NO327858B1 - Fremgangsmate for overvaking av et vindkraftanlegg - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte for overvåkning av vindkraftanlegg, hvor spesielt en akustisk overvåkning blir gjennomført.

Fra den kjente teknikk skal det vises til US 5 278 773 og DE 1994 8194 Al. For en effektiv bruk av vindkraftanlegg er det fordelaktig å utføre reguleringen og driftsføringen i et vindkraftanlegg slik at det er sikret en helautomatisk drift av anlegget. Enhver annen fremgangsmåte som krever et manuelt inngrep i den normale driften er etter økonomiske overveielser uakseptabel. For videre økning av lønnsomheten for anlegget skulle reguleringen foregå slik at det i hver driftstilstand blir oppnådd en høyest mulig energi-omformingsgrad. Et annet viktig aspekt ved reguleringen og ved driftsføringen av et vindkraftanlegg er driftssikkerheten. Tekniske forstyrrelser og miljøbetingede faretil-stander må bli registrert og sikkerhetskoplingene som foreligger må bli utløst. Videre kan et reguleringssystem bidra til reduksjonen av den mekaniske belastningen for vindkraftanlegget.

Ved overvåkningen av vindkraftanlegg er det likeledes ønskelig at en fjernanalyse kan bli gjennomført. Dette har den fordelen at registreringen av disse driftsdataene kan foregå sentralt. En slik fjernovervåkning kan føre til en økning av lønnsomheten for anlegget og også til en økning av den gjennomsnittlige graden for når anlegget er disponibelt. Her blir eksempelvis driftsdataene avlest og analysert av en servicesentral h.h.v. en fjernovervåkningssentral. Gjennom en analyse av de inngåtte parameterene kan for det første problemer som opptrer bli oppdaget tidlig og for det andre kan driftsdataene levere viktige henvisninger om resultats- og vinddata for utviklingsavdelingen. En analyse av disse dataene i utviklingsavdelingen kan føre til forbedringer på vindkraftanlegget.

For et kjent vindkraftanlegg blir eksempelvis regelmessig følgende parametere overvåket sensorisk: vindhastighet, vindretning, lufttetthet, omdreininger pr. minutt (gjen-nomsnittsverdier og ekstreme verdier), temperaturer, strømmer, spenninger, koplings-pulser, lynnedslag (teller antall), etc..

En analyse av de inngåtte parameterene i fjernovervåkningssentralen kan føre til en forbedring av den stedlige service da fjernovervåkningssentralen kan gi den stedlige service nøyaktige henvisninger med hensyn til feilkilder.

For videre forbedring av ettersyn, sikkerhet og lønnsomheten til et vindkraftanlegg er det ønskelig å overvåke andre parametere for vindkraftanlegget. Derfor er problemet som ligger til grunn for oppfinnelsen å forbedre en overvåkning av vindkraftanleggene.

Oppfinnelsen løser oppgaven med en fremgangsmåte som angitt i krav 1. Fordelaktige utførelsesformer er beskrevet i de uselvstendige krav.

Et vindkraftanlegg forsynt med slik overvåkning er angitt i krav 11.

De fordelene som er oppnådd med oppfinnelsen består spesielt i at en forbedret tidlig oppdagelse av feil for å unngå følgeskader kan bli gjennomført. Dette kan eksempelvis føre til oppdagelse av løse skrueforbindelser, elektriske feil i generatorområdet, ved vekselretteren eller ved transformatoren og slitasje eller isdannelse på rotorbladene i et tidlig stadium.

Til akustisk overvåkning av vindkraftanlegg kan det ifølge oppfinnelsen også bli tatt opp og lagret et referansestøyspektrum av et anlegg eller deler av dette. Drifts-støyspekteret kan under driften bli tatt opp kontinuerlig eller med mellomrom og bli sammenlignet med det lagrede referansespekteret og avvik mellom de to spektrene kan bli registrert. Istedenfor å ta opp et referansestøyspektrum i et vindkraftanlegg kan det også bli hentet inn et allerede lagret referansestøyspektrum for et vindkraftanlegg.

