NO330045B1

NO330045B1 - Automatisk rørsammenføyningssystem

Info

Publication number: NO330045B1
Application number: NO20042836A
Authority: NO
Inventors: Manfred Jansch; Holger Wilschinsky
Original assignee: Weatherford Lamb
Priority date: 2002-09-12
Filing date: 2004-07-05
Publication date: 2011-02-07
Also published as: AU2003267157A1; EP1537290B1; US20040049905A1; CA2465530C; CA2465530A1; NO20042836L; AU2003267157B2; EP1537290A1; US7114235B2; WO2004025071A1

Description

BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN

Oppfinnelsens felt

Denne oppfinnelsen dreier seg generelt om metoder og innretninger som skrur rørhullboret av og på. Mer spesielt dreier denne oppfinnelsen seg om innretninger og metoder for påskruings- og fraskruingssystemer for bruk på riggulv som integrerer funksjoner, inkludert rengjøring og smøring av gjengene til borene, spin-nekoplingen, vrikoplingen, ledestikkeprosessen og håndtering av slamutslippet.

Beskrivelse av beslektet system

Hydrokarbonbrønner begynner vanligvis ved å drille et borehull fra jordens overflate til en valgt dybde for å krysse en hydrokarbonbærende formasjon. Mens dybden på et typisk borehull når flere tusen fot, er lengden på et individuelt borerør kun rundt tretti fot. Derfor er det vanligvis nødvendig i konstruksjonen av olje- eller gassbrønner å kople lange kjeder av borerør. På grunn av lengden på disse borene blir utsnitt eller rørseksjoner gradvis tilført boret mens det senkes inn i brøn-nen fra en boreplattform. Når det er ønskelig å tilføre et utsnitt eller en rørseksjon, blir kjedet vanligvis holdt fra å falle i brønnen ved å feste slippene på en dorholder plassert på gulvet på boreplattformen. Det nye utsnittet eller rørseksjonen blir så flyttet fra et stativ til brønnsenteret over dorholderen. Den gjengede bolten på utsnittet eller rørseksjonen som skal koples, blir så plassert over den gjengede bok-sen til boret som strekker seg fra brønnen og koplingen blir gjort ved rotasjonen mellom dem. En heis blir koplet til toppen av det nye utsnittet eller rørseksjonen og hele rørkjedet blir løftet litt for å hjelpe slippene til dorholderen med å løsne. Hele rørkjedet blir så senket til toppen av utsnittet eller rørseksjonen er justert med dorholderen, slippene til dorholderen blir så tilført igjen, heisen blir frakoplet og hele prosessen repetert. Når man fjerner borerøret fra brønnen, krever dette at man frakopler den lange kjeden av borerør med samme prosess som ved kopling, men i motsatt rekkefølge. Når man skrur fra koplingen mellom borene når de kommer ut av brønnen, søles væske eller slam fra det øverste drillboret ut. Uten hjelpemid-ler til å samle slammet, øker farene for sikkerheten, erstatning av slammet er blir kostnadskrevende og miljøvernproblemer oppstår.

Fullførings- og produksjonsfaser av olje- eller gassbrønner krever liknende koplinger mellom andre bor slik som foringsboret, lagerforing og borledning. Gene- reit bestemmer diameter, plassering og funksjon av boret plassert i brønnboret om det gjenkjennes som rørboret, foringsboret, lagerforing eller borledning. Men den generelle termen boret eller borledning innbefatter alle bruksområdene.

Det er vanlig praksis å bruke utstyr konstruert for å hjelpe til med og auto-matisere påskruingen og fraskruingen av borerøret. Verktøy brukt i denne prosessen inkluderer utstyr for rengjøring og smøring av gjengene, spinnere som raskt roterer borene, hydraulisk krafttang som skrur til koplingen, monteringsledere for å rette opp borene og slambøtter som inneholder slamsøl. For tiden består dette utstyret av betydelige, ikke-integrerte, separate verktøy med varierende automatiser-ingsgrad. Derfor krever koplings- og frakoplingsprosessen av borerørkjeder manu-ell betjening av kontrollene og en stor grad av fysisk innblanding med nærkontakt med verktøyet som brukes i brønnsenteret. Dette skaper både en risiko for skade og en større mulighet for uriktig betjening av det forskjellige utstyret under påskruing og fraskruing av borerørene. Den monotone rutinen ved disse operasjonene øker faren for skade eller betjeningsfeil. Derfor reduserer et verktøy som tilbyr fjernbetjening og vesentlig automatisering, sikkerhetsrisikoer og øker gjentakelig-het på grunn av den begrensete menneskelige innblandingen som er nødvendig. Individuelt utstyr brukt ineffektivt i påskruing og fraskruing av borerøret opptar i tillegg en stordel av plassen på boreplattformen. Dette utstyret må kjempe om plass med verktøy brukt i andre operasjoner på plattformen. På grunn av begrenset gulvplass på boreplattformer, blir leasing eller oppnåelse av mer gulvplass for det individuelle utstyret dyrt. Å få mer gulvplass på en offshorerigg er spesielt dyrt fordi dette kan medføre behov for å ha en ekstra båt med et dekk som kan plasseres nær plattformen og brukes til å overføre verktøy av og på riggulvet. Et verktøy for påskruing og fraskruing av borkoplinger som er integrert og kun opptar lite plass, tilbyr derfor vesentlige kostnadsbesparelser i konstruksjonen av olje- og gass-brønner.

Når man nyttiggjør individuelt utstyr i påskruing og fraskruing av borerør-ene, må en separat mekanisme brukes innenfor hvert utstyr som sentrerer og plasserer boret på riktig sted. Dette introduserer redundans i mekanismene brukt for å sentrere og plassere borerøret. Individuelt og ikke-integrert utstyr mangler også muligheten til å nyttiggjøre et kontrollsystem. På grunn av de store kostnad-ene i forbindelse med konstruksjonen av olje- og gassbrønner, er tiden kritisk og repetering av operasjonene for borerørplassering og plassering av individuelle deler over brønnen øker tiden det tar å feste hvert nye utsnitt eller borseksjon. Å plassere individuelle deler rundt borerøret på riktig tidspunkt krever bruk av blok-keringsstrukturer som forhindrer kollisjon mellom de individuelle verktøyene. Tradi-sjonelt koster individuelt utstyr mer enn enkelt, integrert utstyr, spesielt når det integrerte utstyret inkorporerer vanlige funksjoner fra det individuelle utstyret. Det er derfor behov for en forbedret innretning for påskruing og fraskruing av borkoplinger. Videre er det behov for en innretning som vil skru på eller skru fra borkoplinger og kombinerer og integrerer individuelle verktøy i en plassbesparende, presis og fjernkontrollert operasjon.

