NO332111B1 - Kabelendeforbindelse for befestigelse av enden av en baerekanal i et heissystem og fremgangsmate for befestigelse av enden av en baerekabel i et heissystem - Google Patents

Abstract

Oppfinnelsen vedrører en kabelendeforbindelse for befestigelse av en kabelende i et heisanlegg og en fremgangsmåte for befestigelse av en bærekabel i et heisanlegg. Bærekabelen (6) er fastholdes ved hjelp av en kile (12) i en kilelomme (11) og er karakterisert ved at i det minste kilelommeflate (15, 16) som vender mot kilen (12) er forsynt med en i forhold til den resterende overflate av kilelommen avvikende ruhetsdybde. Fordelaktig er derved en kilelomme-heftflate som ligger nærmere en løs lengde (7) av bærekabelen forsynt med en i forhold til den resterende overflate av kilelommen (11) øket ruhetsdybde, eller en kilelomme-glideflate som ligger nærmere den bærende lengde (8) av bærekabelen er forsynt med en redusert ruhetsdybde i forhold til den resterende overflate av kilelommen (11).

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en kabelendeforbindelse for befestigelse av en ende av et bæreorgan i et heisanlegg og en fremgangsmåte for befestigelse av en ende av et bæreorgan i et heisanlegg.

Et heisanlegg består som regel av en kabin og en motvekt som beveges i motsatte retninger i en heissjakt. Kabin og motvekt er forbundet med hverandre og bæres ved hjelp av bærekabler. En ende av bæreorganet er derved festet til kabinen, hhv. motvekten eller i heissjakten med en kabelendeforbindelse. Befestigelsesstedet retter seg etter heisanleggets utførelsestype. Kabelendeforbindelsen må i overensstemmelse med dette overføre den kraft som virker i bærekabelen til kabinen, hhv. motvekten eller til heissjakten. Den må være slik konstruert at den sikkert vil kunne overføre en nødvendig bærekraft fra bærekabelen. Hvis heisanlegget også skal kunne motstå et branntilfelle i bygningen, må kabelendeforbindelsen også kunne utholde forhøyede temperaturer.

Ved kjente utførelser blir bærekabelen fastholdt i en kilelommen ved hjelp av en kile. En første kilelommeflate av kilelommen er herved utført i overensstemmelse med en trekkretning av bærekabelen. Denne første kile lommeflate er anordnet i bærekabelens avtrekningsretning. En andre kilelommeflate av kilelommen er utført forskjøvet tilsvarende en k^evinkel av kilen i forhold til den første kilelommeflate. Bærekabelen blir nå anordnet mellom kilelommeflatene og kile og trekker kilen på grunn av friksjonsforholdene i kilelommen, hvorved bærekabelen holdes fast. Naturlig glir derved bærekabelens bærende lengde mens bærekraften bygger seg opp langs den første kilelommeflate mens imidlertid bærekabelens frie lengde i sin stilling i forhold til den andre kilelommeflate bare gjennomgår en liten ekspansjonsbevegelse. I det følgende blir den første kilelommeflate benevnt kilelome-glieflate og den andre k^elommefiate benevnt kilelomme-heftflate.

Fra EF 1252086 er det kjent en slik kabelendeforbindelse hvor kilelommen er utført slik at kilen blir sterkt tykket i ett område, hvorved trykket på bærekabelen skjer ujevnt, ideelt oppad på kilelomme-glideflaten og tiltagende mot den side som vender fra bærekabelens innløpssted. En ulempe ved denne utførelse er at bærekabelen utsettes for en meget sterk punktvis belastning i området for det forhøyede trykk, hvilket vil kunne innvirke uheldig på bæreorganets levetid.

Den foreliggende oppfinnelses oppgave er derved å tilveiebringe en kabelendeforbindelse som:

ikke oppviser noen sterke punktvise belastninger,

sikkert overfører bærekabelens tilgjengelige bærekraft,

i behovstilfeller også motstår forhøyede omgivelsestemperaturer,

er enkel å montere og billig.

