NO321997B1

NO321997B1 - Anvendelse av pyridazino[4,5-b]indol-1-acetamid-derivater for fremstilling av et medikament for forebygging og behandling av sykdommer og lidelser knyttet til dysfunksjonering av perifer-type benzodiazepinreseptorer

Info

Publication number: NO321997B1
Application number: NO20013645A
Authority: NO
Inventors: Jacques Froissant; Mireille Sevrin; Jesus Benavides; Badia Ferzaz; Benoit Marabout; Frank Marguet; Philip Janiak; Yannick Evanno
Original assignee: Sanofi Aventis
Priority date: 1999-01-26
Filing date: 2001-07-24
Publication date: 2006-07-31
Also published as: CA2360754C; PL193420B1; TR200102134T2; IL144181A0; FR2788696A1; AU764445B2; DK1148881T3; EP1148881A1; IL144181A; HUP0201280A3; EP1148881B1; RU2243764C2; SK10502001A3; CO5160242A1; ES2269097T3; NO20013645L; BG105728A; WO2000044384A1; PL349364A1; KR100694752B1

Description

Anvendelse av pyridazino [4,5-JbJ indol-l-acetamid-derivater for fremstilling av medikamenter for forebygging og behandling av sykdommer og lidelser relatert til dysfunksjonering av perifer-type benzodia2epihreseptorer.

I forbindelse med søkingen etter forbindelser som kan fremme regenereringen av aksonene av de perifere nerveceller etter skade,-er det blant forbindelsene ifølge internasjonal patentsøknad WO 99/06406 blitt identifisert en underklasse av forbindelser med den generelle formel {!)

hvori

X står for et halogenatom,

Y står for ett eller flere atomer eller grupper valgt fra hydrogen, halogener og hydroksyl-, metyl-, metoksy- og nitrogrupper,

Rx står for en (C^-C^)alkylgruppe,•

R2 og R3 står hver uavhengig av hverandre for et hydrogenatom eller en (C-l-C^) alkylgruppe, eller alternativt danner R2 og R3 sammen med det nitrogenatom som bærer dem en pyrrolidinyl-, piperidinyl- eller morfolinylgruppe.

Disse forbindelser har en høy affinitet for perifer-type benzodiazepinreseptorer {p seter, eller PBR) og noen indu-serer spesielt en reduksjon i nevronalt tap i ansiktssentrum etter kutting av arisiktsnerven. De har også kardio- og renobeskyttende virkninger.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører således anvendelse av en forbindelse med generell formel. {!) hvori x står for et halogenatom,

Rx står for en (C-t-C4)alkylgruppe,

R2 og R3 står hver uavhengig av hverandre for et hydrogenatom eller en (Cx-C4)alkylgruppe,. eller alternativt danner R2 og R3 sammen med det nitrogenatom som bærer dem en pyrrolidinyl-, piperidinyl- eller morfolinylgruppe,

for fremstilling av et medikament for forebygging og behandling av sykdommer og lidelser knyttet til dysfunksjonering av perifer-type behzodiazepinreseptorer valgt fra degenerativ sykdom i det perifere nervesystem, hjertesykdom eller -lidelse, nefropati, kutan påkjenning, tumor eller cancer.

En særlig fordelaktig forbindelse for anvendelse ifølge oppfinnelsen er for eksempel 7-klor-N,N,5-trimetyl-4-okso-3-fenyl-3,5-dihydro-4 ff- pyridazino[4,5-b]indol-l-acetamid.

Den sistnevnte kan fremstilles ifølge den følgende prosedyre, gitt som eksempel.

Eksempel (forbindelse nr. li den etterfølgende tabell).

.l. Etyl-6-klor-l-metyl-lff-indol-2-karboksylat

En suspensjon av 1,8 g (45 mmol) natriumhydrid 60% (på for-hånd vasket med petroleumeter) og 8,0 g (35,8 mmol) etyl-6-klor-lff-indol-2-karboksylat i 80 ml N,N-dimetylformamid omrøres i 2 t ved romtemperatur,' 2,8 ml (45 mmol) jodmetan blir så tilsatt og blandingen omrøres ved. romtemperatur i 4 timer. 5 ml absolutt etanol tilsettes og løsningsmiddelet avdampes under redusert trykk. Resten opptas i vann og blandingen ekstraheres med diklormetan, den organiske fasen tørkes; filtreres, løsningsmiddelet avdampes under redusert trykk og resten renses ved hjelp av kromatografi på silikagelkolonne.

