NO321757B1 - Fôrblokk - Google Patents

Description

FORBLOKK

Denne oppfinnelse vedrører fremstilling av f6rpartikler som er egnet til f6ring av stor fisk i oppdrett. Med stor fisk menes fisk som er større enn ca. 4 kg, eller fisk som er tilpasset å spise byttedyr som er relativt store i forhold til fiskens egen kroppsvekt. Oppfinnelsen vedrører også fremstilling av et for for dyr i fangenskap slik som fugler og marine pattedyr.

I intensivt fiskeoppdrett, som for eksempel oppdrett av laks og regnbueørret i sjøvann, brukes det nesten utelukkende tørrf6r. Vanninnholdet i disse forpartiklene er under 10 %. Vannaktiviteten er lav, slik at vekst av bakterier, mugg og sopp unngås. Det er derfor mulig å lagre slikt for i lengre tid. Fårpartiklene kan ha ulikt tverrsnitt, men største diameter er typisk 12.mm, og lengde/diameterforhold varierer mellom ca. 1:1 og ca. 1,5:1. Forpartikler med en diameter på 12 mm vil typisk veie ca. 1,5 - 2,5 g.

Vanlig slaktevekt for laks og ørret i oppdrett er ca. 4 - 6 kg, men kan være opp mot 7 - 8 kg for enkelte markeder. Pro-duksjonsmessig er dette en gunstig størrelse for oppdretter. Større fisk vil bli kjønnsmoden med påfølgende tap av kjøtt-kvalitet. Større fisk krever også lengre oppdrettstid, noe som medfører økt kapitalbinding for oppdretteren.

Ved gode forhold, og når laks og ørret vokser raskest, vil daglig forirmtak overstige 1 % av kroppsvekt og kan for enkelte individ på enkelte dager komme opp mot 3 %. Det betyr at en fisk på 4 kg kan spise opp mot 120 g tørrfor pr. dag, noe som tilsvarer ca. 80 forpartikler pr. dag.

Laks og ørret er tilpasset et liv som aktive jegere og jakter helst nær vannoverflaten. I oppdrett er de tilvendt å jakte på forpartikler som synker langsomt ned gjennom vannmassene. Når laks og ørret overføres fra ferskvann til sjøvann, vil vekten vanligvis være mellom 40 og 150 g. Denne fisken er tilvendt å spise f6rpartikler med diameter 2 - 3 mm. Etter hvert som fisken vokser, økes f6rpartikkelstørrelsen, slik at denne er 9 - 12 mm når fiskens kroppsvekt er over 2 kg.

Kveite (Hippoglossus hippoglossus) er en ny art i kommersielt oppdrett. Kveite er en bunnlevende flatfisk. Den flate formen gjør at fisken må være minst 4 kg før filetutbyttet forsvarer slakting. Kveite jakter på byttet ved å gjøre plutselige ut-fall fra en skjult stilling på sjøbunnen. I oppdrett ligger den mye stille på bunnen i karet/merden. Kveita vil derfor "vurdere" om det lønner seg energimessig å jakte på små mat-partikler.

Kveitehunner blir seint kjønnsmodne og veier 30 - 100 kg før de begynner å gyte. Intensivt fiskeoppdrett er avhengig av tilgang på kunstig befruktede egg for å produsere forutsigba-re mengder yngel. Det er derfor nødvendig å ha tilgang til stamfisk i fangenskap. Fisk av denne størrelsen er ikke "in-teressert" i fårpartikler som bare veier 2 - 3 g. Stamkveite blir derfor foret med våtf6r. Dette tilberedes lokalt som en blanding av oppmalt fersk fisk eller oppmalt ferskt eller sy-rekonservert fiskeavfall, fiskemel, bindemidler (f. eks. hvetestivelse), fiskeolje, mineraler og vitaminer. Dette blandes til en deig som kan fdres ut som store klumper eller den kan fylles i pølseskinn. Hel fisk tilsatt vitaminkapsler brukes også av enkelte aktører.

En annen type oppdrett består i å fange inn liten tunfisk (10

- 30 kg) og f6re denne opp til markedsstørrelse (60 - 80 kg). For dette oppdrettet er det også behov for å kunne fremstille for av en størrelse som er tilpasset fiskens størrelse. Det meste av det foret som i dag brukes i intensivt fiskeoppdrett er såkalt tørrfår som fremstilles industrielt. Råvarene består av vegetabilsk protein, animalsk protein (fortrinnsvis fiskemel), fiskeolje, vegetabilske oljer, bindemidler, mineraler, vitaminer, og eventuelt fargestoffer. De tørre råvarene blandes til en deig ved tilsetting av vann og damp, og formes til pellet ved å presse deigen ut gjennom dyseåpninger i en ekstruder, pelletpresse eller annen egnet innretning, for så å kappe deigstrengene i passende lengder. De formede pelletstykkene inneholder for mye vann, typisk ca. 22 % på vektbasis. Det er nødvendig å tørke disse til de har et vanninnhold mellom 10 og 15 %. Etter tørkeprosessen tilsettes olje som suges opp i pelletstykkenes porer. Sluttproduktet, den ferdige f6rpellet, vil typisk inneholde 5 - 10 % vann, 25 - 40 % fett, 30 - 40 % protein foruten bindemidler, mineraler, vitaminer og fargestoff.

