NO320769B1 - Fremgangsmate for aktivering av intelligente nett-tjenester i et mobilkommunikasjonssystem, samt mobilkommunikasjonssystem - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et mobilkommunikasjonssystem som omfatter minst en mobilsentral, mobilabonnenter, minst en abonnent-database og et intelligent nett som omfatter minst ett tjeneste-svitsjepunkt, og minst ett tjeneste-styringspunkt som omfatter programmene for databasen og tjenestelogikken i det intelligente nettet, hvorved det intelligente nettet inneholder på forhånd definerte tjeneste-utløsere, hvor hver utløser definerer utløsningskriterier for aktivering av en respektiv intelligent nett-tjeneste i ett av tjeneste-styringspunktene, og mer spesielt angår oppfinnelsen aktivering av den intelligente nett-tjenesten i et mobilkommunikasjonssystem.

I kommunikasjonsnett angår «intelligens» evnen til å få aksess til lagrede data, å prosessere disse og å foreta avgjørelser på grunnlag av dataene. Også nåværende kommunikasjonsnett, slik som offentlige telefonnett (PSTN, public switched telephone network), er i en viss grad intelligente, fordi de er i stand til å prosessere lagrede data i sammenheng med f.eks. veivalg/ruting av samtaler. En typisk «intelligent» egenskap i moderne kommunikasjonsnett er en betinget viderekopling, som krever en analyse av anropssituasjonen og ruting av anropet fremover på grunnlag av den lagrede tjenesteprofilen for viderekoplingen. Slike intelligente egenskaper har imidlertid vært en integrert del av det grunnleggende nettet, og har således gjort det nødvendig med f.eks. programvare-oppdatering i alle nettets sentraler i tilfeller med forandring eller økning av antallet egenskaper/muligheter (facilities).

Et Intelligent Nett (IN) er en nett-arkitektur som kan innlemmes i det grunnleggende nettet, og som gjør implementering og styring av tjenestene hurtigere, enklere og mer fleksible. Dette kan oppnås ved å flytte styringen av tjenesten ut fra sentralen og inn i en separat, funksjonell enhet i det intelligente nettet. Det er slik, tjenestene kan gjøres uavhengige av driften av det grunnleggende nettet, og forandringer i det grunnleggende nettets struktur eller i programvaren er ikke nød-vendig i samband med forandring eller økning av antallet tjenester. I tillegg til den egentlige nettoperatøren kan det intelligente nettet inneholde flere tjeneste-leverandører.

I faste nett har standardiseringen av intelligente nett foregått hurtig i de sen-ere år. Standarder for intelligente nett innbefatter CCITT Q. 1290 og prETS 300 374-1, Intelligent Network Capability Set 1 (CS1). Disse standardene definerer en spesifikk funksjonell og hierarkisk modell for det intelligente nettet. I denne modellen overføres styringen av tjenestene fra det grunnleggende nettets sentral til et tjeneste-styringspunkt (SCP, service controll point) i det intelligente nettet. SCP omfatter en database og tjenestelogikk-programmer (SLP, service logic pro-grams), dvs. dataprogrammer som oppfyller den logiske strukturen i et spesielt program (tjenestelogikk). De intelligente nett-tjenestene skapes, testes og tilbaketrekkes ved hjelp av spesielt utstyr som omtales som «tjeneste-frembringelsesmiljøet» (SCE, service creation environment). En tjeneste-administrasjonsfunksjon (SMF, service management function) benyttes for administrasjon av abonnent- og nett-informasjon i databasen, inkludert tjenestespesifikk informasjon og tjenesteprogrammer. Tjeneste-svitsjepunktet (SSP, service switching point) er en sentral, f.eks. sentralen i det grunnleggende nettet, som oppfyller tjeneste-svitsjefunksjonen (SSF, service switching function), med andre ord gjenkjennelsen av den intelligente nett-tjenesten og aktivering av vekselvirkningen med tjeneste-styringspunktet SCP.

For gjenkjennelse og aktivering av en intelligent nett-tjeneste inneholder det intelligente nettet på forhånd definerte utløsere for tjenesten, hvilke utløsere definerer utløsningskriterier som benyttes for aktivering av den intelligente nett-tjenesten. Utløsningskriteriene omfatter f.eks. fasen for anropsrutingen, deteksjonspunktet (DP) i samsvar med ETSI CS1-anropsmodellen, hvilket deteksjonspunkt er en hendelse som er relatert til anropsprosessering. Dersom utløsnings-kriteriene som defineres av utløseren, oppfylles, aktiveres den intelligente nett-tjenesten i en SCP som defineres av utløseren.

Som uttrykt ovenfor er de intelligente nett-standardene utviklet for faste kommunikasjonsnett. Det foreligger ingen tilsvarende standardisering for mobilkommunikasjonsnett. Det er vanskelig å implementere f.eks. intelligent nett-funksjonalitet av typen ETSI CS1 i et mobilkommunikasjonsnett hvor mobilabonnenter ikke har noe fast aksesspunkt i nettet. I hver del av mobilkommunikasjonsnettet bør det imidlertid være mulig å gjenkjenne mobilabonnenter som benytter intelligente nett-tjenester, få informasjon om tjenestene og utløserne for hver mobilabonnent osv. Dette fører lett til massive datafiler og/eller store krav når det gjelder dataoverføring i mobilkommunikasjonsnettet.

Det er et formål ved foreliggende oppfinnelse å implementere intelligent nett-funksjonalitet på en enkel måte i et mobilkommunikasjonsnett.

Det er et ytterligere formål ved foreliggende oppfinnelse å aktivere en intelligent nett-tjeneste i et mobilkommunikasjonsnett ved å belaste nettet så lite som mulig.

