NO334721B1

NO334721B1 - Industriell tolagsstruktur

Info

Publication number: NO334721B1
Application number: NO20064566A
Authority: NO
Inventors: Ikuo Ueda
Original assignee: Nippon Filcon Kk
Priority date: 2005-10-17
Filing date: 2006-10-10
Publication date: 2014-05-12
Also published as: CA2564243C; EP1775358A3; EP1775358B1; JP2007107157A; JP4739903B2; US20070095416A1; NO20064566L; ATE483836T1; CA2564243A1; EP1775358A2; US7484537B2; DE602006017315D1

Abstract

Industriell vevnad med tolagsstruktur, hvor det øvre lag omfatter en første gruppe vefttråder (1'u, 2'u, 3'u...) og det nedre lag omfatter enandre gruppe veftråder (1'd, 2'd, 3'd....), og hvor varptråder (1, 2, 3...) veksler mellom disse to lag veftråder , over og under disse i en gjentagende sekvens.

Description

Industriell tolagsstruktur

TEKNISK OMRÅDE

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en industriell tolagsstruktur som har spesielt utmerket pusteevne, overflateegenskap og strukturstivhet.

BAKGRUNNSTEKNIKK

Strukturer vevd med varper og vefter er tradisjonelt blitt brukt i stort omfang som en industriell struktur. De brukes i ulike områder som innbefatter papirproduksjonstråder, transportbånd og filterduker og kreves å ha strukturegenskaper egnet for den tiltenkte bruken eller bruksmiljøet. Av slike strukturer må en papirproduksjonstråd brukt i et papirproduksjonstrinn for fjerning av vann fra råmaterialer ved å ta i bruk maskene til en struktur tilfredsstille strenge fordringer. Det finnes derfor et behov for utviklingen av strukturer som knapt overfører deres trådmerker til papir og derfor har en utmerket overflateegenskap, har en dehydreringsegenskap for tilstrekkelig fjerning av unødvendig vann rommet i råmaterialene, har nok slitebestandighet og stivhet for å tillate ønsket bruk endog under barske kår og er i stand til bibeholdelse av tilstander nødvendige for å tilvirke papir med god kvalitet i en lang tidsperiode. I tillegg kreves fiberunderstøttende egenskap, forbedring i en papirproduksjonsytelse, dimensjons-stabilitet og kjørestabilitet. I de senere år er på grunn av hastighetsøkningen til en papirproduksjonsmaskin fordringene for papirproduksjonstråder blitt enda strengere.

Ettersom de fleste av fordringene for industrielle strukturer og hvorledes tilfredsstille disse kan forstås ved omtale av en papirproduksjonsstruktur på hvilken den mest strikte fordringen påtvinges blant industrielle strukturer, vil den foreliggende oppfinnelse i det etterfølgende omtales ved hjelp av papirproduksjonsstrukturen som et typisk eksempel.

For papirproduksjonsstrukturer er utmerket overflateegenskap som ikke tillater overføring av trådmerker fra strukturen til papir, dehydreringsegenskap for tilstrekkelig fjerning av unødvendig vann opptatt i råmaterialene, fiberunderstøttende egenskap for understøttelse av fine fibrer og stivhet som tillater kjøring i lange perioder selv under strenge kjøretilstander, svært viktig. Forskning på utformingen eller beskaffenheten av en struktur i stand til tilfredsstillelse av egenskapene nevnt over går fremover. Nylig er kjent tolagsstrukturer som bruker et varpbindingsgarn, som fungerer som en øvre overflatesidevarp eller en nedre overflatesidevarp. Varpbindingsgarnet har en bindingsfunksjon for veving av både en øvre overflatesideveft og en nedre overflatesideveft. Samtidig har det en funksjon lignende den til en øvre overflatesidevarp eller en nedre overflatesidevarp som utgjør et parti av den øvre sideoverflate eller den nedre sideoverflaten.

En tolagsstruktur som bruker et varpbindingsgarn omtales i publisert japansk patentpublikasjon nr. 2003-342889. Denne strukturen har utmerket overflateegenskap fordi den bruker et varpbindingsgarn og bruker derfor ikke et ytterligere bindingsgarn som ødelegger den øvre overflatesidestrukturutformingen. I tillegg er den overlegen i bindingsstyrke for en veftbundet struktur. I strukturen avdekket i dette dokumentet trekker imidlertid to varpbindingsgarn som tilformer et par, en øvre overflatesideveft til den nedre siden ved en posisjon der de passerer over to øvre overflatesidevefter, noe som resulterer i tilformingen av et inntrykket parti på den øvre overflatesiden. En høydeforskjell forekommer derfor med en krumning tilformet ved passering av en øvre overflatesidevarp, hvilken krumning ikke er involvert ved binding, over en øvre overflatesideveft og en krumning tilformet ved passering av et varpbindingsgarn over en øvre overflatesideveft og denne forblir noen ganger som et merke på papir. I tillegg krysser varpbindingsgarn som tilformer et par tilliggende hverandre i strukturlaget, slik at de kan blokkere et innvendig mellomrom i laget og delvis forårsake utilstrekkelig dehydrering.

Annen relatert teknikk beskrives i EP 1734177 Al og US 2003/0010393 Al.

Strukturer i stand til tilfredsstillelse av alle egenskapene som en industriell struktur kreves å ha, så som dehydreringsegenskap, overflateegenskap og stivhet, er således enda ikke blitt utviklet.

SAMMENFATNING AV OPPFINNELSEN

Et formål med den foreliggende oppfinnelse er å fremskaffe en industriell tolagsstruktur i stand til tilfredsstillelse av alle egenskapene som en industriell struktur må ha, så som dehydreringsegenskap, overflateegenskap og stivhet.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en industriell tolagsstruktur som har et øvre sidelag og et nedre sidelag. Det øvre sidelaget består av en øvre overflatesidevarp som tilformer en varputforming på en øvre sideoverflate og en øvre overflatesideveft. Det øvre sidelaget består videre av et varpbindingsgarn for veving av en øvre overflate sideveft og en nedre overflatesideveft for å binde det øvre laget og det nedre laget. Det nedre sidelaget består av en nedre overflatesidevarp, en nedre overflatesideveft og varpbindingsgarnet.

I en repeterende enhet til den industrielle tolagsstrukturen er en øvre overflatesidevarp anbrakt tilliggende tre varpbindingsgarn som hvert har en bindingsgarnutforming med passering over en eller to suksessive øvre overflatesidevefter for å tilforme en krumning på den øvre sideoverflaten. Idet varpbindingsgarnene kommer i sin tur til syne på den øvre sideoverflaten, passerer over respektive ulike øvre overflatesidevefter og tilformer på den øvre sideoverflaten krumninger mellom hvilke minst en øvre overflatesideveft finnes. De tre varpbindingsgarnene går sammen og tilformer tilliggende den øvre overflatesidevarpen varputformingen på den øvre sideoverflaten.

Ved et parti i hvilket et av de tre varpbindingsgarnene passerer over en øvre overflatesideveft, kan de andre to varpbindingsgarnene passere under de tre øvre overflatesidevefter som innbefatter den ene øvre overflatesideveften.

I tillegg til den ene øvre overflatesidevarpen og de tre varpbindingsgarnene kan en nedre overflatesidevarp som tilformer et varppar med den ene øvre overflatesidevarpen, anordnes vertikalt under den ene øvre overflatesidevarpen. De tre varpbindingsgarnene kan respektivt ha den samme utformingen eller avvikende utforminger.

De tre varpbindingsgarnene går sammen og tilformer varputformingen på den øvre sideoverflaten og kan tilformes på den øvre sideoverflaten, vevd sammen med den øvre ovrflatesidevarpen og den nedre overflatesideveften hvilken som helst av en jevn veveutforming, en diagonalvevd veveutforming, en satengveveutforming, en 1/4-1/2-utforming i hvilken en varp passerer over en øvre overflatesideveft, passerer under fire suksessive øvre overflatesidevefter, passerer over en øvre overflatesideveft og passerer under to suksessive overflatesidevefter, eller en 2/2-utforming i hvilken en varp passerer over to øvre overflatesidevefter og passerer under to øvre overflatesidevefter.

Den nedre overflatesideveften kan passere over to suksessive nedre overflatesidevarper og/eller varpbindingsgarn og deretter passere under mens to suksessive nedre overflatesidevarper og/eller varpbindingsgarn i den gjentagende enheten. Den nedre overflatesideveften kan passere over en nedre overflatesidevarp eller varpbindingsgarn og deretter passere under minst to suksessive nedre overflatesidevarper og/eller varpbindingsgarn.

Uttrykket, så som "jevn veveutforming", som tradisjonelt brukes for beskrivelse av utformingen til en struktur, betyr ikke kun utformingen av en struktur, men også utformingen av et garn. En varp som for eksempel veves med veft og gjentar en utforming med passering over en veft og deretter passerer under en veft tilliggende denne, anses å ha en jevn veveutforming.

Den industrielle tolagsstrukturen i henhold til den foreliggende oppfinnelse har en øvre overflatesidevarp og tre varpbindingsgarn tilliggende denne, hvilke går sammen for å tilforme på den øvre sideoverflaten en utforming som svarer til en varp. Ettersom utformingen og krumningshøyden til strukturen er ensartet, har strukturen en utmerket overflateegenskap. I tillegg har den på grunn av forekomst av mange mellomrom i den diagonale retningen i strukturlaget sammenlignet med den tradisjonelle strukturen utmerket pusteevne og vanndreneringsegenskaper.

KORT OMTALE AV TEGNINGENE

Fig. 1 er et utformingsdiagram av en industriell tolagsstruktur fra eksempel 1 i samsvar med den foreliggende oppfinnelse. Fig. 2A og 2B innbefatter tverrsnittsriss tatt langs henholdsvis linjen 2A-2A av et første bindingsvarppar 1 og langs linjen 2B-2B av et andre bindingsvarppar 2 på fig. 1.

Fig. 3 er et planriss som illustrerer den øvre sideoverflaten fra fig. 1.