8,5 g (35,7 mmol) av en hvit krystallinsk forbindelse isoleres.

Smeltepunkt: 75,5 - 76,5°C.

2 . Etyl-6-klor-2- (etoksykarbonyl) -l-metyl-es-okso-lff-indol-3-acetat 4 ml (36,4 mmol) titantetraklorid tilsettes til en oppløsning av 4 ml (36 mmol) etylkloroksoacetat i 100 ml 1,2-dikloretan. Reaksjonsblandingen omrøres i 30 minutter ved romtemperatur, og deretter tilsettes 7,8 g (32,8 mmol) etyl-6-klor-l-metyl-lff-indol-2-karboksylat og reaksjonsblandingen omrøres i 4 t ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen avkjøles og 2 00 ml diklormetan og 100 ml vann tilsettes. Den organiske fase avhelles, vaskes med vann, tørkes over natriumsulfat, filtreres, filtratet konsentreres under redusert trykk og resten renses ved kromatografi på en silikagelkolonne. 9,4 g (29,0 mmol) produkt isoleres. Smeltepunkt: 94-95°C. 3. Etyl-7-klor-5-metyl-4-okso-3-fenyl-3,5-dihydro-4H-pyridazino[4,5-b]indol-l-karboksylat 4 ml (40,6 mmol) fenylhydrazin tilsettes ved romtemperatur til en oppløsning av 4,6 g (13,6 mmol) etyl-6-klor-2-(etoksykarbonyl) -1-metyl- a-okso-lJf-indol-3-acetat i 120 ml eddiksyre. Reaksjonsblandingen omrøres i 30 minutter ved romtem--peratur og deretter i 4 timer under refluks. Reaksjonsblandingen avkjøles og 3 50 ml diklormetan og 100 ml vann

tilsettes. Den organiske fase avhe1les,. vaskes med en mettet vandig natriumhydrogenkarbonatoppløsning, deretter med vann, tørkes over hatriumsulfat> filtreres, konsentreres under redusert trykk og resten renses ved kromatografi på en silikagelkolonné.

4,l~g (10,7 mmol) produkt isoleres.

Smeltepunkt: 216-218,5°C.

4. 7-klor-1-(hydroksymetyl)-5-metyl-3-fenyl-3,4-dihydro-4ff-pyridazino [4,5-£>] indol-4-on

2,5 g (66,1 mmol) natriumborhydrid tilsettes til .en opp-løsning av 4,04 g (10,6 mmol) etyl-7-klor-5-metyl-4-okso-3-fenyl-3,5-dihydro-4ff-pyridazino[4,5-Jb] indol-l-karboksylat i 150 ml tetrahydrofuran. 2,25 ml metanol tilsettes så gradvis under omrøring og deretter oppvarmes blandingen under refluks i5t.

Blandingen helles over en iskald 1 M saltsyreoppløsning og en uoppløselig substans isoleres ved filtrering på sinterglass, vaskes med vann og med dietyleter og tørkes så. 3,3 g (9,7 mmol) forbindelse isoleres i form av et hvitt faststoff som anvendes som det er i det neste trinn.

Smeltepunkt: 219-22 0,5°C.

5. 7-klor-5-metyl-4-okso-3-fenyl-3,5-dihydro-4 ff-pyridazino [4, 5- b]indol-l-karboksaldehyd -

5.7 g (65,6 mmol) mangandioksyd tilsettes til en oppløsning av 3,3 g (9,7 mmol) 7-klor-l-(hydroksymetyl)-5-metyl-3-fenyl-3, 5-dihydro-4ff-pyridazino [4,5-jb] indol-4-on i 300 ml diklormetan og reaksjonsblandingen omrøres i 24 timer under refluks.

Reaksjonsblandingen avkjøles, filtreres på en Teflon-membran og faststoffet renses med diklormetan og filtratet blir så konsentrert under redusert trykk.

2,88 g (8,53 mmol) forbindelse isoleres i form av et hvitt faststoff som anvendes som det er i det neste trinn. Smeltepunkt: 235-236°C.

