NO324208B1

NO324208B1 - Formular med avtakbart kort, baeremateriale, flerlagsmateriale, og fremgangsmate for fremstilling av dette

Info

Publication number: NO324208B1
Application number: NO19991434A
Authority: NO
Inventors: Jules Fischer
Original assignee: Fofitec Ag
Priority date: 1996-09-25
Filing date: 1999-03-24
Publication date: 2007-09-10
Also published as: AU4008297A; WO1998013213A1; EP0894052A1; DE29723325U1; ATE190915T1; US6328340B1; NO991434D0; NO991434L; DE59701316D1; EP0894052B1

Description

Oppfinnelsen angår en formular med avtakbart kort, hvor det på formularbaksiden i det minste delvis overdekkende kortets område er påklebet et bæremateriale som ved siden av et bæresjikt omfatter et skallimsjikt som mister sin klebrighet ved atskillelse, og hvor kortet er et stanseemne som holdes gjennom bæresjiktet i formularet og som tilvirkes ved en stansing utført fra formularforsiden frem til bæresjiktet.

Oppfinnelsen angår endelig også i tillegg et bæremateriale og et flerlagsmateriale for formularer av den ovennevnte type og en fremstillingsprosess.

Et formular av ovennevnte type er f.eks. kjent fra WO 95/20493. Her har skallimsjiktet dets typiske egenskaper med hensyn til kortet. Det betyr at skallimsjiktet utvikler en adhesjonsvirkning som er permanent frem til bæresjiktet, men som imidlertid er ikke-permanent frem til kortet. Kortet lar seg utløse limfritt fra formularet; skallimjiktet forblir dermed på bæresjiktet. Da kortet ikke er klebrig, kan det f.eks. anvendes som legitimasjonskort e.l. En ytterligere egenskap ved det kjente skallimsjikt er den at det etter utløsing av kortet ikke lenger kleber der hvor det er frigjort. Formularet kan derfor anvendes senere og f.eks. også legges bort.

Et viktig krav til legitimasjonskort og også andre kort er at det kan skrives eller trykkes på og at det på den måten etter formularfremstillingen f.eks. i tillegg kan påføres en personalisering. En slik påskrift hhv. et slikt påtrykk skal særlig ved legitimasjonskort som sikkerhet mot forfalskning dessuten senere i det minste ikke enkelt kunne endres.

Vanligvis er det i bærematerialet sett i stanseretning foran skallimsjiktet og bæresjiktet i tillegg anordnet minst et permanent adhesjonsklebesjikt og et dekksjikt, for hvilke det for det meste anvendes en folie. Overflaten på baksiden av det utløste kort er forsynt med plast ved anvendelse av en folie og på den måten beskyttet med fordel mot fuktighet og andre påvirkninger. Et liknende dekksjikt forefinnes som regel også på kortforsiden. Ulempen ved plastoverflate er imidlertid at kortet etter dets uttak nesten ikke lar seg skrive på eller trykkes. Generelt er det riktignok kjent å muliggjøre en skrivbarhet eller trykkbarhet av glatte folieoverflater ved påføring av et spesielt overtrekk, men for et slikt overtrekk kreves det i det minste en dyr, atskilt arbeidsprosess. Ved de gangbare overtrekk har det dessuten fremkommet den vanskelighet å innbinde disse i et skallimsystem av den ovennevnte type, da alle hittil kjente skallim til dette utvikler en permanent adhesjon som ikke ville tillate en ødeleggelsesfri utløsing av kortene.

Fra det ovennevnte WO 95/20493 er det kjent for å oppnå en skrivbarhet på kortbaksiden i bæresjiktet fra baksiden og stanse ut et vindu, og folieoverflaten som ligger fritt i dette blir forsynt med en matering. Også for dette er det imidlertid nødvendig med ytterligere arbeidstrinn. Da vinduet nødvendigvis er mindre enn kortet, kan det på dette dessuten ikke skrives på hele flaten.