Råvarene til industrielt fremstilte f6rpellet/tørrf6r er tør-re ingredienser slike som fiskemel, hvete, soya, maisgluten, mineraler og vitaminer (i form av premikser) samt oljer som fiskeolje og vegetabilske oljer (for eksempel rapsolje og soyaolje). Disse råvarene er karakterisert ved at de kan transporteres og oppbevares i bulk, og at de har lavt innhold av vann slik at det er lett å unngå uønsket forråtnelse samt sopp- og muggdannelse. En fordel med tørre råvarer og råvarer i bulk er enkel logistikk og muligheten for å kjøpe råvarene over hele verden. En annen fordel er at råvarene kan kombine-res i ulike forhold slik at det kan fremstilles et for med næringsinnhold tilpasset den dyreart foret er tiltenkt. Blant annet kan forholdet mellom protein og fett varieres innenfor vide rammer. En tredje fordel med det industrielt fremstilte tørre f6r er at det lett kan lagres og transporteres og der-ved være tilgjengelig for oppdretteren i det øyeblikket han trenger det.

Et alternativ til det industrielt fremstilte for, er lokal produksjon av for basert på fersk og frossen fisk samt ferskt og konservert fiskeavfall. Slike fortyper betegnes som våtfor eller mykfor.

Konservert fiskeavfall kan være frosset materiale, avfall tilsatt organisk syre eller andre konserveringsmidler. Dette våtmaterialet blandes med et egnet bindemiddel som for eksempel potet- eller hvetestivelse, fett (for eksempel fiskeolje) og vitaminer, mineraler og eventuelt fargestoff. Blandingen kan for eksempel skje i en egnet kvern. Den deigformede massen kan formes til sammenhengende, forholdsvis løse stykker ved å presses gjennom en hullskive, eller massen kan fores ut som den er ved hjelp av et skje- eller øseformet redskap. Massen kan også fylles i for eksempel pølseskinn for å gi foret en fastere form.

Det har vært et ønske å kunne bruke lokalt råstoff slik som

avskjær fra fiskeforedlingsindustrien og bifangst fra fiske-riene i en mer industriell fremstilling av pelletformet våt-f6r. Således har stiftelsen RUBIN (Resirkulering og utnyttel-se av organiske biprodukter i Norge) utviklet det såkalte "RUBIN-foret". Dette er et gelert våtfår som inneholder ca. 70 % fersk eller frossen fisk og/eller fiskeavskjær, 10 % fiskeolje, 10 % hvetemel, 5 % fiskemel, 5 % taremel, mineraler, vitaminer og eventuelt fargestoff. Det inneholder også kalsiumkarbonat for at alginatet i taremelet skal gelere. Etter at ingrediensen er blandet og pelletert, føres pelletene gjennom et gelingsbad som inneholder svak maursyre.

En annen fremgangsmåte for å framstille et gelert våtfår er

beskrevet i norsk patent nr. 309673 (WO 01/01792). Fremgangs-måten skiller seg i det alt vesentlige fra "RUBIN-foret" ved at proteinråmaterialet av animalsk eller marin opprinnelse er forbehandlet med en base og at det ikke inneholder fiskemel og hvetemel som vannbindere. Som gelingsmiddel kan anvendes alginat eller pektin.

Alginat har også blitt brukt som bindemiddel sammen med tørre fåringredienser. Således beskriver publikasjon WO 95/28830 fremstillingen av et f6r bestående av 0,5 - 10 % alginat. Alginat blandes med de vanlige fåringredienser og vann til en velling. Massen blir deretter utsatt for divalente kationer slik at det dannes en vannstabil gel og denne formes til pellet.

Norsk patent nr 95894 beskriver fremstillingen av et fiskefår hvor ingrediensene røres ut i vann og hvor det tilsettes vannoppløselig geldannende komponenter som for eksempel Na-alginat. Det tilsettes også et kalsiumsalt og et fosfat som forsinker. Det dannes da en gelliknende sammenhengende masse. Massen uten kalsiumsalt kan også sprøytes ut i et koagule-ringsbad bestående av et kalsiumsalt. Patentet beskriver også en fremgangsmåte hvor næringsstoffene og natriumalginatiøs-ningen presses gjennom en dobbeltvegget dyse slik at næringsstoffene presses gjennom en indre dyse mens natriumalginat-løsningen påføres gjennom den ytre dysen.

