NO320584B1 - Fremgangsmate og anordning for maling av ekkoparametere pa telefonlinjer - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse tar for seg problemet ved å måle ekkoparametere på en telefonlinje. Ekkofenomenet, og spesielt ekko til en høytaler, kan for eksempel opptre når telefonlinjen som forbinder to brukere, overskrider en viss lengde. Fenomenet med-fører en forringelse av kvaliteten på kommunikasjonen, der slik forringelse er mindre og mindre akseptabel ettersom returtiden og ekkoets nivå øker. Av denne grunnen er bruken av ekkodempere i årenes løp, spesielt vedrørende satellittforbindelser, gradvis blitt mer utbredt, og til sist har internasjonale standardiseringsorganer gjort dette obligatorisk. For å kunne fungere korrekt, må slike ekkodempere kjenne de karakteristiske parametrene til det negative fenomenet som skal motvirkes, og den dempende handlingen er mer effektiv desto mer presis og nøyaktig ekkoets karakteristiske egenskaper måles.

Med dette for øyet, er det å måle forplantningstiden frem og tilbake og det gjenværende nivået på testsignaler som sendes inn i linjen, generelt kjent teknikk.

Problemet ved å identifisere den viktigste informasjonen som kan trekkes ut ifra det mottatte ekko, det vil si tidsintervallet mellom ekkoet og testsignalet (eller stimuleringssignalet) som sendes inn i linjen, ville lett kunne løses dersom overføringskanalen hadde vært ideell, det vil si med ubegrenset bånd og uten støy. I et slikt tilfelle er faktisk alt man trenger å gjøre å bestemme tidspunktet når det mottatte ekko når sin maksimums-verdi i forhold til stimuleringssignalet som ble sendt inn i linjen. Tilgjengeligheten av et ubegrenset bånd, eller i det minst et svært bredt bånd, ville også tillate at man over-brakte egenskapen til et impulssignal med svært steil frontflanke, til testsignalet, med den følgende mulighet å kunne måle med høy nøyaktighet ankomstøyeblikket til et hovedsakelig identisk retursignal.

Behovet for å kunne operere på en telefonkanal (altså en kanal hvis bånd er i hovedsak begrenset fra 300 til 3400 Hz) gjør målingen mye mer kritisk, også tatt i betraktning det faktum at linjen er påvirket av støy, slik at ekko og bakgrunnsstøy på et høyt nivå ofte opptrer samtidig.

En løsning som ofte er brukt for å måle ekkoparametere på en telefonlinje er å bruke, som et testsignal, et sinussignal som sendes inn i linjen for et visst tidsintervall og så stoppes; målingen av ekkoet sammenlignes så med målingen av varigheten på det tidsintervallet som har gått mellom det øyeblikket da testsignalet ble stoppet og det øyeblikket da det tilsvarende retursignalet i linjen opphører.

Denne løsningen er funnet utilfredsstillende av flere årsaker.

For det første er varigheten av det nevnte tidsintervall bestemt ikke kun ut ifra ekkofenomenet, men også ut fra forvrengningen (i betydningen av en forlengelse av tidens varighet, da man her har å gjøre med en smalbåndet kanal) som testsignalet gjennomgår som en virkning av dets forplantning langs linjen.

Testsignalet som brukes i en slik løsning kan betraktes som et produkt av en sinuskurve og et rektangulært vindu, av en varighet som er lik tidsintervallet mellom det øyeblikket når et testsignal sendes inn i linjen og det øyeblikket når signalet avbrytes.

IJP 08-191261 A beskrives ekkomåling ved å måle ekkoparametere ved en kobler for en totråds til firetrådslinje, der et testsignal sendes inn i en utgående totrådshnje, og det korresponderende retursignalet påvises, slik dette er produsert av linjen selv som en virking av ekkoet, idet testsignalet er et impulssinusformet signal med bestemt varighet som gir signalet en omhylningskurve som er rektangulær.