6. 7-klor-5-metyi-4-okso-3-fenyl-3,5-dihydro-4ff- pyridazino [4,5-jb) indol-l-acetonitril

1,27 g (10,96 mmol) kalium-1,1-dimetyletoksyd- tilsettes i små porsjoner til en oppløsning av 2,14 g (10,96 mmol) 1-[(isocyanometyl)sulfonyl]-4-metylbenzen i 50 ml 1,2-dime-toksyetan, reaksjonsblandingen omrøres i 30 minutter ved - 60°C, 2,88 g (8,53 mmol) 7-klor-5-metyl-4-okso-3-fenyl-3,5-dihydro-4 H-pyridazino [4, S-Jb] indol-l-karboksaldehyd tilsettes og reaksjonsblandingen omrøres i 3 timer 30 minutter ved - 60°C. 9 ml metanol tilsettes og reaksjonsblandingen omrøres på nytt i 30 minutter ved romtemperatur og l time under refluks.

Reaksjonsblandingen avkjøles, konsentreres under redusert trykk, vann, 5 ml eddiksyre og 200 ml diklormetan tilsettes til resten, den organiske fase avhelies og den vandige fase ekstraheres med diklormetan.. De organiske faser kombineres, vaskes med vann, tørkes over natriumsulfat, filtreres, konsentreres under redusert trykk og resten renses ved hjelp av kromatografi på en silikagel. 1,87 g (5,36 mmol) forbindelse isoleres i form av et hvitt faststoff som anvendes som det er i det neste trinn.

Smeltepunkt: 305-315°C.

7 . Metyl-7-klor-5-metyl-4-okso-3-fenyl-3,5-dihydro-4H-pyridazino [4,5-jb] indol-l-acetat

Hydrogenklorid tilsettes til en oppløsning av 1,83 g (5,25 mmol) 7-klor-5-metyl-4-okso-3-fenyl-3,5-dihydro-4H-pyridazino [4,5-b]indol-l-acetonitril i 250 ml metanol inntil oppløsningen er mettet og reaksjonsblandingen omrøres i 4 timer under refluks.

Reaksjonsblandingen avkjøles, konsentreres under redusert trykk, og 25 ml vann og 25 ml metanol tilsettes til resten. Etter omrøring blir uoppløselig substans isolert ved filtrering, vasket med vann og med dietyleter, tørket og renset ved hjelp av-kromatografi på en silikagelkolonne.

1,00 g (2,62 mmol) forbindelse isoleres i form av et hvitt faststoff.

Smeltepunkt: 188,5-190°C.

8. 7-klor-N,N,5-trimetyl-4-okso-3-fenyl-3,S-dihydro-4H-pyridazino[4,5-b]indol-l-acetamid 3 ml (6 mmol) trimetylaluminium (2 M i toluen) tilsettes ved 0°C under argon til en oppløsning av 0,49 g (6 mmol) dimetyl-aminhydroklorid i 80 ml toluen og reaksjonsblandingen omrøres i l time 30 minutter ved romtemperatur.

0,21 g (0,55 mmol) metyl-7-klor-5-metyl-4-okso-3-fenyl-3,5-dihydro-4Jf-pyridazino [4, 5-b] indol-l-acetat tilsettes og reaksjonsblandingen omrøres i 6 timer under refluks.

Reaksjonsblandingen avkjøles til 4°C, 10 ml vann og 100 ml diklormetan tilsettes, oppløsningen filtreres og filtratet konsentreres under redusert trykk.

Vann, 1 M saltsyre og 150 ml diklormetan tilsettes til resten, den organiske fase separeres, vaskes med vann, tørkes over natriumsulfat, filtreres, konsentreres under redusert trykk og resten renses ved hjelp av kromatografi på en silikagelkolonne.

Etter omkrystallisasjon fra en blanding av diklormetan og etylacetat isoleres 0,2 g (0,51 mmol) forbindelse i form'av et hvitt faststoff med et bomullsaktig utseende. Smeltepunkt: 229,5-230°C.

Den etterfølgende' tabell illustrerer de kjemiske strukturer og fysiske egenskaper av noen forbindelser som kan anvendes ifølge oppfinnelsen.

