motstående avsatser 64, 66. Med henvisning til figurene 3-5 er hver avsats 64, 66 posisjonert mellom første og andre ribbegrupper 60, 62 og nær en periferiregion av risten 20. Et perifert sett av kokestaver 44a er diskontinuerlige slik at det dannes mellomliggende staver 44b. Avsatsen 64, 66 er nær de mellomliggende staver 44b og således generelt posisjonert ved bunnen av de mellomliggende staver 44b. Hver avsats 64, 66 har en overflate 64a, 66a som er posisjonert under den øvre overflate 50 av kokeelementene 44. Selv om avsatsoverflaten 64a, 66a er vist som plan kan overflaten 64a, 66a være skrå eller hellende. Den første avsats 64 har et par kanaler 84 mellom kokestavene 44a og de mellomliggende staver 44b. Alternativt er en enkelt kanal 84 posisjonert mellom de perifere staver 44a slik at de mellomliggende staver 44b derved elimineres. Også den andre avsats 66 har et par kanaler 86 mellom kokestavene 44a og de mellomliggende staver 44b.

Som vist i figur 3 inkluderer risten 20 videre en fremre ekstern avsats 88

og en bakre ekstern avsats 90. Den fremre eksterne avsats 88 er posisjonert nær den fremre kant 52 og den bakre eksterne avsats 90 er posisjonert nær den bakre kant 53. Første og andre eksterne avsatser 88, 90 er diskontinuerlige på grunn av antallet av kokestaver 44. Første og andre eksterne avsatser 88, 90 strekker seg over hovedsakelig lengden av risten 20. Foretrukket er de eksterne avsatser 88, 90 posisjonert parallelt til og under kokeoverflaten 50. Videre er de eksterne avsatser 88, 90 foretrukket koplanare, men de eksterne avsatser 88, 90 kan være skrå for bortdrenering av fett og biprodukter generert ved koking av matvarer på

risten 20. Bredden av første og andre eksterne avsatser 88, 90 varierer langs lengden av fremre og bakre kanter 52, 53. Med henvisning til figurene 3 og 5 inkluderer risten 20 videre en serie landflater 92 hvori hver landflate 92 er posisjonert omkring den sentrale ryggrad 82 mellom de mellomliggende staver 44b og fordypningen 40, 42. Landområdene 92 er foretrukket parallelle til kokeoverflaten 50, men landområdene 92 kan også være skrå for å lede bortdreneringen av fett og kokebiprodukter.

Som drøftet i det foregående inkluderer fettkontrollsammenstillingen 21 av risten 20 også den nedre fettkontrollsammenstilling 58. Tilsvarende den øvre fettkontrollsammenstilling 56 er den nedre fettkontrollsammenstilling 58 tilpasset for å hjelpe til med å lede strømmen av fett og biprodukter generert ved koking av matvarer på risten 20. Med henvisning til figurene 6-7 omfatter en nedre fettkontrollsammenstilling 58 en ytre eller første kam 100 som står ut fra en nedre overflate 102 av risten 20 og foretrukket en nedre overflate 102 av den faste energidel 37 av kokeristen 20. I en foretrukket utførelsesform har den ytre kam 100 en ytre vegg 100a, en indre vegg 100b, og en bunnvegg 100c. Hver av veggene 100a, 100b, 100c har en generelt jevn overflate. Den ytre kam 100 håret flertall lineære eller krumme segmenter. I tillegg har den ytre kam 100 et flertall fremspring 101.

Den nedre fettkontrollsammenstilling 58 omfatter videre en indre kam 104 som står ut fra den nedre overflate 102. Den indre kam 104 har en ytre vegg 104a, en indre vegg 104b og en bunnvegg 104c. Hver av veggene 104a, 104b, 104c har en generelt jevn overflate. Den indre kam 104 har også et flertall lineære eller krumme segmenter. Foretrukket krysser verken den indre kam 100 eller den ytre kam 104 åpningene 46 i risten 20. De ytre og indre kammer 100,104 står ut hovedsakelig perpendikulært til den nedre overflate 102 av risten 20. Alternativt står den ytre kam 100 og/eller den indre kam 104 ut i en vinkel fra den nedre underflate 102. Med henvisning til figur 9 har den ytre kam 100 en høyde Ho, en bredde Wb og en perimeter Po. På lignende måte har den indre kam 104 en høyde Hi, en bredde Wi og en perimeter Pi med en generelt rektangulær konfigurasjon.