US 4 667 752 beskriver en anordning for å kople sammen rørseksjoner med en støtteramme, en tangsammenstilling og etføreorgan. Føreorganet brukes til å sentrere borestrengen og rørelementet aksialt før sammenskruing.

WO 0149968 beskriver en kombinert krafttang, slamsugeanordning samt gjengesmøreanordning. Apparatet ifølge WO 0149968 kan plasseres på en tralle som er horisontalt forskyvbar til og fra boresenteret ved hjelp av skinne på bore-gulvet. I tillegg kan trallen forskyves i horisontalt retning.

WO 9832948 beskriver en fremgangsmåte og et apparat for å innrette rør-elementer med hverandre ved hjelp av et føreorgan og en støttetang eller et sent-reringsorgan for å innrette en borestreng med et rørelement.

WO 9525216 beskriver en håndteringsarm for et rengjørings- og smøre-verktøy som hjelper til med å skru sammen eller fra hverandre rørforbindelser.

Et problem med anordningene i de forannevnte publikasjonene er lav presi-sjon når rørforbindelser skal skrus sammen eller fra hverandre, særlig når anordningene skal fjernstyres.

OPPSUMMERING AV OPPFINNELSEN

Dette løses i ett aspekt av oppfinnelsen med en anordning for å skru sammen og skru fra hverandre rørforbindelser av en streng av brønnrørselementer, omfattende en støtteramme, en tangsammenstilling som er operativt forbundet med en støtteramme, og et føreorgan, kjennetegnet ved at det omfatter et posisjo-neringsverktøy innrettet for detektering av en senterposisjon og en vertikal posisjon av en rørforbindelse i en streng av brønnrørselementer.

I et annet aspekt omfatter oppfinnelsen en fremgangsmåte for å skru sammen og skru fra hverandre rørforbindelser med essensielt de samme trekk og karakteristika som den nevnte anordningen. Ytterligere trekk og fordeler ved oppfinnelsen fremgår av de uselvstendige patentkravene.

Denne oppfinnelsen dreier seg generelt om innretninger og metoder for kopling av boret på overflaten av brønner ved å nyttiggjøre seg av et borkoplingssystem. Borkoplingssystemet inkluderer en bevegelig ramme for støtte og integrering av verktøyene i forbindelse med påskruing og fraskruing av koplingen mellom de to borene på riggulvet. Verktøy inkorporert i borkoplingssystemet inkluderer kombinasjoner av et nøkkelmontasjesett for griping av borene og tilføring av dreiemoment til koplingen, en spinner for spinning av leddene på borene til en kopling, et plasseringsverktøy for vertikal og/eller horisontal plassering av borene i systemet, rengjørings- og smøringsutstyr for rengjøring og smøring av gjengene på borene, en monteringsleder for riktig plassering av borene før kopling, en slambøtte for behandling av slamsølet under fraskruing av borene og et kontrollsystem som betjener borkoplingssystemet på avstand.

I en utførelsesform av oppfinnelsen blir borkoplingssystemet flyttet på riggulvet til brønnen ved bevegelse av bærerammen langs et spor. Et bor som strekker seg fra brønnboret er justert vertikalt og/eller horisontalt i nøkkelmontasje-settet ved hjelp av et posisjonsverktøy. Nøkkelmontasjesettet griper boret, rengjørings- og smøringsutstyret rengjør og smører gjengene på boret, en leder som skrur inn boret plasserer en boltkopling til et annet bor som er vertikalt struk-ket over boret som strekker seg fra brønnboret, en spinner roterer borene inn i kopling og nøkkelmontasjesettet tilfører dreiemoment til koplingen. En utførelses-form inkluderer plassering av en slambøtte rundt leddet mellom de to borene når man frakopler borene.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

En mer spesifikk beskrivelse av oppfinnelsen, kort beskrevet over, kan man ha som referanse til utførelsesformene. Disse er illustrert i tilleggstegningene og gjort slik at man kan forstå de ovenfor beskrevne egenskapene til denne oppfinnelsen mer i detalj. Merk også at tilleggstegningene kun illustrerer typiske utførelses- former av denne oppfinnelsen og skal derfor ikke ses på som begrensende i sitt område, oppfinnelsen kan tilføres til andre like effektive utførelsesformer. Figur 1 viser en utførelsesform av oppfinnelsen i beredskapsposisjon på et riggulv. Figur 2 viser en utførelsesform av oppfinnelsen i klar posisjon over brønn-senteret. Figur 3 viser et skjema over et uaktivert posisjonsverktøy fra et perspektiv under en tang. Figur 4 viser et skjema over posisjonsverktøyet i figur 3 etter at posisjons-verktøyet har koplet inn et bor. Figur 5 viser et skjema over posisjonsverktøyet i figur 4 etter at boret er sentrert. Figur 6 viser et skjema over posisjonsverktøyet i kontakt med et ledd på boret. Figur 7 viser et skjema over posisjonsverktøyet i kontakt med en del av boret. Figur 8 viser et smørings- og rengjøringsverktøy justert over en muffekop-ling på boret. Figur 9 viser en del av smørings- og rengjøringsverktøyet der en forlenget del går inn i muffekoplingen og rengjør gjengene. Figur 10 viser en del av smørings- og rengjøringsverktøyet der den forlengede delen trekker seg tilbake og smører gjengene til muffekoplingen. Figur 11 viser en utførelsesform av oppfinnelsen med neste del av boret plassert over boret i brønnen. Figur 12 viser et skjema over lederen som skrur inn borerøret i åpen posisjon. Figur 13 viser et skjema over lederen som skrur inn borerøret i lukket posisjon rundt neste del av boret. Figur 14 viser en utførelsesform av oppfinnelsen mens man roterer neste del av boret inn i kopling med boret i brønnen. Figur 15 viser en utførelsesform av oppfinnelsen mens man dreier neste del av boret inn i kopling med boret i brønnen. Figur 16 viser et skjema over arrangementet av en dreietang og en reservetang.

Figur 17 viser et snittperspektiv over reservetangen i figur 16.

Figur 18 viser en utførelsesform av oppfinnelsen med en slambøtte plassert rundt koplingen som dreies fra hverandre. Figur 19 viser et boksdiagram over et prosessystem for fjernkontroll av ut-førelsesformen vist i figur 1 med et kontrollsystem.