Forklaring til tabellen

"Me" og "Et" betegner henholdsvis en metyl- og en etylgruppe. "pyrrolid", "piperid" og "morf" betegner henholdsvis en pyrrolidinyl-, piperidinyl- og morfolinylgruppe.

Protokollene og resultatene for forsøkene som er.blitt gjennomført er beskrevet i det etterfølgende.

Undersøkelse av [<3>H]Ro5-4864 binding til perifer-type benzodiazepinreseptorer

Affiniteten av forbindelsene anvendt ifølge oppfinnelsen for perifer-type benzodiazepinreseptorer (p sete eller PBR) ble bestemt.

p sete-reseptorene kan selektivt merkes i rottenyremembraner inkubert i nærvær av [3H] Ro5-4864. Forbindelsene var gjen-stand for en undersøkelse in vi tro med hensyn til deres affinitet for disse reseptorer. De anvendte dyr er 180 til 3 00 g Sprague-Dawley hannrotter (Iffa Credo). Etter deka-pitasjon fjernes nyren og vevet homogeniseres ved 4°C ved hjelp av en Polytron homogenisator i 2 minutter ved 6/10 av maksimalhastigheten i 35 volumer 50 mM fosfat Na2HP04 buffer med en pH innstilt til 7,5 med NaH2P04. Membranhomogenatet filtreres på gas-stoff og fortynnes 10 ganger med buffer.

[<3>H]Ro5-4864 {spesifikk aktivitet: 70-90 Ci/mmol; New England Nuclear), i en konsentrasjon på 0,5 nM, inkuberes i nærvær av 100 itl membranhomogenat i et sluttvolum på 1 ml buffer inneholdende testforbindelsen.

Etter en 3 timers inkubasjon ved 0°C gjenvinnes membranene ved filtrering på Whatman GF/B filtre som vaskes to ganger med 4,5 ml kald inkubasjonsbuffer (0°C) . Mengden av radio-aktivitet tilbakeholdt av filteret måles ved hjelp av væske-scintigrafi.

For hver konsentrasjon av undersøkt forbindelse bestemmes prosentvis inhibering av bindingen av [<3>H]Ro5-4864 og deretter 1C50 konsentrasjonen, den konsentrasjon som inhiberer 50% av den spesifikke binding.

IC50 verdiene for de mest aktive forbindelser er i området fra 0,6 nM til 20 nM.

Forbindelsene som kan anvendes ifølge oppfinnelsen er følgelig ligander med en høy affinitet for perifer-type benzodiazepinreseptorer.

Undersøkelse av den nevrotrope aktivitet

Test av regenerering av den skadede ansiktsnerve ved å måle - den funks-ionelle gjenvinning av den nalpebrale refleks, ifølge en modifikasjon av metoden til K. Kujawa et al., Experimental Neurology (1989) 105 80-85.

Skade på ansiktsnerven ved lokal frysing bevirker degenera-sjon av den distale del av ansiktsnerven og et tap av øye-lokkets blinkefunksjon. Produktene som skal undersøkes tilføres .ved intraperitoneal eller oral tilførsel to ganger daglig med et mellomrom på 6-8 timer, daglig i 10 dager {varigheten av forsøket). Den første behandling gjennomføres 3 0 minutter før skaden.

Overvåking av dyrene: gjenvinningen av øyelokkfunksjonen i de skadede dyr overvåkes daglig, en gang om morgenen fra DO til D5 og to ganger (morgen og aften med et mellomrom på 6 til 8 timer) fra D6 til D10, før hver behandling, ifølge en teoretisk skala i området fra 0 til 4.

Poengtall 0: øyet åpnet,poengtall 1: øyet lukket med en grad mindre enn halvdelen av øyet; poengtall 2: lukkegrad mellom 1/2 og 3/4; poengtall 3: lukkegrad større enn 3/4; poengtall 4: øyet fullstendig lukket.

Resultatene er uttrykt ved forholdet mellom AUC (areal under kurven) verdiene for den behandlede gruppe og kontroll-gruppen. AUC-forholdene for de fleste aktive forbindelser er mellom 1,12 og 1,20.

Disse forbindelser øker derfor gjenvinningen av palpebral-refleksen etter skade av ansiktsnerven med 12 til 2 0%.

Overlevelsestest av motonevronene etter kutting av ansiktsnerven i 4 dager gamle rotter.

