NO338654B1

NO338654B1 - Industriell tolagsstruktur

Info

Publication number: NO338654B1
Application number: NO20064956A
Authority: NO
Inventors: Shigenobu Fujisawa
Original assignee: Nippon Filcon Kk
Priority date: 2005-10-31
Filing date: 2006-10-30
Publication date: 2016-09-26
Also published as: EP1780319A3; EP1780319B1; ATE480655T1; DE602006016701D1; EP1780319A2; NO20064956L; US20070095417A1; MXPA06012463A; CA2565712C; JP2007119965A; CA2565712A1; JP4819477B2; US7464731B2

Description

NB! Ved offset rett varp og veft til varptråd og vefttråd

Den foreliggende oppfinnelse vedrører industrielle tolagsstrukturer utmerket i stivhet, vanndreneringsegenskap, slitebestandighet, fiberunderstøttende egenskap, samt ytelse og kan brukes i en lang tidsperiode.

Strukturer vevet av varper og vefter er tradisjonelt blitt meget brukt som en industriell struktur. De brukes for eksempel i ulike områder innbefattende papirproduksjonstråder, transportørbånd og filterduker, slik at de kreves å ha strukturegenskaper egnet for den tiltenkte bruken eller bruksmiljøet. Spesielt må papirproduksjonsstrukturer brukt i et papirproduksjonstrinn for fjerning av vann fra råmaterialer ved å bruke nettverket til strukturen tilfredsstille et strengt forlangende. Det er derfor en etterspørsel etter utvik-lingen av strukturer som ikke overfører et trådmerke fra strukturen til papiret og derfor har utmerket overflateegenskap, har dehydreringsegenskap for tilstrekkelig fjerning av ekstra vann opptatt i råmaterialene, har nok stivhet og slitebestandighet, samt derfor er brukbare ønskelig selv under strenge forhold og er i stand til opprettholdelse av tilstander påkrevet for å lage godt papir i en forlenget tidsperiode. Det kreves i tillegg fiberun-derstøttende egenskap, forbedring i en papirproduksjonsytelse, dimensjonsstabilitet og kjørestabilitet. På grunn av hastighetsøkningen til en papirproduksjonsmaskin er i de senere år vilkårene for papirproduksjonsstrukturer blitt enda strengere.

Ettersom de fleste av vilkårene for industrielle strukturer og deres løsninger kan forstås, dersom det forklares papirproduksjonsstrukturer på hvilke det mest strenge forlangendet påtvinges, vil den foreliggende oppfinnelse i det etterfølgende omtales ved hjelp av pa-pirproduksjonsstrukturen som et typisk eksempel.

Papirproduksjonsråmaterialer avgis på det øvre sidelaget av en papirproduksjonsstruktur, slik at det øvre sidelaget fortrinnsvis er kompakt og utmerket i fiberunderstøttende egenskap og overflateegenskap. Det nedre sidelaget blir på den annen side en overflate med hvilken en maskin bringes i berøring, slik at det nedre sidelaget fortrinnsvis er utmerket i slitebestandighet, stivhet og vanndreneringsegenskap. Det sies at et øvre sidelag fortrinnsvis har en utforming i hvilken et forbestemt mønster gjentas regelmessig, men utformingen av et nedre sidelag er under utredning.

Som en utforming av det nedre sidelaget er ulike blitt omtalt. Det finnes for eksempel en ribbet struktur i hvilken to tilliggende nedre overflatesidevarper samtidig passerer over en nedre overflatesideveft og under en nedre overflatesideveft vekslende, slik som avdekket i japansk patentpublikasjon nr. 2003-342889. Strukturen som har denne utformingen er utmerket i vanndreneringsegenskap fordi et diagonalt rom tilformes i den, og den har i tillegg en forbedret fiberunderstøttende egenskap på overflaten fordi innvevingsantallet av vefter kan økes. En krøll av nedre overflatesidevefter som bringes i berøring med en maskin eller en rulle er imidlertid kort og stikker ikke tilstrekkelig ut, slik at et slitebestandig kvantum av denne strukturen er lite, noe som resulterer i et problem med kort levetid.

En struktur utviklet for å avhjelpe problemet omtalt over vises i eksempel 9 fra fig. 9 i US 2004/0079434. Denne strukturen har forbedret slitebestandighet ved tilforming av en lang krøll med nedre overflatesidevefter for eliminere defekten omtalt over i den ribbede vevningsutformingen. I denne strukturen har to tilliggende varper den samme utformingen som i den ribbede vevningen, men de har hver en utforming i hvilken en varp passerer under en nedre overflatesideveft og passerer deretter over flere nedre overflatesidevefter tilliggende hverandre. Krøllen av nedre overflatesidevefter kan derfor gjøres lenger. Denne strukturen har imidlertid også et problem. Sammenliknet med strukturen av en ribbet vevningsutforming har denne strukturen færre veveposisjoner, noe som reduserer dens stivhet. I tillegg kan vefter ikke festes stabilt, og uønsket bevegelse skjer på grunn av en for lang krøll av nedre overflatesidevefter. Som et resultat har strukturen ikke betydelig forbedret levetid på tross av en økning i det slitebestandige kvantumet av vefter.

En struktur med forbedret stivhet vises for eksempel i US 2004/0182464. En nedre overflatesidevarp nærmer seg nedre overflatesidevarper tilliggende til høyre og tilliggende til venstre for denne suksessivt og er således anbrakt på en sikksakkmåte, slik at strukturen har forbedret stivhet, men den uønskede bevegelsen av vefter kan ikke forhindres på grunn av en for lang krøll.

Flere strukturer er beskrevet i US6112774A, US2004231745A1 og US5555917A.

Det ønskes en struktur som har en krøll med en hensiktsmessig lengde samtidig som stivhet opprettholdes. Strukturen har, slik som vist i tradisjonelt eksempel 1 og fig. 23 og 24 i denne redegjørelsen, en utforming av nedre overflatesidevefter i hvilken hver passeer over en nedre overflatesidevarp, passerer under en nedre overflatesidevarp, pas serer over en nedre overflatesidevarp og passerer deretter under fem suksessive nedre overflatesidevarper. Når en slik utforming benyttes, har strukturen utmerket stivhet på grunn av en økning i veveposisjoner, er derfor stabilt vevet uten uønsket bevegelse av vefter og har utmerket slitebestandighet. Nedre overflatesidevarper til strukturen tilformet ved veksling av utformingen til den nedre overflatesideveften med fem varper har hver en utforming i hvilken den passerer under en nedre overflatesideveft, passerer over en nedre overflatesideveft, passerer under en nedre overflatesideveft og passerer deretter over fem suksessive nedre overflatesidevefter, slik at den nedre overflatesideveften over hvilken den nedre overflatesidevarpen passerer skyves mot den motsatte siden av strukturen. Som et resultat kommer slitasje av dette partiet foran slitasje av det andre partiet. På grunn av etterfølgende brudd blir strukturen uegnet for praktisk bruk. Selv om en struktur utmerket i stivhet og uten uønsket bevegelse av vefter kortfattet kan skaffes er slitebestandighet ikke tilstrekkelig på grunn av delvis ujevn slitasje.

En papirproduksjonsstruktur i stand til tilfredsstillelse av slike strenge forlangender er ennå ikke blitt utviklet.

Sammenfatning av oppfinnelsen

Et formål med den foreliggende oppfinnelse er å fremskaffe en industriell struktur som har en nedre overflatesideoppbygning utmerket i vanndreneringsegenskap, fiberunder-støttende egenskap, stivhet og slitebestandighet.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en industriell tolagsstruktur kjennetegnet ved trekkene som er angitt i det vedfølgende patentkrav 1.

Trekk ved utførelsesformer av foreliggende oppfinnelses industrielle tolagsstruktur ifølge patentkrav 1 er angitt i de vedfølgende patentkravene 2-9.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en industriell tolagsstruktur som omfatter åtte par av en øvre overflatesidevarp og en nedre overflatesidevarp anordnet vertikalt og flere øvre overflatesidevefter og nedre overflatesidevefter. De åtte øvre overflatesidevarpene og de øvre overflatesideveftene er vevet for å tilforme et øvre sidelag. De åtte nedre overflatesidevarpene og de nedre overflatesideveftene er vevet for å tilforme et nedre lag, idet det øvre sidelaget og det nedre sidelaget er bundet med et par av to varper eller to vefter. Hver av de nedre overflatesideveftene har en utforming i hvilken veften passerer over en nedre overflatesidevarp, passerer under en nedre overflateside varp, passerer over en nedre overflatesidevarp og passerer under fem suksessive nedre overflatesidevarper. Hver av de nedre overflatesidevarpene har en utforming i hvilken varpen passerer over fire suksessive nedre overflatesidevefter, passerer under en nedre overflatesideveft, passerer over tre suksessive nedre overflatesidevefter, passerer under en nedre overflatesideveft, passerer over to suksessive overflatesidevefter, passerer under en nedre overflatesideveft, passerer over tre suksessive nedre overflatesidevefter og passerer under en nedre overflatesideveft.

Alle de nedre overflatesideveftene kan utgjøre det nedre sidelaget. I dette tilfellet kan hver av de nedre overflatesideveftene ha en utforming i hvilken den nedre overflatesideveften passerer over en nedre overflatesidevarp, under en nedre overflatesidevarp, over en nedre overflatesidevarp og under fem suksessive nedre overflatesidevarper. Det nedre sidelaget har således en kompletteringsutforming eller en gjentakende enhet tilformet ved anbringelse av de nedre overflatesideveftene, den ene etter den andre, mens utformingen av den nedre overflatesideveften endres med en varp, fire varper, en varp og fire varper suksessivt.

I et annet tilfelle der alle de nedre overflatesideveftene utgjør det nedre sidelaget, kan hver av de nedre overflatesideveftene ha en utforming i hvilken hver nedre overflatesideveft passerer over en nedre overflatesidevarp, under en nedre overflatesidevarp, over en nedre overflatesidevarp og deretter under fem suksessive nedre overflatesidevarper. Således har det nedre sidelaget en kompletteringsutforming eller en repeterende enhet tilformet ved anbringelse av de nedre overflatesideveftene, en etter den andre, mens endring av utformingen til den nedre overflatesideveften med tre varper, fire varper, tre varper og fire varper suksessivt.

Enda et annet tilfelle der alle de nedre overflateveftene utgjør det nedre sidelaget kan hver av de nedre overflatesideveftene ha en utforming i hvilken hver nedre overflatesideveft passerer over en nedre overflatesidevarp, under en nedre overflatesidevarp, over en nedre overflatesidevarp og deretter under fem suksessive nedre overflatesidevarper, og det nedre sidelaget har en kompletteringsutforming tilformet ved anbringelse av de nedre overflatesideveftene, en etter den andre, mens veksling av utformingen til den nedre overflatesideveften med en varp, fire varper, fem varper, fire varper, en varp, fire varper, fem varper og fire varper suksessivt.

Minst ett av varpparene satt sammen av en øvre overflatesidevarp og en nedre overflatesidevarp kan være et par av bindingsvarper av hvilke minst én er et varpbindingsgarn for veving av en øvre overflatesideveft og en nedre overflatesideveft for å binde det øvre sidelaget og det nedre sidelaget mens det tilformes et parti av det øvre sidelaget og det nedre sidelaget.

I dette tilfellet kan paret av bindingsvarper settes sammen av to varpbindingsgarn, et varpbindingsgarn og en øvre overflatesidevarp, eller et varpbindingsgarn og en nedre overflatesidevarp, og de to varpene som tilformer paret, tilformer samvirkende en utforming som tilsvarer en varp på den øvre sideoverflaten og den nedre sideoverflaten.

To varpbindingsgarn som tilformer et par, og som vever det øvre sidelaget og det nedre sidelaget, kan være veftbindingsgarn som er lokalisert mellom vefter og vever den øvre sidevarpen med den nedre sidevarpen mens det tilformes et parti av den øvre sideoverflaten. De øvre overflatesideveftene og de nedre overflatesideveftene kan anordnes ved et forhold på fra 1:1 til 2:1. Det øvre sidelaget kan ha hvilken som helst av utforminger med jevn vevning, diagonal vevet vevning og satengvevning.

