NO327404B1

NO327404B1 - Komplekser av LHRH antagonisten cetrorelix med polyaminosyrer, fremgangsmate for fremstilling av immobiliserte og aktivitetsstabiliserte peptidhormonpreparater fra komplekser av LHRH antagonisten, samt medikamenter inneholdende forbindelsene.

Info

Publication number: NO327404B1
Application number: NO19994665A
Authority: NO
Inventors: Juergen Engel; Wolfgang Deger; Thomas Reissmann; Guenter Losse; Wolfgang Naumann; Sandra Murgas
Original assignee: Zentaris Gmbh
Priority date: 1997-03-26
Filing date: 1999-09-24
Publication date: 2009-06-22
Also published as: HK1025255A1; NZ337343A; BR9807887A; EP0981377A1; HUP0002059A2; WO1998042381A1; US6022860A; DE19712718A1; US6054555A; JP4180120B2; DE19712718C2; IL131181A; IL131181A0; AR012186A1; BR9807887B1; CN1249691A; PL190090B1; PT981377E; CA2285054A1; ZA982225B

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører komplekser av LHRH-antagonisten cetrorelix med polyaminosyrer, fremgangsmåte for fremstilling av immobiliserte og aktivitetsstabiliserte peptidhormonpreparater fra komplekser av LHRH antagonisten samt medikamenter inneholdende forbindelsene.

De fremstilte peptidhormon-polyaminosyre-komplekser kan finne anvendelse i medisinen, for eksempel ved terapi av hormonsensitive tumorer som for eksempel mamma- og prostata-karsinom, godartet prostatahypertrofi og i gynekologien for behandling av endometriose, hysteroskopi og behandling av fertilitetsforstyrrelser.

I patentene DD 257197, DD 269785 og DD 299265 beskrives det for insulin og for andre biologisk aktive proteohormoner, fremgangsmåter for fremstilling av immobiliserte og, når det gjelder den biologiske aktivitet, stabiliserte, og når det gjelder farmakologiske egenskaper, modifiserte, peptidpreparater hvis vesentlige karakteristikum er kompleksdannelse av det angjeldende peptid med polyaminosyrer.

I de anførte patenter beskrives det fremstillingsmetoder der kompleksene dannes under innvirkning av maursyre samt organiske oppløsninger som kloroform og drastiske fremstillingsbetingelser. Derved består for peptidhormonet en fare for partiell inaktivering og redusert stabilitet.

I litteraturen beskrives i 1981 for første gang i EP 0042753 og EP 0049628 tungtoppløselige salter eller komplekser for LHRH-analoger. Fremstillingen av disse komplekser skjedde med henblikk på utviklingen av farmasøytiske produkter for forskjellige medisinske anvendelser.

11989 beskrev Orsolini i DE 38,22,459 fremstillingen av vannuoppløselige polypeptider ved kompleksdannelse av LHRH-analoger med embonsyre, tannin og stearinsyre. De oppnådde, tungtoppløselige komplekser ble derved i tillegg innleiret i en polymermatriks av (melkesyre-glykolsyre)-kopolymer.

Ytterligere metoder for fremstilling av cetrorelix-komplekset innleiret i en (melkesyre-glykolsyre)-kopolymer er beskrevet i 1993 av Orsolini og Heimgartner i DE 42,23,282 og 42,23,284. I dette patent oppføres tungtoppløselige cetrorelix-komplekser med embonsyre, tannin, stearinsyre og palmitinsyre.

Mål for foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe depotpreparater med forbedrede og styrbare retardegenskaper og økt stabilitet overfor for tidlig proteolytisk nedbrytning av LHRH-antagonister, for terapi på de kjente områdene av hormonsensitive tumorer som for eksempel mamma- og prostata-karsinomer, den godartede prostatahypertrofi, endometriose, hysteroskopi og for behandling av fertilitetsforstyrrelser, og å angi metoder for fremstilling av disse preparater på enkel og miljøvennlig måte.

Oppgave for foreliggende oppfinnelse ligger i å tilveiebringe nye depotpreparater med forbedrede og styrbare retardegenskaper av LHRH-antagonisten cetrorelix med polyaminosyrer valgt fra gruppen bestående av polyglutaminsyre og polyasparginsyre, samt en fremgangsmåte for fremstilling derav.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer følgelig nye komplekser av LHRH-antagonisten cetrorelix med polyaminosyrer valgt fra gruppen bestående av polyglutaminsyre og polyasparaginsyre med en midlere molmasse for polyaminosyrene på 2000 - 20000 g/mol.