Bredden på vinduet må fortrinnsvis være et multiplum av halve sinuskurvens periode, og i fase med denne, for å begrense det harmoniske innhold generert av signalflankene. En reell telefonkanal reagerer på et slikt stimuleringssignal ved en rekke sinuskurver forvrengt av effekten av kanalen, også i form av en slags forskyvning (omforming av det mottatte signal med hensyn til en ideell, vertikal amplitudeskala). Dette fenomenet, som kan tilskrives at de lave frekvensene fjernes, under ca. 300 Hz, som er typisk for telefonkanalen, gjør det desto mer kritisk at retursignalets overganger påvises korrekt. Det nevnte fenomenet kan gjenopprettes, men den tilhørende tidskonstanten for gjenopprettelse er for lang med hensyn på den normale måletiden som er nødvendig for å utføre en virkningsfull intervensjon. I så henseende skal det nevnes at forplantnings-forsinkelsen (den størrelsen som faktisk identifiserer ekkofenomenet) typisk sett ikke overstiger 300 millisekunder i en terrestrisk telefonforbindelse, og er ca. 260 millisekunder (i en retning, altså at signalet bruker ca. 520 millisekunder frem og tilbake), dersom forbindelsen omfatter en satellittforbindelse.

Det er derfor et behov for å fremskaffe en løsning som tillater måling av det ekkoet som måtte finnes i en telefonlinje der man tar hensyn til følgende krav: - testsignalet må oppta begrenset bånd, som er forenelig med telefonkanalens karakteristiske egenskaper, for å unngå de nevnte signalendrende fenomener; - testsignalet må være av en begrenset varighet, for å tillate adskillbare ekkotider selv med redusert varighet, uten at testsignalet og retursignalet overlappes; - et ekkosignal med en tilfredsstillende amplitude må oppnås, med den følgende anledning til å måle dets nivå (sammenlignes med nivået på testsignaler, som fortrinnsvis bør være et maksimumsnivå), slik at ekkosignalet fremtrer klart over støynivået.

Hensikten med den foreliggende oppfinnelse er å frembringe en løsning som er i stand til å møte kravene som er nevnt ovenfor på en utmerket måte, og spesielt møte de to første kravene som er beskrevet, som faktisk står i gjensidig motsetningsforhold til hverandre.

Ifølge den foreliggende oppfinnelse oppnås denne hensikt takket være en fremgangsmåte og en anordning som har de kjennetegnende trekk som vil bli beskrevet i patentkravene nedenfor.

Oppfinnelsen vil nå bli beskrevet kun ved et ikke-begrensende eksempel, med henvis-ning til de tilhørende tegningene, der: - Figur 1 viser skjematisk en mulig koblingsoppstilling for en anordning ifølge oppfinnelsen for å måle ekkoparametere på telefonlinjer,

- Figur 2 viser den typiske profilen på et anvendelig testsignal ifølge oppfinnelsen,

- Figur 3 og Figur 4 viser, ved hjelp av blokkskjemaer, respektive komponentdeler av en anordning ifølge oppfinnelsen, og - Figur 5, bestående av to diagrammer som er lagt over hverandre og kalt henholdsvis 5 a og 5b, viser den typiske profilen til noen signaler generert innenfor den delen av anordningen vist i Figur 4.

I Figur 1 indikerer henvisningstallet 1 i sin helhet en anordning for å målet ekkoet på telefonlinjer. Ifølge en mulig utførelse av oppfinnelsen, kan anordningen 1 være forbundet med en telefonterminal T som er tilkoblet en telefonlinje L, påvirket av et ekko fenomen hvis karakteristiske egenskaper måles (spesielt ekkoreturtid og intensitet), gjennom et såkalt uttak B. Anordning 1 er vanligvis også utstyrt med en enhet 2 for å vise resultatene av målingen, så vel som for eksempel, med en grensesnittmodul 3, for forbindelse for eksempel til en prosessorenhet (typisk en personlig datamaskin, PC) for datainnsamling og/eller for å styre anordningen.

