NO323854B1 - Fremgangsmate for kjoling av en rist for et fyrrom ved hjelp av vann, samt anlegg for forbrenning av faste stoffer - Google Patents

Description

Teknisk felt

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for kjøling av en rist for et fyrrom ved hjelp av vann, samt et anlegg for forbrenning av faste stoffer, spesielt avfall som husholdnings- og bysøppel, som hovedsakelig består av i rekker og ved siden av hverandre anordnede ristbeleggenheter som kjøles med vann.

Teknikkens stand

Det er kjent teknikk å forbrenne stykkformede faste stoffer, som f.eks. avfall, i et brennkammer som tilføres primærluften og i et etterbrennkammer som tilføres sekundærluften. Vanligvis omsettes derved det faste stoff på en forbrenningsrist. Slike rister består som oftest av flere ristrekker som er anordnet bak hverandre og overlapper hverandre takstenlignende, hvorved det avvekslende er anordnet stasjonære og bevegelige rekker. Rekkene dannes av ristbeleggenheter, f. eks. av tett med hverandre forbundne, smale riststaver eller av større ristplater.

Ved luftkjølte forbrenningsrister blir primærluften tilført under risten og strømmer fra underblåstsonen via åpninger i ristbelegget inn i den ovenforliggende faststoffseng. Ristbelegget blir derved kjølt (Thomé-Kozmiensky, K.J.: Thermische Abfallbehandlung, EF-Verlag fur Energie- und Umwelttechnik GmbH, 2. opplag 1994, s. 157). Forbrenningsluften blir således benyttet til kjøling og deretter til forbrenning. Ved sammenknytningen av forbrenningsluften og kjøleluften må det inngås kompromisser mellom fyringsprogram og kjøling, som begrenser ristens anvendelsesområde uheldig. I tillegg tilstoppes forbrenningsluftkanalene eller -slissene lett fordi de står i direkte kontakt med søppelet. En slik tilstopning blokkerer da også kjøleluften, slik at kjølingen svikter.

Ristkjølesystemer hvor varmen føres bort med et separat luftkretsløp innebærer følgende ulemper: - Den nødvendige luftmengde betinger meget store lufttilførsels- og luftutløpsledninger som er vanskelige å integrere i ristkonstruksjonen, - Effektbehovet til kjøleluftpumpen er stort, idet kjøleluftens gasshastighet i platene må være høy for å kunne oppnå tilstrekkelig god varmeovergang, og dermed er trykkfallet likeledes stort.

Foruten de luftkjølte forbrenningsrister er det også kjent vannkjølte forbrenningsrister med et kjølevannsystem som er adskilt fra primærluften, som f. eks. beskrevet i EP 0 621 449 Bl, EP 0 757 206 og DE 44 00 992 Cl.

Ristkjølesystemene som fører bort varmen ved en vanntemperatur under 100°C oppviser følgende ulemper: En varmeutnyttelse av den bortførte varmemengde er på grunn av det lave

temperaturnivå bare vanskelig eller overhodet ikke mulig.

For å sikre kjøling ved et komponenthavari eller ved svikt i varmeavtakeren, må

det anvendes et nødkjølesystem, noe som forårsaker ytterligere investeringsomkostninger.

Ved egnede forholdsregler må det forhindres at det danner seg dampputer i ristplatene/riststavene, som umuliggjør kjøling lokalt og som vil kunne føre til farlige dampsjokk.

Vanntilførsel og vannbortføring skjer via fleksible vannslanger, som lett kan

skades.

Da risttemperaturen alltid ligger forholdsvis lavt, går en betydelig del av varme-energien som for å bedre forbrenningen tilføres via luftforvarmeren, til kjølevannet istedenfor til søppelsengen.

Ristkjølesystemene som fører bort varmen ved en vanntemperatur over 100 °C (vanntrykk > 1 bar) medfører følgende ulemper: En varmeutnyttelse av den bortførte varmemengde er riktignok mulig, men krever som regel en varmeveksler. Avgis varmen ut, f. eks. til et fjernvarmesystem, er det ikke alltid mulig å drive ristkjøling og fjernvarme samtidig.