DETALJERT BESKRIVELSE AV FORETRUKKET UTFØRELSESFORM

Denne oppfinnelsen dreier seg om innretninger og metoder for kopling av boret på overflaten av en brønn. Figur 1 viser en utførelsesform av et borkoplingssystem 100 som det ville forekomme i beredskapsposisjon på overflaten av brøn-nen. Synlig i Figur 1 er en mobil kasse- eller støttestruktur 102 som støtter festede verktøy som inkluderer nøkkelmontasjesettet 104 med et posisjonsverktøy (ikke synlig), en rengjørings- og smøringsinnretning 106, en leder for skruing av borerø-ret 120 i en åpen posisjon, en spinner 110 og en slambøtte 112. Et enkelt, sentralt kontrollsystem eller datamaskin (ikke vist) som blir fjernbetjent på sikker avstand fra operasjonene ved brønnsenteret kontrollerer og blokkerer funksjonene til noen eller alle disse verktøyene. I en utførelsesform automatiserer kontrollsystemet eller datamaskinen hele borkoplingssystemet 100. Hjul eller tromler 114 plassert i bunnen av støtterammen 102 gjør det mulig for støtterammen å bevege seg langs ril-ler eller spor 116 på et riggulv 118.1 beredskapsposisjon er støtterammen 102 plassert klar av boret 105 som vises forlenget gjennom en åpning 122 i riggulvet 118. Bunndelen av boret 105 forlenges inn i brønnboret som er plassert rett under aperturen 122. Mens borkoplingssystemet 100 er i beredskapsposisjon, kan andre operasjoner utføres nær brønnsenteret uten innblanding fra borkoplingssystemet 100. For eksempel kan en heis (ikke vist) heve eller senke boret 105 og sette inn slippanordning til dorholderen (ikke vist) mens borkoplingssystemet 100 er i beredskapsposisjon. Slambøtten 112 og rengjørings- og smøringsinnretningen 106 vises i egen beredskapsposisjon i forhold til støtterammen 102. En arm 126 som kopler rengjørings- og smøringsinnretningen 106 til støtterammen, 102 og en arm 124 som støtter slambøtten 112 på støtterammen 102, plasserer disse innretning ene bort fra den sentrale delen av borkoplingssystemet 100 mens de er i beredskapsposisjon.

Figur 2 viser et borkoplingssystem 100 etter det har blitt flyttet til klarposisjon. Ved en forhåndsbestemt tid, går støtterammen 102 langs sporene 116 til boret 105 kommer i senterposisjon på nøkkelmontasjesettet 104. Det foretrekkes

at et kontrollsystem eller en datamaskin (ikke vist) kontrollerer bevegelsene til borkoplingssystemet 100 til klarposisjon nær senteret til brønnen. Deler av støtteram-men 102 som støtter spinneren 110 og nøkkelmontasjesettet 104 vises løftet vertikalt i Figur 2.

Figur 3 illustrerer posisjonsverktøyet 300 som brukes for å sentrere boret horisontalt 105 i nøkkelmontasjesettet 104 etter at borkoplingssystemet 100 har blitt flyttet til klarposisjon som vist i Figur 2. Vanligvis er posisjonsverktøyet 300 montert på en nedre del av nøkkelmontasjesettet 104. Enten gir en bevegelse fra støtterammen 102 (vist i Figur 2) eller bevegelse via en flytende suspensjon som støtter nøkkelmontasjesettet 104 på støtterammen 102 nødvendig bevegelse som kreves for å sentrere nøkkelmontasjesettet 104 rundt boret 105. Ved å plassere boret 105 i senterposisjon reduserer man muligheten for at en fanginnretning på nøkkelmontasjesettet 104 blir aktivert. I tillegg forhindrer sentrering av boret 105 innenfor nøkkelmontasjesettet 104 at man må sentrere andre verktøy til borkoplingssystemet 100 (vist i Figur 1) i forhold til boret 105 siden de opererer i riktig innretning i forhold til nøkkelmontasjesettet 104.

Utformingen av posisjonsverktøyet 300 vist i Figur 3, inkluderer en bunn 310 for montering av posisjonsverktøyet 300 på nøkkelmontasjesettet 104. En hoveddel 315 av bunnen 310 inneholder en første aksel 321 og en andre aksel 322. En sentreringsdel 330 er bevegelig koplet til den første akselen 321, og en posisjonsdel 340 og en støttedel 350 er bevegelig koplet på den andre akselen 322. Posisjonsverktøyet 300 kan videre inkludere aktivering 360 for flytting av sentreringsdelen 330 mellom en åpen posisjon og en lukket posisjon. Den proksimale enden av sentreringsdelen 330 har et gir 332 som er koplet til et gir 352 på støttedelen 350. Girene 332, 352 tillater støttedelen 350 å flytte i tandem med sentreringsdelen 330 når sentreringsdelen 330 blir flyttet ved stempel- og sylindermontasjen 360. For eksempel når stempel- og sylindermontasjen 360 flytter sentreringsdelen 330 til en ikke-aktivert posisjon som illustrert i Figur 3, vil girene 332, 352 få støttedelen 350 til også å flytte seg til åpen posisjon. Ved aktivering, forlenges stempelet 360 fra montasjen 360, noe som får sentreringsdelen 330 og støtte-delen 350 til å roterer mot hverandre. En ramme 335 er deponert ved den distale enden av sentreringsdelen 330 for opprettholdelse av minst ett gripemiddel 337. Det er foretrukket at gripemiddelet 337 er en trommel 337 slik at den kan hjelpe med vertikal bevegelse av boret 105. Den proksimale enden av posisjonsdelen 340 er bevegelig koplet til den andre akselen 322. En diagonaldel 370 kopler posisjonsdelen 340 til sentreringsdelen 330. Når sentreringsdelen 330 blir flyttet bort fra posisjonsdelen 340, får spenningen i diagonaldelen 370 posisjonsdelen 340 til å flytte seg på en slik måte at det vil redusere spenningen i diagonaldelen 370. Merk at selv om posisjonsdelen 340 er koplet til den andre akselen 322, er posisjonsdelen 340, til forskjell fra støttedelen 350, i stand til uavhengig bevegelse fra girene 332, 352. En kasse 345 er deponert ved den distale enden for opprettholdelse av minst et gripemiddel 347. Det er foretrukket at gripemiddelet 347 inneholder en trommel 347.1 en utførelsesform er gripemiddelet 347 på posisjonsdelen 340 plassert i banen til boret 105 når boret 105 går inn i åpningen til nøkkelmonta-sjesettet 104. Når nøkkelmontasjesettet 104 flyttes mot boret 105, kommer posisjonsdelen 340 i kontakt med boret 105 og forårsakes til å flytte til en forhåndsbestemt posisjon som vist i Figur 4.1 denne posisjonen stoppes bevegelsen til nøk-kelmontasjesettet 104 midlertidig og sentreringsdelen 330 flyttes inn til den kommer i kontakt med boret 105.1 en annen utførelsesform (ikke vist), kan posisjonsdelen 340 bli tilbakestilt til forhåndsinnstilt posisjon. Etter at boret 105 går inn i åpningen og berører gripemiddelet til posisjonsdelen 340, stoppes bevegelsen til nøkkelmontasjesettet 104 umiddelbart og sentreringsdelen 330 flyttes inn til den kommer i kontakt med boret 105. Som nevnt over, er støttedelen 350 koplet til den andre akselen 322 og inkluderer et gir 352 koplet til giret 332 til sentreringsdelen

