NO326546B1

NO326546B1 - Pyridinderivater, fremgangsmate for fremstilling derav samt farmasoytisk preparat omfattende en slik forbindelse

Info

Publication number: NO326546B1
Application number: NO20034122A
Authority: NO
Inventors: Peter Gull; Andrew James Culshaw; Allan Hallett; Hong-Yong Kim; Kaspar Zimmermann; Yugang Liu; Max Peter Seiler
Original assignee: Novartis Ag
Priority date: 2001-03-26
Filing date: 2003-09-16
Publication date: 2009-01-05
Also published as: JP4205430B2; SK11952003A3; HUP0303623A2; CA2441599A1; PE20021161A1; BR0208338A; NO20034122D0; CZ20032561A3; WO2002076946A3; US7915264B2; JP2004528312A; RU2003130221A; KR20030083755A; CN1500089A; US20040138454A1; NO20034122L; MXPA03008754A; PL363907A1; IL157815A0; WO2002076946A2

Description

Foreliggende oppfinnelse angår nye pyridinderivater, fremgangsmåter for deres fremstilling og farmasøytiske sammensetninger som innbefatter dem.

Mer spesielt angår foreliggende oppfinnelse en forbindelse med formel I

hvori enten (i)

R<1> og R<2> er sammen -N=C(C1)-N(H)-C(=0)-; -N=C(NH2)-N(H)-C(=0)-; -N=C(C1)-N=C(C1)-;

-N(H)-C(S-R<6>)=N-C(=0)-; -N(R<n>)-X-N(R<12>)-C(=0)-; eller -N(H)-X-N=C(R13)-, hvori X er C(=0); eller C(=S), R6 er Ci-C4alkyl, R<11> er hydrogen; eller Ci-C4alkyl, R12 er

hydrogen, og R<13> er halogen; eller Ci-C4alkoksy,

R<3> er hydrogen,

R<4> er CN; fenyl; fenyl substituert med OH, halogen, Ci-Céalkyl, Ci-Céhaloalkyl eller Ci-C6alkoksy; eller benzyl, og

R<5> er Ci-C6alkyl; eller C3-C6cycloalkyl,

under den forutsetning at R<4> er forskjellig fra fenyl, dersom R3 er hydrogen, R<5> er Ci-C6alkyl, og R<1> og R<2> er sammen -N=C(NH2)-N(H)-C(=0)-; eller -N(R<n>)-X-N(R<12>)-C(=0)-,

hvori X er C(=0); eller C(=S), og R<11> og R12 er begge hydrogen,

under den forutsetning at R<4> er forskjellig fra CN, dersom R<3> er hydrogen, R<5> er metyl, og

R<1> og R<2> er sammen -N=C(NH2)-N(H)-C(=0)-,

eller (ii)

(a) R<1> og R<2> er sammen -N(H)-C(=0)-N(H)-C(=0)-; eller -N(H)-C(=S)-N(H)-C(=0)-R3 er hydrogen, R<4> er fenyl, og R<5> er etyl; eller tert-butyl, (b) R<1> og R<2> er sammen -N(H)-C(=S)-N(H)-C(=0)-, R3 er hydrogen, R<4> er fenyl, og

R<5> er metyl, eller

(c) R<1> og R<2> er sammen -N=C(NH2)-N(H)-C(=0)-, R3 er hydrogen, R<4> er fenyl, og R<5>

er tert-butyl,

i hvert tilfelle i fri form eller i saltform.

Forbindelser ifølge opprinnelsen eksisterer i fri eller saltform, det vil si syre- eller base-addisjonssalt. Oppfinnelsen forstås som å inkludere forbindelser med formel I i fri så vel som saltform, for eksempel som trifiuoracetat eller hydrokloridsalt. Egnede farma-søytisk akseptable syreaddisjonssalter for farmasøytisk anvendelse inkluderer særlig hydrokloridsaltet.

Oppfinnelsen tilveiebringer også en fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med formel I som innbefatter trinnet med å omsette en forbindelse med formel II

hvori R<3>, R<4> og R<5> har betydningene ovenfor;

med en forbindelse med formel III

hvori R<1> og R<2> har betydningene ovenfor;

og utvinning av den oppnådde forbindelsen, i fri form eller i salt form.

Foreliggende oppfinnelse omfatter videre en fremgangsmåte for fremstilling av 7-tert.-butyl-6-(4-Morfenyl)-2-itokso-2,3-dihydro-lH-pyrido[2,3-d]pyrmiidm i fri form eller i saltform, kjennetegnet ved at den omfatter trinnene

i) fremstilling av forbindelsen l-(4-klorfenyl)-3,3-dimetyl-2-butanon ved Pd-katalysert arylering av pinakolon med 4-bromklorbenzen i toluen i nærvær av natrium t-butoksid, etterfulgt av behandling av det resulterende mellomproduktet med en vandig oppløsning av L-cystein og natriumtiosulfat og azeotrop fjernelse av vann for å gi mellomproduktet 2-(4-klorfenyl)-1 -(dimetylamino)-4,4-dimetyl-1 - penten-3-on, som

ii) deretter behandles med N,N-dimetylformamiddimetylacetal, og deretter

iii) omsetning av mellomproduktet 2-(4-Worfenyl)-l-(dimetylamino)-4,4-dimetyl-l-penten-3-on med 4-amino-6-hydroksy-2-merkapto-pyrimidinmonohydrat i toluen og eddiksyre, først ved 70°C i 15 timer, deretter ved 100°C i 2 timer, og iv) rensing og utvinning av den oppnådde forbindelsen, i fri form eller i saltform.

Forbindelsene med formel I som fremkommer i prosessen ovenfor, kan ytterligere derivatiseres. Forbindelser med formel I, hvori R<3>, R<4> og R<5> har betydningene ovenfor, og R<1> og R<2> sammen er en gruppe -N=C(C1)-N=C(C1)-, kan følgelig omsettes med hydrogen under standard betingelser for å gi forbindelser med formel I, hvori R , R og R<5> har betydningene ovenfor og R<1> og R<2> sammen er en gruppe -N=CH-NH-CH2-.