Den ytre kam 100 og den indre kam 104 definerer et hulrom 106.1 likhet med de indre og ytre kammer 100, 104 kan hulrommet 106 ha et flertall lineære og krumme segmenter. Foretrukket krysser hulrommet 106 ikke åpningene 46 i risten 20. De ytre og indre kammer 100, 104 er samvirkemessig posisjonert med den øvre fettkontrollsammenstilling 56. Spesifikt er den ytre kam 100 samvirkemessig posisjonert med periferien av første og andre ribbegrupper 60 og avsatsene 64, 66. Også den indre kam 104 er samvirkemessig posisjonert med de indre grenser av første og andre ribbegruppe 60, 62 og avsatsene 64, 66. Hulrommet 106 er således generelt posisjonert mellom grensene for de første og andre ribbegrupper 60, 62 og avsatsene 64. Som et resultat er den nedre fettkontrollsammenstilling 58 samvirkemessig posisjonert med den øvre fettkontrollsammenstilling 56.

Som vist i figurene 1 og 2 er fettkontrollsammenstillingen 21 når risten 20 er posisjonert inne i kokekammeret 12, posisjonert generelt over brenneren 32.

Ettersom kokekammeret 12 mangler en konvensjonell svistav eller annen ledende struktur er det ingen struktur posisjonert direkte mellom risten 20 og brenneren 32. Som forklart mer detaljert senere leder og kontrollerer fettkontrollsammenstillingen 21 strømningen av fett generert ved koking av matvarer på risten 20 på en kontrollert måte slik at fettet unngår kontakt med brenneren 32 og renner ut fra kokekammeret 12 gjennom tømmeåpningen 38.

Som vist i figur 8 er risten 20 posisjonert inne i kokekammeret 12 for å definere en bruksposisjon P1. Der understøttes risten 20 i en forhøyet posisjon over brenneren 32 ved inngrep mellom kantene 52, 53 av risten 20 og avsatsen 29 i fyrkassen 18. I bruksposisjon P1 er fettkontrollsammenstillingen 21 posisjonert generelt over brenneren 32. Ettersom brenneren 32 i figurene 1 og 2 har en sløyfekonfigurasjon er fettkontrollsammenstillingen 21 posisjonert over både lineære og krumme segmenter av brenneren 32. Foretrukket er verken de eksterne avsatser 88, 90 eller åpningene 46 på risten 20 innrettet på linje over bren-nerrøret 32.

I bruksposisjonen P1 er den nedre overflate 102 av risten 20, og spesifikt den nedre overflate 102 av den faste energi reseptordel 37 av kokeristen 20 posisjonert over brennerrøret 32 for å definere en klaring C. Klaringen C representerer den vertikale avstand mellom en øvre overflate av brennerrøret 32 og en nedre overflate av den nedre fettkontrollsammenstilling 58 på den faste energi reseptordel 37 av kokeristen 20. Utstrekningen av klaringen C varierer med konstruksjonsparameterne av grillsammenstillingen 10, inklusive risten 20, fyrkassen 18 og brennerrøret 32.

I bruksposisjonen P1 i figur 8 er den ytre kam 100 på den nedre fettkontrollsammenstilling 58 og således perimeteren av den faste energi reseptordel 37 av kokeristen 20 generelt posisjonert over en ytre del 32a av brennerrøret 32. Spesifikt, som vist i figur 10, er den ytre vegg 100a posisjonert forbi den ytre del 32a, den indre vegg 100b er posisjonert over den ytre del 32a, og bunnveggen 100c er posisjonert over den ytre del 32a. Beskrevet på en annen måte strekker den ytre vegg 100a seg forbi den ytre vegg 32d av brennerrøret 32 slik at den ytre vegg 100a ikke er innrettet på linje med den ytre vegg 32d av brennerrøret 32. Følgelig definerer overflaten av den ytre vegg 100a et plan som ligger forbi det plan som defineres av den ytre vegg 32d av brennerrøret 32. Alternativt er den nedre fettkontrollsammenstilling 58 konfigurert slik at den indre vegg 100b strekker seg forbi den ytre vegg 32d av brennerrøret 32. Som et resultat definerer overflaten av den indre vegg 100b et plan som ligger forbi planet definert av den ytre vegg 32d.