For å sikre kjøling ved et komponenthavari eller ved svikt i varmeavtakeren, må

det anvendes et nødkjølesystem, noe som forårsaker ytterligere investeringsomkostninger.

Ved egnede forholdsregler må det forhindres at det danner seg dampputer i ristplatene/riststavene, som umuliggjør kjøling lokalt og vil kunne føre til farlige dampsjokk.

Vanntilførsel og vannbortføring skjer via fleksible vannslanger, som lett kan

skades.

Til dels går også her den varme-energi som for å bedre forbrenningen tilføres via luftforvarmeren, over i kjølevannet istedenfor i søppelsengen.

Ristkjølesystemer som fører bort varmen med kjelvann fra kassen (vanntrykk ca. 40 bar, kjøling skjer ved naturlig sirkulasjon eller tvungen sirkulasjon), som f.eks. kjent fra DE 195 08 899 Al, innebærer følgende ulemper: Da vannhastigheten er liten, kan det ikke utelukkes dannelse av dampputer, slik at kjøling lokalt umuliggjøres. Dette problem ville imidlertid kunne løses med en sirkulasjonspumpe, men på den ene side fordyrer dette systemet, og på den annen side avhenger systemets driftssikkerhet av pumpens funksjon,

Vanntilførselen og vannbortføringen vil ikke kunne skje via fleksible slanger på

grunn av vannets høye temperatur og trykk. Den naturlige sirkulasjon krever forholdsvis store rør for til- og bortføringen av det sirkulerende vann. Med disse store rør er det i praksis umulig å mate de bevegede rørrekker med vann.

Beskrivelse av oppfinnelsen

Oppfinnelsen søker å unngå disse problemer. Til grunn for oppfinnelsen ligger den oppgave å utvikle en enkel, effektiv fremgangsmåte for kjøling av en rist for et fyrrom ved hjelp av vann, og en rist som egner seg for forbrenning av faste stoffer, spesielt avfall, og som sikrer at det alltid står til rådighet kjølevann i tilstrekkelig mengde, med tilstrekkelig trykk, og av riktig kvalitet, slik at man vil kunne gi avkall på et nødkjølesystem. Risten skal kunne fremstilles av prisgunstig materiale. Dessuten skal, foruten de bevegelige og stasjonære riststavrekker, også midtbjelker, sideavslutningsplater og ristens styrtanordning kunne kjøles på samme måte. Varmebortledningen skal være sikret i alle driftstilfeller.

Ifølge oppfinnelsen oppnås dette ved en fremgangsmåte i henhold til krav 1.

Da en feilfri funksjon av vannforsyningen (vannberedning, vannforråd, kjelmatepumpe) er en ufravikelig forutsetning for enhver kjeldrift, drives det alltid et omfattende arbeide for å sikre denne vannforsyning. Da nå kjølevannet for forbrenningsristen avtappes fra denne sikre kilde, dvs. at det som kjølevann for risten anvendes totalt avsaltet, avgasset kjelmatevann, sikres det på fordelaktig måte at det alltid står til rådighet en tilstrekkelig mengde kjølevann med tilstrekkelig trykk og av feilfri kvalitet.

Videre er det fordelaktig at kjølesystemet, ved en ombygning av en eksisterende ristfyring til ristkjølingen ifølge oppfinnelsen, uten store ytterligere utgifter vil kunne tilkobles den eksisterende matevannspumpe, idet den vannmengde som transporteres av mate-pumpen ikke økes. Da en avgivelse av den bortførte varmemengde i kjelens kasse alltid er mulig, vil man dessuten fordelaktig kunne avstå fra et nødkjølesystem.

Ifølge oppfinnelsen blir oppfinnelsens oppgave løst ved et anlegg ifølge krav 6.

Fordelen ved oppfinnelsen består i at kjølesystemet vil kunne drives med bare lite vann, fordi hele den følbare varme og en del av fordampningsvarmen utnyttes. Derfor vil også kjølerørene kunne ha bare liten diameter. Dette medfører videre den fordel at det ikke foreligger fare for en separasjon damp/vann.