Den industrielle tolagsstrukturen i samsvar med den foreliggende oppfinnelse som er uten delvis ujevn slitasje, og som har utmerket vanndreneringsegenskap, fiberunderstøt-tende egenskap og liknende, kan skaffes ved veksling med gitt regelmessighet av utformingen til en nedre overflatesideveft, noe som gir stivhet og slitebestandighet.

Kort omtale av tegningene

Fig. 1 er et utformingsdiagram av en industriell tolagsstruktur i samsvar med eksempel 1 for den foreliggende oppfinnelse; Fig. 2A og 2B innbefatter tverrsnittsriss tatt langs linjene 2A-2A og 2B-2B av henholdsvis varpparet 1 og bindingsvarpparet 2 illustrert på fig. 1; Fig. 3 er et utformingsdiagram av en industriell tolagsstruktur i samsvar med eksempel 2 for den foreliggende oppfinnelse; Fig. 4A og 4B innbefatter tverrsnittsriss tatt langs linjene 4A-4A og 4B-4B av henholdsvis varpparet 1 og bindingsvarpparet 2 illustrert på fig. 3; Fig. 5 er et utformingsdiagram av en industriell tolagsstruktur i samsvar med eksempel 3 for den foreliggende oppfinnelse; Fig. 6A og 6B innbefatter tverrsnittsriss tatt langs linjene 6A-6A og 6B-6B av henholdsvis varpparet 1 og bindingsvarpparet 2 illustrert på fig. 5; Fig. 7 er et utformingsdiagram av en industriell tolagsstruktur i samsvar med eksempel 4 for den foreliggende oppfinnelse; Fig. 8A og 8B innbefatter tverrsnittsriss tatt langs linjene 8A-8A og 8B-8B av henholdsvis varpparet 3 og bindingsvarpparet 4 illustrert på fig. 7; Fig. 9 er et utformingsdiagram av en industriell tolagsstruktur i samsvar med eksempel 5 for den foreliggende oppfinnelse; Fig. 10A og 10B innbefatter tverrsnittsriss tatt langs linjen 10A-10A og 10B-10B av henholdsvis bindingsvarpparet 3 og varpparet 4 illustrert på fig. 9; Fig. 11 er et utformingsdiagram av en industriell tolagsstruktur i samsvar med eksempel 6 for den foreliggende oppfinnelse; Fig. 12A og 12B innbefatter tverrsnittsriss tatt langs linjene 12A-12A og 12B-12B av henholdsvis varpparet 3 og bindingsvarpparet 4 illustrert på fig. 11; Fig. 13 er et utformingsdiagram av en industriell tolagsstruktur i samsvar med eksempel 7 for den foreliggende oppfinnelse; Fig. 14A og 14B innbefatter tverrsnittsriss tatt langs linjen 14A-14A og 14B-14B av henholdsvis varpparet 1 og bindingsvarpparet 2 illustrert på fig. 13; Fig. 15 er et utformingsdiagram av en industriell tolagsstruktur i samsvar med eksempel 8 for den foreliggende oppfinnelse; Fig. 16A og 16B innbefatter tverrsnittsriss tatt langs linjene 16A-16A og 16B-16B av henholdsvis varpparet 1 og bindingsvarpparet 2 illustrert på fig. 15; Fig. 17 er et utformingsdiagram av en industriell tolagsstruktur i samsvar med eksempel 9 for den foreliggende oppfinnelse; Fig. 18A og 18B innbefatter tverrsnittsriss tatt langs linjene 18A-18A og 18B-18B av varpparet 1 og varpparet 2 illustrert på fig. 17; Fig. 19 er et utformingsdiagram av en industriell tolagsstruktur i samsvar med eksempel 10 for den foreliggende oppfinnelse; Fig. 20A og 20B innbefatter tverrsnittsriss tatt langs linjene 20A-20A og 20B-20B av henholdsvis varpparet 1 og varpparet 2 illustrert på fig. 19; Fig. 21 er et utformingsdiagram av en industriell tolagsstruktur i samsvar med eksempel 11 for den foreliggende oppfinnelse; Fig. 22A og 22B innbefatter tverrsnittsriss tatt langs linjene 22A-22A og 22B-22B av henholdsvis varpparet 1 og varpparet 2 illustrert på fig. 2; Fig. 23 er et utformingsdiagram av en industriell tolagsstruktur i samsvar med tradisjonelt eksempel 1; og Fig. 24A og 24B innbefatter tverrsnittsriss tatt langs linjene 24A-24A og 24B-24B av henholdsvis bindingsvarpparet 1 og varpparet 2 illustrert på fig. 23.

Detaljert omtale av oppfinnelsen

Den industrielle strukturen i samsvar med den foreliggende oppfinnelse har et øvre sidelag vevet av åtte øvre overflatesidevarper og flere øvre overflatesidevefter, og et nedre sidelag vevet av åtte nedre overflatesidevarper og flere nedre overflatesidevefter. De åtte øvre overflatesidevarpene og de åtte nedre overflatesidevarpene er anordnet vertikalt og tilformer åtte varppar. Det øvre sidelaget og det nedre sidelaget er bundet via varper eller vefter. De nedre overflatesideveftene har hver en utforming i hvilken den passerer over en nedre overflatesidevarp, under en nedre overflatesidevarp, over en nedre overflatesidevarp og under fem suksessive nedre overflatesidevarper. De nedre overflatesidevarpene har hver en 4/1-3/1-2/1-3/1-utforming, i hvilken den passerer over fire suksessive nedre overflatesidevefter, under en nedre overflatesideveft, over tre suksessive nedre overflatesidevefter, under en nedre overflatesideveft, to suksessive nedre overflatesidevefter, under en nedre overflatesideveft, over tre suksessive nedre overflatesidevefter og under en nedre overflatesideveft.

Utformingen av det øvre sidelaget er ikke begrenset, og den kan være en av utforminger med jevn vevning, diagonalvevet vevning og satengvevning. En kompletteringsutforming skaffet ved hjelp av hvilken som helst av disse kan forbindes i fire retninger, slik at det kan skaffes en industriell tolagsstruktur utmerket i diagonal stivhet, kjørestabilitet og slitebestandighet.

Uttrykket "varppar" betyr, slik som brukt her, et par av en øvre overflatesidevarp og en nedre overflatesidevarp anordnet vertikalt. Den øvre overflatesidevarpen er vevet med en øvre overflatesideveft, og den nedre overflatesidevarpen er vevet med en nedre overflatesideveft. I hvert av varpparene er den øvre overflatesidevarpen og den nedre overflatesidevarpen anordnet nesten vertikalt, og åtte varppar utgjør en kompletteringsutforming.

Et bindingsgarn for veving av det øvre sidelaget og det nedre sidelaget kan være enten en varp eller en veft. Når bindingsgarnet er en varp brukes et varpbindingsgarn for veving og binding av en øvre overflatesideveft og en nedre overflatesideveft samtidig som det tilformes et parti av det øvre sidelaget og det nedre sidelaget som minst én av varpene som utgjør varpparet. Varpparet har, som en bestanddelsvarp, minst ett varpbindingsgarn betegnes "bindingsvarppar" her, og bindingsvarpparet kan brukes som minst ett par av de åtte parene som utgjør kompletteringsutformingen. Når ett bindingsvarppar er anbrakt er for eksempel antallet av varppar syv, mens når to bindingsvarppar er anbrakt er antallet av varppar seks.

Eksempler på "varpbindingsparet" innbefatter et par av to varpbindingsgarn, et par av en øvre overflatesidevarp og et varpbindingsgarn og et par av en nedre overflatesidevarp og et varpbindingsgarn. I hvilket som helst par ved en posisjon der ett av parene passerer over en øvre overflatesideveft for å tilforme en overflate, er den andre anbrakt mellom den øvre overflatesideveften og en nedre overflatesideveft eller under den nedre overflatesideveften. Ved en posisjon der ett av parene passerer under en nedre overflatesideveft for å tilforme en nedre overflateside, er det andre anbrakt mellom en øvre overflatesideveft og den nedre overflatesideveften eller over den øvre overflatesideveften. Som et resultat tilformer bindingsvarpparet en utforming som tilsvarer en varp på både den øvre sideoverflaten og den nedre sideoverflaten. Når en øvre overflatesidevarp tilformer en 1/1-utforming kan bindingsvarpparet også ha en 1/1-utforming. Ettersom en nedre overflatesidevarp har en 4/1-3/1-2/1-3/1-utforming kan bindingsvarpparet også ha en 4/1-3/1-2/1-3/1-utforming. Utformingen til bindingsvarpparet ved bruk av to varper kan velges som påkrevet, og det finnes mange kombinasjoner. Den kan bestemmes, avhengig av utformingen til øvre og nedre lag.

I det nedre sidelaget av strukturen i henhold til den foreliggende oppfinnelse tilformer en nedre overflatesideveft en utforming i hvilken den passerer over en nedre overflatesidevarp, under en nedre overflatesidevarp, over en nedre overflatesidevarp og under fem suksessive nedre overflatesidevarper. Når et bindingsgarnpar benyttes som minst ett av varpparene må uttrykket "en nedre overflatesidevarp", slik som brukt her, noen ganger fortolkes som "et varpbindingsgarn til et bindingsvarppar". I tilfellet av en struktur i hvilken et varppar og et bindingsvarppar satt sammen av to bindingsvarper er anordnet vekslende, har en nedre overflatesideveft for eksempel en utforming i hvilken den passerer over en nedre overflatesidevarp, under en bindingsvarp, over en nedre overflatesidevarp og under fem bindingsvarper og nedre overflatesidevarper som er blitt suksessivt og vekslende anordnet.

Ingen spesiell begrensning påtvinges et arrangementsforhold av varppar og bindingsvarppar. Varppar og fire bindingsvarppar kan anordnes for eksempel ved 4:4, 2:6 eller 1:7. Alle av varpparene kan være et bindingsvarppar. Det påkrevde i denne oppfinnelsen er arrangement av minst ett bindingsvarppar.

Når et bindingsgarn er en veft kan det anordnes mellom veftene "veftbindingsgarn som utgjør et par" for veving av det øvre sidelaget med det nedre sidelaget. Veftbindingsgarnene har både en funksjon som et bindingsgarn for veving av en øvre overflatesidevarp og en nedre overflatesidevarp, og en funksjon som en øvre overflatesideveft. Under en posisjon der ett av de to veftbindingsgarnene er vevet med en øvre overflatesidevarp, er det andre veftbindingsgarnet vevet med en nedre overflatesidevarp. På en slik måte kan veftbindingsgarnene tilforme på den øvre sideoverflaten en overflateutforming liknende den tilformet av øvre overflatesidevefter. Dersom en øvre overflatesidevarp tilformer en 1/1-utforming kan bindingsvarpparet ha en 1/1-utforming. En jevn vevningsutforming kan tilformes på den øvre sideoverflaten ved repetering av denne utformingen. Overflaten blir jevnere ved justering av diameteren til veftbindingsgarn lik den til øvre overflatesidevefter. Veftbindingsgarn har vanligvis en mindre diameter enn nedre overflatesidevefter. Det anbefales å benytte for det nedre sidelaget en utforming i stand til å forhindre tilsynekomst av veftbindingsgarn fra den nedre sideoverflaten. En utforming og en diameter som ikke lettvint forårsaker slitasje er fortrinnsvis benyttet fordi brudd av veftbindingsgarn forårsaker avskalling mellom det øvre og nedre sidelaget.

Strukturen i henhold til den foreliggende oppfinnelse er satt sammen av et øvre sidelag og et nedre sidelag. En nedre overflatesidevarp som utgjør et nedre sidelag har en 4/1-3/1-2/1-3/1-utforming i hvilken den passerer over fire suksessive nedre overflatesidevefter, under en nedre overflatesideveft, over tre suksessive nedre overflatesidevefter, under en nedre overflatesideveft, over to suksessive nedre overflatesidevefter, under en nedre overflatesideveft, over tre suksessive nedre overflatesidevefter og under en nedre overflatesideveft. En nedre overflatesideveft har en utforming i hvilken den passerer over en nedre overflatesidevarp, under en nedre overflatesidevarp, over en nedre overflatesidevarp og under fem suksessive nedre overflatesidevarper.

