NO341752B1 - Remendeforbindelse for befestigelse av en remende i et heisanlegg og fremgangsmåte for beskyttelse og kontroll av en remendeforbindelse i et heisanlegg - Google Patents

Abstract

Oppfinnelsen vedrører en remendeforbindelse for å feste en remende i et heisanlegg og en fremgangsmåte for å beskytte og kontrollere en remendeforbindelse i et heisanlegg. I dette tilfellet forhindrer vridningsbeskyttende midler 21 vridning av en remendeforbindelse 9 rundt den langsgående aksen z- z, av denne. Videre er en kile 12 som holder støtteremmen 6 i en kilelomme 11 sikret ved hjelp av taps- beskyttende midler 19 mot å gli utavkilelommen 11. De vridningsbeskyttende midlene og/eller tapsbeskyttende midlene muliggjør effektiv beskyttelse av støtteremmen 6 eller av remendeforbindelsen 9 mot skader og gjør det mulig med en effektiv undersøkelse og kontroll av remendeforbindelsen.

Description

Beskrivelse

Den foreliggende oppfinnelsen vedrører en remendeforbindelse for befestigelse av en remende i et heisanlegg, og en fremgangsmåte for beskyttelse og kontroll av en remendeforbindelse i et heisanlegg.

Et heisanlegg består som oftest av en stol og en motvekt som beveges i motsatt retning i heissjakten. Stolen og motvekten er forbundet til hverandre og støttet ved hjelp av støtteremmer. En ende av støtteremmen er i det tilfellet festet med en remendeforbindelse til stolen eller motvekten eller i heissjakten.

Plasseringen av festeanordningen er rettet mot konstruksjonen av heisanlegget. Remendeforbindelsen må dermed overføre kraften som virker på støtteremmen til stolen eller til motvekten eller til heissjakten. Den har dermed blitt utformet på en slik måte ar den sikkert kan overføre den tillatte lastbærende kraften til remen.

Monteringsretningen til remendeforbindelsen er rettet mot plasseringen til festeanordningen. Hvis remendeforbindelsen er montert ved stolen eller motvekten er spenningsretningen til støtteremmen vanligvis rettet oppover, men i tilfelle av montering av remendeforbindelsen i heissjakten er spenningsretningen til støtteremmen vanlig rettet nedover.

I kjente konstruksjoner er støtteremmen vanligvis festet i en kilelomme ved hjelp av en kile. En første kilelommeoverflate er i det tilfellet utformet i sammenheng med spenningsretningen til støtteremmen. Denne første kilelommeoverflaten er anordnet i tilbaketrekningsretningen til støtteremmen. En andre brolommeoverflate er utformet for å forflyttes relativt til den første kilelommeoverflaten i sammenheng med en kilevinkel til kilen.

Støtteremmen er nå arrangert mellom kilelommeoverflatene og kilen, og den trekker remmen på grunn av friksjonstilstander inn i kilelommen hvorved støtteremmen er fastfestet.

En remendeforbindelse av denne typen er kjent fra EP 1252086. En ulempe med denne konstruksjonen er at remendeforbindelsene er utsatt for skade, spesielt siden kilen, for eksempel i tilfelle med remslakk, kan gli ut av kilelommen hvorved remmen kan skades eller remendeforbindelsen kan vris, hvilket resulterer i høyere nivå av støtteremlast. Støtteremskader og/eller høyere lastnivå kan føre til sammenbrudd i støtteremmen eller redusert holdbarhet på heisanlegget. Remslakk kan finne sted hvis for eksempel stolen eller motvekten bråbremses, eller bremses for å stoppe, hvilket kan finne sted for eksempel i tilfellet en test av sikkerhetsbremsene eller i tilfellet forflytning av stolen eller motvekten på forflytningsbegrensende innretninger. Vridning av remendeforbindelsen kan finne sted hvis støtteremmen opplever et dreiemoment som en følge av for eksempel produksjonstoleranser til støtteremmen i seg selv eller som en følge av arrangementer av feste- og bøyepunkter. Dette torsjonsmomentet forårsaker dreiing rundt den langsgående akse av remendeforbindelsen. Den langsgående aksen korresponderer med en effektiv retning for støttekraften som virker på støtteremmen.

Kileforbindelser er også kjent fra US 53538930A og US 5199137 A. Her er disse ikke benyttet på remmer, men på ståltau, hvor vridningsstabilitet er mindre viktig. Sistnevnte viser en sikring for å forhindre løsning av kilen.

Hensikten med den foreliggende oppfinnelsen er følgelig å tilveiebringe en remendeforbindelse som er mindre utsatt for skade. Videre skal remendeforbindelsen ha fordelaktige kostnader, ved behandling av denne ved sammenstilling og vedlikeholdet skal være så enkelt som mulig og den skal fremheve et høyt holdbarhetsnivå for heisinstallasjonen.