Anordning 1 er ifølge oppfinnelsen egnet for å kunne settes inn mellom terminalen T og det tilhørende håndapparat Tl.

En slik koblingsoppstilling må naturligvis kun betraktes som et eksempel. Den samsvarer med et forhold der anordniiigen 1 ifølge oppfinnelsen lett kan la seg kombinere med en hvilken som helst type telefonterminal, uavhengig av hva slags type forbindelse denne har med sin sentral, og der man oppnår en slik kombinering ved å seksjonere forbindelsen mellom håndapparatet og telefonterminalen. Løsningen vist i Figur 1 egner seg for praktisk bruk, ved vanligvis å benytte en tilleggsledning lik den som vanligvis er installert på terminalen.

Selv om dette momentet (som i og for seg ikke er relevant for å forstå oppfinnelsen) i det etterfølgende ikke lenger vil bli vist til spesielt, kan anordningen 1 til og med kobles på en fullstendig annerledes måte enn den som er beskrevet. For eksempel kan den kobles til mikrofonen (testsignalet sendes inn) og til hodetelefonen (mottak av ekkosignalet) på håndapparatet Tl via akustiske koblere, for på denne måten å muliggjøre en "feltintervensjon" på et konvensjonelt telefonapparat, der kabelen (ledningen) som forbinder håndapparatet Tl og terminalen T ikke lett kan fjernes, og/eller utførelse av målinger ved å bruke mikrofonens lydtrykk i henhold til ITU-T anbefalinger. Løsningen ifølge oppfinnelsen passer i alle tilfelle for bruk på sentralnivå, eller på nivået til basestasjonen i et mobilt radiosystem, der det i dette tilfellet tillater en direkte integrasjon med ekkodemperne som vanligvis befinner seg i denne. Det bør også slås fast at løsningen ifølge oppfinnelsen er egnet for å kunne brukes i et tradisjonelt analogt nettverk (PSTN, eller Public Switched Telephone Network) så vel som i et digitalt nettverk (ISDN eller Integrated Service Digital Network).

Diagrammet i Figur 2 viser det typiske profilet over tid på et egnet signal som kan brukes som et testsignal i løsningen ifølge oppfinnelsen.

Generelt sett kan et slikt signal defineres ved at det er karakterisert ved en linseformet (eller øyeformet) omhylningskurve, som vanligvis kan uttrykkes i henhold til følgende relasjon:

1 den utførelse som er vist, er derfor et slikt signal et sinusformet signal, med en første frekvens (fp = a<p>/ 2n) som moduleres med et sinussignal med en andre frekvens (fm =

( Om/ ln), lavere enn den første, og med en halv periode med en varighet lik varigheten av det rektangulære signalet u(t) • u(t-a) (der u(t) markerer tarmfunksjonen med enhets-amplitude) brukt som et vindu for å meddele til signalet x(t), egenskapen til et impulsivt signal med varighet a.

Det signalet forestiller en symmetrisk linseformet omhylningskurve, men en slik profil, vist her kun som et eksempel, må ikke tolkes som en begrensning av oppfinnelsens omfang. Oppfinnelsen kan utføres også ved bruk av signaler med asymmetrisk linseformet omhylningskurve, for eksempel en onmylningskurve der overgangene mellom opp og ned ikke er symmetriske, eller sågar signaler der sinuskurven som blir amplitudemodulert har variabel frekvens (for eksempel avtagende frekvens eller økende frekvens, det vil si med en profil av den typen man nå kaller "kvittering" eller på engelsk "chip").