En slik utforming til et nedre sidelag tilformes ved anbringelse av nedre overflatesidevefter, idet hver har en utforming i hvilken den passerer over en nedre overflatesidevarp, under en nedre overflatesidevarp, over en nedre overflatesidevarp og under fem nedre overflatesidevarper, den ene etter den andre mens utformingen veksles. En kompletteringsutforming til det nedre sidelaget tilformes ved anbringelse av nedre overflatesidevefter, den ene etter den andre mens utformingen veksles med en varp, fire varper, en varp og fire varper suksessivt. Mer spesielt tilformes kompletteringsutformingen ved anbringelse av en første nedre overflatesideveft, anbringelse av en andre nedre overflatesideveft tilliggende denne mens veksling av utformingen med en varp, anbringelse av en tredje nedre overflatesideveft tilliggende denne mens endring av utformingen med ytterligere fire varper, anbringelse av en fjerde nedre overflatesideveft tilliggende denne mens veksling av utformingen med ytterligere en varp og deretter anbringelse av en femte nedre overflatesideveft tilliggende denne mens endring av utformingen med ytterligere fire varper. Den nedre overflatesidevarpen skaffet ved veksling på en slik måte har en 4/1-3/1-2/1-3/1-kompletteringsutforming.

Den nedre overflatesidevarpen med en 4/1-3/1-2/1-3/1-utforming er også tilgjengelig ved veksling av nedre overflatesidevefter like i utforming på en annen måte. Kompletteringsutformingen til det nedre sidelaget tilformes ved anbringelse av nedre overflatesidevefter, en etter den andre, mens veksling av utformingen med tre varper og fire varper suksessivt, mer spesielt anbringelse av en første nedre overflatesideveft, anbringelse tilliggende denne av en andre overflatesideveft med den samme utformingen mens endring av utformingen med tre varper, anbringelse av en tredje nedre overflatesideveft tilliggende denne mens veksling av utformingen med ytterligere fire varper, anbringelse av en fjerde nedre overflatesideveft tilliggende denne mens veksling av utformingen med ytterligere tre varper og deretter anbringelse av en femte nedre oveflatesideveft tilliggende denne mens endring av utformingen med ytterligere fire varper. Den nedre overflatesidevarpen således tilformet ved repetering av en slik veksling har en 4/1-3/1-211 -3/1 -kompletteringsutforming.

4/1-3/1-2/1-3/1-utformingen til den nedre overflatesidevarpen er tilgjengelig ved veksling av nedre overflatesidevefter like i utforming på en ytterligere måte. Kompletteringsutformingen til det nedre sidelaget tilformes ved veksling av utformingen med en varp, fire varper, fem varper og fire varper suksessivt, mer spesielt anbringelse av en første nedre overflatesideveft, anbringelse av en andre nedre overflatesideveft av den samme utformingen tilliggende denne mens veksling av utformingen med en varp, anbringelse av en tredje nedre overflatesideveft tilliggende denne mens endring av utformingen med ytterligere fire varper, anbringelse av en femte nedre overflatesideveft tilliggende denne mens veksling av utformingen med ytterligere fem varper og anbringelse av en femte nedre overflatesideveft tilliggende denne mens veksling av utformingen med ytterligere fire varper. Den nedre overflatesidevarpen således tilformet med repetering av en slik endring har en 4/1-3/1-2/1-3/1-kompletteringsutforming.

Strukturen med denne utformingen er spesielt utmerket i stivhet og slitebestandighet og er uten delvis slitasje som ellers ville skje før fullstendig slitasje. Slike fordeler vil dernest omtales med henvisning til tradisjonelt eksempel (fig. 23, 24A og 24B) gitt for omtale av bakgrunnsteknikken. En nedre overflatesideveft på fig. 23, 24A og 24B har en utformig i hvilken den passerer over en nedre overflatesidevarp, under en nedre overflatesidevarp, over en nedre overflatesidevarp og deretter under fem suksessive nedre overflatesidevarper. Kompletteringsutformingen til det nedre sidelaget tilformes ved anbringelse av to nedre overflatesidevefter tilliggende hverandre mens veksling av utformingen med fem varper. Varputformingen således tilformet er en utforming i hvilken den passerer under en nedre overflatesideveft, over en nedre overflatesideveft, under en nedre overflatesideveft og deretter over fem suksessive nedre overflatesidevefter. En nedre overflatesideveft mellom to nedre overflatesidevefter under hvilke nedre overflatesidevarper passerer, skyver respektive på den motsatte siden. Som et resultat slites kun dette partiet bort på forhånd og kan noen ganger ikke brukes fordi det er brutt. Selv om det finnes et parti av en nedre overflatesideveft som passerer over en nedre overflatesidevarp, under en nedre overflatesidevarp og deretter passerer over en nedre overflatesidevarp, er vefter vanligvis bøybare med letthet fra synspunktet med materialkvalitet eller -strekking, slik at nedre overflatesidevefter tilformer en krøll langs mønsteret av varper og stikker ikke ut fra overflaten av strukturen. Vede t parti der en varp passerer over en nedre overflatesideveft, under en nedre overflatesideveft og over en nedre over flatesideveft, er varpen forholdsvis rett uten bøying, slik at den nedre overflatesideveften skyves og stikker ut fra overflaten. Dette faktumet er kjent for de med erfaring innen teknikken.

I den foreliggende oppfinnelse er det på den annen side mulig å forhindre utstikkingen av en nedre overflatesideveft fordi, på grunn av benyttelse av veksling med 1-4, 3-4, 1-4-5-4 eller liknende av nedre overflatesidevefter har varputformingen ikke et slikt parti ved hvilket en varp passerer under en nedre overflatesideveft, over en nedre overflatesideveft og under en nedre overflatesideveft. I denne utformingen i hvilken en nedre overflatesideveft passerer over en nedre overflatesidevarp, under en nedre overflatesidevarp og over en nedre overflatesidevarp er den nedre overflatesideveften vevet kraftig, slik at strukturen har forbedret stivhet og uønsket bevegelse av den nedre overflatesideveften kan forhindres. Enn videre, ettersom den nedre overflatesideveften er kraftig vevet og derfor stikker ut øker et slitesterkt areal, noe som fører til forbedring i slitebestandighet.

Som utforming til det øvre sidelaget kan det benyttes hvilken som helst utforming, for eksempel jevn vevningsutforming, diagonalvevet vevningsutforming eller satengvevningsutforming. Ettersom strukturen i henhold til den foreliggende oppfinnelse bruker et varpbindingsgarn eller et veftbindingsgarn for veving av et øvre sidelag og et nedre sidelag, mens det tilformes et parti av det øvre sidelaget eller det nedre sidelaget, anbefales det å utføre den øvre sideflateutformingen tilformet med par av en øvre overflatesidevarp og en bindingsvarp lik den tilformet av en øvre overflatesidevarp, eller utføre den øvre sideflateutformingen tilformet med par av en øvre overflatesideveft og et veftbindingsgarn lik det tilformet av en øvre overflatesideveft. Det kan da tilformes en ensartet overflate.

Øvre overflatesidevefter og nedre overflatesidevefter er anordnet fortrinnsvis ved fra 1:1 til 2:1. Arrangementsforholdet er for eksempel 1:1, 2:1, 3:2 eller 4:3. Det er ikke begrenset til dette og de kan anordnes ved et annet forhold. Fra synspunktet av overflateegenskap og fiberunderstøttende egenskap har det øvre sidelaget fortrinnsvis en øket tetthet, mens fra synspunktet av dehydreringsegenskap og liknende har det nedre sidelaget fortrinnsvis en lavere tetthet. En nedre overflatesideveft kan eller kan ikke an-bringes under et veftbindingsgarn.

Selv om innen spesiell begrensning påtvinges diameteren til bestanddelsgarn har øvre overflatesidevefter og øvre overflatesidevarper som utgjør den øvre sideoverflaten, for- trinns vis en forholdsvis mindre diameter for å skaffe en tett og jevn overflate. For an-vendelse som krever en god overflateegenskap foretrekkes det bruk av varpbindingsgarn og øvre overflatesidevarper like i diameter eller bruk av veftbindingsgarn og øvre overflatesidevarper like i diameter. En forskjell i diameter mellom øvre overflatesidevarper og varpbindingsgarn foretrekkes ikke fordi garn som har en større diameter kan stikke ut fra den øvre sideoverflaten og gi trådmerker på papir. Når øvre overflatesidevarper og varpbindingsgarn har den samme diameteren kan varpkrumninger på den øvre siden ha den samme høyden, noe som gjør det mulig å tilforme en forholdsvis ensartet overflate. Denne likheten gjelder for veftbindingsgarn.

Varpbindingsgarn og nedre overflatesidevarper kan justeres til den samme diameteren dersom viktighet knyttes til stivhet og slitebestandighet.

Den nedre sideoverflaten som vil bringes til berøring med en maskin eller en rulle krever stivhet og slitebestandighet, slik at nedre overflatesidevefter og nedre overflatesidevarper fortrinnsvis har en forholdsvis stor diameter. Diameteren kan fastslås ved betraktning av bruksformålet, bruksmiljøet, arrangementsforholdet av øvre og nedre vefter og liknende.

Garn som skal brukes i den foreliggende oppfinnelse kan velges avhengig av bruksformålet. Eksempel på disse innbefatter i tillegg til monofilamenter, multifilamenter, spun-ne garn, ferdiggarn utsatt for krymping eller fuktsvelling, så som såkalt teksturert garn, bulkgarn og stretchgarn, samt garn skaffet ved sammenfletting av disse. Som tverrsnittet til garnet kan ikke kun sirkulærform, men også firkantet eller kort form, så som stjerne-form, eller elliptisk eller hul form bruks. Materialet til garnet kan velges fritt, og egnede eksempler på det innbefatter polyester, polyamid, polyfenylensulfid, polyvinyliden-fluorid, polypropylen, aramid, polyetereterketon, polyetylennaftalat, polytetrafluor-etylen, bomull, ull og metall. Det kan selvsagt benyttes garn skaffet ved hjelp av ko-polymerer eller inkludering eller blanding av materialet omtalt over med en substans i samsvar med bruksformålet.

Som øvre overflatesidevarper, nedre overflatesidevarper, varpbindingsgarn og øvre overflatesidevefter til en papirproduksjonstråd foretrekkes det vanligvis polyester monofilamenter som har stivhet og er utmerket i dimensjonsstabilitet. Som nedre overflatesidevefter som krever slitebestandighet foretrekkes det alternativt garn skaffet ved kom-binert veving av for eksempel et polyester monofilament og et polyamid monofilament, fordi slike garn har forbedret slitebestandighet uten å forringe stivhet. Som veftbin dingsgarn foretrekkes det polyamid monofilamenter som har bestandighet mot sammen-trykking.

Eksempler

Den foreliggende oppfinnelse vil i det etterfølgende omtales spesielt basert på de ved-føyde tegningene.

Fig. 1 til 22B illustrerer et eksempel av den foreliggende oppfinnelse, og de er utform-ingsdiagrammer og tverrsnittsriss tatt langs varper. Fig. 23 er et utformingsdiagram av tradisjonelt eksempel for sammenlikning med det av den foreliggende oppfinnelse og fig. 24A og 24B innbefatter tverrsnittsriss tatt langs linjene 24A-24A og 24B-24B respektive av varpene på fig. 23.