Generelt kan reaksjoner utføres i henhold til standardprosedyrer. Imidlertid forbedres

utbyttet av forbindelser med formel I ved å minimalisere hydrolysen av enaminet tilbake til keton, for eksempel til l-(4-klorfenyl)-3,3-dimetyl-2-butanon. I løpet av reaksjonen i de første 12-20 timene blir temperaturen til reaksjonsløsningen holdt under 75 °C, foretrukket under 73 °C. Deretter blir reaksjonsblandingen varmet til ca. 100 °C i 2-4 timer, foretrukket 3 timer. Løsemidlet fjernes ved anvendelse av toluen-heptanblanding. Andre løsemiddelblandinger kan være en av et aromatisk hydrokarbonløsemiddel med et lavere alifatisk hydrokarbon(C3-Cg)-løsemiddel. Vandig opparbeiding, fulgt av presipi-tasjon, gir den frie basen. Saltformene fremstilles ved standardfremgangsmåter kjent for fagmannen, foreksempel 6-(4-ldorfenyl)-7-(l,l-dimetyletyl)-2,3-dmydro-2-tiokso-pyrido[2,3-d]pyrimidin-4(lH)-on, renses enten som kaliumsaltet, fulgt av omdannelse av den frie syreformen og rekrystallisasjon fra etanol og vann eller ved isolering av den urene, frie syreformen, fulgt av rekrystallisasjon fra etanol og vann. Forbindelser med formel I kan ytterligere derivatiseres for i nå forskjellige forbindelser med formel I.

Forbindelser med formel II kan fremstilles for eksempel ved et første trinn med Pd-katalysert arylering av pinakolon med 4-bromklorbenzen i toluen under nærvær av natrium-t-butoksid (1,5-3,0 ekvivalenter) til et ketonintermediat. Pd-katalysatoren er palladiumacetat eller andre palladiumkatalysatorer, slik som for eksempel Pd2(dba)3. Natrium-t-butoksid tjener som en base, og andre egnede baser, slik som litium-bis(tri-metylsilyl)amid, natrium-bis(trimetylsilyl)amid, kan anvendes. Denne reaksjon utføres i en toluenløsning. Andre løsemidler kan være THF og xylen. Reaksjonstemperaturen er ca. 80-110 °C. Det urene produktet i toluenløsningen anvendes direkte i det neste trinn etter ekstraktiv fjerning av palladium ved behandling med en vandig løsning av L-cystein og natriumtiosulfat og azeotrop fjerning av vann. Andre fremgangsmåter som tjener til å fjerne katalysatoren, slik som aktivt kull, kan også anvendes. I et andre trinn blir ketonintermediatet for eksempel omsatt med N,N-dimetylformamiddimetylacetal for å fremstille enaminintermediatet, 2-(4-klorfenyl)-1 -(dimetylamino)-4,4-dimetyl-1 - penten-3-on. Dette trinnet finner sted foretrukket i toluen eller annet egnet aromatisk eller alifatisk hydrokarbonløsemiddel, ved reflukstemperatur. Forbindelser med formel II kan for eksempel fremstilles som illustrert i eksempel 1 og 2.

Utgangsforbindelser med formel III er kjente eller kan fremstilles fra tilsvarende kjente forbindelser eller kan for eksempel fremstilles som illustrert i eksempel 1 og 2.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen og deres farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter (heretter: midler ifølge oppfinnelsen) har farmakologisk aktivitet og er anvendelige som farmasøytiske midler. Spesielt er midlene ifølge oppfinnelsen funksjonelle blokkerere av den humane vanilloidreseptoren 1 (hVRl).

Foreliggende oppfinnelse omfatter følgelig også et farmasøytisk preparat, kjennetegnet ved at det omfatter en forbindelse av formel (I) som omtalt ovenfor, i fri form eller i, farmasøytisk akseptabelt saltform, som aktiv bestanddel og minst en farmasøytisk bærer eller et fortynningsmiddel.

Vanilloi(lreseptorinteraksjon med midlene ifølge oppfinnelsen kan demonstreres ved deres evne til å blokkere ionestrøm gjennom vanilloidreseptor 1-ionekanalene, for eksempel ved å måle intracellulære kalsiumnivåer, for eksempel ved en fluorometrisk bestemmelse av kalsium med kalsiumsensitiv farge, slik som ved FLEPR-fremgangs-måten, eller ved bestemmelse av <45>Ca-opptak eller <l4>C-guanidiniumutstrømning, som demonstreres i henhold til følgende testfremgangsmåte.

Fluorescensundersøkelse:

