NO336292B1 - Flens, tang, samt fremgangsmåte for forhindring av skade på en rørformet kropp. - Google Patents

Description

Denne søknaden er en fortsettelse av et patentanmeldt internasjonalt publika-sjonsnummer WO 01/38688 A1 som har den internasjonale registreringsdatoen 17. november 2000 og er publisert på engelsk den 31. mai 2001 i henhold til Patentsamarbeidskonvensjonen artikkel 21(2). Den internasjonale publikasjonen det refereres til er innlemmet heri for referanse.

Den gjeldende oppfinnelsen er generelt relatert til en dreibar riggtang og andre krafttenger. Spesielt er den gjeldende oppfinnelsen relatert til en dreibar riggtang for bruk i fremstilling eller bryting av rørformede koplinger. Enda mer spesielt er den gjeldende oppfinnelsen relatert til en riggtang som har blitt tilpasset for å redusere sannsynligheten for at den vil ødelegge rørkoplingene.

I konstruksjonen av olje- eller gassbrenner er det vanligvis nødvendig å konstruere lange borerør. På grunn av lengden på disse rørene er deler eller fundamenter med rør progressivt lagt til røret idet det er senket ned i brønnen fra en boreplatt-form. Spesielt; når det er ønskelig å legge til en del eller fundament med rør, blir strengen vanligvis holdt tilbake fra å falle inn i brønnen ved å påføre kilebelter fra en spider som ligger i bunnen av boreplattformen. Den nye delen eller fundamentet med rør er deretter flyttet fra et stativ til midten av brønnen over spideren. Den gjengede pinnen av delen eller fundamentet med rør i brønnen og koplingen er deretter lokalisert over den gjengede boksen med rør i brønnen og koplingen er formgitt ved rotasjon derimellom. En rørklave er koplet til toppen av den nye delen eller fundamentet og hele rørstrengen er noe løftet for å muliggjøre at spiderens skilebelte utløses. Hele rørstrengen er deretter senket til toppen av delen er nær spideren hvorpå spiderens kilebelte er påført igjen, rørklaven er frakoblet og pro-sessen er gjentatt.

Det er vanlig praksis å bruke en krafttang for å sette koplingen opp til et fastsatt dreiemoment for å kunne foreta denne koplingen. Krafttangen er plassert på platt-formen, enten på skinner eller hengt fra et boretårn på en kjetting. For å kunne oppveie eller bryte ut en gjenget kopling er det nødvendig med en fremstilling med to riggtenger. En aktiv (eller dreibar) riggtang forsyner dreiemoment til delen av røret over den gjengede koplingen, mens en passiv (eller støttetang) riggtang forsyner et reaksjonsmoment under den gjengede koplingen. Støttetangen klemmer røret under den gjengede koplingen og forhindrer den fra å rotere. Denne fast-klemmingen kan utføres mekanisk, hydraulisk eller pneumatisk. Den dreibare riggtangen klemmer fast den øvre delen av koplingen og er drevet slik at den forsyner dreiemoment for en begrenset vinkel.

Denne krafttangfremstillingen er også brukt for å sette til koplinger mellom andre rør, for eksempel foringsrør og produksjonsrør.

Normalt sett, for å kunne forsyne høyt dreiemoment, er den dreibare riggtangen drevet hydraulisk. En eller to hydrauliske sylindere driver riggtangen gjennom en smal vinkel vanligvis rundt 25 °, avhengig av riggtangdesignet. På grunn av den geometriske konfigurasjonen som vanligvis brukes, forandres dreiemomentpro-duksjonen idet en sinusfunksjon av vinkelen er drevet, hvilket resulterer i en reduk-sjon av dreiemomentproduksjon langs drivvinkelen med opp til 15 %.

For å kunne oppveie eller bryte en kopling til et moderne borerør eller foringsrør må et høyt dreiemoment forsynes over en større vinkel. Denne vinkelen er noen ganger seks ganger høyere enn hva en konvensjonell dreibar riggtang kan forsyne. For å kunne overkomme dette må den dreibare riggtangen gripe og dreie røret flere ganger for å stramme eller bryte den gjengede koplingen fullstendig. Dette har flere ulemper. Funksjonen med griping og utløsning av røret gjentatte ganger kan skade røroverflaten. På grunn av de høye kostnadene assosiert med konstruksjonen av olje og gassbrønner er tiden avgjørende og repetert fastklemming og fraklemming av den dreibare riggtangen øker i høy grad tiden som brukes for å kople til hver ny del eller fundament med rør. Det har også den effekten at dreiemomentet som er forsynt er uregelmessig, hvilket øker vanskeligheten med å nøyaktig kontrollere dreiemomentet med hensyn til den dreide vinkelen.

Videre kan borerøret skades om dreiemomentet som er påført er over det fastsatte dreiemomentet for fremstilling eller bryting av koplingen. Generelt sett er borerør-koplingene designet for å fremstilles eller brytes ved et fastsatt dreiemoment. Således, om for mye dreiemoment er påført kan koplingen skades. Omvendt; om ikke tilstrekkelig dreiemoment er påført er det mulig at borerørene ikke blir riktig til-koplet.

Derfor er det et behov for et forbedret apparat for å fremstille eller bryte en rørfor-met kopling. Videre er det er behov for et apparat som vil fremstille eller bryte en rørformet kopling med minimal innspenning og utløsningsfunksjon. Det er også et behov for et apparat for overvåking og kontrahering av dreiemomentet påført til fremstillingen eller brytingen av en rørformet kopling.

I et første aspekt tilveiebringer oppfinnelsen en flens for bruk med en tang kjennetegnet ved: en øvre plate bevegelig koplet til en nedre plate; to eller flere anleggselement anordnet mellom platene; ett eller flere kraftavfølende element anordnet nær de to eller flere anleggselementer, hvor rotasjon av den øvre platen relativ til den nedre platen beveger to av anleggselementene nærmere sammen.

I et ytterligere aspekt tilveiebringer oppfinnelsen en tang for forsyning av et fastsatt dreiemoment til en kopling mellom et første rør og et andre rør, hvor tangen omfatter: minst to kjever, hvor minst en av kjevene er bevegelig innover mot den andre for å gripe det første røret; og en flens for dreiemomentmåling for måling av dreiemomentet påført på tangen, hvor flensen omfatter: en øvre del bevegelig koplet til en nedre del; en eller flere anleggselement anordnet i flensen; en eller flere sylindere anordnet mellom anleggselementene, en eller flere sylindere aktiverbare ved anleggselementene.

I et ytterligere aspekt tilveiebringer oppfinnelsen en metode for forhindring av skade på en rørformet kropp når en slik rørformet kropp er innspent og dreid av en tang som omfatter: forsyning av en tang som har en rørformet posisjonsindikator for indikering av en posisjon til den rørformede kroppen relativ til tangen, og en - tang som har en dreiemomentflens montert dertil for indikasjon av dreiemoment påført den rørformede kroppen når den rørformede kroppen er dreid av tangen; hvor dreiemomentflensen inkluderer en øvre del bevegelig koplet til en nedre del; ett eller flere anleggselement anordnet mellom en øvre del og en nedre del; og ett eller flere kraftavfølende element anordnet nær det ene eller flere anleggselement, hvori påføring av et dreiemoment beveger noen av anleggselementene nærmere sammen, for derved å aktuere de ett eller flere kraftavfølende elementer; å påføre et dreiemoment på den rørformede kroppen; å indikere posisjonen til den rørformede kroppen relativ til tangen; og å måle dreiemomentet påført den rørformede kroppen når den rørformede kroppen er dreid av tangen.