330. Derfor blir bevegelsen til støttedelen 350 kontrollert av bevegelsen til sentreringsdelen 330. Utførelsen til støttedelen 350 er slik at den kan flyttes inn til innkop-ling med bakdelen av posisjonsdelen 340, og derfor tillate støttedelen 350 til å rea-gere i overensstemmelse med posisjonsdelen 340.

I operasjon er sentreringsdelen 330 og støttedelen 350 først i uaktivert posisjon som illustrert i Figur 3. Den diagonale delen 370 plasserer gripemiddelet 347 til posisjonsdelen 340 i banen til boret 105. Ettersom støtterammen flytter seg til klar-posisjon, flytter nøkkelmontasjesettet 104 mot boret 105 og trommelen 347 kopler inn boret 105 før boret 105 når senteret til kloen. Deretter blir posisjonsdelen 340 flyttet til den forhåndsbestemte posisjonen ettersom nøkkelmontasjesettet 104 fortsetter å flytte seg mot boret 105 i Figur 4. Som illustrert flyttes posisjonsdelen 340 uavhengig av sentrerings- og støttedelene 330, 350. Når den forhåndsbestemte posisjonen er nådd, stoppes nøkkelmontasjesettet 104 og stempel- og sylindermontasjen 360 blir aktivert til å flytte sentreringsdelen 330 inntil den kommer i kontakt med boret 105. Figur 4 viser posisjonsdelen 340 i forhåndsbestemt posisjon og sentreringsdelen 330 i kontakt med boret 105. Fordi boret 105 ikke er koplet, kontakter sentreringsdelen 330 boret 105 for tidlig. Som et resultat har ikke sentreringsdelen 330 rotert girene 332, 352 nok til å forårsake støttedelen 350 i å kople inn posisjonsdelen 340. Dette er indikert ved mellomrommet som er mellom støttedelen 350 og posisjonsdelen 340. Derfor flyttes nøkkelmontasjesettet 104 nærmere boret 105 slik at sentreringsdelen 330 og støttedelen 350 kan rotere mot hverandre, og derfor lukke mellomrommet mellom posisjonsdelen 340 og støttede-len 350. Boret 105 er sentrert når mellomrommet lukkes og støttedelen 350 kopler inn posisjonsdelen 340 som illustrert i Figur 5. På denne måten kan boret 105 bli

effektivt og virkningsfullt sentrert i klemmene på nøkkelmontasjesettet 104.

Figur 6 illustrerer et annet aspekt av posisjonsverktøyet 300 videre inkludert en leddetekteringsdel 400 som detekterer en aksialposisjon av borleddet 108 for vertikal plassering av boret 105 innenfor nøkkelmontasjesettet 104 (vist i Figur 2). Generelt etter at boret 105 har blitt sentrert, må posisjonen til borleddet 108 bestemmes for å sikre at nøkkelmontasjesettet 104 griper borleddet 108. Vanligvis har et borledd 108 en ytre diameter som er større enn en ytre diameter på boret 105. Derfor er det å foretrekke at nøkkelmontasjesettet 104 griper borleddet 108 under påskruing eller fraskruing for å minimalisere skadene på boret 105. En

avstandsføler 410 kan i det minste delvis være deponert i kassen 345 til posisjonsdelen 340. Avstandsføleren 410 har mulighet til å detektere den relative avstanden på boret 105 fra føleren 410. Avstandsfølere 410 kan inkludere en ledning 420 for å kople avstandsføleren 410 til en datamaskin eller annen programmerbar innretning 430 kjent for en person med vanlig kunnskap om faget. Posisjonsverktøyet 300 kan forprogrammeres med informasjon om boret 105. informasjonen kan inkludere lengde på borleddet 108 og ytre diameter på boret 105 og borleddet 108.

Når sentrerings- og plasseringsdelene 330, 340 er i kontakt med borleddet 108, forblir kassen 345 i normal posisjon som vist i Figur 6.1 denne posisjonen kan av-standsføleren 410 detektere den relative avstanden til borleddet 108.

Men, når delene 330, 340 er sentrert rundt boret 105 som illustrert i Figur 7, gjør programmeringen det mulig for posisjonsverktøyet 300 å gjenkjenne at delene 330, 340 er i feil posisjon. Som et resultat vil kassen 345 og avstandsføleren 410 bli vippet bort fra boret 105. Når dette skjer, flyttes nøkkelmontasjesettet 104 vertikalt i forhold til boret 105 til delene 330, 340 er sentrert rundt borleddet 108. Videre kan avstandsføleren 410 brukes til å detektere grensesnittet 440 mellom borleddet 108 og boret 105. Detekteringsgrensesnittet 440 blir så brukt som et referanse-punkt for å plassere borleddet 108 relativt til nøkkelmontasjesettet 104, og dermed la kloen gripe borleddet 108.