Ifølge en fordelaktig utforming av oppfinnelsen blir de registrerte avvikene mellom drifts- og referansestøyspekteret oversendt til en fjernovervåkningssentral for å bli analysert sentralt.

Fordelaktig kan likeledes den opprinnelige støyen tatt opp av en lydopptaker, som har fremkalt avvikene mellom drifts- og referansespekteret, bli oversendt til fjernovervåkningssentralen, slik at betjeningspersonalet i sentralen ved å høre selv kan kontrollere støyen.

Her er det spesielt fordelaktig å danne et støymønster av den opprinnelige støyen og videre av dette støymønsteret å bygge opp en akustisk databank.

Dersom avvikene mellom drifts- og referansespekteret er større enn en forhåndsangitt terskelverdi så blir vindkratfanlegget leilighetsvis stanset.

I det følgende blir et utformingseksempel av oppfinnelsen beskrevet.

Ifølge oppfinnelsen blir det ved en prøvedrift i et vindkraftanlegg opptegnet et typisk referansesøtyspektrum h.h.v. referansestøyprofil av vindkratfanlegget for bestemte driftsområder som eksempelvis deilast eller nominell last og lagret i et datalager. Med konstruksjonsmessig like vindkraftanlegg er det likeledes mulig å anvende at allerede lagret referansestøyspektrum, istedenfor å ta opp et spesielt referansestøyspektrum for anlegget. Til å ta opp støyspekteret er flere oppstillingsplasser for lydopptakerne mulig i vindkraftanlegget. Eksempelvis kan rotorbladene, generatoren h.h.v. drivakselen og elektronikken bli overvåket. Til overvåkning av rotorbladene blir en lydopptaker eksempelvis anbrakt utvendig på tårnet, til overvåkning av generatoren og drivakselen blir en lydopptaker anbrakt i gondolen og til overvåkning av elektronikken blir en lydopptaker anbrakt i tårnfoten h.h.v. i trafostasjonen. Oppstillingsposisjonen til lydopptakeren skulle ikke bli forandret mellom opptaket av referansestøyspekteret og driftsstøyspekteret.

Ved driften av vindkratfanlegget blir denne støyen (eksempelvis som frekvens-spektrum fra 0,1 Hz til 30 Hz) opptatt avhengig av driftspunktet h.h.v. arbeidsområdet som for eksempel fra 0 kW til nominell effekt. Denne driftsstøyen blir sammenlignet med referansestøyspekteret og vurdert.

Ved registreringen av driftsstøyspekteret blir først arbeidsområdet h.h.v. drifts-området for vindkratfanlegget bestemt, for å sammenligne driftsstøyspekteret for hvert område med det tilsvarende referansestøyspekteret. Opptrer det her avvik som overskrider en forhåndsbestemt terskelverdi, så følger en feilmelding som blir meldt til fjernovervåkningssentralen og leilighetsvis en manuell (fra sentralen) eller automatisk stans av vindkraftanlegget.

Ved registreringen av et avvik som overskrider terskelverdien mellom drifts- og referansestøyspekteret blir det, som beskrevet i det foregående, oversendt en feilmelding til en fjernovervåkningssentral. I fjernovervåkningssentralen kan det foregå en nøyaktig analyse av feilmeldingen h.h.v. avvikene. Betjeningspersonalet i fjernovervåkningssentralen kan leilighetsvis reagere raskt på en feilmelding og oversende denne feilmeldingen til tilsynspersonalet på stedet. Slik kan en tidlig feiloppdagelse foregå i rett tid og slike feil kan bli rettet raskt av tilsynspersonalet. Videre kan derigjennom følgeskader bli unngått. Gjennom en slik forbedring av tilsynet og istandsettingen av vindkratfanlegget kan den gjennomsnittlige anvendelsen av anlegget og dermed lønnsomheten for anlegget bli økt.

Til forbedring av feildiagnosen kan den opprinnelige støyen som er tatt opp av lydopptakeren og som har forårsaket avvikene mellom drifts- og referansespekteret bli oversendt til fjernovervåkningssentralen. Der kan betjeningspersonalet mer differensiert lytte på støyen den er spørsmål om og leilighetsvis gripe til forholdsregler. En slik fremgangsmåte er ønskelig da det menneskelige øre reagerer mere følsomt og mer utvelgende enn en signalbearbeidingsinnretning på bestemte lyder.