Foretrukkede utførelsesformer av oppfinnelsene er angitt i de uselvstendige kravene 2-15, 17-21, 23-27.

Det beskrives videre et apparat for påføring av et dreiemoment til et første rør relativt til et andre rør, apparatet omfatter en første riggtang for innspenning av det første røret og en andre riggtang for innspenning av det andre røret, hvori den første riggtangen er forsynt med tenner rundt en periferisk overflate derav; den andre riggtangen er forsynt med minst en pinjong og pinjongen griper med tennene på en slik måte at den første riggtangen og den andre riggtangen kan roteres relativ til hverandre når pinjongen roteres.

Fortrinnsvis er den første riggtangen en støttetang og den andre riggtangen er en dreibar riggtang. Begge tengene er fortrinnsvis sylindrisk, og en aksial passasje er helst forsynt derigjennom for mottakelse av rørene. En passasje er helst forsynt fra en periferisk kant av den aksiale passasjen av hver riggtang for å tillate introduk-sjonen av rør inn i den aksiale passasjen. Pinjongen er helst plassert ved eller nære omkretsen av den andre riggtangen. En motor kan forsynes på den andre riggtangen og koples til eller til hver pinjong.

Den andre riggtangen er helst forsynt med to pinjonger selv om den i en annen ut-førelse kan forsynes med kun en. Pinjongene er helst plassert ved eller nære omkretsen av den andre riggtangen ved fortrinnsvis 180 ° rundt den langsgående aksen av riggtangen. I en annen utførelse kan de være plassert ved fortrinnsvis 120° rundt den langsgående aksen av riggtangen.

Helst omfatter den første riggtangen et stort antall hydraulisk drevne fastklemmingstenger for innspenning av det første røret og den andre riggtangen omfatter et stort antall hydraulisk drevne fastklemmingstenger for innspenning av det andre røret. Hver tang kan være utstyrt med to eller flere dies og er fortrinnsvis koplet til hydrauliske drivmidler via et sfærisk lager, selv om tangen kan være en integrert del av de hydrauliske drivmidlene.

Lager støttet på elastiske midler er helst forsynt mellom den første riggtangen og den andre riggtangen for å forenkle relativ aksial bevegelse av den første og andre riggtangen.

Det beskrives videre et apparat for påføring av dreiemoment til et første rør relativt til et andre rør, apparatet består av et gir og minst en pinjong, og et første fastklemmingsmiddel for fastklemming av det første røret innen giret, pinjongen er koplet til det andre fastklemmingsmiddelet for fastklemming av det andre røret, og pinjongen griper med giret på en slik måte at det første fastklemmingsmiddelet og det andre fastklemmingsmiddelet kan roteres relativt til hverandre ved rotasjon av pinjongen.

Det første fastklemmingsmiddelet omfatter helst tenger montert innen giret om en aksial passasje forlenget gjennom giret. Det andre fastklemmingsmiddelet omfatter helst tenger montert innen et fastklemmingskabinett om en aksial passasje forlenget derigjennom. En motor er fortrinnsvis fiksert til fastklemmingskabinettet og koplet til pinjongen eller hver av pinjongene.

Det beskrives videre en metode for påføring av dreiemoment til et første rør relativt til et andre rør, metoden omfatter: fastklemming av det første røret i en første riggtang; fastklemming av et andre rør i en andre riggtang; og rotasjon av en pinjong koplet til en andre riggtang og som griper med tenner forsynt rundt en periferisk overflate av den første riggtangen for på den måten å rotere den første riggtangen relativt til den andre riggtangen.

Det beskrives videre en metode for kopling av et verktøy til en lengde av røret, metoden omfatter de følgende trinnene: sikring av verktøyet i en kurv;

senking av en riggtanganordning som har en roterende del og en stasjonær del, relativ til kurven for å aktivere de respektive låseleddene av riggtangan-

ordningen og kurven, som derved fester kurven og verktøyet relativt til den stasjonære delen av riggtanganordningen; og

rotasjon av lengden av røret ved bruk av den roterende delen av riggtanganordningen for på den måten å kople verktøyet til lengden av røret.

Denne metoden kan brukes for å kople til et verktøy, slik som en borkrone, til en lengde av et borerør. Koplingsdelen av lengden av borerøret kan plasseres i nærheten av en tilsvarende koplingsdel av verktøyet enten før eller etter senkingen av riggtanganordningen.

Lengden av borestrengen kan innspennes av den roterende delen av riggtanganordningen enten før eller etter senkingen av riggtanganordningen. Lengden av borestrengen kan plasseres i nærheten av kurven som inneholder verktøyet enten før eller etter at strengen er innspent av den roterende delen av riggtanganordningen.

Ved å utføre stegene for det ovenstående fjerde alternativet for den gjeldende oppfinnelsen i revers (inkludert rotasjon av lengden av produksjonsrøret i motsatt retning), kan et verktøy avkoples fra en lengde med produksjonsrør.

Det beskrives videre et apparat for å muliggjøre at et verktøy kan sikres til en lengde med borerør, apparatet omfatter: en kurv anordnet for å sikkert holde tilbake verktøyet;

en riggtanganordning som har en roterende del og en stasjonær del, den roterende delen er anordnet i bruk for å gripe og rotere lengden av røret;

og

første låsemåte forsynt på kurven og den andre låsemåten forsynt på den stasjonære delen av riggtanganordningen, hvor den første og andre låsemåten er innkoblingsbare med hverandre for å feste kurven relativt til den stasjonære delen av riggtanganordningen.

Fortrinnsvis er den første og andre låsemåten innkoblingsbar og utsjaltbar ved midler av lineær bevegelse av riggtanganordningen relativ til kurven.

Fortrinnsvis er kurven anordnet for å forhindre rotasjon av verktøyet i kurven, hvori i bruk kan den roterende delen av riggtanganordningen brukes for å rotere lengden av borerøret for å sikre en skrukopling mellom lengden av borerøret og verktøyet.

Fortrinnsvis omfatter en av de første og andre låsemåtene en eller flere kilespor, og den andre av den første og andre låsemåten omfatter en eller flere fremspring-ende ledd, kilesporene og leddene er innkoblingsbare og utsjaltbare ved relativ lineær bevegelse av riggtanganordningen og kurven.

Det beskrives videre en riggtang for bruk i fastklemming av en lengde med rør i løpet av fremstilling eller bryting av en kopling, riggtangen omfatter: en del av en kropp som har en sentral åpning deri for mottakelse av en lengde med rør; og

minst to fastklemmingsmekanismer montert i den samme kroppen, fast-klemmingsmekanismene er radialt plassert rundt den samme åpningen;

et stort antall avlange monteringsledd anordnet mellom hver av fastklem-mingsmekanismene og kroppen av riggtangen, hvert monteringsledd har en flat ytterflate for å støte en side av en fastklemmingsmekanisme og en av-rundet side for lokalisering i en omtalt, formet fordypning i riggtangkroppen, hvori kan hver riggtang forskyves til en viss utstrekning fra radial innstilling av den sentrale åpningen av riggtangen.

Det beskrives videre et posisjonsapparat for bestemmelse av posisjonen av et rør med hensyn til riggtangen. Posisjonsapparatet inkluderer et stempel som har en ende som kan ta kontakt med røret anordnet på en base. Stempelet kan være koplet til en visuell indikator for å indikere den aksiale bevegelsen av stempelet relativt til basen.