Ifølge oppfinnelsen løses denne oppgave ved at immobiliserte og aktivitetsstabiliserte, parenteralt anvendbare peptid-hormonpreparater av komplekser av LHRH-antagonisten cetrorelix med polyaminosyrer valgt fra gruppen bestående av polyglutaminsyre og polyasparaginsyre, fremstilles idet polyaminosyre-peptidhormon-komplekset felles fra vandige oppløsninger under unngåelse av organiske oppløsningsmidler, og fortrinnsvis kan videre polyaminosyre-peptidhormon-komplekset fremstilles med et styrbart hormoninnhold ved lyofilisering av de vandige oppløsninger. Ved art og molmasse av polyaminosyrene, ved innbygning av hydrofobe aminosyrer i polymerskjelettet og ved partiell forestring, kan frisetningshastigheten for den aktive bestanddel styres (se fig. 2 og 3).

Oppfinnelsen omfatter følgelig en fremgangsmåte for fremstilling av immobiliserte og aktivitetsstabiliserte, parenteralt administrerbare peptidhormonpreparater fra komplekser av LHRH-antagonisten cetrorelix med polyglutaminsyre og polyasparginsyre med midlere molmasse 2000 - 20000 g/mol, kjennetegnet ved at polyaminosyre-peptidhormonkomplekset utfelles fra vandige oppløsninger.

Anvendelsen av oppfinnelsens komplekser skjer i medisinen for terapi av hormonsensitive tumorer og særlig for behandling av mamma- og prostata-karsinomer, godartet prostatahypertrofi samt i gynekologien for ovulasjonsinduksjon, in vitro fertilisering og endometriose, og i forbindelse med hysteroskopi.

Uttrykket "kompleks" omfatter, innenfor rammen av foreliggende opprinnelse, en sammenleiring av to eller flere komponenter til et tungtoppløselig system som ikke underligger noen påvist støkiometri. Derved kommer det til en overleiring av vekselvirkninger hvorved hovedsakelig bivalensbindinger spiller en rolle.

I litteraturen blir tungtoppløselige peptidkomplekser i noen tilfeller angitt også som "salt". Denne betegnelse er heller ikke helt eksakt i mange tilfeller, da det ikke, slik det er nevnt ovenfor, dreier seg om stoffer med definert sammensetning. Ved peptider og proteiner opptrer det riktignok ioniske vekselvirkninger, men disse er ikke alene ansvarlige for struktur- og aggregattilstandsendringen.

For peptider og hormoner er begrepet "kompleks" og "salt" å oppfatte i utvidet forstand, på grunn av flertallet av funksjonelle grupper, da flere vekselvirkninger som fører til oppbygning av strukturen av peptidene og hormonene, ligger over hverandre.

Det anvendes polyaminosyrer som egner seg som biofile bærermaterialer for peptider. Vesentlig for oppfinnelsen er derved at de aktive bestanddeler ikke kovalent bindes til polymeren, men kun fikseres ved bivalensbindinger og hydrofobe vekselvirkninger til polymeren.

Overraskende har det vist seg at LHRH-antagonisten cetrorelix oppviser en meget høy bindingsaffinitet til polyaminosyrer og særlig til polyglutaminsyre og polyasparaginsyre. En slik høy affinitet hos cetrorelix var basert på den kjente litteratur til i dag, ikke å forutsi, og var overraskende på grunn av peptidets struktur.

Det spontant utfallende kompleks har et definert, reproduserbart hormoninnhold. Skal hormoninnholdet i kompleksene derimot variere og fastlegges nøyaktig, har lyofilisering vist seg som en egnet metode.

Disse fremstillingsbetingelser er vesentlig mildere enn de som beskrives i de tidligere patenter og hindrer derved en mulig inaktivering av hormonet.

De ved blanding av oppløsningen opptredende vekselvirkninger mellom molekylene fører til stabile komplekser som oppviser en styrbar frigivelsesprofil for den aktive bestanddel og en økt proteolysestabilitet.

Polyaminosyrer påvirker derved ikke bare retardoppførselen, men gir også samtidig beskyttelse mot uønsket, for tidlig proteolytisk nedbrytning. Dette aspekt er fremfor alt en fordel med henblikk på langtidsbeskyttelsen av slike preparater.

Retardoppførselen for kompleksene kan i det vesentlige påvirkes ved arten og molmassen av polyaminosyrene, innbygningen av aminosyrene med hydrofobe sidekjeder i polymerskjelettet og ved partiell forestring av tilstedeværende karboksylgrupper.

Foreliggende opprinnelse tilveiebringer videre medikamenter, kjennetegnet ved at de inneholder en eller flere av forbindelsene omtalt ovenfor og eventuelt hjelpe- og bulkdannende midler så vel som stabilisatorer.

Oppfinnelsen vedrører videre medikamenter for anvendelse ved terapi av hormonsensitive tumorer, spesielt for behandling av bryst-, ovarie- og prostatakarsinomer, godartet prostatahypotrofi eller fertilitetsforstyrrelser, endometriose og i forbindelse med hysteroskopi og for in vitro fertilisering, kjennetegnet ved at de inneholder forbindelser som omtalt ovenfor.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere ved hjelp av de følgende eksempler.