Fig. 4 er et utformingsdiagram av en industriell tolagsstruktur fra eksempel 2 i samsvar med den foreliggende oppfinnelse. Fig. 5A og 5B innbefatter tverrsnittsriss tatt langs henholdsvis linjen 5A-5A av et første bindingsvarppar 1 og langs linjen 5B-5B av et andre bindingsvarppar 2 på fig. 4. Fig. 6 er et utformingsdiagram av en industriell tolagsstruktur fra eksempel 3 i samsvar med den foreliggende oppfinnelse. Fig. 7A og 7B innbefatter tverrsnittsriss tatt langs henholdsvis linjen 7A-7A av et første bindingsvarppar 1 og langs linjen 7B-7B av et andre bindingsvarppar 2 fra fig. 6. Fig. 8 er et utformingsdiagram av en industriell tolagsstruktur fra eksempel 4 i samsvar med den foreliggende oppfinnelse. Fig. 9A og 9B innbefatter tverrsnittsriss tatt langs henholdsvis linjen 9A-9A av et første bindingsvarppar 1 og langs linjen 9B-9B av et andre bindingsvarppar 2 fra fig. 8. Fig. 10 er et utformingsdiagram av en industriell tolagsstruktur fra eksempel 5 i samsvar med den foreliggende oppfinnelse. Fig. 1 IA og 1 IB innbefatter tverrsnittsriss tatt langs henholdsvis linjen 11 A-I IA av et første bindingsvarppar 1 og langs linjen 1 IB-1 IB av et andre bindingsvarppar 2 fra fig. 10. Fig. 12 er et utformingsdiagram av en industriell tolagsstruktur fra eksempel 6 i samsvar med den foreliggende oppfinnelse. Fig. 13A og 13B innbefatter tverrsnittsriss tatt langs henholdsvis linjen 13A-13A av et første bindingsvarppar 1 og langs linjen 13B-13B av et andre bindingsvarppar 2 på fig. 12. Fig. 14 er et utformingsdiagram av en industriell tolagsstruktur fra eksempel 7 i samsvar med den foreliggende oppfinnelse. Fig. 15A og 15B innbefatter tverrsnittsriss tatt langs henholdsvis linjen 15A-15A av et første bindingsvarppar 1 og langs linjen 15B-15B av et andre bindingsvarppar 2 på fig. 14. Fig. 16 er et utformingsdiagram av en industriell tolagsstruktur fra eksempel 8 i samsvar med den foreliggende oppfinnelse. Fig. 17A og 17B innbefatter tverrsnittsriss tatt langs henholdsvis linjen 17A-17A av et første bindingsvarppar 1 og langs linjen 17B-17B av et andre bindingsvarppar 2 fra fig. 16. Fig. 18 er et utformingsdiagram av en industriell tolagsstruktur fra eksempel 9 i samsvar med den foreliggende oppfinnelse. Fig. 19A og 19B innbefatter tverrsnittsriss tatt langs henholdsvis linjen 19A-19A av et første bindingsvarppar 1 og langs linjen 19B-19B av et andre bindingsvarppar 2 på fig. 18. Fig. 20 er et utformingsdiagram av en industriell tolagsstruktur fra eksempel 10 i samsvar med den foreliggende oppfinnelse. Fig. 21A og 21B innbefatter tverrsnittsriss tatt langs henholdsvis linjen 21A-21A av et første bindingsvarppar 1 og langs linjen 21B-21B av et andre bindingsvarppar 2 på fig. 20. Fig. 22 er et utformingsdiagram av en industriell tolagsstruktur fra eksempel 11 i samsvar med den foreliggende oppfinnelse. Fig. 23A og 23B innbefatter tverrsnittsriss tatt langs henholdsvis linjen 23A-23A av et første bindingsvarppar 1 og langs linjen 23B-23B av et andre bindingsvarppar 2 på fig. 22.

På tegningene betegner henvisningstall 1, 2, 3 10 par av bindingsvarper eller par av varper, og henvisningstallene 1' til 20' betegner øvre overflatesidevefter og nedre overflatesidevefter.

DETALJERT FORKLARING AV OPPFINNELSEN

Den industrielle tolagsstrukturen i henhold til den foreliggende oppfinnelse har et øvre overflatesidelag og et nedre overflatesidelag. Det øvre overflatesidelaget er satt sammen av et varpbindingsgarn som veves med både en øvre overflatesideveft og en nedre overflatesideveft for å binde det øvre og nedre laget, en øvre overflatesidevarp og en øvre overflatesideveft. Det nedre laget er på den annen side satt sammen av et varpbindingsgarn, en nedre overflatesidevarp og en nedre overflatesideveft. En øvre overflatesidevarp er anbrakt tilliggende tre varpbindingsgarn. Varpbindingsgarnene har hvert en utforming med passering over en eller to suksessive øvre overflatesidevefter for å tilforme en krumning på den øvre overflatesiden. I tillegg kommer i sin tur de tre varpbindingsgarnene til syne på den øvre sideoverflaten; passerer over respektive ulike øvre overflatesidevefter; tilformer krumninger på den øvre sideoverflaten mellom hvilke minst en øvre overflatesideveft finnes; og går tilliggende den ene øvre overflateside varpen sammen for å tilforme på den øvre overflatesiden en utforming som svarer til en varp.

Uttrykket "tre varpbindingsgarn går sammen" betyr, slik som brukt her, at varper vanligvis må anbringes ved like intervaller, men på grunn av virkningen fra en kraft tilskrivbar utformingen, ligger krumninger tilformet over øvre overflatesidevefter med tre varpbindingsgarn på en hovedsakelig rett linje. Virkningen fra denne kraften vil omtales senere i eksempler.

Strukturen i henhold til den foreliggende oppfinnelse er en tolagsstruktur som bruker varpbindingsgarn. Ettersom et lengderetningsgarn (retning ved bruk av strukturen) brukes for binding, er strukturen alltid bruk under spenning og er derfor fri fra forekomst av innvendig slitasje som ellers vil forårsakes av løsning av øvre og nedre lag. Sammenlignet med et ytterligere bindingsgarn brukt kun for binding, virker varpbindingsgarnene som en varp som tilformer en overflate og ikke utvikler ytterligere merker. Ettersom intet ytterligere bindingsgarn brukes, kan i tillegg innvevingsantallet økes. Strukturen har derfor en utmerket fiberunderstøttende egenskap.

I de tradisjonelle strukturene er et mellomrom innvendig i disse blokkert av to tilliggende varpbindingsgarn som krysser hverandre, og deres pusteevne og vanndreneringsegenskap er utilstrekkelig. I strukturen i henhold til den foreliggende oppfinnelse kommer på den annen side tre varpbindingsgarn i sin tur til syne på den øvre sideoverflaten, og når et varpbindingsgarn passerer over en øvre overflatesideveft, finnes de andre to varpbindingsgarnene mellom den øvre overflatesideveften og en nedre overflatesideveft eller under den nedre overflatesideveften. På grunn av diagonale mellomrom som har kommet til syne blant disse tre varpbindingsgarnene, har strukturen en utmerket vanndreneringsegenskap og pusteevne.

Uttrykket "krumning" betyr, slik som brukt her, et snodd og utstukket parti tilformet på den øvre sideoverflaten eller nedre sideoverflaten ved passering av en øvre overflatesidevarp, et varpbindingsgarn eller en nedre overflatesidevarp over eller under en eller to vefter for å veves sammen med disse, og den er tilformet på en øvre overflatesideveft i det øvre overflatesidelaget og under en nedre overflatesideveft i det nedre overflateside

-laget. En øvre overflatesidevarp veves med en øvre overflatesideveft for å tilforme en øvre sideoverflateutforming. Et varpbindingsgarn veves med både en øvre overflatesideveft og en nedre overflatesideveft for å utgjøre et parti av den øvre sideoverflateutformingen og et parti av den nedre sideoverflateutformingen. Tre varpbindingsgarn som

er tilliggende hverandre går sammen for å tilforme på den øvre sideoverflaten en utforming som svarer til en øvre overflatesidevarp. Varpbindingsgarnet fungerer også som et bindingsgarn for veving av det øvre laget med det nedre laget.

Strukturen i henhold til den foreliggende oppfinnelse skaffes ved anbringelse av en øvre overflatesidevarp tilliggende tre varpbindingsgarn. I tillegg til disse varpene kan det anbringes et varppar satt sammen av en øvre overflatesidevarp som skal veves med en øvre overflatesideveft, og en nedre overflatesidevarp som skal veves med en nedre overflatesideveft. Et varpbindingsgarn er nødvendig for veving av øvre og nedre lag, og en struktur må ha minst et sett i dens gjentagende enhet eller kompletteringsutfonning. En økning av andelen av varpbindingsgarn fører til en forbedring av bindingskraften, men anbringelse av minst et sett i en repeterende enhet eller en kompletteringsutforming er tilstrekkelig. Det "ene settet" innbefatter en øvre overflatesidevarp og tre varpbindingsgarn som er tilliggende hverandre. Uttrykket "to sett" betyr settet omtalt over og et annet sett. Når antallet av sett øker, øker antallet av varpbindingsgarn, noe som fører til forbedring i bindingsstyrken til det øvre og nedre laget. I en 16-skaftet kompletteringsutforming er det for eksempel kun nødvendig å anbringe et sett av en øvre overflatesidevarp og tre varpbindingsgarn og som de resterende varpene, varppar. Kortfattet uttrykt er strukturen satt sammen av et sett og seks varppar. Når antallet av sett økes til to, anbringes fire varppar. Når antallet av sett er tre, anbringes to varppar. Når antallet av sett er fire, finnes intet varppar og således anbringes ikke en nedre overflatesidevarp. Det er unødvendig å si at ingen begrensning påtvinges antallet av skaft, og det kan økes til 20,24 eller lignende. Settet og varpparet kan også anbringes ved hvilket som helst forhold.

Uttrykket "skaft" betyr antallet av syller for løfting opp og ned av garn som utgjør en repeterende enhet eller en kompletteringsutforming, og uttrykket "antallet av skaft" betyr antallet av varper som utgjør kompletteringsutformingen. En tolagsstruktur som har en kompletteringsutforming tilformet av åtte øvre overflatesidevarper og åtte nedre overflatesidevarper, er for eksempel en 16-skaftet struktur.

I den foreliggende oppfinnelsen er en øvre overflatesidevarp anbrakt tilliggende tre varpbindingsgarn. I tillegg til dette absolutte vilkåret må disse tre varpbindingsgarnene være tilliggende hverandre. Tre varpbindingsgarn har aldri for eksempel en øvre overflatesidevarp blant disse, fordi disse tre varpbindingsgarnene går sammen for å tilforme en overfiateutforming lignende den til den ene øvre overflatesidevarpen. For dette formålet kreves at de tre varpbindingsgarnene anbringes tilliggende hverandre. Tilliggende de tre varpbindingsgarnene må i tillegg den ene øvre overflatesidevarpen anbringes og antallet av denne øvre overflatesidevarpen kan ikke økes til to på grunn av veveproblemet. Strukturen i henhold til den foreliggende oppfinnelse har hovedsakelig, slik som et varppar, en øvre overflatesidevarp og en nedre overflatesidevarp anordnet vertikalt under den øvre overflatesidevarpen. Den ene øvre overflatesidevarpen og de tre varpbindingsgarnene tilliggende denne er satt i stedet for to øvre overflatesidevarper og to nedre overflatesidevarper som ellers ville anbringes. En kombinasjon av tre varpbindingsgarn alene eller en kombinasjon av tre varpbindingsgarn og to øvre overflatesidevarper kan ikke settes i stedet for to øvre overflatesidevarper og to nedre overflatesidevarper. Et varpbindingsgarn er anbrakt ved en posisjon der en øvre overflatesidevarp eller en nedre overflatesidevarper opprinnelig må anbringes. Antallet av et varpbindingsgarn må derfor bestemmes avhengig av antallet av den øvre overflatesidevarpen eller den nedre overflatesidevarpen, noe som er kjent for de med erfaring innen området. Med hensyn til den ene øvre overflatesidevarpen og de tre varpbindingsgarnene i den foreliggende oppfinnelse, er den øvre overflatesidevarpen og et av varpbindingsgarnene overlappet og illustrert som en rad, og de andre to varpbindingsgarnene er overlappet og illustrert som en rad, hver i utformingsdiagrammene fra eksempler som vil vises senere. De illustreres på en lignende måte til den tradisjonelt benyttet for illustrasjonen av en øvre overflatesidevarp og en nedre overflatesidevarp. Respektive utbytting av en øvre overflatesidevarp og en nedre overflatesidevarp med varpbindingsgarn underletter forståelsen. I en faktisk struktur er imidlertid disse radene ikke anordnet ved like intervaller. Noen går sammen og noen er skilt fra hverandre.