Det beskrives videre en målingsflens for dreiemoment for bestemmelse av dreiemomentet påført av en motor til riggtangen. Flensen inkluderer en øvre plate og en nedre plate. Flensen inkluderer videre en eller flere kiler anordnet rundt omkretsen av flensen. Helst er to kiler koplet til den øvre platen og to kiler koplet til den nedre platen. En eller flere sylindere kan være anordnet mellom to kiler, hvorved sammentrykking av de to kilene forårsaker at et stempel i sylinderen trykkes sammen.

Det beskrives videre et posisjonsverktøy for plassering av et rør relativt til en riggtang. Posisjonsverktøyet inkluderer et sentreringsledd for bestemmelse av en posisjon til røret og et posisjonsledd for engasjering av røret. Posisjonsverktøyet inkluderer videre midler for å aktivere sentreringsleddet. Posisjonen av røret kan være aktivt tilpasset ved aktivering av sentreringsleddet.

Det beskrives videre en metode for plassering av et rør relativt til en riggtang. Metoden inkluderer engasjering av røret med et posisjonsledd, flytte posisjonsleddet og flytte riggtangen.

Det beskrives videre at posisjonsverktøyet kan videre inkludere et ledd for påvisning av leddforbindelse. Fortrinnsvis inkluderer leddet for påvisning av leddforbind-elsen en nærhetssensor koplet til en datamaskin eller andre programmerbare media.

For å vise hvordan de ovenstående egenskapene og fordelene for den aktuelle oppfinnelsen kan forstås i detalj, er en mer nøyaktig beskrivelse av oppfinnelsen, som er kort sammenfattet ovenfor, gitt ved referanse til utførelsene, og noen av disse er illustrert i de vedlagte tegningene.

Det skal imidlertid bemerkes at de vedlagte tegningene bare illustrerer typiske ut-førelser for denne oppfinnelsen, og bør derfor ikke anses som en begrensning av bruksområdet for den, da oppfinnelsen kan tilpasses andre og like effektive ut-førelser.

Noen foretrukne utførelser for oppfinnelsen vil nå bli beskrevet kun ved bruk av eksempler og med referanse til de vedlagte tegningene, hvor: figur 1 viser en anordning av en dreibar riggtang og en støttetang; figur 2 viser sideoverblikk av den dreibare riggtangen og en støttetang av figur 1; figur 3 viser overblikk av støttetangen av figur 1; figur 4 viser snittperspektiv av støttetangen av figur 1; figur 5 viser snittperspektiv av den dreibare riggtangen av figur 1; figur 6 viser et overblikk av den dreibare riggtangen og støttetangen av figur 1 støttet av en C-ramme og festet i en ramme for håndtering av utstyr på skinner ved et boreriggulv; figur 7 viser et overblikk av den dreibare riggtangen og støttetangen av figur 1 i bruk, med et rør fastklemt i den dreibare riggtangen; figur 8 viser overblikk av en anordning av en alternativ dreibar riggtang og støtte-tang; figur 9 viser overblikk av en anordning av en videre alternativ dreibar riggtang og støttetang; figur 10 illustrerer en modifisert riggtanganordning; figur 11 illustrerer en modifisert støttetang; figur 12 illustrerer i detalj fastklemmingsanordningen av riggtangen av figur 11 inkludert støtteelementer; figur 13 illustrerer en anordning for kopling av en borkrone til en lengde med bore-rør; figur 14 illustrerer anordningen av figur 13 i løpet av tilkoplingsprosessen; og figur 15 illustrerer anordningen av figur 13 etter fullføring av tilkoplings-operasjonen. Figur 16 er et skjematisk overblikk av et posisjonsapparat i henhold til aspekter av den aktuelle oppfinnelsen. Figur 17 er et skjematisk overblikk av et posisjonsapparat av figur 16 i en aktivert posisjon. Figur 18 illustrerer posisjonsapparatet av figur 16 montert på riggtangen av den aktuelle oppfinnelsen. Figur 19 viser et skjematisk overblikk av posisjonsapparatet av figur 16 montert på riggtangen av den aktuelle oppfinnelsen. Figur 20 viser et skjematisk overblikk av posisjonsapparatet av figur 19 i en aktivert posisjon. Figur 21 viser et skjematisk overblikk av en flens for dreiemomentmåling koplet til et motorkabinett. Figur 22 viser et skjematisk overblikk av en flens for dreiemomentmåling av figur 21. Figur 23 viser et skjematisk overblikk av flensen for dreiemomentmåling av figur 21 uten den øvre platen. Figur 24 viser et skjematisk overblikk av flensen for dreiemomentmåling av figur 23 i en aktivert posisjon. Figur 25 viser et skjematisk overblikk av posisjonsverktøyet fra et perspektiv under riggtangen. I dette overblikket er posisjonsverktøyet i uaktivert posisjon. Figur 26 viser et skjematisk overblikk av posisjonsverktøyet av figur 25 etter at posisjonsverktøyet har engasjert borkronen. Figur 27 viser et skjematisk overblikk av posisjonsverktøyet av figur 26 etter at borkronen har blitt sentrert. Figur 28 viser et skjematisk overblikk av posisjonsverktøyet som berører rør-skjøten av borerøret. Figur 29 viser et skjematisk overblikk av posisjonsverktøyet som berører rør-kroppen til borerøret. Figurene 1 og 2 viser en anordning av en sammensatt dreibar riggtang og en støt-tetang. En dreibar riggtang 1 er generelt i form av en disk med en åpning 2 gjennom midten derav for å motta en rørseksjon med borerør (ikke vist) og en fordypning 3 skjært fra kanten til åpningen 2 ved midten. Den dreibare riggtangen 1 er forsynt med to pinjongdrivere 4 tilpasset motsatt av hverandre ved omkretsen av disken, jevnt fordelt på hver side av fordypningen 3. Hver pinjongdriver omfatter en drivermotor 5, drivaksel 6, og pinjong 7 koplet til drivakselen 6.

En støttetang 11 er plassert under den dreibare riggtangen 1. Støttetangen er generelt i form av en disk med lignende dimensjoner som den dreibare riggtangen 1. Støttetangen er også forsynt med en åpning 12 gjennom midten og en fordypning 13 fra kanten til åpningen ved midten. Åpningen 12 og fordypningen 13 til-svarer åpningen 2 og fordypningen 3 av den dreibare riggtangen når støttetangen 11 og den dreibare riggtangen 11 er riktig tilpasset.

Et stort antall styreruller 10 eller andre styreelementer er plassert rundt kanten av den dreibare riggtangen 1 for å kunne opprettholde innstillingen av den dreibare riggtangen 1 med støttetangen 11.

Et gir 14 er forsynt rundt omkretsen av støttetangen 11, brutt av fordypningen 13. Giret 14 griper med pinjongene 7 koplet til motorene 5 på den dreibare riggtangen, slik at når drivermotorene 5 driver drivakslene 6 og girene 7, roterer den dreibare riggtangen 1 relativt til støttetangen 11. Vinkelen på rotasjonen er begrenset av fordypningen 13 til støttetangen.

Figur 3 viser en støttetang 11 før den dreibare riggtangen er plassert på toppen av den. Støttetangen 11 har et stort antall rullelager 21, på hvilket den dreibare riggtangen 1 er laget for å plasseres. Rullelagrene 21 er støttet av elastiske midler, slik som fjærer, elastiske materialer eller hydrauliske/pneumatiske sylindere for å kunne støtte den dreibare riggtangen under dreining. I løpet av en dreiningssyklus vil rørseksjonene flyttes aksialt relativt til hverandre idet koplingen er strammet. Den dreibare riggtangen må følge den aksiale bevegelsen til den øverste rørsek-sjonen i løpet av en dreiningssyklus. Denne aksiale bevegelseslengden er avhengig av spisshøyden på gjengen.