Et utformingsdiagram er en minimumsrepeterende enhet til en strukturutforming, og det svarer til en kompletteringsutforming til strukturen. Denne kompletteringsutformingen omtales i detalj i patentkravene for foreliggende oppfinnelse. En struktur skaffes ved kopling av denne utformingen i fire retninger. I utformingsdiagrammet er varper angitt med arabiske tall, for eksempel 1, 2 og 3, hvilke varper innbefatter varppar satt sammen av en øvre overflatesidevarp og en nedre overflatesidevarp, bindingsvarppar satt sammen av to varpbindingsgarn, bindingsvarppar satt sammen av en øvre overflatesidevarp og et varpbindingsgarn, samt bindingsvarppar satt sammen av en nedre overflatesidevarp og et varpbindingsgarn. Vefter er angitt med merkede arabiske tall, for eksempel 1', 2' og 3'. I utformingsdiagrammene betyr disse merkede tallene at en øvre overflatesideveft og en nedre overflatesideveft er anbrakt vertikalt eller kun en øvre overflatesideveft er anbrakt. Dette avhenger av deres arrangementsforhold. Et veftbindingsgarn som tilformer et par er også angitt med et merket arabisk tall.

I disse diagrammene betyr tegnet "X" at en øvre overflatesidevarp ligger over en øvre overflatesideveft; et tegn "□" angir at en nedre overflatesidevarp ligger under en nedre overflatesideveft; et tegn "•" angir at et varpbindingsgarn ligger over en øvre overflatesideveft; et tegn "o" angir at varpbindingsgarnet ligger under en nedre overflatesideveft; et tegn "♦" angir også at et varpbindingsgarn ligger over en øvre overflatesideveft; et tegn "0" angir at varpbindingsgarnet ligger under en nedre overflatesideveft; et tegn " " angir at et veftbindingsgarn ligger over en øvre overflatesidevarp; og et tegn "o" angir at veftbindingsgarnet ligger under en nedre overflatesidevarp. Varpparet, bindingsvarpparet, den øvre overflatesideveften og den nedre overflatesideveften illustreres sammen i en rad, slik at det synes i utformingsdiagrammet at garn er nøyaktig overlappet vertikalt. De illustreres imidlertid som sådan for enkelhets skyld ved tegning og feilinnret-telse er tillatt i den faktiske strukturen. To varper som utgjør bindingsvarpparet er fast-gjort til hverandre og virker som en varp som utgjør en øvre sidekompletteringsutforming på den øvre sideoverflaten, mens det fungerer som en varp som utgjør en nedre sidekompletteringsutforming på den nedre sideoverflaten. Med hensyn til veftbindingsgarn som tilformer et par angis to bindingsvefter i respektive linjer, slik at de ikke synes å tilforme en øvre overflatesideveft, men de går faktisk sammen og virker som en øvre overflatesideveft.

(Eksempel 1)

Fig. 1 er et utformingsdiagram av en struktur til eksempel 1 i henhold til det foreliggende eksempel. Fig. 2 A og 2B innbefatter tverrsnittsriss tatt langs linjene 2A-2A og 2B-2B med henholdsvis varpparet 1 og bindingsvarpparet 2 illustrert på utformingsdiagrammet fra fig. 1. Denne strukturen er vevet med paret av to varpbindingsgarn, og den har en kompletteringsutforming tilformet av fire bindingsvarppar 2, 4, 6 og 8, samt fire varppar 1, 3, 5 og 7.

Strukturen har som et øvre sidelag en satengvevningsutforming skaffet ved veksling med en viss regelmessighet av en 1/3-utforming i hvilken en varp passerer over en øvre overflatesideveft og deretter passerer under tre øvre overflatesidevefter. Øvre overflatesidevefter og nedre overflatesideveft er anordnet ved et forhold på 2:1.

I utformingsdiagrammet fra fig. 1 angitt med henvisningstall 2, 4, 6 og 8 er hvert et bindingsvarppar satt sammen av to varpbindingsgarn, mens angitt med henvisningstall 1,3, 5 og 7 er varppar satt sammen av en øvre overflatesidevarp og en nedre overflatesidevarp.

En nedre overflatesideveft som utgjør en nedre sideoverflate har en utforming i hvilken den passerer over en nedre overflatesidevarp, passerer under en nedre overflatesidevarp, passerer over en nedre overflatesidevarp og passerer deretter under fem suksessive nedre overflatesidevarper. Den nedre overflatesideveften 1' passerer for eksempel over den nedre overflatesidevarpen 6 vist på fig. 1, passerer under den nedre overflatesidevarpen 7, passerer over den nedre overflatesidevarpen 8 og passerer deretter under fem suksessive nedre overflatesidevarper 1 til 5. En kompletteringsutforming til det nedre sidelaget tilformes ved veksling av utformingen med en varp og fire varper suksessivt, mer spesi elt anbringelse av en første nedre overflatesideveft, anbringelse av en andre nedre overflatesideveft tilliggende denne, mens endring av utformingen med en varp (f.eks. forholdet til den nedre overflatesideveften 3' og 5'), anbringelse av en tredje nedre overflatesideveft tilliggende denne, mens veksling av utformingen med ytterligere fire varper og repetering av denne vekslingen (f. eks. forholdet til den nedre overflatesideveften 1' og 3').

En nedre overflatesidevarp har en 4/1-3/1-2/1-3/1-utforming i hvilken den passerer over fire suksessive nedre overflatesidevefter, passerer under en nedre overflatesideveft, passerer over tre suksessive nedre overflatesidevefter, passerer under en nedre overflatesideveft, passerer over to suksessive nedre overflatesidevefter, passerer under en nedre overflatesideveft, passerer over tre suksessive nedre overflatesidevefter og passerer under en nedre overflatesideveft. I bindingsvarpparet tilformer to varpbindingsgarn en 4/1-3/1-2/1-3/1-utforming mens alternativt passering under nedre overflatesidevefter.

De nedre overflatesideveften i henhold til den foreliggende oppfinnelse har hver et parti vist som to av "o", "□" eller "0" med et varpintervall i hvilket den passerer over en nedre overflatesidevarp eller varpbindingsgarn, passerer under en nedre overflatesidevarp eller varpbindingsgarn og passerer deretter over en nedre overflatesidevarp eller varpbindingsgarn. De nedre overflatesideveftene er vevet stabilt med nedre overflatesidevarper, slik at den resulterende strukturen far stivhet. Tilliggende partiet tilformes det en krøll som har en hensiktsmessig lengde, og som passerer under fem suksessive nedre overflatesidevarper, slik at ingen uønsket bevegelse av vefter skjer. I denne utformingen stikker den lange krøllen ut på den ytterligere nedre overflatesiden, slik at et slitesterkt kvantum øker, noe som fører til forbedring av slitebestandighet.

Den store forskjellen fra tradisjonelt eksempel illustrert på fig. 23, 24! Og 24B er at på grunn av utformingen til nedre overflatesidevefter uten utstikking på den motsatte siden forekommer det ingen delvis ujevn slitasje.

Denne fordelen vil dernest omtales i sammenlikning med tradisjonelt eksempel. En nedre overflatesideveft som utgjør det nedre overflatesidelaget i tradisjonelt eksempel har en utforming i hvilken den passerer over en nedre overflatesidevarp, under en nedre overflatesidevarp, over en nedre overflatesidevarp og deretter over fem suksessive nedre overflatesidevarper. Kompletteringsutformingen til det nedre sidelaget tilformes ved anbringelse av nedre overflatesidevefter, en etter den andre, mens veksling av utformingen med fem varper suksessivt. En nedre overflatesidevarp har følgelig en utforming i hvilken den passerer under en nedre overflatesideveft, over en nedre overflatesideveft, under en nedre overflatesideveft og deretter over fem suksessive nedre overflatesidevarper. Det kan forstås av tverrsnittsrisset av varper på fig. 24B at et parti der nedre overflatesidevarp 2 passerer under nedre overflatesideveft 7', er nedre overflatesidevarp 2 vevet med nedre overflatesideveft 7' og skjøvet i en retning mot den nedre siden. Ved et parti der nedre overflatesidevarp 2 passerer under nedre overflatesideveft 11' er nedre overflatesidevarp 2 vevet med nedre overflatesideveft 11' og skjøvet i en retning mot den nedre siden.

Nedre overflatesideveft 9' tilstede mellom disse er vevet med nedre overflatesidevarp 2 og vever nedre overflatesidevarp 2 i den øvre overflaten, men nedre overflatesideveft 7' og nedre overflatesideveft 11' på begge dens sider skyver nedre overflatesidevarp 2 mot den nedre overflatesiden. Som et resultat stikker uunngåelig nedre overflatesideveft 9' ut på den nedre overflatesiden, slik som vist med en pil. Likeledes ser nedre overflatesideveft 15' vist på fig. 24A skjøvet av de nedre overflatesideveftene 13' og 1' og stikker uunngåelig ut på den nedre overflatesiden, slik som vist med en pil.

En nedre overflatesideveft tilstede mellom partiene under hvilke en nedre overflatesidevarp passerer under en nedre overflatesideveft, skyves mot den motsatte siden. Som et resultat slites dette partiet av den nedre overflatesideveften bort på forhånd, og på grunn av brudd med slitasje blir den ubrukelig.

På den andre side har, slik som vist på fig. 2A, nedre overflatesidevarp 1 i dette eksemplet en 4/1-3-1-2/1-3/1-utforming i hvilken den passerer over fire suksessive nedre overflatesidevefter 3', 1', 3' og 5', passerer under en nedre overflatesideveft 7', passerer under tre suksessive nedre overflatesidevefter 9', 11' og 13', passerer under en nedre overflatesideveft 15', passerer over to suksessive nedre overflatesidevefter 17' og 19', passerer under en nedre overflatesideveft 21', passerer under tre suksessive nedre overflatesidevefter 23', 25' og 27', samt passerer under en nedre overflatesideveft 29'. Et parti av nedre overflatesidevarp 1, som passerer under en nedre overflatesideveft, over en nedre overflatesideveft og under en nedre overflatesideveft, finnes ikke, slik at den nedre overflatesideveften ikke stikker ut på den motsatte siden.

I bindingsvarpparet tilformer to varpbindingsgarn en 4/1-3/1-2/1-3/1-utforming mens den vekslende passerer under nedre overflatesidevefter. Slik som vist på fig. 2B passerer bindingsvarpen 2 over fire suksessive nedre overflatesidevefter 10', 21', 23' og 25', passerer under en nedre overflatesideveft 27', passerer over tre suksessive nedre over flatesidevefter 29', 31' og 1', passerer under en nedre overflatesideveft 3', passerer over to suksessive nedre overflatesidevefter 5' og 7', passerer under en nedre overflatesideveft 9', passerer over tre suksessive nedre overflatesidevefter 11',13'og 15', samt passerer under en nedre overflatesideveft 17'.

I hvert av eksempel 1 og tradisjonelt eksempel ble omtale gjort av kun en nedre overflatesidevarp, men en annen nedre overflatesidevarp har en liknende tendens.

Det øvre sidelaget har en utforming i hvilken en øvre overflatesideveft passerer under en nedre overflatesidevarp og passerer deretter over tre øvre overflatesidevarper. Sammenliknet med overflaten av en jevn vevningsutforming kan innvevingsantallet av vefter gjøres større. Den resulterende strukturen har derfor utmerket overflateegenskap og fiberunderstøttende egenskap. I tillegg, på grunn av et diagonalt rom tilformet ved veving av det øvre og nedre laget med et varpbindingsgarn har den resulterende strukturen utmerket vanndreneringsegenskap og bindings styrke. Strukturen i samsvar med eksempel 1 har en utmerket stivhet, slitebestandighet, overflateegenskap, fiberunder-støttende egenskap, vanndreneringsegenskap og bindingsstyrke og er uten uønskede veftbevegelser, slik at den er en utmerket struktur.

(Eksempel 2)

Fig. 3 er et utformingsdiagram som illustrerer en struktur til eksempel 2 i samsvar med den foreliggende oppfinnelse. Fig. 4A og 4B innbefatter tverrsnittsriss tatt langs linjen 4A-4A og 4B-4B av henholdsvis varpparet 1 og bindingsvarpparet 2 illustrert i utformingsdiagrammet fra fig. 3. Strukturen fra dette eksemplet veves med et par av to varpbindingsgarn og fire bindingsvarppar, samt fire varppar utgjør dens kompletteringsutforming. Det øvre sidelaget av denne strukturen er en satengvevningsutforming skaffet ved endring med gitt regelmessighet av en 1/3-utforming i hvilken en varp passerer over en øvre overflatesideveft og under passerer under tre øvre overflatesidevefter. Øvre overflatesidevefter og nedre overflatesidevefter er anordnet ved et forhold på 2:1.