Denne oppgave er løst ved hjelp av oppfinnelsen i henhold til definisjonen i patentkravene.

Oppfinnelsen vedrører en kabelendeforbindelse for befestigelse av en kabelende i et heisanlegg og en fremgangsmåte for befestigelse av en bærekabel i et heisanlegg ifølge definisjonen i patentkravene.

Heiseanlegget består av en kabin og en. motvekt, som beveges i motsatte retninger i en heissjakt. Kabin og motvekt er forbundet med hverandre og bæres ved hjelp av en. bærekabel. En ende av bærekabelen er festet til kabinen., hhv. motvekten eller i heissjakten ved hjelp av en kabelendeforbindelse. Befestigelsesstedet retter seg etter heisanleggets utførelsestype. Bærekabelen fastholdes i kabelendeforbindelsen ved hjelp av en kile som fikserer kabelendeforbindelsen i en kilelomme. Den del av kabelendeforbindelsen som omfatter kilelommen dannes av en kilehylse. Ved sin ubelastede ende oppviser bærekabelen en løs lengde. Denne løse lengde løper opp på den. kilelommeheftflate som skråner i forhold til den vertikale retning og trykkes der via kilen ved hjelp av dennes kile-klemflate mot kilelommeheftflaten. Bærekabelen er nå ført rundt en kilekurve og forløper mellom en motstående kileklemflate og kilelommeglideflaten, som er rettet hovedsakelig vertikalt, hhv. i bærekabelens trekkretning mot bærekabelens bærende lengde. Bærekabelens trekkraft utøves således ved trykket langs kilelommeflatene og kulens omslyngning. Bærekabelens utholdbare trekkraft blir derved bestemmende påvirket av overfiatebeskaffenheten av de flater som berører hverandre. En mulighet for beskrivelse av denne overflatebeskaffenhet er overflatens ruhet. Ruhetsdybden er derved et mål for formawiket av en virkelig overflate fra en ideell geometrisk overflateform, slik det er skrevet om i DIN 4762. En stor ruhetsdybde betyr derved en ru overflate - hvorved også friksjonskoeffisienten er øket, en liten ruhetsdybde betyr en glatt overflate - hvilket som regel tilsvarer en lav friksjonskoeffisient. For angivelse av ruheten er det bl.a. anvendt en aritmetisk midlere ruhetsverdi Ra. Ruheten vil kunne påvises måleteknisk, men mange ganger foretas imidlertid en bestemmelse av ruheten på grunnlag av referansemønstre.

Ifølge oppfinnelsen er i det minste n flate av kilelommen som vender mot kilen forsynt med en ruhetsdybde som avviker fra den resterende overflate av kilelommen, hhv. kilehylsen.

Fordelen ved denne oppfinnelse består i at friksjonskraften som vil kunne overføres fra kilehylsen til bærekabelen økes og at belastningen av bærekabelen reduseres. Derved vil det kunne tilveiebringes en billig kabelendeforbindelse.

Ytterligere, fordelaktige utførelser er beskrevet i de uselvstendige krav.

Ved en spesielt fordelaktig utførelsesform er en kilelommeheftflate som ligger nærmere en løs lengde av bærekabelen forsynt med en øket ruhetsdybde i forhold til den resterende overflate av kilelommen, eller en kilelommeglideflate som ligger nærmere en bærende lengde av bærekabelen er forsynt med en redusert ruhetsdybde i forhold til den resterende overflate av kilelommen.

Dette er spesielt fordelaktig da den trykkraft av kilen på kilelommen som oppstår ved inntrekningen av kilen ved belastning av bærekabelen, i spesiell utstrekning øker den mulige bærekraft i bærekabelen på siden for kilelommeheftflaten da denne flate oppviser forhøyet ruhet, hvorved den maksimalt mulige bærekabelkraft forhøyes som følge av omstyringen rundt kilen uten at bærekablenes trykk derved blir for høyt. Kraften blir derved øket kontinuerlig da kraftøkningen på siden for den løse lengde bygges opp. Derved genereres ingen høye punktvise trykk eller belastningssprang, og en høy bærekraft vil kunne overføres. I tillegg er den kilelommeflate bærekabelen glir på i et belastningstilfelle utført med mindre ruhet, noe som motvirker en beskadigelse av bærekabelen da dennes overflate ikke skades. Ved hjelp av denne oppfinnelse vil det kunne tilveiebringes en billig kabelendeforbindelse med høy maksimallast.