Av formularer med utløsbare selvklebe-etiketter er det kjent (jfr. f.eks. WO 95/05281) i stedet for et skallimsjikt å anordne et adhesjonsklebesjikt med tosidig permanent adhesjonsvirkning, og å anvende silikonforsynt skillepapir som bæresjikt. På den måten løser adhesjonsklebesjiktet seg fra skillepapiret ved utløsing av etiketten, og går sammen med etiketten. Da det tilsvarer formålsbestemmelsene for selvklebende etiketter, og kunne påklebes på nytt, må adhesjonsklebemidlet ikke miste sin klebrighet ved utløsing av etiketten fra formularet.

Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe et formular av typen nevnt i innledningen hvor kortbaksiden etter utløsing av kortet kan skrives på eller trykkes på over hele flaten, hvor påskrivingen hhv. påtrykkingen senere ikke uten videre kan endres, hvor det ikke er nødvendig med et atskilt forovertrekk f.eks. en innsatt dekk-eller forsterkningsfolie, og hvor både baksideoverflaten av kortet og den frilagte overflate ved utløsing av kortet i formularet etter utløsingen av kortet ikke lenger kleber.

Ifølge oppfinnelsen oppnås dette formål ved hjelp av et formular som har de karakteristiske trekk som angitt i krav 1.

Dersom kortbaksiden blir dannet av en folie, dvs. når det anvendes en folie for formularmaterialet eller et ytterligere dekksjikt i bærematerialet, blir dette ved hjelp av skallimsjiktet ifølge oppfinnelsen på det utløste kort påskrivbart og påtrykkbart. Skallimsjiktet ifølge oppfinnelsen får dermed en dobbelfunksjon som overflødiggjør et overtrekk av folieoverflaten i et ytterligere og dyrere arbeidstrinn (dersom det overhodet vil kunne finnes et overtrekk som er egnet for dette).

En ytterligere fordelaktig egenskap ved skallimsjiktet ifølge oppfinnelsen består i at en påskrift hhv. en påtrykning som er påført på denne neppe senere kan endres. Dette gjelder fremfor alt i det tilfellet hvor kortbaksiden er dannet av et papirmateriale. Kortet som er utløst fra formularer ifølge oppfinnelsen og deretter påskrevet er dermed i større grad forfalskningssikkert. I tilfellet med kortbakside av papir blir denne ved hjelp av skallimsjiktet ifølge oppfinnelsen tilnærmet plastdekket og får også uten bruk av en folie vannawisende egenskaper.

For skallimet for skallimsjiktet kan følgende sammensetning velges: 70-90%blanding av en etylenholdig kopolymer, en kopolymer etylacetadispersjon, en akrylharpiks kopolymer og en polyvinylacetat polymer,

3-5%alifatisk polyester uretanakrylat,

1,5-2,5%2-akrylsyre,

2-(((butylamino) karbonyl) oxy) etylester,

12-18%modifisert anionisk renakrylat-kopolymeremulsjon,

0-l,5%fuktemiddel, og

05-l,5%alifatisk polyfunksjonell isocynurat.

Hovedandelen av skallimformuleringen, blandingen av en etylenholdig kopolymer, en etylacetatdispersjon, en akrylharpiks kopolymer og en polyvinlyacetat polymer frembringer skallimets egentlige skall- hhv. "peel"-egenskaper. Adhesjonskraften for dette klebemiddel inntar en bestemt verdi, og sjiktet lar seg avskalle på en myk, støyfri og restfri måte. Polyvinlyacetat polymer muliggjør som beste reemulgerbar og vannømfintligste komponent påtrykking av filmen særlig med ink-jet-blekk. Det alifatiske polyester uritanakrylat øker elastisiteten såvel som vannfastheten for filmen og forbedrer filmfastheten og forankringen på plastoverflater. Substans 2-akrylsyre, 2-(((butylamino) karbonyl) oxy) etylester tjener som tilsetning for alifatisk polyester uritanakrylat. Samtidig reagerer eksisterende reaktive grupper, som f.eks. amino- eller karbonylgrupper, med pigmenter, noe som muliggjør et viskeekte feste av ink-jet-blekk, også ved senere vannkontakt med filmoverflaten. Renakrylat- kopolymeremulsjon øker filmkoesjonen og stenger dens overflate, noe som ved vannkontakt forhindrer en for sterk uklarhet i filmen. Fuktemidlet reduserer overflatespenningen og påvirker således reologien for den våte film såvel som fuktingen av den tørre film ved ink-jet-blekk på positiv måte. Det alifatiske polyfunksjonelle isocyanurat tverrkjeder de enkelte komponenter og forbedrer, som også det alifatiske polyesteruretan akrylat, filmens adhesjon på bærefolien. Ved dannelsen av tverrkjeder øker også filmhårdheten og holdbarheten.