I tillegg er i bruksposisjonen P1 den indre kam 104 generelt posisjonert over en indre del 32b av brennerrøret 32. Spesifikt er den ytre vegg 104a posisjonert forbi den indre del 32b, den indre vegg 104b er posisjonert over den indre del 32b, og bunnveggen 104c er posisjonert over den indre del 32b. Beskrevet på en annen måte strekker den ytre vegg 104a seg forbi den indre vegg 32e av brennerrøret 32 slik at den ytre vegg 104a ikke er innrettet på linje med den indre vegg 32e av brennerrøret 32. Følgelig definerer overflaten av den ytre vegg 104a et plan som ligger forbi planet definert av den indre vegg 32e av brennerrøret 32. Alternativt er den nedre fettkontrollsammenstilling 58 konfigurert slik at den indre vegg 104b strekker seg forbi den indre vegg 32e av brennerrøret 32. Som et resultat definerer overflaten av den indre vegg 104b et plan som ligger forbi planet definert av den indre vegg 32e.

I bruksposisjonen P1 er hulrommet 106 generelt posisjonert over en mellomliggende del 32c av brennerrøret 32 og inneholder utløpsåpningene hvorfra en flamme strekker seg under operasjon av stekegrillsammenstillingen 10. Hulrommet 106 er ved bunnoverflaten 102 av den faste energi reseptordel 37 av kokeristen 20. Dette betyr at hulrommet 106 under den faste energi reseptordel 37 er generelt posisjonert over brennerflammeregionen av brenneren 32. Foretrukket er hulrommet 106 samvirkemessig dimensjonert med i det minste brennerflammeregionen. Alternativt har hulrommet 106 en konfigurasjon som er vesentlig lik konfigurasjoner av brenneren 32 slik at hulrommet 106 forblir posisjonert over brennerflammeregionen. I det tilfellet at hulrommets 106 utelates fra den nedre fettkontrollsammenstilling 58 og der er en generelt kontinuerlig vegg som spenner over indre og ytre kammer 100, 104 vil de ytre vegger 100a, 104a forbli posisjonert forbi ytre og indre vegger 32d, 32e av brenneren 32.

I bruksposisjonen P1 er den øvre fettkontrollsammenstilling 56 posisjonert på den faste energi reseptordel 37 av risten 20 og over en utstrekning av brenner-røret 32. Som vist i figur 8 er en ribbe 80 av den første ribbegruppe 60 posisjonert over en del av brennerrøret 32. Tilsvarende er en ribbe 70 av den andre ribbegruppe 62 posisjonert over en del av brennerrøret 32.1 bruksposisjonen P1 vist i figur 10 er den første overflate 72 av ribben 70 posisjonert over mellomliggende og ytre deler 32a, 32c av brennerrøret, men kanten 78 av den første overflate 72 strekker seg forbi den ytre del 32a. Beskrevet på en annen måte strekker kanten 78 seg forbi den ytre vegg 32d av brennerrøret 32. Videre er den andre overflate 74 av ribben 70 posisjonert over mellomliggende og indre deler 32b, 32c av brennerrøret 32, men kanten 80 av den andre overflate 74 strekker seg forbi den indre del 32b. Beskrevet på en annen måte strekker kanten 80 seg forbi den indre vegg 32e av brennerrøret 32. Toppen 76 av ribben 70 er posisjonert generelt over den mellomliggende del 32c av brennerrøret 32. Den grad eller utstrekning som kantene 78, 80 strekker seg forbi veggene av brennerrøret 32 varierer med konstruksjonsparameterne av grillsammenstillingen 10, inklusive risten 20, fettkontrollsammenstillingen 21 og brennerrøret 32.