Dette oppnås ved hjelp av et mobilkommunikasjonssystem som omfatter minst en mobilsentral, mobilabonnenter, minst en abonnent-database og ett intelligent nett som omfatter minst ett tjeneste-svitsjepunkt, og minst ett tjeneste-styringspunkt som omfatter databasen og tjenestelogikk-programmer for det intelligente nettet, hvorved det intelligente nettet inneholder på forhånd definerte tjenes-teutløsere, hvor hver utløser definerer utløsningskriterier for aktivering av en respektiv intelligent nett-tjeneste i et av tjeneste-styringspunktene. Mobilkommunikasjonssystemet ifølge oppfinnelsen kjennetegnes ved at mobilsentralen fungerer som tjeneste-svitsjepunktet for det intelligente nettet, og tjeneste-styringspunktet er implementert som en funksjonell enhet uavhengig av mobilsentralen, og kommuniserer med mobilsentralen ved hjelp av grensesnittet for det intelligente nettet og protokollen for det intelligente nettet, abonnentdataene for en mobilabonnent som har rett til intelligente nett-tjenester i den nevnte minst ene abonnentdataba-sen, innbefatter en tjeneste-utløsningsnøkkel som peker på en eller flere tjeneste-utløsere, mobilsentralen er innrettet for å reagere på mobilabonnentens tjeneste-utløsningsnøkkel under oppsett av et anrop ved å gjenfinne en eller flere utløsere som er pekt på av utløsningsnøkkelen, og ved å utløse en intelligentnett-tjeneste som tilsvarer den gjenfundne utløseren i ett av tjeneste-styringspunktene når ut-løserens utløsningskriterier oppfylles.

Oppfinnelsen angår også en fremgangsmåte for å aktivere en intelligentnett-tjeneste i et mobilkommunikasjonsnett som omfatter minst en mobilsentral, mobilabonnenter, minst en abonnentdatabase og ett intelligent nett som omfatter minst ett tjeneste-svitsjepunkt, og minst ett tjeneste-styringspunkt som omfatter en database og tjenestelogikk-programmer for det intelligente nettet, hvilken fremgangsmåte omfatter de trinn å opprettholde i det intelligente nettet på forhånd definerte tjeneste-utløsere, hvor hver utløser definerer utløsningskriterier for aktivering av en respektiv intelligentnett-tjeneste i et av tjeneste-styringspunktene, og fremgangsmåten kjennetegnes ved at mobilabonnenten som har rett til intelligente nett-tjenester, forsynes med en utløsningsnøkkel som peker på en eller flere tjeneste-utløsere, utløserne opprettholdes i mobilsentralen slik at de kan aktiveres av utløsningsnøklene, i mobilsentralen aktiveres, i samband med et intelligent nett-anrop, de av utløserne som er pekt på av mobilabonnentens utløsningsnøk-kel, og den intelligente nett-tjenesten som tilsvarer utløseren i et av tjeneste-styringspunktene, utløses når utløserens utløsningskriterier tilfredsstilles i mobilsentralen.

Oppfinnelsen utnytter mobiltjenestesentralen som svitsjepunkt for en intelligent nett-tjeneste, for å tilveiebringe aksess for brukeren av et mobilkomunika-sjonsnett til intelligente nett-tjenester på en måte som er uavhengig av tjenesten. Mobiltjenestesentralen kommuniserer med tjeneste-styringspunktet ved hjelp av det intelligente nettets standard grensesnitt og kommunikasjonsprotokollen. Mobilsentralen er i stand til å gjenkjenne et anrop som krever en intelligentnett-tjeneste og til å aktivere den intelligente nett-tjenesten i tjeneste-styringspunktet, uten at det behøver å kjenne den spesielle tjenesten. Mobiltjenestesentralen styrer et sett grunnleggende funksjoner i det intelligente nettet, som eksekveres i samsvar med instruksjoner fra tjeneste-styringspunktet.

Mobiltjenestesentralen lagrer utløserne for tjenesten, hvilke utløsere omfatter utløsningskriteriene for tjenestene og den informasjon som er nødvendig for et besøk i tjeneste-styringspunktet. Mobilabonnentens abonnentdata tilordnes en ut-løsningsnøkkel forden intelligente nett-tjenesten, hvilken utløsningsnøkkel peker på en eller flere utløsere for tjenesten. Når mobilsentralen oppnår utløsningsnøk-kelen for mobilabonnenten under oppsettet av et anrop, aktiverer det de utløsere som indikeres av nøkkelen. Når utløserens utløsningsbetingelse oppfylles i en eller annen fase av anropet, utløser mobilsentralen den intelligente nett-tjenesten som indikeres av utløseren i det tjeneste-styringspunkt som indikeres av ut-løseren.

Med foreliggende oppfinnelse øker ikke signaleringsbelastningen som for-årsakes av den intelligente-funksjonen fordi det er bare nødvendig i mobilkommunikasjonsnettet å overføre abonnentens utløsningsnøkkel, som f.eks. kan være en numerisk verdi. Denne nye parameteren kan enkelt inkluderes i de abonnentdata som nå fortiden overføres i mobilkommunikasjonsnett. Hver verdi av utløsnings-nøkkelen peker på en tjenestepakke, dvs. på utløseren for den intelligente nett-tjenesten, eller en kombinasjon av utløsere, idet det finnes et relativt lite og begrenset antall av disse i bruk. Verdien av utløsningsnøkkelen avhenger således av den ønskede tjenestepakken og kan være den samme for flere abonnenter. Som resultat behøver bare mobilsentralen å lagre, istedenfor abonnent-spesifikke tjen-estedata, et relativ lavt og begrenset antall utløsere, og blant disse utvelges mobilabonnentens utløsere ved hjelp av utløsningsnøkkelen. Ettersom bare utløsnings-kriteriene, tjeneste-styringspunktets adresse og tjenestenøkkelen som benyttes for gjenkjennelse av tjenesten, assosierer nøkkelen med den faktiske intelligente nett-tjenesten, er mobiltjenestesentralens funksjon ved gjenkjennelse og aktivering av den intelligente nett-tjenesten hovedsakelig uavhengig av tjenesten. Tjenesteleve-randøren kan modifisere tjenesten uten endringer i de utløsere som er lagret i mobiltjenestesentralene. En ny tjenestepakke kan tilføyes ved å tildele den en ledig utløsningsnøkkel-verdi som peker på en ønsket utløsningsnøkkel eller -nøkler, og ved å varsle mobiltjenestesentralen om tildelingen samt de mulige nye utløsere.

