NO329629B1

NO329629B1 - 13-leddete azalider

Info

Publication number: NO329629B1
Application number: NO20050904A
Authority: NO
Inventors: Barry James Morton; John Philip Dirlam; Robert John Rafka; Colman Brendan Ragan; Peter Bertinato; Alan Elwood Blize; Carl Bernard Ziegler
Original assignee: Pfizer Prod Inc
Priority date: 1998-11-20
Filing date: 2005-02-18
Publication date: 2010-11-22
Also published as: AR059524A2; HK1041269A1; ES2216581T3; IL189430A0; EA005156B1; PL198580B1; GT199900198A; PT1131331E; NO20050893L; ID28548A; BG65107B1; JP2002530422A; IS2350B; NO20050904L; CA2351429A1; NO20012464D0; WO2000031097A1; EP1131331B1; HRP20010374A2; HUP0104313A3

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører nye 13-leddete azalider som er nyttige som antibakterielle og antiprotozo midler i pattedyr, inkludert menneske, samt i fisk og fugl.

Makrolid antibiotika er kjent for å være nyttig ved behandling av et bredt spekter av bakterielle infeksjoner og protozo infekjoner i pattedyr, fisk og fugl. Slike antibiotika innbefatter forskjellige derivater av erytromycin A, så som azitromycin. Azitromycin er kommersielt tilgjengelig, og er beskrevet i US-patentene 4.474.768 og 4.517.359.

Ytterligere makrolider er beskrevet i US-patent søknad serienummer 60/063676 inngitt 29. oktober 1997 (Yong-Jin Wu), US-søknad serienummer 60/063161, inngitt 29. oktober 1997 (Yong-Jin Wu), US-søknad serienummer 60/054866, inngitt 6. august 1997 (Hiroko Masamune, Yong-Jin Wu, Takushi Kaneko og Paul R. McGuirk), US-søknad serienummer 60/049980, inngitt 11. juni 1977 (Brian S. Bronk, Michael A. Letavic, Takushi Kaneko og Bingwei V. Yang), Internasjonal søknad nr. PCT/IB98/00839, inngitt 29. mai 1998 (Brian S. Bronk, Hengmiao Cheng, E.A. Glazer, Michael A. Letavic, Takushi Kaneko og Bingwei V. Yang), US-søknad serienummer 60/049348, inngitt 11. juni 1997 (Brian S. Bronk, Hengmiao Cheng, E.A. Glazer, Michael A. Letavic, Takushi Kaneko og Bingwei V. Yang), Internasjonal søknad nr. PCT/GB97/01810 inngitt 4. juli 1997 (Peter Francis Leadly, James Stauton, Jesus Cortes og Michael Stephen Pacey), Internasjonal søknad nr. PCT/GB97/01819 inngitt 4. juli 1997 (Peter Francis Leadly, James Stauton og Jesus Cortes), US-søknad nr. 60/070358, inngitt 2. januar 1998 (Yong-Jin Wu), US-søknad nr. serienummer 60/070343, inngitt 2. januar 1998 (Dirlam) og US-søknad serienummer 60/097075, inngitt 19. august 1998) Hengmiao Cheng, Michael A. Letavic, Carl B. Ziegler, Jason K. Dutra, Brian S. Bronk).

Det eksisterer et fortsatt behov innenfor fagområdet for oppnåelse av lett tilgjengelige 13-leddete azalid antibiotikaforbindelser som innehar potent aktivitet mot et bredt spekter av bakterier og protozoer.

Som azitromycin og andre makrolidantibiotika innehar de nye makrolidforbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse potent aktivitet mot forskjellige bakterielle og protozo infeksjoner som beskrevet nedenfor.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en forbindelse med formel 2

eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, hvor:

X er-C(O)- eller-CH(OR<7>)-; og

R2 er C1-C4 alkyl;

hvor R<7> er uavhengig hydrogen;

R<8> er hydrogen;

R<9> er

R<5> er hydrogen.

Foretrukne forbindelser med formel 2 innbefatter de hvor forbindelsen er valgt fra gruppen bestående av:

forbindelsen hvor X er -C(O)-; og

forbindelsen hvor X er -CH(OH)-.

Forbindelsen ifølge krav 1 er fortrinnsvis i isolert eller renset form.

