NO331538B1 - Borsteaggregat, rotasjonsborsteverktoy og fremgangsmate for bearbeiding av en overflate. - Google Patents

Abstract

Det beskrives et børsteaggregat (3) som er utstyrt med en børsteholder (10,11) som kan drives i rotasjon og en ringbørste (4,5) med en børstekrans med utover ragende børstehår (5). Det er dessuten anordnet stoppemidler (14) som rager inn i den roterende børstehårkransen (8) og som avbremser børstehårene (5) i et bestemt tidsrom, slik at etter frigjøring utnyttes den derved lagrede bevegelsesenergien for slagbearbeiding av overflaten til et materiale (19) på grunn av børstehårene (5).

Description

Oppfinnelsen angår et børste agg reg at, med en børsteholder som kan drives i rotasjon og en ringbørste med en børstehårkrans med utover ragende børstehår.

Et slikt børsteaggregat er beskrevet i DE 43 26 793 C1. Det kjente børste aggregatet har vist seg å være effektivt.

Dessuten beskrives i DE 10 2004 021 188 A1 et børsteaggregat der det benyttes et slipeelement for å etterslipe børstehårspissene, slik at materialoverflaten som skal bearbeides får den ønskede ruhetsdybde. Noe tilsvarende fremgår av JP 2001334453 A.

I US 2 751 616 beskrives, tilsvarende som i US 4 619 708, en sylinderformet rengjørings-børste med børstehår anbrakt på den ytre omkretsen. Det kan også anvendes en slags stopper. Imidlertid mangler uttrykkelig en børsteholder som kan drives i rotasjon, for en ringbørste adskilt fra denne, med en børstehårkrans med utover ragende børstehår.

De kjente børsteaggregater har i prinsippet vist seg brukbare, men møter grenser når det trengs ruhetsdybder på 50iam, 60iam eller til og med mer enn 70iam. Slike ruhetsdybder oppnås hittil vanligvis bare ved sandblåsing. Slike ruhetsdybder er faktisk nødvendig for å forberede den angjeldende materialoverflaten f.eks. før en belegningsprosess, for at det deretter skal kunne sikres sikker heft for belegningen. Den beskrevne sandblåsingen møter imidlertid i økende grad grenser, av miljøgrunner. F.eks. danner et belegg på materialoverflaten som løsgjøres, sammen med den nødvendige sanden, ofte spesialavfall, som medfører høye deponeringsomkostninger. Dessuten krever sandblåsingen en omfattende maskinpark og ekstra beskyttelsestiltak for å beskytte overflater som ikke skal bearbeides. Dette er både tidkrevende og kostnadskrevende.

Oppfinnelsen angår det tekniske problem å videreutvikle et børsteaggregat av den inn-ledningsvis beskrevne utførelsen slik at det med dette kan oppnås sammenlignbare ruhetsdybder i materialoverflater som hittil bare er vært mulig ved sandblåserbearbeiding.

For løsning av denne tekniske problemstillingen foreslås et børsteaggregat innen rammen av oppfinnelsen, for hvilket er dannet stoppemidler som er ført inn i den roterende børstehårkransen, hvilke bremser børstehårene i en bestemt tid, slik at etter at de fri-gjøres utnyttes den lagrede bevegelsesenergien (ved bremsingen med stoppemidlene) for en ekstra slagbearbeiding av materialoverflaten, henholdsvis overflaten av materialet på grunn av børstehårene.

I henhold til oppfinnelsen bevirker således stoppemidlene som er ført inn i den roterende børstehårkransen at børstehårene midlertidig, dvs. i et bestemt tidsrom, bremses. Dette kan skje ved at stoppemidlene er utført regulerbare og føres inn i børstehårkransen etter behov, hvoretter de føres ut av denne og ikke lenger påvirker børstehårene.