Til avlastning for betjeningspersonalet i fjernovervåkningssentralen kan det av den opprinnelige støyen (audiosignalene) bli dannet støymønstere og også av disse mønstrene bli bygget opp en akustisk databank. En signalbearbeidingsinnretning sammenligner den opptatte støyen i et vindkraftanlegg med de lagrede datamønsterne og gjør allerede i forkant et utvalg av de mulige feilårsakene. Eksempelvis kan audiosignalene som er tatt opp bli digitalisert og omformet til støymønstere og deretter bli viderebearbeidet digitalt. Betjeningspersonalet i fjernovervåkningssentralen kan dermed lytte til støyen og har allerede tilgang til mulige forslåtte feilårsaker fra signalbearbeidingsinnretningen. Denne fremgangsmåten kan føre til en forbedring og avlastning av arbeidsplassen for betjeningspersonalet i fjernovervåkningssentralen og utforme overvåkningen mer effektiv.

Dessuten er det mulig gjennom oppbygging av en databank, hvor alle avvikene mellom drifts- og referansestøyspekteret er lagret over tid, å få kunnskaper om årsakene og det tidsmessige forløpet for en feil. Dessuten kan dataene i denne databanken bli sammenlignet med data for de andre driftsparameterne som eksempelvis vindhastighet, temperatur, strøm, spenning etc.. Av sammenligningen av disse dataene kan det muligens bli funnet en korrelasjon ved feilutviklingen. Slike henvisninger ville for utviklingsavdelingen være meget verdifulle, da denne kunnskapen kunne bli brakt inn ved utviklingen av nye anlegg og ved videreutviklingen av bestående anlegg.

Det kan være anordnet et kamera (optisk opptaker) i gondolen. Dette kameraet trenger et oppheng. Dette opphenget kan f.eks. være en teleskoparm som på passende måte kan bli beveget/svingt. Naturligvis kan også kameraet på denne teleskoparmen videre være anbrakt svingbart, slik at det blir flere frihetsgrader.

Alternativt kan kameraet være anbrakt bevegelig på en skinne som forløper i lengderetningen til gondolen. Også her kan selve kameraet igjen være tilkoplet svingbart.

En spesietl fordelaktig løsning er en anordning av kameraet på en sirkelrund eller elliptisk formet skinne. Eller føringsskinnene for kameraet forløper slik at ikke bare for-siden av innretningen som befinner seg i gondolen, f.eks. generatorene, kan bli opptegnet med kameraet, men kameraet kan bli beveget over en passende utformet føringsskinne f.eks. over et koplingsskap og tillater til og med et blikk inn i dette skapet (f.eks. med transparente skap vegger).

Naturligvis er et slikt system etter forholdene kostbart. I motsetning til dette kan en enkel og mindre kostbart feste for kameraet på et sentralt sted i gondolen med en fast forhåndsangitt innretting forekomme. Eller kameraet blir på dette stedet anbrakt stedfast men svingbart om en (f.eks. vertikal) akse. Med en tilstrekkelig åpningsvinkel på objek-tivet tillater kameraet absolutt et rundskue gjennom gondolen - med unntak av et område som ligger utenfor åpningsvinkelen på gulvet h.h.v. i taket i gondolen. Denne begrens-ningen lar seg delvis løse med et stedfast kamera gjennom en andre frihetsgrad (svingbar om en horisontal akse).

I en annen variant av oppfinnelsen kan det for kameraet være anordnet veksel-objektiver h.h.v. vekseloptikk. Slik kan alt etter anvendelsestilfelle teleobjekter bli anvendt ved stedfast montering for å kunne registrere enkeltheter (relativt) langt borte. Et vidvinkelobjektiv tillater å kunne få et overblikk over gondolen. Videre kan f.eks. en infrarød optikk bli brukt for å registrere termiske situasjoner.