Som anvendt heri angitt, angir betegnelsene "bakteriell infeksjon(er)" og "protozo infeksjon(er)" bakterielle infeksjoner og protozo infeksjoner som oppstår i pattedyr, fisk og fugl samt forstyrrelser relatert til bakterielle infeksjoner og protozo infeksjoner som kan bli behandlet eller forebygget ved administrering av antibiotika så som forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse. Slike bakterielle infeksjoner og protozo infeksjoner, og forstyrrelser relatert til slike infeksjoner, innbefatter følgende: pneumoni, otitt media, sinusitt, bronkitt, tonsilitt og mastoiditt relatert til infeksjon med Streptococcus pneumoniae, Haemophilus influenzae, Moraxella catarrhalis, Staphylococcus aureus eller Peptostreptococcus spp.; pharyngitt, revmatisk feber og glomerulonefritt relatert til infeksjon med Streptococcus pyogenes, grupper C og G streptococci, Clostridium diptheriae eller Actinobacillus haemolyticum; respiratoriske kanalinfeksjoner relatert til infeksjon med Mycoplasma pneumoniae , Legionella pneumophila, Streptococcus pneumoniae, Haemophilus influenzae eller Chlamydia pneumoniae; ukompliserte hud- og bløtvevs infeksjoner, abscesser og osteomylitt, og puerperal feber relatert til infeksjon med Staphylococcus aureus, koagulase-positive staphylococci (dvs. S. epidermis, S. hemolyticus, osv), Streptococcus pyogenes, Streptococcus agalactiae, Streptococcal grupper C-F (minute-colony streptococci), viridans streptococci, Corynebacterium, minutissimum, Clostridium spp. eller Bartonella henselae; ukompliserte akutte urinveisinfeksjoner relatert til infeksjon med Staphylococcus saprophyticus eller Enterococcus spp; uretritt og cervicitt; og seksuelt overførbare sykdommer relatert til infeksjon med Chlamydia trachomatis, Haemophilus ducreyi, Treponema pallidum, Ureaplasma urealyticum, eller Neiserria gonorrhea; toksinsykdommer relatert til infeksjon med S. aureus (matforgiftning og toksisk sjokk syndrom), eller gruppene A, B og C streptococci; sår relatert til infeksjon med Helicobacter pylori; systemiske febrile syndromer relatert til infeksjon med Borrelia recurrentis; Lymes sykdom relatert til infeksjon med Borrelia burgdorferi: konjunktivitt, keratitt og dacrocystitt relatert til infeksjon med Chlamydia trachomatis, Neisseria gonorrhoeae, S.aureus, S. pneumoniae, S. pyogenes, H. influenzae eller Listeria spp.: disseminert Mycobacterium avium kompleks (MAC) sykdom relatert til infeksjon med Mycobacterium avium eller Mycobacterium intracellulare; gastroenteritt relatert til infeksjon med Campylobacter jejuni tarm protozo relatert til infeksjon med Cryptosporidium spp.; odontogen infeksjon relatert til infeksjon med viridans streptococci; vedvarende hoste relatert til infeksjon med Bordetella pertussis; gas gangrene relatert til infeksjon med Clostridium perfringens eller Bacteroides spp.; og arterosklerose relatert til infeksjon med Helicobacter pylori eller Chlamydia pneumoniae. Bakterielle infeksjoner og protozo infeksjoner og forstyrrelser relatert til slike infeksjoner kan bli behandlet eller forebygget i dyr inkludert følgende: bovin respiratorisk sykdom relatert til infeksjon med P. haem., P. multocida, Mycoplasma bovis eller Bordetella spp.; enterisk sykdom hos ku relatert til infeksjon med E.coli eller protozo (dvs. coccidia, cryptosporidia, osv.); mastitt hos melkekuer relatert til infeksjon med Staph. aureus, Strep. Uberis, Strep. agalactiae, Strep. dysgalactiae, Klebsiella spp., Corynbacterium eller Entercoccus spp.; respiratorisk sykdom hos svin relatert til infeksjon med A. pleuro, P. multocida eller Mycoplasma spp.; enterisk sykdom hos svin relatert til infeksjon med E. coli, Lawsonia intracellularis, Salmonella eller Serpulina hyodyisinteriae; fotrot hos ku relatert til infeksjon med Fusobacterium spp.; metritt hos ku relatert til infeksjon med E. coli; hårete vorter hos ku relatert til infeksjon med Fusobacterium necrophorum eller Bacteroides nodosus; rosa øyne hos ku relatert til infeksjon med Moraxella bovis; prematur abort hos ku relatert til infekasjon med protozo (dvs. neosporium); urinveisinfeksjon i hunder og katter relatert til infeksjon med E.coli; hud og bløtvevsinfeksjoner i hunder og katter relatert til infeksjon med Staph. epidermidis, Staph. intermedius, coagulase neg. Staph. eller P. multocida; og tann eller munninfeksjoner i hunder og katter relatert til infeksjon med Alcaligenes spp., Bacteroides spp., Clostridium spp., Enterobacter spp., Eubacterium, Peptostreptococcus, Porphyromonas eller Prevotella. Andre bakterielle infeksjoner og protozo infeksjoner og forstyrrelser relatert til slike infeksjoner som kan bli behandlet eller forhindret er beskrevet av J. P. Sandford et al., "The Sanford Guide To Antimicrobial Therapy", 26th Edition, (Antimicrobial Therapy, Inc., 1996).

Betegnelsen "isolert eller renset form", som anvendt heri, indikerer dersom ikke annet er angitt isolert eller renset fra en rekasjonsblanding, for eksempel en reaksjonsblanding blir renset slik at den inneholder minst omtrent 95% av en forbindelse med formel 2; bakteriell kultur eller kraft; eller naturlig, for eksempel, plante eller dyrekilde ved anvendelse av konvensjonelle rensningsteknikker, så som kromatografi, omkrystallisering og andre som er kjente for fagfolk innenfor dette området.

Angivelsen "farmasøytisk akseptabelt salt(er)", som anvendt heri, indikerer dersom ikke annet er angitt salter av sure eller basiske grupper som kan være tilstede i forbindelsene ifølge oppfinnelsen. Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse som er basiske av natur har evne til å danne en rekke salter med forskjellige uorganiske og organiske syrer. Syrene som kan bli anvendt for å fremstille farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter av slike basiske forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse er de som danner ikke-toksiske syreaddisjonssalter, dvs. salter inneholdende farmasøytisk akseptable anioner, som hydroklorid, hydrobromid, hydroiodid, nitrat, sulfat, bisulfat, fosfat, fosfatsyre, isonikotinat, acetat, laktat, salicylat, sitrat, sitratsyre, tartrat, pantotenat, bitartrat, askorbat, suksinat, maleat, gentisinat, fumarat, glukonat, glukaronat, sakkarat, format, benzoat, glutamat, metansulfonat, etansulfonat, benzensulfonat, p-toulensulfonat og pamoat (dvs. 1,1'-metylen-bis-(2-hydroksy-3-naftoat))salter. Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse som innbefatter en aminogruppe kan danne farmasøytisk akseptable salter med forskjellige aminosyrer, i tillegg til syrene nevnt ovenfor.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse som er sure av natur har evne til å danne basesalter med forskjellige farmakologiske akseptable kationer. Eksempler på slike salter innbefatter alkalimetall eller jordalkaliske metallsalter og spesielt kalsium, magnesium, natrium og kaliumsalter av forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse.

Visse forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse kan ha asymmetriske sentre og eksisterer derfor i forskjellige enatiomere og distereomere former. Foreliggende oppfinnelse innbefatter forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse og farmasøytisk akseptable salter derav, hvori en eller flere hydrogen, karbon eller andre atomer er erstattet av isotoper derav. Slike forbindelser kan være nyttige som forsknings- og diagnostiske redskaper ved metabolisme farmakokinetikk studier og i bindingsanalyser.

Foreliggende oppfinnelse vil bli lettere å forstå med referanse til den detaljerte beskrivelsen og illustrerende eksempler.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan ha asymmetriske karbonatomer og kan derfor eksistere i forskjellige enantiomere og diastereomeriske former. Diastereomere blandinger kan bli separert til deres individuelle diastereomerer på grunnlag av deres fysiske kjemiske forskjeller ifølge metoder kjent for fagfolk innenfor dette området, for eksempel ved kromatografi eller fraksjonskrystallisering. Enantiomerene kan bli separert ved omdanning av enantiomerblandingene til en diastereomerblanding ved omsetning med en hensiktsmessig optisk aktiv forbindelse (for eksempel alkohol), separering av diastereomerene og omdanning (for eksempel hydrolysering) av de individuelle diastereomerene til tilsvarende rene enantiomerer. Anvendelse av alle slike isomerer, inkludert diastereomerblandinger og rene enantiomerer er betraktet å være en del av foreliggende oppfinnelse.

Forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse som er basiske av natur har evne til å danne en rekke forskjellige salter med forskjellige uorganiske og organiske syrer. Til tross for at slike salter må være farmasøytisk akseptable for administrering til pattedyr er det ofte ønskelig i praksis å innledningsvis isolere forbindelsen ifølge foreliggende oppfinnelse fra reaksjonsblandingen som et farmasøytisk uakseptabelt salt og deretter omdanne sistnevnte tilbake til fri base forbindelse ved behandling med et alkalisk reagens og deretter omdanne sistnevnte frie base til et farmasøytisk akseptabelt syreaddisjonssalt. Syreaddisjonssalter av baseforbindelsene ifølge oppfinnelsen blir lett fremstilt ved kontakting av baseforbindelsen med en vesentlig ekvivalent mengde av valgte mineral eller organisk syre i et vandig løsningsmiddelmedium eller i et egnet organisk løsningsmiddel, så som metanol eller etanol. Ved forsiktig avdampning av løsningsmidlet blir ønsket fast stoff salt lett oppnådd. Ønsket salt kan også bli presipitert fra en løsning av den frie basen i et organisk løsningsmiddel ved tilsetning til løsningen i en hensiktsmessig mineral eller organisk syre.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse som er sure av natur har evne til å danne basesalter med forskjellige kationer. For forbindelser som skal bli administrert til pattedyr, fisk eller fugl må slike salter være farmasøytisk akseptable. Når et farmasøytisk akseptabelt salt er påkrevd kan det være ønskelig å innledningsvis isolere forbindelsen ifølge foreliggende oppfinnelse fra reaksjonsblandingen som et farmasøytisk uakseptabelt salt og deretter omdanne sistnevnte til et farmasøytisk akseptabelt salt i en fremgangsmåte som er analog med den beskrevet ovenfor vedrørende omdanning av farmasøytisk uakseptable syreaddisjonssalter til farmasøytisk akseptable salter. Eksempler på basesalter innbefatter alkalimetall eller jordalkaliske metallsalter og spesielt natrium, amin og kaliumsalter. Disse saltene blir alle fremstilt ved konvensjonelle teknikker. Kjemiske baser som blir anvendt som reagenser for å fremstille farmasøytisk akseptable basesalter ifølge oppfinnelsen er de som danner ikke-toksiske basesalter med de sure forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse. Slike ikke-toksiske basesalter innbefatter de som er avledet fra slike farmakologiske akseptable kationer så som natrium, kalium, kalsium, magnesium, forskjellige aminkationer osv. Disse saltene kan lett bli fremstilt ved kontakting av tilsvarende sure forbindelser med en vandig løsning inneholdende ønskede farmakologiske akseptable baser med kationer så som natrium, kalium, kalsium, magnesium, forskjellige aminkationer osv., og deretter avdampning av den resulterende løsningen til tørrhet, fortrinnsvis under redusert trykk. Alternativt kan de også bli fremstilt ved blanding av lavere alkanolløsninger av de sure forbindelsene og ønsket alkalimetallalkoksid sammen, og deretter avdampning av den resulterende løsningen til tørrhet på samme måte som før. I et hvert tilfelle blir støkiometriske mengder av reagensene fortrinnsvis anvendt for å forsikre fullstendig reaksjon og maksimale utbytter av ønsket sluttprodukt.

Antibakteriell og antiprotozo aktivitet til forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse overfor bakterielle og protozo patogener er demonstrert ved forbindelsens evne til å inhibere vekst av definerte stammer av humane eller dyre patogener.

Analyse I

Analyse I, beskrevet nedenfor, anvender konvensjonell metodologi og tolkningskriterier og er konstruert for å tilveiebringe rettledning for kjemiske modifikasjoner som kan føre til forbindelser som angår de definerte mekanismene for makrolidresistens. I analyse I er det oppstilt et panel av bakterielle stammer for å innbefatte forskjellige målpatogene arter, inkludert representanter for makrolidresistensmekanismer som er blitt karakterisert. Anvendelse av dette panelet muliggjør at den kjemiske strukturen/aktivitetsforhold blir bestemt med hensyn til potens, aktivitetsspekter og strukturelle elementer eller modifikasjoner som kan være nødvendig for å unngå resistensmekanismer. Bakterielle patogener som omfatter screeningspanelet er vist i tabellen nedenfor. I mange tilfeller er både makrolid-mottagelige opphavsstammer og makrolid-resistente stammer avledet derav tilgjengelige for å tilveiebringe en mer nøyaktig vurdering av evnen som forbindelsen har til å angå resistensmekanismen. Stammer som inneholder gener med betegnelsen ermA/ermB/ermC er resistente overfor makrolider, linkosamider og streptogramin B antibiotika grunnet modifikasjoner (metylering) av 23S rRNA molekyler ved en Erm metylase for derved generelt å forhindre binding av alle tre strukturelle klassene. To typer makrolid effluks er blitt beskrevet; msrA koder for en komponent av et efflukssystem i staphylococci som forhindrer innførsel av makrolider og streptograminer, mens mefA/E koder for et transmembranprotein som bare ser ut til å effluks makrolider. Inaktivering av makrolid antibiotika kan oppstå og kan bli mediert ved enten en fosforylering av 2-hydroksy (mph) eller ved spaltning av makrosyklisk lakton (esterase). Stammene kan bli karakterisert ved anvendelse av konvensjonell polymerasekjedereaksjon (PCR) teknologi og/eller ved sekvensering av resistent determinant. Anvendelse av PCR-teknologi i denne søknaden er beskrevet i J. Sutcliffe et al., "Detection Of Erythromycin-Resistant Determinants By PCR", Antimicrobial Agents and Chemotherapy, 40(11), 2562-2566 (1996). Analysen blir utført i mikrotiterplater og tolket ifølge Performance Standards for Antimicrobial Disk Susceptibility Tests - Sixth Edition; Approved Standard, publisert av The National Committee for Clinical La bora tory Standards (NCCLS) retningslinjer; i det minimal inhibitorisk konsentrasjon (MIC) blir anvendt for å sammenligne stammene. Forbindelsene blir innledningsvis oppløst i dimetylsulfoksid (DMSO) som 40 mg/ml stokkløsninger.

Analyse II blir anvendt for å teste for aktivitet mot Pasteurella multocida og analyse III blir anvendt for å teste for aktivitet for Pasteurella haemolytica.

