NO327154B1 - Andvendelse av luteiniserende hormon i fremstilling av medikament for indusering av multippel follikulogenese. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår feltet in vivo og in vitro assistert reproduksjonsteknologi (ART), spesifikt kontrollert ovariehyperstimulering (COH) ved å bruke gonadotropiner.

Tallrike infertile pasienter gjennomgår ovuleringsinduksjonsprosedyrer hvert år. Opptil for inntil to dekader siden ble ovuleringsinduksjon brukt bare for behandling av anovulatorisk infertilitet. Imidlertid har introduksjon av assistert reproduksjonsteknologi (ART) ekspandert anvendelse av disse prosedyrer til eumenoreiske kvinner, med det mål å oppnå multippel follikulogenese.

For assisterte reproduksjonsteknikker (ART), så som in vitro fertilisering (IVF) eller IVF sammen med intracytoplasmatisk spermieinjeksjon (IVF/ICSI) og embryooverføring (ET), blir oocytter oppsamlet fra en kvinnelig pasient umiddelbart før ovulering. Oocyttene blir fertilisert in vitro, de resulterende embryo blir evaluert og selektert for implantasjon. Fertilisering vil ikke skje for hver oocytt og hver fertilisert oocytt vil ikke utvikle seg til en levedyktig embryo. Videre kan implantasjon mislykkes. På grunn av de mange muligheter for et mislykket resultat og den relative invasive natur av oocyttoppsamling er det ønskelig å maksimalisere antall oocytter oppsamlet.

Av denne grunn blir ART typisk utført ved å bruke kontrollert ovariehyperstimulering (COH) for å øke antall oocytter 1 . Standardregimer 9for COH inkluderer en nedreguleringsfase i hvilke endogent luteiniserende hormon (LH) blir nedregulert ved administrering av en gonadotropinfrigjørende hormon (GnRH) agonist etterfulgt av en stimulerende fase i hvilken follikulær utvikling (follikulogenese) blir indusert ved daglig administrering av follikkelstimulerende hormon (FSH), vanligvis med ca. 150-225 IU/dag. Andre molekyler som har FSH-aktivitet kan også brukes. Alternativt blir stimulering startet med FSH etter spontan eller indusert menstruasjon, etterfulgt av administrering av en GnRH-antagonist (typisk ved å starte rundt dag 6 i den stimulerende fase). Når det er minst 3 follikler større > 16 mm (én på 18 mm) blir en enkel bolus av hCG (5-10000 IU) gitt for å herme den naturlige LH-bølgen og utløse ovulasjon. Oocyttgjenvinning blir tidsbestemt til 36-38 timer etter hCG-injeksjonen.

Rasjonalen for anvendelse av GnRH-analoger, f.eks. agonister eller antagonister i denne sammenhengen, er forhindring av en ubeleilig LH-bølge som kan forårsake prematur ovulasjon og follikkelluteinisering<3>. Det er stadig blitt funnet at lange regimer med GnRH-agonister (de som startet i midtluteal fase av syklusen før ovulasjonsinduksjon, eller før) blir assosiert med enklere pasientplanlegging, større follikkelutbytte og totalt bedre kliniske resultater<4>. Anvendelse av antagonister er relativt nytt i klinikken men er forventet å gi lignende gunstige virkninger, med fordelen av en kortere doseringsperiode.

Den forlengede administrering av GnRH-agonister eller administrering av GnRH-antagonister resulterer i kraftig undertrykkelse av endogent LH gjennom syklusen i tilfelle av en agonist eller sent i den stimulerende fasen med en antagonist. Denne situasjonen, som ikke er inkompatibel med follikkelutvikling, hermer ikke den naturlige syklus. I den naturlige syklus viser LH-nivåer gradvis økning flere dager før den store toppen midt i syklusen.

Mange grupper har undersøkt viktigheten av LH under den stimulatoriske fase av COH og ovulasjonsinduserende regimer. Som velkjent og anerkjent på området er teknikker eller fremgangsmåter til ovulasjonsinduksjon (OI) atskilte fra fremgangsmåter for COH, skjønt begge kan omfatte administrering av FSH.