Kulturer av kinesisk hamsterovarie(CHO)-celler som uttrykker humane vanilloidreseptor 1-ionekanaler, fremstilles ifølge standardprotokoller [Mclntyre et al., "British Journal of Pharmacology", 132:1084-1094 (2001)]. Aktiviteten til testforbindelsene undersøkes ved anvendelse av en fluorescensundersøkelse som anvender kalsiumsensitiv farge for å måle forandringer i [Ca<2+>]i. Cellene tilsettes plate ved en tetthet på 25 000 pr. brønn på 96 brønns Costar svarte, klarbunnede plater dyrket ved 37 °C i 5 % CO2 i MEM-medium over natten. På undersøkelsesdagen ble cellene inkubert enten i 2 uM fura-2/AM eller 2 uM fura-6F (Molekylprober) fremstilt i undersøkelsesbuffer [Hank's Balanced Salt Solution (HBSS, Invitrogen) som inneholder 10 mM N-2-(hydroksyetylpiperazin-N'-[2-etansulfonsyre) (HEPES), pH 7.4] som inneholder 0,01 % pluron F-127 i 30 min ved romtemperatur. Etter to gangers vasking med undersøkelsesbuffer, 100 ul undersøkelsesbuffer, eller testforbindelser (varierende fra 1 nM til 10 uM til slutt) hvis hensiktsmessig, ble de tilsatt til hver brønn og platene ble plassert i en "Molecular Devices Flexstation". Fluorescensen ble målt over 1 min ved 4 s intervaller ved anvendelse av eksitasjonsbølgelengder på 340 og 380 nm og emisjon på 520 nm. Humane vanilloidreseptor 1-ionkanaler stimuleres ved anvendelsen enten av agonisten capsaicin eller lav pH. Ved ca. 17 s ble 20 fil capsaicin fremstilt ved 6 ganger den påkrevde sluttkonsentrasj onen og overført til cellene. For pH-eksperimenterble 100 ul HBSS alene, pH 7,4 (som inneholder testforbindelser), tilsatt til cellene og 20 ul 60 mM 2-[N-morfolino]etansulfonsyre (MES) i HBSS overført til cellene. pH-en til denne løsningen ble justert slik at den ga ønsket pH når den fortynnes 1:6. Andelen fluorescensintensitet etterfølgende eksitasjon ved 340 og 380 nm, beregnes for hvert tidspunkt. Agonistfremkalt respons beregnes som midlere grad i de fire tidspunktene etterfølgende stimulering minus basalgraden.

Midlene ifølge oppfinnelsen i testen ovenfor blokkerte effektivt Ca-opptak i området fra lnMtillOuM.

Aktiviteten spesifikt som analgesiske midler kan demonstreres i henhold til standard testfremgangsmåter, for eksempel som beskrevet i følgende test.

Test: Anti-hyperalgesisk effekt i en neuropatisk smertemodell hos rotter.

Midlene ifølge oppfinnelsen er potente og effektive anti-hyperalgesiske midler etter-følgende oral administrasjon i følgende neuropatisk smerterottemodeller. Periferal neuropati reduseres ved delvis ligering av skiatisk nerve. Mekanisk hyperalgesi bestemmes fra potetilbaketiltrekningsterskelen målt på ipsilaterale (ligerte) og kontralaterale (ikke-ligerte) bakpoter ved anvendelse av standard potetrykkmodell. Legemiddeleffekten ble studert 11-15 dager etter ligering. Midlere potetilbaketrekningsterskel ± s.e.m. for venstre (ligert) pote sammenlignes med den for høyre (ikke-ligerte) pote.

Midlene ifølge oppfinnelsen administreres for eksempel oralt i 20 % kremofor/vann i et volum på 1 ml. Postlegemiddelprosentandel hyperalgesiverdier ble oppnådd ved sammenligning av prelegemiddelverdien for høyre (ikke-ligert) pote; dette muliggjør en sann måling av reduksjonen i hyperalgesi å bli oppnådd uten ytterligere komplikasjon av noen legemiddeleffekter på høyre pote. Enkel oral administrasjon av midlene ifølge oppfinnelsen gir en svært effektiv reversering av mekanisk hyperalgesi i den delvis denerverte rottebakpoten. Midlene ifølge oppfinnelsen gir en reversering av mekanisk hyperalgesi ved 0,1-100 mg/kg og viser raskt aktivitetsutbrudd med lang virkningsvarighet.

Midlene ifølge oppfinnelsen er følgelig anvendelige som vanilloidreseptorblokkerere, for eksempel ved behandling av sykdommer og tilstander hvori vanilloidreseptor-aktivitet spiller en rolle eller er implisert. Slike tilstander inkluderer særlig smerte, for eksempel bein- eller leddsmerte (osteoartritt), kreftsmerte, myofascial smerte (muskel-skade, fibromyalgi) og perioperativ smerte (generell kirurgi, gynekologisk kirurgi).

Midlene ifølge oppfinnelsen er særlig anvendelig ved behandling eller forebygging av kroniske smerter, særlig inflammasjon, for eksempel kronisk inflammasjonssmerte, inflammasjonssykdommer, for eksempel inflammasjonsluftveissykdom, for eksempel (kronisk, obstruktiv, pulmonar sykdom) COPD, eller ved astma, forkjølelse, urin-inkontinens, migrene, viscerale forstyrrelser (for eksempel inflammasjonstarmsykdom), rinitt, cystitt, for eksempel interstitial cystitt, pankreatitt, uveitt, inflammasjonshud-forstyrrelser og reumatoid artritt.

Midlene ifølge oppfinnelsen er således anvendelige som vanilloidreseptorantagonister, for eksempel ved behandling av smerte av forskjellig opphav eller etiologi og som antiinflammasjon og/eller anti-ødemisk middel for behandling av inflammasjonsreaksjoner, sykdommer og tilstander, så vel som for behandling av allergiske responser. Med hensyn til deres analgesiske/antiinflammasjonsprofil er de også anvendelige for behandling av inflammasjonssmerte, forbehandling av hyperalgesi og, spesielt, for behandling av alvorlig kronisk smerte. De er for eksempel anvendelige for behandling av smerte, inflammasjon og/eller ødem som konsekvens av traume, for eksempel assosierte med brannskader, forstuinger, frakturer eller lignende, etter kirurgisk inter-vensjon, for eksempel som postoperative, analgesiske midler, så vel som for behandling av inflammasjonssmerte av forskjellig opprinnelse, for eksempel for behandling av osteo- og reumatoid-artritt og reumatisk sykdom, teno-synovitt og gikt. De er også i tillegg egnet som analgesiske midler for behandling av smerte assosiert med for eksempel angina, menstruasjon eller kreft. Som antiinflammasjon/anti-ødemmidler er de ytterligere anvendelige for eksempel ved behandling av hudinflammasjons-forstyrrelser, for eksempel psoriasis og eksem.

Som vanilloidreseptorblokkerere er midlene ifølge oppfinnelsen også anvendelige som glattmuskelrelaksanter, for eksempel for behandling av spasmer i gastrointestinal kanal eller uterus, for eksempel ved behandling av Crohn's sykdom, ulcerativ kolitt eller pankreatitt.