Da det takket være den 100 % sikre vannforsyning ikke vil måtte sikres noen nøddrifts-egenskaper for ristbeleggenhetene, behøves ingen anvendelse av dyrt høylegert støpestål som materiale for de støpte ristbeleggenheter, noe som fører til en omkostningsreduksjon.

Det er hensiktsmessig hvis det som avtaker av det oppvarmede kjølevann hhv. kjølevann/damp-blandingen enten anvendes kjelens kasse (da finner kjølingen sted på kassens trykk- og temperaturnivå, og kjølemiddeltemperaturen og materialtemperaturen i rekken av ristbeleggenheter er omtrent konstant), eller anvendes andre avtakere, som f. eks. fjernvarmeforsyning, matevannstank, luftforvarmer, hvor det damptrykk som stiller seg inn kan være lavere enn kassetrykket, noe som fordelaktig bevirker en lavere temperatur av ristbeleggenhetene.

Videre er det fordelaktig hvis kjølevann/damp-blandingen tilføres en damputskiller, den utskilte damp ledes inn i kassen og det tilbakeblevne mettede vann føres tilbake til matevannet. I tillegg vil kjølevannet dermed kunne forvarmes.

Det er fordelaktig hvis det på det i det minste ene trykksenkningssted tilveiebringes en trykksenkning i kjølevannet som tilsvarer i det minste Vi av trykksenkningen mellom utløpet fra matevannspumpen og innløpet til kassen. På denne måte oppnås en omtrent konstant kjølevannsgjennomstrømning i alle kjølekretsløp.

Videre er det hensiktsmessig at det som trykksenkningssteder anvendes blender, tynne rør eller ventiler, hvor sistnevnte har den ulempe at de er dyre.

Det er en fordel om tilførsels- og bortføringsledningene for kjølevannet er utført med i det minste én utvidelsessløyfe. På grunn av ledningenes lille diameter og ved hjelp av de anordnede utvidelsessløyfer er det således uten problemer mulig å utligne de termiske utvidelser og bevegelsene av de bevegede ristbeleggenheter eller av en delrist.

Endelig er det fordelaktig når det pr. rekke ristbeleggenheter er anordnet flere parallelle kjølekretsløp hvis antall er avhengig av den termiske belastning av de deler som skal kjøles.

Kort beskrivelse av tegningene

På tegningene er det vist flere utførelseseksempler på oppfinnelsen, hvor

Fig. 1 er et lengdesnitt av et skjematisk vist søppelforbrenningsanlegg,

Fig. 2 skjematisk viser kjølesystemet for en vannkjølt rist med etterkoblet kjel i en første utførelsesvariant av oppfinnelsen, hvor kjelens kasse fungerer som avtaker av det oppvarmede kjølevann, hhv. vann/damp-blandingen, og det er anvendt ventiler som trykksenkningssteder, Fig. 3 skjematisk viser kjølesystemet for en vannkjølt rist med etterkoblet kjel i en andre utførelsesvariant av oppfinnelsen, hvor kjelens kasse fungerer som avtaker av det oppvarmede kjølevann, hhv. vann/damp-blandingen, og det anvendes blender som trykksenkningssteder, Fig. 4 viser en tredje utførelsesvariant av oppfinnelsen, analogt med fig. 2, hvor matevannstanken fungerer som avtaker av det oppvarmede kjølevann, hhv. vann/damp-blandingen, Fig. 5 viser en fjerde utførelsesvariant av oppfinnelsen, analogt med fig. 2, hvor luftforvarmeren fungerer som avtaker av det oppvarmede kjølevann, hhv. vann/damp-blandingen, og Fig. 6 viser en femte utførelsesvariant av oppfinnelsen, analogt med fig. 2, hvor en damputskiller fungerer som avtaker av vann/damp-blandingen, hvorfra dampen føres inn i kassen og det mettede vann føres inn i matevannet.

Det er bare vist elementer som er vesentlige for forståelsen av oppfinnelsen. Medienes strømningsretning er vist ved piler.