Figur 9 avbilder en ytterligere utførelsesform av risten 120 hvori fettkontrollsammenstillingen 121 har en geometri som er tydelig forskjellig fra den som er vist i figur 8. I denne utførelsesform har den øvre fettkontrollsammenstilling 56 av fettkontrollsammenstillingen 121 første og andre ribbegrupper 160, 162 med en særegen ribbe 170 konfigurasjon av den øvre overflate av den faste energi reseptordel 37 av risten 20. Spesifikt har ribben 170 en enkelt skrå overflate 172 og ikke et flertall skrå overflater. Den skrå overflate 172 strekker seg fra kokeoverflaten 50 mot en nedre del av kokekammeret 18. Hellingen av ribben 170 begynner ved en indre kant 178 og avsluttes ved en ytre kant 180. Alternativt begynner hellingen av ribben 170 ved den ytre kant 180 og avsluttes ved den indre kant 178. Hellingen eller inklinasjonsgraden av ribben 170 kan variere med konstruksjonsparameterne av fettkontrollsammenstillingen 121, inklusive konstruksjonen av den første ribbegruppe 160 og den andre ribbegruppe 162. I bruksposisjonen P1 strekker den indre kant 178 seg generelt forbi den indre del 32b og den indre vegg 32e av brennerrøret 32 og den ytre kant 180 strekker seg generelt forbi den ytre del 32a og den ytre vegg 32d av brennerrøret 32.

Under operasjon av stekegrillsammenstillingen 10 anbringes matvarer på risten 20 og fett og andre biprodukter genereres under kokeprosessen. Den mengde av fett og biprodukter som genereres under kokeprosessen varierer med et antall faktorer, inklusive, men ikke begrenset til den type av matvare som kokes på risten 20, mengden av matvarer som kokes, mengden av varme generert av brennerrøret 32, og omgivelsenes betingelser. For eksempel genererer koking av en biff eller hamburger generelt mer fett og biprodukter enn en maislompe eller en bakt potet. Over tid og gjentatt bruk kan fett og biprodukter akkumulere og negativt påvirke ytelsen og operasjonen av stekegrillsammenstillingen 10. Fett og biprodukter er imidlertid generelt fluide slik at de strømmer eller beveger seg i en bane, primært under innvirkning av tyngdekraften. Den effektive fjernelse av fett og biprodukter er således et viktig aspekt ved stekegrillsammenstillingen 10.

Risten 20 fører og kontrollerer strømmen av fett og biprodukter for å hjelpe til med langtids ytelse og operasjon av stekegrillsammenstillingen 10. Typisk anbringes ukokt matvare på risten 20 som allerede kan være blitt opp-varmet av flammer som kommer ut av brennerrøret 32. Ettersom temperaturen av risten 20 og maten øker genereres fett og andre biprodukter. Ettersom maten er i direkte kontakt med risten 20 kommer en målbar mengde fett i kontakt med forskjellige deler av risten 20. En første mengde av fettet kommer i kontakt med i det minste én åpning 46 av risten 20, og en andre mengde av fettet kommer i kontakt med fettkontrollstrukturen 21 av risten 20. Når den første mengde av fett kommer i kontakt med en åpning 46 strømmer fettet generelt gjennom åpningen 46 og til bunnveggen 28 av fyrkassen 18 (se figur 8). Ettersom bunnveggen 28 heller nedover vil hovedmengden av fett renne ned eller passere gjennom tømmeåpningen 38. På grunn av at åpningene 46 av risten 20 ikke er posisjonert over brennerrøret 32 kommer fett som strømmer gjennom åpningen 46 ikke i kontakt med brennerrøret 32 på grunn av at brennerrøret 32 ikke hindrer slik nedrenning.

Med henvisning til det skjematiske riss i figur 10 kommer fett i kontakt med en del av ribben 70 og strømmer langs ribben 70 til å definere en strømnings-bane FP hvorved fettet ledes bort fra kontakt med brennerrøret 32. Typisk kommer fettet først i kontakt med den første skrå overflate 72 ved en øvre del av overflaten 72 nær toppen 76. Det punkt hvor fettet først kommer i kontakt med den skrå overflate 72 definerer begynnelsen eller det første punkt FP1 av strømningsbanen FP. På grunn av den skrå konfigurasjon av ribben 70 fortsetter strømningsbanen FP for fett langs overflaten 72 inntil den når kanten 78. Der utsettes strømningsbanen FP for en retningsendring som skyldes endringen i geometri av ribben 70. Det punkt hvor strømningsbanen FP endrer retning opptrer nær kanten 78 og definerer et andre punkt FP2 av strømningsbanen FP. På grunn av virkning av tyngdekraften og geometrien av ribben 70 ved kanten 78 mister en første mengde av fett i strømningsbanen FP kontakt med ribben 70 og denne mengde av fett passerer eller drypper til bunnveggen 28 av fyrkassen 18. Ettersom kanten 78 strekker seg forbi den ytre vegg 32d av brennerrøret 32 kommer denne mengde av fett ikke i kontakt med brenneren 32 ettersom det renner ned til bunnveggen 28.