På denne måten kan boret 105 plasseres ordentlig både vertikalt og horisontalt i nøkkelmontasjesettet 104 vist i Figur 2. Når boret er sentrert i nøkkelmon-tasjesettet 104 (vist i Figur2), griperen reservetang 1611 på nøkkelmontasjeset-tet 104 et fast tak i boret 105 for å opprettholde borets posisjon gjennom hele på-skruingsprosessen. Figur 8 viser en rengjørings- og smøringsinnretning 106 plassert rett over boret 105. Armen 126 som fester rengjørings- og smøringsinnretningen 106 til støtterammen 102 flytter rengjørings- og smøringsinnretningen fra beredskapsposisjon til en senterposisjon over boret 105. Siden boret 105 er sentrert i nøkkel-montasjesettet 104 og rengjørings- og smøringsinnretningen i senterposisjonen er plassert i henhold til nøkkelmontasjesettet 104, er ingen videre plassering av ren-gjørings- og smøringsinnretningen 106 i henhold til boret 105 nødvendig. En aktiveringsanordning 800 gir nok kraft til å bevege armen 126 og den festede rengjør-ings- og smøringsinnretningen 106 fra beredskapsposisjon til senterposisjon. Aktiveringsanordningen 800 er fortrinnsvis en stempel- eller sylindermontasje. Enten forlenger en elektrisk motor eller et hydraulisk trykk en teleskopisk forlengende del 802 vertikalt fra en nedre del på rengjørings- og smøringsinnretningen 106 til en kjegleformet periferisk skjerm 804 ved en nedre del på den forlengende delen 802 kommer i kontakt med boret 105. Det store ytre diameteret på skjermen 804 mulig-gjør en mengde forskjellige størrelser på boret 105. Figur 9 viser den forlengende delen 802 forlenget fra en øvre del av muffekoplingen 108 til en nedre del av muffekoplingen 108. Utformingen av skjermen 804 tillater at en del av den teleskopiske forlengende delen 802 vertikalt flytter seg gjennom en åpning i senteret av skjermen 804. Ettersom den forlengende delen passerer nedover gjennom skjermen 804, tømmer et munnstykke 902 en luftstråle eller rensevæske 904 på innsiden av muffekoplingen 108. Utformingen på munnstykket 902 sprayer et 360 graders område på innsiden av muffekoplingen 108 for å fjerne rester fra gjengene. En kanal 900 gjennom den forlengende delen 802 gir en strømlinje slik at luften eller rensevæsken kan komme fra kroppen til rengjørings- og smøringsinnretningen 106 til munnstykket 902. Skjermen 804 forhindrer at høytrykksluft eller væske tømt gjennom munnstykket 902 strømmer ut fra innsiden av boret 105. Figur 10 illustrerer at den forlengende delen 802 trekker seg tilbake fra en nedre del på muffekoplingen 108 til en øvre del av muffekoplingen 108 mens skjermen 804 opprettholder kontakt med toppen av boret 105. Under denne spennvidden av bevegelse, tømmer munnstykket 902 smøring eller smørefett 1000 tilført gjennom kanalen 900 eller en annen strømningsbane (ikke vist). Smør-ingen eller smørefettet 1000 tilsatt gjengene forhindrer skade på gjengene og hjelper til med å danne en væsketett kopling når et nytt boret koples til. Ved fullføring av smøreprosessen, blir rengjørings- og smøringsinnretningen 106 returnert til dens beredskapsposisjon. En som er faglært i faget kan se for seg en rengjørings-og smøringsinnretning 106 konstruert for å rengjøre og smøre gjengene på en boltkopling i stedet for muffekoplingen som er vist. I tillegg kan en liknende innretning brukes til å forberede gjengene til det neste boret skal tilføres borkjedet. Figur 11 viser et annet bor 1100 plassert over boret 105 og på innsiden av lederen som skrur inn borerøret 120. Vanlige kjente prosedyrer, slik som å bruke en heis (ikke vist) plasserer det andre boret 1100 vertikalt justert med en akse til det første boret 105. Lederen som skrur inn borerøret 120 forblir i åpen posisjon mens det andre boret 1100 blir plassert over boret 105 og nær senteret på lederen som skrur inn borerøret 120. Det foretrekkes at lederen som skrur inn borerøret 120 plasseres over nøkkelmontasjesettet 104 og nær muffekoplingen på boret 105. Siden dette boret 105 er sentrert i nøkkelmontasjesettet 104 og lederen som skrur inn borerøret 120 er sentrert i henhold til nøkkelmontasjesettet 104, er det ikke nødvendig med videre plassering av lederen som skrur inn borerøret 120 i henhold til boret 105. Figur 12 illustrerer lederen som skrur inn borerøret 120 i åpen posisjon. Lederen som skrur inn borerøret 120 sammenfatter to bevegelige halvsirkelformede segmenter 1200 koplet med to hengsler 1202 til endene av et stasjonær, mid-tre halvsirkelformet segment 1204 og en aktiveringsanordning 1206. To armer 1208 fester aktiveringsanordningen 1206 til de to halvsirkelformede segmentene 1200. Det er foretrukket at aktiveringsanordningen 1206 er en stempel- eller sylindermontasje. De halvsirkelformede segmentene 1200 og 1204 har indre overflater som avtar nedover fra større diameter til mindre diameter. Avsmalningen hjelper med å lede det andre boret som allerede er plassert over lederen som skrur inn borerøret 120 i stedet for innenfor senteret til lederen som skrur inn borerøret. I åpen posisjon opprettholder aktiveringsanordningen 1206 den ytre forlengede posisjonen til de to halvsirkelformede segmentene 1200. Derfor gjør et mellomrom større enn ytre diameter av boret 1100 mellom de to halvsirkelformede segmentene 1200 at boret 1100 kan plasseres over boret 105 og innenfor senterposisjonen til lederen som skrur inn borerøret 120. Figur 13 viser lederen som skrur inn borerøret 120 i en lukket posisjon slik den ville være med det andre boret 1100 i posisjon over boret 105.1 lukket posisjon, flytter aktiveringsanordningen 1206 de to halvsirkelformede segmentene 1200 innover mot den roterende aksen på hengslene 1202 mot senterposisjon til lederen som skrur inn borerøret 120. Derfor lager de halvsirkelformede segmentene 1200 og 1204 en varig sirkulær indre diameter for minst delvis omslutning av boret 1100. Den minste indre diameteren laget av den lukkede lederen som skrur inn borerøret 120, er litt større enn den ytre diameteren til boret 1100 som ledes. På denne måten muliggjør lederen som skrur inn borerøret 120, vertikal bevegelse av boret 1100 mens den er i lukket posisjon, men hindrer vesentlig horisontal bevegelse. Derfor er en boltkopling til boret 1100 ledet inn i muffekoplingen til boret 105 når lederen som skrur inn borerøret 120, er i lukket posisjon. Figur 14 viser spinneren 110 rotere boltkoplingen til boret 1100 inn i muffekoplingen til boret 105. Spinneren 110 består av flere motoriserte tromler 1400 plassert på bevegelige armer 1402. Ved en forhåndsbestemt tid vil armene 1402 flyttes horisontalt innover mot hverandre. På denne måten kommer de motoriserte tromlene 1400 i kontakt med en ytre overflate på boret 1100. Nok en gang plasseres spinneren rundt boret 1100 på grunn av justeringen med nøkkelmontasjesettet 104. Ved å rotere tromlene 1400 ved å aktivere motorene 1404 spinner derfor boret 1100. Borene 1100 og 105 blir riktig ledet inn i kopling på grunn av den lukkede lederen som skrur inn borerøret 120. Figur 15 viser nøkkelmontasjesettet 104 som fester krevd moment til koplingen mellom boret 1100 og boret 105.1 operasjon griper en vridningstang 1601 boret 1100 og tilfører dreiemoment i en retning som strammer koplingen. Reservetangen 1611 som hadde grepet boret 105 på et tidligere trinn, fortsetter å gripe boret 105 under prosessen med å tilføre dreiemoment til koplingen. Figur 16 illustrerer en utførelsesform av nøkkelmontasjesettet 104 som inneholder vridningstangen 1601 og reservetangen 1611. Vridningstangen 1601 er vanligvis i form av en plate med en åpning 1602 gjennom sentrum for å motta boret 1100 (vist i Figur 15), og et innsnitt 1603 kuttet fra kanten på åpningen 1602 ved sentrum. Vridningstangen 1601 har to pinjongdrev 1604 ordnet på motsatt side av hverandre i utkanten av platen, likt plassert på hver side av innsnittet 1603. Hvert pinjongdrev inneholder en drivmotor 1605, drivaksel 1606 og stempel 1607 festet til drivakselen 1606. Reservetangen 1611 er plassert under vridningstangen 1601. Reservetangen har vanligvis en form som en plate med like dimensjoner som vridningstangen 1601. Reservetangen har også en åpning 1612 gjennom sentrum og et innsnitt 1613 fra kanten til åpningen ved sentrum for å motta boret 105 (vist i Figur 15). Åpningen 1612 og innsnittet 1613 korresponderer med åpningen 1602 og innsnittet 1603 på vridningstangen når reservetangen 1611 og vridningstangen 1601 er riktig justert. Flere ledertromler 1610 eller andre ledeelemen-ter er plassert rundt kanten på vridningstangen 1601 for å opprettholde justeringen på vridningstangen 1601 med reservetangen 1611. Det finnes et gir 1614 rundt utkanten av reservetangen 1611, brutt av innsnittet 1613. Giret 1614 griper inn med stemplene 1607 festet til motorene 1605 på vridningstangen, slik at når drivmotor-ene 1605 driver drivakselen 1606 og girene 1607, roterer vridningstangen 1601 i