Fremgangsmåte for utførelse av oppfinnelsen

I det følgende vil oppfinnelsen bli nærmere belyst ved utførelseseksempler under henvisning til fig. 1-6. Fig. 1 er et lengdesnitt av et skjematisk vist søppelforbrenningsanlegg, som hovedsakelig består av en vannkjølt forbrenningsrist 1, et over denne anordnet fyrrom 2 og en etterkoblet kjel 3 med vertikale åpne passasjer 4 og en horisontal gruppepassasje 5. Brenselet 6, i dette tilfelle søppel, blir levert på risten 1 og forbrent under tilførsel av primærluft 7 og sekundærluft 8. De røkgasser 9 som derved oppstår kommer inn i kjelen 3, strømmer under avgivelse av varme gjennom kjelens 3 vertikale åpne passasjer 4 og den horisontale gruppepassasje 5, og blir så tilført et ikke vist røkgass-renseanlegg. For så vidt er slike anlegg kjent. Fig. 2 er et skjematisk riss av den vannkjølte rists 1 kjølesystem i en første utførelsesvariant av oppfinnelsen. Risten 1 består hovedsakelig av flere rekker, 10.1, 10.2, 10.3,.... av ved siden av hverandre anordnede ristbeleggenheter 11. På fig. 2 er eksempelvis vist en termisk høyt belastet rekke 10.1 og to termisk lavt belastede rekker 10.2 og 10.3, hvor rekken 10.2 skal utgjøre en stasjonær rekke ristbeleggenheter, og rekke 10.3 en beveget rekke ristbeleggenheter, og de to rekker 10.2 og 10.3 er forbundet via en fleksibel forbindelsesledning 38. Ristbeleggenhetene 11 vil kunne være smale riststaver eller bredere ristplater. Tilgrensende rekker overlapper hverandre takstenlignende. I ristens lengderetning vil det kunne være anordnet avvekslende bevegelige og stasjonære rekker, eller alle rekker vil kunne være bevegelige. Videre er risten 1 forsynt med sidevegger 12.

Hvis ristbeleggenhetene 11 er anordnet ved siden av hverandre i flere ristbaner, er disse ristbaner atskilt fra hverandre ved hjelp av midtbjeiker 13. I ristbeleggenhetene 11, sideveggene 12, midtbj eikene 13 og ristens ikke viste styrtanordning er det anordnet kjølekanaler 14 for innstrømning av kjølevann 15, som på fig. 2 bare er vist skjematisk for rekken 10.3 av ristbeleggenheter. Kjølekanalene 14 er fortrinnsvis rørslanger som er innstøpt i ristbeleggenhetene 11 og står i forbindelse med tilførselsledninger 16 og bortføringsledninger 17, hvor ledningene 16, 17 er tynne rør, som hvert vil kunne oppvise en utvidelsessløyfe 18. Kjølekanalene 14 har en forholdsvis liten innvendig diameter, f. eks. 14 mm. Denne er beregnet slik at det ikke finner sted noen separasjon av vann og damp i rørene. Tilførselsledningenes 16 innvendige diameter er vesentlig mindre enn kjølekanalenes 14 innvendige diameter, feks. 8 mm. Bortføringsledningenes 17 innvendige diameter er, på grunn av den dampfase som danner seg, noe større enn tilførselsledningenes 16, men allikevel alltid vesentlig mindre enn diameteren av kjølekanalene i ristbeleggenhetene 11.

I hver tilførselsledning 16 er det bygget inn en treveisventil 19 og i det minste ett trykksenkningssted. I foreliggende første utførelseseksempel ifølge fig. 2 utgjøres disse trykksenkningssteder 20 av strupeventiler.

Tilførselsledningene 16 er alle avgrenet fra en ledning 21, som igjen er avgrenet fra matevannsledningen 22, i hvilken kjelmatevann 23 fra matevannstanken 24 ledes via matevannspumpen 25 og matevanns-reguleringsventilen 26 via ekonomiseren 27 til kjelens 3 kasse 28. Avgreningen av ledningen 21 fra ledningen 22 skjer derved etter matevannspumpen 25 og foran matevanns-reguleringsventilen 26.