I diagrammet fra fig. 3 angitt med henvisningstall 2, 4, 6 og 8 er bindingsvarppar satt sammen av to varpbindingsgarn, mens angitt med henvisningstall 1, 3, 5 og 7 er varppar satt sammen av en øvre overflatesidevarp og en nedre overflatesidevarp. Denne strukturen avviker fra strukturen fra eksempel 1 ved endringsmåten av nedre overflatesidevefter tilliggende hverandre.

En nedre overflatesideveft som utgjør den nedre sideoverflaten er en utforming i hvilken den passerer over en nedre overflatesidevarp, under en nedre overflatesidevarp, over en nedre overflatesidevarp og under fem suksessive nedre overflatesidevarper. Kompletteringsutformingen til det nedre sidelaget tilformes ved anbringelse av nedre overflatesidevefter, den ene etter den andre, mens veksling av utformingen med tre varper og deretter med fire varper suksessivt, mer spesielt anbringelse av en første nedre overflatesideveft, anbringelse av en andre nedre overflatesideveft tilliggende denne, mens endring av utformingen med tre varper, anbringelse av en tredje nedre overflatesideveft tilliggende denne, mens veksling av utformingen med ytterligere fire varper og repetering av denne vekslingen suksessivt.

En nedre overflatesidevarp har en 4/1-3/1-2/1-3/1-utforming liknende den til eksempel 1, mens i et bindingsvarppar tilformer også to varpbindingsgarn 4/1 -3/1 -2/1 -3/1 - utforming mens vekslende passering under to nedre overflatesidevefter.

En nedre overflatesideveft i henhold til den foreliggende oppfinnelse har et parti med passering over en nedre overflatesidevarp, under en nedre overflatesidevarp og deretter over en nedre overflatesidevarp. Den vever en nedre overflatesidevarp stabilt, slik at den resulterende strukturen har stivhet. I tillegg tilformes det en krøll av en formålstjenlig lengde, hvilken krøll passerer under fem suksessive nedre overflatesidevarper tilliggende dette partiet, slik at vefter veves stabilt uten å forårsake uønsket bevegelse. Enn videre stikker den lange krøllen ut på en ytterligere nedre side, noe som øker et slitesterkt kvantum og forbedrer slitebestandighet. Den nedre overflatesidevarpen i dette eksemplet har en 4/1-3/1-2/1-3/1-utforming. På grunn av fraværet av et parti med passering under en nedre overflatesideveft, over en nedre overflatesideveft og under en nedre overflatesideveft stikker den nedre overflatesideveften ikke ut til den motsatte siden, og en delvis ujevn slitasje av den nedre overflatesideveften skjer derfor ikke.

Det øvre sidelaget har en utforming i hvilken en øvre overflatesideveft passerer under en nedre overflatesidevarp og passerer deretter over tre øvre overflatesidevarp, slik at innvevingsantallet av vefter kan gjøres større sammenliknet med en jevn vevningsutforming. Den resulterende strukturen har derfor utmerket overflateegenskap og fiber-understøttende egenskap. I tillegg, på grunn av et diagonalt rom tilformet ved veving av det øvre og nedre laget med et varpbindingsgarn, har den resulterende strukturen utmerket vanndreneringsegenskap og bindingsstyrke.

Som et resultat har strukturen i samsvar med dette eksemplet utmerket stivhet, slitebestandighet, overflateegenskap, fiberunderstøttende egenskap, vanndrenerings egenskap og bindingsstyrke, og har mindre uønsket bevegelse av vefter.

(Eksempel 3)

Fig. 5 er et utformingsdiagram som illustrerer en struktur til eksempel 3 i samsvar med den foreliggende oppfinnelse. Fig. 6A og 6B innbefatter tverrsnittsriss tatt langs linjene 6A-6A og 6B-6B av henholdsvis varpparet 1 og bindingsvarpparet 2 illustrert i utformingsdiagrammet fra fig. 5. Strukturen fra dette eksemplet har en kompletteringsutforming tilformet av to bindingsvarppar og seks varppar. Bindingsvarpparet er satt sammen av et varpbindingsgarn og en nedre overflatesidevarp. Det øvre sidelaget av denne strukturen har en satengvevningsutforming skaffet ved veksling med gitt regelmessighet av en 1/3-utforming i hvilken en varp passerer over en øvre overflatesideveft og passerer deretter under tre øvre overflatesidevefter. Øvre overflatesidevefter og nedre overflatesidevefter er anordnet ved et forhold på 2:1.

I utformingsdiagrammet fra fig. 5 angitt med henvisningstall 2 og 6 er bindingsvarppar satt sammen av et varpbindingsgarn og en nedre overflatesidevarp, mens angitt med henvisningstall 1, 3, 4, 5, 7 og 8 er varppar satt sammen av en øvre overflatesidevarp og en nedre overflatesidevarp. Denne strukturen avviker fra strukturen til eksempel 1 i be-skaffenheten av bindingsvarpparet.

En nedre overflatesideveft som utgjør den nedre sideoverflaten har en utforming i hvilken den passerer over en nedre overflatesidevarp, under en nedre overflatesidevarp, over en nedre overflatesidevarp og under fem suksessive nedre overflatesidevarper. Kompletteringsutformingen til det nedre sidelaget tilformes ved anbringelse av nedre overflatesidevefter, den ene etter den andre, mens endring av utformingen med en varp og deretter med fire varper suksessivt, mer spesielt med anbringelse av en første nedre overflatesideveft, anbringelse av en andre nedre overflatesideveft tilliggende denne, mens veksling av utformingen med en varp, anbringelse av en tredje nedre overflatesideveft tilliggende denne, mens endring av utformingen med ytterligere fire varper og repetering av denne vekslingen suksessivt.

En nedre overflatesidevarp har en 4/1-3/1-2/1-3/1-utforming liknende den til eksempel 1, mens i et bindingsvarppar tilformer et varpbindingsgarn og en nedre overflatesidevarp en 4/1-3/1-2/1-3/1-utforming på den nedre overflatesiden, og et varpbindingsgarn liknende en øvre overflatesidevarp tilformer en 1/3-utforming på den øvre overflatesiden.

En nedre overflatesideveft i henhold til den foreliggende oppfinnelse har et parti med passering over en nedre overflatesidevarp, passering under en nedre overflatesidevarp og deretter passering over en nedre overflatesidevarp. Den veves derfor stivt med en

nedre overflatesidevarp, slik at den resulterende strukturen har stivhet. I tillegg tilformes en krøll av en hensiktsmessig lengde, hvilken krøll passerer under fem suksessive nedre overflatesidevarper tilliggende dette partiet, slik at strukturen er uten uønsket bevegelse av vefter. Enn videre stikker den lange krøllen ut på en ytterligere nedre sideoverflate,

noe som øker et slitesterkt kvantum og forbedrer slitebestandighet. Den nedre overflatesidevarpen i dette eksemplet har en 4/1-3/1-2/1-3/1-utforming. På grunn av fravær av et parti av en nedre overflatesidevarp som passerer under en nedre overflatesideveft, over en nedre overflatesideveft og deretter under en nedre overflatesideveft, stikker den nedre overflatesideveften ikke ut til den motsatte siden, og forekomst av en delvis ujevn slitasje av en nedre overflatesideveft forhindres derfor.

Det øvre sidelaget har en utforming i hvilken en øvre overflatesideveft passerer under en nedre overflatesidevarp og passerer deretter over tre øvre overflatesidevarper, slik at innvevingsantallet av vefter kan gjøres større sammenliknet med overflaten av en jevn vevningsutforming. Den resulterende strukturen har derfor utmerket overflateegenskap og fiberunderstøttende egenskap. I tillegg, på grunn av et diagonalt rom tilformet ved veving av det øvre og nedre laget med et varpbindingsgarn, har den resulterende strukturen utmerket vanndreneringsegenskap og bindingsstyrke.

Som et resultat har strukturen i henhold til dette eksemplet utmerket stivhet, slitebestandighet, overflateegenskap, fiberunderstøttende egenskap, vanndreneringsegenskap og bindingsstyrke og vever stabilt uten uønsket bevegelse av vefter.

(Eksempel 4)

Fig. 7 er et utformingsdiagram som illustrerer en struktur til eksempel 4 i samsvar med den foreliggende oppfinnelse. Fig. 8A og 8B innbefatter tverrsnittsriss tatt langs linjene 8A-8A og 8B-8B av henholdsvis varpparet 3 og bindingsvarpparet 4 illustrert i utformingsdiagrammet fra fig. 7. Strukturen fra dette eksemplet har en kompletteringsutforming tilformet av to bindingsvarpgarn og seks varppar. Bindingsvarpparet er satt sammen av et varpbindingsgarn og en øvre overflatesidevarp.

Det øvre sidelaget av denne strukturen har en diagonalvevet vevningsutforming skaffet ved veksling med en øvre overflatesideveft av en 1/3-utforming, i hvilken en varp pas serer over en øvre overflatesideveft og passerer under tre øvre overflatesidevefter. Øvre overflatesidevefter og nedre overflatesidevefter er anordnet ved et forhold på 2:1.

I utformingsdiagrammet fra fig. 7, angitt med henvisningstall 4 og 8, er bindingsvarppar satt sammen av et varpbindingsgarn og en øvre overflatesidevarp, mens angitt med henvisningstall 1, 2, 3, 5, 6 og 7 er varppar satt sammen av en øvre overflatesidevarp og en nedre overflatesideveft. Denne strukturen avviker fra strukturen til eksempel 3 i beskaf-fenheten av bindingsvarpparet og den øvre sideutformingen.

En nedre overflatesideveft som utgjør den nedre sideoverflaten har en utforming i hvilken den passerer over en nedre overflatesidevarp, under en nedre overflatesidevarp, over en nedre overflatesidevarp og under fem suksessive nedre overflatesidevarper. Kompletteringsutformingen til det nedre sidelaget tilformes ved anbringelse av nedre overflatesidevefter, den ene etter den andre, mens veksling av utformingen med en varp og fire varper suksessivt, mer spesielt anbringelse av en første nedre overflatesideveft, anbringelse av en andre nedre overflatesideveft tilliggende denne, mens endring av utformingen med en varp, anbringelse av en tredje nedre overflatesideveft tilleggende denne, mens veksling av utformingen med ytterligere fire varper og repetering av denne endringen suksessivt.

En nedre overflatesidevarp har en 4/1-3/1-2/1-3/1-utforming liknende eksempel 3.1 et bindingsvarppar tilformer også et varpbindingsgarn 4/1-3/1-2/1-3/1-utforming på den nedre overflatesiden. På den øvre overflatesiden passerer en øvre overflatesidevarp ikke over den øvre overflatesideveften som den øvre overflatesidevarpen må passere over, men i stedet passerer et varpbindingsgarn over den øvre overflatesideveften og tilformer liknende en annen øvre overflatesidevarp en 1/3-utforming på den øvre sideoverflaten.

En nedre overflatesideveft i henhold til den foreliggende oppfinnelse har et parti med passering over en nedre overflatesidevarp, passering under en nedre overflatesidevarp og deretter passering over en nedre overflatesidevarp. Den vever stabilt en nedre overflatesidevarp, slik at den resulterende strukturen har stivhet. I tillegg tilformes det en krøll av en formålstjenlig lengde, hvilken krøll passerer under fem suksessive nedre overflatesidevarper tilliggende dette partiet, slik at vefter veves stabilt uten å forårsake uønsket bevegelse. Enn videre i denne strukturen stikker den lange krøllen ut på en ytterligere nedre side, noe som øker et slitesterkt kvantum og forbedrer slitebestandighet. Den nedre overflatesidevarpen i dette eksemplet har en 4/1-3/1-2/1-3/1-utforming. På grunn av fraværet av et parti av en nedre overflatesidevarp som passerer under en nedre overflatesideveft, over en nedre overflatesideveft og under en nedre overflatesideveft, stikker den nedre overflatesideveften ikke ut til den motsatte siden, og en delvis ujevn slitasje av den nedre overflatesideveften skjer derfor ikke.