Den forannevnte skallimsammensetning er særlig god egnet for anvendelse i forbindelse med polyesterfolier, idet det kan anvendes en slik folie både for bæresjiktet og for dekksjiktet. Den forskjellige adhesjonsvirkning overfor bæresjiktet på den ene side (ikke-permanent) og dekksjiktet på den annen side (permanent) kan i dette tilfellet oppnås ved en egnet prosessføring og/eller forskjellig forbehandling av de tosidige folieoverflater. Således kan det oppnås en permanent adhesjon av skallimet ifølge oppfinnelsen på folien som anvendes for dekksjiktet, f.eks. ved et plasma, korona- eller flammebehandling av denne folie, hvor derimot det samme skallim på den samme, imidlertid ubehandlede folie bare utvikler en ikke-permanent adhesjon. En differensiert adhesjonsvirkning kan også oppnås via forskjellige folietyper. Således hefter et skallim av foreliggende sammensetning f.eks. svakere til en polypropylen folie enn til en polyester folie. Forskjellige folier kan naturligvis i tillegg gjennomgå en forskjellig overflatebehandling.

Skallimsjiktet ifølge oppfinnelsen kan trykkes direkte på med vanlige trykkprosesser som f.eks. med en laser- eller en ink-jet-trykker og en skrivemaskin, såvel som at det kan påskrives for hånd med en fyllepenn, en kulepenn, en blekkskriver eller en blyant.

Interessante anvendelsesmuligheter for formularet ifølge oppfinnelsen fremkommer når kortet er utformet som vedheng. Ved oversendelse av reisedokumenter til sine kunder vedlegger reisebyråer ofte vedheng som spesiell tjenesteytelse, som kundene kan feste på sin bagasje, f.eks. på en koffert. Ofte blir vedhengene allerede påskrevet av reisebyrået, slik at det uten om kundens navn og adresse blir påtrykket ytterligere informasjon som bestemmelsessted, flight nr., hotell o.l. Vedhengene som anvendes er for tiden imidlertid omstendelig utformet og på den måten dyre, unødig voluminøse hhv. tunge og på den måten omstendelig å forsende, men kan imidlertid ikke påskrives uten ytterligere kostnader og ytterligere apparat.

Et formular av typen ifølge oppfinnelsen med et kort utformet som vedheng kan derimot av reisebyrået anvendes direkte for tilsendings- hhv. vedleggsbrevet til kunden, hvor vedhenget da påskrives samtidig i det samme arbeidsforløp med fremstillingen av brevet og dets utskrift f.eks. på en computerskriver. For reisebyrået blir det pga. vedhenget ingen ytterligere håndtering. Vedhengene må heller ikke lenger tilveiebringes spesielt og lagerholdes.

Sammenliknet med kjente vedheng er vedhenget som er integrert i formularet ifølge oppfinnelsen vesentlig mer kostnadsgunstig. Ved forsendelse fremkommer likeledes ingen ytterligere problemer, særlig blir forsendelsen til kunden pga. det integrerte vedheng praktisk talt ikke tyngre og heller ikke mer voluminøst. Ved anvendelse av foliedekksjikt kan det sikres at vedhenget er tilstrekkelig stabilt, rivefast og også fuktighetbestandig.