Etter skade på ansiktsnerven i ikke fullt utviklede rotter undergår motonevronene i aksiktssentrum nevrondød ved apop-tose. Bedømmelsen av nevronoverleving gjennomføres ved bruk av histologiske metoder og nevrontellemetoder.

4 dager gamle ikke fullt utviklede rotter bedøves med pento-barbital (3 mg/kg ved i.p. tiiførsel). Den høyre ansiktsnerve avdekkes og kuttes hvor den forlater den stylomasoide foramen. Etter gjenvinning av bevisstheten returneres de unge rotter til sine mødre og behandles i 7 dager ved hjelp av en eller to daglige tilførsler, ved oral eller intraperitoneal tilførsel, med doser i området fra 1 til 10 mg/kg. 7 dager etter skaden dekapiteres dyrene og hjernene fryses i isopentan ved -40°C. Ansiktssentrum kuttes ved bruk av en cryostat i 10 fim seksjoner i sin helhet. Motonevronene farges med cresylfiolett og telles ved hjelp av Histo programvare (Biocom) .

I denne modellen øker de mest aktive forbindelser nevronoverleving med omtrent' 10 til 30%. Som eksempel øker forbindelsen beskrevet i eksempelet (nr. 1 i tabellen) nevronoverleving med 31% ved i.p. tilførsel.

Resultatene av de ovenfor beskrevne forsøk viser at forbindelsene med generell formel (I) fremmer nerveregenerasjon.

Undersøkelse av de kardiobeskyttende virkninger

De kardiobeskyttende virkninger ble undersøkt på hjerter isolert fra kaniner underkastet regional ischemi og en reinfusjon. Størrelsen av infarktet såvel som gjenvinningen av den kontraktile funksjon etter reinfusjon ble målt.

New Zealand kaniner (2,3 til 2,5 kg, ESD Frankrike) bedøves med en ketamin-xylasinblanding og heparinbehandles. Hjertet fjernes og infuseres hurtig gjennom den retrograde aorta-rute ved et trykk på 75 mm Hg med en Krebs Henselheit-type opp-løsning. En ballong innføres i den venstre ventrikkel og et telediastolisk trykk på 5 mm Hg utøves. Etter en stabili-ser ingsperiode på 2 0 minutter blir forbindelsen som skal undersøkes (1 mM) eller venikkelen tilført til infusjons-oppløsningen 15 minutter før ischemien og under hele for-søkets varighet. Den regionale ischemi skapes ved komplett

ligasjon av den venstre koronararterie i 30 minutter idet hjertet så reinfuseres i 2 timer.

Det ventrikulære trykk, hjerterytmen og koronare utgangs-parametere overvåkes under hele forsøket.

Etter reinfusjonen blir koronararterien på nytt stengt og kinesisk tusj infuseres for å begrense risikoarealet. Tvers-gående seksjoner fremstilles så og inkuberes i en 1% tri-fenyltetrazoliumoppløsning for å måle infarktstørreIsen. Kvantifiseringen av det -nekroserte areal, uttrykt som % av risikoarealet, oppnås ved hjelp av bildeanalyserende programvare .

Som eksempel medfører forbindelsen- beskrevet i eksempelet (nr. 1 i tabellen) en signifikant reduksjon i størrelsen av infarktet på 47% (kontroller: 41,7 + 5,3 versus undersøkt forbindelse: 22 ± 3,3; p< 0,01). Risikoarealene på omtrent 50% kan sammenlignes i begge grupper.

Forbindelse nr. l reduserer kontrakturen under reinfusjon og gjenoppretter signifikant det venstre ventrikulære trykk (prosentandel av preischemisk gjenvinning på 36% etter 2 timer med infusjon i kontroildyrene mot 65% i de behandlede dyr), maksimums- og minimums dP/dt-verdier og det dobbelte frekvens-trykkprodukt.

Undersøkelse av de renobeskyttende virkninger

Forsøket gjennomføres med Sprague-Dawley hannrotter (Charles River Frankrike) på 270 til 330 g. Dyrene bedøves med pento-barbital (60 mg/kg i.p.), inkuberes og ventileres kunstig idet deres temperatur opprettholdes mellom 37 og 38°C.