Tre fastklemmingsklemmer 8 utstyrt med dies 9 ligger på innsiden av den dreibare riggtangen 1 og støttetangen 11. Disse er hydraulisk drevne for å klemme fast rørseksjonene av borerøret på plass i midten av den dreibare riggtangen. Den hydrauliske strømforsyningen kan være forsynt av slanger (ikke vist).

Figur 4 viser fastklemmingsmekanismen til støttetangen 11. Tre hydrauliske stem-pler 16 som omfatter stempelstenger 17 og kammer 18 ligger på innsiden av for-ingsrøret til støttestangen 11. Hver stempelstang 17 har en ende 19 som er sikret til den ytre kanten av støttetangen 11. Ved den andre enden av stempelet er

kjeven/kloen 8 som inneholder to dies 9 med tenner (ikke vist) festet til kammeret 18 med et sfærisk lager 20. Med anordningen vist er hver rørseksjon for borerøret fastklemt av tre kjever og seks dies ved skjøten. Det sfæriske lageret 20 aktiverer kjevene og dies-ene for å nøye passe til røroverflatene, og således forlenger livet til borerøret. Den dreibare riggtangen har en lignende fastklemmende kjeve-design, som vist i figur 5.

Figur 6 viser den dreibare riggtangen 1 og støttetangen 11 støttet av en C-ramme 22 for håndtering ved riggen. C-rammen 22 er igjen festet til en ramme 23 for håndtering av utstyr på skinner ved riggulvet. En borerørspinner 24 er montert på C-rammen over riggtangene for rotering av en rørseksjon av et borerør ved høy hastighet.

For å kunne utføre en kopling mellom to rørseksjoner av borerør er fordypningene 3 og 13 i dreiningen 1 og støttetangene 11 tilpasset (riggtangene kan allerede være i denne konfigurasjonen etter fjerningen av riggtangene fra en tidligere rør-del). To rørseksjoner med borerør 25,26 er deretter introdusert inn i åpningene 2,12 i dreiningen og støttetangene 1,11,respektive, gjennom fordypningene 3,13, og den nedre rørseksjonen 26 er fastklemt i posisjon i støttetangen 11. Den øvre rørseksjonen 25 er introdusert inn i borerørspinneren 24 og rotert ved høy hastighet for å kunne forhåndsstramme gjengekoplingen. Det sluttdreiemomentet vil bli påført av den dreibare riggtangen 1.

Den øvre rørseksjonen 25 er nå fastklemt i posisjon i åpningen 2 gjennom den dreibare riggtangen 1. Pinjongdriverne 4 er deretter drevet for å sette til koplingen mellom rørseksjonene 25,26 til koplingen er fullstendig strammet til eller til en av pinjongdriverne 4 er ved kanten av fordypningen 13 hvor den dreibare riggtangen 1 da er i den ene enden av sin mulige bevegelsesbue relativt til støttetangen 11. Den maksimale dreibare vinkelen som kan oppnås i en syklus i utførelsen vist er +/- 75°. Om nødvendig kan den øvre rørseksjonen 25 deretter utløses fra den dreibare riggtangen 1, tangen går tilbake til sin originale posisjon og dreiemomentpro-sessen gjentas.

For å bryte en kopling er den ovenstående operasjonen reversert.

En enda større dreiningsvinkel kan også enkelt oppnås med denne anordningen, som vist i figur 7. Rørseksjonene for borerørene 25,26 er introdusert til riggtangene 1,11 gjennom fordypningene 3,13 og forhåndsstammet ved bruk av borerør-spinneren 24 som beskrevet ovenfor. Imidlertid, før den øvre rørseksjonen 25 er fastklemt på plass i åpningen 2 reverseres den dreibare riggtangdriveren, og den dreibare riggtangen 1 er drevet til sin endelige posisjon relativ til støttetangen, som vist i figur 7. Den øvre rørseksjonen 25 er nå fastklemt med riggtangene i denne posisjonen slik at det oppnås det en dreiningsvinkel på 150° med den viste ut-førelsen. Figur 8 viser en lignende anordning av en sammensatt dreibar riggtang og en støt-tetang til det som er beskrevet ovenfor. Imidlertid, i dette tilfelle er kun en pinjongdriver 4 brukt, hvilket øker den mulige dreiningsvinkelen til 300°. Figur 9 viser en annen lignende anordning med to pinjongdrivere 4 som er brukt som i figurene 1 til 7. Denne gangen er ikke pinjongdriverne 4 motsatt av hverandre men plassert 120° på hver side av fordypningen 3. Fordelen er at dreiemomentet og kontroll forsynes av to drivere, men det tillater en høyere dreiningsvinkel enn den i anordningen av figur 1. Den maksimale dreiningsvinkelen i denne utfør-elsen vil ligge rundt 210°.

Dreiemomentet kan overvåkes ved måling av reaksjonsmomentet ved hver driver ved bruk av belastningscelle, eller ved måling av trykket på drivermotoren.

Det er forstått at andre variasjoner er mulige mens de likevel er innenfor omfanget av oppfinnelsen. For eksempel, de foretrukne utførelsene viser en anordning hvorved pinjongdriverne er montert på den dreibare riggtangen og giret er montert på støttetangen. Anordningen kan imidlertid være omvendt, med pinjongdriverne montert på støttetangen og det store giret montert på den dreibare riggtangen. En slik anordning er illustrert i figur 10.

Alternativt kan den dreibare riggtangen forsynes med et gir og pinjongdriverne montert på rammen 24.

Hydrauliske innspenningssylindere er vist, men riggtangen kan innspenne rørsek-sjonene av borerøret ved hvilke som helst slags kjente midler.

De foretrukne utførelsene viser en eller to pinjongdrivere, men flere kan brukes om de innstilles i en passende konfigurasjon.

Selv om de foretrukne utførelsene er blitt beskrevet i relasjon til stramming av rør-seksjonene av borerøret, er det forstått at anordningene beskrevet er passende for påføring av dreiemoment til enhver rørdel. Figur 11 illustrerer i en delseksjon en modifisert støttetang 40 som kan erstatte støttetangen 11 av utførelsen av figur 1 til 9. Den modifiserte riggtangen 40 har kun to kjever/klør 41 som er forbundet med respektive fastklemmingsanordninger 42. Hver anordning 42 er holdt på plass innen hoveddelen 43 av riggtangen 40 med et sett med fire "pendel"-bolter 44. En fastklemmingsanordning 42 forbundet med fire pendelbolter 44 er illustrert i mer detalj i figur 12, fra hvilket det kan sees at hver bolt omfatter en sylinder skjært i to langs sin langsgående akse for å forsyne en flat overflate og en avrund overflate. Den flate overflaten av hver bolt 44 støter siden av fastklemmingsanordningen 42, mens den avrundede siden ligger i en avrund fordypning 45 forsynt i siden av hoveddelen 43 motsatt av fastklemmingsanordningen. En kan merke seg at ettersom boltene 44 klarer å rotere innen deres respektive fordypninger i riggtangkroppen 43, kan hver fastklemmingsanordning 42 dreie litt rundt sitt midtpunkt. Dette tillater klørne 41 å rette seg etter den ytre overflaten av et rør for å fastklemmes når røret for eksempel ikke er helt sylindrisk. Figur 13 illustrerer et apparat som kan brukes i forbindelse med en riggtanganordning 49 for å kople til og fra et verktøy slik som en borkrone til og fra en lengde med rør slik som et borerør. Apparatet omfatter en kurv 50 som er i bruk er ment å bli plassert på bunnen av en borerigg. Kurven 50 har en åpning i toppen for å motta et verktøy 51 som skal koples til lengden av røret 52. Åpningen har en form som er passer til formen på verktøyet 51, slik at verktøyet er holdt sikkert i en loddrett posisjon og rotasjon av verktøyet innen kurven 50 er forhindret.