Midlene ifølge oppfinnelsen er spesielt anvendelige som midler for behandling av luftveishyperaktivitet og for behandling av inflammasjonshendelser assosiert med luftveissykdom, særlig astma. I tillegg kan midlene ifølge oppfinnelsen for eksempel anvendes for kontroll, restriksjon eller reversering av luftveishyperaktivitet ved astma.

Inflammasjons- eller obstruktive luftveissykdommer mot hvilke foreliggende oppfinnelse er rettet, inkluderer astma av en hvilken som helst type eller opphav som inkluderer både iboende og særlig astma som kommer utenfra. Således er midlene ifølge oppfinnelsen anvendelige for behandling av allergisk astma, så vel som for eksempel treningsindusert astma, arbeidsindusert astma, astma indusert etter bakteriell infeksjon, annen ikke-allergisk astma og "astmatisk barnesyndrom".

Effektiviteten ved behandling av astma vil bli klart ved reduksjon av frekvens eller alvorlighet på symptomatisk angrep, for eksempel akutt astmatisk eller bronko-konstriktorangrep og ved reduksjon av behovet for annen, symptomatisk behandling, for eksempel antiinflammasjon (for eksempel kortikosteroid) eller bronkodilator (for eksempel pVadrenergisk) behandling.

Inflammasjons- eller obstruktive luftveissykdommer mot hvilke foreliggende oppfinnelse er anvendbar, som inkluderer ytterligere pneumokoniose (en inflammasjons-, vanligvis yrkesmessig, sykdom i lungene, som ofte ledsages av gjentagende inhalering av støv) av en hvilken som helst type eller opphav, inkluderer for eksempel aluminose, antrakose, asbestose, kalikose, ptilose, siderose, silikose, tabakose og, spesielt, byssinose.

Videre kan inflammasjons- eller obstruktive luftveissykdommer og tilstander for hvilke midlene ifølge oppfinnelsen kan anvendes, inkludere respirasjonsstress-syndrom (ARDS), kronisk obstruktiv pulmonar eller luftveissykdom (COPD eller COAD) og bronkitt. Midlene ifølge oppfinnelsen kan også anvendes for behandling av allergisk og vasomotorisk rinitt.

I tillegg til det foregående er midlene ifølge oppfinnelsen også indikert for anvendelse ved behandling av septisk sjokk, for eksempel som antihypovolemiske og/eller anti-hypotensive midler, ved behandling av inflammatorisk tarmsykdom, cerebral ødem, hodepine, migrene og infiammasjonshudsykdom, slik som eksem og psoriasis, og inflammasjonsforstyrrelser i gallen, for eksempel irritabel tarmsyndrom, Crohn's sykdom, ulcerativ kolitt, cystitt, for eksempel interstitiell cystitt, nefritt, uveitt.

Midlene ifølge oppfinnelsen kan adrriimstreres in vivo enten alene eller i kombinasjon med andre farmasøytiske midler som er effektive ved behandling av sykdommer og tilstander hvori vanilloidreseptoraktivering spiller en rolle eller er implisert som inkluderer syklooksygenase-2(COX-2)-inhibitorer, slik som spesifikke COX-2-inhibitorer (for eksempel celecoxib og rofecoxib) og ikke-steroidale antiinflammasjonslegemidler (NSAID-er) (for eksempel acetylsalisylsyre, propionsyrederivater), trisykliske, antidepressive midler (for eksempel Anafranil®, Asendin®, Aventyl®, Elavil®, Endep®, Norfranil®, Norpramin®, Pamelor®, Sinequan®, Surmontil®, Tipramine®, Tofranil®, Vivactil®, Tofranil-PM®), antikonvulsanter (for eksempel karbamazepin, okskarbazepin, gabapentin), bradykinin Bl- eller B2-antagonister og GABAB-agonister (for eksempel L-baklofen).

Farmasøytiske sammensetninger for separat administrasjon av kombinasjonspartnere og for administrasjon i en fiksert kombinasjon, for eksempel en enkel galenisk sammensetning som innbefatter minst to kombinasjonspartnere kan fremstilles på en i og for seg kjent måte og er egnet for enteral, slik som oral eller rektal, og parenteral administrasjon til pattedyr, som inkluderer mennesker, som innbefatter en terapeutisk effektiv mengde av minst én farmakologisk aktiv kombinasjonspartner alene eller i kombinasjon med én eller flere farmasøytisk akseptable bærere, særlig egnet for enteral eller parenteral applikasjon.

For indikasjonene ovenfor vil passende dosering av midlene ifølge oppfinnelsen selv-følgelig variere avhengig av for eksempel verten, administrasjonsmodus og typen og alvorligheten av tilstanden som behandles, så vel som den relative potensen til det bestemte midlet ifølge oppfinnelsen som anvendes. For eksempel kan mengden aktivt middel som kreves bestemmes på basis av kjente in vitro- og in vivø-teknikker, som bestemmer hvor lenge en bestemt konsentrasjon av aktivt middel i blodplasma holder seg på et akseptabelt nivå for terapeutisk effekt. Generelt blir tilfredsstillende resultater hos dyr indikert å bli oppnådd ved daglige doseringer på fra ca. 0,01 til ca. 20,0 mg/kg p.o. Hos mennesker er en indikert daglig dose i området fra ca. 0,7 til ca. 1 400 mg/dag p.o., for eksempel fra ca. 50 til 200 mg, vanligvis administrert én gang eller i oppdelte doser opp til 4 ganger daglig eller i vedvarende frigivelsesform. Orale doseringsformer innbefatter følgelig fra ca. 0,2 eller 2,0 til ca. 700 eller 1 400 mg middel ifølge oppfinnelsen blandet med et passende farmasøytisk akseptabelt fortynningsmiddel eller bærer derfor.