Hvert varpbindingsgarn har en utforming med passering over en eller to suksessive øvre overflatesidevefter for å tilforme en krumning på den øvre sideoverflaten. De tre varpbindingsgarnene må ikke nødvendigvis ha den samme utformingen, og de kan respektive være avvikende. I særdeleshet vil de fortrinnsvis ha den samme utformingen eller speilbildeutforminger som er venstre-høyreomgjøringer av hverandre, fordi deres trekkestyrke nedover av en øvre overflatesideveft blir konstant, noe som gjør det mulig å tilforme på overflaten krumninger med ensartet høyde, og fordi strammebalansen mellom disse under veving blir nesten lik, noe som underletter justering under veving og eliminerer behovet for økning av antallet av bommer i en vevemaskin.

Det er også foretrukket å benytte den samme utformingen for to av de tre varpbindingsgarnene og en avvikende utforming for det resterende ene varpbindingsgarnet. Disse tre varpbindingsgarnene er utformet for å komme til syne på den øvre sideoverflaten i sin tur og passerer over respektive ulike øvre overflatesidevefter.

De tre varpbindingsgarnene går sammen for å tilforme en overflateutforming lignende den til den ene øvre overflatesidevarpen med forbeholdet at minst en øvre overflatesideveft finnes mellom krumninger tilformet på den øvre sideoverflaten av disse tre varpbindingsgarnene. Ved et parti der et av varpbindingsgarnene passerer over en øvre overflatesideveft, har de andre to varpbindingsgarnene fortrinnsvis en utforming med passering under minst tre over overflatesidevefter som innbefatter den øvre overflatesideveften omtalt over for å føre de tre varpbindingsgarnene tett mot hverandre og tillate at disse virker som en øvre overflatesidevarp. Antatt at to av de tre varpbindingsgarnene har en utforming med passering over to tilliggende øvre overflatesidevefter, opptrer tilliggende krumninger av varpbindingsgarn frastøtende, er skilt og synes ikke å være en varp på grunn av virkningen fra en kraft, så som en trykkraft eller drakraft i lengde-retningen eller vertikalretningen forårsaket av bevegelsene oppover og nedover av varper, eller en strukturell kraft forårsaket av bevegelsene oppover og nedover av vefter, noe som resulterer av kraften omtalt over av varper. Når krumningene tilformet av de tre varpbindingsgarnene samler seg i en linje for å vise seg som om en øvre overflatesidevarp tilformer disse krumningene en etter den andre på den øvre overflatesidevarpen, er det viktig å lokalisere krumningene bort fra hverandre.

Ved et parti der et av de tre varpbindingsgarnene passerer over en øvre overflatesideveft, finnes de to andre under den øvre overflatesideveften, mer spesielt mellom den øvre overflatesideveften og en nedre overflatesideveft eller under den nedre overflatesideveften. Den øvre overflatesideveften skyves derfor oppover av disse og er forhindret fra å trekkes ned ved partiet der varpbindingsgarnet passerer over veften. Dette reduserer en høydeforskjell mellom krumninger tilformet på den øvre sideoverflaten av varpbindingsgarnene og knekninger tilformet av den øvre overflatesideveften slik at krumninger med ensartet høyde tilformes på den øvre sideoverflaten.

Lignende det partiet der et av varpbindingsgarnene passerer over en øvre overflatesideveft, finnes de to andre varpbindingsgarnene under den øvre overflatesideveften, mer spesielt mellom den øvre overflatesideveften og en nedre overflatesideveft eller under den nedre overflatesideveften. Vanndreneringsmellomrom som trenger gjennom strukturen i vilkårlige diagonale retninger, tilformes derfor, slik at den resulterende strukturen får en utmerket vanndreneringsegenskap.

Utformingen til de tre varpbindingsgarnene vil dernest omtales i detalj. Tre varpbindingsgarn er for eksempel brakt tett mot hverandre for å tilforme en 1/3-utforming i hvilken hvilke som helst av disse passerer over en øvre overflatesideveft og passerer under tre suksessive øvre overflatesidevefter. 1/3-utformingen tilformes for eksempel å bevirke at hvilket som helst av et av de tre varpbindingsgarnene passerer over den fjerde, åttende, tolvte og sekstende øvre overflatesideveften. Deretter passerer en av disse over den fjerde og tolvte øvre overflatesideveften, idet et av de resterende to passerer over den åttende øvre overflatesideveften, og det siste passerer over den sekstende øvre overflatesideveften. Det er unødvendig å si at hvilket varpbindingsgarn som passerer over hvilken veft, kan velges som påkrevd. Ettersom hvilket som helst av disse tre varpbindingsgarnene må veves med både en øvre overflatesideveft og en nedre overflatesideveft, må det passere under minst en nedre overflatesideveft ved et parti der det ikke passerer over en øvre overflatesideveft. Tilliggende disse tre varpbindingsgarnene ligger en øvre overflatesidevarp med repetering av en utforming med passering over en øvre overflatesideveft og deretter passering under tre suksessive øvre overflatesidevefter.

Ingen spesiell begrensning påtvinges utformingen tilformet på den øvre sideoverflaten. Utformingen er for eksempel en 1/4-1/2-utforming i hvilken en varp passerer over en øvre overflatesideveft, passerer under fire suksessive øvre overflatesidevefter, passerer over en øvre overflatesideveft og passerer under to øvre overflatesidevefter. I tillegg kan det benyttes en jevn veveutforming i hvilken en varp vekslende passerer over og under vefter, en diagonalvevd veveutforming skaffet ved endring med en veft av en 1/3-utforming i hvilken en varp passerer over en veft og deretter passerer under tre vefter, eller en satengveveutforming skaffet ved uregelmessig veksling av 1/3-utformingen. Den øvre overflatesidevarpen utgjør en slik utforming av seg selv, således kan utformingen benyttes som er, men det er nødvendig å gjøre nøye vurdering av utformingen og kombinasjonen av utformingene av tre varpbindingsgarn når de inntar en slik utforming.

Ingen spesiell begrensning påtvinges den nedre overflateutformingen. Foretrukket er for eksempel en utforming i hvilken en nedre overflatesideveft passerer over to suksessive nedre overflatesidevarper og/eller varpbindingsgarn og deretter passerer under to eller flere suksessive nedre overflatesidevarper og/eller varpbindingsgarn for å tilforme en lang krøll av den nedre overflatesideveften på den nedre sideoverflaten. Ved et parti av de tre varpbindingsgarnene er det i særdeleshet mulig for to av disse vekslende å ha en utforming lignende den til en nedre overflatesidevarp og for den resterende ene å ha en utforming lignende den til en nedre overflatesidevarp. Uansett må utformingen bestemmes etter betraktning av forholdet med den øvre sideoverflateutformingen.

Ved benyttelse av en utforming i hvilken to tilliggende varper på den nedre overflatesiden samtidig vever en nedre overflatesideveft, stikker den lange krøllen av nedre overflatesideveft mer ut fra overflaten, noe som forbedrer både slitebestandighet og samtidig forbedrer stivhet. Når en varp og en varp høyrehånds tilliggende denne samtidig vever en nedre overflatesideveft fra den nedre siden og deretter varpen og en varp venstrehånds tilliggende denne samtidig vever en annen nedre overflatesideveft fra den nedre siden, snor varpene på den nedre overflatesiden seg bort og tilformer sikksakkarrangement. På grunn av en slik utforming har strukturen forbedret stivhet i diagonalretningen. Enn videre kan det på grunn av forekomst av både et overlappet parti og et uoverlappet parti mellom en varp på den øvre overflatesiden og en varp på den nedre overflatesiden tilformes masker med en vilkårlig størrelse eller utforming, hvilke masker muliggjør trinnvis dehydrering. Dette gjør det mulig å forhindre utvikling av dehydreringsmerker, klebing av et ark av råmateriale på en tråd eller tap av fiber eller fyllstoff fra tråden.

To varper på den nedre overflatesiden tilliggende hverandre kan ha en utforming med passering over og under de samme øvre overflatesideveftene for å tilforme en lang krøll av en nedre overflatesideveft.

Ingen spesiell begrensning påtvinges arrangementforholdet av øvre overflatesidevefter og nedre overflatesidevefter. Det foretrekkes at i papirproduksjonsstrukturen gjøres den øvre sideoverflaten tung fra synspunktene av fiberunderstøttende egenskap og overflateegenskap, og den nedre sideoverflaten gjøres ujevn fordi vefter med en større diameter brukes foretrukket for å forbedre slitebestandighet. Øvre overflatesidevefter og nedre overflatesidevefter er for eksempel anordnet ved et forhold på 2:1,4:3, 3:2 eller lignende. De kan selvsagt anordnes ved et forhold på 1:1.

På den øvre sideoverflaten kan tilleggsvefter med mindre diameter enn øvre overflatesidevefter plasseres mellom øvre overflatesidevefter. En øvre overflatesideveft og en tilleggsveft er for eksempel anordnet vekslende for å tilforme en lang krøll av tilleggsveften som passerer over flere varper. En slik utforming er effektiv for forbedring av den fiberunderstøttende egenskapen til vefter.

Selv om ingen spesiell begrensning påtvinges diameteren av bestanddelsgarn, har øvre overflatesidevefter og øvre overflatesidevarper som utgjør den øvre sideoverflaten, fortrinnsvis en forholdsvis mindre diameter for å skaffe en tung og glatt overflate. For anvendelser som krever en god overflateegenskap, foretrekkes bruk av varpbindingsgarn med en lik diameter til øvre overflatesidevarper. En forskjell i diameter mellom øvre overflatesidevarper og varpbindingsgarn foretrekkes ikke, fordi garn med en større diameter kan stikke ut fra den øvre sideoverflaten og gi trådmerker til papir. Når øvre overflatesidevarper og varpbindingsgarn har en lik diameter, har varpkrumninger på den øvre siden nesten en lik høyde, noe som gjør det mulig å tilforme en forholdsvis ensartet overflate. Varpbindingsgarn og nedre overflatesidevarper kan ha den samme diameteren når slitebestandighet er en viktig faktor.

Den nedre sideoverflaten som vil bringes til berøring med en maskin eller en rull, krever stivhet og slitebestandighet, slik at nedre overflatesidevefter og nedre overflatesidevarper fortrinnsvis har en forholdsvis stor diameter.

Garn som skal brukes i den foreliggende oppfinnelse, kan velges avhengig av bruksformålet. Eksempler av disse innbefatter i tillegg til monofilameter, multi-filamenter, spunnede garn, klargjorte garn utsatt for krymping eller fuktsvelling, så som såkalt teksturert garn, bulkgarn og stretchgarn, og garn skaffet ved sammenfletting av disse. Som tverrsnittet til garnet kan det ikke kun brukes sirkulær form, men også firkantet eller kortform, så som stjerneform, eller elliptisk eller hul form. Materialet til garnet kan velges fritt og egnede eksempler på det innbefatter polyester, polyamid, polyfenylensulfid, polyvinylidenfluorid, polypropylen, aramid, polyetereterketon, polyetylnaftalat, polytetrafluoretylen, bomull, ull og metall. Selvsagt kan det benyttes garn skaffet ved bruk av kopolymerer eller inkludering eller blanding av materialet omtalt over med en substans valgt avhengig av det tiltenkte formålet.