Hver av kjølesystemets bortføringsledninger 17 er forsynt med en tilbakeslagsventil 29 og munner ut i en samleledning 30 som er tilkoblet kjelens 3 kasse 28. Kassen 28 står videre i forbindelse med en fordamper 31 og en overheter 32 med en vanninnsprøytning 33, som reguleres ved hjelp av en innsprøytningsventil 36.

Ristens kjølesystem består av flere parallellkoblede delsystemer. På fig. 2 er det eksempelvis vist et delsystem for kjøling av sideveggene 12, et delsystem for kjøling av en rekke 10.1 av ristbeleggenheter i den termisk høyt belastede del av risten 1, et delsystem for kjøling av to rekker 10.2 og 10.3 av ristbeleggenheter i den termisk lavt belastede del av risten 1, og et delsystem for kjøling av midtbj eiken 13.

For kjøling av ristbeleggenhetene 11, sideveggene 12 og midtbj eiken 13 blir det anvendt kjølevann 15, som utgjøres av en delstrøm av det fullt avsaltede, avgassede matevann 23 for drift av kjelen 3. Dette kjølevann 15 strømmer utenom ekonomiseren 27, det tas ut av mateledningen 22 etter matevannspumpen 25 og før matevanns-reguleringsventilen 26, og strømmer via ledningen 21 inn i tilførselsledningene 16 av kjølesystemets parallelle delsystemer. Ved valg av dette uttakssted etter matevannspumpen 26 og før matevanns-reguleringsventilen 26 sikres en sikker kjølevannforsyning med vidtgående konstant trykk.

Ristkjølingen skjer derved parallelt med ekonomiser-driften. Da en del av kjelens matevann anvendes som kjølevann 15, står det alltid til rådighet tilstrekkelig vann for ristkjølingen, hvilket dessuten oppviser en feilfri kvalitet og et tilstrekkelig trykk.

Tilførselen og bortføringen av kjølevann 15 for de ristkomponenter 11, 12, 13 som skal kjøles finner sted via ledningene 16 og 17, som består av rør med meget liten diameter. Takket være denne lille diameter, er disse så fleksible at de uten videre vil kunne følge bevegelsen av ristbeleggenhetene eller en delrist, som feks. vil kunne utgjøre +/- 350 mm. Ved den utførelsesvariant som er vist på fig. 2, er det anordnet utvidelsessløyfer 18 i ledningene 16, 17 for utligning av bevegelsen, hhv. de termiske utvidelser. Selvsagt vil også ledningene 16, 17 kunne være utformet uten utvidelsessløyfer 18, slik det er vist på fig. 2 ved midtbjelkens 13 delkjølesystem.

I hvert delsystem blir det, via den i det minste ene strupeventil 20 som er anordnet i ledningen 16, bevirket en trykksenkning som i det minste utgjør Vi av trykksenkningen mellom utløpet fra matevannspumpen 25 og innløpet i kassen 28.

Kjølevannet 15 blir ved kjølingen av ristbeleggenhetene 11, sideveggene 12 og midtbj eiken 13 oppvarmet i det minste til nær temperaturen for mettet damp. I et normalt tilfelle blir kjølevannet 15 oppvarmet til temperaturen for mettet damp, slik at en del av vannet 15 fordamper. Kjølevannet vil også kunne fordampe fullstendig, hhv. for en stor del (dampinnhold > 0,3), dvs. kjølingen skjer etter ettrørskjel-prinsippet.

Varmen fra de ristkomponenter som skal kjøles ledes bort med vannet hhv. vann/damp-blandingen. Bare meget lite kjølevann 15 strømmer pr. delsystem av kjølesystemet, slik at den totale følbare varme og en del av fordampningsvarmen blir utnyttet. Derfor har kjølekanalene 14, altså kjølerørene, bare forholdsvis liten diameter. Dette medfører igjen den fordel at damp og vann ikke separeres. Takket være den alltid sikre vannforsyning for kjøling, blir kravet om å sikre nøddriftsegenskaper unødvendig, slik at det ikke blir nødvendig å anvende høylegert støpestål som ristbeleggmateriale, men at det vil kunne anvendes billig lavlegert materiale.