Norsk patentsøknad nr. 910390 beskriver fremstillingen av et gelert våtfår med regulerbar struktur og synkehastighet. Dette fåret er satt sammen av et materiale som utvikler CO2 under sure betingelser (for eksempel rekeskall), et syre-dannende materiale (for eksempel en ensileringssyre), alginat eller en annen geldannende komponent samt proteiner og fett.

US patent nr. 3.889.007 beskriver fremstillingen av et gelert våtfår bestående av fiskemel, limvann, fiskeolje og gelatin. Bindemiddel som guargummi, agar, karboksymetylcellulose og alginat kan anvendes. Dette fåret løser seg langsomt opp i vann og er spesielt beregnet for oppdrett av reker.

US patent nr. 4.935.250 beskriver en fremgangsmåte til å dek-ke overflaten på tradisjonelt fremstilt tørrfår med en hinne av alginat eller guargummi. Tragantgummi, pektin eller gelatin kan også anvendes. Formålet er å øke smakeligheten til det tørre fåret ved å gi hver enkelt pellet en myk og fleksi-bel overflate.

Det er mulig å øke diameteren til tørrfår utover dagens stør-relser. Således er det til forsøksformål produsert fårpellet med diameter på opptil 30 mm. Med en lengde tilsvarende 1,5 x diameter, vil de største av slike pelletstykker veie over 30 g og er således vesentlig større enn dagens tørrfår. Pelletstykkene kan inneholde 20 % vann eller mer etter forming og må tørkes for å bli lagringsstabile. Ved tørking fjernes vann fra overflaten. Vannet inne i pelletstykkene må diffundere ut til overflaten før det kan fjernes. Tørketiden øker med økende pelletdiameter. F6rpellet med diameter over 20 mm krever en forholdsvis lang tørketid i forhold til pellet med diameter opptil 12 mm.

Problemet med diffusjon er søkt løst ved at fårpelleten for

eksempel formes med ett eller flere gjennomgående hull i pel-letens lengderetning. Dette reduserer avstanden fra en overflate og inn til det punktet i pelleten som ligger lengst fra en overflate. Denne avstanden er bestemmende for den nødven-dige tørketid. En slik form på pelleten er beskrevet blant annet i norsk patentsøknad nr. 950139. En ulempe med en slik form på pelleten er at den lett knekker eller knuses under etterfølgende tørking, fettmetning, kjøling og pakking.

For industrien er det en fordel å kunne produsere forskjellige pelleter med det samme produksjonsutstyret på en produk-sjonslinje. Forlenget tørketid betyr at kapasiteten i tørken går ned og dermed går kapasiteten ned på hele produksjonslin-jen.

Pelletformingsmaskinene (for eksempel ekstrudere) opereres kontinuerlig, og det er grenser for hvor langt ned de kan re-guleres i produksjonsvolum uten at prosessen stopper opp. Det er derfor en sammenheng mellom pelletdiameter, tørketid, og produksjonsvolum. Overskrider pelletdiameteren en kritisk grense, blir tørketiden for lang, og kapasiteten på linjen synker under den grensen der pelleteringsmaskinen kan opereres kontinuerlig. Med kjent teknikk er det derfor begrenset hvor stor pellet som kan produseres.

Redusert kapasitet betyr også at det blir mindre forpro-duksjon å fordele faste kostnader på, slik at det blir ufor-holdsmessig dyrt å produsere stor pellet.

Stor pellet er mer utsatt for brudd enn små pelletstykker.

Det må derfor tilsettes mer bindemiddel, f. eks. hvete. For å få god forklistring av stivelsen i hveten kreves det tilfør-sel av termisk og mekanisk energi i for eksempel ekstrudersy-linderen. Når dyseplatens hull har en diameter på 30 mm eller større, nærmer dette seg diameteren i ekstruderens frontpla-te. Resultatet er at nødvendig trykkoppbygning i ekstrudatet uteblir. Dette medfører at stivelsen ikke forklistrer godt nok til å gi god binding, f6ringrediensene blandes ikke godt nok, og det er vanskelig å forme ekstrudatet til pellet.

De gelerte forprodukter som er basert på fersk eller frossen fisk eller fiskeavskjær, er avhengig av jevn tilgang på disse råvarene, eller på tilstrekkelig frysekapasitet. Konservert, ensilert råvare kan ikke brukes i for eksempel produksjon av "RUBIN-foret". Dersom det ikke tilsettes konserveringsmidler til det gelerte forprodukt, har produktet begrenset holdbar-het og må anvendes innen noen dager etter fremstilling. Alternativt kan produktet fryses, men dette øker kostnadene ytterligere, og det oppstår også problemer ved tining av det ferdige foret.