forhold til reservetangen 1611. Innsnittet 1613 på reservetangen begrenser vinke-len på rotasjonen. Rullelagre skiller vridningstangen 1601 og reservetangen 1611. Under en vridningssyklus i Figur 15, vil stillasene bevege seg aksialt i forhold til

hverandre mens koplingen strammes. Vridningstangen må følge den aksiale bevegelsen til toppstillaset under en vridningssyklus. Den aksiale avstanden er av-hengig av gjengestigningen.

Figur 17 viser en utførelsesform av en spennmekanisme til reservetangen

1611. Tre oppspenningsklemmer 1608 utstyrt med pressringer 1609 er plassert på innsiden av hver vridningstang 1601 og reservetang 1611. Disse drives hydraulisk for å spenne borstillaset fast i senteret av vridningstangen. Tre hydrauliske stemp-ler 1616, inkludert stempelstenger 1617 og kammer 1618, er plassert på innsiden av kledningen til reservetangen 1611. Hver stempelstang 1617 haren ende 1619 som er fastspent til den ytre kanten på reservetangen 1611. På den andre enden av stempelet, inneholder klemmen 1608 to pressringer 1609 med tenner (ikke vist) som er festet på kammeret 1618 med et kulelager 1620. Med oppsettet som er vist, spenner tre klemmer og seks pressringer ved leddet hvert borestillas. Kule-lagrene 1620 hjelper klemmene og pressringene med å tilpasse boroverflaten nøy-aktig, dette resulterer i lav penetrasjonsdybde av tennene på pressringene inn i boroverflaten, og forlenger derfor livet til boret. Vridningstangen 1601 har liknende oppspenningsklemmekonstruksjon.

Etter fullføring av vridningsprosessen vist i Figur 15, utløser tengene i nøk-kelmontasjesettet 104 borene og rørkoplingssystemet 100 har fullført tilføyelsen av ett enkelt tilført bor til borkjedet. Derfor kan prosessen repeteres for å tilføye så mange ekstra bor som er nødvendig. På den annen side kan rørkoplingssystemet 100 returneres til stillaset ved plassering for å fullføre andre operasjoner over senteret av brønnen.

Avskruingsoperasjonen av en borseksjon under fjerningen av en borkjede fra brønnen kan utføres med rørkoplingssystemet 100 ved å reversere prosedyren tidligere beskrevet for montering av et borkjede. Først flyttes støtterammen fra beredskapsposisjon i Figur 1 til klar posisjon illustrert i Figur 2. Posisjonsverktøyet vist i Figur 3 gjennom Figur 7 justerer borleddet vertikalt og horisontalt i nøkkel-montasjesettet. Så griper tengene til nøkkelmontasjesettet beskrevet i Figur 16 gjennom Figur 17 topp- og bunnborene 1100 og 105 vist i Figur 15 og bryter koplingen mellom de to borene. Vridningstangen løser så borene 1100 og 105.