Filicori et al. har undersøkt rollen til lave doser av hCG, som et surrogat for LH, i follikulogenese og ovulasjonsinduksjon<5>. hCG ble gitt (50 IU hCG/dag) ved å starte synkront med FSH-administrering. Dette regimet ble fortsatt på daglig basis inntil ovulasjonen ble utløst med en bolus hCG. Antallet små (< 10 mm), medium (10-14 mm) og store (> 14 mm) follikler var sammenlignbare mellom en gruppe som mottok hCG og en kontrollgruppe som mottok FSH alene, den kumulative dose av FSH og varigheten av FSH-stimulering var imidlertid redusert i den hCG-behandlede gruppe.

WO 00/67778 (Applied Research Systems) foreslår anvendelse av LH under den stimulerende fase. I én undersøkelse ble pasienter administrert FSH og LH i den tidlige stimulerende fase og deretter enten både FSH og LH eller bare LH under den sene stimulerende fase. I en annen undersøkelse ble pasienten administrert FSH alene i den tidlige stimulerende fase og deretter LH i den sene stimulerende fase. Det ble foreslått at LH i den sene stimulerende fase er ansvarlig for atresi av ikke-dominerende follikler. Regimet blir foreslått å oppmuntre utvikling av en enkel dominerende follikkel.

Administreringen av rhLH (75 og 225 IU/dag) for å understøtte rhFSH-indusert follikulær utvikling i hypogonadotrofiske hypogonadale kvinner er rapportert av European Recombinant Human LH Study Group å fremme østradiolsekresjon, forsterke virkningen av FSH på follikkelvekst og tillate vellykket luteinisering av follikler under eksponering til hCG, sammenlignet med et regime på FSH alene<6>. LH ble administrert med start på samme dag som FSH-stimulering og ble fortsatt inntil hCG-administrering for å utløse ovulasjon.

Sullivan et al. rapporterer at LH sent i den stimulerende fase opprettholder follikulær østradiolproduksjonen når FSH blir trukket tilbake .

Sills et al. rapporterer en undersøkelse i hvilke pasienter som lider av infertilitet av forskjellige typer ble behandlet med enten FSH eller FSH og 75 IU rhLH gjennom den stimulerende fase. Forfatterne konkluderer med at tilsetting av eksogen LH gjennom ovulasjonsinduksjonen forandrer ikke materielt syklusytelsen Q. Ben-Amor et al.<9>og Werlin et al.<10>har undersøkt virkningen av å administrere rhLH under den andre halvdel av den follikulære fase hos normalt ovulatoriske pasienter med et langt nedreguleringsregime, og Williams et al." har undersøkt virkningen av å administrere forskjellige doser av r-hLH under hele FSH-stimuleringen. Ingen betydelige kliniske gunstige virkninger var rapportert i disse pasientgrupper.

Teknikkens stand er også beskrevet i E. Cousta et al., "Successful induction of ovulation and completed pregnancy using recombinant human luteinizing hormone and follicle stimulating hormone in a woman with Kallmann's syndrome", Human Reproduction, vol.ll, nr.l, 1996, s. 70-71, og i US 5650390 A.

I COH-regimer som benytter FSH mislykkes noen pasienter ("dårlig responder") i å respondere til de initielle dosene av FSH, og behandlingssyklusen kan forkastes, og en ny syklus oppstartet med høyere initiell dose av FSH. Andre grupper av pasienter krever gjentatte sykluser fordi de mislykkes i å bli gravide selv om oocyttgjenvinning er vellykket. Hvis repeterende sykler er nødvendige kan det være ugunstige fysikalske og emosjonelle virkninger på pasienten. Hver repeterende syklus forårsaker et kraftig brudd i livet til et infertilt par.

Det ville være ønskelig å ha en fremgangsmåte som ville tillate den samme eller forbedret follikulær respons til COH ved å bruke reduserte FSH-doser eller reduserte doseringsperioder. Det ville også være ønskelig å ha en diagnostisk test som kunne bestemme hvilke pasienter som vil være dårlige eller suboptimale respondere, og hvilke pasienter som responderer på en redusert FSH-dose.