I det følgende skal oppfinnelsen belyses mer detaljert ved eksempler på utfø<r>elsesformer i henhold til fig. 1 - 9, hvor fig. i viser et heisanlegg med underslyngning, med kabelbefestigelse i heissjakten,

fig. 2 viser et: direkte opphengt heisanlegg med en kabelendebefestigelse festet på en kabin, hhv. en motvekt,

fig. 3 viser en. kabelbefestigelse festet på en kabin, hhv. en motvekt, med oppadvirkende bærekabelkraft,

fig. 4 viser en kabelbefestigelse festet til en heissjakt med nedadvirkende bærekabelkraft,

fig. 5 er et detaljsnitt av en kabelendebefestigelse,

fig. 5a er et skjematisk tverrsnitt av en bærekabel bestående av et ommantlet dobbelttau,

fig. 5b er et skjematisk tverrsnitt av en bærekabel bestående av flere mantlede taukordeler,

fig. 6 viser et utførelseseksempel på en kile med glatt overflate,

fig. 7 viser et utførelseseksempel på en kile med langsgående riller (front- og sideriss),

fig. 8 viser en kile med langsgående riller med sammenklemte trekkordeler, og

fig. 9 viser et utførelseseksempel på en kile med tverrgående riller (med forstørrede detaljer).

Heisanlegget 1 består som vist på fig. 1 og 2 av en kabin 3 og en motvekt 4, som beveger seg i motsatte retninger i en heissjakt 2. Kabinen 3 og motvekten 4 er forbundet med hverandre og bæres ved hjelp av bærekabelen 6 En ende av bærekabelen 6 er ved hjelp av en kabelendeforbindelse 9 festet til kabinen 3, hhv. motvekten 4, ifølge fig. 2, eller i heissjakten 1, ifølge fig. 1. Befestigelsesstedet retter seg etter heisanleggets 1 utførelsestype.

På fig. 3,4 og 5 vil det ses hvorledes bærekabelen 6 fastholdes i kabelendeforbindelsen 9 ved hjelp av en kile 12 som fikserer bærekabelen i. en kilelomme 11.

Den del av kabelendeforbindelsen 9 som inneholder kilen. 12 dannes av en kilehylse 10. Ved sin ubelastede ende oppviser bærekabelen 6, som vist på fig. 5, en løs lengde 7. Denne løse lengde 7 løper opp på en i vertikal retning skrånende kilelomme-heftflate 15 og blir der presset mot kilelomme-heftflaten 15 ved hjelpe av kilens 12 kileklemflate 13. Bærekabelen 6 er nå ført rundt en kilekurve 14 og forløper mellom kileklemflaten 13 og en motstående kilelomme-glideflate 16, hvilke hovedsakelig er innrettet vertikalt, hhv. i bærekabelens 6 trekkretning, til den bærende lengde 8 av bærekabelen 6. Bærekabelens 6 trekkraft blir således hovedsakelig påført ved trykket langs kilelommeflatene 15,16 og omslyngningen av kilen. Ved en belastningsprosess forblir den løse lengde 7 heftende ved sitt innløpspunkt PL Som følge av en ekspansjon av bærekabelen 6 oppstår det i retning av et motstående punkt 52 en liten relativ bevegelse i forhold til kilelomme-heftflaten 15. Bærekabelen 6 trekker kilen 12 inn i kilelommen 11. Derved oppnås at bærekabelen 6 glir langs kilelomme-glideflaten 16.

Ifølge oppfinnelsen er nå i det minste en flate 1.5, 16 av kilelommen, som vender mot kilen 12 forsynt med en ruhetsdybde som avviker fra den resterende overflate av kilelommen 11, hhv. kilehylsen 10.