Ethvert fett som befinner seg på den nedre overflate 102 av risten 20 passerer generelt tvers over denne inntil det når den ytre vegg 100a av den ytre kam 100. Der utsettes dette fett i strømningsbanen FP for en retningsendring som skyldes variasjonen i geometri mellom den nedre overflate 102 og den ytre kam 100. Det punkt hvor strømningsbanen FP endrer retning forekommer nær hvor den nedre overflate 102 møter den ytre vegg 100a av den ytre kam 100 og definerer et tredje punkt FP3 av strømningsbanen FP. Strømningsbanen FP av fettet fortsetter langs den ytre vegg 100a inntil den når den nedre kant hvor den ytre vegg 100a møter bunnveggen 100c. På grunn av virkningene av tyngdekraften og geometrien av den ytre vegg 100a vil fettet i strømningsbanen FP der miste kontakt med ribben 70 og denne mengde av fett passerer eller drypper ned til bunnveggen 28 av fyrkassen 18. Det punkt hvor fettet mister kontakt med den ytre vegg 100a definerer et fjerde punkt FP4 av strømningsbanen FP. Ettersom den ytre vegg 100a av den ytre kant 100 strekker seg forbi den ytre vegg 32d av brennerrøret 32 kommer fett ikke i kontakt med brennerrøret 32 ettersom fettet renner ned til bunnveggen 28. Risten 20 tilveiebringer således strømningsbanen FP for fett og biprodukter generert under kokeprosessen hvorved strømnings-banen FP utelukker at fett og biprodukter kommer i kontakt med brennerrøret 32. Den nøyaktige retning av strømningsbanen FP bestemmes av de strukturmessige aspekter av fettkontrollsammenstillingen 21 av risten 20, inklusive de forskjellige komponenter av øvre og nedre fettkontrollsammenstillinger 56, 58.

Avhengig av det materialet som anvendes for å fremstille kokeristen 20 kan et beskyttende belegg påføres risten 20 for å øke bestandigheten og korro-sjonsresistensen av risten 20.1 tillegg kan det beskyttende belegg øke ikke-fastsittingsegenskapene av risten 20. På denne måte reduserer det beskyttende belegg adhesjonen mellom matvare og kokeoverflaten 50 av risten 20. Det beskyttende belegg påføres på en øvre del risten 20, inklusive kokeelementet 44 og den øvre fettkontrollsammenstilling 56. Det beskyttende belegg kan også påføres den nedre fettkontrollsammenstilling 58. Det beskyttende belegg kan være et porselensbelegg eller et ytterligere kommersielt tilgjengelig ikke-fastsittings belegg som for eksempel et Teflon-basert belegg. Alternativt kan risten 20 plette-res med nikkel eller krom for å øke bestandigheten, korrosjonsmotstand og/eller fastsittingsegenskapene av risten 20. Med visse materialer, som foreksempel visse støpemetaller, behøver videre pletteringen eller beleggingen av risten 20 ikke å være nødvendig.

Risten 20 ifølge den foreliggende oppfinnelse kan tildannes på en rekke måter, inklusive at den presses, støpes eller stanses. Videre kan risten 20 tildannes på en hybrid måte ved å kombinere én eller flere metoder. For eksempel kan en første del av risten 20 stanses ut og kombineres med en andre del som ble tildannet av metalltråd eller trådinnlegg. Risten 20 kan tildannes fra et antall materialer som for eksempel stål, inklusive lavlegert eller høylegert stål, eller jern. Alternativt kan risten 20 tildannes av aluminium, eller en blanding av aluminium og et ytterligere termisk ledende metall, som for eksempel kopper eller magnesium.