I det følgende skal oppfinnelsen beskrives i nærmere detalj med henvisning til de vedføyde tegningene, hvor

fig. 1 viser et forenklet diagram over et mobilkommunikasjonssystem i samsvar med oppfinnelsen,

fig. 2. viser et blokkdiagram som illustrerer CS-1 IN-arkitekturen i et mobilkommunikasjonssystem i samsvar med oppfinnelsen,

fig. 3 viser et diagram som illustrerer sammenhengen mellom en utløs-ningsnøkkel, tjenestepakker og utløsere, og

fig. 4, 5 og 6 viser hendelsesdiagrammer som illustrerer bruken av utløs-ningsnøkkelen i samsvar med oppfinnelsen i et anrop fra en mobilstasjon i en VMSC, og i et anrop til en mobilstasjon i en VMSC eller GMSC.

I prinsipp kan foreliggende oppfinnelse anvendes i et hvilket som helst mobilkommunikasjonssystem, liksom det PAN-europeiske mobilkommunikasjonssystemet GSM (Global System for Mobile Communications), NMT (Nordic Mobile Telephone), DCS1800 (Digital Communication System), PCN (Personal Communication Network), UMC (Universal Mobile Communication), UMTS (Universal Mobile Telecommunication System), FPLMTS (Future Public Land Mobile Telecommunication System), osv.

GSM-systemet benyttes her som eksempel for å beskrive de foretrukne ut-førelser av oppfinnelsen, men uten at oppfinnelsen skal begrenses til dette. Fig. 1 illustrerer svært kort de grunnleggende elementer i GSM-systemet uten å gå nærmere inn i egenskapene ved elementene eller andre underområder av systemet. For en nærmere beskrivelse av GSM-systemet henvises det til GSM-rekommandasjonene og «The GSM System for Mobile Communications» av M. Mouly og M. Pautet, Palaiseau, Frankrike 1992, ISBN: 2-9507190-0-7.

En mobiltjenestesentral (mobilsentral) MSC håndterer omkoplingen av innkommende og utgående anrop. Den utfører funksjoner som ligner på funksjonene i en sentral i et offentlig telefonnett (PSTN, public switched telephone network). I tillegg til disse funksjonene utfører den også funksjoner som er karakteristiske bare for mobilkommunikasjon, slik som administrering av abonnent-lokasjon i samvirke med nettets abonnentregistre. Anropene mellom mobilkommunikasjonsnettet og andre kommunikasjonsnett, slik som PSTN, PSPDN og ISDN, rutes gjennom en første mobilsentral GMSC (gateway mobile services switching cen-ter). Mobilstasjonene MS er forbundet med sentralen MSC ved hjelp av basestasjon-systemer. Basestasjon-systemet består av en basestasjon-styrings-enhet BSC og basestasjoner BTS.

Som abonnentregistre innbefatter GSM-systemet hjemmelokasjonsregisteret HLR (home location register) og besøkslokasjonsregisteret VLR (visitor location register). Mobilabonnentens abonnentdata opprettholdes permanent i hjemmelokasjonsregisteret HLR. Abonnentdataene kopieres midlertidig til det besøks-lokasjonsregisteret VLR som mobilabonnenten besøker. Det er typisk et VLR for hver mobilsentral MSC. VLR og MSC kan realiseres som en enhet, som omtales med forkortelsen VMSC.

I samsvar med oppfinnelsen er intelligentnett-funksjonalitet inkorporert på en slik måte i mobilkommunikasjonssystemet at mobiltjenestesentralen VMSC fungerer som tjeneste-svitsjepunkt SSP (service switching point), og tjeneste-styringspunktet SCP (service control point) som omfatter tjenestelogikken og data, er utenfor sentralen som en separat funksjonsenhet. I samsvar med fig. 2 omfatter SCP en database DB og tjenestelogikk-programmer SLP (service logic program-mes), dvs. dataprogrammer som oppfyller den logiske strukturen (tjenestelogikk) for en spesifikk tjeneste. I fig. 2 omfatter SCP et antall n tjenestelogikk-programmer SLP. I tillegg omfatter SCP en tjeneste-styringsfunksjon SCF (service control function) og et «Core INAP» protokoll-program for kommunikasjon med mobilsent-ralene VMSC og GMSC. Andre funksjonsenheter i det intelligente nettet er forbundet med SCP. De intelligente nett-tjenestene skapes, testes og tilbaketrekkes ved hjelp av spesialutstyr som omtales som et tjeneste-frembringelsesmiljø SCE (service creation environment). Et tjeneste-styringssystem SMS (service management system) benyttes til å styre informasjon som vedrører brukerne og nettet i databasen, innbefattende tjeneste-spesifikk informasjon og tjenesteprogrammer.