Denne optikken h.h.v. disse objektene kan i en enkel utforming bli skiftet ut av tilsynspersonalet på stedet når f.eks. en servicesentral vil hente bestemte optiske/termiske informasjoner. I en spesielt komfortabel utforming kan denne utskiftingen foregå fjernstyrt fra en sentral.

Passende til de stedlige h.h.v. anleggstekniske tilstandene kan det naturligvis også være anordnet flere kameraer. Slik kan det f.eks. være anordnet et kamera i gondolen. Dette kameraet kan etter dette registrere den delen av ringgeneratoren som vender mot det, men naturligvis ikke den delen (rotornavsiden) som vender bort fra det og også enkeltheter i selve rotornavet, som bladfeste etc. Til dette kan det være anordnet et annet kamera i området ved rotornavet.

Enda et annet kamera kan være anordnet i området ved tårnfoten h.h.v. i området ved transformatoren, for også der å kunne få et visuelt inntrykk. Denne muligheten for en visualisering kan gå så langt som til å registrere visse optiske tegn som kanskje er beregnet for tilsynspersonalet, eller i anlegget tellerstander som blir vist uavhengig av en fjernovervåkning av anlegget.

Naturligvis er lys nødvendig for å registrere et bilde, dersom nettopp et bilde i området for det synlige lyset skal bli tatt opp. Dette lyset kan på den ene siden komme fra lyskilder som allikevel er beregnet for belysningen av anlegget f.eks. ved ettersynsarbeider. På den andre siden kan dette lyset også eller i tillegg komme fra separat(e) lyskilde(r) som skal forbedre belysningen. Men til belysning av det indre av gondolen kan det også være forutsatt å forsyne en del av gondolen med et transparent hus, slik at naturlig lys kan falle inn i gondolen og dermed belyse gondolen om dagen.

Denne lyskilden kan bli anordnet adskilt fra kameraet og simultant med kameraet bli beveget og koplet inn og ut. Alternativt kan denne lyskilden også være mekanisk forbundet med kameraet og innrettet i blikkretningen til kameraet og hele tiden belyse området foran kameraet.

Videre kan lyskilden(e) og/eller kamera(ene) alternativt enkeltvis eller også samlet bli fjernbetjent eller styrt av en automatikk. Opptrer det eksempelvis et lydfenomen som entydig kan bli identifisert og som henviser til en bestemt hendelse, så kan etter registreringen av dette lydfenomenet kamera(er) og/eller lyskilde(r) bli koplet inn og brakt i forhåndsbestemte posisjoner. På denne måten kan letingen etter støykilden/-forstyrrel-sene bortfalle og kamera(ene) og lyskilde(ne) er raskest mulig innstilt mot denne.

Innstillingen kan på den ene siden foregå på grunnlag av fastlagte koordinat-angivelser, som enten blir laget som absoluttverdier eller som relatiwerdier til den aktuelle kameraposisjonen. På den andre siden kan innstillingen også foregå slik at for kjent posisjon for forstyrrelsen blir denne markert f.eks. med en lyskilde og kameraet innstiller seg selv mot denne og ved behov blir ytterligere lyskilde(r) aktivert.

Slik kan f.eks. analogt med en anvisning av forstyrrelser i elektroniske moduler i komplekse apparater, som kan foregå med en aktiv LED på modulen, en lyskilde blir koplet inn på de ødelagte komponentene i anlegget. Kameraet kan på grunnlag av forskjellig lysstyrke nettopp innstilles på denne posisjonen i et anlegg som ellers er i mørke.

En annen mulighet for kamera- h.h.v. lyskasterinnstilling fremkommer ved hjelp av retningsmikrofon(er), som enten er anordnet på referanseposisjonene og innstilt i forhåndsangitte retninger, eller som er koplet sammen med kameraet og utfører ved-varende en svingebevegelse inntil den registrerte støyen når en maksimalverdi. Med tilstrekkelig liten åpningsvinkel for retningsmikrofonen så er kameraet innstilt mot støykilden.

For retningsmikrofoner i referanseposisj oner må de forskjellige signalene til hver enkelt mikrofon bli registrert og vurdert. Deretter kan så retningen til støykilden bli påvist med en peiling.