Fordelen ved denne oppfinnelse består i av friksjonskraften som vil kunne overføres fra kilehylsen 10 til bærekabelen 6 økes. Ruhetsdybden av kilelommefiaten 15,16 vil kunne utføres tilsvarende en ønsket glide-egenskap av bærekabelen.

Ved en spesielt fordelaktig utførelse er den kilelomme- heftflate 15 som ligger nærmere bærekabelens 6 løse lengde 7 utført med øket ruhetsdybde i forhold til den resterende overflate av kilelommen 11, eller den kilelomme-glideflate 16 som ligger nærmere bærekabelens 6 bærende lengde 8 er forsynt med redusert ruhetsdybde i forhold til den resterende overflate av kilelommen 11.

Dette er spesielt fordelaktig da den trykkraft av kilen 12 mot kilelommen 11 som oppstår ved inntrekningen av kilen 12 under belastning av bærekabelen i spesiell utstrekning øker den mulige bærekraft i bærekabelen 6 på siden for kilelomme-heftflaten 15, hvorved den maksimalt mulige bærekabelkraft derved økes tydelig som følge av omslyngningen av kilen 12 uten at trykket av bærekabelen 6 blir for høyt. Kraften blir da øket kontinuerlig idet kraftøkningen bygges opp på siden for den løse lengde 7. Derved genereres ingen høye punktvise trykk eller belastningssprang. Det vil kunne overføres en høy bærekraft og kabelendeforbindelsen 9 vil kunne utføres billig og lett monterbar.

I et utført eksempel er den på fig. 5 viste kilelommeheftflate 15 fremstilt med en midlere ruhetsdybde Re på mer enn 25 pm (mikrometer). Denne overflatekvalitet vil f.eks. kunne oppnås idet et grovkornet sandpapir legges inn i støpeformen ved fremstillingen av kilehylsen 10 ved hjelp av støpning. Den grovkornede overflate som derved dannes oppviser en midlere ruhetsdybde Ra som ligger i området fra 25 um oppviser som middel en overflateruhetsdybde fra 5 um - 20 um ved anvendelse av et høyverdig kulegrafittstøpegods.

Ideelt utgjør differansen mellom kilelomme-heftflatens midlere ruhetsdybde Ra og kilelomme-glideflatens midlere ruhetsdybde Re minst 10 um. Den midlere ruhetsdybde Ra av kilelommefiaten med den mindre ruhetsdybde er således mer enn 30 % mindre enn den midlere ruhetsdybde Re av kilelommefiaten med den større ruhetsdybde.

Ved anvendelse av en kilehylse 10 av stålplate vil en ønsket overflate-ruhetsdybde f. eks. kunne oppnås ved pregning.

Fordelen ved denne utførelse er at det vil kunne velges gunstige fremstillingsmetoder slik at kabelendeforbindelsen vil kunne fremstilles billig. Kabelendeforbindelsen 9 omfatter dessuten få deler og kan utføres meget lett monterbar.

En kilevinkel ak av kilen blir utført svarende til en hylsevinkel, ag av kilelommen. Erfaringsmessig er kilens kilevinkel ak ubetydelig større enn hylsevinkelen ag. Derved oppnås et avtagende trykk i retning mot bæretauets innløp, noe som bevirker en tydelig beskyttelse av bærekabelen og øker svingestabiliteten. I et utført eksempel er kilevinkelen ak utført 2° større enn hylsevinkelen ag, idet hylsevinkelen ag utgjør 20°.

Mange ganger oppviser nåtidens bærekabler 6 en formet overflate. Denne formede overflate, hhv. kontur kan f.eks. være tverrtannet som en tannrem, den kan ha langsgående riller som en kileribberem, eller være nuppet. Bærekabelen 6 kan da være symmetrisk eller asymmetrisk, f.eks. glatt på en side og rillet på den andre side. Ved et alternativ av kabelendeforbindelsen er kilelomme-heftflaten 15 formet tilsvarende en kontur av bærekabelen.