Mobilsentralen VMSC fungerer som tjeneste-svitsjepunkt SSP som oppfyller tjeneste-svitsjefunksjonen SSF (service switching function), og gir brukeren aksess til intelligente nett-tjenester på en måte som er uavhengig av tjenesten. VMSC/SSP er i stand til å gjenkjenne et anrop som ber om en intelligent nett-tjeneste, hvilket anrop kan komme fra en mobilabonnent MS (mobile subscriber) som befinner seg i VMSC-området, i et offentlig telefonnett PSTN eller i en privat sentral PBX (private branch exchange). Det intelligente nett-anropet kan, som resultat av den intelligente nett-tjenesten, bli rutet mot en mobilabonnent, et offentlig telefonnett PSTN, eller en privat sentral PBX. For klarhets skyld viser fig. 2 bare de funksjonsblokker i mobilsentralen VMSC som er nødvendige for å beskrive oppfinnelsen. Det er imidlertid åpenbart for en fagmann innen teknikken at VMSC omfatter en rekke andre enheter som imidlertid ikke vises her. En egnet kommersiell mobilsentral som foreliggende oppfinnelse kan anvendes på, er DX200 MSC som fremstilles av Nokia Telecommunications.

I samsvar med fig. 2 omfatter VMSC/SSP en anropsstyringsfunksjon CCF (call control function), en tjeneste-svitsjefunksjon SSF, en spesialressurs-funksjon SRF, et besøkslokasjonsregister VLR og MAP protokoll-programvare. CCF tar vare på normal anropsstyring i mobilkommunikasjonsnettet, gjenkjenner intelligente nett-anrop, og informerer SSF om forutbestemte anropsfaser. CCF og SFF kommuniserer ved å benytte et internt grensesnitt. Spesialressurs-funksjonen SRF tar vare på interaktive bruker-funksjoner, slik som kunngjøringer og mottaking av DTMF (dual tone multi frequency, dobbelt-tone flerfrekvens)-koder. SSF lagrer utløsere for en tjeneste, og ved oppfyllelse av utløsningskriterier aktiverer SSF en ønsket, intelligent nett-tjeneste ISCP, slik det skal bli forklart nedenfor. VMSC/SSP omfatter også «Core INAP» protokoll-programvare som SSF benytter for kommunikasjon med SCP ved hjelp av det intelligente nettets standard grensesnitt og standard protokoll. INAP-protokollen er beskrevet i dokumentet prETS300 374-1,1 Intelligent Network (IN); Intelligent Network Capability Set 1 (CS1), Core Intelligent Network Application Protocol (INAP), Part 1, Protocol Specification. MAP (Mobile Application Part)-protokollen tar vare på kommunikasjon mellom anropsstyrings-funksjonen CCF, besøkslokasjonsregisteret VLR og hjemmelokasjons-

registeret HLR.

For klarhets skyld viser fig. 1 og fig. 2 bare en VMSC/SSP og SCP, men det skal forstås at det kan være et hvilket som helst ønsket antall av disse enhetene i mobilkommunikasjonsnettet. F.eks. kan hver leverandør av en intelligent nett-tjeneste ha en egen SCP. «Core INAP»-protokollen danner et åpent grensesnitt som kan benyttes for å forbinde flerfoldige enheter med hverandre. Også den første mobilsentralen GMSC kan være av den ovenfor beskrevne VMSC/SSP-type, og danner i tillegg en port mot andre kommunikasjonsnett.

Intelligente nett-tjenester tilbyr typisk visse ekstra trekk som abonnenten må betale for. Det er således åpenbart at håndtering av en intelligent nett-tjeneste ikke er involvert i hvert eneste anrop. Kapasiteten for håndtering av intelligente nett-anrop avhenger av CCF-kapasiteten i SSP og av SCP-kapasiteten som kan økes ved å tilføye SCP-er. Typiske IN-tjenester som foreliggende oppfinnelse kan støtte, innbefatter f.eks. virtuelle private nett VPN, nummer-oversettelsestjenester, personlige numre PN, gratis-telefontjenester FPH (freephone service), verdiøkte tjenester PRM (premium rate service), visning av anropende nummer OCS (originating call screening), visning av anropt nummer TSC (terminating call screening) osv.

For gjenkjennelse og aktivering av en intelligent nett-tjeneste inneholder det intelligente nettet på forhånd definerte utløsere fortjenesten, hvilke utløsere definerer utløsningskriteriene som benyttes for aktivering av den intelligente nett-tjenesten. I samsvar med oppfinnelsen er den utløser-fil som omfatter utløser-posten, lagret i mobilsentralen VMSC i SSF-blokken. En post omfatter definisjoner som er nødvendige for å aktivere en spesifikk IN-tjeneste i en spesifikk SCP. Utløser-posten kan f.eks. omfatte de følgende felter: - Tjenestenøkkel. identifiseringen av den tjeneste som sendes til SCP i

«Core INAP»-operasjoner (f.eks. innledende DP).

- Utløser-status. PÅ/AV. Utløseren kan sperres midlertidig uten at utløser-posten slettes. - Deteksjonspunkt (DP). Dette definerer deteksjonspunktet DP i den grunnleggende anropstilstandsmodell BSCM (basic call state model) hvor tjenesten skal utløses. - SCP adressekilde. Dette indikerer hvor anropsstyringspunktet finner SCP-adressen. Muligheter: i utløser-post/A-nummer/B-nummer. - SCP-adresse. Dette benyttes dersom SCP-adressekilden = «i utløser-post». - Utløser-prioritet. Utløseren gis en av seksten prioritetsklasser. Dersom det er flere utløsere som er aktive i samme deteksjonspunkt DP, utløses (detekteres) de i rekkefølge etter prioritet. - Typer utløsningskriterier. De eksterne betingelser som influerer utløser-avgjørelsen. De innbefatter f.eks. ingen/årsak kode/nummer for mottatte sifre/spesifikk siffer-streng/timer-utløp.

- Logisk operator mellom utløsningskriteriene: OG/ELLER.