Analyse II

Denne analysen er basert på flytende fortynningsmetoden i mikroliterformat. En enkelt koloni av P. multocida (stamme 59A067) blir inokulert i 5 ml hjerne hjerte infusjon (NHI) kraft. Testforbindelser blir dannet ved solubilisering av 1 mg av forbindelsen i 125 ^l dimetylsulfoksid (DMSO). Fortynninger av testforbindelsen blir dannet ved anvendelse av ikke-inokulert BHI kraft. Konsentrasjoner av testforbindelse som blir anvendt varierer fra 200 ^g/rnl til 0,098 ^g/rnl ved to-ganger seriefortynninger. P. multocida inokulert BHI blir fortynnet med ikke-inokulert BHI kraft for å danne en 10<4> cellesuspensjon pr 200 ul. BHI cellesuspensjoner blir blandet med respektive seriefortynninger av testforbindelsen, og inkubert ved 37°C i 18 timer. Minimal inhibitorisk konsentrasjon (MIC) er lik konsentrasjonen av forbindelsen som utviser 100% inhibisjon av vekst av P. multocida bestemt ved sammenligning med en ikke-inokulert kontroll.

Analyse III

Denne analysen er basert på agarfortynningsmetoden ved anvendelse av en Steers replikator. To til fem kolonier isolert fra en agar plate blir inokulert i BHI kraft og inkubert over natt ved 37°C med risting (200 rpm). Neste morgen blir 300 jai fullstendig dyrket P. haemolytica prekultur inokulert i 3 ml frisk BHI kraft og inkubert ved 37°C med risting (200 rpm). Hensiktsmessige mengder av testforbindelser blir løst opp i etanol og en serie av 2-ganger seriefortynninger blir dannet. 2 ml av respektive seriefortynninger blir blandet med 18 ml smeltet BHI agar og stivnet. Når den inokulerte P. heamolytica kulturen når 0,5 McFarland standard tetthet blir omtrent 5 fal P. haemolytica kultur inokulert på BHI agarplater inneholdende forskjellige konsentrasjoner av testforbindelse ved anvendelse av en Steers replikator og inkubert i 18 timer ved 37°C. Opprinnelige konsentrasjoner av testforbindelse varierer fra 100-200 ug/ml. MIC er lik konsentrasjonen av testforbindelse som utviser 100% inhibisjon av vekst av P. haemolytica bestemt ved sammenligning med en ikke-inokulert kontroll.

Analyse IV

In vivo aktiviteten til forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan bli bestemt ved konvensjonelle dyrebeskyttelsesstudier velkjente for fagfolk innenfor dette området som vanligvis blir utført i mus.

Mus blir plassert i bur (10 pr bur) ved ankomst og latt akklimatisere seg i minst 48 timer før de blir anvendt. Dyrene blir inokulert med 0,5 ml av en 3 x 103 CFU/ml bakteriell suspensjon (P. multocida) stamme 59A006) intraperitonealt. Hvert eksperiment har minst tre ikke-medisinerte kontrollgrupper som inkluderer en infisert med 0,1 X eksponeringsdose og to infisert med 1X eksponeringsdose; en 10X eksponeringsdatagruppe kan også bli anvendt. Generelt kan alle mus i en gitt studie bli eksponert i løpet av 30-90 minutter, spesielt dersom en gjentatt sprøyte (så som en Cornwall® sprøyte) blir anvendt for å administrere eksponeringen. 30 minutter etter eksponeringen har begynt blir første behandling med forbindelse gitt. Det kan være nødvendig at en andre person begynner dosering av forbindelsen dersom alle dyrene ikke er blitt eksponert etter 30 minutter. Administreringsveiene er subkutane eller orale doser. Subkutane doser blir administrert inn i løse huden på nakken, mens orale doser blir gitt ved hjelp av en foringsnål. I begge tilfellene blir et volum på 0,2 ml anvendt pr mus. Forbindelsene blir administrert i 30 minutter, 4 timer og 24 timer etter eksponering. En kontrollforbindelse med kjent effektivitet administrert samme vei blir inkludert i hver test. Dyrene blir observert daglig og antall overlevende i hver gruppe blir registrert. P. multocida modellen registrering fortsetter i 96 timer (fire dager) etter eksponering.

PD50 er en beregnet dose hvor den testede forbindelsen beskytter 50% av en gruppe mus fra dødelighet grunnet bakteriell infeksjon som vil være dødelig i fravær av medikamentbehandling.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse viser antibakteriell aktivitet i en av ovennevnte analyser, spesielt i analyse IV.

Forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse og farmasøytisk akseptable salter derav (nedenfor "aktive forbindelser"), kan bli administrert oralt, parenteralt, topisk eller rektalt ved behandling av bakteriell og protozo infeksjoner. Generelt blir disse forbindelsene fortrinnsvis administrert i doseringer som varierer fra omtrent 0,2 mg per kg kroppsvekt pr dag (mg/kg/dag) til omtrent 200 mg/kg/dag i enkelt eller oppdelte doser (dvs. fra 1 til 4 doser pr dag), til tross for at variasjoner nødvendigvis vil oppstå avhengig av art, vekt og tilstand til individet som blir behandlet og den spesielle valgte administreringsveien. Et doseringsnivå som er i området på omtrent 4 mg/kg/dag til omtrent 50 mg/kg/dag blir fortrinnsvis anvendt. Variasjoner kan til tross for dette oppstå avhengig av art av pattedyr, fisk eller fugl som blir behandlet og dets individuelle respons overfor nevnte medikament, samt på type bakteriell formulering som blir valgt og tidsperiode og intervall hvor slik administrering blir utført. I noen tilfeller kan doseringsnivåer under den lavere grensen av ovennevnte område være mer enn tilstrekkelig, mens i andre tilfeller kan enda større doser bli anvendt uten å forårsake noen skadelige bivirkninger forutsatt at slike større doser først blir delt inn i flere små doser for administrering i løpet av dagen.

De aktive forbindelsene kan bli administrert alene eller i kombinasjon med farmasøytisk akseptable bærere eller fortynningsmidler ved veier som tidligere angitt, og en slik administrering kan bli utført i enkelt eller flere doser. Spesielt kan de aktive forbindelsene bli administrert via en rekke forskjellige doseringsformer, dvs. de kan bli kombinert med forskjellige farmasøytisk akseptable inerte bærere i form av tabletter, kapsler, piller, trocheer, harde sukkertøy, pulvere, sprayer, kremer, kremer, salver, suppositorier, geler, geleer, pastaer, vann, salver, vandige suspensjoner, injiserbare løsninger, eliksirer, siruper og lignende. Slike bærere innbefatter faste fortynningsmidler eller fyllstoffer, sterilt vandig medium og forskjellige ikke-toksiske organiske løsningsmidler osv. Videre kan orale farmasøytiske sammensetninger bli søtgjort og/eller smakstilsatt. Generelt er de aktive forbindelsene tilstede i slike doseringsformer ved konsentrasjonsnivåer som varierer fra omtrent 5,0 vekt-% til omtrent 99 vekt-%.