Så lenge stoppemidlene er ført inn i børstehårkransen og bremser børstehårene midlertidig, lagres det ved denne prosessen bevegelsesenergi i børstehårene og/eller i ring-børsten som helhet. Dette skyldes at stoppemidlene, sammenlignet med de roterende børstehårene og ringbørsten som helhet, er utformet stasjonært (men kan allikevel eventuelt reguleres radialt og/eller aksialt). Derved deformeres børstehårene som treffer stoppemidlene, henholdsvis endrer sin vinkelstilling i forhold til ringbørsten, slik at på denne måten lagres (bevegelses-) energi, nemlig i form av (elastisk) deformasjonsenergi. Så snart børstehårene forlater stoppemidlene, mens de beveges videre av børsteholderen som drives i rotasjon, i forhold til de faststående stoppemidler, frigjøres børstehårene fra stoppemidlene og er da i stand til, på kort tid å avgi bevegelsesenergien som er lagret i børstehårene og/eller i ringbørsten som helhet, slik at den angjeldende materialoverflaten dessuten slagbearbeides.

Det vil si at materialoverflaten som vanligvis står tangensialt på børstehårkransen, i henhold til oppfinnelsen ikke bare bearbeides ved sliping ved hjelp av børstehårene, men dessuten også ved at børstehårene treffer materialoverflaten med slag. Dette kan føres tilbake til at børstehårene på grunn av stoppemidlene primært avbøyes fra sitt radiale forløp sammenlignet med et rotasjonssentrum, henholdsvis en rotasjonsakse. Børstehårene inntar ved passering av stoppemidlene ikke en tilnærmet vinkelrett posisjon i forhold til ringbørsteoverflaten, men tvinges av stoppemidlene til et spissvinklet forløp i forhold til ringbørsteoverflaten. Etter passering av stoppemidlene springer børstehårene elastisk tilbake til sin tilnærmet vinkelrette posisjon i forhold til ringbørsteoverflaten.

Selvsagt kan børstehårene i forhold til ringbørsteoverflaten også fra begynnelsen innta en spissvinklet stilling som avviker fra det nevnte, vinkelrette forløp. Stoppemidlene bevirker at børstehårene ved passering tvinges til en annen, avvikende vinkelstilling. For det meste minskes vinkelen, men i prinsippet kan naturligvis tenkes en vinkeløkning på grunn av passeringen av stoppemidlene, og dette omfattes av oppfinnelsen. I alle tilfeller bevirker stoppemidlene at børstehårene med hensyn til sin vinkelretning i forhold til ringbørsteoverflaten utsettes for en forandring, slik at de etter passering av stoppemidlene kan springe elastisk tilbake til sin opprinnelige posisjon og ved denne prosessen utføre den ønskede bearbeiding av materialoverflaten.

Ved denne prosessen med tilbakespringing av børstehårene, særlig fra deres retning i spiss vinkel med ringbørsteoverflaten til det vinkelrette forløp i forhold til denne, beskriver tilhørende børstehårspisser på børstehårene tilnærmet en sirkelbue som ikke berører materialoverflaten tangensialt. Denne sirkelbuen omfatter en spiss vinkel, slik at slagbe-arbeidingen oppstår. På grunn av at børstehårspissene ikke treffer materialoverflaten tangensialt men heller i spiss vinkel, oppnås en slagbearbeiding. Det spiller naturligvis også en rolle hvorvidt børstehårspissene er vinklet og på denne måten forsterker slagvirkningen eller eventuelt minsker denne, alt etter behov.

På denne måten kan treffvinkelen til børstehårspissene varieres, og det kan oppnås at de enkelte børstehår etter at de treffer materialoverflaten springer pålitelig tilbake. Dette er nødvendig for at det bare skal skje en slagbearbeiding av materialoverflaten og ikke en etterfølgende, slipende bearbeiding. En slik ville eventuelt minske den oppnådde ruhetsdybden. For å optimalisere denne virkningen må omdreiningstallet til børsteaggre-gatet og/eller treffvinkelen tilpasses. Selvsagt spiller også hardheten i overflaten av materialet som skal bearbeides en ikke ubetydelig rolle.

Som en følge av dette oppnår oppfinnelsen ruhetsdybder i materialoverflaten som hittil bare har kunnet oppnås med en sandblåserbearbeiding. Det ble konstatert ruhetsdybder på mer enn 50iam, særlig mer enn 60iam og fortrinnsvis mer enn 70 eller 75iam, og opp til mer enn 100iam. Med slike ruhetsdybder er det tale om såkalte midlere ruhetsverdier (formelsymbol Ra som aritmetisk middelverdi av de absolutte verdier for profilavvikelser innen et referanseområde; (se DIN 4764 og DIN ISO 1302).