Midlene ifølge oppfinnelsen kan alternativt administreres for eksempel topisk i form av en krem, gel eller lignende for eksempel for behandling av tilstander på huden som tidligere beskrevet eller ved inhalasjon, for eksempel i tørrpulverform, for eksempel ved behandling av astma.

Eksempler på sammensetninger som innbefatter midlene ifølge oppfinnelsen, inkluderer for eksempel en fast dispersjon, en vandig løsning som for eksempel inneholder et løselighetsfremmende middel, for eksempel syklodekstrin, en mikroemulsjon og en suspensjon for eksempel av et mikronisert hydrokloridsalt av en forbindelse med formel I i for eksempel vandig metylcellulose i området fra ca. 0,1 til 1 %, for eksempel 0,5 %. Sammensetningen kan bufres for eksempel til en pH i området fra 3,5 til 9,5, for eksempel til pH 4,5, ved en passende buffer, for eksempel eplesyre.

Midlene ifølge oppfinnelsen er også anvendelige som forekningskjemikalier.

Foretrukket forbindelse med formel I er 7-.tert.-butyl-6-(4-klorfenyl)-2-tiokso-2,3-dmy<lro-l.H.-pyrido[2,3-.d.]-pyrimidin-4-on (eksempel 2). Denne forbindelsen er en potent vanilloidreseptor 1 (VRI) ionekanalblokkerer in vitro (IC50 for menneske VRI i fluorescensundersøkelsen = 65,1 nM; for rotte VRI = 19,2 nM). I den ovenfor nevnte neuropatiske smertemodellen hos rotte, reduserer den doseavhengig pottilbake-trekningstersklene i minst 6 timer ved administrering som en enkel dose på

0,3-30 mg/kg p.o. etter etablering av hyperalgesi.

Følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen.

I eksemplene blir følgende forkortelser anvendt: DMF: dimetylformamid; RT: romtemperatur; THF: tetrahydrofuran; LCMS: væskekromatografimassespektrometri.

Eksempel 1

Fremstilling av 6-benzyl-7-isopropyl-l.H.-pyirdo[23-.d.]pyrimidin-2,4-dion

(a) Litiumklorid (27 mmol) og kopper(I)klorid (13,46 mmol) veies inn i en flamme-tørket 250 ml rundkolbe utstyrt med lavtemperaturtermometer. Tørr THF (50 ml) tilsettes og blandingen røres ved RT i 1 time hvilket gir en tåkete gulgrønn løsning. Denne

avkjøles til -55 °C og isopropylmagnesiumklorid (6,75 ml av en 2 M løsning i THF, 13,5 mmol) tilsettes. Etter 15 min blir hydrocinnamoylklorid (13,46 mmol) tilsatt raskt ved -60 °C og blandingen varmes forsiktig til RT over natten. Blandingen tilsettes vann (100 ml) og 35 % ammoniurnhydroksid (20 ml) tilsettes. Denne blanding røres ved RT i 1 time og deretter blir den ekstrahert med dietyleter (3 x 50 ml). De kombinerte eter-ekstraktene vaskes med mettet saltvann (50 ml), tørkes (MgSCU), filtreres og fordampes under redusert trykk hvilket gir 4-metyl-l-fenylpentan-3-on. (b) 4-metyl-1 -fenylpentan-3 -on (10,2 mmol) og tert.-butoksybis-(dimetylamino)-metan (16 mmol) blandes og varmes sammen til 110 °C i 17 timer. Overskudd reagens fjernes under redusert trykk hvilket gir (E/Z)-2-benzyl-1 -dimetylarnino-4-metylpent-1 - en-3-on. (c) (E/Z)-2-benzyl-l-dimetylamino-4-metylpent-l-en-3-on (8,66 mmol) og 4-ammo-2,6-dihydroksypyrimidin (10,7 mmol) blandes i etanol (10 ml) og 10 % vandig eddiksyre (90 ml). Blandingen varmes til 120 °C under en atmosfære av tørr nitrogen i 18 timer, avkjøles til RT og det fargeløse dannede faststoff utvinnes ved filtrering. Rekrystallisasjon fra 10 % iseddiksyre i isopropanol gir 6-benzyl-7-isopropyl-l.H.-pyrido[2,3-.d.]pyrimidin-2,4-dion. LCMS: MH+ 296; >97 % ren ved 214 og 254 nm, retensjonstid = 5,72 min.

Eksempel 2

Fremstilling av 7-.tert.-buryl-6-(4-klorfenyl)-2-tiokso-23-dihydro-l.H.-pyrido-23-d.]-pyrimidin-4-on