Som øvre overflatesidevarper, nedre overflatesidevarper, varpbindingsgarn og øvre overflatesidevefter til en papirproduksjonstråd, er polyestermonofilamenter med stivhet og utmerket størrelsesstabilitet vanligvis egnet. Som nedre overflatesidevefter som krever slitebestandighet, foretrekkes det de skaffet ved sammenfletting av et polyester monofilament og et polyamidfilament for eksempel ved anbringelse av disse vekslende, fordi strukturen som bruker en slik veft, har forbedret slitasjebestandighet samtidig som stivhet bibeholdes.

EKSEMPLER

Eksempler av den foreliggende oppfinnelse vil dernest omtales basert på de vedføyde tegningene. Omtalen kan også anvendes for en annen varprad og er felles i alle utformingsdiagrammene.

For enkelthets skyld i utformingsdiagrammene representerer en varp 1 en øvre overflatesidevarp 1 og et varpbindingsgarn 1, og en varp 2 tilliggende varpen 1 utgjør to varpbindingsgarn.

Med hensyn til et varppar vises en øvre overflatesidevarp og en nedre overflatesidevarp i en rad.

Fig. 1 til 23B er utformingsdiagrammer eller tverrsnittsriss tatt langs varper som illustrerer eksempler av den foreliggende oppfinnelse. Fig. 3 er et planriss av den øvre overflatesiden til utformingsdiagrammet fra eksempel 1.

Et utformingsdiagram er en minimumsrepeterende enhet av en strukturutforming, og en hel strukturutforming tilformes ved kobling av denne kompletteringsutformingen langsgående og sideveis. I utformingsdiagrammet angis varper med arabiske tall, for eksempel 1, 2 og 3, av hvilke noen er par av varper satt sammen av en øvre overflatesidevarp og en nedre overflatesidevarp, noen er par av en øvre overflatesidevarp og et varpbindingsgarn, og noen er par av to varpbindingsgarn. Vefter angitt med merkede arabiske tall, for eksempel 1', 2' og 3'. I særdeleshet angis øvre overflatesidevefter ved fastgjøring av "u" til disse, for eksempel 1 'u, 2'u og 3'u, mens nedre overflatesidevefter er angitt ved fastgjøring av "d", for eksempel 1 'd, 2'd og 3'd. Noen av veftene har en øvre overflatesideveft og en nedre overflatesideveft stablet vertikalt, og noen er satt sammen av kun en øvre overflatesideveft, noe som bestemmes avhengig av arrangementsforholdet.

I diagrammet betyr et merke "x" at en øvre overflatesidevarp ligger over en øvre overflatesideveft; et merke "□" angir at en nedre overflatesidevarp ligger under en nedre overflatesideveft; et "•" angir at et varpbindingsgarn ligger over en øvre overflatesideveft; et merke "o" angir at et varpbindingsgarn ligger under en nedre overflatesideveft; et merke "♦" angir at varpbindingsgarn ligger over en øvre overflatesideveft; og et merke "0" at et varpbindingsgarn ligger under en overflatesideveft.

I utformingsdiagrammene er garn vertikalt overlappet nøyaktig. De illustreres imidlertid som sådan for enkelthets skyld ved tegning og feilinnrettelse skjer noen ganger i den faktiske strukturen. Med hensyn til vefter har noen overflatesidevefter ikke en nedre overflatesideveft under seg på grunn av arrangementsforholdet.

I særdeleshet er i utformingsdiagrammet et proporsjonalt forhold mellom en øvre overflatesidevarp og tre varpbindingsgarn angitt ved anbringelse av et par av en øvre overflatesidevarper og et varpbindingsgarn tilliggende et par av to varpbindingsgarn. Det kan ikke forstås av utformingsdiagrammet at disse tre varpbindingsgarnene går sammen, men kan forstås av tverrsnittrissene tatt langs varpe og planrisset av den øvre sideoverflaten.

(Eksempel 1)

Fig. 1 er et utformingsdiagram av en struktur fra eksempel 1 i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Fig. 2A og 2B innbefatter tverrsnittsriss tatt langs henholdsvis linjen 2A-2A av en øvre overflatesidevarp 1 og det av et varpbindingsgarn 1 og et tverrsnittsriss tatt langs linjen 2B-2B av to varpbindingsgarn 2, hvert illustrert i utformingsdiagrammet på fig. 1. Fig. 3 er et planriss sett fra den øvre overflatesiden av en struktur vevd basert på utformingsdiagrammet fra fig. 1. For enkelthets skyld ved forklaring er angitt ved henvisningstall 1 i utformingsdiagrammet fra fig. 1 både varpen 1 og varpbindingsgarnet 1, noe som også er anvendelig for henvisningstall 6. Varpen 2 betyr to varpbindingsgarn, noe som også er anvendelig for varpen 7. Denne strukturen er en 16-skaftet tolagsstruktur med to sett av en øvre overflatesidevarp og tre varpbindingsgarn. Varper 1 og 2 utgjør et sett, mens varper 6 og 7 utgjør et annet sett. De andre varpene 3, 4, 5 og 8 er hver et varpsett satt sammen av en øvre overflatesidevarp og en nedre overflatesidevarp. De øvre overflatesideveftene og nedre overflatesideveftene er anordnet ved et forhold på 2:1.

I utformingsdiagrammet på fig. 1 er på den øvre sideoverflaten en varp 1/4-1/2-utforming i hvilken den passerer over en øvre overflatesideveft, passerer under fire suksessive øvre overflatesidevefter, passerer over en øvre overflatesideveft og passerer under to øvre overflatesidevefter, mens en øvre overflatesideveft repeterer en utforming i hvilken den passerer under en øvre overflatesidevarp eller varpbindingsgarn og passerer over tre øvre overflatesidevarper og/eller varpbindingsgarn. Spesielt på den øvre sideoverflaten repeterer en øvre overflatesidevarp 1 en 1/4-1/2-utforming i hviken den passerer over en øvre overflatesideveft 1 'u, passerer under fire suksessive øvre overflatesidevefter 2'u, 3'u, 4'u og 5'u, passerer over en øvre overflatesideveft 6'u, passerer under to øvre overflatesidevefter 7'u og 8'u, passerer over en øvre overflate sideveft 9'u, passerer under fire suksessive øvre overflatesidevefter 10'u, 11 'u, 12'u og 13'u, passerer over en øvre overflatesideveft 14'u og passerer under to øvre overflatesidevefter 15'u og 16'u.

Utformingen tilformet på den øvre sideoverflaten av de tre varpbindingsgarnene som kommer sammen, er også en 1/4-1/2-utforming. Slik som kan forstås av tverrsnitts-rissene fra fig. 2A langs varper, passerer varpbindingsgarnet 1 merket med diagonale linjer over den øvre overflatesideveften 3'u og passerer deretter under de nedre overflatesideveftene 5'd og 11 'd. Varpbindingsgarnet 2 på fig. 2B uten noe merke har en utforming i hvilken det passerer under den nedre overflatesideveften 5'd og passerer deretter over de øvre overflatesideveftene 8'u og 16'u. Varpbindingsgarnet 2 merket uten prikker har en utforming i hvilken det passerer over den øvre overflatesideveften 11 'u og passerer deretter under den nedre overflatesideveften 15 'd. I hvilken som helst av disse tre utformingene passerer et varpbindingsgarn over en øvre overflatesideveft ved hvilken de andre to varpbindingsgarnene finnes under den øvre overflatesideveften og krumninger tilformet av respektive varpbindingsgarn på den øvre sideoverflaten er skilt fra hverandre av to eller fire vefter. Det er således mulig å sette krumninger tilformet av tre varpbindingsgarn på linje uten å forårsake frastøting blant disse ved benyttelse av en utforming i hvilken minst en øvre overflatesideveft finnes mellom to krumninger tilformet over den øvre overflaten av tre varpbindingsgarn. Som et resultat synes en øvre overflatesidevarp å tilforme krumninger en etter den andre på den øvre sideoverflaten.

Ved et bindingsparti der et varpbindingsgarn passerer over en øvre overflatesideveft, har det en kraft til å trekke ned den øvre overflatesideveften, men i den foreliggende oppfinnelse passerer det dette partiet de andre to varpbindingsgarnene under den øvre overflatesideveften for å understøtte dem fra undersiden, slik at ingen inntrykning kommer til syne ved bindingspartiet og krumningene har en ensartet høyde.

I planrisset på fig. 3 er den øvre overflatesidevarpen 1 en varputforming tilformet av de tre varpbindingsgarnene og en øvre overflatesidevarp 3 er anordnet ved nesten like intervaller. En omtale vil dernest gjøres av denne strukturen.

Først vil årsaken hvorfor to varpbindingsgarn 2 går sammen omtales. De øvre sidekrumningene av et av disse varpbindingsgarnene angis av • og de tilformes over de øvre overflatesideveftene 8'u og 16'u. De øvre sidekrumningene av den øvre overflatesidevarpen 1 som er i en rad tilliggende varpbindingsgarnene, er angitt med x og de tilformes over de øvre overflatesideveftene l'u, 6'u, 9'u og 14'u. Krumningen • over den øvre overflatesideveften 8'u virker frastøtende med nabokrumningen x av den øvre overflatesidevarpen 1 over den øvre overflatesideveften 9'u og er tilbøyelig til å bevege seg i høyreretningen. Lignende er krumningen over den øvre overflatesideveften 16'u også tilbøyelig til å bevege seg i høyreretningen, påvirket av nabokrumningen av den øvre overflatesidevarpen 1 over den øvre overflatesideveften 1 'u.

En øvre sidekrumning ♦ av det andre varpbindingsgarnet 2 tilformes også over den øvre overflatesideveften 11 'u. Øvre overflatesidekrumninger av den øvre overflatesidevarpen 3 som finnes i en tilliggende rad er angitt med x, og de tilformes over de øvre overflatesideveftene 2'u, 5'u, 10'u og 13'u. Krumningen ♦ over den øvre overflatesideveften 11 'u fungerer derfor frastøtende med nabokrumningen av den øvre overflatesidevarpen 3 over den øvre overflatesideveften 10'u og er tilbøyelig til å bevege seg i venstreretningen. Med slike tendenser går disse to varpbindingsgarnene sammen nesten ved midten av den øvre overflatesidevarpen 1 og den øvre overflatesidevarpen 3, slik at krumingene ligger på en hovedsakelig rett linje.

Disse to varpbindingsgarnene 2 og varpbindingsgarnet 1 går sammen på grunn av følgende årsak. Varpbindingsgarnet 1 som er tilliggende varpbindingsgarnene 2, tilformer en krumning over den øvre overflatesideveften 3'u. Ettersom de to varpbindingsgarnene 2 ikke tilformer en øvre sidekrumning mellom de to øvre overflatesideveftene 1 'u og 7'u, således at et mellomrom finnes på den øvre overflaten. Varpbindingsgarnet 1 er tilbøyelig til å bevege seg mot varpbindingsgarnene 2 for å fylle dette mellomrommet. En krumning tilformet over den øvre overflatesideveften 4'u av en øvre overflatesidevarp 8 som finnes i en rad tilliggende varpbindingsgarnet 1, har også en innvirkning på denne bevegelsen. Lignende fenomenet omtalt over, virker en krumning • over den øvre overflatesideveften 3'u frastøtende med nabokrumningen av en øvre overflatesidevarp 8 over den øvre overflatesideveften 4'u og er tilbøyelig til å bevege seg i høyreretningen. Med dette synes krumningen av varpbindingsgarnet å tas inn i to varpbindingsgarn 2, slik at krumningen synes å tilformes på en rett linje av en varp med disse tre varpbindingsgarnene. Samtidig er disse tre varpbindingsgarnene lignende tre øvre overflatesidevarper anordnet ved like intervaller. Dette gjelder også for andre kombinasjoner av en øvre overflatesidevarp og tre varpbindingsgarn tilliggende denne.