De ovenfor angitte verdier for ruhetsdybder gjelder overflater av ulegerte stål som materiale, og her særlig slike av typen ST 37.

Fortrinnsvis kan stoppemidlene trenge inn i børstehårkransen i en forutbestemt vinkelstilling. I denne sammenheng har det vist seg tilfredsstillende at stoppemidlene danner en vinkel med en normal på materialoverflaten i området fra 10° til 70°, særlig 20° til 60° og fortrinnsvis 25° til 45°. Dessuten kan stoppemidlene være en bestanddel av et maskinhus i et rotasjonsbørsteverktøy og/eller en beskyttelseskappe på dette og/eller være koblet til dette.

Som regel er imidlertid stoppemidlene et aggregat som er uavhengig av det egentlige rotasjonsbørsteverktøyet, for det meste en bolt med sylindrisk form. Stoppemidlene rager fortrinnsvis så langt inn i børstehårkransen at en ytre overflate på stoppemidlene og en ytre overflate på børstehårkransen omtrent dekker hverandre. Dermed kan be skyttelseskappen opprettholde sin bestående og forutbestemte avstand fra den ytre overflaten av børstehårkransen, og særlig er ingen tilpasning nødvendig etter at stoppemidlene er tatt i bruk. Dette vil si at børsteaggregatet i henhold til oppfinnelsen egner seg utmerket til ettermontering, f.eks. på et eksisterende rotasjonsbørsteverktøy, i hvilket stoppemidlene anordnes som et tillegg.

Det har vist seg tilfredsstillende at stoppemidlene tilkobles et maskinhus i rotasjons-børsteverktøyet som børsteaggregatet inngår i. Dette kan imidlertid også gjøres med en utragende arm eller på annen måte.

Vanligvis har ringbørsten et børstebånd med fastgjorte, utover ragende børstehår. Dette børstebåndet sikrer at børstehårene ved passering av stoppemidlene, fra sin for det meste vinkelrette stilling i forhold til ringbørsteoverflaten, henholdsvis børstebåndover-flaten, uten problemer kan gå over fra det beskrevne, spissvinklede forløp til den nevnte overflaten og at derved bevegelsesenergien lagres elastisk i børstebåndet.

Børsteholderen har som regel en avstandshylse som holder to endeskiver i stillinger fra hverandre. Avstandshylsen tjener til å oppta børstebåndet. Det er imidlertid også mulig å arbeide uten avstandshylse. Derved overtar det ringformede børstebåndet funksjonen til avstandshylsen. Endelig har det vist seg tilfredsstillende at børstehårene oppviser børste-hårspisser som er avskrådd forover i rotasjonsretningen. Derved forsterkes den beskrevne slagvirkningen til børstehårene, henholdsvis børstehårspissene, fordi disse treffer materialoverflaten tilnærmet vinkelrett og bevirker den nevnte slagvirkningen.

Gjenstand for oppfinnelsen er også et rotasjonsbørsteverktøy, som angitt i patentkrav 9, og dessuten en fremgangsmåte for bearbeiding av en materialoverflate ifølge patentkrav 10. Endelig angår oppfinnelsen en spesiell ringbørste.

Som et resultat oppnås et børsteaggregat, et rotasjonsbørsteverktøy og en fremgangsmåte for bearbeiding av en materialoverflate, med hvilke det oppnås ruhetsdybder i denne materialoverflaten som hittil bare har kunnet oppnås med sandblåsing. Dette oppnår oppfinnelsen hovedsakelig med i det minste ett stoppemiddel, som rager inn i den roterende børstekransen. På denne måten bremses børstehårene i et bestemt tidsrom, og de roterende børstehårene og/eller ringbørsten deformeres elastisk i sin helhet under lagring av bevegelsesenergi. Dermed er børstehårene i stand til å bearbeide materialoverflaten ikke bare roterende, men også med et slag på grunn av den lagrede bevegelsesenergien som frigjøres etter passering av stoppemidlene.

