NO321369B1 - Elevatoranordning for innstilling av start-dreiemoment for motoren i en elevatormekanisme - Google Patents

Abstract

Elevatoranordning for innstilling av start-dreiemomentet for en motor i en elevatormekanisme,. hvor denne elevatormekanisme (1) er montert på en føringsskinne (2) i en elevatorsjakt.Elevatoranordningen omfatter minst en belastningsføler (3, 4, 5, 6) for å bestemme det ubalansemoment som belastningen fra elevatorkabinen frembringer i elevatormekanismen.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår innstilling av start-dreiemoment for motoren i en elevatormekanisme.

I et elevatorarrangement bestående av en heiskabin, en motvekt og en elevatormekanisme for å drive disse, vil det være store variasjoner i ubalansemomentet. Hver gang kabinen stopper i en etasje, blir dens belastning forandret slik at det frembringes en forandring i elevatorarrangementets ubalanse-moment, slik at motorens start-dreiemoment i elevatormekanismen alltid må innstilles i samsvar med den foreliggende belastning.

For tiden bestemmes det påkrevde dreiemoment ved start ved bruk av f.eks. en innretning for lastveiing i kabinen. I dette tilfelle er en belastningsføler plassert mellom kabinen og kabinbæreren for å veie lasten. Denne strukturen er vanskelig å benytte i nye elevatorer med såkalt rammeløs kabinstruktur, med integrert kabin og kabinramme. I tillegg kreves det lange overføringsledninger mellom kabinen og reguleringsutstyret, og disse vil da være utsatt for forskjellige forstyrrelser. Denne utførelsesform tar heller ikke vekten av bæreiinene og friksjonen på føringsskinnene med i beregningen.

Et annet alternativ er å bruke utstyr for bremseutbalansering. I dette tilfelle blir bremse-dreiemomentet for elevatoren målt og startdreiemomentet innstilles da tii samme verdi. Etter dette blir bremsen opphevet når motoren genererer et dreiemoment som bringer bremse-dreiemomentet til null. Skjønt denne løsning fungerer godt, er den kostnadskrevende på grunn av hengselfriksjonen og ikke ideelle bremsesko.

Et tredje alternativ er å bruke en veieinnretning som er opphengt i enden av en bæreline. I dette tilfelle blir kraft som virker i opphengningspunktet, målt. En ulempe er da at i tilfelle opphengningsutveksling 1:1, så vil lineendene bevege seg. Denne ulempen foreligger ikke ved en opphengningsutveksling på 1:2, men friksjonen i føringene vil medføre feil.

Fra US-A 4,995,478 er det kjent å anvende signaler fra belastnings-detektoranordninger for elevatorbelastning, ved generering av start-dreiemoment for en elevatormotor.

Formålet for foreliggende oppfinnelse er å eliminere de ulemper som beskrevet ovenfor. Et spesielt formål for foreliggende oppfinnelse er å angi en ny type elevatorarrangement for innstilling av start-dreiemomentet for motoren i elevatormekanismen, nemlig et arrangement som nøyaktig måler de faktiske belastningskrefter og som kan bygges opp på enkel måte ved hjelp av få komponenter og korte overføringsledningen.

Med hensyn til oppfinnelsens karakteristiske særtrekk skal det henvises til patentkravene.

I elevatorarrangementet i henhold til oppfinnelsen for innstilling av start-dreiemomentet for motoren i en elevatormekanisme, blir elevatormekanismen festet til en føringsskrinne i en elevatorsjakt. I henhold til oppfinnelsen omfatter elevatorarrangementet minst en belastningsføler koplet til elevatormekanismen over en forbindelse uten noen koplinger og utført for å bestemme det ubalanse-moment som vedkommende kabinlast frembringer i elevatormekanismen.

I elevatorarrangementet i henhold til oppfinnelsen behøves det således ikke å utføres noen belastningsmålinger i selve kabinen for å kunne bestemme det påkrevde start-dreiemoment for motoren, men i stedet kan målingene utføres ved bruk av hensiktsmessige belastningsfølere, som er plassert på ubevegelige punkter i elevatormekanismens bærestrukturer samt på de deler av elevatorarrangementet som er fast forbundet med disse.

En eller flere belastningsfølere kan således være installert for eksempel på følgende steder: Elevatormekanismen, føringsskinnefeste for elevatormekanismen, elevatormekanismens bærevogn, samt den føringsskinne i elevatorsjakten som elevatormekanismen er festet til.

Elevatoranordningen i henhold til oppfinnelsen har betydelige fordeler fremfor den kjente teknikk. Den gjør det mulig å måle de faktiske krefter som virker på mekanismen, og som ikke overføres over liner eller lignende og ikke vil være gjenstand for feil på grunn av friksjon. Videre er følerne montert nær mekanismen og derfor også nær reguleringsutstyret, slik at overføringsledningene vil være korte.

I det følgende vil oppfinnelsen bli beskrevet i detalj under henvisning til de vedføyde tegninger, hvorpå:

fig. 1 viser en elevatoranordning i henhold til oppfinnelsen,

fig. 2 viser en annen elevatoranordning i henhold til oppfinnelsen,

fig. 3 viser en tredje elevatoranordning i henhold til oppfinnelsen, og ftg. 4 viser en fjerde elevatoranordning i henhold til oppfinnelsen.