Ifølge dette kan altså det registrerte lydfenomenet utløse en styringsmekanisme, kamera(er) og lyskilde(r) styrer automatisk til den (forhåpentligvis) riktige posisjonen. Naturligvis kan også en automatisk bilde/lyd-opptegning og/eller overføring f.eks. til en overvåkningssentral bli gjennomført.

Men det registrerte lydfenomenet kan også bare bli anvendt til signalisering i overvåkningssentralen for å varsle at det opptrer en forstyrrelse. Styringen av kameraet foregår så fra overvåkningssentralen og alle foranstående styringsforløp utført av en automatikk kan naturligvis også bli foretatt gjennom en manuell fjernstyring fra sentralen.

Til orientering ved en manuell styring kan igjen akustiske data (fra en retningsmikrofon), optiske data (fra et kamera) eller kombinasjoner av disse eller andre data bli anvendt. Ifølge dette kan ved et entydig lydfenomen dette også bli overført til overvåkningssentralen og vurdert der.

Foregår vurderingen f.eks. på basis av en foreliggende referansedatabeholdning så kan betjeningen på denne måten bli angitt de nødvendige kamera- h.h.v. lyskilde-innstillingene. Betjeningen kan så styre kamera(er) og lyskilde(r) ved hjelp av disse opp-lysningene. Naturligvis kan betjeningen også styre kamera(er) og lyskilde(r) online ved hjelp av (sanntid) overførte visuelle h.h.v. akustiske data.

Også tanken om å stille bilder til rådighet i internett, f.eks. for den som har driften av anlegget, er en variant av oppfinnelsen. Her kunne prioriteringen av dat som skulle overføres spille en rolle, i det f.eks. driftsdata og/eller fjernvirkningsdata hele tiden har fortrinnsrett foran slike bilde- og/eller lyddata.

En anordning av overvåkningsinnretningen i området til gondolen kan med veksl-ende vindretninger føre til tilfeldige kamerablikkretninger, hvorved hovedvindretningen naturligvis igjen danner en fortrinnsretning. Men kameraet kan på den ene siden være anbrakt i en retning som avviker fra denne hovedvindretningen og dermed ved skiftende asimutposisjoner for gondolen tilsvarende forandre blikkretningen.

Men på den andre side kan kameraet også (med gondolen) bli utformet svingbart, slik at en observatør kan forandre synsretningen. Et slikt kamera f.eks. installert på et av anleggene i en vindpark tillater på den ene siden en svingning over hele vindparken og på den andre siden ved pent vær og klar sikt svinging over landskapet.

Kombinerer man nå et slikt kamera også med et avstandsmåleapparat, kan f.eks. kameraposisjonen bli satt inn i et kart. Videre kan den aktuelle blikkretningen til kameraet og også hvor langt det kan se bli angitt, og i et vindu kan det aktuelle kamerabildet bli vist.

Av dette fremgår det meget attraktive internett-tilbud som ved siden av en rent optisk påvirkning helt sikkert også kan formidle læringseffekter. Slik byr oppfinnelsen også på muligheten, når det på et kart blir påført en avstand i en bestemt retning, til å få et visuelt inntrykk av det i naturen.

Andre anvendelser kunne f.eks. være f.eks. brannovervåkning eller andre kontroll-muligheter som f.eks. en overvåkning av trafikkbevegelsene på en motorvei eller lignende. Kan kameraposisjonen langs tårnet forandres i høyden fremkommer det gjennom høydeforandringen andre anvendelsesmuligheter.

Sammenfattet kan altså kameraet som danner den optiske opptakeren bli beveget eller svingt slik inne i gondolen til et vindkraftanlegg (altså den delen av vindkraftanlegget, hvor generatoren vanligvis er plassert) at stedet som skal bli tatt opp blir belyst.

Når spesielt temperaturøkninger skal bli påvist, kan den optiske opptakeren også være utformet som infrarød opptaker (infrarødt kamera), slik at da termisk kritiske deler i vindkraftanlegget kan bli overvåket også uten belysning.