For oral administrering kan tabletter inneholdende forskjellige eksipienter så som mikrokrystallinsk cellulose, natriumsitrat, kalsiumkarbonat, dikalsiumfosfat og glycin bli anvendt sammen med forskjellige oppløsningsmidler så som stivelse (og fortrinnsvis mais, potet eller tapioka stivelse), og lysin kan bli anvendt sammen med forskjellige oppløsningsmidler så som stivelse (og fortrinnsvis mais, potet eller tapioka stivelse), alginsyre og visse komplekse silikater, sammen med granuleringsbindemidler som polyvinylpyrrolidon, sukrose, gelatin og akasi. I tillegg er smøremidler så som magnesiumstearat, natriumlaurylsulfat og talk ofte meget nyttige for tablettdannende formål. Faste sammensetninger av lignende type kan også bli anvendt som fyllstoff i gelatinkapsler og foretrukne materialer i denne sammenheng innbefatter også laktose eller melkesukker samt polyetylenglykoler med høy molekylvekt. Når vandige suspensjoner og/eller eliksirer er ønsket for oral administrering kan den aktive forbindelsen bli kombinert med forskjellige søtnings- eller smaksmidler, fargemidler eller fargestoffer, og om ønskelig emulgerings- og/eller suspenderingsmidler i tillegg, sammen med slike fortynningsmidler som vann, etanol, propylenglykol, glycerin og forskjellige lignende kombinasjoner derav.

For parenteral administrering kan løsninger av en aktiv forbindelse i enten sesam eller peanøttolje eller i vandig propylenglykol bli anvendt. Vandige løsninger bør bli bufret på egnet måte (fortrinnsvis pH høyere enn 8) om nødvendig og det flytende fortynningsmidlet bør først gjøres isotonisk. Disse vandige løsningene er egnede for intravenøse injeksjonsformål. Oljeholdige løsninger er egnede for intraartikulære, intramuskulære og subkutane injeksjonsformål. Fremstilling av alle disse løsningene under sterile betingelser blir lett oppnådd ved standardfarmasøytiske teknikker velkjente for fagfolk innenfor dette området.

I tillegg er det også mulig å administrere de aktive forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse topisk og dette kan bli utført med kremer, geleer, geler, pastaer, plastere, salver og lignende, i henhold til standard farmasøytisk praksis.

For administrering til dyr bortsett fra mennesker, så som buskap eller husdyr, kan de aktive forbindelsene bli administrert i foret til dyrene eller oralt som en dreneringssammensetning.

De aktive forbindelsene kan også bli administrert i form av liposomleveringssystemer, så som små unilamellære vesikler, store unilamellære vesikler og multi lamellære vesikler. Liposomene kan bli dannet fra forskjellige fosfolipider, så som kolesterol, stearylamin eller fosfatidylcholiner.

De aktive forbindelsene kan også bli koblet med oppløselige polymerer som målsøkbare medikamentbærere. Slike polymerer kan innbefatte polyvinylpyrrolidon, pyrankopolymer, polyhydroksypropylmethakrylamid fenyl, polyhydroksyetylaspartamid-fenol eller polyetylenoksid-polylysin substituert med palmitoylresidier. De aktive forbindelsene kan videre bli koblet til en klasse biodegraderbare polymerer som er nyttige for oppnåelse av kontrollert frigjøring av et medikament, for eksempel polymelkesyre, polyglykolsyre, kopolymerer av polymelke- og polyglykolsyre, polyepsilon kaprolakton, polyhydroksy smørsyre, polyorthoestere, polyacetaler, polydihydropyraner, polycyanoakrylater og kryss-bundede og amfipatiske blokk-kopolymerer av hydrogeler.

Forbindelsene ifølge eksemplene 1-12 har generell formel 3 nedenfor, i det R1 og R<6> substituentene er indikert i tabell 1 nedenfor. Forbindelsene ble fremstilt som beskrevet i eksemplene 1-12.

Eksempel 1

Forbindelse 1A. Desmetylazitromycin (30 g, 41 mmol) ble tilsatt til deionisert vann (2 I), og deretter ble acetonitril tilsatt for å tilveiebringe fullstendig oppløsning (totalvolumet var omtrent 4,5 I). Den resulterende blandingen ble omrørt ved omgivelsestemperatur i 2 dager, i det HPLC indikerte tilstedeværelse av en ny topp (omtrent 22% av topparealet). Acetonitril ble fjernet i vakuum. Til den resulterende resten ble det tilsatt kaliumkarbonat (30

g), etterfulgt av metylenklorid (0,3 I). Blandingen ble ristet og den lavere organiske fasen ble fjernet. Den vandig fasen ble reekstrahert med

metylenklorid (2 x 0,3 I). Kombinerte organiske faser ble tørket over natriumsulfat og deretter konsentrert i vakuum for å tilveiebringe et tørt skum (30 g), som ble renset på en oppslemming-pakket silikagelkolonne ved anvendelse av 5/1/0,5 (v/v/v) heksaner-dietylamin-acetonitril. I løpet av separeringen ble løsningsmiddelsystemet omdannet til 4/1/0,1, og til slutt

3/1,5/0,5 heksaner-dietylamin-acetonitril. Konsentrering av hensiktsmessige sent-løpende fraksjoner ga forbindelse 1A som et tørt skum.

Eksempel 2

Forbindelse 1B. Til en løsning av forbindelse 1A (7,63 g, 10,41 mmol) i metylenklorid (100 ml) ved 0°C ble det tilsatt i en porsjon bly(IV) (5,54 g, 12,49 mmol). Resulterende blanding ble omrørt i 30 minutter ved 0°C og deretter stoppet med en mettet løsning av vandig natriumbikarbonat (100 ml). Blandingen ble overført til en skilletrakt og metylenkloridlaget ble fjernet. Det vandige laget ble ekstrahert med metylenklorid (2 x 50 ml). Kombinerte metylenkloridfraksjoner ble vasket med saltvann (50 ml), tørket over magnesium sulfat, filtrert og konsentrert under redusert trykk. Resten ble renset ved flammekromatografi på silikagel eluerende med 0,2% ammoniumhydroksid (10% vandig)/5% metanol/94,8% metylenklorid for å tilveiebringe forbindelse 1B (5,64 g, 8,43 mmol) som et hvitt fast stoff.

Eksempel 3

Forbindelse 1C. Forbindelse 1B (100 mg, 0,15 mmol) ble løst opp i dimetylformamid dimetylacetal (2 ml) og oppvarmet til tilbakeløp under nitrogen i 8 timer. Blandingen ble avkjølt til romtemperatur og deretter fortynnet med etylacetat (25 ml). Blandingen ble vasket med vann (10 ml) og saltvann (10 ml). Etylacetatløsningen ble tørket over magnesiumsulfat, filtrert og deretter konsentrert under redusert trykk. Resten ble renset ved flammekromatografi på silikagel, eluerende med 0,2% ammoniumhydroksid (10% vandig)/10% metanol/metylenklorid for å tilveiebringe forbindelse 1C (utbytte: 65 mg, 60%).