En ytterligere foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen er vist i figurene 11-12. Der har risten 20 en fast energi reseptordel 237 med en fettkontrollsammenstilling 221, et flertall kokeelementer 244 som står ut fra den faste energi reseptordel 237, og et flertall åpninger 246. Fettkontrollsammenstillingen 221 har en konfigurasjon som er tydelig forskjellig fra den som er vist i figurene 1 -9. Fettkontrollsammenstillingen 221 omfatter en øvre fettkontrollsammenstilling 256 og en nedre fettkontrollsammenstilling 258. Den øvre fettkontrollsammenstilling 256 tilsvarer generelt den øvre del av risten 220 og omfatter en enkelt ribbegruppe 260 som er generelt posisjonert i den sentrale region 268 av risten 220.

Ribbegruppen 260 består av et flertall ribber 270 hvori hver ribbe 270 er tilpasset for å lede eller styre strømmen av fett og biprodukter generert under koking av matvarer på risten 220. Som vist i figur 11 har ribben 270 en første skrå overflate 272 og en andre skrå overflate 274 som konvergerer til å definere en topp 276. Den første overflate 272 har en kant 278 og den andre overflate 274 har en kant 280, hvori hver kant 278, 280 ligger inntil en åpning 246. Med en gang fett kommer i kontakt med ribben 270 vandrer fett ned langs de skrå overflater 272,

274 til kantene 278, 280 av ribben 270. På denne måte foregår avrenningen av fett og/eller biprodukter på en kontrollert og styrt måte. Hellingen eller stigningen av de skrå overflater 272, 274 varierer med konstruksjonsparameterne av fettkontrollsammenstillingen 221. Alternativt har ribben 270 bare en første skrå overflate 272 slik at ribben 270 har en rampelignende konfigurasjon.

Med henvisning til figur 12 har den nedre fettkontrollsammenstilling 262 en enkelt kam 300 som står ut fra en nedre overflate 302 av risten 220. Kammen 300 har en ytre vegg 300a, en indre 300b og en bunnvegg 300c. Hver av veggene 300a, 300b, 300c har en generelt jevn overflate. Kammen 300 står ut hovedsakelig perpendikulært på den nedre overflate 302 av risten 222. Alternativt står kammen 300 ut i en vinkel fra den nedre overflate 302. Kammen 300 definerer et hulrom 306 på den nedre overflate 302 av energi reseptordelen 337 av risten 220. Foretrukket krysser hulrommet 306 ikke åpningene 246 av risten 220. Den ytre kam 300 er samvirkemessig posisjonert med den øvre fettkontrollsammenstilling 260. Hulrommet 306 er således samvirkemessig posisjonert med den øvre fettkontrollsammenstilling 260.

I bruksposisjonen P1 hvor risten 220 er posisjonert inne i kokekammeret 12 er fettkontrollsammenstillingen 221 posisjonert generelt over en brenner. Brenneren har en konfigurasjon som er vesentlig lik konfigurasjonen av fettkontrollsammenstillingen 221. Spesifikt har brenneren en rektangulær konfigurasjon og ribbegruppen 260 har en lignende rektangulær konfigurasjon. Som et resultat leder og styrer fettkontrollsammenstillingen 221 strømmen av fett og biprodukter slik at fettet unngår kontakt med brenneren når det strømmer til tømmeåpningen i bunnen av fyrkassen.

I en ytterligere foretrukket utførelsesform er den nedre fettkontrollsammenstilling utelatt fra fettkontrollsammenstillingen 56. Som et resultat har risten 20 bare en øvre fettkontrollsammenstilling 56 for å lede og kontrollere det fett som genereres under koking av matvarer på risten. Fett og biprodukter ville strømme og renne fra den øvre fettkontrollsammenstilling 56 på en måte som er i samsvar med det som er beskrevet i det foregående. Fett og biprodukter vil således renne til kantene 78, 80 av ribbene 70 og renne vertikalt nedover derfra. Ettersom den øvre fettkontrollsammenstilling 56 ikke er innrettet på linje med brenneren 52 vil fett som renner fra kantene 78, 80 ikke komme i kontakt med brenneren 32. Som en ytterligere foranstaltning kan stekegrillsammenstillingen 10 inkludere en blokke-ringsstruktur posisjonert mellom brenneren 32 og risten 20. Spesifikt er blokkeringsstrukturen samvirkemessig posisjonert med den øvre fettkontrollsammenstilling 56 og brenneren 32. Foretrukket er blokkeringsstrukturen posisjonert litt over den øvre overflate av brenneren 32 og blokkeringsstrukturen er samvirkemessig dimensjonert med brenneren 32. Blokkeringsstrukturen er fremstilt av metall og har en generelt tynnvegget konstruksjon slik at varme kan overføres gjennom blokkeringsstrukturen og til risten 32. Blokkeringsstrukturen kan ha en vinklet eller tilspisset konstruksjon hvorved strukturen har en teltlignende konfigurasjon.