Krav 16 angår en fremgangsmåte for fremstilling av et formular av typen ifølge oppfinnelsen. Ved anvendelse av et bæremateriale ifølge krav 17 eller et helt integrert fierlagsmateriale ifølge krav 21 kan det fremstilles formularer av typen ifølge oppfinnelsen spesielt rasjonelt.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende i forbindelse med noen utførelseseksempler og under henvisning til tegningene, der fig. 1 er et snittriss av en første foretrukket utførelsesform av et formularark ifølge oppfinnelsen, fig. 2 er et snittriss av en forenklet utførelsesform hvor det ikke er anordnet noen foliedekksjikt, fig. 3 er et snittriss av en utførelsesform med fordoblet sjikt av formularmaterialet, fig. 4 er et planriss av et formular ifølge oppfinnelsen med integrert vedheng, fig. 5 er et snittriss etter linjen I-l av formularet på fig. 4, fig. 6 er et snittriss som fig. 5 men med utløst vedheng, fig. 7 er et planriss av et formular ifølge oppfinnelsen med integrert vedheng ifølge krav 4 og ytterligere kontrollkort, og fig. 8 er et planriss av et formular ifølge oppfinnelsen med integrert vedheng med en annen form.

På fig. 1 angir henvisningstall 1 et formularark av papir på hvilket det kan påtrykkes en passende informasjon, et mønster e.l. på en side eller på begge sider. Et stykke av et bæreelement har henvisningstall 2 og omfatter et bæresjikt 21, et skallimsjikt 22, et dekksjikt 23 og et permanent-adhesjonsklebemiddelsjikt 24. Bærematerialet er ved hjelp av permanent-adhesjonsklebemiddelsjiktet 24 klebet på formularbaksiden. På formularforsiden er det anordnet et stykke av et dekkmateriale 4 som likeledes har et dekksjikt 41 og et permanent-adhesjonsklebemiddelsjikt 42. De to dekksjikt 23 og 41 er transparente plastfolier, særlig polyesterfolier, gjennom hvilke det kan ses en mulig påtrykning på formulararket 1 i området ved kortet 3. Dekksjiktene tjener til avstivning av kortet 3 og gir det en vannawisende og avrivbar fast overflate.

Ut fra forsiden av formulararket 1 er det, som tydeliggjort ved hjelp av pilen 31 på fig. la, innenfor bærematerialets 2 flate utført en fortrinnsvis volumløpende, dvs. trinnfri stansing som gjennomtrenger alle sjiktene 41, 42, 1, 24, 23 og 22 og når under frem til bæresjiktet 21. Ved stansingen er det fra formulararket 1 utskåret et stanseemne, kortet 3, som ikke lenger har noen forbindelse med formulararkets 1 omliggende materiale, og kun ennå holdes i formulararket 1 av bæresjiktet 21 som ikke ble gjennomstanset.

Skallimet i sjiktet 22 er ifølge oppfinnelsen innstilt slik at kortet 3 på den ene side holdes tilstrekkelig fast og sikkert i formulararket 1, dvs. løser seg ikke av på forhånd ved bestemmelsesmessig håndtering med formulararket 1 eller også dets automatiske bearbeiding, men som på den annen side imidlertid lett kan løses ut av arket 1. Ved utløsing av kortet 3 løser skallimet 22 seg fullstendig fra bæresjiktet 21 og går sammen med kortet. Skallimsjiktet 22 har så langt til bærematerialet 21 en ikke-permanent adhesjonsvirkning, og til materialet på dekksjiktet 23 en permanent adhesjonsvirkning.

Fig. lb viser formularet med det utløste kort 3, som på baksiden bærer skallimsjiktet 22. Ved avløsning fra bærematerialet 21 har imidlertid dette mistet sin klebrighet, slik at kortet 3 ikke er selvklebende. Det ikke lenger klebrige skallimsjikt kan skrives på hhv. trykkes på ved hjelp av de vanlige skriveverktøy hhv. try lekeprosesser.