Det øvre sidelaget har en utforming, i hvilken en øvre overflatesideveft passerer under en nedre overflatesidevarp og passerer deretter over tre øvre overflatesidevarper, slik at innvevingsantallet av vefter kan gjøres større sammenliknet med overflaten av en jevn vevningsutforming. Den resulterende strukturen har derfor utmerket overflateegenskap og fiberunderstøttende egenskap. I tillegg, på grunn av et diagonalt rom tilformet ved veving av et øvre og et nedre lag med et varpbindingsgarn, har den resulterende strukturen utmerket vanndreneringsegenskap og bindingsstyrke.

Som et resultat har strukturen i samsvar med dette eksemplet utmerket stivhet, slitebestandighet, overflateegenskap, fiberunderstøttende egenskap, vanndreneringsegenskap og bindingsstyrke og vever stabilt uten å forårsake uønsket bevegelse av vefter.

(Eksempel 5)

Fig. 9 er et utformingsdiagram som illustrerer en struktur til eksempel 5 i samsvar med den foreliggende oppfinnelse. Fig. 10A og 10B innbefatter tverrsnittsriss tatt langs linjene 10A-10A og 10B-10B av henholdsvis bindingsvarpparet 3 og varpparet 4 illustrert i utformingsdiagrammet fra fig. 9. Strukturen til dette eksemplet har en kompletteringsutforming tilformet av to bindingsvarppar og seks varppar. Bindingsvarpparet er satt sammen av et varpbindingsgarn og en nedre overflatesidevarp.

Det øvre sidelaget av denne strukturen har en satengvevningsutforming skaffet ved veksling med gitt regelmessighet av en 1/3-utforming i hvilken en varp passerer over en øvre overflatesideveft og passerer under tre øvre overflatesidevefter. Øvre overflatesidevefter og nedre overflatesidevefter er anordnet ved et forhold på 2:1.

I utformingsdiagrammet fra fig. 9, angitt med henvisningstall 3 og 7, er bindingsvarppar satt sammen av et varpbindingsgarn og en nedre overflatesidevarp, mens angitt med henvisningstall 1, 2, 4, 5, 6 og 8 er varppar satt sammen av en øvre overflatesidevarp og en nedre overflatesidevarp.

En nedre overflatesideveft som utgjør den nedre sideoverflaten, har en utforming i hvilken den passerer over en nedre overflatesidevarp, under en nedre overflatesidevarp, over en nedre overflatesidevarp og under fem suksessive nedre overflatesidevarper. Kompletteringsutformingen til det nedre sidelaget tilformes ved anbringelse av nedre overflatesidevefter, den ene etter den andre, mens veksling av utformingen med tre varper og fire varper suksessivt, mer spesielt anbringelse av en første nedre overflatesideveft, anbringelse av en andre nedre overflatesideveft tilliggende denne, mens endring av utformingen med tre varper, anbringelse av en tredje nedre overflatesideveft tilliggende denne, mens veksling av utformingen med ytterligere fire varper og repetering av denne endringen suksessivt.

En nedre overflatesidevarp har en 4/1-3/1-2/1-3/1-utforming liknende eksempel 4, mens i et bindingsvarppar tilformer et varpbindingsgarn og en nedre overflatesidevarp 4/1-3/1-2/1-3/1-utforming på den nedre overflatesiden. På den øvre overflatesiden tilformer et varpbindingsgarn liknende en øvre overflatesidevarp en 1/3-utforming på den øvre sideoverflaten.

En nedre overflatesideveft i henhold til den foreliggende oppfinnelse har et parti med passering over en nedre overflatesidevarp, passering under en nedre overflatesidevarp og deretter passering over en nedre overflatesidevarp. Den vever stabilt en nedre overflatesidevarp, slik at den resulterende strukturen har stivhet. I tillegg tilformes det en krøll av hensiktsmessig lengde, hvilken krøll passerer under fem suksessive nedre overflatesidevarper tilliggende dette partiet, slik at vefter veves stabilt uten å forårsake uønsket bevegelse. Enn videre i denne strukturen stikker den lange krøllen ut på en ytterligere nedre side, noe som øker et slitesterkt kvantum og forbedrer slitebestandighet. Den nedre overflatesidevarpen i dette eksemplet har en 4/1-3/1-2/1-3/1-utforming. På grunn av fraværet av et parti av en nedre overflatesidevarp som passerer under en nedre overflatesideveft, over en nedre overflatesideveft og under en nedre overflatesideveft, stikker den nedre overflatesideveften ikke ut til den motsatte siden og en delvis ujevn slitasje av den nedre overflatesideveften skjer derfor ikke.

(Eksempel 6)

Fig. 11 er et utformingsdiagram som illustrerer en struktur til eksempel 6 i samsvar med den foreliggende oppfinnelse. Fig. 12A og 12B innbefatter tverrsnittsriss tatt langs linjene 12A-12A og 12B-12B av henholdsvis varpparet 3 og bindingsvarpparet 4 illustrert i utformingsdiagrammet fra fig. 11. Strukturen fra dette eksemplet har en kompletteringsutforming tilformet av to bindingsvarppar og seks varppar. Bindingsvarpparet er satt sammen av et varpbindingsgarn og en øvre overflatesidevarp.

Det øvre sidelaget av denne strukturen har en satengvevningsutforming skaffet ved veksling med gitt regelmessighet av en 1/3-utforming, i hvilken en varp passerer over en øvre overflatesideveft og passerer under tre øvre overflatesidevefter. Øvre overflatesidevefter og nedre overflatesidevefter er anordnet ved et forhold på 2:1.

I utformingsdiagrammet fra fig. 11, angitt med henvisningstall 4 og 8, er bindingsvarppar satt sammen av et varpbindingsgarn og en øvre overflatesidevarp, mens angitt med henvisningstall 1, 2, 3, 5, 6 og 7 er varppar satt sammen av en øvre overflatesidevarp og en nedre overflatesidevarp.

En nedre overflatesideveft som utgjør den nedre sideoverflaten har en utforming, i hvilken den passerer over en nedre overflatesidevarp, under en nedre overflatesidevarp, over en nedre overflatesidevarp og under fem suksessive nedre overflatesidevarper. Kompletteringsutformingen til det nedre sidelaget tilformes ved anbringelse av nedre overflatesidevefter, den ene etter den andre, mens veksling av utformingen med tre varper og fire varper suksessivt, mer spesielt anbringelse av en første nedre overflatesideveft, anbringelse av en andre nedre overflatesideveft tilliggende denne, mens endring av utformingen med tre varper, anbringelse av en tredje nedre overflatesideveft tilliggende denne, mens veksling av utformingen med ytterligere fire varper og repetering av denne endringen suksessivt.

En nedre overflatesidevarp har en 4/1-3/1-2/1-3/1-utforming liknende den til eksempel 5, mens i et bindingsvarppar tilformer et varpbindingsgarn en 4/1-3/1-2/1-3/1-utforming på delen nedre overflatesiden. På den øvre overflatesiden passerer en øvre overflatesidevarp ikke over den øvre overflatesideveften som den øvre overflatesidevarpen må passere over, men i stedet passerer et varpbindingsgarn over den øvre overflatesideveften, og tilformer liknende en annen øvre overflatesidevarp en 1/3-utforming på den øvre sideoverflaten.

En nedre overflatesideveft i henhold til den foreliggende oppfinnelse har et parti med passering over en nedre overflatesidevarp, passering under en nedre overflatesidevarp og deretter passering over en nedre overflatesidevarp. Den vever stabilt en nedre overflatesidevarp, slik at den resulterende strukturen har stivhet. I tillegg tilformes det en krøll av en hensiktsmessig lengde, hvilken krøll passerer under fem suksessive nedre overflatesidevarper tilliggende dette partiet, slik at vefter veves stabilt uten å forårsake uønsket bevegele. Enn videre i denne strukturen stikker den lange krøllen ut på en ytterligere nedre side, noe som øker et slitesterkt kvantum og forbedrer slitebestandighet. Den nedre overflatesidevarpen i dette eksemplet har en 4/1-3/1-2/1-3/1-utforming. På grunn av fraværet av et parti av en nedre overflatesidevarp som passerer under en nedre overflatesideveft, over en nedre overflatesideveft og under en nedre overflatesideveft, stikker den nedre overflatesideveften ikke ut til den motsatte siden, og en delvis ujevn slitasje av den nedre overflatesideveften forekommer derfor ikke.

Som et resultat har strukturen, i samsvar med dette eksemplet, utmerket stivhet, slitebestandighet, overflateegenskap, fiberunderstøttende egenskap, vanndreneringsegenskap og bindingsstyrke og vever stabilt uten å forårsake uønsket bevegelse av vefter.

(Eksempel 7)

Fig. 13 er et utformingsdiagram som illustrerer en struktur til eksempel 7 i samsvar med den foreliggende oppfinnelse. Fig. 14A og 14B innbefatter tverrsnittsriss tatt langs linjene 14A-14A og 14B-14B av henholdsvis varpparet 1 og bindingsvarpparet 2 illustrert i utformingsdiagrammet fra fig. 13. Denne strukturen vever med to varpbindingsgarn som utgjør et par, og har en kompletteringsutforming tilformet av fire bindingsvarppar og fire varppar

Det øvre sidelaget av denne strukturen har en jevn 1/1 vevningsutforming, i hvilken en varp passerer over en øvre overflatesideveft og passerer under en øvre overflatesideveft. Øvre overflatesidevefter og nedre overflatesidevefter er anordnet ved et forhold på 1:1.

I utformingsdiagrammet fra fig. 13, angitt med henvisningstall 2, 4, 6 og 8, er bindingsvarppar satt sammen av to varpbindingsgarn, mens angitt med henvisningstall 1, 3, 5 og 7 er varppar satt sammen av en øvre overflatesidevarp og en nedre overflatesidevarp. Denne strukturen avviker fra den til eksempel 6 i utformingen av det øvre sidelaget og arrangementsforholdet av vefter.

En nedre overflatesideveft som utgjør den nedre sideoverflaten har en utforming i hvilken den passerer over en nedre overflatesidevarp, under en nedre overflatesidevarp, over en nedre overflatesidevarp og under fem suksessive nedre overflatesidevarper. Kompletteringsutformingen til det nedre sidelaget tilformes ved anbringelse av nedre overflatesidevefter, den ene etter den andre, mens skifting av utformingen med tre varper og fire varper suksessivt, mer spesielt anbringelse av en første nedre overflatesideveft, anbringelse av en andre nedre overflatesideveft tilliggende denne, mens veksling av utformingen med tre varper, anbringelse av en tredje nedre overflatesideveft tilliggende denne, mens skifting av utformingen med ytterligere fire varper og repetering av denne vekslingen suksessivt.

En nedre overflatesidevarp har en 4/1-3/1-2/1-3/1-utforming liknende den til eksempel 1. Også i et bindingsvarppar passerer to varpbindingsgarn under nedre overflatesidevefter vekslende og tilformer en 4/1-3/1-2/1-3/1-utforming.

En nedre overflatesideveft i henhold til den foreliggende oppfinnelse har et parti med passering over en nedre overflatesidevarp, passering under en nedre overflatesidevarp og deretter passering under en nedre overflatesidevarp. Den vever stabilt en nedre over flatesidevarp, slik at den resulterende strukturen får stivhet. I tillegg tilformes det en krøll av en hensiktsmessig lengde, hvilken krøll passerer under fem suksessive nedre overflatesidevarper tilliggende dette partiet, slik at vefter veves stabilt uten å forårsake uønsket bevegelse. Enn videre, i denne strukturen stikker den lange krøllen ut på en ytterligere nedre side, noe som øker et slitesterkt kvantum og forbedrer slitebestandighet. Den nedre overflatesidevarpen i dette eksemplet har en 4/1-3/1-2/1-3/1-utforming. På grunn av fraværet av et parti av en nedre overflatesidevarp som passerer under en nedre overflatesideveft, over en nedre overflatesideveft og under en nedre overflatesideveft, stikker den nedre overflatesideveften ikke ut til den motsatte siden, og en delvis ujevn slitasje av den nedre overflatesideveften skjer derfor ikke.