Eksempel 4

Forbindelse 1D. Forbindelse 1C (100 mg, 0,14 mmol) og hydrazin monohydrat (5 ml, 0,15 mmol) ble løst opp i 2-metoksyetanol (1,5 ml) og oppvarmet til 105°C under nitrogen. Etter 2 timer ble blandingen avkjølt til romtemperatur og deretter konsentrert under redusert trykk. Resten ble renset ved flammekromatografi på silikagel, eluerende med 0,2% ammoniumhydroksid

(10% vandig)/10% metanol/metylenklorid for å tilveiebringe forbindelse 1D som et hvitt fast stoff (utbytte: 58 mg, 60%).

Eksempel 5

Forbindelse 1E. Til en løsning av forbindelse 1B (3,9 g, 5,8 mmol) i kloroform (58 ml) ble det tilsatt maursyre (330 ml, 869 mmol) og formaldehyd (37% vandig, 1,3 ml, 17,33 mmol). Blandingen ble oppvarmet til 60°C i 7 timer. Etter avkjøling til romtemperatur ble blandingen overført til en skilletrakt og vasket med vandig natriumbikarbonat (20 ml). Kloroformfraksjonen ble tørket over magnesiumsulfat, filtrert og konsentrert for å tilveiebringe forbindelse 1E (utbytte: 3,9 g, 98%), som ble anvendt uten ytterligere rensing.

Eksempel 6

Forbindelse 1 F. Forbindelse 1E ble løst opp i dimetylformamid dietylacetal (25 ml) og oppvarmet til tilbakeløp under nitrogen i 36 timer. Blandingen ble avkjølt til romtemperatur og deretter konsentrert under redusert trykk. Resten ble renset ved flammekromatografi på silikagel, eluerende med 0,2% ammoniumhydroksid (10% vandig)/8% metanol/metylenklorid for å tilveiebringe forbindelse 1F (utbytte: 1,36 g, 80%).

Eksempel 7

Forbindelse 1G. Forbindelse 1F (250 mg, 0,34 mmol) og hydrazin monohydrat (16 ml, 0,5 mmol) ble løst opp i 2-metoksyetanol (3,4 ml) og oppvarmet til 105°C under nitrogen. Etter 4 timer ble blandingen avkjølt til romtemperatur og deretter konsentrert under redusert trykk. Resten ble renset ved flammekromatografi på silikagel, eluerende med 0,2% ammoniumhydroksid (10% vandig)/10% metanol/metylenklorid for å tilveiebringe forbindelse 1G som et hvitt fast stoff.

Eksempel 8

Forbindelse 11. Forbindelse 1F (250 mg, 0,34 mmol), benzylhydrazin dihydroklorid (73 ml, 0,37 mmol) og diisopropyletylamin (180 ^l, 1,02 mmol) ble løst opp i 2-metoksyetanol (3,5 ml) og oppvarmet til 105°C under nitrogen. Etter 48 timer ble blandingen avkjølt til romtemperatur og deretter konsentrert under redusert trykk. Resten ble renset ved flammekromatografi på silikagel, eluerende med 0,2% ammoniumhydroksid (10% vandig)/10% metanol/metylenklorid for å tilveiebringe forbindelse 11 som et hvitt fast stoff (utbytte: 137 mg, 50%).

Eksempel 9

Forbindelse 1J. Forbindelse 1F (250 mg, 0,34 mmol), 3-hydroksybenzyl hydrazin dihydroklorid (142 ml, 0,68 mmol) og diisopropyletylamin (148 ^l, 0,85 mmol) ble løst opp i 2-propanol (3,5 ml) og oppvarmet til tilbakeløp under nitrogen. Etter 5 timer ble blandingen avkjølt til romtemperatur og deretter konsentrert under redusert trykk. Resten ble renset ved flammekromatografi på silikagel, eluerende med 0,2% ammoniumhydroksid (10% vandig)/10% metanol/metylenklorid for å tilveiebringe forbindelse 1J som et hvitt fast stoff (utbytte: 147 mg, 53%).

Eksempel 10

Forbindelse 1K. Forbindelse 1F (250 mg, 0,34 mmol), 3-fluorfenyl guanidinkarbonat (240 mg, 0,68 mmol) og diisopropyletylamin (148 ul, 0,85 mmol) ble løst opp i 2-propanol (3,5 ml) og oppvarmet til tilbakeløp under nitrogen. Etter 24 timer ble blandingen avkjølt til romtemperatur og deretter konsentrert under redusert trykk. Resten ble renset ved flammekromatografi på silikagel, eluerende med 0,2% acetonitril/20% dietylamin/heksaner for å tilveiebringe forbindelse 1K som et hvitt fast stoff (utbytte: 120 mg, 42%).

Eksempel 11

Forbindelse 1L Forbindelse 1F (125 mg, 0,168 mmol), fenyl guanidin karbonat (84 mg, 0,252 mmol) og kaliumkarbonat (70 mg, 0,5 mmol) ble løst opp i 2-propanol (1,5 ml) og oppvarmet til tilbakeløp under nitrogen. Etter 48 timer ble blandingen avkjølt til romtemperatur og deretter fortynnet med metylenklorid (25 ml). Blandingen ble deretter vasket med vann (10 ml), tørket over magnesiumsulfat, filtrert og konsentrert under redusert trykk. Resten ble renset ved flammekromatografi på silikagel, eluerende med 0,2% ammoniumhydroksid

(10% vandig)/10% metanol/metylenklorid for å tilveiebringe forbindelse 1L (54 mg, 40%) som et hvitt fast stoff.

Eksempel 12

Forbindelsene 1H og 1M. Forbindelse 1F (260 mg, 0,35 mmol) og metylhydrazin monohydrat (56 ul, 1,05 mmol) ble løst opp i 2-metoksyetanol (3,5 ml) og oppvarmet til 115°C under nitrogen. Etter 6 timer ble blandingen avkjølt til romtemperatur og deretter konsentrert under redusert trykk. Resten ble renset ved flammekromatografi på silikagel, eluerende med 1% acetonitril/20% dietylamin/heksaner for å tilveiebringe forbindelse 1H (utbytte: 42 mg, 17%) og forbindelse 1M (utbytte; 21 mg, 8%) som hvit fast stoffer.