Som en annen fordel oppnås at børstehårene på grunn av den spesielle bearbeidings-måten ikke trenger å skjerpes på børstehårspissene, idet det konstateres en hovedsakelig lik ruhetsdybde i hele brukstiden til ringbørsten. Dette gjelder for mange forskjellige børstehår som i henhold til oppfinnelsen kan anvendes. Dersom imidlertid ruhetsdybden skal økes, er det gunstig å skjerpe børstehårene. Det har vist seg at ved en slik etterskjerping kan ruhetsdybden økes med i det minste 20% eller mere. For å oppnå denne etterskjerping benyttes fortrinnsvis en slipesten eller et lignende slipeelement.

Arrangementet kan være slik at det benyttes forskjellige dreieretninger for børsteaggre-gatet ved henholdsvis bearbeiding og skjerping. I den ene dreieretningen kan stoppemidlene innføres i børstekransen, mens i den andre dreieretningen bearbeider slipeelementet børstehårspissene enten vekselvist eller i tillegg. I denne forbindelsen er det dessuten tenkelig å kombinere anbringelsen og bevegelsen av slipeelementet med inn-og utkobling av den andre dreieretningen (for skjerping).

Som børstehår kan det i oppfinnelsen f.eks. benyttes U-formede børstehår, som føres inn i børstebåndet og fastgjøres i dette. Innen rammen av oppfinnelsen kan det også benyttes andre materialer, f.eks. plast, for fremstilling av børstehårene. Dessuten kan naturligvis overveies materialkombinasjoner.

Det er således tenkelig å benytte f.eks. plastbørstehår, som på børstehårspissene er utstyrt med metallkuler eller lignende slagverktøy (også av sten). I denne forbindelsen har særlig plaster slik som polyetylen, polytetrafluoretylen eller også polypropylen vist seg gunstig.

På grunn av den samtidige pendelbevegelsen av børstehårene på grunn av stoppemidlene, den dermed forbundne skråstillingen av børstehårene og tilbakespringingen av disse, utvides tilhørende utsparinger i børstehårbåndet, hvilket forsterker den beskrevne slagvirkningen av børstehårspissene mot materialoverflaten. Om nødvendig kan stoppemidlene som avbremser børstehårene kjøles. Det er her f.eks. tenkelig å utføre stoppemidlene hule og å utnytte utgående luft eller kjøleluft for eller fra det tilhørende rotasjons-børsteverktøyet som kjølemedium. Dessuten kan naturligvis også termoelektriske virk-ninger ved f.eks. innbygging av et peltierelement fordelaktig benyttes for kjøling av stoppemidlene.

For drift av børsteaggregatet benytter oppfinnelsen fortrinnsvis egnede drivmotorer, f.eks. slike som arbeider pneumatisk, men også elektromotorer, forbrenningsmotorer osv. Dessuten har det vist seg at ved bruken av stoppemidlene øker den oppnåelige ruhets dybden med betydelig mer enn 30% sammenlignet med ruhetsdybden uten stoppemidler. Det er til og med tenkelig med verdier på inntil 50%. Sammenlignbare økninger av ruhetsdybden er konstatert når børstehårspissene (i regelmessige avstander) skjerpes. Derved er det oppnådd et børsteaggregat, henholdsvis et rotasjonsbørsteverktøy som er i stand til å rugjøre overflater på materialer slik det hittil bare har vært konstatert med sandblåsing. Videre har det vist seg at antall børstehår pr. flateenhet sammenlignet med kjente ringbørster kan minskes. Derved minsker også friksjonen mot stoppemidlene, uten at den nevnte økningen av ruhetsdybden endrer seg. På denne måten blir ikke drivverket i for stor grad belastet på grunn av stoppemidlene, og det oppstår heller ingen varmeproblemer, henholdsvis overoppheting av stoppemidlene på grunn av øket friksjon. På dette stedet har maksimalt 16 børstehår pr. cm<2>på en besetningsflate vist seg gunstig. Dessuten kan det fordelaktig anvendes til sammen fire avbrudd mellom de enkelte besetningsflater langs omkretsen av ringbørsten. Selvsagt er også flere avbrudd mulig og omfattes av oppfinnelsen. Det er også prinsipielt tenkelig med bare tre eller to avbrudd eller ingen avbrudd i det hele tatt. I dette ligger de vesentlige fordeler.