- Utløsningskriterier.

- Aktiviteter ved svikt: fortsett anrop uten SCP-forespørsel eller frigjør anrop med en kunngjøring.

I den foretrukne utførelse av oppfinnelsen omfatter det intelligente nettet på forhånd definerte tjenestepakker som består av en eller flere tjenester. Følgelig opprettholder blokken SSF i mobilsentralen VMSC også tjenestepakke-postene som hver omfatter pekere mot utløser-postene med tjenester som tilsvarer de som er innbefattes i tjenestepakken.

For at mobilsentralen MSC skal være i stand til å gjenkjenne et anrop som krever en intelligent-netttjeneste og til å aktivere de korrekte utløsere for tjenesten, skapes en ny parameter, en abonnentbasert utløsningsnøkkel, i mobilabonnentens abonnentdata. Denne utløsningsnøkkelen indikerer hvilke IN-tjenester som er tilveiebrakt for mobilabonnenten. Hver abonnent kan bare ha en utløsningnøkkel-verdi av numerisk type. Hver utløsningsnøkkel-verdi peker på en eller flere utløs-ere for en tjeneste, enten direkte eller med henvisning til den tjenestepakke som omfatter utløserne for de ønskede tjenestene. Fig. 3 illustrerer den sistnevnte situ-asjonen. Først skapes utløseren/utløserne, og deretter tjenestepakken/pakkene. Etter dette kan utløsningsnøkkelen som peker på tjenestepakken, skapes. Utløs-ningsnøkkelen kan forsynes med en verdi som indikerer at utløsningsnøkkelen ikke brukes av mobilabonnenten.

I GSM-systemet frembringes utløsningsnøkkelen i mobilabonnent-dataene i hjemstedsregisterets HLR database. Verdien av utløsningsnøkkelen i databasen kan undersøkes og forandres ved kommandoer i mann/maskin-språk. Utløsnings-nøkkelen og andre abonnentdata overføres ved hjelp av MAP-protokollen fra hjemmelokasjonsregisteret HLR til besøkslokasjonsregisteret VLR f.eks. i forbindelse med lokasjonsoppdatering. Ved overføringen av utløsningsnøkkelen benyttes derfor en fremgangsmåte som anvendes i tilleggstjenestene i GSM-systemet, ved å tildele en ekstra tjenestekode for IN-tjenesten. VLR lagrer, sammen med andre abonnentdata, den utløsningsnøkkel-verdi det har oppnådd fra HLR, for mulig fremtidig bruk.

Utløsningsnøkkelen benyttes for aktivering av en intelligent nett-tjeneste både i et mobiloriginert anrop (MOC, mobile originating call) og i et mobilterminert anrop (MTC, mobile terminating call). I MTC-anropet kan utløsningen av en intelligent nett-tjeneste finne sted enten i port-MSC (GMSC) eller i VMSC.

Det følgende skal illustrere de tre situasjonene ved hjelp av fig. 4, 5 og 6.

Fig. 4 beskriver bruk av utløsningsnøkkelen ifølge oppfinnelsen i et mobil-orginert anrop fra MS. Først antas det at besøkslokasjonsregisteret VLR i mobilsentralen VMSC har lagret utløsningsnøkkel-verdien det har oppnådd fra mobilabonnentens hjemmelokasjonsregister HLR i abonnentdataene for mobilabonnenten som for tiden befinner seg i VLR-området når mobilstasjonen for første gang oppdaterer sin lokasjon mot VLR. Når abonnenten retter et anrop fra mobilstasjonen MS (trinn 1), anmoder anropsstyringen CC i mobilsentralen VMSC/SSP om abonnentdata for mobilabonnenten fra VLR (trinn 2). VLR svarer med en melding, f.eks. COMPLETE_CALL, som også overfører utløsningsnøkkelen til anropsstyringen (trinn 3). Anropsstyringen CC lokaliserer utløsningsnøkkelen, og informerer tjeneste-svitsjefunksjonen SSF om utløsningsnøkkelen (trinn 4). SSF aktiverer de utløsere for IN-tjenester i dens lager som peker mot den tjenestepakke som tilsvarer den gitte tjenestenøkkel-verdi (trinn 5). Alternativt kan SSF ha utløserne i sitt lager som en utløser-tabell hvor utløsningsnøkkel-verdien peker direkte på en ut-løser eller en gruppe med flere utløsere. Etter dette fortsetter anropsstyringen CC med oppsetting av anropet inntil anropsstyringen når en fase som er et deteksjonspunkt DP for den grunnleggende anropstilstandsmodellen BCSM av type ETSI CS_1, idet deteksjonspunktet er en endelse som relateres til anropsproses-seringen. CC informerer SSF om det påtrufne deteksjonspunktet DP (trinn 6). SSF kontrollerer hvorvidt noen aktive utløsere er innstilt for dette deteksjonspunktet DP. Dersom det ikke finnes noen aktive utløsere for dette deteksjonspunktet DP,

behøver ingen IN-tjeneste å utløses, og CC fortsetter oppsettingen av anropet videre fremover. Dersom en aktiv utløser finnes for dette deteksjonspunktet DP, kontrollerer SSF de utløsningskriterier som omfattes av utløseren (trinn 7). Dersom ut-løsningskriteriene som ligger i utløseren, er oppfylt, aktiverer SSF den IN-tjeneste som tilsvarer den utløser i tjeneste-styringspunktet SCP hvis adresse gis av utløs-eren (trinn 8), idet IN-tjenesten bestemmes av tjenestenøkkelen i utløseren. SCP svarer på den måte som tjenesten krever (trinn 9). Videre kan tjenesten kreve ytterligere kommunikasjon mellom SCP og SSF. Alternativt kan SCP sende instruksjoner i trinn 9 vedrørende oppsetting av anropet til mobilsentral VMSC/SSP. SSF fremsender instruksjonene til anropsstyringen CC (trinn 9), som utfører den nød-vendige anropsstyringsfunksjon, f.eks. viderekopling (trinn 11). Trinnene 9-11 kan utføres ved hjelp av normale prinsipper for den intelligente nett-modellen, og det er ikke nødvendig å beskrive disse her i nærmere detalj.