Ernæringsmessig vil forprodukter basert på hel fisk eller fiskeavskjær variere med fiskearten som anvendes som råstoff. Fettmengden vil variere etter om det er feit fisk (for eksempel sild eller lodde) eller mager hvitfisk (for eksempel torsk eller sei) som anvendes.

Artikkelen "Water stability of prawn feed pellets prepared using different binding materials with special reference to tapioca.", Indian J. Fish, 35;1:46-51 (Ali, Syed Ahamad 1988) omtaler vannstabiliteten til rekefor. Reker er bunnlevende dyr som finner føde i sedimentene og ikke i vannsøylen. Vann-stabilitet blir derfor et viktig kvalitetskriterium. Dette i motsetning til fiskefår beregnet på fisk som spiser f6ret mens det er i vannsøylen.

SE- patent 465651 beskriver fremstilling av et dyrefor av typen kjæledyrfor. Formålet er å fremstille et dyrefår som er en blanding av hardt og mykt f6r (harde og myke forbiter), på en slik måte at bitene ikke kleber seg sammen under lagring og transport, og slik at det de to typene fårbiter ikke seg-regerer .

Artikkelen "Formulation of an artificial diet for the rearing of the urchin Paracentrotus lividus: I. Comparison of different binding agents." Ech. Res., 115-119. Balkema, Rotterdam, ISBN 9054100494 (Caltagirone, A. and Fernandez, F. 1991) beskriver uttesting av et vannstabilt for for kråkeboller.

NO-patent 165053 vedrører fremstilling av faste gelbiter med kjøttsmak. Disse gelbitene blandes med for eksempel rått kjøtt og saus, fylles på bokser, forsegles og steriliseres. Gelbitene kan også inngå i et standard kattef6r av hermeti-sert type istedenfor slakteriavfall.

Oppfinnelsen har til formål å avhjelpe ulempene ved kjent teknikk.

Formålet er å fremstille et får, spesielt et fiskefor, som er vesentlig større i diameter og lengde enn det som finnes kommersielt tilgjengelig, for eksempel som pelletert tørrfor.

Foret er tiltenkt for eksempel torsk, kveite og tunfisk.

Et annet formål er å fremstille et stort fiskefor som baserer seg på tørre råvarer eller bulkråvarer og som er lette å transportere og oppbevare og som ikke er sesongavhengig slik som råvarer i form av fiskeavfall eller hel fisk.

Et tredje formål er å fremstille et stort, formulert fiskefor. Proteininnhold og fettinnhold skal kunne varieres innenfor vide grenser og være tilpasset den fiskearten foret er tiltenkt, samtidig som en valgt formulering eller forsammen-setning skal kunne produseres uavhengig av årstid.

Et fjerde formål er å fremstille et formulert for til dyr i fangenskap. Foret gis en velegnet form, f. eks. en fiskeform, og er et alternativ til hel fisk for foring av fugler, f. eks. pingviner, eller marine pattedyr, f. eks. sel og delfiner.

Formålet oppnås i henhold til oppfinnelsen ved trekk som er angitt i nedenstående beskrivelse og i etterfølgende patent-krav.

Oppfinnelsen vedrører en fårblokk for foring av fisk, sjøpattedyr og fugl, idet forblokken danner en enhet med form og størrelse som er tilpasset spiseadferden til den art og stør-relse av fisken, sjøpattedyret eller fuglen som forblokken er beregnet til, kjennetegnet ved at fårblokken er tildannet av to eller flere pelleter av formulert tørrfor og et bindemiddel, idet pelletene er holdt sammen ved at mellomrommet mellom pelletene i det minste er delvis fylt med bindemiddelet. Pellet av typen tørrfor fremstilles på kjent måte og "limes" deretter sammen til større forblokker ved at pelletene inn-leires i eller omsluttes av et bindemiddel. Bindemiddelet kan være en gel bestående av for eksempel alginat eller gelatin. Alternativt kan bindemiddelet være et fett som er fast ved alle forets bruks- og lagringstemperaturer, bestående av for eksempel smult, talg eller herdet fett. Således omfatter oppfinnelsen sammenliming av to eller flere pelleter av typen tørrfor.