Disse hensiktene oppnås ved oppfinnelsen ifølge definisjonen i de selvstendige patentkravene.

Oppfinnelsen vedrører en remendeforbindelse for befestigelse av en remende i et heisanlegg og en fremgangsmåte for å beskytte og kontrollere en remendeforbindelse i et heisanlegg ifølge definisjonen i patentkravene.

Heisanlegget består av en stol og en motvekt hvilke beveges i motsatt retning i en heissjakt. Stolen og motvekten kobles sammen og støttes ved hjelp av støtteremmer. En ende av støtteremmen er festet ved en remendeforbindelse til stolen eller motvekten eller i heissjakten. Plasseringen av festeanordning er rettet mot konstruksjonen til heisanlegget. Støtteremmen holdes i remendeforbindelsen ved hjelp av en kile som fester støttemidlene i en kilelomme.

I følge en første del av oppfinnelsen er det tilveiebrakt vridningsbeskyttende midler som forhindrer vridning av remendeforbindelsen rundt den langsgående akse av denne. Den langsgående aksen korresponderer i dette tilfellet med retningen definert ved den effektive retningen til støttekreftene i støtteremmen.

Fordelen ved denne oppfinnelsen ligger i det faktum at sannsynligheten for skade ved remendeforbindelsen er redusert siden støtteremmen ikke dreies selv når støtteremmen slakkes.

Vridningsbeskyttelsesmidlene kan tilveiebringes billig og kan monteres på en enkel måte.

Denne løsningen presentere en effektiv fremgangsmåte for å være i stand til å beskytte remendefestemidlene og de tilhørende støtteremmene mot skade. I tillegg muliggjør vridningsbeskyttelsesmidlene en effektiv kontroll av riktig installasjon av remendefestemidlene og forenkler derav kontroll av remendefestemidlene innen omfanget av vedlikehold for heisanlegget.

Ifølge en annen utførelse av oppfinnelsen er kilen som fester støtteremmen i kilelommen til remendeforbindelsen sikret ved hjelp av tapsbeskyttelsesmidler mot å gli ut av kilelommen.

Fordelen ved denne utførelsen ligger i det faktum at sannsynligheten til remendeforbindelsen til skade reduseres siden kilen ikke kan gli ut av kilelommen og ingen skade på støtteremmen som en følge av en løs kile vil derved finne sted. Denne løsningen er billig og kan raskt monteres uten å kreve spesielle verktøy.

Løsningen presenterer en effektiv metode for å være i stand til å beskytte remendefestemidlene og tilhørende støtteremmer mot skade. I tillegg muliggjør tapsbeskyttelsesmidlene tilstrekkelig undersøkelse og kontroll av korrekt installasjon av remendefestemiddelet.

Ytterligere fordelaktive utførelser er beskrevet i de uselvstendige kravene.

Oppfinnelsen vil nå bli beskrevet mer detaljert på bakgrunn av former for utførelse ved hjelp av eksempler i henhold til figurene 1 til 8, i hvilke:

Figur 1 viser et heisanlegg med underheng, med remendefesteanordning festet til heissjakten.

Figur 2 viser et direkte opphengt heisanlegg med remendefestemiddel festet til en stol eller til en motvekt.

Figur 3 viser en remfesteanordning som er festet til en stol eller motvekt med oppovervirkende støtteremkrefter.

Figur 4 viser en remfesteanordning som er festet til en heissjakt med nedovervirkende støtteremkrefter.

Figur 5 viser et utsnitt av en remfesteanordning.

Figur 5a viser et tverrsnitt av støttemidler i området med vridningsbeskyttende midler.

Figur 6 viser et utsnitt av en alternativ remendefesteanordning.

Figur 6a viser et tverrsnitt av en variant av utførelsen av støttemidlene i området med vridningsbeskyttende midler.

Figur 7 viser en remendefesteanordning som er forbundet med de vridningsbeskyttende midlene for å danne en ytterligere remendefesteanordning i tilfelle et eksempel med to støtteremmer (frontriss og tverrsnitt).

Figur 8 viser en remendefesteanordning som er koblet med de vridningsbeskyttende midlene for å danne en ytterligere remendefesteanordning i eksempelet med fire støtteremmer.

Heisanlegget 1 består av, som vist i figurene 1 og 2, en stol 3 og en motvekt 4 som beveges i motsatt retning i heissjakten 2. Stolen 3 og motvekten 4 er koblet til hverandre og støttet ved hjelp av støtteremmer 6. En ende av støtteremmen 6 er festet ved en remendeforbindelse 9 til stolen 3 eller motvekten 4 ifølge figur 2 eller i heissjakten 2 ifølge figur 1. Plasseringen til festeanordningen retter seg etter utføringsformen til heisanlegget 1. I figurene 3 og 4 er det tydelig hvordan støtteremmen 6 holdes i remendeforbindelsen 9 ved hjelp av en kile 12 som fester støtteremmen i en kilelomme 11.