Fig. 5 illustrerer bruken av utløsningsnøkkelen ifølge oppfinnelsen i et mobilterminert anrop (MTC). Først antas det på nytt at VLR har lagret utløsningsnøkkel-verdien for en mobilabonnent som er i dets område, og denne verdien har det oppnådd fra HLR i en tidligere fase. Mobilsentralen VMSC/SSP mottar MTC-anropet (trinn 1). Anropsstyringen CC anmoder om den anropte mobilabonnentens abonnentdata (trinn 2) fra VLR, og mottar i svarmeldingen mobilabonnentens utløsningsnøkkel-verdi (trinn 3). Etter dette bruker mobilsentralen utløsningsnøkkelen slik som i fig. 4. Med andre ord informerer CC SSF om utløsningsnøkkel-verdien (trinn 4), og SSF aktiverer de tilsvarende utløserne (trinn 5). Deretter varsler CC SSF hver gang den påtreffer en anropsfase som er et deteksjonspunkt DP i BCSM-modellen (trinn 6), og følgelig utfører SSF de nødven-dige kontroller i utløserne (trinn 7), og om nødvendig aktiverer SSF en IN-tjeneste i en SCP (trinn 8). Sending av en svarmelding fra SCP til SSF (trinn 9), og de på-følgende tiltak med anropsstyring i mobilsentralen VMSC (trinn 10 og 11) kan være innbefattet i den aktiverte IN-tjenesten.

Fig. 6 illustrerer bruken av utløsningsnøkkelen ifølge oppfinnelsen i et mobilterminert anrop (MTC) til MS i en første mobilsentral GMSC. Det antas at

utløsningsnøkkel-verdien er bestemt i mobilabonnentens abonnentdata i hjemme-lokasjonsregisterets HLR database. Den første mobilsentralen GMSC, hvis struktur ifølge oppfinnelsen ligner på VMSC/SSP bortsett fra dens port-funksjon, mottar MTC-anropet (trinn 1). Anropsstyringen CC for GMSC utfører en rutingsinforma-sjonsforespørsel mot mobilabonnentens hjemmelokasjonsregister HLR ved å an-vende MAP-protokollen (trinn 2). forespørselsmeldingen kan omfatte informasjon om evnen til GMSC når det gjelder å fungere som svitsjepunkt SSP for den intelligente nett-tjenesten. HLR gjenfinner mobilabonnentens abonnentdata, og kontrollerer hvorvidt en utløsningsnøkkel-verdi er definert for det mobilterminerte anropet MTC (trinn 3). Hvis det ikke eksisterer noen slik utløsningsnøkkel-verdi, fortsetter HLR i samsvar med den normale prosedyre for mobilkommunikasjonsnettet, hvilket resulterer i at HLR sender en normal rutingsinformasjon til den GMSC som kom med forespørselen. Dersom HLR detekterer at mobilabonnenten har en utløsningsnøkkel-verdi definert for det mobilterminerte anropet MTC, avviker HLR fra den normale prosedyren, og kontrollerer hvorvidt den forespørrende GMSC også er et tjeneste-svitsjepunkt SSP for det intelligente nettet. Denne informasjo-nen finnes i forespørselsmeldingen om rutingsinformasjonen. Hvis GMSC ikke er et SSP, vil HLR fortsette i samsvar med normal prosedyre.

Hvis GMSC også er et SSP, returnerer HLR utløsningsnøkkel-verdien til GMSC/SSP-sentralen (trinn 4). Anropsstyringen CC meddeler utløsningsnøkkel-verdien til SSF (trinn 5), som aktiverer de utløsere som tilsvarer utløsningsnøkke-len (trinn 6). CC fortsetter anropsstyringen inntil den treffer et deteksjonspunkt DP i BCSM-anropsmodellen, og anropsstyringen CC informerer SSF om deteksjonspunktet DP (trinn 7). SSF utfører de kontroller som vedrører utløserne, på samme måte som den gjorde i forbindelse med fig. 4 og 5 (trinn 8), og aktiverer om nød-vendig den intelligente nett-tjenesten i et SCP (trinn 9). Den aktiverte tjenesten kan kreve både et svar fra SCP (trinn 10) og anropsstyreprosedyrer i mobilsentralen GMSC (trinn 11 og 12).

Den aktiverte tjeneste kan være slik at den tillater fortsettelse av ruting på normal måte. I et slikt tilfelle må GSMC anmode om ny rutingsinformasjon fra HLR. Den normale funksjon for HLR kan sikres i en slik situasjon, f.eks. ved å ute-late fra den nye forespørselen den informasjon at GMSC også er et SSP.

I det ovenstående er det henvist til BCSM anropsmodellen av type CS-1.

Grunnen for behovet for å danne en modell av et anrop, ligger i det faktum at for å være i stand til å styre IN-tjenesten, må SCP kjenne anropets fase i sanntid. Ved hjelp av modelldannelse kjenner både SSP og SCP implisitt anropsfasene og mulige vekselvirkningspunkter hvor SCP kan ha en virkning på anropet, dvs. detek-sjonspunktene DP. Ettersom anropsforsøket skrider frem mot deteksjonspunktet DP, vil MSC/SSP utføre en SCP-forespørsel i de følgende tilfeller: - DP er et utløser-deteksjonspunkt (TDP, Trigger Detection Point), og utløs-ningskriteriene er oppfylt. - eller DP er et hendelsesdeteksjonspunkt (EDP, Event Detection Point) hvor SCP er interessert. SCP beordrer EDPene om å bli rapportert på anrop-for-anrop-basis.