En 3 cm laparotomi utføres på dyret i dorsal decubitus,. høyre og venstre renale arterier eksponeres og okkluderes i 30 minutter og deretter reinfuseres nyrene under visuell over-våkning og innsnittet lukkes. Serum kreatinin- og urea-nitrogennivåer bestemmes fra blodprøver samlet i den orbitale sinus, ved DO (før bedøvelse), og deretter ved Dl, D2, D3, D4, D8 (etter l okklusjon-reinfusjon).

Forbindelsen som skal undersøkes, eller dens vehikkel (Tween 80 ved 2%) tilføres i en dose på 3 mg/kg ved i.p.-tilførsel

60 minutter før okklusjonen.

Som eksempel reduserer forbindelse nr. 1 kreatininemi med 56% og uremi med 49%, sammenlignet med vehikkelen ved D3. Den reduserer også mortaliteten i dyrene: 1/12 mot 4/9 i dyrene som bare mottok vehikkelen.

De foregående to forsøk viser på den ene side at forbindelsene som kan anvendes ifølge oppfinnelsen reduserer størrel-sen av infarktet indusert ved hjerte-ischemireinfusjon i kaniner og tillater bedre gjenoppretting av den kontraktile funksjon etter reinfusjon, og på den annen side begrenser de den akutte renale insufficiens bevirket av en renal ischemi-reinfusj onsepisode.

Forbindelsene med den generelle formel (I) kan derfor anvendes for fremstillingen av medikamenter for forebygging og behandling av perifere nevropatier av forskjellige typer, som for eksempel traumarelaterte eller ischemiske nevropatier, smittsomme, alkoholrelaterte, medikamentrelaterte eller genetiske nevropatier, såvel som motonevrontilstander som spinale amyotrofier og amyotrofisk lateralsklerose. Disse medikamenter finner også anvendelse i behandlingen av nevro-degenerative sykdommer i sentralnervesystemet, av enten den akutte type som for eksempel cerebrovaskulære hendelser og kranie- og meduHære traumer, eller av den kroniske type som for eksempel autoimmune sykdommer (multippel sklerose), Alzheimer's sykdom, Parkinson's sykdom og hvilken som helst annen sykdom hvori tilførsel av nevrotrofiske faktorer er forventet å ha en terapeutisk virkning.

Forbindelsene som kan anvendes ifølge oppfinnelsen kan også anvendes ved behandlinger av.akutt eller kronisk renal insufficiens, glomerulonefritt, diabetisk nefropati, hjerte-ischemi og hjerteinsufficiens, myokardinfarkt, ischemi i underekstremitetene, koronar vasospasme, angina pectoris, patologiske tilstander assosiert med hjerteklaffene, inflam-matoriske hjertesykdommer, bivirkninger som skyldes kardio-toksiske medikamenter eller ettervirkningene av hjerte-kirurgi, aterosklerose og dets tromboliske komplikasjoner, restenose, transplantatavstøtninger, tilstander knyttet til ukorrekt proliferasjon eller migrasjon av glatte muskel-celler.

Videre indikerer mer nylige litteraturdata at perifer-type benzodiazepinreseptoren kunne spille en fundamental rolle i regulering av celleproliferasjon og cancerdannelsesprosesser. Generelt, og i sammenligning med normale vev,, er en økt densitet av perifer-type benzodiazepinreseptorer iakttatt i forskjellige typer av tumor og cancer.

I humane astocytomer ér ekspresjonsnivået av perifer-type benzodiazepinreseptoren korelatert med graden.av tumorens malignans, proliferasjonsindeksen og pasientenes overleving (l). 1 humane cerebrale tumorer anvendes økningen i antallet av perifer-type benzodiazepinreseptorer som en diagnostisk indikasjon ved medisinsk avbildning og som et terapeutisk mål for konjugater bestående av en ligand for perifer-type benzodiazepinreseptoren og et cytostatisk medikament (2). En høy densitet av perifer-type benzodiazepinreseptorer er også iakttatt i ovarialkarsinomer (3) og brystcancere (4). Med hensyn til sistnevnte er det blitt påvist at ekspresjonsnivået av perifer-type benzodiazepinreseptorene er knyttet til det aggressive potensialet av tumoren; videre stimulerer nærværet av en agonist av perifer-type benzodiazepinreseptoren veksten av en brystcancerlinje (5).