Det er en hensikt med oppfinnelsen å tilveiebringe et forbedret regime for COH.

I en første side tilveiebringer oppfinnelsen anvendelse av luteiniserende hormon

(LH) eller en analog derav til fremstilling av et legemiddel for å indusere multippel follikulogenese i en menneskelig pasient, hvori legemidlet skal administreres under en forberedelsesperiode som varer fra dag 1 til ca. dag 4 i stimuleringsfasen i COH.

Oppfinnelsen vedrører også anvendelse som angitt ovenfor, hvori legemidlet skal administreres i fravær av administrering av eksogen FSH i forberedelsesperioden.

En anvendelse som angitt ovenfor, hvori legemidlet skal administreres i en dose på ca. 20-400 IU LH/dag, ca. 100-200 IU LH/dag eller ca. 150 IU LH/dag er også omfattet av oppfinnelsen 1 tillegg gjelder oppfinnelsen en anvendelse som angitt som angitt ovenfor, hvori forberedelsesperioden varer fra dag 1 til dag 3 i stimuleringsfasen.

Anvendelse som angitt ovenfor, hvori forberedelsesperioden varer fra dag 1 til dag 2 i stimuleringsfasen er også omfattet av oppfinnelsen

Oppfinnelsen gjelder også anvendelse som angitt ovenfor, hvori legemidlet skal administreres som en enkel dose på dag 1 i stimuleringsfasen.

Anvendelse som angitt ovenfor, hvori LH blir erstattet med en ekvivalent dose av hCG er også omfattet av oppfinnelsen.

Endelig vedrører oppfinnelsen en anvendelse som angitt ovenfor, hvori LH er rhLH.

Den foreliggende oppfinnelsen angår anvendelse av LH (eller en analog derav) ifølge oppfinnelsen til å indusere multippel follikulogenese eller på annen måte forbedre COH-regimer i en human pasient, med hensyn på f.eks. å øke antall eller gjenvunne embryoer som viser tidlig spalting og derved ha en høyere sjanse for implantasjon og graviditet, en økning i antall follikler på over 15 mm på dagen for ovulasjonsutløsning, et høyere forhold mellom store follikler og små follikler på dagen for ovulasjonsutløsning og et større antall oocytter. Således kan også oppfinnelsen ses på som å tilveiebringe forbedrede COH-regimer som resulterer i forhøyet eller forbedret implantasjon og/eller graviditetsfrekvenser i en human pasient, f.eks. sammenlignet med en pasient eller gruppe pasienter som gjennomgår konvensjonelle COH-regimer.

Det har overraskende blitt funnet at administrering av et komparativt kort regime av LH som starter ved begynnelsen av stimuleringsfasen, og etterfulgt av FSH-administrering i en COH-behandling har den virkning at den øker multippel follikulogenese og forbedrer generelt COH-regimet når det gjelder f.eks. å øke antall gjenvunne embryoer som viser tidlig kløyving og derved har en større sjanse til implantasjon og graviditet, en økning i antall follikler på mer enn 15 mm den dagen når ovulasjonen utløses, et høyere forhold mellom store follikler til små follikler på den dagen ovulasjonen utløses og et større antall oocytter. Videre er det mulig å redusere dosen av FSH som er nødvendig for å oppnå multippel follikulær utvikling i en pasient. Teknikken er blitt kalt "LH-forberedelse".

Perioden i hvilke LH blir administrert blir kalt forberedelsesperioden. Med den hensikten angitt i denne beskrivelsen definerer begynnelsen av forberedelsesperioden begynnelsen av stimuleringsperioden.

Det er ment at LH interagerer med reseptorer på tekacellene til den utviklende follikkel, og stimulerer produksjonen av androgener. Østrogensyntese krever tilgjengelighet av androgener som aromatasesubstrater.