Det er to typer EDPer: «Anmodning» («Request») og «Varsling» («Notifica-tion»). Når SSP foretar en SCP-forespørsel i et deteksjonspunkt DP av typen «Anmodning», må håndteringen av anropet avbrytes, og det er nødvendig å vente på et svar fra SCP.

I tilfellet med et mobiloriginert anrop MOC, kan de følgende TDP-er i OBCSM anropsmodellen (Originating Basic Call State Model) av type ETSI CS-1 utnyttes:

- TDP2: Collectedjnfo.

I dette TDP har MSC/SSP mottatt meldingen om oppsetting av anrop enten fra MS, PBX eller en fjernlinje. I MOC-tilfellet har identifiseringen, autoriseringen og kontrollen av grunnleggende tjeneste blitt utført før dette DP entres. De viktigste utløsningskriterier i TDP2 baseres på den anropende deltakers IN-kategori, som er inkludert i abonnentdataene.

- TDP3: Analyzedjnfo.

I dette TDP har MSC utført siffer-analysen, men anropet er ikke rutet ennå. Det er utført debiteringsanalyse. De viktigste utløsningskriterier involverer det ana-lyserte B-nummeret.

I tilfellet med mobilterminert anrop MTC, er TDP for TBSCM anropsmodellen (Terminating Basic Call State Model) av type ETSI CS-1 som er brukbar ifølge foreliggende oppfinnelse:

- TDP12: Term_Attempt_Authorized.

I dette TDP har MSC identifisert, autentifisert og søkt etter MS. De viktigste utløsningskriterier er IN-kategorien for mobiltermineringstjenesten.

Figurene og deres beskrivelse er bare ment å illustrere foreliggende oppfinnelse. Systemet og fremgangsmåten som fremsettes, kan forandres og revideres uten å avvike fra omfanget av og idéen i de vedføyde kravene. F.eks. kan mobilsentralen også motta mobilabonnentens utløsningsnøkkel på basis av siffer-analyse for den anropte abonnent, i en innkommende signaleringsfil eller i ekstra tjenesteinformasjon i sentralen.

Claims (16)

1. Mobilkommunikasjonssystem omfattende minst en mobilsentral (MSC, GMSC), mobilabonnenter, minst en abonnent-database (HLR, VLR) og et intelligent nett som omfatter minst ett tjeneste-svitsjepunkt (SSP), og minst ett tjeneste-styringspunkt (SCP) som omfatter databasen og tjenestelogikk-programmer (SLP) for det intelligente nettet, hvorved det intelligente nettet inneholder på forhånd definerte tjenesteutløsere, hvor hver utløser definerer utløsningskriterier for aktivering av en respektiv inntelligent nett-tjeneste i ett av tjeneste-styringspunktene, karakterisert ved at mobilsentralen (MSC, GMSC) fungerer som det intelligente nettets tjeneste-svitsjepunkt (SSP), og tjeneste-styringspunktet (SCP) er implementert som en funksjonell enhet uavhengig av mobilsentralen, og kommuniserer med mobilsentralen ved hjelp av det intelligente nettets grensesnitt og det intelligente nettets protokoll (Core INAP), abonnentdataene til en mobilabonnent som har rett til intelligente nett-tjenester i den nevnte minst ene abonnent-databasen (HLR, VLR), innbefatter en tjeneste-utløsningsnøkkel som peker på en eller flere tjeneste-utløsere, mobilsentralen er innrettet for å reagere på mobilabonnentens tjeneste-utløsningsnøkkel under oppsetting av et anrop ved å gjenfinne en eller flere utløs-ere som utløsningsnøkkelen peker på, og ved å utløse en intelligent nett-tjeneste som tilsvarer den gjenfundne utløser i ett av tjeneste-styringspunktene (SCP) når utløserens utløsningskriterier tilfredsstilles.

2. Mobilkommunikasjonsnett ifølge krav 1, karakterisert ved at mobilsentralen (MSC, GMSC) omfatter utløserne og utløsningsnøklene for det intelligente nettet i form av en tabell hvor hver utløs-ningsnøkkel peker på en eller flere utløsere.

3. Mobilkommunikasjonsnett ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved på forhånd definerte tjenestepakker for en eller flere tjenester i det intelligente nettet, hvor hver pakke har en dedikert utløsnings-nøkkel.

4. Mobilkommunikasjonsnett ifølge et av foregående krav, karakterisert ved at mobilsentralen omfatter et anropsstyringspunkt (CCP) som tar vare på det intelligente nett-anropet, og en tjeneste-svitsjefunksjon (SSF) med evne til å kommunisere med tjeneste-styringspunktet (SCP) ved benyttelse av en standard-protokoll (INAP) for intelligente nett, og med anropsstyringen ved å benytte et internt grensesnitt.

5. Fremgangsmåte for aktivering av en intelligent nett-tjeneste i et mobilkommunikasjonsnett som omfatter minst en mobilsentral, mobilabonnenter, minst en abonnent-database og et intelligent nett som omfatter minst ett tjeneste-svitsjepunkt, og minst ett tjeneste-styringspunkt som omfatter en database og tjenestelogikk-programmer for det intelligente nettet, hvilken fremgangsmåte omfatter trinn med å opprettholde i det intelligente nettet på forhånd definerte tjeneste-utløsere, hvor hver utløser definerer utløsningskriterier for aktivering av en respektiv intelligent nett-tjeneste i ett av tjeneste-styringspunktene, karakterisert ved å forsyne mobilabonnenten med rett til intelligente nett-tjenester, med en utløsningsnøkkel som peker på en eller flere tjeneste-utløsere, å opprettholde utløserne i mobilsentralen slik at de kan aktiveres av utløs-ningsnøklene, å aktivere i mobilsentralen, i samband med et intelligent nett-anrop, de av utløserne som mobilabonnentens utløsningsnøkkel peker på, og å utløse den intelligente nett-tjenesten som tilsvarer utløseren i et av tjeneste-styringspunktene når utløserens utløsningskriterier tilfredsstilles i mobilsentralen.