Som en referanse, har de testene som søkeren hittil har utført vist at det er spesielt fordelaktig å velge verdier for tOp og com som henholdsvis svarer til frekvensene rundt ca. 2 kHz (høyfrekvent, amplitudemodulert sinusformet vinkelfrekvens) og 125 Hz (modulerende sinussignal, med lavere frekvens), med et tilsvarende valg av varighet på det rektangulære signalet eller vinduet lik ca. 4 millisekunder.

I alle tilfeller kan nevnte verdier endres, til og med vesentlig, i henhold til de spesifikke anvendelseskravene.

Når det undersøkes i frekvensområdet, fremstår stimuleringssignalet vist i Figur 2 som en hovedlob med en frekvensbelegning lik omtrent halvparten av det et signal med en helt rektangulær omhylningskurve ville hatt.

Amplitudemoduleringen som gir opphav til den nevnte linseformede profilen, muliggjør en identifisering av et lokalt maksimum på omhylningskurven, både i stimuleringssignalet og i retursignalet, som muliggjør en nøyaktig måling av tids-distansen mellom de to signalene også i nærvær av deres delvise overlapping. Samtidig registrerte man at ved å bruke et stimuleringssignal, slik det som er beskrevet ovenfor, gjør det mulig å oppnå et kort ekko, med en akseptabel maksimumsamplitude, og derfor lett å sjeldne fra bakgrunnsstøyen, uten å føre til uønskede kanalmetnings-fenomener.

Blokkskjemaet i Figur 3 viser en mulig konfigurasjon av den delen av anordningen 1 som er tiltenkt å skulle generere og føre inn på linjen L et stimuleringssignal, slik som det signalet som er vist i Figur 2.

I det diagrammet betegner henvisningstallet 10 en generator (oscillator) som skal generere det modulerte sinussignal (det vil si det med høyere frekvens ©p = 27ifp, første frekvens) og utstyrt med en inngang 10' til hvilken det modulerende sinussignal (med lavere frekvens, com = 27ifm, annen frekvens) er tilført av en annen oscillatorkrets 11.

Blokken vist som 10 kan lett oppnås ved bruk av en integrert kretsfunksjonsgenerator som kan være amplitudemodulert, av en hvilken som helst kommersielt tilgjengelig type. Dette mulige valget frembyr det tilleggsfortrinnet at i denne kretsen oppnås antallet perioder av det modulerte sinussignalet omfattet i halve perioden av det modulerende sinussignalet (det vil si antallet perioder av modulert sinussignal omfattet i hver stimuleringspuls), simpelthen ved å variere amplituden på det modulerende signalet fira kretsen 11, og derved faktisk gjøre bruken av en teller overflødig, selv om en slik teller kan tas med i andre mulige utførelser.

Signalet som går ut fra oscillatoren 10 føres til et multiplikasjonsknutepunkt 12, som ved den andre inngangen mottar det rektangulære vindussignalet, som fastslår varigheten på stimuleringssignalet. Dette signalet produseres, i den viste utførelse, som en utmatning fra en JK vippekrets 13, der de to innmatningene er henholdsvis: - det modulerende sinusformede signalet produsert av oscillatoren 11, der frekvensen deles med to i en frekvensdeler 14 og sendes gjennom en programmerbar deler 15, hvis funksjon simpelthen er å muliggjøre en selektiv endring av driftssyklusen til det relaterte signalet, for derved selektivt å endre stimuleringssignalets repetisjonsfrekvens, for eksempel 100 millisekunder (en tilstrekkelig varighet for ekkokarakterisering i terrestriske telefonforbindelser) eller mer (for eksempel når en satellittforbindelse er en del av forbindelsen), og - det samme signalet som går ut fra oscillatoren 10 og sendes gjennom en klippekrets 1.6.

De utgående signalene fra blokkene 13 og 15 føres også til en blokk 26 (Figur 4) i den delen av anordningen som er tiltenkt å trekke ut retursignalet, hvilket vil bli bedre forklart i det etterfølgende.