1- Miettinen H et al. Expression of peripheral-type benzodiazepine receptor and diazepam binding inhibitor in human astocytomas :-relationship to cell proliferation. Cancer Res 55, 2691-2695, 1995.

2- Kupzyk-Subotkowska L et al. Modulation of melphalan resistance in glioma cells with a peripheral benzodiazepine receptor ligand-melphalan conjugate. J Med Chem 40, 1726-1730, 1997.

3- Katz Y et al. Increased density of peripheral benzodiazepine-binding sites in ovarian carcinomas as compared with benign ovarian tumours and normal ovaries. Cl in Sei 78, 155-158, 1990

4- Carmel I et al. Peripheral-type benzodiazepine receptors in the regulation of proliferation of MCF-7 human breast cancer cell line. Biochem Pharmacol 58, 273-278, 1999.

5- Hardwick M et al. Peripheral-type benzodiazepine receptor (PBR) in human cancer : correlation of breast cancer cell aggressive phenotype with PBR.expression, nuclear localizationj and PBR-mediated cell proliferation and nuclear transport of cholesterol. Cancer Res 59, 831-832, 1999.

Alle disse resultater, som foreslå en skadelig funksjon av perifer-type benzodiazepinreseptorene i cancerdannelsesprosesser, utgjør et passende grunnlag for letingen étter syntetiske ligander som er spesifikke for perifer-type benzodiazepinreseptoren som er i stand til å blokkere virkningene derav.

Forbindelsene kan derfor anvendes for behandling av tumorer og cancere.

Perifer-type benzodiazepinreseptorene er også tilstede i huden og basert på disse kan forbindelsene som kan anvendes ifølge oppfinnelsen anvendes for profylakse eller behandling av kutane påkjenninger.

Uttrykket kutan påkjenning er forstått å mene de forskjellige situasjoner som kunne bevirke skade spesielt i epidermis, uansett midlet som bevirker påkjenningen. Dette middel kan være inne i og/eller utenfor kroppen, som for eksempel et kjemisk middel eller fri-radikal middel, eller også på utsiden, som for eksempel UV-stråler.

Forbindelsene som kan anvendes ifølge oppfinnelsen er således bestemt for forebygging og/eller bekjempelse av kutane irri-tasjoner, utslett, erytemer, dysestetiske følelser, følelser med overheting, kløe i huden og/eller i slimhinnene, aldring og kan også anvendes ved hudlideIser som for eksempel psori-asis, kløende sykdommer, herpes, fotodermatose, atopisk der-matitt, kontaktdermatitt, lichen, prurigo, pruritus, insekts-bitt, fibrose og andre collagenmodningslideIser, i immunologiske lidelser eller også i dermatologiske tilstander som for eksempel eksem.

Formålet for den foreliggende oppfinnelse er således anven-delsen av forbindelsene med den generelle formel (I) for fremstillingen av farmasøytiske preparater inneholdende en effektiv dose av minst en forbindelse med den generelle formel (I), i form av en farmasøytisk tålbar base, salt eller solvat, og som en blanding, når dette passer, med passende eksipienser.

De nevnte eksipienser velges ifølge den farmasøytiske dose-form og den ønskede tilførselsmåte.

De farmasøytiske preparater i forbindelse med oppfinnelsen

kan således være bestemt for oral, sublingval, subkutan, intramuskulær, intravenøs, topisk, intratrakeal, intranasal, transdermal, rektal eller intraokulær tilførsel.

Enhetsformene for tilførsel kan for eksempel være tabletter, gelatinkapsler, granuler, pulvere, orale eller injiserbare oppløsninger eller suspensjoner, transdermale plastere eller stikkpiller. For topisk tilførsel kan salver, lotioner og kollyrier nevnes.

De nevnte enhetsformer er i doser som tillater en daglig til-førsel på 0,001 til 20 mg aktiv bestanddel pr kg kroppsvekt, avhengig av den galeniske form.

For fremstilling av tabletter tilsettes det til den aktive bestanddel, mikronisert eller annet, en farmasøytisk vehikkel som kan bestå av fortynningsmidler, som for eksempel laktose, mikrokrystallinsk cellulose, stivelse, og formuleringsadju-vanser som for eksempel bindemidler (polyvinylpyrrolidon, hydroksypropylmetylcellulose og lignende), strømningsfremmede midler som silika, smøremidler som magnesiumstearat, stearin-syre, glyseryltribehenat, natriumstearylfumarat. Fuktemidler eller overflateaktive midler som natriumlaurylsulfat kan også tilsettes.