På utløpssiden blir det nevnte kjølevann hhv. vann/damp-blandingen ført via ledningene 17 til en samleledning 30 og derfra ut i kassen 28. Kjølingen skjer således på et trykk-og temperaturnivå som bare ligger litt over kassens 28. Fordelaktig er det at avgivelse av den bortførte varmemengde til kassen 28 alltid er mulig.

Da den utviklede varmemengde i forskjellige rekker 10.1, 10.2 av ristbeleggenheter vil kunne være meget forskjellig, er det fordelaktig å anordne en automatisk regulering. Denne er vist ved den stiplede linje på midten av fig. 2. Et temperaturstyresystem TC A måler utløpstemperaturen av det oppvarmede kjølemedium i ledningen 17. De tilsvarende signaler føres til ventilen 20, som regulerer mengden av kjølevann 15 som må tilføres i avhengighet av høyden av den aktuelle temperatur, dvs. ved en høy temperaturverdi vil ventilen 20 åpne seg mer, slik at mer kjølevann 15 føres inn i de tilsvarende kjølekanaler 14 enn ved en lavere temperatur. På denne måte vil kjølingen kunne optimaliseres, hvorved det i dette tilfelle tilveiebringes lett overhetet damp (ettrørskj el-prinsippet).

Fig. 3 er et skjematisk riss av kjølesystemet for en vannkjølt rist med etterkoblet kjel ved en andre utførelsesvariant av oppfinnelsen. Denne er bare forskjellig fra den variant som er vist på fig. 2 og beskrevet ovenfor ved at det anvendes blender som trykksenkningssted 20. Dette er mer økonomisk sammenlignet med de første utførelsesvarianter. Likeledes vil det kunne anvendes tynne små rør eller håndbetjente nåleventiler.

Det er mulig å føre det oppvarmede kjølevann, hhv. den damp som oppstår ved kjølingen, til en annen avtaker. Derved blir det oppvarmede kjølevann tilført en del av dampnettet hvor trykket er lavere enn kassetrykket. Dette er vist på fig. 4-6.

Fig. 4 viser et tredje utførelseseksempel analogt med fig. 2, hvor matevannstanken 24 fungerer som avtaker av det oppvarmede kjølevann 15, hhv. vann/damp-blandingen, og ikke kjelen 28.

Ved varianten vist på fig. 5 er derimot avtakeren luftforvarmeren (ekonomiseren 27), eller en fjernvarme-forsyningsanordning 34, som vist stiplet.

Ved disse beskrevne varianter kan det damptrykk som stiller seg inn være lavere enn kassetrykket, noe som hensiktsmessig bevirker en lavere temperatur av ristbeleggenhetene.

Endelig er det, ifølge de på fig. 6 viste ytterligere utførelsesvarianter av oppfinnelsen, også mulig å føre samleledningen 30 inn i en damputskiller 35, slik at vann/damp-blandingen kommer inn i damputskilleren, deretter å føre den utskilte damp inn i kjelens 3 kasse 28, og å føre det tilbakeblevne mettede vann tilbake til matevannstanken 24, hvorved kjølevannet 15 i tillegg vil kunne forvarmes ved hjelp av en varmeveksler 37.

Likeledes er det fordelaktig, når vanntilførselsledningen 16 fører til en beveget rekke 10.3 ristbeleggenheter, disse er forbundet med en stasjonær rekke 10.2 ristbeleggenheter, og bortføringsledningen 17 fra den stasjonære rekke 10.2 ristbeleggenheter fører til samleledningen 30. I dette tilfelle kan bortføringsledningen 17 ha større diameter, idet den ikke må være fleksibel og den vann/damp-blanding den inneholder bare skaper en liten trykksenkning.