Fremstilling av polyaminosyre-peptid-komplekser ved felling

Eksempel 1

50 mg polyaminosyre oppløses i 5 ml H2O ved poly-glu under tilsetning av IN NH4OH, lett oppvarming til 40°C og ultralydbehandling. 50 mg cetrorelix (som acetat) oppløses i 4 ml H2O. Polyaminosyreoppløsningen omrøres og cetrorelix-oppløsningen tilsettes på én gang, og oppbevares deretter i 4 timer ved 4°C. Deretter sentrifugeres presipitatet av i 5 min. ved 4000 omdreininger/minutt, supernatanten fjernes og presipitatet tørkes i 24 timer under vakuum over P2O5. Da det ikke foreligger noen støkiometriske komplekser, ble utbyttet beregnet på summen av utgangsstoffene. Fig. 1 viser forskjellige frisettingskurver i statistisk frisettingssystem i avhengighet av molmassen (frisettingsmedium; 0,01 m ammoniumacetat. pH 7,0).

c

Utbytte: 50-65% av det teoretiske.

Når det gjelder cetrorelixinnholdet i komplekset henvises det til tabell 1.

Fremstilling av polyaminosyre-peptid-komplekser med definert peptidinnhold ved lyofilisering.

Eksempel 2

Cetrorelix-kompleks med 50 % peptidinnhold.

50 mg polyaminosyre oppløses i 5 ml H2O, ved poly-glu under tilsetning av IN NH4OH, lett oppvarming til 40°C og ultralydbehandling. 50 mg cetrorelix (som acetat) oppløses i 4 ml H2O. Polyaminosyre-oppløsningen omrøres og cetrorelix-oppløsningen tilsettes på én gang, og det hele omrøres i ytterligere 2 min. Det dannede kompleks fryses inn ved -20°C og lyofiliseres i tilknytning til dette. Da det ikke foreligger noen støkiometriske komplekser, beregnes utbyttet relativt summen av utgangsstoffene.

Utbytte: 90 - 95 % av det teoretiske.

Cetrorelix-innhold i komplekset: 45-50 %.

Eksempel 3

Ved tilsvarende forandring av mengden av polyaminosyre og cetrorelix fremstilles det på analog måte et 70 %ig cetrorelix-preparat.

Eksempel 4

En økning av hydrofobisiteten, forbundet med en økning av retard-oppførselen, kan blant annet oppnås ved partiell forestring av karboksylgruppene. I fig. 2 vises frisettingskurvene for cetrorelix-komplekser med polyglutaminsyre-metylestere. Fig. 3 viser frisettingskurven for cetrorelix-komplekset av polyglutaminsyre med leucin og fenylalanin.

Eksempel 5

For overprøving av in vitro frisettingsforsøkene testet man cetrorelix-polyaminosyre-komplekser i dyreforsøk. Det dreide seg derved om cetrorelix-komplekser med følgende polyaminosyrer:

I fig. 4 vises testosteronsuppresjonen ved hannrotter etter en gangs subkutan injeksjon på 1,5 mg/kilo. Per forsøksgruppe ble det testet 5 dyr.

Med disse resultater kan det påvises at de undersøkte komplekser bevirker en langtids effekt i testosteronsuppresjon på over 600 timer (fig. 4). Man påviste den prinsipielle virkning og egnethet for cetrorelix-polyaminosyre-kompleksene som depotpreparat.

Claims

1. Komplekser av LHRH antagonisten cetrorelix med polyaminosyrer valgt fra gruppen bestående av polyglutaminsyre og polyasparginsyre med en midlere molmasse for polyaminosyrene på 2000-20000 g/mol.

2. Fremgangsmåte for fremstilling av immobiliserte og aktivitetsstabiliserte, parenteralt administrerbare peptidhormonpreparater fra komplekser av LHRH-antagonisten cetrorelix med polyglutaminsyre og polyasparginsyre av midlere molmassé 2000-20000 g/mol ifølge krav 1, karakterisert ved at polyaminosyre-peptidhormonkomplekset utfelles fra vandige oppløsninger.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at polyaminosyre-peptidhormonkompleksene som har et ønsket kontrollerbart hormoninnhold fremstilles ved lyofilisering av de vandige oppløsningene.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at frigjøringsraten av den aktive forbindelsen kontrolleres ved inkorporering av hydrofobe aminosyrer i polymerstrukturen eller ved partiell forestring.

5. Medikamenter, karakterisert ved at de inneholder en eller flere forbindelser ifølge krav 1-4, og eventuelt hjelpe- og bulkdannende midler så vel som stabilisatorer.

6. Medikamenter for anvendelse ved terapi av hormonsensitive tumorer, spesielt for behandling av bryst-, ovarie- og prostatakarcinomer, godartet prostatahypertrofi eller fertilitetsforstyrrelser, endometriose og i forbindelse med hysteroskopi og for in vitro fertilisering, karakterisert ved at de inneholder forbindelser ifølge krav 1-4.