Metodene for gjennomføring av produksjonen kan være direkte kompresjon, tørrgranulering, våtgranulering eller varmsmelting.

Tablettene kan være ubelagt, sukkerbelagt, for eksempel med sukrose, belagt med forskjellige polymerer eller andre passende materialer. Tablettene kan være sammensatt for å tillate hurtig, forsinket eller forlenget frigivelse av den aktive bestanddel på grunn av polymere matrikser eller av spesifikke polymerer anvendt ved beleggingen.

For fremstilling av gelatinkapsler blir den aktive bestanddel blandet med tørre (enkel blanding, tørr- eller våtgranulering, eller varmsmelting), flytende eller halvfaste farmasøytiske vehikler.

Gelatinkapslene kan være harde eller myke, filmbelagt eller annet, slik at de utviser en rask, forlenget eller forsinket aktivitet (for eksempel for en enterisk form) .

En blanding i form av en sirup eller en eliksir eller for tilførsel i form av dråper kan inneholde den aktive bestanddel sammen med et søtningsmiddel, foretrukket kalorifritt, metylparaben eller propylparaben som antiseptisk middel, et aromamodifiserende middel og et fargemiddel.

Pulverne og granulene som er dispergerbare i vann kan inneholde den aktive bestanddel i form av en blanding med dispergeringsmidler eller fuktemidler, eller dispergeringsmidler som for eksempel polyvinylpyrrolidon, såvel som søtnings-midler og smaksforbedrende midler.

For rektal tilførsel anvendes stikkpiller som fremstilles med bindemidler som smelter ved rektaltemperaturen, for eksempel kakaosmør eller polyetylenglykoler.

For parenteral tilførsel-anvendes vandige suspensjoner, iso-toniske saltoppløsninger eller sterile oppløsninger som kan injiseres og som inneholder farmakologisk forenelige dispergeringsmidler og/eller fuktemidler, for eksempel propylen-glykol eller butylenglykol.

Den aktive bestanddel kan også formuleres i form av mikro-kapsler, eventuelt med en eller flere bærere eller tilset-ningsstoffer, eller også med en polymer matriks eller med et cyklodekstrin (transdermale plastere, former med langvarig frigivelse).

De topiske preparater i forbindelse med oppfinnelsen omfatter et middel som er forenelig med huden. De kan tilveiebringes spesielt i form av vandige, alkoholiske eller vandig-alkoholiske oppløsninger, geler, vann-i-olje eller olje-i-vann emul-sjoner med utseende av en krem eller en gel, mikroemulsjoner, aerosoler, eller også i form av vesikulære dispersjoner inneholdende ioniske og/eller ikke-ioniske lipider. Disse galeniske former fremstilles ifølge de vanlige metoder på de

angjeldende områder.

Endelig kan de farmasøytiske preparater i forbindelse med oppfinnelsen inneholde, bortsett fra en forbindelse med den generelle formel (I), andre aktive bestanddeler som kan være nyttig ved behandling av de lidelser og sykdommer som er

-anført i det foregående.

1. Anvendelse av en forbindelse med generell formel (I)

hvori

X står for et halogenatom,

Rx står for en { C^ C^ alkylgruppe,

R2 og R3 står hver uavhengig av hverandre for et hydrogenatom eller en (C-l-C^) alkylgruppe, eller alternativt danner R2 og R3 sammen med det nitrogenatom som bærer dem en pyrrolidinyl-, piperidinyl- eller morfolinylgruppe,

for fremstilling av et medikament for forebygging og behandling av sykdommer og lidelser knyttet til dysfunksjonering.av perifer-type benzodiazepinreseptorer valgt fra degenerativ sykdom i det perifere nervesystem, hjertesykdom eller -lidelse, nefropati, kutan påkjenning, tumor eller cancer. 2. Anvendelse ifølge krav 1, hvori forbindelsen med generell formel (I) er 7-klor-N,N,5-trimetyl-4-okso-3-fenyl-3,5-dihydro-4 Jf-pyridazino [4, 5- b] indol-l-acetamid.