Det er ment at den økede lokale konsentrasjonen av androgener indusert ved LH forhøyer virkningen av FSH på den voksende follikkel.

Når LH blir anvendt i henhold til oppfinnelsen beskrevet heri kan dosen være i området fra på eller rundt 20 til på eller rundt 400 IU, fortrinnsvis på eller rundt 500 til på eller rundt 300 IU eller fra på eller rundt 75 IU til på eller rundt 225 IU, mer fortrinnsvis fra på eller rundt 100 IU til på eller rundt 200 IU eller fra på eller rundt 75 IU til på eller rundt 150 IU LH, mest fortrinnsvis på eller rundt 150 IU. Alternative doser kan være fra på eller rundt 150 IU til på eller rundt 300 IU LH, fortrinnsvis på eller rundt 225 IU LH. Fortrinnsvis er disse dosene daglige doser. Hvis en LH-analog blir brukt, kan ekvivalenten til disse LH-dosene beregnes og administreres.

Dersom FSH blir brukt eller administrert kan dosen være i området fra på eller rundt 50 til på eller rundt 300 IU, fortrinnsvis fra på eller rundt 100 til på eller rundt 250 IU, mest fortrinnsvis på eller rundt 150 IU. Alternative doser av FSH kan være på eller rundt 75-600 IU, 75-450 IU, fortrinnsvis på eller rundt 150-375 IU, mer fortrinnsvis på eller rundt 300 IU. Fortrinnsvis er disse dosene daglige doser. Hvis en FSH-analog blir brukt kan ekvivalenten til disse dosene beregnes og administreres.

I en foretrukket protokoll blir en GnRH-agonist administrert til pasienten i en dose tilstrekkelig til å oppnå suppresjon av ovariefunksjon. Egnede fremgangsmåter til å oppnå slik suppresjon er velkjent og dokumentert på området og enhver av disse kan anvendes, f.eks. en enkel injeksjon av 3,75 mg av depot Triptorelin, eller daglige doser av Buserelin eller leuprolidacetat kan brukes. Undertrykkelse av ovariefunksjonen kan overvåkes ved å overvåke LH eller østradiolnivåer (LH < 5 IU/1, E2< 50 pg/ml angir generelt hvile). Stimuleringsfasen kan startes med daglige injeksjoner av LH (f.eks. i dosen beskrevet ovenfor, f.eks. ca. 20-400 IU, og fortrinnsvis på 150 IU eller 225 IU). Etter ca. 3-4 dager, f.eks. etter 2,5 dager, 3 dager, 3,5 dager, 4 dager eller 4,5 dager, blir LH-administrering avsluttet og FSH blir gitt (f.eks. i dosene beskrevet ovenfor, vanligvis ca. 50-300 IU/dag). FSH-administrering blir generelt fortsatt inntil ultralydbilder viser at minst tre follikler > 16 mm (én på 17 mm eller 18 mm eller mer). Ovulasjon blir utløst med en bolus på hCG (5000-10000 IU). I en alternativ foretrukket protokoll kan FSH- og LH-administreringen overlappes med én dag, dvs. FSH kan administreres på den siste dagen for LH-administrering.

En enkel administrering av LH eller en analog derav kan være tilstrekkelig, og FSH-administreringen kan påbegynnes øyeblikkelig, eller fortrinnsvis dagen etter. Når en enkel dose av LH blir administrert bør den fortrinnsvis være ca. 20-400 IU LH. Alternativt kan LH administreres i opptil en total på 4 dager, f.eks. kan LH (eller analogen) administreres fra dag 1 opptil eller rundt dag 4 eller fra dag 1 opptil eller rundt dag 2.1 slike tilfeller blir LH fortrinnsvis administrert på en daglig eller semi-daglig basis, f.eks. i dosene beskrevet ovenfor. FSH-administrering kan startes samtidig med LH-administreringen eller kan overlappe med 3, 2 eller 1 dag, men fortrinnsvis begynner etter at LH-administrering har opphørt eller bare med én dags overlapping. Med andre ord, i foretrukne utforminger blir LH administrert i fravær av administrering av eksogent FSH i den forberedende perioden. Foretrukne doser av FSH og LH i denne forbindelse er igjen beskrevet ovenfor.