Varpbindingsgarnet 1 og de to varpbindingsgarnene 2 repeterer således en 1/4-1/2-utforming på den øvre sideoverflaten, dvs. passering under to øvre overflatesidevefter

1 'u og 2'u, passering over en øvre overflatesideveft 3'u, passering under suksessive øvre overflatesidevefter 4'u, 5'u, 6'u og 7'u, passering over en øvre overflatesideveft 8'u, passering under to øvre overflatesidevefter 9'u og 10'u, passering over en øvre overflatesideveft 11 'u, passering under fire suksessive øvre overflatesidevefter 12'u, 13'u, 14'u og 15'u samt deretter passering over en øvre overflatesideveft 16'u. Kortfattet utgjør samvirkende de tre varpbindingsgarnene på den øvre sideoverflaten en 1/4-1/2-utforming lignende den til den øvre overflatesidevarpen 1

Ved et parti der et av varpbindingsgarnene passerer over en øvre overflatesideveft, ligger de andre to varpbindingsgarnene under den øvre overflatesideveften, noe som betyr at de ligger mellom den øvre overflatesideveften og en nedre overflatesideveft eller ligger under den nedre overflatesideveften, således at det tilformes vanndrenerings mellomrom som trenger gjennom strukturen i vilkårlige retninger på skrå, slik at den resulterende strukturen får en utmerket vanndreneringsegenskap.

Slik som er åpenbart av varpen 1 på fig. 1, passerer på den nedre sideoverflaten en varp på den nedre siden under en nedre overflatesideveft 5'd, passerer over 7'd og 9'd, passerer under 11 'd og passerer over 13 'd, 15 'd, 1 'd og 3 'd. I korthet passerer den over fire nedre overflatesidevefter, passerer under en nedre overflatesideveft, passerer over to nedre overflatesidevefter og passerer under en nedre overflatesideveft, for således å oppvise en 1/4-2/1-utforming. En nedre overflatesideveft passerer over to tilliggende varper på den nedre siden og passerer deretter under seks suksessive varper på den nedre siden for å tilforme en veftlang krøll på den nedre sideoverflaten. Strukturen som har utmerket slitebestandighet, kan skaffes ved benyttelse av en utforming med tilforming av en veftlang krøll på den nedre sideoverflaten. Med hensyn til en varp på den nedre siden tilformer to varpbindingsgarn, slik som et par, en nedre overflateside-varputforming som svarer til en varp, et varpbindingsgarn tilformer en nedre overflate-sidevarputforming som tilformer en varp, eller en nedre overflatesidevarp tilformer en varputforming. For eksempel er varpbindingsgarnet 1 på fig. 1 vevd med en nedre overflatesideveft for å tilforme en utforming som svarer til en nedre overflatesidevarp på den nedre overflatesiden. To varpbindingsgarn 2 passerer vekslende under nedre overflatesidevefter for å tilforme en utforming som svarer til en nedre overflatesidevarp. En nedre overflatesidevarp 3 er vevd med en nedre overflatesideveft for å tilforme en utforming som svarer til en nedre overflatesidevarp. På en slik måte kan det tilformes lange krøller av den nedre overflatesideveften like i lengde på den nedre sideoverflaten. Nedre overflatesidevefter er vevd fra den nedre siden av to tilliggende varper, således at den resulterende strukturen får forbedret stivhet. I tillegg øker et slitebestandig volum på grunn av fremspringet av en lang krøll på den nedre sideoverflaten, slik at den resulterende strukturen har utmerket slitebestandighet. Enn videre benyttes det et sikksakkarrangement i hvilket det ved partier der en varp som utgjør den nedre overflaten, vever i denne en nedre overflatesideveft fra den nedre siden, nærmer den seg vekslende varper som er tilliggende hverandre på høyre og venstre side, slik at varpene beveger seg mens de snos til venstre og høyre, og den resulterende strukturen har forbedret stivhet i diagonalretningen. På grunn av forekomsten av både et overlappet parti og et uoverlappet parti mellom en varp på den øvre overflatesiden med en varp på den nedre overflatesiden, kan det tilformes masker med vilkårlig størrelse eller utforming, og trinnvis dehydrering kan derfor gjennomføres. Dette gjør det mulig å forhindre utvikling av dehydreringsmerker, klebing av et mark av råmateriale på en tråd eller tap av fiber eller fyllstoff fra tråden.

En nedre overflatesidevarp 4 tilformer sammen med en nedre overflatesidevarp 5 som er til høyre tilliggende denne, for eksempel en krumning under den nedre overflatesideveften 3 'd og deretter sammen med en nedre overflatesidevarp 3 som er venstre tilliggende den nedre overflatesidevarpen 4, tilformer en krumning under den nedre overflatesideveften 9'd. Den nedre overflatesidevarpen 4 beveger seg deretter mot høyresiden ved krysningspunktet med den nedre overflatesideveften 3'd og beveger seg mot venstre side ved krysningspunktet med den nedre overflatesideveften 9'd. Verken øvre overflatesidevarper eller nedre varpbindingsgarn benytter en utforming med sikksakkarrangement avvikende fra varpene på den nedre overflatesiden. Varper på den øvre siden og varper på den nedre siden overlapper ved visse partier, men overlapper ikke ved visse partier. Dehydreringshuller som trenger gjennom strukturen fra den øvre siden til den nedre siden, har derfor ikke en ensartet utforming, noe som gjør det mulig å forhindre dramatisk dehydrering. Den nedre overflatesidevarpen 4 ble så langt omtalt, men de andre nedre overflatesidevarpene og varpbindingsgarnene har en lignende vilkårlig oppbygning som gjør det mulig å skaffe en struktur med som et hele, en ensartet overflateegenskap.

(Eksempel 2)

Fig. 4 er et utformingsdiagram av en struktur fra eksempel 2 i samsvar med den foreliggende oppfinnelse. Fig. 5A og 5B innbefatter tverrsnittsriss av en øvre overflatesidevarp 1 og det av et varpbindingsgarn 1 samt to varpbindingsgarn 2, hvert illustrert i utformingsdiagrammet på fig. 4, og disse tre varpbindingsgarnene går sammen og tilformer en utforming som tilsvarer en varp på den øvre sideoverflaten. I utformingsdiagrammet på fig. 4 er angitt ved henvisningstall 1 og 5 par av en øvre overflatesidevarp og et varpbindingsgarn, er angitt ved henvisningstall 2 og 6 par av to varpbindingsgarn, og er angitt ved henvisningstall 3,4, 7 og 8 par av en øvre overflatesidevarp og en nedre overflatesidevarp.

Den øvre sideoverflaten er satt sammen av varper med en 1/4-1/2-utforming og vefter med en 1/3-utforming, slik som i eksempel 1. Hvert av varpbindingsgarnet 1 og de to varpbindingsgarnene 2 utgjør ikke en 1/4-1/2-utforming på den øvre sideoverflaten, men de går sammen og tilformer samvirkende en 1/4-1/2-utforming lignende den til den øvre overflatesidevarpen 1 på den øvre sideoverflaten. Den øvre sideoverflateutformingen og nedre sideoverflateutformingen er lignende de fra eksempel 1, men utformingen til varpbindingsgarn som utgjør disse, er avvikende.

Ved et parti der et varpbindingsgarn passerer over en øvre overflatesideveft, er det tilbøyelig til å trekke den øvre overflatesideveften nedover. I den foreliggende oppfinnelse passerer imidlertid ved dette partiet et annet varpbindingsgarn under den øvre overflatesideveften for å understøtte den øvre overflatesideveften fra den nedre siden, således at ingen fordypning kommer til syne ved et bindingsparti og krumningene har en ensartet høyde. Ved et parti der et varpbindingsgarn passerer over en øvre overflatesideveft, ligger dessuten de andre to varpbindingsgarnene under den øvre overflatesideveften, noe som betyr at de ligger mellom den øvre overflatesideveften og nedre overflatesideveft eller ligger under den nedre overflatesideveften, således at det tilformes vanndreneringshulrom som trenger gjennom fibrene i vilkårlige retninger på skrå, slik at den resulterende strukturen har en utmerket vanndreneringsegenskap. I tillegg er et varpbindingsgarn et lengderetningsgarn på hvilket en stramming påføres, således at det har en utmerket bindingskraft. Ettersom intet ytterligere bindingsgarn finnes, blir den øvre sideoverflateutformingen ensartet uten å forstyrres av det.

På den nedre sideoverflaten tilformes en 4/1-2/1-utforming lignende den fra eksempel 1. En nedre overflatesideveft har en utforming i hvilken den passerer over to tilliggende varper på den nedre overflatesiden og passerer under seks suksessive varper på den nedre overflatesiden for å tilforme en veftlang krøll på den nedre sideoverflaten. Stivhet i diagonalretningen forbedres på grunn av sikksakkarrangementet benyttet for nedre overflatesidevarper. Både et overlappet parti og et uoverlappet parti kommer til syne mellom varper på den øvre overflatesiden og varper på den nedre overflatesiden. Masker med vilkårlig størrelse og utforming tilformes derfor, således at trinnvis dehydrering kan gjennomføres. Dette gjør det mulig å forhindre utvikling av dehydreringsmerker, klebing av et ark av råmateriale på en tråd eller tap av fiber eller fyllstoff fra tråden.

(Eksempel 3)

Fig. 6 er et utformingsdiagram av en struktur fra eksempel 3 i samsvar med den foreliggende oppfinnelse. Fig. 7A og 7B innbefatter tverrsnittsriss av en øvre overflatesidevarp 1 og det av et varpbindingsgarn 1 og to varpbindingsgarn 2, hvert illustreres i utformingsdiagrammet på fig. 6. Disse tre varpbindingsgarnene går sammen og tilformer en utforming som tilsvarer en varp på den øvre sideoverflaten. I utformingsdiagrammet på fig. 6 er angitt ved henvisningstall 1 og 5 par av en øvre overflatesidevarp og et varpbindingsgarn, er angitt ved henvisningstall 2 og 6 par av to varpbindingsgarn, og er angitt ved henvisningstall 3, 4, 7 og 8 par av en øvre overflatesidevarp og en nedre overflatesidevarp.

Den øvre sideoverflaten er satt sammen av varper med en 1/4-1/2-utforming og vefter med en 1/3-utforming, slik som i eksempel 1. Hvert av varpbindingsgarnet 1 og de to varpbindingsgarnene 2 utgjør ikke en 1/4-1/2-utforming på den øvre sideoverflaten, men de går sammen og tilformer samvirkende en 1/4-1/2-utforming lignende den til den øvre overflatesidevarpen 1 på den øvre sideoverflaten. Strukturen i henhold til dette eksempelet er lignende den fra eksempel 1 og 2 i den øvre overflatesideutformingen, men avviker i den nedre sideoverflateutformingen.