Bærematerialet 2 blir fortrinnsvis prefabrikkert komplett, og deretter som helhet anbrakt på formularbaksiden. Dette er vesentlig mer økonomisk enn anbringelse av de enkelte sjikt etter hverandre. Bærematerialet kan særlig leveres som endeløst materiale i rulleform til formularprodusenten fra en foliefremstiller eller folieforedler som er spesialisert på dette. Da det øvre sjikt 4 er et permanent-adhesjonsklebemiddelsjikt, er det fordelaktig å treffe spesielle tiltak slik bærematerialet 2 kan rulles på seg selv. Et slikt tiltak er f.eks. et baksidig skilleovertrekk på bæresjiktet

21 ved hjelp av et silikonbelegg. Et slikt har henvisningstall 25 på fig. 1. Alternativt kan bærematerialet 2 først også forsynes med et ytterligere skillepapir-sjikt som ved formularfremstillingen deretter riktignok måtte samles som avfall. Denne teknikk egner seg særlig for dekkmaterialet 4 på formular-forsiden, som da også kan prefabrikkeres og påføres som helhet. Endelig er det også mulig å integrere samtlige sjikt inkludert formularmaterialet selv i et eneste, enhetlig oppbygget flerlagsmateriale i endeløs form, hvor alle sjiktene er like store. Ved materialet ifølge fig. 4 som skal beskrives senere i detalj, kunne det f.eks. dreie seg om et slikt flerlagsmateriale. Det som er fremstilt av et slikt materiale ville på hele flaten ha en enhetlig tykkelse og på den måte egnet seg særlig for videre bearbeidelse f.eks. i enkeltarktrykkere.

Fig. 2 viser et utførelseseksempel hvor de to dekksjikt 23 og 41 såvel som permanent-adhesjonsklebemiddelsjiktet 42 under det fremre dekksjikt 41 er utelatt sammenliknet med fig. 1. Skallimsjiktet ifølge oppfinnelsen er her i direkte kontakt med permanent-adhesjonsklebemiddelsjiktet 24. Permanent-adhesjonsklebemiddelsjiktet 24 er med hensikt latt bero selv om det er funksjonelt i seg selv uunværlig i det ferdige formular slik at bærematerialet 2 som helhet igjen kan prefabrikkeres. Uten permanent-adhesjonsklebemiddelsjiktet 24 måtte skallimet for skallimsjiktet 22 påføres vått på formular-baksiden. Begge limsjikt løser av fra bæresjiktet 21 ved utløsing av kortet 3, og går sammen med dette. Selv om kortbaksiden ved denne utførelsesform også uten limsjiktene direkte kunne skrives på eller trykkes på, er overtrekket med de to limsjikt likevel fordelaktig da en påskrift hhv. påtrykning anbrakt på dette bare vanskelig igjen kan endres. Kortoverflaten får ved hjelp av limet i tillegg også folieliknende egenskaper, dvs. den virker plastdekket.

På fig. 3 er sjiktoppbyggingen på fig. 2 i bærematerialet 2 for avstivning av kortet 3 utvidet med et selvbærende sjikt 28 av formularmaterialet og med et permanent-adhesjonsklebemiddelsjikt 27. Sjiktet 28 kan trykkes i det samme arbeidsforløp som formulararket på en sidebane.

Skallimsjiktets skallim har foretrukket følgende sammensetning i vektprosent: 77%blanding av en etylenholdig kopolymer, en kopolymer etylacetadispersjon, en akrylharpiks kopolymer og en polyvinylacetat polymer,

4%alifatisk polyester uretanakrylat,

2%2-akrylsyre,

2-(((butylamino) karbonyl) oxy) etylester,

15%modifisert anionisk renakrylat-kopolymeremulsjon,

l%fuktemiddel, og

l%alifatisk polyfunksjonell isocynurat.

Som etylenholdig kopolymer kan de anvendes f.eks. Epotal 18ID fra firmaet BASF AG og som kopolymer etylacetat dispersjon lar det seg bruke Vinnapas EP 16 fra firmaet Wacker Chemie AG.

For akrylharpiks kopolymer kan det brukes f.eks. Vinnapas AF 75, og som polyvinlyacetat polymer kan det brukes f.eks. Vinnapas Z 50.

Det alifatiske polyester uretanakrylat tjener som adhesjonsformidler på folieoverflaten og forbedrer filmegenskaper som elastisitet og vannbestandighet. Med substansen 2-akrylsyre, 2-(((butylamino) karbonyl) oxy) etylester blir det muliggjort bl.a. en emulgering av det alifatiske polyester uretanakrylat og fikseringen av blekkpigmenter i filmen.