De daglige doser behøver ikke å være like. F.eks. i et foretrukket regime på dag 1 kan en dose på 150-300, fortrinnsvis 225 IU LH gis, på dag 2 kan en dose på 75-225, fortrinnsvis 150 IU LH gis, og på dag 3 og 4 kan doser på 75-225, fortrinnsvis 75-150 IU LH gis. Alternativt kan de daglige dosene være like og i et alternativt foretrukket regime kan daglige doser på 225 IU LH gis.

Den foretrukne rute for gonadotropinadministrering er velkjent og dokumentert på området og er ved subkutan, intramuskulær eller intravenøs injeksjon. Analoger kan administreres ved subkutan, intramuskulær eller intravenøs injeksjon, eller oralt, transdermalt, rektalt eller intranasalt som egnet for den aktuelle analogen.

Et LH forberedende regime kan også anvendes sammen med behandling med en GnRH-antagonist heller enn en GnRH-agonist. Den stimulerende fase blir startet ved administrering av LH (som beskrevet ovenfor) i den sene luteale fase i den tidligere syklus (fortrinnsvis dag 23-26, eller ca. 3 dager før forventet start av menstruasjonen). Deretter blir FSH gitt, som ovenfor, med start på dag 1-3 i menstruasjonen (uten tidligere administrering av en GnRH-agonist). Deretter på rundt FSH-stimuleringsdag 6, blir en GnRH-antagonist administrert, f.eks. Antid, Azalin B, Cetroreliks, Ganireliks eller Antareliks. Ovulasjon blir utført med en bolus av hCG. Vanligvis blir antagonisten administrert inntil dagen for hSG-administrering. Fortrinnsvis overlapper LH- og FSH-administrering hovedsakelig ikke, f.eks. er det foretrukket at de overlapper med ikke mer enn 3 dager, mer fortrinnsvis ikke mer enn 2 dager og mest fortrinnsvis ikke mer enn 1 dag. Mer fortrinnsvis begynner FSH-administrering etter LH-administreringen er avsluttet, dvs. at det ikke er noe overlapping.

For bedre å prediktere starten av menstruasjonen kan det være ønskelig å

administrere en prevensjonspille til pasienten i ca. 1 måned før igangsettelse av det LH-forberedende regimet. Avslutning av prevensjonspillen blir vanligvis etterfulgt av menstruasjon ca. to eller tre dager senere. Hvis en prevensjonspille blir anvendt, kan LH-forberedelsen startes på den dagen pillen blir trukket tilbake.

Ultralydbildet kan anvendes gjennom den stimulerende fase for å overvåke utvikling av follikler.

Anvendelse av LH i den tidlige stimulerende fase av et COH-regime kan tillate reduksjon av total FSH-dose som anvendes, sammenlignet med et COH-regime uten LH. F.eks. er den vanlige dosen av FSH som anvendes uten tidligere LH-administrering i området på 100-250 IU/dag, vanligvis ca. 150 IU/dag. Med LH-forberedelse, hvis follikulær respons er bedømt tilstrekkelig, kan FSH-dosen reduseres til f.eks. en dose på mindre enn 150 IU/dag, eller mindre enn 100 IU/dag, f.eks. en dose på 50-140 IU/dag eller 50-90 IU/dag. Alternativt kan den samme eller lavere daglige dose anvendes, og ovulasjon utløst tidligere enn tilfellet er uten LH-forberedelse, noe som betyr at den kumulative FSH-dose er mindre.

Oppfinnelsen har blitt beskrevet med hensyn på luteiniserende hormon (LH), en person med kunnskap på området vil imidlertid forstå at forbindelser som har LH-aktivitet, dvs. LH-analoger som utviser den samme fysiologiske, biokjemiske eller biologiske virkning som LH også kan anvendes. F.eks. er det velkjent at korionisk gonadotropin (CG) kan tjene som et surrogat for LH. Som en generell regel er 1 IU hCG ekvivalent med 5-7 IU LH i farmakopoeia Van Hell bioassay<12>og således kan ekvivalente doser av hCG beregnes med en person med kunnskap på området.