(a) 4-klorbenzylbromid (0,1 mol) og tørr dietyleter (200 ml) tilsettes en flamme-tørket, 2-halset rundkolbe ved RT. Løsningen røres under en inert atmosfære, mens magnesiumspon (0,1 mol) tilsettes porsjonsvis. Trimetylacetonitril (0,1 mol) blir deretter tilsatt, fulgt av tørr m-xylen (100 ml). Reaksjonsblandingen røres ved RT i 1 time og deretter blir dietyleteren destillert fra (oljebadtemperatur, 130 °C). En ytterligere porsjon trimetylacetonitril (5 ml) tilsettes og den resulterende suspensjon varmes til refluks over natten under en atmosfære av tørr nitrogen. Reaksjonsblandingen avkjøles til 0 °C og en løsning av konsentrert saltsyre (22 ml) i vann (40 ml) tilsettes forsiktig. Det resulterende faststoffet filtreres fra og tørkes under vakuum hvilket gir l-(4-klor-benzyl)-2,2-dimetylpropylideriarnm-hydroklorid. (b) l-(4-klorbenzyl)-2,2-dimetylpropylidenamin-hydroklorid (61 mmol) suspen-deres i 2 N vandig saltsyre (200 ml) og varmes til refluks i 3 timer. Den resulterende tofaseblandingen avkjøles til RT, ekstraheres med diklormetan (3 x) og de kombinerte DCM-ekstraktene tørkes (MgS04) og fordampes under redusert trykk hvilket gir l-(4-klorfenyl)-3,3 -dimetylbutan-2-on. (c) l-(4-klorfenyl)-3,3-dimetylbutan-2-on (30 mmol) og tert-butoksybis-(dimetyl-amino)metan (31,5 mmol) varmes sammen til refluks over natten. Reaksjonsblandingen blir deretter avkjølt til RT og overskudd tert-butoksybis(dimetylamino)metan fjernes under redusert trykk hvilket gir 2-(4-klorfenyl)-l-dimetylamino-4,4-dimetyl-pent-l-en-3-on. (d) 2-(4-klorfenyl)-1 -dimetylamino-4,4-dimetyl-pent-1 -en-3-on (30 mmol) løses i etanol (20 ml) og tilsettes dråpevis til en rørt slurry av 4-amino-6-hydroksy-2-merkapto-pyrimidinmonohydrat (31,5 mmol) i 10 % vandig eddiksyre (200 ml). Blandingen varmes til reflukstemperatur over natten. Kjøleren fjernes og etanolen kokes fra i løpet av 2 timer. Reaksjonsblandingen avkjøles til RT og det dannede faststoff utvinnes ved filtrering og vasking med iskaldt vann. Faststoffet blir deretter løst i metanol, filtrert for å fjerne uønsket biprodukt og metanolløsningen ble konsentrert under redusert trykk for å indusere krystallisering. Krystallene som dannes, samles opp og løses i dietyleter, filtreres for å fjerne uløselige biprodukter og fordampes til tørrhet. Det resulterende faststoff tørkes under vakuum i 3 dager hvilket gir 7-.tert.-butyl-6-(4-klorfenyl)-2-tiokso-2,3-dihydro-l.H.-pyrido[2,3-.d.]-pyrimidin-4-on. Retensjon 7,25 min [Phenomenex C18 R HPLC analytisk kolonne, 30 mm x 4,6 mm, gradient: 90:10 til 0:100 (vann + 0,1 % TFA:MeCN) over 10 min];

NMR d6-DMSO (400 MHz, referanse til rest-DMSO ved 82,5) 8 1,17 (s, 9H), 7,37 (d, 2H), 7,5 (d, 2H), 7,75 (s, 1 H), 12,56 (s, 1 H), 13,07 (s, 1 H) [M+H]+ 346/348.

eller alternativt:

( aJ) En 5 liters 4-halset rundkolbe utstyrt med mekanisk rører, digitaltermometer, tilsetningstrakt, varmemantel og en kjøler med nitrogeninnløp-utløp, tilsettes 100,0 g natrium-t-butoksid og 30 ml tørr toluen. Blandingen røres ved 23-27 °C og tilsettes til en løsning av 1,48 g palladiumacetat og 125,0 g 4-bromklorbenzen i 850 ml tørr toluen. Blandingen varmes til en temperatur på 95-100 °C ved anvendelse av en varmemantel-temperatur satt til ca. 95-125 °C i løpet av 40 minutter. En løsning av 98,1 g pinakolon i 300 ml toluen tilsettes i løpet av 45 minutter til 1 urne, mens interntemperaturen er ved 95-100 °C. Blandingen røres i ytterligere 9 timer og avkjøles deretter til en intern temperatur på 23-25 °C i løpet av 30 minutter. Seks hundre (600) g 15 % ammonium-kloridløsning tilsettes i løpet av 10 minutter, mens den indre temperaturen holdes ved 20-27 °C. Blandingen røres, det organiske sjiktet separeres og vaskes med 600 ml mettet natriumkloridløsning. Det organiske sjiktet tilsettes en 5 liters 4-halset rundkolbe utstyrt med en mekanisk rører, digitaltermometer, tilsetningstrakt, varmemantel og en kjøler med nitrogeninnløp-utløp, og en løsning av 150,0 g L-cystein i 900 ml vann tilsettes. Blandingen varmes til en intern temperatur på 84-90 °C i løpet av 40 minutter for å oppnå refluks og røres deretter i ytterligere 5 timer. Etter avkjøling blir det vandige sjiktet fjernet, og det organiske sjiktet filtrert over en Buchner-trakt som inneholder et lag av 20,0 g celitt. Etter vasking av celittlaget med 200 ml toluen, og ved å ta vare på filtratet, blir det til filtratet tilsatt en løsning av 75,0 g L-cystein og 2,5 g natriumtio-sulfatpentahydrat i 600 ml vann. Blandingen varmes til en intern temperatur på 78-

82 °C. Hvitt faststoff dannes gradvis. Trefaseblandingen røres ved denne temperaturen i ytterligere 5 timer og avkjøles deretter, og det organiske sjiktet separeres. Det organiske sjiktet filtreres over et lag av 20,0 g celitt og laget vaskes med 200 ml toluen. De kombinerte filtratene vaskes en gang til med 400 ml mettet NaCl-løsning. Det organiske sjiktet filtreres og konsentreres for å samle opp 800 ml av løsemiddel hvilket gir 1,01 urent 1 -(4-klorfenyl)-3,3-dimetyl-2-butanon i toluen, som anvendes direkte i neste trinn, teoretisk utbytte: 137,6 g (Pd 2 ppm).