Selvfølgelig kan også selve kameraet omfatte Iydopptakeren, altså mikrofonen, slik at det så blir skapt en kompakt enhet som overvåkningen av vindkraftanlegget h.h.v. dets indre kan bli gjennomført med.

Det er også mulig å plassere kameraet i området ved tårnfoten for der å overvåke eksempelvis anleggsdeler som vekselretter eller transformator.

Lysmidlene som er tilordnet hver av de optiske opptakerne kan enten være påslått hele tiden eller også fortrinnsvis ved hjelp av fjernbetjening bli slått på og alltid da når opptaket med den optiske opptakeren foregår. Samtlige bilder fra den optiske opptakeren kan også ved hjelp av passende innretninger, f.eks. et modem bli sendt til en sentral, hvor så en sentral overvåkning av flere anlegg foregår.

Er lysmidlene - som tidligere beskrevet også en mikrofon - anbrakt på selve kameraet, så er lysmidlet hele tiden svingbartÆevegelig sammen med kameraet og en tilstrekkelig belysning av opptaksstedet sikret.

Men for øvrig kan lyskildene også være separat svingbare, hvis dette er nødvendig.

Er Iydopptakeren som er beskrevet tidligere en mikrofon, så kan ved hjelp av en slik opptaker hovedretningen til lyd som oppstår bli bestemt. Blir dette foretatt ved hjelp av en styreinnretning, så kan det av dette bli avledet et styringssignal for den optiske opptakeren, slik at den optiske opptakeren blir innstilt på hovedstedet for lyddannelsen.

Det er også mulig å utstyre den optiske opptakeren som såkalt "web-cam". slik at den som driver vindanlegget (eller andre internettbrukere) kan danne seg et bilde av ens eget anlegg h.h.v. dets indre og stadig vet om anlegget fungerer ennå.

Er det en annen optisk opptaker posisjonert på gondolen eller ved tårnet, så er det også mulig å gjennomføre en observasjon av omgivelsene til vindkraftanlegget, noe som eksempelvis kan være meget fordelaktig for trafikkovervåkningen eller også til brannovervåkning (da er spesielt infrarød opptaker å anbefale).

Figur 1 viser i prinsipp tverrsnittet gjennom en gondol i et vindkraftanlegg med et gondolhus 1 og også en rotor 2 og en generator 3 koplet til rotoren og et tårn 4 i vindkraftanlegget. Inne i gondolen er det som optiske opptakere plassert to kameraer 5 og 6 som i alt vesentlig er innstilt på generatoren. Kameraene er bevegelige langs en skinne, men er også svingbare, og med kameraene kan også andre deler av gondolen bli tatt opp, spesielt også deler av rotoren h.h.v. rotornavet. Med kameraene vist i figur 1 er det også mulig å overvåke også optisk, spesielt generatoren, altså dens faste og bevegelige deler med hensyn til deres funksjon.

Selvfølgelig kan kameraene også omfatte mikrofoner til lydopptak eller mikrofonene er anordnet på lignende steder som kameraene, slik at lyden inne i gondolen kan bli tatt opp med dem.

Figur 2 viser en annen konstruksjon av en vindkraftgondol, hvor rotoren 2 er forbundet med generatoren 3 over et drivverk 7. Ved hjelp av kameraene 5 eller 6 plassert i gondolen er det derfor mulig å overvåke såvel generatoren som også drivverket optisk.

Er en mikrofonlydopptaker plassert i gondolen (eller flere av dem), så er også den akustiske overvåkningen av de foran nevnte delene i vindkraftanlegget mulig, spesielt den akustiske overvåkningen av drivverket og generatoren.