Andre eksempler på analoger av LH er som beskrevet f.eks. i europeisk patent nr. EP 0 322 226 (Applied Research Systems), WO 99/25849, WO 90/06844, WO 93/06844 og WO 96/05224 (alle Washington University), og WO 00/61586 (Akzo Nobel).

Oppfinnelsen har blitt diskutert i den sammenheng at FSH er det viktigste follikkelstimulerende middel. Det skal forstås av én med kunnskap på området at FSH kan substitueres med en biologisk aktiv analog, eller med en forbindelse som stimulerer endogen FSH-sekresjon. I den siste klasse er det inkludert aromataseinhibitorer og antiøstrogener, så som tamoksifen og klomifensitrat (CC). Disse forbindelser stimulerer endogen FSH-sekresjon ved å fjerne den negative feedback utøvet av østrogen på hypotalamus (enten ved å antagonisere østrogenreseptorer som i tilfelle med CC og tamoksifen, eller ved i stor grad å redusere østrogenkonsentrasjoner, som i tilfelle med aromataseinhibitorer). FSH kan også brukes sammen med disse midler under den stimulerende fase.

En spesielt foretrukket form av FSH for anvendelse sammen med anvendelse av LH i henhold til oppfinnelsen er kjent som FSH-CTP. Dette langtidsvirkende humane FSH er beskrevet i WO 93/06844, og har en villtype FSH a-underenhet og en P-underenhet som består av villtype FSH p-underenhet fusjonert på sin karboksylterminal til det karboksylterminale peptid (CTP) i p-underenheten til hCG (residuer 112-118 til stilling 145 på den native hCGP-sekvens). Andre typer av FSH-analoger inkluderer f.eks. enkeltkjedet FSH-analoger i hvilke p-underenheten er fusjonert til CTP hos hCG, som i sin tur er fusjonert til FSH a-underenhet, som beskrevet i WO 96/05224 (enkelkjedet FSH-CTP). FSH kan også anvendes sammen med disse midler under den stimulerende fase.

Administrering av LH begynner fortrinnsvis på dag 1 av den stimulerende fase, og fortsetter ikke forbi dag 4. Hvis en pasient er bedømt til å være en god responder, kan daglige doser på ca. 20-400 IU LH på dager 1 og 2 være tilstrekkelig. Hvis en pasient er bedømt å være en dårlig eller suboptimal responder kan daglige doser på 20-400 IU LH fortsettes og stoppes på enhver av dagene 3 eller 4. Bestemmelsen om i hvilken grad en pasient er en god, suboptimal eller dårlig responder kan baseres på resultater i tidligere ART-sykluser, eller på resultatene av en diagnostisk test.

Testosteronnivåer kan måles ved å bruke f.eks. et fast fase belagt rør

TW

radioimmunoassay (Coat-A-Count , Diagnostic Products Corporation, Los Angeles, USA).

Androstenedionnivåer kan måles f.eks. ved å bruke radiimmunoassay (Diagnostic Laboratories Inc., Webster, USA).

np-østradiol kan måles f.eks. ved radioimmunoassay (Diagnostic Products Corporation, Los Angeles, USA).

Gonadotropinene som blir anvendt i henhold til oppfinnelsen bør fortrinnsvis være humane gonadotropiner og kan være fra enhver kilde forutsatt at de ikke er kontaminert med noe materialer (spesielt andre gonadotropiner) som hovedsakelig vil påvirke deres virkning. Uringonadotropiner kan anvendes skjønt det er foretrukket å anvende rekombinant FSH og LH (rhFSH og rhLH), på grunn av deres høye renhet. Det er spesielt foretrukket å anvende rhLH.