Selvsagt er oppfinnelsen ikke begrenset til de beskrevne utførelseseksempler.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte for kjøling av en rist (1) for et fyrrom (2) ved hjelp av vann (15), hvor det nedstrøms av fyrrommet (2) er etterkoblet en avgasskjel (3) som tilføres matevann (23) via en matevannsledning (22) med matevannspumpe (25) og matevanns-reguleringsventil (26), og risten (1) hovedsakelig består av flere rekker (10) av ved siden av hverandre anordnede ristbeleggenheter (11) samt sidevegger (12), og eventuelt midtbjelker (13) og styrtanordninger, som kjølevann (15) føres langs i kjølekanaler (14),hvor en del av matevannet (23), etter matevannspumpen (25) og før matevanns-reguleringsventilen (26), tas ut og tilføres etter en definert trykksenkning (20) til kjølekanalene (14) hvor reguleringen av kjølevannets (15) trykk og gjennomstrømningshastigheten i kjølekanalene (14) reguleres slik at kjølevannet (15) ved gjennomstrømningen av kjølekanalene (14) oppvarmes til nær temperaturen for mettet damp slik at en del av kjølevannet (15) fordamper, og deretter tilføres en avtaker (24, 27, 28, 34, 35).

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det oppvarmede kjølevann hhv. kjølevann/damp-blandingen tilføres avgasskjelens (3) kasse (28).

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det oppvarmede kjølevann hhv. kjølevann/damp-blandingen tilføres en del av dampnettet hvori trykket er lavere enn kassetrykket.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at kjølevann/dampblandingen tilføres en damputskiller (35), den utskilte damp føres inn i kassen (28), og det tilbakeblevne mettede vann føres tilbake til matevannstanken (24).

5. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-4, karakterisert ved at det, i det i det minste ene trykksenkningssted (20), tilveiebringes en trykksenkning i kjølevannet (15) som i det minste tilsvarer Vi av trykkfallet mellom utløpet fra matevannspumpen (25) og innløpet til avtakeren (24, 27, 28, 34, 35).

6. Anlegg for forbrenning av faste stoffer (6) med en rist som kjøles ved fremgangsmåten ifølge et av kravene 1-6, hvor risten (1) hovedsakelig består av flere i rekker (10) og ved siden av hverandre anordnede ristbeleggenheter (11) som i ristens lengderetning er utført avvekslende faststående og/eller bevegbare, samt sidevegger (12), og eventuelt midtbjelker (13) og styrtanordninger med i disse anordnede kjølekanaler (14) for gjennomstrømning med kjølevann (15), og av til- (16) og bortføringsledninger, samt fleksible forbindelsesledninger (38) for kjølekanalene (14), og det etter risten (1) er koblet en avgasskjel (3), som kan tilføres matevann (23) via en matevannsledning (22) med matevannspumpe (25) og matevanns-reguleringsventil (26), hvor kjølekanalene (14) har en forholdsvis liten innvendig diameter, hvis maksimale størrelse er slik beregnet at det ikke skjer noen separasjon av vann og damp, og at ledningene (16, 17, 38) til kjølekanalene (14) som ligger i bevegede ristbeleggenheter (11), består av rør med en innvendig diameter som er mindre enn den innvendige diameter av kjølekanalene (14), og hvor tilførselsledningene (16) er forbundet med matevannsledningen (22) mellom matevannspumpen (25) og matevanns-reguleringsventilen (26), og det i tilførselsledningene (16) er anordnet i det minste én ventil (20) som regulerer den tilførte kjølevannsmengde ved hjelp av et automatisk temperaturkontrollsystem (TCA).

7. Anlegg ifølge krav 6, karakterisert ved at kjølekanalene (14) dannes av innstøpte rørslanger.

8. Anlegg ifølge krav 6, karakterisert ved attil- (16) og bortføringsledningene (17) for kjølevann (15) er utført med i det minste én utvidelsessløyfe (18).

9. Anlegg ifølge krav 6, karakterisert ved at det foreligger flere parallelle delsystemer av kjølesystemet, hvis antall er avhengig av den termiske belastning av de deler som skal kjøles.

10. Anlegg ifølge krav 6, karakterisert ved at tilførselsledningen (16) for kjølevann (15) er forbundet med en beveget rekke (10.3) av ristbeleggenheter, som igjen er forbundet med en stasjonær rekke (10.2) av ristbeleggenheter via en fleksibel forbindelsesledning (38).