To motsatte sider på en øvre plate av kurven 50 er forsynt med kilespor 53. Disse kilesporene 53 er formet for å motta låseledd 54 som stikker nedover fra den nedre overflaten av støttetangen 55 av riggtanganordningen. Operasjonen for å kople til et verktøy vil nå bli beskrevet.

Som vist i figur 13 er verktøyet 51 først plassert i kurven 50. Lengden av røret 52 er flyttet til en posisjon over verktøyet (figur 14) og er senket for å bringe boksen med rør inn i forbindelse med den eksterne gjengekoplingen til verktøyet 51. På dette tidspunktet er riggtanganordningen brakt opp til røret 52 hvor klørne til rotasjons- og støttetengene er fullstendig åpnet og riggtengene er plassert rundt røret 52. Riggtanganordningen er deretter senket innen sin ramme til en posisjon hvor låseleddene 54 blir tatt imot av de respektive kilesporfor mottakelse 53 av kurven 50. I denne posisjonen er kurven låst til støttetangen. Klørne på rotasjonstangen er deretter klemt fast mot røret 52 og rotasjonstangen er rotert relativt til støttetangen for å stramme gjengeskjøten (figur 15). Klørne for rotasjonstangen er deretter utløst og riggtanganordningen trekt ut fra røret. Røret og det tilkoplede verktøyet kan deretter løftes ut av kurven 50.

Legg merke til at verktøyet 51 kan frakobles fra røret 52 ved å utføre samme operasjon, men i revers.

Figur 16 illustrerer et posisjonsapparat 100 som kan brukes i forbindelse med riggtangen 1 av den aktuelle oppfinnelsen. Typisk sett er posisjonsapparatet 100 montert på en nedre del av riggtangen 1 som vist i figur 18 og 19. Riggtangen 1 er igjen anordnet på en bevegelig ramme 23. I et alternativ kan posisjonsapparatet 100 brukes til å plassere borerøret 105 i midten av riggtangen 1. Plassering av borerøret 105 i midtposisjon reduserer muligheten for at klørne 8 på riggtangen 1 vil skade borerøret 105 når riggtangen 1 er aktivert.

Posisjonsapparatet 100 inkluderer et stempel 119 glidelig anordnet på en base 120 som illustrert i figur 16. Basen 120 kan inkludere en eller flere styrere (ikke vist) som definerer et spor for stempelet 110 å krysse. Stempelet 110 er plassert slik at det kan berøre borerøret 105 idet det går inn i en åpning 12 i riggtangen 1. Et kontaktledd 115 er anordnet ved en kontaktende på stempelet 110. En berør-ingsstøtte 118 kan også brukes for å lette kontaktstyrken som kontaktleddet må tåle 115.

En eller flere forspenningsledd 130 er brukt for å kople stempelet 110 til basen 120. Forspenningsleddene 130 er brukt for å opprettholde stempelet 110 i en inn ledende posisjon som sett i figur 16. Fortrinnsvis brukes to fjærer 130 for å kople stempelet 110 til basen 120. Spesifikt koples en ende av fjæren 139 til basen 120 og den andre enden av fjæren 130 koples til stempelet 110. Fjærene 130 kan koples til stempelet 110 ved å kople seg til en stang 135 forlenget langs stempelet 110.

Posisjonsapparatet 100 inkluderer videre en visuell posisjonsgiver 140. I en utfør-else kan den visuelle posisjonsgiveren 140 inkludere et kabinett 150 som har to avlange kilespor 161, 162. Fortrinnsvis er de avlange kilesporene 161, 162 hovedsakelig parallelle til hverandre. En første indikator 171 og en andre indikator 172 er bevegelig koplet til et første avlangt kilespor 161 og et andre avlangt kilespor 162, respektive. Den første indikatoren 171 kan koples til stempelet 110 ved hjelp av en kabel 180, hvorved en ende 180A av kabelen 180 er koplet til stempelet 110 og den andre enden 180 B er koplet til den første indikatoren 171. Kabelen 180 er bevegelig inne i en hylse 190 som har en ende 190A koplet til basen 120 og den andre enden 190B koplet til den visuelle indikatoren 140. På denne måten kan bevegelse i stempelet 110 forårsake at den første indikatoren 171 tilbakelegger den samme avstanden langs det første avlange kilesporet 161.

Den andre indikatoren 172 kan innstilles ved en fastbestemt posisjon på det andre avlange kilesporet 162. Den fastbestemte posisjonen er i samsvar med den øns-kelige posisjonen på borerøret 105 relativt til riggtangen 1. Generelt vil riggtangen 1 gripe rørskjøten 108 i stedet for borerøret 105 i løpet av tilkoplingsprosessen. Derfor vil diameteren på rørskjøten 108 generelt brukes til å bestemme den riktige plasseringen av borerøret 105. Fordi den andre indikatoren 172 er bevegelig kan posisjonsapparatet 100 brukes sammen med riggtangen 1 til å plassere borerør 105 av forskjellige størrelser.

I bruk er posisjonsapparatet 100 montert på riggtangen 1 med stempelet 110 frem-springende mot åpningen 12 i riggtangen 1 som illustrert i figurene 18 og 19. Som vist er stempelet 110 i den innledende posisjon og fjærene 130 er uaktivert.

Idet rammen 23 flytter riggtangen 1 mot borerøret 105 berører stempelet 110 bore-røret 105 før borerøret 105 når midten av klørne 8. Deretter er stempelet 110 pres- set bort fra riggtangen 1 idet riggtangen 1 fortsetter å flytte seg nærmere borerøret 105 som illustrert i figurene 17 og 20. Spesielt; stempelet 110 beveger seg langs basen 120 idet riggtangen 1 flyttes nærmere, som derved forlenger fjærene 130. Samtidig er enden 180A av kabelen 180 koplet til stempelet 110 trykket inn i hylsen 190, hvilket derved forårsaker at enden 180B av kabelen 180 koplet til den første indikatoren 171 forlenges videre fra hylsen 190. På denne måten er den første indikatoren 171 flyttet langs det første avlange kilesporet 161.

Borerøret 105 er riktig plassert når den første indikatoren 171 når nivået til den andre indikatoren 172 som sett i figurene 17 og 20. Deretter kan en observatør som observerer den visuelle indikatoren 140 stoppe riggtangen 1 fra å bevege seg videre.

Etter at tilkoplingsprosessen er fullført er rammen 23 flyttet bort fra borerøret 105. Forspenningsleddene 130 bringer stempelet 110 tilbake til den innledende posisjonen, som derved forårsaker at den første indikatoren 171 flyttes bort fra den andre indikatoren 172.

I henhold til et annet alternativ kan bevegelsen til riggtangen 1 være automatisert.

I en utførelse kan den visuelle posisjonsgiveren 140 videre inkludere en første sensor (ikke vist) for å indikere at den første indikatoren 171 er nære den andre indikatoren 172. Den første sensoren er utløst når den første indikatoren 171 er ved siden av den andre indikatoren 172. Dette vil igjen sende et signal til en programmerbar kontrollør (ikke vist) for å stoppe fremdriften av riggtangen 1.1 en annen utførelse kan en andre sensor (ikke vist) brukes for å indikere at den første indikatoren 171 har bevegd seg forbi den andre indikatoren 172. Om den første indikatoren 171 beveger seg forbi den andre indikatoren 172 kan den andre sensoren sende et signal til den programmerbare kontrolløren for å forhindre riggtangen 1 fra å aktivere og sikre riggtangen 1 til riktig posisjon er oppnådd.