Gelen fremstilles på kjent måte ved blanding av gelerende substans og væske. Til denne gelholdige væsken tilsettes tør-re pelleter. Alternativt tilsettes den gelholdige væsken til pelleter. Pelletene og den gelholdige væsken fylles i støpe-former som, når gelen har stivnet, vil gi form til forblokken. Alternativt blandes tørre pelleter og gelholdig væske i en kontinuerlig prosess der blandingen formes til en streng og kappes i stykker av passende lengde etter at geleringspro-sessen er ferdig, eventuelt på et tidspunkt hvor gelerings-prosessen er kommet så langt at stykkene vil henge sammen etter kapping. Den formede strengen kan ha forskjellige tverrsnittsformer, for eksempel et sirkelformet, et ovalt eller et rektangulært tverrsnitt.

Noen geleringsreaksjoner er avhengig av spesielle ioner eller surhetsgrad for at geling skal finne sted. For eksempel vil en alginatgelé gelere ved nærvær av Ca<2+->ioner og lav pH. Ved bruk av alginat kan for eksempel Ca<2+->ioner tilsettes som CaCl2 i gelingsvæsken og blandingen presses gjennom et munn-stykke for å formes til en streng på en slik måte at strengen presses ut i et gelingsbad som inneholder fortynnet maursyre.

En fårblokk fremstilt som beskrevet i oppfinnelsen med anven-deise av gel som bindemiddel, vil ha et høyt innhold av vann. Det er derfor formålstjenlig å tilsette konserveringsmidler hvis f6rblokken skal kunne lagres. De tørre pelletene som

danner utgangspunktet for fårblokken kan inneholde konserveringsmiddel, gelingsvæsken kan inneholde konserveringsmiddel, eller både tørre pelleter og gelingsvæske kan inneholde konserveringsmidler. Hvis fårblokken skal brukes forholdsvis kort tid etter tillaging, vil det være tilstrekkelig å oppbevare f6rblokken ved lav temperatur uten bruk av konserveringsmidler .

Ved anvendelse av gel som bindemiddel, vil overflaten til forblokken være myk, men fast. Hele forblokken vil være elastisk. Således vil forblokken i sin tekstur ligne mer på en hel fisk eller annet byttedyr enn det tørrfår gjør. Dette an-ses å være fordelaktig for å øke fiskens aksept av fårblokken. Spesielt for vill fisk som er fanget og som skal fåres opp til markedsstørrelse, vil dette lette overgangen til et formulert for.

Ved anvendelse av fett som bindemiddel vil et egnet fett til sammenliming av to eller flere pelleter av typen tørrfor være fast ved 25 <fi>C. Slikt fett kan være smult, talg, palmitinsy-re, stearinsyre, eller herdet fett av animalsk eller vegetabilsk opprinnelse, eller blanding av vegetabilsk og animalsk fett. Dette fettet smeltes på kjent måte og det flytende fettet tilsettes til tørre pelleter. Alternativt tilsettes tørre pelleter til det flytende fettet. Pelletene og det flytende fettet fylles i støpeformer som, når fettet har stivnet, vil gi form til fårblokken. Alternativt blandes tørre pelleter og flytende fett i en kontinuerlig prosess der blandingen formes til en streng og kappes i stykker med passende lengde etter at størkningsprosessen er ferdig, eventuelt på et tidspunkt hvor det tilsatte flytende fett er så avkjølt at stykkene ikke går i oppløsning etter kapping. Den formede strengen kan ha forskjellige tverrsnittsformer, for eksempel et sirkelformet, et ovalt eller et rektangulært tverrsnitt.

En slik f6rblokk vil være lagringsstabil og ha stor mekanisk styrke. Ved å variere ekspansjonsgraden til de tørre pelletene og/eller ved å variere vanninnhold i den tørre pelleten og/eller ved å variere fettmengde i den tørre pelleten, oppnås det f6rblokker med ulik bulktetthet. Det kan også blåses inn gassbobler i det sammenbindende fettet før dette har stivnet for ytterligere å redusere tettheten i forblokken. Således kan det oppnås fårblokker som synker i vann, og forblokker som flyter, i vann. Dette muliggjør andre ut-f6ringsteknikker enn de som vanligvis benyttes i dag, der foret fordeles på overflaten. Således kan f6ret tilføres ved bunnen i oppdrettskar, oppdrettstanker eller oppdrettsmerder, og f6r som ikke spises kan samles sammen på overflaten.

I det etterfølgende beskrives et ikke-begrensende eksempel på en foretrukket utførelsesform som er anskueliggjort på med-følgende tegninger, hvor: Fig. 1 viser skjematisk et lengdesnitt gjennom en sylinder-formet f6rblokk; Fig. 2 viser skjematisk et tverrsnitt gjennom en sylinderfor-met fårblokk og Fig. 3 viser skjematisk et lengdesnitt gjennom en sylinder-formet f6rblokk der det er blandet inn gassbobler for å redusere forblokkens egenvekt.

På tegningene betegner henvisningstallet 1 en forblokk inneholdende pelleter 2 omgitt av et bindemiddel 3 der bindemiddelet kan være en vannholdig gel eller et fast fett.