Det øvre sidelaget har en jevn vevningsutforming, slik at den resulterende strukturen har utmerket overflateegenskap, fiberunderstøttende egenskap og stivhet. I tillegg, på grunn av et diagonalt rom tilformet ved veving av det øvre og nedre laget med et varpbindingsgarn har den resulterende strukturen utmerket vanndreneringsegenskap og bindingsstyrke.

Som et resultat har strukturen i samsvar med dette eksemplet utmerket stivhet, slitebestandighet, overflateegenskap, fiberunderstøttende egenskap, vanndreneringsegenskap og bindingsstyrke, og vever stabilt uten uønsket bevegelse av vefter.

(Eksempel 8)

Fig. 15 er et utformingsdiagram som illustrerer en struktur til eksempel 8 i samsvar med den foreliggende oppfinnelse. Fig. 16A og 16B innbefatter tverrsnittsriss tatt langs linjene 16A-16A og 16B-16B av henholdsvis varpparet 1 og bindingsvarpparet 2 illustrert i utformingsdiagrammet fra fig. 15. Strukturen veves med to varpbindingsgarn som ut-gjør et par, og har en kompletteringsutforming tilformet av fire bindingsvarppar og fire varppar.

Det øvre sidelaget av denne strukturen har en satengvevningsutforming skaffet ved skifting med gitt regelmessighet av en 1/3-utforming, i hvilken en varp passerer over en øvre overflatesideveft og passerer under tre øvre overflatesidevefter. Øvre overflatesidevefter og nedre overflatesidevefter er anordnet ved et forhold på 2:1.

I utformingsdiagrammet fra fig. 15, angitt med henvisningstall 2, 4, 6 og 8, er bindingsvarppar satt sammen av to varpbindingsgarn, mens angitt med henvisningstall 1, 3, 5 og 7 er varppar satt sammen av en øvre overflatesidevarp og en nedre overflatesidevarp.

En nedre overflatesideveft som utgjør den nedre sideoverflaten har en utforming i hvilken den passerer over en nedre overflatesidevarp, under en nedre overflatesidevarp, over en nedre overflatesidevarp og under fem suksessive nedre overflatesidevarper. Kompletteringsutformingen til det nedre sidelaget tilformes ved anbringelse av nedre overflatesidevefter, den ene etter den andre, mens veksling av utformingen med tre varper og fire varper suksessivt, mer spesielt anbringelse av en første nedre overflatesideveft, anbringelse av en andre nedre overflatesideveft tilliggende denne, mens skifting av utformingen med tre varper, anbringelse av en tredje nedre overflatesideveft tilliggende denne, mens veksling av utformingen med ytterligere fire varper og repetering av denne skiftingen suksessivt.

En nedre overflatesidevarp har en 4/1-3/1-2/1-3/1-utforming liknende den til eksempel 1. Også i et bindingsvarppar passerer vekslende to varpbindingsgarn under nedre overflatesidevefter og tilformer en 4/1-3/1-2/1-3/1-utforming.

En nedre overflatesideveft i henhold til den foreliggende oppfinnelse har et parti med passering over en nedre overflatesidevarp, passering under en nedre overflatesidevarp og deretter passering under en nedre overflatesidevarp. Den vever stabilt en nedre overflatesidevarp, slik at den resulterende strukturen har stivhet. I tillegg tilformes det en krøll av en hensiktsmessig lengde, hvilken krøll passerer under fem suksessive nedre overflatesidevarper tilliggende dette partiet, slik at vefter veves stabilt uten å forårsake uønsket bevegelse. Enn videre, i denne strukturen, stikker den lange krøllen ut på en ytterligere nedre side, noe som øker et slitesterkt kvantum og forbedrer slitebestandighet. Den nedre overflatesidevarpen i dette eksemplet har en 4/1-3/1-2/1-3/1-utforming. På grunn av fraværet av et parti av en nedre overflatesidevarp som passerer under en nedre overflatesideveft, over en nedre overflatesideveft og under en nedre overflatesideveft, stikker den nedre overflatesideveften ikke ut til den motsatte siden, og en delvis ujevn slitasje av den nedre overflatesideveften forekommer derfor ikke.

Det øvre sidelaget har en utforming i hvilken en øvre overflatesideveft passerer under en nedre overflatesidevarp og passerer deretter over tre øvre overflatesidevarper, slik at innvevingsantallet av vefter kan gjøres større sammenliknet med overflaten av en jevn vevningsutforming. Den resulterende strukturen har derfor utmerket overflateegenskap og fiberunderstøttende egenskap., I tillegg, på grunn av et diagonalt rom tilformet ved veving av det øvre og nedre laget med et varpbindingsgarn, har den resulterende strukturen utmerket vanndreneringsegenskap og bindingsstyrke.

Som et resultat har strukturen i samsvar med dette eksemplet utmerket stivhet, slitebestandighet, overflateegenskap, fiberunderstøttende egenskap, vanndreneringsegenskap og bindingsstyrke og veves stivt uten å forårsake uønsket bevegelse av vefter.

(Eksempel 9)

Fig. 17 er et utformingsdiagram som illustrerer en struktur til eksempel 9 i samsvar med den foreliggende oppfinnelse. Fig. 18A og 18B innbefatter tverrsnittsriss tatt langs linjene 18A-18A og 18B-18B av henholdsvis varpparet 1 og bindingsvarpparet 2 illustrert i utformingsdiagrammet fra fig. 17. Denne strukturen veves med to varpbindingsgarn som utgjør et par, og har en kompletteringsutforming tilformet av fire bindingsvarppar og fire varppar.

Det øvre sidelaget av denne strukturen har en jevn 1/1-vevningsutforming, i hvilken en varp passerer over en øvre overflatesideveft og passerer deretter under en øvre overflatesideveft. Øvre overflatesidevefter og nedre overflatesidevefter er anordnet ved et forhold på 2:1.

I utformingsdiagrammet fra fig. 17 angitt med henvisningstall 2, 4, 6 og 8 er bindingsvarppar satt sammen av to varpbindingsgarn, mens angitt med henvisningstall 1, 3, 5 og 7 er varppar satt sammen av en øvre overflatesidevarp og en nedre overflatesidevarp.

En nedre overflatesideveft som utgjør den nedre sideoverflaten har en utforming i hvilken den passerer over en nedre overflatesidevarp, under en nedre overflatesidevarp, over en nedre overflatesidevarp og under fem suksessive nedre overflatesidevarper. Kompletteringsutformingen til det nedre sidelaget tilformes ved anbringelse av nedre overflatesidevefter, den ene etter den andre, mens skifting av utformingen med en varp, fire varper, fem varper og fire varper suksessivt, mer spesielt anbringelse av en første nedre overflatesideveft, anbringelse av en andre nedre overflatesideveft tilliggende denne, mens veksling av utformingen med en varp, anbringelse av en tredje nedre overflatesideveft tilliggende denne, mens skifting av utformingen med ytterligere fire varper, anbringelse av en fjerde nedre overflatesideveft tilliggende denne, mens veksling av utformingen med ytterligere fem varper, anbringelse av en femte nedre overflatesideveft tilliggende denne, mens skifting av utformingen med ytterligere fire varper.

En nedre overflatesideveft i henhold til den foreliggende oppfinnelse har et parti med passering over en nedre overflatesidevarp, passering under en nedre overflatesidevarp og deretter passering under en nedre overflatesidevarp. Den vever stabilt en nedre overflatesidevarp, slik at den resulterende strukturen har stivhet. I tillegg tilformes det en krøll av hensiktsmessig lengde, hvilken krøll passerer under fem suksessive nedre overflatesidevarper tilliggende dette partiet, slik at vefter veves stabilt uten å forårsake uønsket bevegelse. Enn videre i denne strukturen stikker den lange krøllen ut på en ytterligere nedre side, noe som øker et slitesterkt kvantum og forbedrer slitebestandighet. Den nedre overflatesidevarpen i dette eksemplet har en 4/1-3/1-2/1-3/1-utforming. På grunn av fraværet av et parti av en nedre overflatesidevarp som passerer under en nedre overflatesideveft, over en nedre overflatesideveft og under en nedre overflatesideveft, stikker den nedre overflatesideveften ikke ut til den motsatte siden, og en delvis ujevn slitasje av den nedre overflatesideveften forekommer derfor ikke.

Det øvre sidelaget har en jevn vevningsutforming, slik at den resulterende strukturen har utmerket overflateegenskap, fiberunderstøttende egenskap og stivhet. I tillegg, på grunn av et diagonalt rom tilformet ved veving av det øvre og nedre laget med et varpbindingsgarn, har den resulterende strukturen utmerket vanndreneringsegenskap og bindingsstyrke.

Som et resultat har strukturen i samsvar med dette eksemplet utmerket stivhet, slitebestandighet, overflateegenskap, fiberunderstøttende egenskap, vanndreneringsegenskap og bindingsstyrke og veves stabilt uten uønsket bevegelse av vefter.

(Eksempel 10)

Fig. 19 er et utformingsdiagram som illustrerer en struktur til eksempel 10 i samsvar med den foreliggende oppfinnelse. Fig. 20A og 20B innbefatter tverrsnittsriss tatt langs linjene 20A-20A og 20B-20B av henholdsvis varpparene 1 og 2 illustrert i utformingsdiagrammet fra fig. 19. Strukturene til eksemplene omtalt over er hver skaffet vev ve ving av øvre og nedre lag med et varpbindingsgarn, mens strukturen i henhold til dette eksemplet veves med to veftbindingsgarn som utgjør et par.

Veftbindingsgarnene tilformer et par og virker som en veft på den øvre sideoverflaten. Det øvre sidelaget har et par av veftbindingsgarn og øvre overflatesidevefter anordnet vekslende og har en jevn 1/1 utforming i hvilken en varp passerer over en øvre overflatesideveft eller over et par av veftbindingsgarn og passerer deretter under en øvre overflatesideveft eller et veftbindingsgarn. Veftbindingsgarnet har ingen nedre overflatesideveft anbrakt under seg. I utformingsdiagrammet fra fig. 19, angitt med henvisningstall 3', 6', 9', 12', 15', 18', 21' og 24' er par av to veftbindingsgarn, mens angitt med henvisningstall 1', 2', 4', 5', 7', 8', 10', 11', 13', 14', 16', 17', 19', 20', 22' og 23' er en øvre overflatesideveft og en nedre overflatesideveft anordnet vertikalt.

En nedre overflatesideveft som utgjør den nedre sideoverflaten har en utforming i hvilken den passerer over en nedre overflatesidevarp, under en nedre overflatesidevarp, over en nedre overflatesidevarp og under fem suksessive nedre overflatesidevarper. Kompletteringsutformingen til det nedre sidelaget tilformes ved anbringelse av nedre overflatesidevefter, den ene etter den andre, mens skifting av utformingen med en varp og fire varper suksessivt, mer spesielt anbringelse av en første nedre overflatesideveft, anbringelse av en andre nedre overflatesideveft tilliggende denne, mens skifting av utformingen med en varp, anbringelse av en tredje nedre overflatesideveft tilliggende denne, mens veksling av utformingen med ytterligere fire varper og repetering av denne vekslingen suksessivt.

En nedre overflatesidevarp har en 4/1-3/1-2/1-3/1-utforming i hvilken den passerer over fire suksessive nedre overflatesidevefter, passerer under en nedre overflatesideveft, passerer over tre suksessive nedre overflatesidevefter, passerer under en nedre overflatesideveft, passerer over to suksessive nedre overflatesidevefter, passerer under en nedre overflatesideveft, passerer over tre suksessive nedre overflatesidevefter og passer er under en nedre overflatesideveft.