Figur 18 illustrerer en flens for dreiemomentmåling 200 som kan brukes i forbindelse med riggtangen 1 til den gjeldende oppfinnelsen. I et alternativ kan flensen 200 brukes for å måle dreiemomentet påført for å fremstille eller bryte borerøret 105. Borerørkoplinger er generelt lagd for å fremstilles eller brytes ved et spesifikt dreiemoment. Om utilstrekkelig dreiemoment er påført er det mulig at koplingen ikke retter seg etter de krevde spesifikasjonene for bruk i et borehull. På den andre siden, om for mye dreiemoment er påført, kan koplingen skades. Som diskutert ovenfor kan dreiemoment påført riggtangen 1 overvåkes ved måling av trykket på drivmotoren 5. Således er en flens for dreiemomentmåling 200 nyttig ved overvåking og kontrahering av dreiemoment påført til borerørkoplingen.

I henhold til aspekter av den gjeldende oppfinnelsen kan flensen 200 inkludere en øvre plate 210 og en nedre plate 215 som illustrert i figur 21. Den øvre platen 210 kan være koplet til motorkassen 205 og den nedre platen 215 kan koples til girkassen (ikke vist). En skvettplate 202 kan brukes for å omslutte flensen 200. Vi henvi-ser til figur 22; den nedre platen 215 har en rørformet del 218 anordnet i midten for innramming av akselen 6 som koples til motoren 5 til giret 7. Den rørformede delen 218 forhindrer også rester eller fett fra akselen 6 fra å komme inn på innsiden av flensen 200. Platene 210, 215 kan koples til hverandre ved hjelp av en eller flere bolter (ikke vist). Fortrinnvis er avlange kilespor 219 dannet på den nedre platen 215 for tilkopling med boltene. Som det vil bli diskutert nedenfor tillater avlange kilespor 219 platene 210, 215 å rotere relativt til hverandre i løpet av operasjon.

En eller flere kiler 230, 235 kan være anordnet på innsiden av flensen 200. Fortrinnsvis er to kiler 230 koplet til den øvre platen 210 og to kiler 235 koplet til den nedre platen 215. Kilene 230, 235 på hver plate 210, 215 er anordnet ved motsatte sider av platen 210, 215 hvorved basen av kilen 230, 235 er hovedsakelig paral-lell til en side av platen 210, 215. Platene 210, 215 er brakt sammen på en slik måte at de fire kilene 230, 235 er plassert med jevn avstand fra hverandre i flensen 200.

Flensen 200 kan videre inkludere en eller flere dreiemomentsylindere 250. Som vist i figur 8 er hver sylinder 250 plassert mellom to kiler 230, 235. Fortrinnsvis er sylinderne 250 fritt bevegelige innen flensen 200. I en utførelse er sylindrane 250 væskeholdende kamre som har et stempel 260 minst delvis anordnet innen kammeret. Stempelet 260 kan videre inkludere et aksialt sfærisk lager 265 anordnet ved en ytre ende av stempelet 260 for automatisk innstilling med kilene 230, 235. Når stempelet 260 berører en kile 230, 235 kan lageret 265 dreie mot kontaktover- flaten som derved oppnår maksimal kontakt med kilen 230, 235. Lagrene 265 kan også plasseres på enden av sylinderen 250 motsatt for stempelet 260.

Som indikert tidligere er sylinderne 250 i stand til å indikere dreiemomentet påført ved motor 5. I en utførelse kan hver sylinder 250 inkludere en trykkgiver (ikke vist) for bestemmelse av dreiemoment påført. Trykkgiveren kan omforme væsketrykk i væskekammeret til elektriske signaler som kan sendes til en programmerbar log-isk kontroller (ikke vist) som er kjent for en person i bransjen. Kontrolleren kan pro-grammeres til å operere riggtangen 1 basert på mottatte signaler. Alternativt kan en trykkledning brukes for å kople sylinderen 250 til et trykkoperert måleinstru-ment. Måleinstrumentet kan kalibreres til å lese trykket i sylinderen 250. På denne måten kan enhver trykkforandring i sylinderen 250 overvåkes av måleinstrumentet.

I bruk er flensen 200 anordnet mellom motorkassen 205 og girkassen. Spesielt er den øvre platen 210 koplet til motorkassen 205 og den nedre platen 215 er koplet til girkassen. Når motoren er aktivert opplever motorkassen 205 et dreiemoment 280 i motsatt retning av dreiemomentet 285 påført av motoren 5 som illustrert i figur 21. Dreiemomentet 280 er overført fra motorkassen 205 til den øvre platen 210. Som diskutert ovenfor er den øvre platen 210 boltet til den nedre platen 215 gjennom det avlange kilesporet 219 i den nedre platen 215. Det avlange kilesporet 219 tillater at den øvre platen 210 beveges relativt til den nedre platen 215 når dreiemoment er påført. Den relative rotasjonen forårsaker at kilene 230, 235 trykkes sammen mot sylinderne 250. Dette vil igjen trykke sammen stempelet 260, som derved øker væsketrykket i sylinderkammeret. Figur 23 illustrerer et toppoverblikk av flensen 200 med den øvre platen 210 fjer-net. Flensen 200 er vist før noe dreiemoment er overført til den øvre platen 210. Figur 24 illustrerer et toppoverblikk av flensen 200 etter at dreiemoment er overført til den øvre platen 210. Det kan sees at kilene 230 som er koplet til den øvre platen 210 har blitt noe rotert i relasjon til kilene 235 på den nedre platen 215. Denne rotasjonen trykker sammen sylindrene 250B og 250D mellom kilene 230, 235 som derved trykker sammen stempelet 160 i sylindrene 250B, 250 D. Imidlertid, stemplene 260 til sylindrene 250A, 250C er ikke sammentrykket fordi kilene 230 har blitt rotert bort fra sylindrene 250A, 250C. I stedet tillates det at stemplene 260 stikker ut av sylindrene 250A, 250C. Legg merke til at den aktuelle oppfinnelsen er like brukelig når motor 5 roterer i den motsatte retning.

Om en trykkgiver er brukt kan trykket i sylinderen 250 gjøres om til et elektrisk signal som er sendt til en programmerbar kontroller. På denne måten kan dreiemoment påført av motor 5 overvåkes av kontrolleren. Alternativt, om en trykkmåler er brukt, kan en forandring i trykket observeres av en operatør. Operatøren kan operere riggtangen 1 i henhold til trykkavlesinger.

Figur 25 illustrerer et posisjonsverktøy 300 som kan brukes i assosiasjon med riggtenger 1 for den gjeldende oppfinnelsen. Typisk sett er posisjonsverktøy 300 montert på en nedre del av riggtangen som vist i figur 25. Riggtangen er igjen anordnet på en bevegelig strømramme (ikke vist). I et alternativ kan posisjonsverk-tøyet 300 brukes for å plassere borerøret 1-5 i midten av riggtang 1. Plassering av borerøret 105 i midtposisjon reduserer muligheten for at et gripeapparat på riggtangen 1 vil skade borerøret 105 når riggtang 1 er aktivert. Eksempler på gripe-apparater inkluderer klør og kilespor.