Figur 18 viser neste trinn i avskruing av koplingen med slambøtten 112 flyttet fra beredskapsposisjon til senterposisjon og spinneren 110 roterende bort fra koplingen. Kassen som utgjør slambøtten 112 inneholder to sylindriske halvdeler koplet med en hengsel langs slambøttens vertikale aksel. Den bevegelige armen 126 fester slambøtten 112 til støtterammen 102. En aktiveringsanordning (ikke vist) gir nok kraft til å bevege armen 124 og den festede slambøtten 112 fra bered-skapsposisjonen til senterposisjonen. Ettersom slambøtten 112 beveger seg fra beredskapsposisjon til senterposisjon, åpner en aktiveringsanordning slambøtten langs den hengslede akselen. For å hjelpe slambøtten 112 inn i senterposisjon, flyttes nøkkelmontasjesettet 104 til dets laveste posisjon på støtterammen 102 og spinneren 110 flyttes til dens høyeste posisjon. Siden borene 105 og 1100 allerede er sentrert i rørkoplingssystemet 100, er ingen videre justering av slambøtten 112 nødvendig. Etter at slambøtten 112 er plassert i senterposisjon, lukker aktiveringsanordningen slambøtten rundt leddet formet av borene 1100 og 105 slik at et område direkte over og under leddet er dekket. Forseglinger langs kantene på de to sylindriske halvdelene til slambøtten 112 danner en væsketett forsegling når slambøtten 112 er lukket. I tillegg danner en forsegling på bunnen av slambøtten 112 en væskeforsegling mellom den ytre diameteren til boret 105 og slambøtten 112. Utformingen av denne forseglingen hjelper bor i forskjellige størrelser på ytre diameter. Et ringformet område mellom ytre diameter på borene 1100 og 105 og indre diameter på slambøtten 112 samler slammet som kommer når spinneren 110 roterer boltkoplingen på boret 1100 ut av muffekoplingen på boret 105. En slange (ikke vist) festet til et uttak 1800 på en lavere del av slambøtten 112 returnerer det oppfangede slammet til en slamdam (ikke vist). Denne kombinasjonen med slambøtten 112 og spinneren 110 muliggjør fraskruing av borkoplinger med spesielle gjengeprofiler slik som Hydril Wedge gjenger.

Etter fullføring av spinneprosessen vist i Figur 18, returnerer slambøtten 112 til beredskapsposisjon. Følgelig har rørkoplingssystemet 100 fullført fraskruing av ett enkelt bor fra borkjedet. Prosessen kan repeteres for å fjerne så mange bor man vil. Eventuelt kan rørkoplingssystemet 100 returnere til beredskapsposisjon for å utføre andre operasjoner over senteret av brønnen.

Som beskrevet over, kan rørkoplingssystemet bli iverksatt i et system som er kontrollert av et prosessorbasert kontrollsystem, slik som prosessystemet vist i

Figur 19. Figur 19 viser et blokkdiagram over kontrollsystemet 430 som inkluderer en programmerbar hovedprosessor (CPU) 1902 som kan betjenes med et minne

1904, en stor lagringsinnretning 1906, en innlesningskontrollenhet 1908 og en skjermenhet 1910. Systemkontrolløren inkluderer videre velkjente støttekretser som strømforsyning, klokker 1918, hurtigminnelager 1920, inn/ut-kretser (l/O) 1922 og liknende. Kontrollsystemet 430 inkluderer også maskinvare for å overvåk-ning av rørkoplingssystemparameterne. Alle elementene over er koplet til en kontrollsystem buss 1912. Minnet 1904 inneholder instruksjoner som hovedprosessoren 1902 utfører for å hjelpe utførelsen av rørkoplingssystemet. Instruksjonene i minnet 1904 er i form av programkode, som et program 1914 som iverksetter metoden til denne oppfinnelsen. Programkoden kan tilpasses til et stort antall pro-grammeringsspråk. For eksempel kan programkoden være skrevet i C, C++, BASIC, Pascal eller flere andre språk. Den store lagringsinnretningen 1906 lagrer data og instruksjoner og henter data og programkoder fra et prosessorleselig lag-ringsmedium, slik som optisk diskett, magnetisk diskett eller magnetisk båndkas-sett. Foreksempel kan den store lagringsinnretningen 1906 være en harddiskdri-ver, diskettstasjondriver, tapedriver eller optisk diskettdriver. Den store lagringsinnretningen 1906 lagrer og henter instruksjoner som en respons til anvisninger som den får fra hovedprosessoren 1902. Prosessorenheten 1902 for operasjon av kontrollsystemet 430 anvender data- og programkodeinstruksjoner som er lagret og innhentet fra den store lagringsinnretningen 1906. Data- og programkodeinstruk-sjonene blir først hentet av den store lagringsinnretningen 1906 fra et medium og blir så overført til minnet 1904 for bruk av hovedprosessoren 1902. Innlesningskontrollenheten 1908 kopler en datainntastningsinnretning, som tastatur, mus eller lyspenn til prosessorenheten 1902 for å motta inndata fra operatøren. Skjermenheten 1910 gir informasjon til operatøren i form av grafiske bilder og alfanumeriske tegn under kontroll av CPU 1902. Kontrollsystembussen 1912 hjelper med over-føring av data- og kontrollsignaler mellom alle innretningene som er koplet til kontrollsystembussen 1912. Selv om kontrollsystembussen vises som en enkel buss som direkte kopler innretningene til hovedprosessoren 1902, kan kontrollsystembussen 1912 også være en samling av busser. For eksempel kan skjermenheten 1910, innlesningskontrollenheten 1908 og den store lagringsinnretningen 1906 være koplet til en inn/ut-buss for periferienheter, mens hovedprosessoren 1902 og minnet 1904 er koplet til en lokal prosessorbuss. Den lokale prosessorbussen og den inn/ut-bussen for periferienheter er koplet sammen for å danne kontrollsys-

tembussen 1912. Kontrollsystemet 430 er eksternt tilkoplet delene på rørkoplings-systemet i henhold til denne oppfinnelsen via systembussen 1912 og inn/ut-krets-ene 1922. Disse delene inkluderer følgende: støtteramme 102, nøkkelmontasje-settet 104, spinneren 110, posisjonsverktøyet 300, rengjørings- og smøringsinnret-ningen 106, lederen som skrur inn borerøret 120, og slambøtten 112. Kontrollsystemet 430 gir signaler til delene på rørkoplingssystemet som forårsaker at disse delene utfører operasjonene for påskruing og avskruing av bor. Selv om oppfinnelsen er beskrevet her som implementert i programvare og implementert ved hjelp av en vanlig computer, vil de som er faglærte se at oppfinnelsen kan implemente-res ved å bruke maskinvare som applikasjonsspesifikk integrert krets (ASIC) eller andre maskinvarekretser. Så det må være inneforstått at oppfinnelsen kan imple-menteres, helt eller delvis i programvare, maskinvare eller begge deler.