Ved et parti der et varpbindingsgarn passerer over en øvre overflatesideveft, er det tilbøyelig til å trekke den øvre overflatesideveften nedover. I den foreliggende oppfinnelse passerer imidlertid ved dette partiet et annet varpbindingsgarn under den øvre overflatesideveften for å understøtte den øvre overflateside fra den nedre siden, således at ingen fordypning kommer til syne ved bindingspartiet og krumningene har en ensartet høyde. Ved et parti der et varpbindingsgarn passerer over en øvre overflatesideveft, ligger dessuten de andre to varpbindingsgarnene under den øvre overflatesideveften, noe som innebærer at de ligger mellom den øvre overflatesideveften og en nedre overflatesideveft eller ligger under den nedre overflatesideveften, således at det tilformes vanndreneringshulrom som trenger gjennom strukturen i vilkårlige retninger på skrå, slik at den resulterende strukturen har en utmerket vanndreneringsegenskap. I tillegg er et varpbindingsgarn et lengderetningsgarn på hvilket en stramming påføres, således at det har en utmerket bindingskraft. Ettersom intet ytterligere bindingsgarn finnes, blir den øvre sideoverflateutformingen ensartet uten å forstyrres av det.

På den nedre sideoverflaten passerer en nedre overflatesidevarp under en nedre overflatesideveft og passerer deretter over tre suksessive nedre overflatesidevefter. En nedre overflatesideveft passerer over en varp på den nedre overflatesiden, passerer under tre suksessive varper på den nedre overflatesiden, passerer over en varp på den nedre overflatesiden, passerer over en varp på den nedre overflatesiden og passerer deretter under tre suksessive varper på den nedre overflatesiden, for derved å tilforme en veftlang krøll på den nedre sideoverflaten. Utformingen på den nedre sideoverflaten har derfor utmerket slitebestandighet.

(Eksempel 4)

Fig. 8 er et utformingsdiagram av en struktur fra eksempel 4 i samsvar med den foreliggende oppfinnelse. Fig. 9A og 9B innbefatter tverrsnittsriss av en øvre overflatesidevarp 1 og det av et varpbindingsgarn 1 samt to varpbindingsgarn 2, hvert illustrert i utformingsdiagrammet på fig. 8. Disse tre varpbindingsgarnene går sammen og tilformer en utforming som tilsvarer en varp på den øvre sideoverflaten.

I utformingsdiagrammet på fig. 8 er angitt ved henvisningstall 1 og 5 par av en øvre overflatesidevarp og et varpbindingsgarn, er angitt ved henvisningstall 2 og 6 par av to varpbindingsgarn, og er angitt ved henvisningstall 3, 4, 7 og 8 par av en øvre overflatesidevarp og en nedre overflatesidevarp. For enkelhets skyld ved forklaring innbefatter varper 1 til 8 hver to garn.

På den øvre sideoverflaten tilformes en jevn veveutforming i hvilken en varp vekslende passerer over og under øvre overflatesidevefter. Hvert av varpbindingsgarnene 1 og de to varpbindingsgarnene 2 utgjør ikke en jevn veveutforming på den øvre sideoverflaten, men de går sammen og tilformer samvirkende en 1/1-utforming lignende den til den øvre overflatesidevarpen 1 på den øvre sideoverflaten.

Ved et parti der et varpbindingsgarn passerer over en øvre overflatesideveft, er det tilbøyelig til å trekke den øvre overflatesideveften nedover. I den foreliggende oppfinnelse passerer imidlertid ved dette partiet et annet varpbindingsgarn under den øvre overflatesideveften for å understøtte den øvre overflateside fra den nedre siden, slik at ingen fordypning kommer til syne ved bindingspartiet og krumningene har en ensartet høyde. Ved et parti der et varpbindingsgarn passerer over en øvre overflatesideveft, ligger dessuten de andre to varpbindingsgarnene under den øvre overflatesideveften, noe som betyr at de ligger mellom den øvre overflatesideveften og en nedre overflatesideveft eller ligger under den nedre overflatesideveften, således at det tilformes vanndreneringsmellomrom som trenger gjennom strukturen i vilkårlige retninger på skrå, slik at den resulterende strukturen får en utmerket vanndreneringsegenskap. I tillegg er et varpbindingsgarn et lengderetningsgarn på hvilket en stramming påføres, således at det har en utmerket bindingskraft. Ettersom intet ytterligere bindingsgarn finnes, blir den øvre sideoverflateutformingen ensartet uten å forstyrres av det.

På den nedre sideoverflaten tilformes en 4/1-2/1-utforming lignende den fra eksempel 1. En nedre overflatesideveft passerer over to tilliggende varper på den nedre overflatesiden og passerer deretter under seks suksessive varper på den nedre overflatesiden for å tilforme en veftlang krøll på den nedre sideoverflaten. Nedre overflatesidevarper er anordnet i et sikksakkarrangement, således at stivhet i diagonalretningen forbedres.

På grunn av forekomst av både et overlappet parti og et uoverlappet parti mellom en varp på den øvre overflatesiden og en varp på den nedre overflatesiden, kan det tilformes masker med vilkårlig størrelse eller utforming, noe som muliggjør trinnvis dehydrering. Dette gjør det mulig å forhindre utvikling av dehydreringsmerker, klebing av et ark av råmateriale på en tråd eller tap av fiber eller fyllstoff fra tråden.

(Eksempel 5)

Fig. 10 er et utformingsdiagram av en struktur fra eksempel 5 i samsvar med den foreliggende oppfinnelse. Fig. 1 IA og 1 IB innbefatter tverrsnittsriss av en øvre overflatesidevarp 1 og det av et varpbindingsgarn 1 samt to varpbindingsgarn 2, hvert illustrert i utformingsdiagrammet på fig. 10. Disse tre varpbindingsgarnene går sammen og tilformer en utforming som tilsvarer en varp på den øvre sideoverflaten.

I utformingsdiagrammet på fig. 10 er angitt ved henvisningstall 1 og 5 par av en øvre overflatesidevarp og et varpbindingsgarn, er angitt ved henvisningstall 2 og 6 par av to varpbindingsgarn, og er angitt ved henvisningstall 3,4, 7 og 8 par av en øvre overflatesidevarp og en nedre overflatesidevarp. For enkelhets skyld ved forklaring innbefatter varpene 1 til 8 hver to garn.

På den øvre sideoverflaten tilformes en jevn veveutforming i hvilken en varp vekslende passerer over og under øvre overflatesidevefter, slik som i eksempel 4. Hvert av varpbindingsgarnene 1 og de to varpbindingsgarnene 2 utgjør ikke en jevn veveutforming på den øvre sideoverflaten, men de går sammen og tilformer samvirkende en 1/1-utforming lignende den til den øvre overflatesidevarpen 1 på den øvre sideoverflaten.

Ved et parti der et varpbindingsgarn passerer over en øvre overflatesideveft, er det tilbøyelig til å trekke den øvre overflatesideveften nedover. I den foreliggende oppfinnelse passerer imidlertid ved dette partiet et annet varpbindingsgarn under den øvre overflatesideveften for å understøtte den øvre overflatesideveften fra den nedre siden, således at ingen fordypning kommer til syne ved bindingspartiet og krumningene har en ensartet høyde. Ved et parti der et varpbindingsgarn passerer over en øvre overflatesideveft, ligger dessuten de andre to varpbindingsgarnene under den øvre overflatesideveften, noe som innebærer at de ligger mellom den øvre overflatesideveften og en nedre overflatesideveft eller ligger under den nedre overflatesideveften, således at det tilformes vanndreneringsmellomrom som trenger gjennom strukturen i vilkårlige retninger på skrå, slik at den resulterende strukturen får en utmerket vanndreneringsegenskap. I tillegg er et varpbindingsgarn et lengderetningsgarn på hvilket en stramming påføres, således at det har en utmerket bindingskraft. Ettersom intet ytterligere bindingsgarn finnes, blir den øvre sideoverflateutformingen ensartet uten å forstyrres av det.

På den nedre sideoverflaten passerer en nedre overflatesidevarp under en nedre overflatesideveft og passerer deretter over tre suksessive nedre overflatesidevefter og denne utformingen gjentas. To nedre overflatesidevarper som er tilliggende hverandre, tilformer den samme utformingen mens passering over og under nedre overflatesidevefter på en lignende måte. En nedre overflatesideveft passerer over to varper på den nedre overflatesiden og passerer deretter under seks suksessive varper på den nedre overflatesiden for å tilforme en veftlang krøll på den nedre sideoverflaten. Denne utformingen således tilformet har utmerket slitebestandighet.

(Eksempel 6)

Fig. 12 er et utformingsdiagram av en struktur fra eksempel 6 i samsvar med den foreliggende oppfinnelse. Fig. 13 A og 13B innbefatter tverrsnittsriss av en øvre overflatesidevarp 1 og det av et varpbindingsgarn 1 samt to varpbindingsgarn 2, hvert illustrert i utformingsdiagrammet på fig. 12. Disse tre varpbindingsgarnene går sammen og tilformer en utforming som tilsvarer en varp på den øvre sideoverflaten.

I utformingsdiagrammet på fig. 12 er angitt ved henvisningstall 1 og 5 par av en øvre overflatesidevarp og et varpbindingsgarn, er angitt ved henvisningstall 2 og 6 par av to varpbindingsgarn, og er angitt ved henvisningstall 3, 4, 7 og 8 par av en øvre overflatesidevarp og en nedre overflatesidevarp. For enkelhets skyld ved forklaring innbefatter varper 1 til 8 hver to garn.

På den øvre sideoverflaten tilformes en 2/2-utforming i hvilken en varp passerer over to øvre overflatesidevefter og passerer deretter under to øvre overflatesidevefter. Hvert av varpbindingsgarnene 1 og de to varpbindingsgarnene 2 utgjør ikke en 2/2-utforming på den øvre sideoverflaten, men de går sammen og tilformer samvirkende en 2/2-utforming lignende den til den øvre overflatesidevarpen 1 på den øvre sideoverflaten.

Ved et parti der et varpbindingsgarn passerer over en øvre overflatesideveft, er det tilbøyelig til å trekke den øvre overflatesideveften nedover. I den foreliggende oppfinnelse passerer imidlertid ved dette partiet et annet varpbindingsgarn under den øvre overflatesideveften for å understøtte den øvre overflatesideveften fra den nedre siden, således at ingen fordypning kommer til syne ved bindingspartiet og krumningene har en ensartet høyde. Ved et parti der et varpbindingsgarn passerer over en øvre overflatesideveft, ligger dessuten de andre to varpbindingsgarnene under den øvre overflatesideveften, noe som innebærer at de ligger mellom den øvre overflatesideveften og en nedre overflatesideveft eller ligger under den nedre overflatesideveften, således at det tilformes vanndreneringsmellomrom som trenger gjennom strukturen i vilkårlige retninger på skrå, slik at den resulterende strukturen har en utmerket vanndreneringsegenskap. I tillegg er et varpbindingsgarn et lengderetningsgarn på hvilket en stramming påføres, således at det får en utmerket bindingskraft. Ettersom intet ytterligere bindingsgarn finnes, blir den øvre sideoverflateutformingen ensartet uten å forstyrres av det.