Posisjonsverktøyet 300 inkluderer en base 310 for montering av posisjonsverk-tøyet 300 på riggtang 1. En del av 315 av basen 310 huser en første aksel 321 og en andre aksel 322. Et sentreringsledd 330 er bevegelig koplet til den første akselen 321, og et posisjonsledd 340 og et støtteledd 350 er bevegelig koplet til en andre aksel 322. Posisjonsverktøyet 300 kan videre inkludere aktiveringsmidler 360 for flytting av sentreringsleddet 330 mellom en åpen posisjon og en lukket posisjon. Fortrinnsvis er aktiveringsmidlene 360 et stempel og en sylindersammenstilling 360.

Den nærmeste enden av sentreringsleddet 330 har et gir 332 som er koplet til et gir 352 på støtteleddet 350. Girene 332, 352 tillater støtteleddet 350 å bevege seg i tandem med sentreringsleddet 330 når sentreringsleddet 330 er flyttet ved stempelet og sylindersammenstilling 360. For eksempel når et stempel og en sylindersammenstilling 360 beveger sentreringsleddet 330 til en uaktivert posisjon som illustrert i figur 25, girene 322, 352 vil dette forårsake at støtteleddet 350 også flyttes opp i åpen posisjon. Ved aktivering forlenges stempelet 360 fra sammenstillin gen 360 som derved forårsaker at sentreringsleddet 330 og støtteleddet 350 roterer mot hverandre. En hylse 335 er anordnet ved den fjerneste enden av sentreringsleddet 330 for opprettholdelse av minst et gripeledd. Fortrinnsvis er gripeledd-ene 337 en rulle 337 slik at den kan forenkle vertikal bevegelse av borerøret 105.

Den nærmeste enden av posisjonsleddet 340 er bevegelig koplet til den andre akselen 322. Et forspenningsledd 370 koples til posisjonsleddet 340 til sentreringsleddet 330. I den foretrukne utførelsen vist i figur 25, er en fjær 370 brukt som forspenningsleddet 370. Når sentreringsleddet 330 er flyttet bort fra posisjonsleddet 340 forårsaker spenningen i forspenningsleddet 370 at posisjonsleddet 340 flyttes på en slik måte at det vil redusere spenningen i forspenningsleddet 370. Det må bemerkes at selv om posisjonsleddet 340 er koplet til den andre akselen 322 er posisjonsleddet 340, i motsetning til støtteleddet 350, i stand til uavhengig bevegelse fra girene 332, 352. Et kabinett 345 er anordnet ved den fjerneste enden for opprettholdelse av minst et gripemiddel 347. Fortrinnsvis omfatter gripemidlene 347 en rulle 347. I en utførelse er gripemidlene 347 av posisjonsleddet 340 plassert i banen av borerøret 105 idet borerøret 105 går inn i åpningen av riggtang 1. Idet riggtangen 1 beveger seg mot borerøret 105 berører posisjonsleddet 340 borerøret 105, hvilket fører til at det beveges til en fastsatt posisjon som vist i figur 26. I denne posisjonen er bevegelsen til riggtangen 1 midlertidig stoppet og sentreringsleddet 330 beveges inn i kontakt med borerøret 105. I en annen ut-førelse (ikke vist) kan posisjonsleddet 340 være forhåndsinnstilt ved en fastsatt posisjon.

Etter at borerøret 105 går inn i åpningen og berører gripemidlene til posisjonsleddet 340 er bevegelsen til riggtang 1 øyeblikkelig stoppet og sentreringsleddet 330 flyttes slik at det oppnår kontakt med borerøret 105.

Som diskutert ovenfor er støtteleddet 350 koplet til en andre aksel 322 og inkluderer et gir 352 koplet til giret 332 på sentreringsleddet 330. Således er bevegelsen av støtteleddet 350 kontrollert av bevegelsen til sentreringsleddet 330. Designet til støtteleddet 350 er slik at det kan flyttes i kontakt med baksiden av posisjonsleddet 340, som derved tillater støtteleddet 350 å reagere sammen med posisjonsleddet 340.

I bruk er sentreringsleddet 330 og støtteleddet 350 innledningsvis i uaktivert posisjon som illustrert i figur 25. Forspenningsleddet 370 plasserer gripemidlene 347 til posisjonsleddet 340 i banen på borerøret 105. Idet kraftforsyningen flytter riggtang 1 mot borerøret 105 griper rullen 347 borerøret 105 før borerøret 105 når midten av klørne.

Deretter er posisjonsleddet 340 flyttet til en fastbestemt posisjon idet riggtang 1 fortsetter å bevege seg mot borerøret 105 i figur 26. Som illustrert beveges posisjonsleddet 340 uavhengig av sentrering og støtteleddene 330, 350. Når den fastbestemte posisjonen er oppnådd er riggtangen 1 stoppet og stempelet og sylinder-sammenstillingen 360 er aktivert for å flytte sentreringsleddet 330 inn i kontakt med borerøret 105.

Figur 26 viser et posisjonsledd 340 i den fastbestemte posisjonen og sentreringsleddet 330 i kontakt med borerøret 105. Fordi borerøret 105 ikke er sentrert, berø-rer sentreringsleddet 330 borerøret 105 for tidlig. Som et resultat har sentreringsleddet 330 ikke rotert girene 332, 352 tilstrekkelig til å forårsake at støtteleddet 350 kopler til posisjonsleddet 340. Dette er indikert ved mellomrommet som eksi-sterer mellom støtteleddet 350 og posisjonsleddet 340.

For å sentrere borerøret 105 er riggtangen 1 flyttet nærmere borerøret 105. Dette tillater sentreringsleddet 330 og støtteleddet 350 å rotere mot hverandre, hvilket derved minsker avstanden mellom posisjonsleddet 340 og støtteleddet 350. Bore-røret 105 er sentrert når avstanden lukkes og støtteleddet 350 kopler til posisjonsleddet 340 som illustrert i figur 27. I denne posisjonen er borerøret 105 sentrert mellom posisjonsleddet 340 og sentreringsleddet 330.

Når borerøret 105 er klart for utløsning er stempelet 360 aktivert til å flytte sentreringsleddet 330 og støtteleddet 350 bort fra borerøret 105 og tilbake til uaktivert posisjon. Deretter flytter riggtangen 1 bort fra borerøret 105. Etter at borerøret 105 er utløst flytter forspenningsleddet 370 posisjonsleddet 340 til dets innledende posisjon og er klart for neste borerør 105. På denne måten kan borerøret 105 eff-ektivt og virkningsfullt sentreres i klørne på riggtangen 1.

I henhold til et annet aspekt av den gjeldende oppfinnelsen kan posisjonsverktøyet 300 videre inkludere et ledd for påvisning av skjøter 400 for påvisning av en aksial posisjon av en rørskjøt 108. Generelt må posisjonen til rørskjøten 108 være bestemt for å forsikre at riggtang 1 griper rørskjøten 108, etter at borerøret 105 har blitt sentrert.

Vanligvis har en rørskjøt 105 en ytre diameter som er større enn en ytre diameter på en rørkropp 105. Således er det fortrukket at riggtangen 1 griper rørskjøten 108 i løpet av fremstilling eller bryting for å minimere skader på røret 105.

I en utførelse kan leddet for påvisning av skjøt 400 være integrert i posisjonsverk-tøyet 300 som illustrert i figur 28. På denne måten kan en nærhetssensor410 være delvis anordnet i kabinettet 345 på posisjonsleddet 340. Nærhetssensoren 410 er i stand til å påvise den relative distansen til røret 105 fra sensoren 410. Nærhetssensoren 410 kan inkludere en tråd 420 for å kople til en nærhetssensor 410 på en datamaskin eller andre programmerbare deviser 430 kjent av en person som jobber i bransjen. Posisjonsverktøyet 300 kan være forhåndsprogrammert med informasjon angående borerøret 105. Informasjonen kan inkludere lengden på rørskjøten 108 og de ytre diameterne på borerøret 105 og rørskjøten 108.