Påskruing og avskruing av koplinger mellom bor kan utføres med en metode som bruker et rørkoplingssystem som beskrevet over. For å lage en kopling mellom to bor, er rørkoplingssystemet arrangert på et riggulv og plassert i nærheten av boret som kommer fra brønnen slik at boret er i et operasjonsområde for rørkoplingssystemet. Metoden inkluderer plassering av rørkoplingssystemet rundt boret med et posisjonsverktøy operativt tilkoplet nøkkelmontasjesettet, forbered-else av gjengene til boret med en rengjørings- og smøringsinnretning operativt tilkoplet rørkoplingssystemet, plassering av et annet bor over og i vesentlig aksial-justering med boret som kommer fra brønnen, opprettholdelse av justeringen med en leder som skrur inn borerøret koplet i funksjon til rørkoplingssystemet, rotering av det andre boret med en spinner operativt tilkoplet rørkoplingssystemet og vrid-ning av koplingen til ønsket moment med nøkkelmontasjesettet som er operativt tilkoplet rørkoplingssystemet. Bruk av lik metode i motsatt rekkefølge skrur av bor fra brønnen. Under avskruing av bor, vil plassering av en slambøtte operativt tilkoplet rørkoplingssystemet rundt leddet som blir spunnet fra hverandre, fange opp slammet som kommer ut når koplingen er brutt. En operatør fjernkontrollerer hvert av disse trinnene i påskruings- eller avskruingsmetodene beskrevet på en sikker avstand ved å bruke et sentralt kontrollsystem.

Mens det foregående omhandler utførelsesformer fra denne oppfinnelsen, kan andre og videre utførelsesformer av oppfinnelsen bli tenkt ut uten å fjerne seg fra hovedbruksområdet. Bruksområdet er bestemt av kravene som følger.

Claims

1. Anordning (100) for å skru sammen og skru fra hverandre rørforbindelser av en streng av brønnrørselementer, omfattende: en støtteramme (102); en tangsammenstilling (104; 110) som er operativt forbundet med en støtte-ramme; og et føreorgan (120):karakterisert vedat det omfatter et posisjoneringsverktøy (300) innrettet for detektering av en senterposisjon og en vertikal posisjon av en rørforbind-else i en streng av brønnrørselementer.

2. Anordning ifølge krav 1, der føreorganet (120) omfatter: et antall segmenter (1200), der hvert segment danner en del av en sirkel og har en avsmalende indre diameter; og et aktuerende organ (1206) innrettet for å bevege antallet segmenter uavhengig av tangsammenstillingen (104; 110) mellom en åpen posisjon og en lukket posisjon som i hvert fall delvis omslutter et rørelement.

3. Anordning ifølge krav 2, der segmentene (1200) er halvsirkulære.

4. Anordning ifølge krav 2 eller 3, der føreorganet (120) i sin lukkede posisjon er aksialt innrettet med en forbindelse mellom to rørelementer (105, 1100).

5. Anordning ifølge krav 2, 3 eller 4, der antallet segmenter (1200) er forbundet med hengselsorganer (1202).

6. Anordning ifølge ethvert av de foregående krav, der tangsammenstillingen er en skrunøkkel (104).

7. Anordning ifølge ethvert av kravene 1 til 5, der tangsammenstillingene er en spinner (110).

8. Anordning ifølge krav 7, ytterligere omfattende en skrusammenstilling (104) som er operativt forbundet med støtterammen (102).

9. Anordning ifølge ethvert av de foregående krav, ytterligere omfattende et styresystem (430) for fjernstyring av støtterammens (102) og tangsammenstillingens (104; 110) bevegelser.

10. Anordning ifølge ethvert av kravene 1 til 8, ytterligere omfattende en slam-bøtte (112) som er operativt forbundet med støtterammen (102).

11. Anordning ifølge krav 10, ytterligere omfattende et styresystem for fjernstyring av tangsammenstillingens (104; 110) og slambøttens (112) bevegelser.

12. Anordning ifølge ethvert av kravene 1 til 8, ytterligere omfattende: en spinner (110) som er operativt forbundet med støtterammen (102); og et styresystem for fjernstyring av tangsammenstillingen (104; 110), posisjo-neringsverktøyet (300) og spinneren (110).

13. Anordning ifølge ethvert av kravene 1 til 8, ytterligere omfattende en rengjørings- og smøringsinnretning (106) operativt forbundet med støtte-rammen (102).

14. Anordning ifølge krav 13, ytterligere omfattende et styresystem for fjernstyring av tangsammenstillingens (104; 110) og rengjørings- og smøringsinnret-nings (106) bevegelser.

15. Fremgangsmåte for å sammenstilling av to rørelementer, omfattende det å: arrangere en rørkoplingsanordning (100) på et riggulv, der rørkoplingsan-ordningen (100) kan fjernstyres og omfatter en dertil operativt forbundet tangsammenstilling (104; 110) og et dertil operativt forbundet føreorgan (120), posisjonere rørkoplingsanordningen i nærheten av et første rørele-ment (105), der det første rørelement er posisjonert innenfor et operasjonsrom til-hørende rørkoplingsanordningen, detektere en senterposisjon og en vertikal posisjon til det første rørelement ved hjelp av et posisjoneringsverktøy (300), posisjonere et andre rørelement (1100) over og i hovedsakelig aksial innretning med det første rørelement, kople det første rørelement og det andre rørelement til rørkoplingsan-ordningen, og bevirke til at rørkoplingsanordningen skrur sammen en gjenge av det første rørelement med en motsvarende gjenge av det andre rørelementet.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 15, ytterligere omfattende det å styre rørkop-lingsanordningens bevegelser ved hjelp av et styresystem.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 15 eller 16, ytterligere omfattende det å aktivisere en rengjørings- og smøringsinnretning (106) som er operativt forbundet med rørkoplingsanordningen.

18. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 15 til 17, der føreorganet omfatter et antall segmenter (1200), der hvert segment danner en del av en sirkel og har en avsmalende indre diameter; og et aktuerende organ (1206) innrettet for å bevege antallet segmenter uavhengig av tangsammenstillingen (104; 110) mellom en åpen posisjon og en lukket posisjon, og der den aksiale innretting opprettholdes ved å lukke føreorganet, slik at føreorganet i hvert fall delvis omslutter det andre rørelement, ved hjelp av det aktuerende organ (1206).

19. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 15 til 18, der tangsammenstillingen er en skrunøkkel (104).

20. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 15 til 18, der tangsammenstillingen er en spinner (110).

21. Fremgangsmåte ifølge krav 20, ytterligere omfattende det å aktivisere en skrusammenstilling (104) som er operativt forbundet med rørkoplingsanordningen for derved å dreieforbinde en forbindelse mellom det første rørelement (105) og det andre rørelement (1100).