I det følgende skal oppfinnelsen forklares nærmere ved hjelp av et utførelseseksempel vist på tegningene.

Fig. 1 viser rotasjonsbørsteverktøyet i henhold til oppfinnelsen, inkludert børsteaggregatet

som drives av dette, i perspektiv.

Fig. 2 og 3 viser detaljer ved børsteaggregatet under drift.

Fig. 4 viser børsteaggregatet med sine enkeltdeler.

I fig. 1 er vist et rotasjonsbørsteverktøy som er utstyrt med et maskinhus 1 og en bare antydet drivenhet 2 som inngår i dette, for et børsteaggregat 3. Børsteaggregatet 3 har en ringbørste 4, 5 som i utførelseseksempelet og uten å være begrensende er satt sammen av et børstebånd 4 og børstehår 5 som er fastgjort til dette og rager utover.

Det vil fremgå at børstehårene 5 rager radialt i forhold til et rotasjonssentrum, henholdsvis en rotasjonsakse 6 og står hovedsakelig vinkelrett på en overflate på ringbørsten 4, 5, henholdsvis en overflate på børstebåndet 4. Børstehårene 5 er U-formede børstehår av stål, som er innført i boringer 7 som bare er antydet i børstebåndet 4 i fig. 7, og er ført gjennom disse. Børstehårene 5 danner en børstekrans 8 med avbrudd 9. Ringbørsten 4, 5 holdes av en børsteholder 10,11 som kan drives i rotasjon ved hjelp av en drivenhet 2. Børsteholderen 10, 11 er satt sammen av to endeskiver 10, som holdes i avstand fra hverandre av en avstandshylse 11. Avstandshylsen 11 kan også utelates. Derved overtar børstebåndet 4 til ringbørsten 4, 5 funksjonen til avstandshylsen 11.

Av fig. 4 fremgår at de to endeskivene 10 er utstyrt med aksialsteg 12, med hvilke de griper over ringbørsten 4, 5, henholdsvis børstebåndet 4 i området ved avbruddene 9. Begge endeskivene 10 forspennes mot hverandre av den mellomliggende avstandshylsen 11, henholdsvis børstebåndet 4 inkludert de påsatte børstehår 5, for å sikre en sikker holding av ringbørsten 4, 5 på en drivtapp 13 i drivenheten 2 til rotasjonsbørsteverktøyet. Innen rammen av utførelseseksempelet og uten å være begrensende er det dannet tre avbrudd 9 som er jevnt fordelt langs omkretsen av børstebåndet 4. Det kan også dannes fire avbrudd 9, som tilhørende aksialsteg 12 griper over. Tettheten til børstehårene 5 utgjør, uten å være begrensende, maksimalt 16 børstehår/ cm<2>på besetningsflaten mellom de enkelte avbrudd 9. Det kan også benyttes maksimalt 14 børstehår/cm<2>.

Vesentlig ved oppfinnelsen er stoppemidler 14 som rager inn i den roterende børstehår-kransen 8. Stoppemidlene 14 er ikke begrenset til en f. eks. sylindrisk tapp 14 som er tilkoblet maskinhuset 11 i rotasjonsbørsteverktøyet. Stoppemidlene 14, henholdsvis tappen 14, er parallell med drivtappen 13 i drivenheten 2, henholdsvis rotasjonsakselen 6 anordnet på den utragende armen 15 og f.eks. tilkoblet denne med skruer. Lengden av stoppemidlene 14 er slik valgt at den hovedsakelig tilsvarer bredden av børstebåndet 4, slik at følgelig stoppemidlene 14 ikke rager aksialt lenger enn ringbørsten 4, 5.

Stoppemidlene 14 er stasjonært anordnet i forhold til den roterende ringbørsten 4, 5, men kan f.eks. reguleres radialt i pilretningen og således rage inn i børstehårene 5, henholdsvis børstehårkransen 8 og føres ut av denne. Dessuten kan stoppemidlene 14 naturligvis også reguleres aksialt, hvilket ikke er vist. Dessuten har stoppemidlene 14 eventuelt en kjøling, henholdsvis en kjøleinnretning, som heller ikke er vist.