I en alternativ utførelsesform er den vannholdige gelen tilsatt gassbobler 4.

Oppfinnelsens formål ble oppnådd ved følgende forsøkspro-duksjon:

Eksempel 1:

25 g gelatinpulver ble rørt ut i 1,0 1 vann. Tørre pelleter av fiskefor med 12 mm diameter og sammensatt av 33 % protein, 40 % fett, hvete, vann, mineraler, vitaminer og astaxanthin, ble fordelt i en sylindrisk beholder med diameter 8 cm og høyde 12 cm, og i en sylindrisk plastpose med diameter 5,5 cm og lengde 37 cm, slik at disse var nesten fylt med pellet. Tilsvarende ble pelleter med fiskefor, 4 mm i diameter og sammensatt av 47 % protein, 30 % fett, hvete, vann, mineraler, vitaminer og astaxanthin, fordelt i en sylindrisk beholder med diameter 3 cm og høyde 5 cm. Den gelatinholdige væsken ble fylt opp i de tre beholderne til de var nesten fulle. Derméd fylte den gelatinholdige væsken opp alle hulrommene mellom de sylindrisk formede tørre pelletene. Deretter ble beholderne med pellet og gelatin satt i kjøleskap ved 6°C natten over.

De store fiskeblokkene ble tatt ut av beholderne. Rangert etter avtagende vekt veide disse ca. 800 g, 600 g og 35 g. Overflaten var myk og elastisk, den mekaniske styrken var stor nok til at blokkene kunne håndteres, og de sank i sjø-vann. På grunn av oljeinnholdet i de anvendte tørr pelletene, trakk ikke væske så lett inn i disse, slik at pelletene be-

holdt sin farge og form i f6rblokken over lang tid.

Eksempel 2:

1,0 g natriumalginat, 1,0 g xanthan, 1,0 g johannesbrødkjer-nemel og 0,25 g CaCl2-2H20 ble oppløst i 0,3 1 varmt vann (85°C). FSrpelleter, 6 mm i diameter og sammensatt av 44 % protein, 32 % fett, hvete, vann, mineraler, vitaminer og

astaxanthin, ble fylt i en plastpose på 8 x 12 cm. Plastposen ble fylt opp med den gelerende væsken. Plastposen med innhold ble satt i kjøleskap ved 6°C natten over. Plasten ble tatt av og en stor puteformet fiskeforblokk på ca. 135 g ble tatt ut. Overflaten var myk og elastisk. Den mekaniske styrken var

stor nok til at blokken kunne håndteres, og den sank i sjø-vann.

Eksempel 3:

3,0 g xanthan, 3,0 g johannesbrødkjernemel og 3,6 g NaCl ble løst i 0,3 1 vann som ble varmet opp til 60°C. Forpelleter av samme type som beskrevet i eksempel 2, ble fylt i en plastpose som beskrevet i eksempel 2. Plastposen ble fylt opp med den gelerende væsken. Plastposen med innhold ble satt i kjø-leskap ved 6°C natten over. Plasten ble tatt av og en stor puteformet fiskeforblokk på ca. 135 g ble tatt ut. Overflaten var myk og elastisk. Den mekaniske styrken var stor nok til at blokken kunne håndteres, og den sank i sjøvann.

Eksempel 4:

5 g alginat ble oppløst i 500 ml kaldt vann og blandingen ble varmet til koking under omrøring. I en beholder med diameter på 5 cm og høyde på 6,5 cm ble det fylt 94 g f6rpelleter, 12 mm i diameter og av samme type som i eksempel 1. Beholderen ble fylt opp med 34 g av alginatløsning. Beholderen ble satt på hodet i en romtemperert saltsyreløsning inneholdende 2%

CaCl2-2H20 med pH ca. 1,5. Innholdet ble langsomt tømt ut og det dannet seg umiddelbart én fast gel av samme form som beholderen. Overflaten til fårblokken var myk og elastisk. Den mekaniske styrken var stor nok til at blokken kunne håndteres, og den sank i sjøvann.

Eksempel 5:

På overflaten til fårpellet av samme type som i eksempel 4, ble det påført 1 % CaCl22H20 i tørr form. Blandingen av fårpelleter og CaCl2-salt (17 g) ble fylt i en sylindrisk beholder med diameter 3 cm og høyde 5 cm, og beholderen ble fylt opp med 17,5 g alginatløsning. Beholderen ble satt på hodet i et saltsyrebad (pH ca. 1,5). Innholdet ble langsomt tømt ut og det dannet seg umiddelbart en fast gel av samme form som beholderen. Overflaten til forblokken var myk og elastisk. Den mekaniske styrken var stor nok til at blokken kunne håndteres, og den sank i sjøvann.