Forbindelsene ifølge eksemplene 13-14 har generell formel 4 nedenfor, med X substituentene indikert i tabell 2, nedenfor. Forbindelsene ble fremstilt som beskrevet i eksemplene 13-14.

Eksempel 13

Forbindelsene 2A og 1C. Forbindelse 1B (1,5 g, 2,23 mmol) ble løst opp i dimetylformamiddimetylacetal (15 ml) og oppvarmet til 105°C i 16 timer. Etter avkjøling til romtemperatur ble blandingen konsentrert under redusert trykk. Resten ble løst opp i 2-metoksyetanol (25 ml) og oppvarmet til 125°C i 16 timer. Blandingen ble avkjølt til romtemperatur og deretter fortynnet med etylacetat (100 ml). Blandingen ble vasket med vann (2 x 20 ml) og saltvann (20 ml), tørket over magnesiumsulfat, filtrert og konsentrert under redusert trykk. Resten ble renset ved flammekromatografi på silikagel, eluerende med 0,2% ammoniumhydroksid (10% vandig)/10% metanol/metylenklorid for å tilveiebringe forbindelsene 2A (utbytte: 221 mg, 15%) og 1C (833 mg, 54%).

Eksempel 14

Forbindelse 2B. Til en løsning av forbindelse 2A (150 mg, 0,21 mmol) i etanol (2 ml) ved 0°C ble det tilsatt en porsjon natrium borhydrid (33 mg, 0,84 mmol). Blandingen ble omrørt ved 0°C i 2 timer og deretter helt sakte i vann (25 ml). Blandingen ble overført til en skilletrakt og ekstrahert metylenklorid (3 x 20 ml). Kombinerte metylenklorid fraksjoner ble tørket over magnesiumsulfat, filtrert og konsentrert. Resten ble renset ved flammekromatografi på silikagel eluerende med 0,2% ammoniumhydroksid (10% vandig)/5% metanol/metylenklorid for å tilveiebringe forbindelse 2B (utbytte: 103 mg, 71%) som et hvitt fast stoff.

Forbindelsene ifølge eksemplene 15-17 har generell formel 14 nedenfor, i det R<1> substituentene er indikert i tabell 3 nedenfor. Forbindelsene ble fremstilt som beskrevet i eksemplene 15-17.

Eksempel 15

Forbindelse 1N (fremgangsmåte A). Til en 2 I Erlenmeyerflaske ble det tilsatt desmetylazitromycin (190,5 g, 259,2 mmol), metylenklorid (572 ml) og magnesiumsulfat (38 g). Blandingen ble omrørt i 10 min. og deretter filtrert inn i en 5 I rundbunnet flaske. Ytterligere metylenklorid (2285 ml) ble tilsatt og løsningen avkjølt til 0-5°C. CBZ-CI (58,4 ml) ble deretter tilsatt over 10 min. Reaksjonen ble omrørt ved ca 0°C i 6 timer og deretter ved omgivelsestemperatur over natt. HPLC analyse indikerte tilstedeværelse av gjenværende utgangsmateriale slik at reaksjonen igjen ble avkjølt ca 0°C og ytterligere CBZ-CI (19,5 ml) ble tilsatt i en porsjon. Reaksjonen ble omrørt i 5,5 timer ved 0°C og deretter i 2,5 timer ved omgivelsestemperatur. TLC indikerte en fullstendig reaksjon. Reaksjonen ble stoppet med mettet vandig natriumbikarbonat (953 ml) fasene ble separert. Den organiske fasen ble tørket over magnesiumsulfat, deretter filtrert og konsentrert for å tilveiebringe forbindelsen ifølge formel 9 hvori R<10>= etyl, og R<11> = -OH.

Til en 5 I rundbunnet flaske inneholdende forbindelsen ifølge formel 9 hvori R<10 >= etyl og R<11> = -OH (225,3 g) i metylenklorid (901 ml) og DMSO (450 ml) ved - 65°C ble det tilsatt trifluoreddiksyreanhydrid (82,4 ml). Temperaturen ble opprettholdt ved ca 60°C i løpet av tilsetningen og var fullført i løpet av 9 min. Reaksjonen ble omrørt ved -65 til -70°C i 20 min. Reaksjonen ble stoppet med trietylamin (145 ml) og deretter omrørt ved -60° til -65°C i 20 minutter. Til reaksjonsblandingen ble det tilsatt vann (1127 ml) over 3 min. hvorpå temperaturen økte til -2°C. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 10 min. og fasene ble separert. Den organiske fasen ble vasket med vann (675 ml) og deretter med mettet vandig natriumklorid (675 ml). Den organiske fasen ble tørket over magnesiumsulfat og deretter filtrert og organiske løsningsmidler ble fjernet ved destillasjon. MTBE ble tilsatt og destillert for å fjerne alle spor av metylenklorid og DMSO. Ytterligere MTBE ble tilsatt til et totalvolum på 3380 ml. Dibenzoyl-D-vinsyre monohydrat (87,8 g) i MTBE (1126 ml) ble tilsatt for å danne en tykk oppslemning. Blandingen ble oppvarmet til tilbakeløp og omrørt over natt. Etter avkjøling til omgivelsestemperatur ble faststoffene samlet på en Buchner trakt og skylt med MTBE. Faststoffene ble tørket i en tørkeovn ved 40°C for å tilveiebringe 258,3 g dibenzoyltartrat salt av forbindelsen med formel 10 hvori R10 = etyl, og R<11> = -OH.

Til en 3 I rundbunnet flaske ble det tilsatt metylenklorid (800 ml) og dibenzoyltartrat salt av forbindelsen med formel 10 hvor R 10 = etyl, og R 11 OH (188 g). Vann (400 ml) og kaliumkarbonat (45,5 g) ble tilsatt og blandingen ble omrørt ved omgivelsestemperatur i 5 min. Den organiske fasen ble separert, deretter vasket med vann (250 ml) og tørket over magnesiumsulfat. Tørkemidlet ble fjernet ved filtrering og resulterende løsning ble avdampet under en nitrogenstrøm til et sluttvolum på 623 ml for å tilveiebringe fri-base keton.

Til en 5 I rundbunnet flaske ble det tilsatt THF (623 ml) og trimetylsulfoniumbromid (74,7 g). Resulterende oppslemming ble avkjølt til - 10°C og kalium tert-butoksid (54,4 g) ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 10 min. ved -10°C og deretter avkjølt til -70°C over 5 min. En løsning av fri-base keton ble tilsatt over 11 min. og temperaturen ble holdt mellom -60 og -65°C. HPLC indikerte at reaksjonen var fullført etter 90 min. Reaksjonen ble stoppet ved -60°C ved anvendelse av en løsning av ammoniumklorid (315 g) i vann (1800 ml). Temperaturen økte til -5°C i løpet av stoppingen. Reaksjonsblandingen ble varmet til 5-10°C og fasene ble separert. Den organiske fasen ble tørket over natriumsulfat, deretter filtrert og konsentrert for å tilveiebringe forbindelsen ifølge formel 11 hvor R<10> = etyl, og R<11> = -OH, (117,4 g) som et gult skum. HPLC indikerte en renhet på 61,4% av topparealet.