Remendefesteanordningen er forbundet med stolen 3 eller motvekten 4 eller med heissjakten 2.

I henhold til oppfinnelsen, som vist i figur 5, brukes vridningsbeskyttende midler 21 for å sikre remendeforbindelsen 9 mot vridning. De vridningsbeskyttende midlene 21 forhindrer vridning av remendeforbindelsen og av støtteremmen 6 rundt den langsgående aksen zz’ av disse. Den langsgående aksen zz’ korresponderer med den effektive retningen til støttekraften i støtteremmen 6.

Vridning av remendeforbindelsen 9 og tilhørende støtterem 6 blir effektivt forhindret ved de viste vridningsbeskyttende midlene 21. En ulik last på støtteremmen 6 eller skade på støtteremmen 6 forhindres effektivt. De vridningsbeskyttende midlene 21 er billige og kan monteres på en enkel måte. Dette muliggjør effektivt kontroll av tilstanden til remendeforbindelsen 9 og forbedrer dermed holdbarheten til denne.

I en fordelaktig utførelse er de vridningsbeskyttende midlene 21 et flatt profilelement 22 som vist ved eksempler i figurene 5, 7 og 8. Det flate profilelementet er for eksempel en stålplatemetallstripe. Det flate profilelementet 22 er anordnet i det viste eksempelet nærliggende til remendeforbindelsen 9 i kontaktområdet med støtteremmen 6.

En fordel med denne utførelsen er den spesielt økonomiske fremstillingen av de vridningsbeskyttende midlene 21 og hele remendeforbindelsen 9. Deler i enkel utforming kan brukes, hvilket ikke påkrever en spesiell produksjonsteknikk.

Som vist i figur 5, er de vridningsbeskyttende midlene 21 festet mellom et lastbærende løp 8 på støtteremmen 6 og endeløpet 7 til støtteremmen 6. Denne utførelsen er fordelaktig siden beskyttelsen mot vridning oppnås kun ved et enkelt formet vridningsbeskyttende middel 21. Dette er fordelaktig med hensyn til kostnader.

Alternativt, som vist i figur 6, kan de vridningsbeskyttende midlene 21 anordnes på utsiden av det lastbærende og/eller endeløpet 7, 8 til støtteremmen 6. Med denne utførelsen er for eksempel opprusting med vridningsbeskyttende midler i et eksisterende heisanlegg1 mulig på en enkel måte. Åpenbart kan et spesielt formet vridningsbeskyttende middel 21 også omfatte støtteremmen 6. Spesielle tilpasninger til lokale festemuligheter gjøres dermed mulig.

De vridningsbeskyttende midlene 21 kan forbinde to støtteremmer 6 til hverandre og/eller de kan forbinde en eller flere støtteremmer 6 med en del av heisanlegget. Remendeforbindelsen 9 er dermed forbundet direkte eller indirekte med i det minste en ytterligere remendeforbindelse og/eller med en del av heisanlegget. En direkte forbindelse kan utføres ved at de vridningsbeskyttende midlene er anordnet ved for eksempel et kilehus 10 som omhyller kilelommen 11. En indirekte forbindelse kan oppnås ved at de vridningsbeskyttende midlene 21 er anordnet ved for eksempel støtteremmen 6.

Forbindelsesanordningene tillater utvelgelse av respektive arrangement som er mest økonomisk og/eller mest plassparende. Forbindelsen av de to støtteremmene 6 er i dette tilfellet spesielt effektivt siden ingen ytterligere deler eller koblingspunkter behøves.

I en spesiell utførelse er de vridningsbeskyttende midlene 21 tilformet. Dette vil dermed muliggjøre kobling med en del av heisanlegget eller omkapsling av en heisdel slik som for eksempel en bjelke eller styreskinne 5. Et eksempel er vist i figur 7 i hvilket de vridningsbeskyttende midlene 21 i form av et flatt profilelement 22 av en stålplate forbinder to monteringsforbindelser 9 med hverandre og derved forhindrer vridning av to remendeforbindelser 9. De vridningsbeskyttende midlene 21 er i dette tilfellet utformet på en slik måte at de omgir styreskinnen 9.

I figur 8 er det vist et ytterligere spesielt enkel vridningsbeskyttende middel som beskytter fire remendefestemidler 9 mot vridning ved at to løpende remendeforbindelser 9 er koblet sammen. De viste utførelsen tar i betraktning spesielle arrangementer ved heisanlegget. De er spesielt enkle og billige siden man med et vridningsbeskyttende middel 21 kan sikre flere remendefesteanordninger 9 eller spesielt enkle former for vridningsbeskyttende midler 21 kan brukes.