Når sentrerings- og posisjonsleddene 330, 340 er i kontakt med rørskjøten 108, forblir kabinettet 345 i normal posisjon som vist i figur 28. I denne posisjonen kan nærhetssensoren 410 påvise relativ distanse til rørskjøten 108. Imidlertid, når leddene 330, 340 er sentrert rundt rørkroppen 105 som illustrert i figur 29, gjør pro-grammeringen posisjonsverktøyet 300 i stand til å gjenkjenne at leddene 330, 340 er feilaktig plassert. Som er resultat er kabinettet 345 og nærhetssensoren 410 skråstilt bort fra borerøret 105. Når dette oppstår er riggtangen 1 flyttet vertikalt relativ til borerøret 105, inntil leddene 330, 340 er sentrert rundt rørskjøten 108. Videre kan nærhetssensoren 410 brukes for å påvise grensesnittet 440 mellom rør-skjøten 108 og rørkroppen 105. Det påviste grensesnittet 440 er deretter brukt som en referanse for plassering av rørskjøten 108 relativ til riggtangen 1, hvilket derved tillater klørne å gripe rørskjøten 108. På denne måten kan rørskjøten 108 plasseres riktig for fremstilling og/eller bryting.

Mens det foregående er rettet mot utførelser for den gjeldende oppfinnelsen, kan andre og videre utførelser av denne oppfinnelsen planlegges uten å vike fra dets grunnleggende omfang og omfanget derav er bestemt ved patentkravene som følger:

Claims (27)

1. Flens (200) for bruk med en tangkarakterisert ved: en øvre plate (210) bevegelig koplet til en nedre plate (215); to eller flere anleggselement anordnet mellom platene; ett eller flere kraftavfølende element anordnet nær de to eller flere anleggselementer, hvor rotasjon av den øvre platen relativ til den nedre platen beveger to av anleggselementene nærmere sammen.

2. Flens ifølge krav 1, hvor hvert anleggselement omfatter kiler (230, 235).

3. Flens ifølge krav 2, hvor flensen omfatter fire kiler (230, 235).

4. Flens ifølge krav 2, hvor to kiler (230) er koplet til den øvre platen (210) og to kiler (235) er koplet til den nedre platen (215).

5. Flens ifølge krav 3, hvor hver av de ett eller flere kraftavfølende element omfatter en sylinder (250).

6. Flens ifølge krav 5, hvor minst én sylinder er anordnet mellom en kile på den øvre platen og en kile på den nedre platen.

7. Flens ifølge krav 5, hvor minst én sylinder omfatter et stempel (260) minst delvis anordnet i sylinderen.

8. Flens ifølge krav 7, hvor flytting av en eller flere kiler nærmere sammen, trykker sammen stempelet.

9. Flens ifølge krav 8, hvor stempelet videre omfatter et lager (265) anordnet ved en kontaktende.

10. Flens ifølge krav 9, hvor minst et avlangt kilespor (219) er dannet i den nedre platen for tilkopling med den øvre platen.

11. Flens ifølge krav 10, hvor sylinderen videre omfatter et andre lager (265).

12. Flens ifølge krav 1, hvor de ett eller flere kraftavfølende element er anbrakt mellom en kile på den øvre platen og en kile på den nedre platen.

13. Flens ifølge krav 12, hvor de ett eller flere avfølende element omfatter et stempel (260) i det minste delvis anbrakt i sylinderen (250).

14. Flens ifølge krav 13, hvor bevegelse av de én eller flere kiler nærmere sammen presser stempelet sammen.

15. Flens ifølge krav 14, hvor stempelet (250) videre omfatter et lager (265) anbrakt i en kontaktende.

16. Tang (1) for forsyning av et fastsatt dreiemoment til en kopling mellom et første rør og et andre rør, hvor tangen erkarakterisert ved: minst to kjever (8), hvor minst en av kjevene er bevegelig innover mot den andre for å gripe det første røret; og en flens (200) for dreiemomentmåling for måling av dreiemomentet påført på tangen, hvor flensen omfatter: en øvre del (210) bevegelig koplet til en nedre del (215); en eller flere anleggselement anordnet i flensen; en eller flere sylindere (250) anordnet mellom anleggselementene, der de en eller flere sylindere er aktiverbare ved anleggselementene.

17. Tang ifølge krav 16, hvor én eller flere anleggselement videre omfatter: to dreiemoment anleggselement koplet til den øvre platen og to statiske anleggselement koplet til den nedre platen.

18. Tang ifølge krav 17, hvor en eller flere sylindere (250) inkluderer et stempel (260), hvori rotasjon av den øvre platen (210) forårsaker de to dreiemoment-anleggselement å beveges nærmere de to statiske anleggselementene, hvilket derved trykker sammen stempelet inn i en eller flere sylindere.

19. Tang ifølge krav 16, videre omfattende en indekseringssammenstilling for å bestemme en posisjon til det første røret relativt til kjevene, hvor sammenstillingen inkluderer: en første posisjon forlenget minst delvis inn i et område definert av et vertikalt plan forlenget hovedsakelig mellom kjevene, hvor den første posisjonen er innskyvbar fra området ved kontakt med det første røret; og en indikator som viser bevegelse av den første delen og bevegelse av det første røret.

20. Tang ifølge krav 19, hvor indekseringssammenstillingen videre omfatter en monteringsbrakett.

21. Tang ifølge krav 20, hvor indekseringssammenstillingen videre omfatter en eller flere forspenningsledd som kopler til den første delen til monteringsbraketten.

22. Metode for forhindring av skade på en rørformet kropp når en slik rørfor-met kropp er innspent og dreid av en tang (1) som erkarakterisert ved: forsyning av en tang som har en rørformet posisjonsindikator for indikering av en posisjon til den rørformede kroppen relativ til tangen, og en tang som har en dreiemomentflens (200) montert dertil for indikasjon av dreiemoment påført den rørformede kroppen når den rørformede kroppen er dreid av tangen; hvor dreiemomentflensen inkluderer en øvre del (210) bevegelig koplet til en nedre del (215); ett eller flere anleggselement anordnet mellom en øvre del og en nedre del; og ett eller flere kraftavfølende element anordnet nær det ene eller flere anleggselement, hvor påføring av et dreiemoment beveger noen av anleggselementene nærmere sammen, for derved å aktuere de ett eller flere kraftavføl-ende elementer; å påføre et dreiemoment på den rørformede kroppen; å indikere posisjonen til den rørformede kroppen relativ til tangen; og å måle dreiemomentet påført den rørformede kroppen når den rørformede kroppen er dreid av tangen.

23. Metode ifølge krav 22, hvor påføring av dreiemoment omfatter å rotere den øvre delen i forhold til den nedre delen.

24. Metode ifølge krav 23, hvor en eller flere av de kraftavfølende elementer aktueres ved å engasjere minst én av kontaktflatene til minst ett av de kraftavfølende elementer.

25. Metode ifølge krav 24, videre omfattende å dreie det minst ene av det minst ett eller flere trykkavfølende element i forhold til det minst ene av de én eller flere kontaktflater.

26. Flens ifølge krav 1, hvor det minst ett eller flere kraftavfølende element inkluderer et lager (265).

27. Flens ifølge krav 1, hvor det minst ett eller flere kraftavfølende element aktueres av minst én av de to eller flere kontaktflater.