En egnet modifisert anionisk renakrylat-kopolymeremulsjon kan fås fra firmaet Zeneca Resins under merkenavnet NeoCryl.

Som fuktemiddel blir det fortrinnsvis anvendt en vannholdig løsning av en ull-eller delforsåpet polyvinylalkohol eller et handelstilgjengelig standardprodukt.

På fig. 4 er henvisningstall 1 igjen et formularark som f.eks. kan ha et vanlig brevformat. Av dette er imidlertid bare den øvre del vist. Med de avbrutte linjer er det antydet et bæremateriale påklebet på baksiden av formulararket og et dekkmateriale påklebet på dets forside. I formularet er det ved en stansing (helt omløpende og trinnfri stanselinje 31) utstanset et stanseemne 3 i form av et vedheng. Stanseemnet hhv. vedhenget 3 har en skiltdel 5 og en utløpsdel 6. Skiltdelen 5 er anordnet på formulararket 1 med fordel i det vanlige adresseområdet, slik at vedhenget ved påtrykning av en adresse blir påskrevet i det samme arbeidsforløp. Utløpsdelen er på dens frie ende forsynt med en utvidelse 7 som er beregnet for å bli innstukket i en innstikkssliss 8 i skiltdelen 5, og å hekte seg fast der. Tilgrensende til den høyere kant av skiltdelen 5 på vedhenget 3 er det en ytterligere utstansing 9. Stanseemnet er her imidlertid allerede utløst slik at den nevnte kant ligger fri og kan lett gripes med en finger hhv. en fingernegl. Utstansingen 9 danner dermed en type uttakshjelp.

Oppbyggingen i flere lag av formularet på fig. 4 etter snittlinjen I-l er vist på fig. 5. Ovenfra og ned er det følgende sjikt: et dekksjikt av folie 41, et permanent-adhesjonsklebemiddelsjikt 42, det egentlige formularmateriale 1, et ytterligere permanent-adhesjonsklebemiddelsjikt 24, et ytterligere dekksjikt av folie 23, et påskrivbart skallimsjikt 22 av den foran beskrevne type, og endelig et bæresjikt 21. Folien 41 kan være spesielt overtrukket for påskrivbarhet eller påtrykkbarhet. Et ytterligere skillesjikt på bæresjikt-baksiden er her utelatt.

Stansingen 31 for tilveiebringelse av vedhenget 3 i formulararket 1 er, som vist ved hjelp av de tilsvarende betegnende piler, utført fra formularforsiden frem til bæresjiktet 22 som selv er uskadd, dvs. ikke gjennomstanset. Via det gjennomgående bæresjikt 21 blir vedhenget 3 holdt i formulararket 1.

Utstansingen 9 for tilveiebringelse av en uttakshjelp er likeledes utført frem til dybden av bæresjiktet 21, men det kunne like så godt være utstanset et gjennomgrepshull, gjennom hvilket kanten av vedhenget 3 kan undergripes med fingeren. Det kunne også bare eller i tillegg være anbragt innsnitt eller perforeringslinjer i flersjiktmaterialet som tillater eller letter en frilegging av en vedhengskant hhv. en gripesone av brukeren først direkte før uttaket av vedhenget.

Fig. 6 viser formularet 1 med utløst vedheng 3. Atskillelsen i flersjiktmaterialet har skjedd mellom skallimsjiktet 15 og bæresjiktet 21, og skallimet har gått med vedhenget 3. Skalllimsjiktet 15 oppviser dets typiske egenskaper (ikke-permanent adhesjonsvirkning) dermed igjen med hensyn til bæresjiktet 21. Det utløste vedheng 3 kan påskrives på baksiden gjennom skallimsjiktet. I eksempelet fra fig. 7 er det ved et vedheng 3 ifølge fig. 4 på begge sider av utløpsdelen 6 i tillegg utstanses kort 51 og 52 som på sammen måten som vedhenget 3 er utløsbare fra formularet og med fordel kan finne anvendelse for ytterligere formål f.eks. som kontroll- og legitimasjonskort.