Det fremgår at stoppemidlene 14 er ført så langt inn i børstehårkransen 8 at en ytre overflate 16 på stoppemidlene 14 og en ytre overflate 17 på børstehårkransen 8 omtrent dekker hverandre. Derved kan en bare antydet beskyttelseskappe 18 anbringes på maskinhuset 1 med uforandret avstand fra den ytre overflaten 17 av børstehårkransen 8, enten stoppemidlene 14 er montert eller ikke. Stoppemidlene 14 danner med en overflate på et materiale 19, henholdsvis en normal N på denne, en vinkel a som inntar verdier mellom 30° og 40° i utførelseseksempelet. Selvsagt kan stoppemidlene også være en bestanddel av maskinhuset 1, henholdsvis beskyttelseskappen 18 på rotasjonsbørste-verktøyet.

Børstehårene 5 er i rotasjonsretningen R, antydet med en pil i figur 2 og 3, utstyrt med avskrådde børstehårspisser 5', hvilket naturligvis ikke er helt nødvendig. Med den beskrevne utformingen oppnås at børstehårene 5 ikke bare bearbeider overflaten av materialet 19 ved sliping, men også med slag. Dette oppnås med oppfinnelsen nærmere bestemt som følger. Ved at stoppemidlene 14 rager inn i børstehårkransen 8 avbremses børstehårene 5 i et bestemt tidsrom, nemlig så lenge stoppemidlene 14 kan deformere børstehårene 5 og/eller ringbørsten 4, 5 i sin helhet elastisk.

Innen rammen av utførelseseksempelet og uten å være begrensende deformeres børste-båndet 4 primært av stoppemidlene 14, fordi de vanligvis vinkelrett på børstebåndet 4 utragende børstehår 5 tvinges til en spissvinklet stilling i forhold til overflaten av børste-båndet 4. Børstehårspissene 5', henholdsvis børstehårene 5 hindres i sin helhet av stoppemidlene 4 i sin roterende bevegelse, mens derimot boringene 7 og børstebåndet 4 uhindret beveges videre i rotasjon. Denne spissvinklede stillingen til børstehårene 5 ved passeringen av stoppemidlene 4 fremgår særlig ved en sammenlignende betraktning av figur 2 og 3.

Så snart børstehårene 5 har kommet til en spiss vinkel i forhold til overflaten av børste-båndet 4, hvilket tilsvarer at børstehårspissene 5' ikke lenger kan holdes tilbake av stoppemidlene 14, springer børstehårene 5 tilbake. Ved denne prosessen beskriver bøstehårspissene 5' en sirkelbue 20, som avviker fra den ytre overflaten 17 til børstehår-kransen 8, henholdsvis den tilhørende sirkelbuen. Denne avvikelsen består i en vinkel $ i forhold til normalen N i et berøringspunkt, henholdsvis i en berøringsflate 21, i hvilken børstehårene 5, henholdsvis børstehårspissene 5' berører overflaten av materialet 19, henholdsvis glir slipende langs denne. Børstehårene 5 danner uten stoppemidlene 14 i berøringspunktet 21 en hovedsakelig rett vinkel med overflaten av materialet 19, fordi overflaten av materialet 19 regelmessig holdes tangensialt til den ytre overflaten 17 på børstehårkransen 8, henholdsvis innrettes etter denne.

Ved at den beskrevne sirkelbuen 20 som beskrives av børstehårene 5 på grunn av passeringen av stoppemidlene 14 avviker fra den ytre overflaten 17 på børstehårkransen 8, er vinkelen p mellom denne sirkelbuen 20 og normalen N ikke lenger rettvinklet, men spissvinklet. Som følge av dette treffer børstehårspissene 5' i området ved berøringspunktet 21, henholdsvis den tilhørende berøringsflaten, tilnærmet vinkelrett overflaten av materialet 19, og har en hastighetskomponent vinkelrett på overflaten av materialet 19, slik som antydet i fig. 2 og 3. Derved bearbeider børstehårene 5, henholdsvis børstehår-spissene 5', overflaten av materialet 19 med slag i startområdet av berøringsflaten 21, og går deretter over til den vanlige, slipende bearbeiding.