Som vist i figurene 5 til 8 som fordelaktige løsninger, er en respektiv kabelforbindelse 23 brukt for å feste de vridningsbeskyttende midlene 21. Kabelforbindelsen 23 i denne sammenhengen ledes gjennom en åpning i de vridningsbeskyttende midlene 21. Ytterligere kabelforbindelser 23 brukes i de viste utførelsene for å feste frienden 7 til støttemidlene 6.

Kabelforbindelsene 23 er billige komponenter som kan fremstilles på en enkel måte. Den viste utførelsen er følgelig billig og enkel og tilveiebringe. I tillegg muliggjør den viste utførelsen mindre forflytninger mellom flere sammenkoblede remendeforbindelser 9 som kan finne sted, for eksempel i tilfelle forskjellige grader av strekk i støtteremmene 6.

I henhold til en ytterligere del av oppfinnelsen er kilen 12 som fester støtteremmen 6 i kilelommen 11 i remendeforbindelsen 9, som vist i figur 5, sikres ved hjelp av tapsbeskyttende midler 19. De tapsbeskyttende midlene 19 kan, hvis dette er nødvendig, fjernes på en enkel måte.

De tapsbeskyttende midlene 19 forhindrer effektivt kilen 12 fra å kunne gli ut i tilfelle en løs støtterem 6. Løse støtteremmer 6 kan finne sted hvis stolen 3 eller motvekten 4 bremses hardt eller bremses til et stopp som kan finne sted ved tilfelle av for eksempel en test av sikkerhetsbremser eller i tilfelle bevegelse av stolen 3 eller motvekten 4 i forflytningsbegrensende innretninger, for eksempel oppkjøringsbufre. Skade på støtteremmen 6 eller på remendeforbindelsen 9, ved forflytning eller fastkiling eller utglidning av kilen 12, forhindres dermed effektivt. De viste tapsbeskyttende midlene 19 kan i tillegg monteres og demonteres på en enkel måte.

I en fordelaktig utførelse er de tapsbeskyttende midlene 19 festet sammen med en støtteboltsikring 20. Som støtteboltsikring 20 er det i dette tilfellet brukt for eksempel en låsesplint. En støtteboltsikring 20 er vanligvis påkrevd for å forhindre rotasjon av støttebolten 17. Støttebolten 17 overfører støttekraften til støtteremmen 6 fra kilehuset 10 til stolen 3 eller motvekten 4 eller til heissjakten 2. To krav – beskyttelse mot utglidning av kilen og forhindring av utvridning av støttebolten – kan gjensidig oppnås med den viste løsningen. Dette er spesielt billig og fordelaktig ved sammenstilling.

Støttebolten 17 er fordelaktig utformet som en gjenget bolt 18.

Dermed kan en sikker og billig overføring av støttekreftene over i heissjakten, stolen 3 og motvekten 4 oppnås.

Figurene 5a og 6a viser skjematiske tverrsnitt av støtteremmen 6 ved eksempler. Støtteremmen 6 er fremstilt i henhold til lastbærende og drivegenskapskrav. Den består vanligvis av i det minste to eller flere kabelstrenger 6a anordnet i et hulrom relativt til hverandre og et hus 6b som skiller kabelstrengene 6a fra hverandre og omslutter disse. I en annen variant består støtteremmen 6 av to eller flere kabler 6a som er anordnet med en avstand mellom hverandre og et hus 6b som skiller individuelle kabler 6a fra hverandre og omslutter disse.

Hovedsakelig termoplastmaterialer eller elastomerer brukes som husmateriale. En bredde av korresponderende støtterem korresponderer med i det minste to ganger høyden av remmen.

Huset 6b til støtteremmen har en funksjonelt passende utforming. Det er for eksempel, som vist i figur 5a, preget korresponderende med remformen hvorved langsgående spor når resultatet, eller det har, som kan sees i figur 5b, en funksjonell overflate i form av langsgående eller tverrgående spor. Hus 6b er for denne hensikten utformet for overføring av drivkrefter, hvilket er påkrevd for å styre en heis, fra en drivtalje til støttekablene eller kabelstrengene 6a og den må hovedsakelig innen remendeforbindelsen 9 overføre en støttekraft som virker i støttekabelen 6 fra kablene eller kabelstrengene 6a til remendeforbindelsen 9. Kabelen eller kabelstrengene 6a består fortrinnsvis av metall eller metallisk materiale slik som for eksempel stål eller de består av syntetisk materialfibreed kjennskap til den foreliggende oppfinnelsen kan heiseksperten endre former og arrangementer som ønsket. Dermed kan eksperten for eksempel, i stedet for kabelforbindelsen 23, bruke andre festeanordninger slik som en klemme eller wire, etc. Ytterligere variasjoner er mulige.