En nedre overflatesideveft i henhold til den foreliggende oppfinnelse har et parti med passering over en nedre overflatesidevarp, passering under en nedre overflatesidevarp og deretter passering over en nedre overflatesidevarp. Den vever stabilt en nedre overflatesidevarp, slik at den resulterende strukturen har stivhet. I tillegg tilformes det en krøll av en hensiktsmessig lengde, hvilken krøll passerer under fem suksessive nedre overflatesidevarper tilliggende dette partiet, slik at vefter veves stabilt uten å forårsake uønsket bevegelse. Enn videre i denne strukturen stikker den lange krøllen ut på en ytterligere nedre side, noe som øker et slitesterkt kvantum og forbedrer slitebestandighet. Den nedre overflatesidevarpen i dette eksempel har en 4/1-3/1-2/1-3/1-utforming. På grunn av fraværet av et parti av en nedre overflatesidevarp som passerer under en nedre overflatesideveft, over en nedre overflatesideveft og under en nedre overflatesideveft, stikker den nedre overflatesideveften ikke ut til den motsatte siden, og en delvis ujevn slitasje av den nedre overflatesideveften skjer derfor ikke.

Det øvre sidelaget har en jevn vevningsutforming, slik at den resulterende strukturen har utmerket overflateegenskap, fiberunderstøttende egenskap og stivhet. I tillegg, ettersom det øvre og nedre laget veves med et veftbindingsgarn har den resulterende strukturen utmerket bindingsstyrke.

(Eksempel 11)

Fig. 21 er et utformingsdiagram som illustrerer en struktur til eksempel 11 i samsvar med den foreliggende oppfinnelse. Fig. 22A og 22B illustrerer tverrsnittsriss tatt langs linjene 22A-22A og 22B-22B av henholdsvis varpparene 1 og 2 illustrert i utformingsdiagrammet fra fig. 21.1 strukturene fra eksemplene omtalt over veves øvre og nedre lag med et varpbindingsgarn, mens i strukturen i henhold til dette eksemplet veves øvre og nedre lag med to veftbindingsgarn som utgjør et par.

To veftbindingsgarn tilformer et par og fungerer som en veft på den øvre sideoverflaten. I det øvre sidelaget er det vekslende anordnet et par av veftbindingsgarn og en øvre overflatesideveft, og en varp har en jevn 1/1 vevningsutforming, i hvilken den passerer over en øvre overflatesideveft eller et par av veftbindingsgarn og passerer under en øvre overflatesideveft eller et veftbindingsgarn. Et veftbindingsgarn har ingen nedre overflatesideveft anbrakt under seg. Vefter og veftbindingsgarn er anordnet som i eksempel 10.

En nedre overflatesideveft som utgjør den nedre sideoverflaten har en utforming i hvilken den passerer over en nedre overflatesidevarp, under en nedre overflatesidevarp, over en nedre overflatesidevarp og under fem suksessive nedre overflatesidevarper. Kompletteringsutformingen til det nedre sidelaget tilformes ved anbringelse av nedre overflatesidevefter, den ene etter den andre, mens veksling av utformingen med tre varper og fire varper suksessivt, mer spesielt ved anbringelse av en første nedre overflatesideveft, anbringelse av en andre nedre overflatesideveft tilliggende denne, mens skifting av utformingen med tre varper, anbringelse av en tredje nedre overflatesideveft tilliggende denne, mens veksling av utformingen med fire varper og repetering av denne vekslingen suksessivt.

En nedre overflatesidevarp har en 4/1-3/1-2/1-3/1-utforming i hvilken den passerer over fire suksessive nedre overflatesidevefter, under en nedre overflatesideveft, over tre suksessive nedre overflatesidevefter, under en nedre overflatesideveft, over to suksessive nedre overflatesidevefter, under en nedre overflatesideveft, over tre suksessive nedre overflatesidevefter og under en nedre overflatesideveft.

En nedre overflatesideveft i henhold til den foreliggende oppfinnelse har et parti med passering over en nedre overflatesidevarp, passering under en nedre overflatesidevarp og deretter passering over en nedre overflatesidevarp. Den vever stabilt en nedre overflatesidevarp, slik at den resulterende strukturen har stivhet. I tillegg tilformes en krøll av en hensiktsmessig lengde, hvilken krøll passerer under fem suksessive nedre overflatesidevarper tilliggende dette partiet, slik at vefter veves stabilt uten å forårsake uønsket bevegelse. Enn videre i denne strukturen stikker den lange krøllen ut på en ytterligere nedre side, noe som øker et slitesterkt kvantum og forbedrer slitebestandighet. Den nedre overflatesidevarpen i dette eksemplet har en 4/1-3/1-2/1-3/1-utforming. På grunn av fraværet av et parti av en nedre overflatesidevarp som passerer under en nedre overflatesideveft, over en nedre overflatesideveft og under en nedre overflatesideveft, stikker den nedre overflatesideveften ikke ut til den motsatte siden, og en delvis ujevn slitasje av den nedre overflatesideveften forekommer derfor ikke.

Det øvre sidelaget har en jevn vevningsutforming, slik at den resulterende strukturen har utmerket overflateegenskap, fiberunderstøttende egenskap og stivhet. I tillegg, ettersom øvre og nedre lag veves med et veftbindingsgarn har den resulterende strukturen utmerket bindingsstyrke..

Som et resultat har strukturen i samsvar med dette eksemplet utmerket stivhet, slitebestandighet, overflateegenskap, fiberunderstøttende egenskap, vanndreneringsegenskap og bindingsstyrke og veves stivt uten uønsket bevegelse av vefter.

Den industrielle tolagsstrukturen i henhold til den foreliggende oppfinnelse er egnet som en industriell struktur brukt under strenge tilstander, så som papirproduserende struktur og filtrerende duk, fordi den er utmerket i stivhet, vanndreneringsegenskap, slitebestandighet, fiberunderstøttende egenskap og ytelse.

Claims

1. Industriell tolagsstruktur omfattende åtte par av øvre overflatesidevarptråder (1-8) og nedre overflatesidevarptråder (1-8) anordnet vertikalt, og flere øvre overflatesidevefttråder (l'-32') og nedre overflatesidevefttråder (l'-32') i en repeterende enhet, idet: de åtte øvre overflatesidevarptrådene (1-8) og de øvre overflatesidevefttrådene (1 '-32') er vevet for å tilforme et øvre sidelag, de åtte nedre overflatesidevarptrådene (1-8) og de nedre overflatesidevefttrådene (1 '-32') er vevet for å tilforme et nedre sidelag, og det øvre sidelaget og det nedre sidelaget er bundet av et par av to varptråder (2) eller to vefttråder (3'), hver av de nedre overflatesidevefttrådene (1'-32') har en utforming i hvilken den nedre overflatesidevefttråden passerer over en nedre overflatesidevarptråd, passerer under en nedre overflatesidevarptråd, passerer over en nedre overflatesidevarptråd og passerer under fem suksessive nedre overflatesidevarptråder,karakterisert vedat hver av de nedre overflatesidevarptrådene (1-8) har en utforming i hvilken den nedre overflatesidevarptråden passerer over fire suksessive nedre overflatesidevefttråder, passerer under én nedre overflatesidevefttråd, passerer over tre suksessive nedre overflatesidevefttråder, passerer under én nedre overflatesidevefttråd, passerer over to suksessive nedre overflatesidevefttråder, passerer under én nedre overflatesidevefttråd, passerer over tre suksessive nedre overflatesidevefttråder og passerer under én nedre overflatesidevefttråd.

2. Industriell tolagsstruktur ifølge krav 1,karakterisertv e d at alle de nedre overflatesidevefttrådene (1 '-32') som utgjør det nedre sidelaget, hver har en utforming i hvilken den nedre overflatesidevefttråden passerer over én nedre overflatesidevarptråd, under én nedre overflatesidevarptråd, over én nedre overflatesidevarptråd og under fem suksessive nedre overflatesidevarptråder, og det nedre overflatesidelaget har en kompletteringsutforming tilformet ved anbringelse av en første nedre overflatesidevefttråd, anbringelse av en andre nedre overflatesidevefttråd tilliggende denne, mens veksling av utformingen med én varptråd, anbringelse av en tredje nedre overflatesidevefttråd tilliggende denne, mens skifting av utformingen med ytterligere fire varptråder, og repetering av denne vekslingen suksessivt.

3. Industriell tolagsstruktur ifølge krav 1,karakterisertved at alle de nedre overflatesidevefttrådene (1'-32') som utgjør det nedre sidelaget, har utforminger i hvilke hver av de nedre overflatesidevefttrådene (l'-32') passerer over én nedre overflatesidevarptråd, under én nedre overflatesidevarptråd, over én nedre overflatesidevarptråd og under fem suksessive nedre overflatesidevarptråder, og det nedre sidelaget har en kompletteringsutforming tilformet ved anbringelse av en første nedre overflatesidevefttråd, anbringelse av en andre nedre overflatesidevefttråd tilliggende denne, mens skifting av utformingen med tre varptråder, anbringelse av en tredje nedre overflatesidevefttråd tilliggende denne, mens skifting av utformingen med fire varptråder, og repetering av skiftingen suksessivt.

4. Industriell tolagsstruktur ifølge krav 1,karakterisertv e d at alle av de nedre overflatesidevefttrådene (1 '-32') som utgjør det nedre sidelaget, har utforminger i hvilke hver av de nedre overflatesidevefttrådene (l'-32') passerer over én nedre overflatesidevarptråd, under én nedre overflatesidevarptråd, over én nedre overflatesidevarptråd og deretter under fem suksessive nedre overflatesidevarptråder, og det nedre sidelaget har en kompletteringsutforming tilformet ved anbringelse av en første nedre overflatesidevefttråd, anbringelse av en andre nedre overflatesidevefttråd tilliggende denne mens skifting av utformingen med en varptråd, anbringelse av en tredje nedre overflatesidevefttråd tilliggende denne mens skifting av utformingen med ytterligere fire varptråder, anbringelse av en fjerde nedre overflatesidevefttråd tilliggende denne mens skifting av utformingen med ytterligere fem varptråder, anbringelse av en femte nedre overflatesidevefttråd tilliggende denne mens skifting av utformingen med ytterligere fire varptråder, og repetering av skifintgen suksessivt.

5. Industriell tolagsstruktur ifølge hvilket som helst av de foranstående krav,karakterisert vedat minst ett av varptrådparene satt sammen av en øvre overflatesidevarptråd og en nedre overflatesidevarptråd, er et par av bindingsvarptråder, av hvilke minst én er et varptrådbindingsgarn for veving av en øvre overflatesidevefttråd og en nedre overflatesidevefttråd for å binde det øvre sidelaget og det nedre sidelaget, mens tilforming av et parti av det øvre sidelaget og det nedre sidelaget.

6. Industriell tolagsstruktur ifølge krav 5,karakterisertv e d at paret av bindingsvarptråder er satt sammen av to varptrådbindingsgarn, et varptrådbindingsgarn og en øvre overflatesidevarptråd, eller et varptrådbindingsgarn og en nedre overflatesidevarptråd, og de to varptrådene som tilformer paret, tilformer samvirkende en utforming som svarer til én varptråd på den øvre sideoverflaten og den nedre sideoverflaten.

7. Industriell tolagsstruktur ifølge hvilket som helst av de foranstående krav 1 til 4,karakterisert vedat to bindingsgarn som tilformer et par, og som vever det øvre sidelaget og det nedre sidelaget, er vefttrådbindingsgarn som er lokalisert mellom vefttråder og vever de øvre sidevarptrådene med de nedre sidevarptrådene mens tilforming av et parti av den øvre sideoverflaten.

8. Industriell tolagsstruktur ifølge hvilket som helst av de foranstående krav,karakterisert vedat de øvre overflatesidevefttrådene og de nedre overflatesidevefttrådene er anordnet ved et forhold på fra 1:1 til 2:1.

9. Industriell tolagsstruktur ifølge hvilket som helst av de foranstående krav,karakterisert vedat det øvre sidelaget har hvilken som helst av utforminger med jevn vevning, diagonalvevet vevning og satengvevning.