(b') En 3 liters 4-halset rundkolbe utstyrt med en mekanisk rører, digitaltermometer, reflukskjøler og nitrogeninnløp-utløp, tilsettes 953 g (1,05 1) av en toluenløsning som inneholder l-(4-klorfenyl)-3,3-dimetyl-2-butanon og 173 g (200 ml) toluen; deretter tilsettes via pumpe, 232 g (259 ml) N,N-dimetylformamiddimetylacetal. Løsningen varmes til en intern temperatur på 97-109 °C (refluks) og røres ved denne temperaturen i 5 timer. Ett hundre (100) ml løsemiddel destilleres fra i løpet av 0,5 timer. Etter destil-lasjonen er stoppet blir blandingen varmet til en intern temperatur på 107-114 °C (refluks). Blandingen røres ved denne temperaturen i ytterligere 1 time. Tre flere destil-lasjoner følger med tilsvarende fremgangsmåte. Deretter blir reaksjonsblandingen av-kjølt til en intern temperatur på 20-25 °C i løpet av 1 time, og røres ved denne temperaturen i 1 time, filtreres over et lag av 70 g celitt og deretter blir laget vasket med 300 ml toluen. Filtratene kombineres og konsentreres under vakuum (30-80 torr) ved en intern temperatur på 25-40 °C (maksimal manteltemperatur 50 °C) for å samle opp ca 800 g eller 925 ml løsemiddel hvilket gir 275 g uren 2-(4-klorfenyl)-l-(dimetylamino)-4,4-dimetyl-1 -penten-3-on (teoretisk utbytte: 173,6 g). Dette urene produktet løses i 440 ml

(380 g) toluen og fjerning av overskudd N,N-dimetylformamiddimetylacetal bekreftes med 'H NMR. Løsningen kan holdes ved 21-23 °C under nitrogen og deretter anvendes i neste trinn.

(c') En 3 liters 4-halset rundkolbe utstyrt med en mekanisk rører, digitaltermometer, reflukskjøler og nitrogeninnløp-utløp og tilsetningstrakt, tilsettes 84,3 g 4-amino-6-hydroksy-2-merkaptopyrimidinmonohydrat og 655 ml (687 g) eddiksyre. Suspensjonen røres ved en intern temperatur på 22-25 °C i 30 minutter. Seks hundre og femtifem

(655) g toluenløsning av 2-(4-klorfenyl)-1 -(dimetylamino)-4,4-dimetyl-1 -penten-3 -on tilsettes i løpet av 30 minutter, mens interntemperaturen holdes ved 22-30 °C (svakt eksoterm). Tilsetningstrakten blir vasket med 100 ml toluen i to like porsjoner av 50 ml hver og tilsettes til reaksjonsblandingen. Blandingen varmes til en intern temperatur på 70 ± 3 °C og røres ved denne temperaturen i 15 timer. Blandingen blir deretter avkjølt og konsentrert under vakuum (30-80 torr) ved en intern temperatur på 25-40 °C (ekstern temperatur 30-45 °C) for å samle opp ca. 980 g løsemiddel (batch-volum ca. 300 ml). Til residuet tilsettes 1,61 toluen og blandingen konsentreres under vakuum (30-80 torr) ved en intern temperatur på 25-40 °C for å samle opp 1 250 g (1,41) løsemiddel (batch-volum ca. 400 ml). Dette gjentas. Til residuet tilsettes 2,01 toluen og suspensjonen røres ved en intern temperatur på 22-26 °C i 30 minutter og tilsettes deretter en 12 liters 4-halset rundkolbe, utstyrt med en mekanisk rører, digitaltermometer, reflukskjøler, nitrogeninnløp-utløp og tilsetningstrakt. Suspensjonen fortynnes med 5,21 toluen. Blandingen varmes til en intern temperatur på 95-100 °C (ekstern temperatur 100- 120 °C) i løpet av 30 minutter og røres kraftig ved denne temperaturen i 2 timer. Deretter blir blandingen avkjølt og de faste stoffene samlet opp ved filtreringen og filterkaken vasket med 0,41 toluen. De kombinerte filtratene konsentreres under vakuum (30-80 torr) for å samle opp 5,51 løsemiddel (batch-volum ca. 1,91). Til den resulterende blandingen tilsettes 7,01 heptan i løpet av en periode på 2 timer, mens interntemperaturen holdes ved 20-25 °C. Etter røring i 8 timer blir faststoffene samlet opp, vasket med 0,61 heptan og tørket under vakuum ved 60-65 °C for å gi 148 g av uren 7-.tert.-butyl-6-(4-Uorfenyl)-2-tiokso-2,3-dihydro-l.H.-pyrido[2,3-.d.]-pyrm En 12 liters 4-halset rundkolbe, utstyrt med en mekanisk rører, digitaltermometer, reflukskjøler, nitrogeninnløp-utløp og tilsetningstrakt, tilsettes 148 g uren 7-.tert.-butyl-6-(4-klofrenyl)-2-itokso-2,3-dihydro-l.H.-pyrido[2,3-.d.]-pyrimi(lin-4-on fra det foregående trinnet og 5,181 etylalkohol, 200 proof. Suspensjonen varmes til en intern temperatur på 76-80 °C (refluksbeitngelser, ekstern temperatur 85-100 °C) i løpet av 1 time og røres ved denne temperaturen i 2 timer for å gi en klar løsning. Blandingen avkjøles til 70-75 °C i løpet av 20 minutter og linjefiltreres under trykk og lagres. Løsningen tilsettes en 12 liters 4-halset rundkolbe utstyrt med en mekanisk rører, digitaltermometer, reflukskjøler, nitrogeninnløp-utløp og tilsetningstrakt og varmes til 76-80 °C (refluksbetingelse) i løpet av 30 minutter. 3,111 vann tilsettes (forhold etanol:vann: 1,0:0,6 v/v) i løpet av en periode på 1,5 timer, mens den interne temperaturen holdes ved 76-83 °C (refluksbetingelse, ekstern temperatur 90-115 °C). Til dette blir det tilsatt 0,09 g rene 7-.tert.-butyl-6-(4-klorfenyl)-2-tiokso-2,3-dihydro-l.H.-pyrido[2,3-.d.]-pyrimidin-4-on-frø i en blanding av 2 ml vann og 2 ml etanol ved en intern temperatur på 70-75 °C. Reaksjonsblandingen avkjøles (krystaller kommer ut ved ca. 65 °C) til 20-25 °C i løpet av 2 timer og røres ved denne temperaturen i 12 timer. Disse faststoffer samles opp ved filtrering over et polypropylenfilterpapir i en Biichner-trakt med sug: filterkaken vaskes med 0,61 av en blanding av etylalkohol og vann (1:1 v/v) i to like porsjoner på 300 ml hver. Faststoffet tørkes under vakuum (10-20 torr) ved 60-65 °C med nitrogentilførsel til < 0,5 % LOD for å gi 96 g 7-.tert.butyl-6-(4-klor-fenyl)-2-tiokso-2,3-dihydro-l .H.-pyrido[2,3-.d.]-pyrimidin-4-on. Teoretisk utbytte: 224 g, utbytte: 43 % (over 3 trinn). Renhet: 98,4 % (ved HPLC Pd (0,02 ppm), toluen (0 %), EtOH (0,01 %), H20 (0,27 %).