6. Fremgangsmåte i følge krav 5, karakterisert ved at mobilabonnentens utløsningsnøkkel oppnås i mobilsentralen som resultat av analyse av et katalognummer for en anropt abonnent, i en innkommende signaleringsfil eller i ekstratjeneste-informasjon i en privat sentral.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved lagring av utløsningsnøkkelen til mobilabonnenten med rett til intelligente nett-tjenester i abonnentdataene i den nevnte minst ene abonnent-databasen, overføring av utløsningsnøkkelen fra den nevnte minst ene abonnent-databasen til mobilsentralen under oppsetting av anropet, aktivering i mobilsentralen av de utløsere som utløsningsnøkkelen peker på, og utløsning av den intelligente nett-tjenesten som tilsvarer utløseren i et av de spesifikke tjeneste-styringspunktene når utløsningskriteriene tilfredstilles i mobilsentralen.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved aktivering av en intelligent-tjeneste i et mobiloriginert anrop, omfattende de følgende trinn: oppsettingen av anropet igangsettes av mobilabonnenten, mobilsentralen utfører en forespørsel til abonnent-databasen, utløsningsnøkkelen sendes fra abonnent-databasen til mobilsentralen i et svar, mobilsentralen aktiverer de utløsere som utløsningsnøkkelen peker på, og mobilsentralen utløser den intelligente nett-tjenesten som tilsvarer utløs-eren i ett av de spesifikke tjeneste-styringspunktene, når utløsningskriteriene tilfredsstilles i mobilsentralen.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved aktivering av en intelligent nett-tjeneste i et anrop som terminerer ved mobilabonnenten, omfattende de følgende trinn: mottaking av det mobilterminerte anropet i mobilsentralen, utførelse av en forespørsel til abonnent-databasen fra mobilsentralen, sending av utløsningsnøkkelen fra abonnent-databasen til mobilsentralen i et svar, aktivering fra mobilsentralen av de utløsere som pekes på av utløsnings-nøkkelen, og utløsning fra mobilsentralen av den intelligente nett-tjenesten som tilsvarer utløseren i et av tjeneste-styringspunktene når utløsningskriteriene tilfredsstilles i mobilsentralen.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved aktivering av en intelligent nett-tjeneste i et anrop som terminerer ved mobilabonnenten, omfattende de følgende trinn i den første mobilsentralen i mobilkommunikasjonsnettet: mottaking i den første mobilsentralen av det mobilterminerte anropet, utførelse i den første mobilsentralen i mobilkommunikasjonsnettet, deteksjon i abonnent-databasen av utløsningsnøkkelen i mobilabonnentens abonnent-data, sending av utløsningsnøkkelen, istedenfor rutingsinformasjonen, fra abonnent-databasen til den første mobilsentralen, aktivering i den første mobilsentralen av de utløsere som pekes på av utløs-ningsnøkkelen, og utløsning i den første mobilsentralen av den intelligente nett-tjeneste som tilsvarer utløseren i et spesifikt tjeneste-styringspunkt, når utløsningskriteriene tilfredsstilles i den første mobilsentralen.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at informasjon overføres, i forespørselen om rutingsinformasjon, om hvorvidt den første mobilsentralen er i stand til å fungere som det intelligente nettets tjeneste-svitsjepunkt, utløsningsnøkkelen sendes fra abonnent-databasen til den første mobilsentralen hvis den er i stand til å fungere som det intelligente nettets tjeneste-svitsjepunkt, og den normale rutingsinformasjon sendes fra abonnent-databasen til den første mobilsentralen dersom den ikke er i stand til å fungere som det intelligente nettets tjeneste-svitsjepunkt.

12. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 5-11, karakterisert ved at utløseren innbefatter tjenestens styringspunkt-adresse, tjenestenøkkelen, utløserens prioritet, det deteksjonspunkt i anropsmodellen hvor tjenesten kan aktiveres, og utløsningskriteriene.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert ved at deteksjonspunktet for anropsmodellen detekteres av mobilsentralen, mobilsentralen kontrollerer hvorvidt det foreligger innstilte, aktive utløsere for den nevnte anropsmodellens deteksjonspunkt, mobilsentralen kontrollerer hvorvidt den aktive utløseren er i bruk og hvorvidt utløsningskriteriene tilfredsstilles, og den intelligente nett-tjenesten aktiveres av mobilsentralen ved sending av en aktiveringsmelding til tjeneste-styringspunktet dersom utløsningskriteriene tilfredsstilles.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at utløserne lagres i mobilsentralen i form av en utløser-tabell som indekseres av utløsningsnøklene, og utløserne aktiveres ved gjenfinning av de utløsere i utløser-tabellen som pekes på av utløsningsnøkkelen.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved på forhånd definerte tjenestepakker, hvor hver pakke består av en eller flere intelligente nett-tjenester, og har en dedikert utløsnings-nøkkel.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 5 i et mobilkommunikasjonsnett hvis abonnent-databaser omfatter minst ett hjemmelokasjonsregister og minst ett besøksloka-sjonsregister, karakterisert ved at utløsningsnøkkelen overføres fra hjemmelokasjonsregisteret til besøkslokasjonsregisteret under lokasjonsoppdatering.