På den nedre sideoverflaten tilformes en 4/1-2/1-utforming lignende den fra eksempel 1. En nedre overflatesideveft passerer over to tilliggende varper på den nedre overflatesiden og passerer under seks suksessive varper på den nedre overflatesiden for å tilforme en veftlang krøll på den nedre sideoverflaten. Stivhet i diagonalretningen forbedres på grunn av benyttelsen av sikksakkarrangementet for nedre overflatesidevarper. Både et overlappet parti og et uoverlappet parti kommer til syne mellom varper på den øvre overflatesiden og varper på den nedre overflatesiden. Masker med vilkårlig størrelse eller utforming tilformes derfor, således at trinnvis dehydrering kan gjennom-føres. Dette gjør det mulig å forhindre utvikling av dehydreringsmerker, klebing av et ark av råmateriale på en tråd eller tap av fiber eller fyllstoff fra tråden.

(Eksempel 7)

Fig. 14 er et utformingsdiagram av en struktur fra eksempel 7 i samsvar med den foreliggende oppfinnelse. Fig. 15A og 15B innbefatter tverrsnittsriss av en øvre overflatesidevarp 1 og det av et varpbindingsgarn 1 samt to varpbindingsgarn 2, hvert illustrert i utformingsdiagrammet på fig. 14. Disse tre varpbindingsgarnene går sammen og tilformer en utforming som tilsvarer en varp på den øvre sideoverflaten.

I utformingsdiagrammet på fig. 14 er angitt ved henvisningstall 1 og 5 par av en øvre overflatesidevarp og et varpbindingsgarn, er angitt ved henvisningstall 2 og 6 par av to varpbindingsgarn, og er angitt ved henvisningstall 3,4,7 og 8 par av en øvre overflatesidevarp og en nedre overflatesidevarp. For enkelhets skyld ved forklaring innbefatter varper 1 til 8 hver to garn.

På den øvre sideoverflaten tilformes en satengveveutforming skaffet ved uregelmessig endring av en 1/3-utforming i hvilken en varp passerer over en øvre overflatesideveft og under tre øvre overflatesidevefter. Hvert av varpbindingsgarnene 1 og de to varpbindingsgarnene 2 utgjør ikke en 1/3-utforming på den øvre sideoverflaten, men de går sammen og tilformer samvirkende en 1/3-utforming lignende den til den øvre overflatesidevarpen 1 på den øvre sideoverflaten.

Ved et parti der et varpbindingsgarn passerer over en øvre overflatesideveft, er det tilbøyelig til å trekke den øvre overflatesideveften nedover. I den foreliggende oppfinnelse passerer imidlertid ved dette partiet et annet varpbindingsgarn under den øvre overflatesideveften for å understøtte den øvre overflatesiden fra den nedre siden, således at ingen fordypning kommer til syne ved bindingspartiet og krumningene har en ensartet høyde. Ved et parti der et varpbindingsgarn passerer over en øvre overflatesideveft, ligger dessuten de andre to varpbindingsgarnene under den øvre overflatesideveften, noe som innebærer at de ligger mellom den øvre overflatesideveften og en nedre overflatesideveft eller ligger under den nedre overflatesideveften, således at det tilformes vanndreneringsmellomrom som trenger gjennom strukturen i vilkårlige retninger på skrå, slik at den resulterende strukturen får en utmerket vanndrenerings egenskap. I tillegg er et varpbindingsgarn et lengderetningsgarn på hvilket en stramming påføres, således at det har en utmerket bindingskraft. Ettersom intet ytterligere bindingsgarn finnes, blir den øvre sideoverflateutformingen ensartet uten å forstyrres av det.

På den nedre sideoverflaten tilformes en 4/1-2/1-utforming lignende den fra eksempel 1. En nedre overflatesideveft har en utforming med passering over to tilliggende varper på den nedre overflatesiden og passering under seks suksessive varper på den nedre overflatesiden for å tilforme en veftlang krøll på den nedre oversideoverflaten. Stivhet i diagonalretningen forbedres på grunn av benyttelsen av sikksakkarrangementet for nedre overflatesidevarper. Både et overlappet parti og et uoverlappet parti kommer til syne mellom varper på den øvre overflatesiden og varper på den nedre overflatesiden. Masker med vilkårlig størrelse eller utforming tilformes derfor, således at trinnvis dehydrering kan gjennomføres. Dette gjør det mulig å forhindre utvikling av dehydreringsmerker, klebing av et ark av råmateriale på en tråd eller tap av fiber eller fyllstoff fra tråden.

(Eksempel 8)

Fig. 16 er et utformingsdiagram av en struktur fra eksempel 8 i samsvar med den foreliggende oppfinnelse. Fig. 17 A og 17B innbefatter tverrsnittsriss av en øvre overflatesidevarp 1 og det av et varpbindingsgarn 1 og to varpbindingsgarn 2, hvert

illustrert i utformingsdiagrammet på fig. 16. Disse tre varpbindingsgarnene går sammen og tilformer en utforming som tilsvarer en varp på den øvre sideoverflaten. Strukturene fra eksempel 1 til 7 er hver en 16-skaftet, men strukturen fra dette eksempelet er en 20-skaftet.

I utformingsdiagrammet på fig. 16 er angitt ved henvisningstall 1, 3,5, 7 og 9 par av en øvre overflatesidevarp og et varpbindingsgarn, mens angitt ved henvisningstall 2,4, 6, 8 og 10 er par av to varpbindingsgarn. I dette eksempelet er det ikke anbrakt varppar satt sammen av en øvre overflatesidevarp og en nedre overflatesidevarp, således at en varp som utgjør den nedre sideoverflaten, kun er et varpbindingsgarn.

På den øvre sideoverflaten tilformes en jevn veveutforming i hvilken en varp passerer vekslende over og under øvre overflatesidevefter. Hvert av varpbindingsgarnene 1 og de to varpbindingsgarnene 2 utgjør ikke en jevn vevningsutforming på den øvre side overflaten, men disse tre garnene går sammen for å utgjøre en 1/1-utforming lignende den til den øvre overflatesidevarpen.

Ved et parti der et varpbindingsgarn passerer over en øvre overflatesideveft, er det tilbøyelig til å trekke den øvre overflatesideveften nedover. I den foreliggende oppfinnelse passerer imidlertid ved dette partiet et annet varpbindingsgarn under den øvre overflatesideveften for å understøtte den øvre overflatesiden fra den nedre siden, således at ingen fordypning kommer til syne ved bindingspartiet og krumningene har en ensartet høyde. Ved et parti der et varpbindingsgarn passerer over en øvre overflatesideveft, ligger dessuten de andre to varpbindingsgarnene under den øvre overflatesideveften, noe som betyr at de ligger mellom den øvre overflatesideveften og en nedre overflatesideveft eller ligger under den nedre overflatesideveften, således at det tilformes vanndreneringsmellomrom som trenger gjennom strukturen i vilkårlige retninger på skrå, slik at den resulterende strukturen har en utmerket vanndreneringsegenskap. I tillegg er et varpbindingsgarn et lengderetningsgarn på hvilket en stramming påføres, således at det får en utmerket bindingskraft. Ettersom intet ytterligere bindingsgarn finnes, blir den øvre sideoverflateutformingen ensartet uten å forstyrres av det.

På den nedre sideoverflaten tilformes en utforming med passering under en nedre overflatesideveft og deretter passering over fire suksessive nedre overflatesidevefter. En nedre overflatesideveft passerer over en varp på den nedre overflatesiden, passerer under fire suksessive varper på den nedre overflatesiden og passerer deretter over en varp på den nedre overflaten for å tilforme en veftlang krøll på den nedre sideoverflaten. Utformingen således skaffet har en utmerket slitebestandighet.

(Eksempel 9)

Fig. 18 er et utformingsdiagram av en struktur fra eksempel 9 i samsvar med den foreliggende oppfinnelse. Fig. 19A og 19B innbefatter tverrsnittsriss av en øvre overflatesidevarp 1 og det av et varpbindingsgarn 1 samt to varpbindingsgarn 2, hvert illustrert i utformingsdiagrammet på fig. 18. Disse tre varpbindingsgarnene går sammen og tilformer en utforming som tilsvarer en varp på den øvre sideoverflaten. Strukturen fra dette eksempelet er en 20-skaftet lignende den fra eksempel 8.

I utformingsdiagrammet på fig. 19 er angitt ved henvisningstall 1, 5 og 9 par av en øvre overflatesidevarp og et varpbindingsgarn, er angitt ved henvisningstall 2,6 og 10 par av to varpbindingsgarn, og er angitt ved henvisningstall 3,4, 7 og 8 varppar med en øvre overflatesidevarp og en nedre overflatesidevarp anordnet vertikalt under den øvre overflatesidevarpen. For enkelhets skyld ved forklaring innbefatter varper 1 til 810 hver to garn.

På den øvre sideoverflaten tilformes en jevn veveutforming i hvilken en varp vekslende passerer over og under øvre overflatesidevefter. Hvert av varpbindingsgarnene 1 og de to varpbindingsgarnene 2 utgjør ikke en jevn vevningsutforming på den øvre sideoverflaten, men de går sammen og tilformer samvirkende på den øvre sideoverflaten en 1/1-utforming lignende den til den øvre overflatesidevarpen 1.

Ved et parti der et varpbindingsgarn passerer over en øvre overflatesideveft, er det tilbøyelig til å trekke den øvre overflatesideveften nedover. I den foreliggende oppfinnelse passerer imidlertid ved dette partiet et annet varpbindingsgarn under den øvre overflatesideveften for å understøtte den øvre overflatesiden fra den nedre siden, således at ingen fordypning kommer til syne ved bindingspartiet og krumningene har en ensartet høyde. Ved et parti der et varpbindingsgarn passerer over en øvre overflatesideveft, ligger dessuten de andre to varpbindingsgarnene under den øvre overflatesideveften, noe som betyr at disse garnene ligger mellom den øvre overflatesideveften og en nedre overflatesideveft eller ligger under den nedre overflatesideveften, således at det tilformes vanndreneringsmellomrom som trenger gjennom strukturen i vilkårlige retninger på skrå, slik at den resulterende strukturen har en utmerket vanndreneringsegenskap. I tillegg er et varpbindingsgarn et lengderetningsgarn på hvilket en stramming påføres, således at det får en utmerket bindingskraft. Ettersom intet ytterligere bindingsgarn finnes, blir den øvre sideoverflateutformingen ensartet uten å forstyrres av det.

På den nedre sideoverflaten tilformes en 6/1-2/1-utforming. En nedre overflatesideveft har en utforming med passering over to tilliggende varper på den nedre overflatesiden og passering under åtte suksessive varper på den nedre overflatesiden for å tilforme en veftlang krøll på den nedre sideoverflaten. Stivhet i diagonalretningen forbedres på grunn av plasseringen av sikksakkarrangementet for nedre overflatesidevarper. Både et overlappet parti og et uoverlappet parti kommer til syne mellom varper på den øvre overflatesiden og varper på den nedre overflatesiden. Masker med vilkårlig størrelse eller utforming tilformes derfor, således at trinnvis dehydrering kan gjennomføres. Dette gjør det mulig å forhindre utvikling av dehydreringsmerker, klebing av et ark av råmateriale på en tråd eller tap av fiber eller fyllstoff fra tråden.