I følgende eksempler er forbindelser med formel I, hvori R og R sammen er -NR - C(0)-NR<12->C(0)- og R<3> er hydrogen, fremstilt analogt med eksemplene ovenfor og fremviser følgende karakteristisk data:

I følgende eksempler blir forbindelser med formel I, hvori R<1> og R<2> sammen er -NH-C(S)-NH-C(0)- og R<3> er hydrogen, fremstilt analogt med eksemplene ovenfor og fremviser følgende karakteristisk data:

I følgende eksempler blir forbindelser med formel I fremstilt som beskrevet ovenfor ved et antall transformasjoner og fremviser følgende karakteristisk data:

Claims

1. Forbindelse, karakterisert ved formelen hvori enten (i) R<1> og R<2> er sammen -N=C(C1)-N(H)-C(=0)-; -N=C(NH2)-N(H)-C(=0)-; -N=C(C1)- N=C(C1)-; -N(H)-C(S-R<6>)=N-C(=0)-; -N(R<n>)-X-N(R<12>)-C(=0)-; eller -N(H)-X-N=C(R<13>)-, hvori X er C(=0); eller C(=S), R<6> er Ci-C4alkyl, R<11> er hydrogen; eller Ci-C4alkyl, R<12> er hydrogen, og R<13> er halogen; eller Ci-C4alkoksy, R<3> er hydrogen, R<4> er CN; fenyl; fenyl substituert med OH, halogen, Ci-C6alkyl, Ci-Cehaloalkyl eller Ci- Céalkoksy, eller benzyl, og R<5> er Ci-C6alkyl; eller C3-C6cycloalkyl, under den fomtsetning at R<4> er forskjellig fra fenyl, dersom R<3> er hydrogen, R<5> er Ci- C6alkyl, og R1 og R<2> er sammen -N=C(NH2)-N(H)-C(=0)-; eller -N(R<n>)-X-N(R<12>)-C(=0)-, hvori X er C(=0); eller C(=S), og R11 og R1<2> er begge hydrogen, under den fomtsetning at R<4> er forskjellig fra CN, dersom R<3> er hydrogen, R<5> er metyl, og R<1> og R<2> er sammen -N=C(NH2)-N(H)-C(=0)-, eller (ii) (d) R<1> og R<2> er sammen -N(H)-C(=0)-N(H)-C(=0)-; eller -N(H)-C(=S)-N(H)-C(=0)-R<3> er hydrogen, R<4> er fenyl, og R<5> er etyl; eller tert-butyl, (e) R1 og R<2> er sammen -N(H)-C(=S)-N(H)-C(=0)-, R<3> er hydrogen, R<4> er fenyl, og R<5> er metyl, eller (f) R<1> og R<2> er sammen -N=C(NH2)-N(H)-C(=0)-, R<3> er hydrogen, R<4> er fenyl, og R<5 > er tert-butyl, i hvert tilfelle i fri form eller i saltform.

2. Forbindelse av formel I ifølge krav 1, som er 7-tert.-butyl-6-(4-klorfenyl)-2-itokso-2,3-dihydro-lH-pyrido[2,3-d]pyrimidin-4-on, i fri form eller i saltform.

3. Fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse av formel (I) ifølge krav 1, i fri form eller i saltform, omfattende trinnene omsetning av en forbindelse av formelen hvori R<3>, R<4> og R<5> har betydningen angitt i krav 1, med en forbindelse av formelen hvori R<1> og R<2> har betydningene angitt i krav 1, og utvinning av den oppnådde forbindelsen, i fri form eller i saltform.

4. Fremgangsmåte for fremstilling av 7-tert.-butyl-6-(4-klorfenyl)-2-tiokso-2,3-dihydro-lH-pyrido[2,3-d]pyrimidin-4-on, i fri form eller i saltform, karakterisert ved at den omfatter trinnene i) fremstilling av forbindelsen 1 -(4-klorfenyl)-3,3-dimetyl-2-butanon ved Pd-katalysert arylering av pinakolon med 4-bromklorbenzen i toluen i nærvær av natrium t-butoksid, etterfulgt av behandling av det resulterende mellomproduktet med en vandig oppløsning av L-cystein og natriumtiosulfat og azeotrop fjernelse av vann for å gj mellomproduktet 2-(4-klorfenyl)-1 -(dimetylarnino)-4,4-dirnetyl-1 - penten-3-on, som ii) deretter behandles med N,N-dimetylformamiddimetylacetal, og deretter iii) omsetning av mellomproduktet 2-(4-ldorfenyl)-l-(dimetylamino)-4,4-dimetyl-l-penten-3-on med 4-amino-6-hydroksy-2-merlcapto-pyrimidinmonohydrat i toluen og eddiksyre, først ved 70°C i 15 timer, deretter ved 100°C i 2 timer, og iv) rensing og utvinning av den oppnådde forbindelsen, i fri form eller i saltform.

5. Farmasøytisk preparat, karakterisert ved at det omfatter en forbindelse av formel I ifølge krav 1, i fri form eller i farmasøytisk akseptabel saltform, som aktiv bestanddel og minst en farmasøytisk bærer eller et fortynningsmiddel.