Risten 20 ifølge den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer et antall signi-fikante fordeler i forhold til konvensjonelle rister. Først, på grunn av at det ikke anvendes noe tillagt ledende element, og ettersom den faste energidelen 37 av kokeristen 20 er lokalisert inntil brenneren 32, kan høyden av den nedre del av kokekammeret av grillen avkortes ekstremt. Videre, hvis risten 20 har en fettkontrollstruktur 21 kan risten 20 lede strømningsbanen FP for fett for å sikre fjernelse eller avrenning av fett fra fyrkassen 18. Dette hindrer oppbygging av fett og biprodukter som negativt kan påvirke ytelsen og operasjonen av stekegrillsammenstillingen 10. Risten 20 leder og kontrollerer strømmen av fett og biprodukter for å hjelpe til med å fremme langtids ytelse og operasjon av stekegrillsammenstillingen 10. Videre leder risten 20 strømningsbanen FP for fett slik at dette ikke kommer i kontakt med brennerrøret 32 under operasjon av stekegrillsammenstillingen 10.

Mens de spesifikke utførelsesformer er blitt illustrert og beskrevet kan tallrike modifikasjoner tenkes uten signifikant å gå utenfor oppfinnelsens idé og beskyttelsesrammen som bare er begrenset ved rammen for de etterfølgende patentkrav.

Claims (4)

1. Stekegrillsammenstilling (10) med et kokekammer (12), og en gassbrenner (32) posisjonert i en lavere del av kokekammeret (12), gassbrenner (32) har et flertall åpninger (33) fra hvilke en flamme strekker seg for å danne et brennflammeområde, omfattende: en kokerist (20) fjernbart posisjonert i kokekammeret (12) og tilstøtende gassbrenneren (32), kokeristen (20) har en fast energireseptordel (37) posisjonert direkte over gassbrenneren (32) slik at ingen konstruksjon er lokalisert mellom gassbrenneren (32) og den faste energireseptordelen (37) til kokeristen (20), energireseptordelen (37) til kokeristen (20) har direkte eksponering til brennflammeområdetforå motta energi direkte fra gassbrenneren (32); et flertall av kokeelementer (44) henger ned fra den faste energireseptordelen (37) for å motta ledende energi fra den faste energidelen (37); og et flertall av åpninger (46) mellom kokeelementene (44), åpningene (46) er dimensjonert slik at ingen brenneråpninger (33) er direkte under noen del av åpningene (46) mellom kokeelementene (44), hvori den faste energireseptordelen (37) ikke har noen åpninger (46) der, og hvori en øvre overflate (48) av et flertall av kokeelementene (44) danner et øvre kokeplan (50);karakterisert vedat massen av energireseptordelen (37) til kokeristen (20) er større enn massen av kokeelementene (44).

2. Stekegrillsamenstillingen ifølge krav 1, karakterisert vedat energireseptordelen (37) har en hellende fettkontrollstruktur (56) konfigurert på en øvre overflate av energireseptordelen (37), hvori en topp av fettkontrollstrukturen (56) er lokalisert under kokeoverflaten (50) til kokeristen (20).

3. Stekegrillsammenstillingen ifølge krav 1, karakterisert vedat stekegrillsammenstillingen videre omfatter en øvre fettkontrollstruktur (56) og en nedre fettkontrollstruktur (58), den øvre fettkontrollstrukturen (56) omfatter et flertall av ribber (60, 62) som har i det minste en skrå overflate (72, 74) som forløper nedover mot en nedre overflate (102) av kokeristen (20), og den nedre fettkontrollstrukturen (58) omfatter en kam (100, 104) som henger ned fra den nedre overflate (102).

4. Stekegrillsammenstillingen ifølge krav 3, karakterisert vedat den nedre fettkontrollstrukturen (58) er posisjonert på kokeristen (20) og forbi en utstrekning av gassbrenneren (32) under kokeristen (20) for å forhindre fett fra å renne ned på brennerflammeregionen av gassbrenneren (32).