Eksempel 6:

Eksemplet ble gjennomført som eksempel 5, men til alginatløs-ningen ble det tilsatt 1 % av en ferdig blandet kommersielt tilgjengelig fargeløsning (rød konditorfarge, E- 100 og E 120 (kurkumin og karminer)). Den ferdige forblokk var av lys rosa farge.

Eksempel 7

Herdet rapsolje bestående av C16:0; 4 %, C18:0; 40 %, C20-.0;

10 %; C22:0; 42 %; C24:0; 1 %, annet 3 %, ble varmet opp til 100° C, og det smeltede fettet ble blandet med pelleter med fiskefor med diameter på 4 mm og av samme type som beskrevet i eksempel 1. Blandingen av smeltet fett og pelleter ble helt over i en sylindrisk form med en diameter på 3 cm og høyde på 5 cm. Deretter ble formen med innhold satt til avkjøling. Den ferdige forblokk veide 35 g hvorav 21 g var forpelleter. Denne forblokken sank i ferskvann.

Det finnes en rekke typer spiselige geler og spiselige fett som kan anvendes til formålet. Oppfinnelsen er således ikke begrenset til de geler og fett som er angitt i eksemplene.

I eksemplene er det angitt ferskvann som væske for å lage ge-lene. Ved å anvende sjøvann eller vann med oppløste salter, kan f6rblokkens masse økes dersom det er ønskelig med en ras-kere synkehastighet.

Ved anvendelse av gel som bindemiddel kan det for noen formål være hensiktsmessig å benytte en væske som består av en blanding av vann og olje. Oljen kan være en fiskeolje eller en vegetabilsk olje. Blandingen kan være en dispersjon eller en emulsjon, der mengden av olje begrenses av gelingsegenskapene til den gelerende substans. En slik blanding vil ha lavere egenvekt enn vann og dermed vil forblokkens synkehastighet reduseres, eventuelt vil forblokken flyte. Oljen vil dessuten kunne gi ffirblokken en mer tiltrekkende smak. Oljen vil også øke energiinnholdet i forblokken, og på den måten kan forblokkens næringsverdi økes i forhold til næringsinnholdet i de tørre fårpelletene.

Ønskes en langsommere synkehastighet, eller en fårblokk som flyter, kan luft eller en gass eller en gassblanding piskes inn i bindemiddelet før forblokken er ferdig gelert når det anvendes en gel, alternativt stivnet til fast masse når det anvendes fett.

Som væske kan også brukes proteinholdig væske slik som limvann fra produksjon av fiskemel eller prosessvann fra surimi-produksjon. Det er også nærliggende å tilsette vannoppløseli-ge vitaminer og mineraler til gelvæsken. Dette kan være fordelaktig dersom disse næringsemnene ellers blir delvis øde-lagt i den anvendte prosess for å fremstille tørrforet. Det er også nærliggende å framstille en suspensjon av væske og uoppløselige næringsemner hvis dette er hensiktsmessig.

Det er også nærliggende å blande inn støv og mindre bruddpar-tikler fra den ordinære produksjonen av tørrfor i gelvæsken eller alternativt i det smeltede fettet.

Ved anvendelse av gel som bindemiddel vil fårblokken inneholde mye vann, og det er nødvendig å tilsette konserveringsmidler hvis blokken skal lagres før den anvendes. Konserverings-midlene vil hindre fremvekst av bakterier, gjærsopp og mugg. Alle konserveringsmidler som er kjent fra næringsmiddelindu-strien kan anvendes, så fremt de er akseptable i smak for det dyret som skal spise forblokken. Eksempler på slike konserveringsmidler er salter av sorbat og organiske syrer som for eksempel propionsyre. Ved anvendelse av fast fett som bindemiddel kan det være formålstjenlig å tilsette en eller flere antioksidanter som konserveringsmiddel.

Det kan for enkelte geltyper være hensiktsmessig å påføre hjelpestoffer til overflaten på de tørre forpelletene før blanding med gelvæske. For eksempel vil Ca-ioner fremme gel-danningen i en alginatløsning. Hjelpestoffene kan påføres som pulvere, eller de kan sprøytes på overflaten som en løsning, for eksempel en vannholdig løsning.

Oppfinnelsen er ikke begrenset til bruk av tørre pelleter eller formulerte partikler med vanninnhold mindre enn 10 %. Pelleter med høyere vanninnhold kan anvendes da disse pelleter i seg selv kan inneholde konserveringsmidler som gjør dem egnet for lagring fra produksjonstidspunkt til de undergår en videre prosess som beskrevet i patentsøknaden.