Farmakokinetikken til rhLH er meget lik den til hypofyse LH. Etter en hurtig distribusjonsfase med en initiell ti/2på 1 time, blir rhLH eliminert med en terminal ti/2på ca. 10 timer. Total kroppsavklaring er 2 l/time, med mindre enn 5 % av dosen som blir utskilt via nyrene. Likevektsvolumet er 8 1. Disse PK-egenskapene er i kontrast med urinavledet hCG PK-egenskaper. Den siste er blitt vist å ha en terminal ti/2som overskrider 301. hCG er forventet å forbli i sirkulasjon 2-3 timer lenger enn LH.

LH blir typisk formulert som en enhetsdose i form av et fast stoff klart for oppløsning for å danne en steril injiserbar oppløsning for intramuskulær eller subkutan anvendelse. Faststoffet resulterer vanligvis fra lyofilisering. Typiske eksipienser og bærere inkluderer sukrose, laktose, natriumklorid, buffermidler så som monobasisk natriumfosfat og dibasisk natriumfosfat. Oppløsningen kan fremstilles ved fortynning med vann for injeksjon umiddelbart før anvendelse.

LH kan også formuleres som en oppløsning for injeksjon som omfatter enhver av eksipienene og bufferne opplistet ovenfor og andre kjent for de med kunnskap på området.

Små molekyl LH-agonister, så som de rapportert i WO 00/61586 (Akzo Nobel) kan gis oralt i form av en sirup, tablett eller kapsel, etter tilblanding med en egnet eksipiens. Alternativt kan de gis intranasalt i form av en oppløsning eller fint pulver egnet for spray.

Oppfinnelsen vil nå beskrives i mer detalj i det følgende ikke begrensende eksempel.

Eksempel

Pasienter er utvalgt som følger:

Inklusjonskriterier

Type av infertilitet: tube IVF og uforklart infertilitet (n = 120 i total)

Normal menstruasjonsrytme

Alder < 37 år

Kroppsmasseindeks (BMI) < 30

Ingen tidligere hormonadministrering

To funksjonelle ovarier

Eksklusj onskriterier

Ultralydbestemmelse av PCO

BMI > 30

Enkel funksjonelt ovarie

Annen kompromitterende sykdom

Protokoll

Pasientene blir nedregulert (starter på dag 18-23 i en menstruasjonssyklus) med injeksjoner av Lupron<®>, Synarel<®>eller Zoladex<®>i 14-18 dager før start. Startpunktet for forberedelsesperioden (dag LI) krever østradiol (E2) serumnivåer på < 150 pmol/1 (50 pg/ml) og ikke mer enn én ovariecyste med diameter < 30 mm.

På dag L1-L4 (forberedelsesperioden) mottar pasientene placebo eller 225 IU rhLH daglig.

Med start på den siste dag i forberedelsesperioden mottar pasientene 150 IU FSH daglig (LH-administrering avsluttes etter L4) i 7 dager (S1-S7). Doser kan reduseres på S7 eller senere hvis det er risiko for overstimulering. På S7 blir dosene øket til 300 IU FSH/dag hvis den sirkulerende konsentrasjon av E2er mindre enn 450 pmol/1, og/eller det er < 6 follikler med diameter > 8 mm.

FSH-administrering blir fortsatt inntil den største follikkelen har nådd en gjennomsnittelig diameter på minst 17 mm, og det er to andre follikler med en gjennomsnittelig diameter på > 16 mm, på hvilket tidspunkt en ovulasjonsutløsningsdose av hCG (5000-10000 IU hCG) blir administrert. Oocyttgjenvinning blir tidsbestemt for ca. 36 timer etter hCG-injeksjonen. Oocytter blir fertilisert in vitro. Embryoer som viser tidlig kløyving (ved 25 timer etter inseminering) blir vurdert å ha betydelig høyere sjanser for implantasjon og graviditet. Den tidlige kløyvings (EC) kontroll blir utført etter 25 timer etter inseminasjon og antall spaltede embryoer, syngami (som kommer fra spermiene og egget) og ikke-spaltede embryoer blir registrert.