Stoppemidlene 14 bevirker derved at børstehårene 5 avbremses i et bestemt tidsrom. Etter frigjøring frigjøres bevegelsesenergien som er lagret i ringbørsten 4, 5 ved denne avbremsingen innen et vesentlig kortere tidsrom og utnyttes for slagbearbeiding av overflaten til materialet 19 ved hjelp av børstehårene 5. Denne bevegelsesenergien lagres primært i børstebåndet 4, fordi dette inntar en avvikelse fra sylindrisk forløp, slik det særlig fremgår av fig. 3, der denne avvikelsen er angitt med henvisningstallet 22.

Claims (10)

1. Børsteaggregat, med en børsteholder (10, 11) som kan drives i rotasjon og en ringbørste (4, 5) med en børstehårkrans med utover ragende børstehår (5),karakterisert vedat det er anordnet stoppemidler (14) som er ført inn i den roterende børstehårkransen, hvilke bremser børstehårene (5) i en bestemt tid, slik at etter at de frigjøres utnyttes den lagrede bevegelsesenergien for en ekstra slagbearbeiding av en materialoverflate (19) på grunn av børstehårene (5).

2. Børsteaggregat (3) ifølge krav 1, karakterisert vedat stoppemidlene (14) er stasjonært eller eventuelt reguler-bart anbrakt og i en forutbestemt vinkelstilling og i forhold til en rotasjonsakse (6) rager inn i børstehårkransen (8).

3. Børsteaggregat (3) ifølge krav 1 eller 2, karakterisert vedat stoppemidlene (14) rager så lang radialt inn i børstehår-kransen (8) at en ytre overflate (16) på stoppemidlene (14) og en ytre overflate (17) på børstehårkransen (8) omtrent dekker hverandre.

4. Børsteaggregat (3) ifølge et av kravene 1-3, karakterisert vedat stoppemidlene (14) er tilkoblet et maskinhus (1) og/eller en beskyttelseskappe (18) på et rotasjonsverktøy som inneholder et børsteaggregat (3), og/eller er en bestanddel av dette.

5. Børsteaggregat (3) ifølge et av kravene 1-4, karakterisert vedat stoppemidlene (14) danner en vinkel med en normal (N) på overflaten av materialet (19) i området 10° til 70°, særlig 20° til 60°, fortrinnsvis 25° til 45°.

6. Børsteaggregat (3) ifølge et av kravene 1-5, karakterisert vedat ringbørsten (4, 5) oppviser et børstebånd (4) med påsatte, utover ragende børstehår (5).

7. Børsteaggregat (3) ifølge et av kravene 1-6, karakterisert vedat børsteholderen (10,11) oppviser to endeskiver (10) som holdes i avstand av en avstandshylse (11).

8. Børsteaggregat (3) ifølge et av kravene 1-7, karakterisert vedat børstehårene (5) oppviser forover i rotasjonsretningen (R) avskrådde spisser (5').

9. Rotasjonsbørsteverktøy, med et maskinhus (1) og en drivenhet (2) for et børste-aggregat (3), med en børsteholder (10,11) som kan drives i rotasjon og en ringbørste (4,

5) med en børstehårkrans (8) med utover ragende børstehår (5), karakterisert vedat stoppemidler (14) er anordnet ragende inn i den roterende børstehårkransen (8), og avbremser børstehårene (5) i et bestemt tidsrom, slik at etter frigjøring utnyttes den derved lagrede bevegelsesenergien for slagbearbeiding av en overflate på materialet (19) ved hjelp av børstehårene (5).

10. Fremgangsmåte for bearbeiding av en overflate av et materiale (19) ved hjelp av et børsteaggregat (3), med en børsteholder (10,11) som kan drives i rotasjon og en ring-børste (4, 5) med utover ragende børstehår (5), karakterisert vedat de roterende børstehårene (5) og/ eller ringbørsten (4, 5) ved hjelp av stoppemidler (14) og ved lagring av bevegelsesenergien deformeres elastisk, slik at børstehårene (5) ikke bare bearbeider materialet (19) roterende men også med slag på grunn av den lagrede bevegelsesenergien som frigjøres etter passering av stoppemidlene (14).