Oppfinnelsen er ikke begrenset til bruk av tørre pelleter hvor det er tilsatt olje før eller under formingstrinnet eller i en påfølgende oljemetningsprosess etter forming. Ønskes det et spesielt magert f6r kan forblokken framstilles av tørr forpellet hvor det ikke er tilført fett utover det som er tilstede i de tørre råvarene som fiskemel, soya, raps og hvete.

Oppfinnelsen omfatter bruk av tørr pellet av ulik form og er ikke begrenset til sylindriske tørr pellet eller pellet med ovalt tverrsnitt. Således kan også tørr pellet av enhver form og tverrsnitt anvendes, herunder også kuleformet pellet og pellet med fordypninger eller hulrom i overflaten, eller med ett eller flere gjennomgående hull både i lengderetning og i en hvilken som helst annen vinkel i forhold til lengdeaksen. Således kan også tørr pellet av ulik størrelse og form blandes før det tilsettes bindemiddel i form av gelvæske eller smeltet•fett.

Smaksstimulerende substanser kan tilsettes til gelvæsken, henholdsvis til det smeltede fettet, i den grad dette er formålstjenlig for å få aksept hos dyret som skal fores. Smaksstimulerende substanser kan også tilsettes til den tørre pelleten på et hvilket som helst prosesstrinn, inkludert at overflaten på tørr pellet påføres den eller de smaksstimulerende substansene. De smaksstimulerende substansene kan dermed helt eller delvis diffundere ut i gelen, henholdsvis diffundere ut i det sammenbindende fettet ved lagring. Fargestoffer kan tilsettes til gelen dersom dette er formålstjenlig for å øke forblokkens attraktivitet overfor det dyret som skal fåres. Fargestoffer kan også tilsettes den tørre pelleten på et hvilket som helst prosesstrinn, inkludert at overflaten på tørr pellet påføres fargestoffer. Tørre pelleter med ulik individuell farge kan blandes før de blandes med den gelerende væske, henholdsvis med det smeltede fettet, for dermed å gi f6rblokken et spraglet utseende. Ved en mer styrt prosess kan det også dannes ulike fargemønster i f6rblokken.

Forblokken kan ha en hvilken som helst hensiktsmessig form som for eksempel kule, sylinder, pute, sigar. Ved ulike stø-peteknikker kan de for eksempel også gis en fiskeform. Slike fårblokker vil være egnet til å f6re dyr i fangenskap, for eksempel marine pattedyr som sel, sjøløver og delfiner, eller for eksempel fugler som pingviner. Slik pellet vil erstatte fersk hel fisk som anvendes i dag. Det vil da være mulig å tilpasse foret ernæringsmessig, og spesielt fordelaktig vil det være å kunne tilføre vitaminer og mineraler på denne måten.

Claims (10)

1. Forblokk (1) for fåring av fisk, sjøpattedyr og fugl, idet forblokken (1) danner en enhet med form og størrel-se som er tilpasset spiseadferden til den art og stør-relse av fisken, sjøpattedyret eller fuglen som forblokken er innrettet til, karakterisert ved at forblokken (1) er tildannet av to eller flere pelleter (2) av formulert tørrfår og et bindemiddel (3), idet pelletene (2) er holdt sammen ved at mellomrommet mellom pelletene (2) i det minste er delvis fylt med bindemiddelet (3).

2. Forblokk (1) i henhold til krav 1, karakterisert ved at bindemiddelet (3) er en geldannende væske.

3. Forblokk (1) i henhold til krav 1, karakterisert ved at bindemiddelet (3) er fett.

4. Forblokk (1) i henhold til krav 1 i kombinasjon med krav 2, karakterisert ved at det i det pelle-terte tørrfor (2) eller i bindemiddelet (3) eller i beg-ge (2, 3) er tilsatt ett eller flere konserveringsmidler.

5. Forblokk (1) i henhold til krav 1, karakterisert ved at det i bindemiddelet (3) er tilsatt ett eller flere fargestoff.

6. Forblokk (1) i henhold til krav 1, karakterisert ved at det i bindemiddelet (3) er tilsatt ett eller flere smaksstoff.

7. Fårblokk (1) i henhold til krav 3, karakterisert ved at det i fettet (3) er tilsatt en eller flere antioksidanter.

8. Forblokk (1) i henhold til krav 2, karakterisert ved at den geldannende væske (3) er en blanding av olje og vann som har dannet en dispersjon eller en emulsjon.

9. Forblokk (1) i henhold til krav 1, karakterisert ved at forblokkens (1) egenvekt er lavere enn 1,03 kg/dm<3> ved at det i bindemiddelet (3) er pisket inn gassbobler (4).

10. Forblokk (1) i henhold til ett av de foregående krav, karakterisert ved at forblokkens (1) stør-relse og form bare er begrenset av de mekaniske egenska-pene til bindemiddelet (3).