I tillegg blir følgende registrert:

Antall og diameter på follikler på dagen for hCG, og særlig antall follikler over 15 mm i diameter;

oocyttutbytte;

ampuller av rFSH anvendt;

ampuller av rFSH brukt pr. oocytt;

sirkulerende konsentrasjon av østradiol på S7;

reduksjon i forekomst av "dårlige reaksjoner" til standarddoseterapi (150 IU FSH/dag) i en klinikkpopulasjon;

Forholdet mellom store follikler og små follikler på tidspunktet for hCG-administrering;

antallet av follikler med gjennomsnittelig diameter > 10 mm ved S7;

sirkulerende inhibin-B konsentrasjoner ved S7.

Referanser:

<1>Healy et al; Lancet343 1994; 1539-1544 2 forexample, a conventional technique is described in ÉP 0 170 502 (Serono Laboratories, Inc.)

<3>Filicori, M.; J. Clin. Endocrinol. Metab. 81 1996; 2413-6

<4>Filicori, M. et al. ; Fertil. Steril. 65 1996; 387-93

<5>Filicori et al. ; J. Clin. Endocrinol. Metab. 84 1999; 2659-2663

<6>The European Recombinant Human LH Study Group; J. Clin. Endocrinol. Metab. 83 7998;

1507-1514

<7>Sullivan, M.W. era/.; J. Clin. Endocrinol. Metab. 84 1999; 228-232

<8>Sills ef. al. ; Human Reproductkm 14 1999; 2230-2235 Ben-Amor A-F, on behalf of the Study Group (Tarlatzis B, Tavmergen E, Shoham Z, Szamatowicz M, Barash A, Amit A, Levitas I. and Geva E). The effect of luteinizing hormone administeréd during late follicular phase in normo-ovulatory women undergoing in vitro fertilization. Hum Reprod 2000; 15 (Abstract book 1):46 (Abstract no. 0-116). 10 Werlin L., Kelly, E, Weathersbee P., Nebiolo L, Ferrande L. A mulB-center, randomized, comparative, open-trial to assess the safety and efficacy of Gonal-F (r-hFSH) versus Gonal-F and recombinant human luteinizing hormone (r-hLH) in patients undergoing ICSI: Preliminary data.. Fertil. Steril. 1999 72,3 (Suppl 1)(Abstract no. O-032).

" Williams R:S., A multi-centér study comparing the efficacy of recombinant human FSH

(Gonal-F) versus r-hFSH plus recombinant human LH in patients undergoing Controlled Ovarian Hyperstimulation for Assisted Reproductive Technology. Fertil. Steril. 2000,74;3 (Suppl 1)(Abstract no. P-428)

<12>Van Hell et al. ; Acta Endocrin, 47 1964; 409-418

t

Claims (8)

1. Anvendelse av luteiniserende hormon (LH) eller en analog derav til fremstilling av et legemiddel for å indusere multippel follikulogenese i en menneskelig pasient, hvori legemidlet skal administreres under en forberedelsesperiode som varer fra dag 1 til ca. dag 4 i stimuleringsfasen i COH.

2. Anvendelse som angitt i krav 1, hvori legemidlet skal administreres i fravær av administrering av eksogen FSH i forberedelsesperioden.

3. Anvendelse som angitt i krav 1 eller 2, hvori legemidlet skal administreres i en dose på ca. 20-400 IU LH/dag, ca. 100-200 IU LH/dag eller ca. 150 IU LH/dag.

4. Anvendelse som angitt i ethvert av kravene 1-3, hvori forberedelsesperioden varer fra dag 1 til dag 3 i stimuleringsfasen.

5. Anvendelse som angitt i ethvert av kravene 1-3, hvori forberedelsesperioden varer fra dag 1 til dag 2 i stimuleringsfasen.

6. Anvendelse som angitt i ethvert av kravene 1-3, hvori legemidlet skal administreres som en enkel dose på dag 1 i stimuleringsfasen.

7. Anvendelse som angitt i ethvert av kravene 1-6, hvori LH blir erstattet med en ekvivalent dose av hCG.

8. Anvendelse som angitt i ethvert av kravene 1-6, hvori LH er rhLH.