Fig. 1 angir en elevatoranordning i samsvar med oppfinnelsen, og hvor en

elevatormekanisme 1 er festet til en føringsskinne 2 i en elevatorsjakt ved hjelp av skinnefiksturer 8 som fastholder mekanismen ved hjelp av så vel sin øvre som sin nedre del. Belastningsfølere 5 i henhold til oppfinnelsen er anbrakt i sammenheng med skinnefiksturen 8. Når kabinbelastningen forandres, så vil også størrelsen og eventuelt også retningen av den kraft som virker på kabellinene 9, bli forandret. I fig, 1 fungerer elevatormekanismens sentrum som en første lagring, som bærer de vertikale kreftene Fy og 2. Belastningsfølernes 5 festepunkter fungerer også som lager-bærere, og mottar kreftene Fn som er resultat av dreiemomentet. Belastningen som virker via kabellinene frembringer således et dreiemoment for mekanismen, og dette dreiemomentet, hvilket vil si ubalansemomentet, blir da målt ved hjelp av belastningsfølerne 5. Fig. 2 angir en andre utførelse av oppfinnelsen, hvor elevatormekanismen 1 også er fastgjort over to festepunkter til en føringsskinne 2.1 denne utførelse er belastningsfølere 6 montert på elevatormekanismen tett inntil dets festepunkter på føringsskinnen 2. På samme måte som angitt i fig. 1 kan således ubalansemomentet måles og anvendes for å innstille motorens start-dreiemoment på hensiktsmessig måte. Fig. 3 viser en tredje utførelse av oppfinnelsen, hvor da elevatormekanismen 1 hovedsakelig er fast forbundet med en føringsskinne 2 bare med sin øvre del 11. Ved sin nedre del 12 er mekanismen bare forbundet med føringsskinnen 2 ved hjelp av en dreietapp 13 som tillater dreiebevegetse i et vertikalplan. Fig. 4 viser dette monteringsarrangement sett fra siden.

Den viste utførelse i fig. 3 har to belastningsfølere 3 montert mellom elevatormekanismen 1 og føringsskinnen 2, hvilket er de steder hvor en rekke krefter og spenninger befinner seg. Når et ubalansemoment, frembrakt fra ubalansen mellom elevatorkabinen og motvekten samt utøver sin virkning over de liner som passerer via elevatormekanismen, blir påført elevatormekanismen, vil dette stive festet av mekanismen ved sin øvre ende 11 og dreietappfestet ved den nedre ende 12 holde elevatormekanismen stivt på plass. Den dreietapp som er montert ved den nedre ende, tillater imidlertid elevatormekanismen å dreies om dreietappen 13, hvilket innebærer at i et plan vinkelrett på dreietappen 13 vil elevatormekanismen bare bli stivt fastholdt på føringsskinnen 2 over sitt øvre endefeste 11. Det ubalansemoment som virker på linene, blir da overført fra elevatormekanismen til føringsskinnen 2 bare via den øvre ende 11 av elevatormekanismen. Da følere 3 er plassert på føringsskinnen nær festepunktet for den øvre ende av elevatormekanismen, så vil ubalansemomentet frembringe den største dreining av føringsskinnen 2 nettopp i det område hvor følerne 3 befinner seg, og således gjøre det mulig å bestemme ubalansemomentet ut fra disse påkjenninger og fastlegge start-dreiemomentet til et passende nivå for motoren.

Fig. 4 viser en fjerde utførelse som tilsvarer den som er vist i fig. 3, nemlig med en dreietapp 13 ved den nedre ende 12 av elevatormekanismen, slik som vist i fig. 3. Ved den øvre ende 11 av elevatormekanismen er imidlertid belastnings-føleren 4 anbrakt på et lager 7 som bærer elevatormekanismen, hvilket vil si på en bæreblokk som understøtter elevatormekanismen på føringsskinnen 2.

Ovenfor er oppfinnelsen blitt beskrevet ved hjelp av utførelseseksempler og under henvisning til de vedføyde tegninger, men også andre utførelser av oppfinnelsen er mulig innenfor rammen av den oppfinnelsesidé som er definert i patentkravene.

Claims (6)

1. Elevatoranordning for innstilling av start-dreiemoment for en motor i en elevatormekanisme, karakterisert ved atelevatoranordningenomfatter - en føringsskinne (2) for montering og anvendelse i en elevatorsjakt, - nevnte elevatormekanisme (1) montert på føringsskinnen (2), og - minst en belastningsføler (3,4, 5, 6) for å bestemme et ubalansemoment som kabinbelastning påfører elevatormekanismen (1), hvor belastningsføleren (3,4, 5, 6) er koplet til elevatormekanismen (1) med en fast forbindelse og er plassert på et elevator-føringsskinnefeste for elevatormekanismen (1) i elevatorsjakten.

2. Elevatoranordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at belastningsføleren (3) er anbrakt mellom elevatormekanismen (1) og føringsskinnen (2).

3. Elevatoranordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at belastningsføleren (4) er plassert på en lager-innretning (7) som understøtter elevatormekanismen.

4. Elevatoranordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at belastningsføleren (5) er plassert på et skinnefeste (8) for elevatormekanismen.

5. Elevatoranordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at belastningsføleren (6) er plassert på elevatormekanismen.

6. Elevatoranordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at denne elevatoranordning omfatter to belastnings-følere.