Til en løsning av forbindelsen ifølge formel 11, hvor R<10> = etyl og R<11> = -OH (275 g, 312 mmol) i tørr metanol (2,75 I) ble det tilsatt kaliumiodid (518 g, 3,12 mol) og n-propylamin (250 ml, 3,04 ml). Blandingen ble omrørt over natt ved 45°C. TLC indikerte en fullstendig reaksjon. Reaksjonen ble konsentrert på en roterende avdamper og resten fordelt mellom vann (2,5 I) og metylenklorid (2,5 I). pH til den vandige fasen ble justert til 6,7 ved anvendelse av 3N vandig HCI. Ekstrahering ble gjentatt en ytterligere gang. Kombinerte vandige faser ble kombinert med frisk metylenklorid (1,5 I) og pH til den vandige fasen ble justert til 8,5 ved anvendelse av fast kaliumkarbonat. Fasene ble separert og den vandige fasen ble reekstrahert to ganger med ytterligere metylenklorid. Kombinerte organiske faser ble tørket over natriumsulfat og deretter filtrert. Filtratet ble konsentrert på en roterende avdamper for å tilveiebringe et beige skum (230 g). Rensing av skummet ble oppnådd på en oppslemnings-pakket silikagel kolonne ved anvendelse av 19/3 (v/v) heksaner-dietylamin som mobil fase. På denne måten ga 125 g av råproduktet 72 g av forbindelsen med formel 5, hvor R<9> = 4"-(propylaminometyl)kladinosyl, R<10> = etyl, og R<11> = -OH, som et hvitt amorft skum.

Forbindelsen ifølge formel 5 hvor R<9> = 4"-(propylaminometyl)kladinosyl, R<10> = etyl og R<11> = -OH (10 g, 12,4 mmol) ble løst opp i acetonitril (0,5 I) ved omgivelsestemperatur. Deionisert vann (1 I) ble deretter tilsatt og dette forårsaket presipitasjon. Ytterligere acetonitril (0,5 I) ble deretter tilsatt for å tilveiebringe en homogen løsning som ble omrørt ved omgivelsestemperatur i 30 t. HPLC analyse indikerte dannelsen av en ny komponent som omfatter ca 20% totaltoppområdet.

Organisk løsningsmiddel ble fjernet på en roterende avdamper. Kaliumkarbonat (30 g) ble tilsatt til den vandige resten etterfulgt av metylenklorid (0,3 I). Blandingen ble ristet og den lavere organiske fasen ble fjernet. To ytterligere ekstraheringer (2 x 0,3 I) ble også utført. Kombinerte organiske faser ble tørket over natriumsulfat, deretter filtrert og resulterende løsning konsentrert til et tørt skum (ca 10 g).

Resulterende blanding av forbindelsen med formel 5 hvor R<9> = 4"-(propylaminometyl)kladinosyl, R<10> = etyl, og R<11> = -OH; og forbindelse 1N, ble løst opp i en blanding av metylenklorid og 19/3 (v/v) heksaner-dietylamin og plassert på en oppslemnings-pakket silikagel kolonne og deretter eluert med 19/3 systemet. Elueringsmidlet ble skiftet til 19/6 heksaner-dietylamin i fraksjon 56. Fraksjon 9-17 ble kombinert og konsentrert til et tørt skum som kun inneholdt ikke-reagert utgangsmateriale. Fraksjonene 52-72 ble kombinert og konsentrert, og inneholdt forbindelse 1N (79% renhet ved HPLC).

Eksempel 16

Forbindelse 1N (fremgangsmåte B). Forbindelsen ifølge formel 5 hvor R<9> = 4"-(propylaminometyl)kladinosyl, R<10> = etyl, og R<11> = -OH ble veid inn i 6 beholdere (25 mg/beholder). Løsningsmidler (0,5 ml per) ble tilsatt som angitt nedenfor:

Alle beholderne ble deretter oppvarmet til 50°C i et olje-bad i 5 timer. TLC analyser ved anvendelse av 6/1/0,1 (v/v/v) heksaner-dietylamin-acetonitril) indikerte tilstedeværelse av forbindelse 1N i alle beholderne. Størst andel var derimot i beholderne C og E som inneholdt protiske løsningsmidler.

Eksempel 17

Forbindelse 10. En blanding av forbindelsen ifølge formel 5 hvor R<9> = 4"-(propylaminometyl)kladinosyl, R<10> = etyl, og R<11> = -OH; og forbindelse 1N (-15%) (0,8 g, 0,1 mmol) ble løst opp i etylacetat (30 ml). Kaliumkarbonat (0,14 g, 1 mmol) ble deretter tilsatt, og blandingen ble oppvarmet til tilbakeløp under nitrogen over natt. TLC analyse ved anvendelse av 19/3 (v/v) heksaner-dietylamin indikerte fravær av begge utgangsmaterialer.

Reaksjonsblandingen ble deretter filtrert, og filtratet konsentrert for å tilveiebringe en mørk olje som ble renset under nitrogen på en 4 med mer CHROMATOTRON® (Harrison Research, Palo Alto, California) plate ved anvendelse av (19/3 (v/v) heksaner-dietylamin som elueringsmiddel. Fraksjonene 8-13 ble kombinert og konsentrert; NM R analyse indikerte at dette produktet tilsvarte 11,12-syklisk karbonat av utgangsmaterialet. Fraksjonene 18-39 inneholdt en mindre mobil komponent som ble på ny renset på en 2 mm plate ved anvendelse av 3/1 (v/v) heksaner-dietylamin. Anrikede fraksjoner (16-23) ble kombinert og på ny kjørt på en 1 mm plate i ovennevnte system for å tilveiebringe forbindelse 10 i fraksjon 20 (30 mg). TLC og HPLC indikerte at materialet var meget rent.

Claims

1. Forbindelse, karakterisert ved at den har formel 2 eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, hvor: X er-C(O)- eller -CH(OR<7>)-; og R2 er C1-C4 alkyl; hvor R<7> er uavhengig hydrogen; R8 er hydrogen; R<9> er R er hydrogen.

2. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at den er valgt fra gruppen bestående av: forbindelsen hvor X er -C(O)-; og forbindelsen hvor X er -CH(OH)-.

3. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at den er i isolert eller renset form.