Fig. 8 viser ytterligere et vedheng 3 hvor utløpsdelen 6 er tilbakebøyd til skiltdelen 5. Bak utvidelsen 7 på den frie ende av utløpsdelen 6 er det anordnet innskjæringer 53. Enkeltstikkslissen 8 i skiltdelen 5 er dannet bueformet. Gjennom denne utforming lar den utvidede ende 7 av utløpsdelen 6 seg enkelt innstikke i innstikksslissen 8 og er deretter meget virksomt fasthektet.

På alle tegningene som viser snittfremstillinger av formularer ifølge oppfinnelsen er tykkelsen av sjiktene ikke i målestokk med vist sterkt overdrevet av klarhetsgrunner.

I tilfeller hvor det ønskes en bedre trykkbarhet på kortet (eller et vedheng), mens dette ennå er integrert i formularet, kan dette muliggjøres på en delflate av kortet ved utstansing av et hull i bæresjiktet 21.

Claims

1. Formular (1) med avtakbart kort (3), hvor det på formularbaksiden i det minste delvis overdekkende kortets (3) område er påklebet et bæremateriale (2) som ved siden av et bæresjikt (21) omfatter et skall-limsjikt (22) som mister sin klebrighet ved atskillelse, og hvor kortet (3) er et stanse-emne som holdes gjennom bæresjiktet (22) i formularet og som tilvirkes ved en stansing utført fra formularforsiden frem til bæresjiktet (21), karakterisert ved at skall-limsjiktet (22) har sine typiske egenskaper med hensyn til bæresjiktet (21) og så langt utvikler en adhesjonsvirkning som er permanent overfor kortet (3) og ikke-permanent overfor bæresjiktet (21), og kan som overflatesjikt på det utløste kort (3) skrives eller trykkes direkte på.

2. Formular ifølge krav 1, karakterisert ved at bærematerialet (2) sett i stanseretning i tillegg har et første permanent-adhesjonsklebemiddelsjikt (24) og et første dekksjikt (23) foran skallimsjiktet (22) og bæresjiktet (21).

3. Formular ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at bærematerialet (2) sett i stanseretning har et skillesjikt (25) som siste ytterste sjikt.

4. Formular ifølge ett av kravene 1-3, karakterisert ved at det på formular-forsiden, overdekkende kortets (3) område, er påklebet et dekkmateriale (4) med et andre dekksjikt (41) og et andre permanent-adhesjonsklebmiddelsjikt (42).

5. Formular ifølge ett av kravene 1-4, karakterisert ved at det som material for formularet (1) og/eller bæresjiktet (21) anvendes papirfolie, nemlig fortrinnsvis papir for formularet og fortrinnsvis transparent folie for bæresjiktet.

6. Formular ifølge ett av kravene 2 eller 4, karakterisert ved at det som materiale for dekksjiktet/dekksjiktene (23, 41) anvendes papir eller fortrinnsvis en fortrinnsvis transparent folie.

7. Formular ifølge ett av kravene 1-6, karakterisert ved at stansingen (31) er utført helt omløpende uten å la det bli stansetrinn.

8. Formular ifølge ett av kravene 1-7, karakterisert ved at skallimsjiktets (21) skallim har følgende sammensetning i vektprosent: 70-90%fortrinnsvis 77% av en blanding av en etylenholdig kopolymer, en kopolymer etylacetadispersjon, en akrylharpiks kopolymer og en polyvinylacetat polymer, 3-5%fortrinnsvis 4% alifatisk polyester uretanakrylat, l,5-2,5%fortrinnsvis 2%, 2-akrylsyre, 2-(((butylamino) karbonyl) oxy) etylester, 12-18%fortrinnsvis 15% modifisert anionisk renakrylat-kopolymeremulsjon, 0-l,5%fortrinnsvis 1%, fuktemiddel, og 05-l,5%fortrinnsvis 1%, alifatiskpolyfunksjonell isocynurat.

9. Formular ifølge ett av kravene 1-8, karakterisert ved at kortet (3) er utformet som vedheng for kofferter e.l.

10. Formular ifølge krav 9, karakterisert ved at vedhenget (3) har en skiltdel (5) og en utløpsdel (6), hvor utløpsdelen på dens frie ende er forsynt med en utvidelse (7) , og i skiltdelen er det anordnet en innstikkssliss (8) for denne ende.