Derved er det fordelaktig at kraftoverføringen fra bærekabelen 6 til kabelendeforbindelsen 9 optimeres.

Ytterligere fordelaktige egenskaper vil kunne oppnås ved hjelp av utførelsen av kilens 12 kileklemflate 13 og kilekurve 14.

Ved en. første kilevariant kan kilens 12 overflate være hovedsakelig glatt som vist på fig. 6. Dette alternativ er spesielt billig å fremstille.

Ved en andre kilevariant er det anordnet slik at kilens 12 kile-klemflater 13 er utført med tverrgående riller (randet) som vist på fig. 9. Ideelt er kilekurven 12, som vist på fig. 9, for forenklet fremstilling utført, glatt. Med denne kilevariant blir spesielt stabiliteten mot økede omgivelsestemperaturer tydelig øket. Således lar det seg i forsøk, selv ved smellende ommantling av bærekabelen 6 - slik det f.eks. kan opptre ved et branntilfelle - oppnås bærebelastninger som overstiger 80 % av bærekabelens minste bruddstyrke. Også kabelendeforbindelsens svingestabilitet er forbedret. Dette oppnås fordi bærekabelens 6 bærende trekkordeler blir fastklemt ved hjelp av de tverrgående riller. Utførelsen med glatt kilekurve 14 skåner i tillegg bærekabelen 6 da denne ligger helt på kilekurven 14 i området for den sterke omstyring.

Ved en tredje kilevariant er kile-klemflatene 13 og kilekurven 14 forsynt med langsgående riller, som vist på fig. 7, eller de er utført svarende til bærekabelens kontur. Denne variant er hensiktsmessig bare for anvendelse med en tilsvarende formet bærekabel 6. Således anvendes det ved en kile med langsgående riller en kileribbekabel og kileribbekabelen blir derved lagt med den rillede overflate rundt kilen. De langsgående riller eller den tilsvarende kontur bevirker en ideell overføring av bærekabelkraften og de øker likeledes kabelendeforbindelsens temperaturstabilitet så vel som svingningsstabilitet. Også ved smeltet ommantling av bærekabelen - noe som vil kunne opptre som følge av en brann i bygningen - blir bæreorganets 6 bærende trekkordeler 24 6a fastklemt som vist på fig. 8.

Ved en fordelaktig utførelse er kilen 12 fremstilt av et i forhold til kilehylsen. 10 mykt materiale. Aluminium har vist seg spesielt pålitelig. Aluminium oppviser en elastisitetsmodul som tilsvarer omtrent 1/3 av stålets elastisitetsmodul. Denne "bløte" kile sikrer en spesielt skånende fastklemning av bærekabelen og forebygger dermed beskadigelser.

Ved en spesiell utførelses variant er kllelommens 15, 16 flate utført med forskjellig ruhetsdybde ved hjelp av en innleggsplate. Dette muliggjør en modulær byggemåte av en kabelendeforbindelse idet kilehylsen 10 vil kunne kombineres med forskjellige innleggsplater.

Fig. 5a, 5b viser skjematiske tverrsnitt av eksempler på bærekabler 6. Bærekabelen 6 er fremstilt ifølge kravene til bære- og drivstabilitet. Den består som regel av i det minste to, hhv. flere på innbyrdes avstand anordnede taukordeler 6a, 24 og en mantel 6b som omslutter og skiller taukordelene fra hverandre. Ved en andre variant består bærekabelen 6 av to eller flere på innbyrdes avstand anordnede tau 6a og en mantel 6b som omslutter og skiller de enkelte tau 6a fra hverandre. Som mantelmateriale anvendes hovedsakelig termoplast eller elastomere. En bredde b av den aktuelle bærekabel 6 tilsvarer i det minste den dobbelte høyde h av kabelen. Bærekabelens 6 mantel 6b oppviser en funksjonsriktig formgivning. Den er f.eks., som vist på fig. 5a, utpreget tilsvarende tauformen, hvorved resulterer de langsgående riller, eller den oppviser, som vist på fig. 5b, en funksjonsoverflate i form av langs- og tverrgående riller. Mantelen 6b er utført for å kunne overføre den drivkraft fra en drivskive som kreves for drift av et heisanlegg, til de bærende tau eller taukordeler 6a, og den må hovedsakelig innenfor kabelendeforbindelsen 9 overføre en i bærekabelen virkende bærekraft fra tauene eller taukordelen 6a til kabelendeforbindelsen. 9. Tauet eller taukordelene 6a består fortrinnsvis av metallmateriale som f.eks. stål eller de består av plastfibre.