Claims (11)

1. Fremgangsmåte for overvåkning av det indre av et vindkraftanlegg hvor elektriske og/eller mekaniske enheter blir overvåket, og hvor en lydopptaker tar opp lyden som oppstår der, karakterisert ved at en optisk opptaker (5,8) rettes inn, beveges, svinges og/eller innstilles mot stedet hvor lyden oppstår, videre med trinnene: - lagring av et referansestøyspektrum i et vindkraftanlegg og/eller deler av dette i en lagringsinnretning, - opptak av driftsstøyspekteret under driftet på det/de bestemte sted(ene) i anlegget, -sammenligning av det opptatte driftsstøyspekteret med det lagrede referansespekteret og - registrering av avvik mellom driftsstøyspekteret og referansespekteret.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den optiske opptakeren (5, 6) er anordnet kjørbar på en skinne og at skinnen fortrinnsvis danner en lukket ring som er sirkelrund eller ellipseformet, og spesielt at det med kameraet kan bli laget en innvendig oversikt over hele gondolen i vindkraftanlegget.

3. Fremgangsmåte ifølge foregående krav, karakterisert ved at den optiske opptakeren (5,6) er en infrarød-opptaker, og ved hjelp av denne kan bestemte deler av inneranlegget i vindkratfanlegget bli observert med hensyn til oppvarming.

4. Fremgangsmåte ifølge foregående krav, karakterisert ved at inne i det indre av vindkratfanlegget er det anordnet lysmidler som er innkoplet eller fortrinnsvis kan bli koplet inn ved hjelp av fjernstyring når den optiske opptakeren (5,6) blir aktivert, idet lysmidlene fortrinnsvis er anordnet i nærheten av den optiske opptakeren og lyser opp det stedet som opptakeren (5,6) er rettet inn mot.

5. Fremgangsmåte for overvåkning av et vindkraftanlegg ifølge foregående krav, karakterisert ved trinnene: - lagring av et referansestøyspektrum i et vindkraftanlegg og/eller deler av dette i en lagringsinnretning, - opptak av et referansestøyspektrum i et vindkraftanlegg og/eller deler av dette på minst et bestemt sted i anlegget, - lagring av dette referansespekteret i en lagringsinnretning, - opptak av driftsstøyspekteret under drift på det/de bestemte sted(ene) i anlegget, - sammenligning av det opptatte driftsstøyspekteret med det lagrede referansespekteret og - registrering av avvik mellom driftsstøyspekteret og referansespekteret.

6. Fremgangsmåte ifølge foregående krav, karakterisert ved at driftsstøyspekteret kontinuerlig eller tilbakevendende blir opptatt under driften på det/de bestemte sted(ene) i anlegget.

7. Fremgangsmåte ifølge foregående krav, karakterisert ved at de registrerte avvikene mellom driftsstøyspekteret og referansespekteret blir overført til en fjernovervåkningssentral.

8. Fremgangsmåte ifølge foregående krav, karakterisert ved at den opprinnelige støyen som har forårsaket avvikene mellom drifts- og referansespekteret blir overført til fjernovervåkningssentralen.

9. Fremgangsmåte ifølge foregående krav, karakterisert ved at det av den opprinnelige støyen blir dannet støymønster og av dette blir en akustisk databank bygget opp.

10. Fremgangsmåte ifølge foregående krav, karakterisert ved at vindkraftanlegget blir stanset når avvikene mellom driftsspektrum og referansespektrum overskrider en forhåndsangitt terskelverdi.

11. Vindkraftanlegg, omfattende minst en lydopptaker på et forutbestemt sted i vindkratfanlegget for opptak av lyd eller støy i vindkratfanlegget og/eller et støyspektrum for vindkraftanlegget, karakterisert ved : En optisk opptaker (5, 6) som er anordnet i en gondol av vindkraftanlegget, og som kan rettes inn og/eller er svingbar mot stedet hvor lyden eller støyen oppstår, og minst en lydopptaker på minst et bestemt sted i anlegget for en gangs opptak av referansestøyspekteret og for kontinuerlig opptak av driftsstøyspekteret for vindkratfanlegget og/eller deler av dette, en lagringsinnretning for lagring av referansespekteret for anlegget og en databearbeidingsinnretning til sammenligning av det opptatte driftsstøyspekteret med det lagrede referansespekteret og for registrering av avvik mellom driftsstøyspekteret og referansespekteret, idet vindkratfanlegget eventuelt blir stanset når avvikene mellom driftsstøyspekteret og referansespekteret overskrider en forhåndsangitt terskelverdi.