11. Formular ifølge krav 10, karakterisert ved at vedhengets (3) utløpsdel (6) er utformet rett.

12. Formular ifølge krav 10, karakterisert ved at vedhengets utløpsdel (6) er anordnet tilbakebøyd til dets skiltdel (5).

13. Formular ifølge ett av kravene 10-12, karakterisert ved at innstikksslissen (8) i vedhengets (3) skiltdel (5) er bøyd, og på begge sider bak utvidelsen (7) på den frie ende av vedhengets (3) utløpsdel (6) er det anordnet innsnitt (53).

14. Formular ifølge ett av kravene 9-13, karakterisert ved at det fortrinnsvis tilgrensende mot vedhenget (3) er utstanset ytterligere, integrerte såvel som utløsbare kort (51, 52).

15. Formular ifølge ett av kravene 9-14, karakterisert ved at en kant av vedhenget er lagt fri hhv. kan legges fri før dets utløsing ved hjelp av minst en ytterligere stansing hhv. minst et ytterligere innsnitt for fremstilling av en uttakshjelp (9).

16. Fremgangsmåte for fremstilling av et formular ifølge ett av kravene 1-15, karakterisert ved at sjiktets (23) overflate med hvilken skallimsjiktet (22) i bærematerialet (2) skal utvikle en permanent adhesjonsvirkning, underkastes en forbehandling med en plasmabehandling, koronabehandling, eller en flammebehandling.

17. Bæremateriale (2) for et formular ifølge ett av kravene 1-15, hvor det ved siden av et bæresjikt (21) omfatter et skallimsjikt (22) som ved atskillelse mister dets klebrighet, og minst et ytterligere sjikt (23, 24), karakterisert ved at skallimsjiktet (22) har dets typiske egenskaper med hensyn til bæresjiktet (21), og så langt utvikler en permanent adhesjonsvirkning overfor det ytterligere sjikt (23, 24) og en ikke-permanent adhesjonsvirkning overfor bæresjiktet (21), og kan etter atskillelse fra bæresjiktet (21) som overflatesjikt på det ytterligere sjikt (23, 24) skrives eller trykkes direkte på.

18. Bæremateriale ifølge krav 17, karakterisert ved at det ytterligere sjikt er et fortrinnsvis transparent foliedekksjikt (23).

19. Bæremateriale ifølge krav 17, karakterisert ved at det ytterligere sjikt er et permanent-adhesjonsklebemiddelsjikt (24).

20. Bæremateriale ifølge ett av kravene 17-19, karakterisert ved at det som materiale for bæresjiktet (21) anvendes papir eller en fortrinnsvis transparent folie.

21. Flerlagsmateriale for et formular ifølge ett av kravene 1-15, hvor det foruten det egentlige formularmateriale omfatter et bæremateriale (2) påklebet på dets bakside, hvor bærematerialet ved siden av et bæresjikt (21) omfatter et skallimsjikt (22) som mister sin klebrighet ved atskillelse og minst et ytterligere sjikt (23, 24), karakterisert ved at skallimsjiktet (22) har dets typiske egenskaper med hensyn til bæresjiktet (21), og utvikler en permanent adhesjonsvirkning overfor det ytterligere sjikt (23, 24) og en ikke-permanent adhesjonsvirkning overfor bæresjiktet (21), og kan etter atskillelse fra bæresjiktet (21) som overflatesjikt på det ytterligere sjikt (23, 24) skrives eller trykkes direkte på, idet alle sjiktene er flatemessig like store.

22. Flerlagsmateriale ifølge krav 21, karakterisert ved at det ytterligere sjikt er et fortrinnsvis transparent foliedekksjikt (23).

23. Flerlagsmateriale ifølge krav 21, karakterisert ved at det ytterligere sjikt er et permanent-adhesjonsklebemiddelsjikt (24).

24. Flerlagsmateriale ifølge ett av kravene 21-23, karakterisert ved at det som materiale for bæresjiktet (21) anvendes papir eller en fortrinnsvis transparent folie.