Ved kjennskap til foreliggende oppfinnelse vil en fagmann innen heisanlegg kunne endre de satte former og anordninger valgfritt. Således vil han f.eks. også kunne anvende kabelendeforbindelsen. i en horisontal innbygningsstilling.

Claims (9)

1. Kabelendeforbindelse for befestigelse av en ende av et bæreorgan i et heisanlegg, hvor bærekabelen (6) fastholdes i en kilelomme (11) ved hjelp av en kile (12),karakterisert vedat i det minste en kilelommeflate (15,16) som vender mot kilen (12) er forsynt med en avvikende ruhetsdybde i forhold til den resterende overflate av kilelommen (11).

2. Kabelendeforbindelse ifølge krav 1, karakterisert vedat en kilelommeheftflate (15) som ligger nærmere bærekabelens (6) løse lengde (7) er forsynt med øket ruhetsdybde i forhold til. kilelommens (11) resterende overflate, eller at en kilelomme-glideflate (16) som ligger nærmere bærekabelens (6) bærende lengde (8) er forsynt med en redusert ruhetsdybde i forhold til kilelommens (11) resterende overflate.

3. Kabelendeforbindelse ifølge et av de foregående krav,karakterisert vedat kilelommens (11) overflate med øket ruhetsdybde oppviser en midlere ruhetsdybde Ra på mer enn 25 um (mikrometer) og kilelommens (:1.1) overflate med redusert ruhetsdybde oppviser en midlere ruhetsdybde på mindre enn 20 um (mikrometer), eller at differansen mellom kilelomme-heftflatens (15) midlere ruhetsdybde Ra og kilelomme-glideflatens (16) midlere - ruhetsdybde Ila i det minste utgjør 10 um.

4. Kabelendeforbindelse ifølge et av de foregående krav,karakterisert vedat kilelomme-heftflaten (15) er utformet svarende til en kontur av bærekabelen. (6).

5. Kabelendeforbindelse ifølge et av de foregående kravkarakterisert vedat kilens (12) overflate er hovedsakelig glatt, eller at en del av kilens W2) overflate som er i kontakt med bærekabelen (6) er utført i overensstemmelse med bærekabelens (6) kontur, eller at en del av kilens (12) overflate som er i kontakt med bærekabelen (6) er utført med tverrgående eller langsgående riller.

6. Kabelendeforbindelse ifølge et av de foregående krav,karakterisert vedat kilen (12) består av aluminium.

7. Kabelendeforbindelse ifølge et av de foregående krav,karakterisert vedat kilelommefiaten (15,

16) er utført ved hjelp av en innleggsplate.

8. Kabelendeforbindelse ifølge et av de foregående krav,karakterisert vedat bærekabelen (6) består av i det minste to på innbyrdes avstand anordnede tau eller taukordeler (6a) og en mantel (6b) som omslutter og atskiller de enkelte tau eller taukordeler fra hverandre, taumantelen (6b) består av en termoplast eller en elastomer og en bredde b av bærekabelen (6) minst tilsvarer den dobbelte høyde h av bærekabelen (6).

9. Fremgangsmåte for befestigelse av en den av en bærekabel i et heiseanlegg, idet bærekabelen (6) fastholdes i en kilelomme (11) ved hjelp av en kile (12),karakterisert v e d at i det minste en kilelommeflate (15,16) som vender mot kilen (12) forsynes med en ruhetsdybde som avviker fra kilelommens (11) resterende overflate.