(Eksempel 10)

Fig. 20 er et utformingsdiagram av en struktur fra eksempel 610 i samsvar med den foreliggende oppfinnelse. Fig. 21A og 21B innbefatter tverrsnittsriss av en øvre overflatesidevarp 1 og det av et varpbindingsgarn 1 og to varpbindingsgarn 2, hvert illustrert i utformingsdiagrammet på fig. 20. Disse tre varpbindingsgarnene går sammen og tilformer en utforming som tilsvarer en varp på den øvre sideoverflaten. Strukturen i dette eksempelet er en 20-skaftet lignende den fra eksempel 8 og 9.

I utformingsdiagrammet på fig. 20 er angitt ved henvisningstall 1 og 6 par av en øvre overflatesidevarp og et varpbindingsgarn, er angitt ved henvisningstall 2 og 7 par av to varpbindingsgarn, og er angitt ved henvisningstall 3,4, 5, 8, 9 og 10 par med en øvre overflatesidevarp og en nedre overflatesidevarp anordnet vertikalt under den øvre overflatesidevarpen. For enkelhets skyld ved forklaring innbefatter varpene 1 til 10 hver to garn.

På den øvre sideoverflaten tilformes en 2/3-forming i hvilken en varp passerer over to øvre overflatesidevefter og passerer deretter under tr øvre overflatesidevefter. Hvert av varpbindingsgarnene 1 og de to varpbindingsgarnene 2 utgjør ikke en 2/3-utforming på den øvre sideoverflaten, men de går sammen og tilformer samvirkende en 2/3-utforming lignende den til den øvre overflatesidevarpen 1 på den øvre sideoverflaten.

Ved et parti der et varpbindingsgarn passerer over en øvre overflatesideveft, er det tilbøyelig til å trekke den øvre overflatesideveften nedover. I den foreliggende oppfinnelse passerer imidlertid ved dette partiet et annet varpbindingsgarn under den øvre overflatesideveften for å understøtte den øvre overflatesiden fra den nedre siden, slik at ingen fordypning kommer til syne ved bindingspartiet og krumningene har en ensartet høyde. Ved et parti der et varpbindingsgarn passerer over en øvre overflatesideveft, ligger dessuten de andre to varpbindingsgarnene under den øvre overflatesideveften, noe som innebærer at de ligger mellom den øvre overflatesideveften og en nedre overflatesideveft eller ligger under den nedre overflatesideveften, således at det tilformes vanndreneringsmellomrom som trenger gjennom strukturen i vilkårlige retninger på skrå, slik at den resulterende strukturen har en utmerket vanndreneringsegenskap. I tillegg er et varpbindingsgarn et lengderetningsgarn på hvilket en stramming påføres, således at det har en utmerket bindingskraft. Ettersom intet ytterligere bindingsgarn forekommer, blir den øvre sideoverflateutformingen ensartet uten å påvirkes av det.

På den nedre sideoverflaten tilformes en 6/1-2/1-utforming lignende den fra eksempel 9. En nedre overflatesideveft har en utforming med passering over to tilliggende varper på den nedre overflatesiden og passering under åtte suksessive varper på den nedre overflatesiden for å tilforme en veftlang krøll på den nedre sideoverflaten. Stivhet i diagonalretningen forbedres på grunn av plasseringen av sikksakkarrangementet for nedre overflatesidevarper. Både et overlappet parti og et uoverlappet parti kommer til syne mellom varper på den øvre overflatesiden og varp på den nedre overflatesiden. Masker med vilkårlig størrelse eller utforming tilformes derfor, således at trinnvis dehydrering kan gjennomføres. Dette gjør det mulig å forhindre utvikling av dehydreringsmerker, klebing av et ark av råmateriale på en tråd eller tap av fiber eller fyllstoff fra tråden.

(Eksempel 11)

Fig. 22 er et utformingsdiagram av en struktur fra eksempel 11 i samsvar med den foreliggende oppfinnelse. Fig. 23 A og 23B innbefatter tverrsnittsriss av en øvre overflatesidevarp 1 og det av et varpbindingsgarn 1 og to varpbindingsgarn 2, hvert illustrert i utformingsdiagrammet på fig. 22. Disse tre varpbindingsgarnene går sammen og tilformer en utforming som tilsvarer en varp på den øvre sideoverflaten. Strukturen fra dette eksempelet er en 20-skaftet lignende den fra eksempel 8, 9,10.

I utformingsdiagrammet på fig. 22 er angitt ved henvisningstall 1 og 6 par av en øvre overflatesidevarp og et varpbindingsgarn, er angitt ved henvisningstall 2 og 7 par av to varpbindingsgarn, og er angitt ved henvisningstall 3,4, 5, 8, 9 og 10 par med en øvre overflatesidevarp og en nedre overflatesidevarp anordnet vertikalt under den øvre overflatesidevarpen. For enkelhets skyld ved forklaring innbefatter varpene 1 til 10 hver to garn.

På den øvre sideoverflaten tilformes en 1/4-utforming i hvilken en varp passerer over en øvre overflatesideveft og passerer under fire øvre overflatesidevefter. Hvert av varpbindingsgarnet 1 og de to varpbindingsgarnene 2 utgjør ikke en 1/4-veveutforming på den øvre sideoverflaten, men de går sammen og tilformer samvirkende en 1/4-utforming lignende den til den øvre overflatesidevarpen 1 på den øvre sideoverflaten. Ved et punkt der et varpbindingsgarn passerer over en øvre overflatesideveft, er det tilbøyelig til å trekke den øvre overflatesideveften nedover. I den foreliggende oppfinnelse passerer imidlertid ved dette partiet et annet varpbindingsgarn under en øvre overflatesideveft for å understøtte den øvre overflatesiden fra den nedre siden, således at ingen fordypning kommer til syne ved bindingspartiet og krumningene har en ensartet høyde. Ved et parti der et varpbindingsgarn passerer over en øvre overflatesideveft, ligger dessuten de andre to varpbindingsgarnene under den øvre overflatesideveften, noe som betyr at de ligger mellom den øvre overflatesideveften og en nedre overflatesideveft eller ligger under den nedre overflatesideveften, således at det tilformes vanndreneringsmellomrom som trenger gjennom strukturen i vilkårlige retninger på skrå, slik at den resulterende strukturen får en utmerket vanndreneringsegenskap. I tillegg er et varpbindingsgarn et lengderetningsgarn på hvilket en stramming påføres, således at det har en utmerket bindingskraft. Ettersom intet ytterligere bindingsgarn finnes, blir den øvre sideoverflateutformingen ensartet uten å forstyrres av det.

På den nedre sideoverflaten tilformes en utforming med passering under en nedre overflatesideveft og deretter passering over fire suksessive overflatesidevefter. En nedre overflatesideveft passerer over en varp på den nedre overflatesiden, passerer under fire suksessive varper på den nedre overflatesiden, passerer over en varp på den nedre overflatesiden og passerer deretter under fire suksessive varper på den nedre overflatesiden for å tilforme en veftlang krøll på den nedre sideoverflaten. Utformingen således skaffet har utmerket slitebestandighet.

Strukturen i henhold til den foreliggende oppfinnelse overfører nesten ikke dens trådmerker til papir, har utmerket pusteevne, vanndreneringsegenskap, stivhet og slitebestandighet samt kan opprettholde tilstander nødvendige for tilvirkningen av papir med god kvalitet i en forlenget tidsperiode inntil slutten av dens levetid.

Selv om kun noen eksempelvise utførelser av denne oppfinnelsen er blitt omtalt i detalj over, vil de med erfaring innen området raskt forstå at mange modifikasjoner er mulige i de eksempelvise utførelsene uten materiell fravikelse fra de nye angivelsene og fordelene ved denne oppfinnelsen. Følgelig menes at alle slike modifikasjoner inkluderes innenfor omfanget av denne oppfinnelsen.

Claims

1. Industriell tolagsstruktur omfattende et øvre sidelag og et nedre sidelag, hvori det øvre sidelaget er satt sammen av en øvre overflatesidevarp (1) som tilformer en varputforming på en øvre sideoverflate, en øvre overflatesideveft (1 'u) og et varpbindingsgarn (1) for veving av en øvre overflatesideveft (1 'u) og en nedre overflatesideveft (1 'd) for å binde det øvre laget og det nedre laget, (1) hvori det nedre sidelaget er satt sammen av en nedre overflatesidevarp, en nedre overflatesideveft (1 'd) og varpbindingsgarnet (1), hvori den øvre overflatesidevarpen (1) bare vever den øvre sideoverflateveften, og hvori i en repeterende enhet til den industrielle tolagsstrukturen: en første øvre overflatesidevarp (1) som tilformer den øvre overflatesidevarputformingen er anbrakt tilliggende tre varpbindingsgarn (1, 2,2); hvert av de tre varpbindingsgarnene (1, 2, 2) tilformer en bindingsgarnutforming med passering over én eller to suksessive øvre overflatesidevefter for å tilforme en krumning på den øvre sideoverflaten; de tre varpbindingsgarnene (1, 2, 2) kommer til syne på den øvre sideoverflaten i sin tur, passerer over respektive avvikende øvre overflatesidevefter (1 'u - 16'u), og tilformer på den øvre sideoverflaten krumninger slik at minst én øvre overflatesideveft finnes mellom to vilkårlige krumninger;karakterisertved at de tre varpbindingsgarnene (1,2, 2) hvilke er tilliggende hverandre, går sammen og tilformer tilliggende den første øvre overflatesidevarpen (1) en utforming på den øvre sideoverflaten tilsvarende den øvre overflatesidevarputformingen.

2. Industriell tolagsstruktur ifølge krav 1 hvori ved et parti i hvilket ett av de tre varpbindingsgarnene (1, 2, 2) passerer over én øvre overflatesideveft (1 'u - 16'u), passerer de andre to varpbindingsgarnene under minst tre øvre overflatesidevefter som innbefatter den ene øvre overflatesideveften.

3. Industriell tolagsstruktur ifølge krav 1 eller 2, hvori i tillegg til den første øvre overflatesidevarpen (1) og de tre varpbindingsgarnene (1,2, 3)er en nedre overflatesidevarp anordnet vertikalt under en andre øvre overflatesidevarp for å tilforme et par.

4. Industriell tolagsstruktur ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 3, hvori de tre varpbindingsgarnene (1,2, 2) har bindingsgarnutformingene som er de samme eller respektivt avvikende.

5. Industriell tolagsstruktur ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 4, hvori den øvre sideoverflateutformingen er hvilken som helst av (i) en jevn veveutforming, (ii) en diagonalvevd veveutforming, (iii) en satengveveutforming, (iv) en 1/4-1/2-utforming i hvilken en varp passerer over en øvre overflatesideveft, passerer under fire suksessive øvre overflatesidevefter, passerer over en øvre overflatesideveft og passerer under to suksessive øvre overflatesidevefter, eller (v) en 2/2-utforming i hvilken en varp passerer over to øvre overflatesidevefter og passerer under to øvre overflatesidevefter.

6. Industriell tolagsstruktur ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 5, hvori den nedre overflatesideveften (1 'd) passerer over to suksessive nedre overflatesidevarper og/eller varpbindingsgarn og passerer deretter under minst to suksessive nedre overflatesidevarper og/eller varpbindingsgarn.

7. Industriell tolagsstruktur ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 6, hvori den nedre overflatesideveften (l'd) passerer over én nedre overflatesidevarp eller varpbindingsgarn og passerer deretter under minst to suksessive nedre overflatesidevarper og/eller varpbindingsgarn.

8. Industriell tolagsstruktur ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 7, hvori krumningene er innrettet på én linje.