Før det sendes inn i linjen L via et impedansadapter 17, sendes signalet som genereres i multiplikasjonsknutepunktet 12 også gjennom en forsterker 18 eller en tilsvarende for-sterkningsregulerende krets, for å bringe det signalet som ble sendt til linjen, tilbake til et selektivt valgt nivå (for eksempel -12,8 dBm).

Blokkskjemaet i Figur 4 viser i stedet den kaskaden av kretselementer som det retursignalet som kommer fra linjen L, passerer gjennom.

En av de mest aktuelle teknikkene for å påvise det øyeblikket et gitt retursignal ankommer (en teknikk som brukes også i sektorer svært forskjellige fra den som er tema her, slik som radar eller sonarteknikk) består av å bruke en terskeldetektor aktivert av det signalet hvis ankomstøyeblikk skal fastslås.

Denne type påvisning kan, når man bruker sinusformede signaler, lide under unøyaktigheter som skyldes det faktum at forskjellen i amplitude mellom tilliggende maksimalverdier i det mottatte signalet, selv minimale, kan forårsake en tidsforskyvning av det fastslåtte ankomstøyeblikket. Dette er fordi det er mulig å utløse terskel-komparatoren ved feil periode. Usikkerheten er naturligvis brakt i samsvar med stimuleringssignalets periode, og er derfor mindre desto nærmere hverandre de tilliggende maksimalverdiene befinner seg. Uansett kan støyforholdene, spesielt når forholdet mellom signal og støy er omtrent eller under 10 dB, faktisk gjøre målingen svært kritisk.

En løsning som egner seg for å håndtere denne ulempen, også innenfor rammen av oppfinnelsen, er å utsette retursignalet for digitale prosesseringsteknikker (også kjent som DSP), for eksempel ved autokorrelasjonsberegninger mellom det mottatte signal og ulike prøvesignaler. Disse løsningene kan imidlertid være besværlige, både i form av tid og nødvendig utstyr.

Av den grunn later det til at den utførelsen av oppfinnelsen som foretrekkes i øyeblikket er anvendelsen av den løsningen som er vist skjematisk i Figur 4, som viser fordelen ved en svært forenklet konstruksjon, også hva kretsen angår.

I denne løsningen er retursignalet som trekkes ut fra linjen L (vanligvis tatt fra hodetelefonens krets som er utenfor kretsen) vanligvis forbedret (for eksempel ved hjelp av en spole lik den i generatoren som muliggjør en ubalansering av det forsterkede inngangssignalet) i en krets 20, for deretter å filtreres i et båndpassfilter 21. Dette kan, for eksempel, være et første ordens filter stilt inn på omtrent 2 kHz (en verdi som grovt sett samsvarer med sentralrfekvensen i den konvensjonelle telefonkanalen), der selve filtreringen, som hovedsakelig har det formål å redusere signalets støyinnhold, muligens kan foredles ved viderefiltrering, utført i 22, med et ytterligere innstillbart filter, også stilt inn på eller omtrent på sentralrfekvensen til det første filteret 21.

Det signalet som bearbeides på denne måten føres til en likeretter 23, fortrinnsvis en helbølge-likeretter, som muliggjør en gjenvinning av det meste av energien til det mottatte signal med den ytterligere mulighet å halvere verdien av tidskonstanten i det etterfølgende lavpassfilteret 24. Det sistnevnte trekker ut retursignalets ornhylningskurve som er bestemt til deretter å bli sendt til en klippekrets 25.

Man vil forstå at helbølge-likeretteren naturlig utfører en frelcvensdupliseringsfunksjon, med den følge at retursignalets stigende flanke gjøres steilere, og dermed i stand til å skille seg tydeligere ut over tid som et resultat av klippingen.

Løsningen ifølge oppfinnelsen fremviser blant annet det interessante særpreget at den tillater målingen av ekkosignalets returtid å bringes tilbake til en måling av tidspunktet på den stigende flanken (og spesielt omhylningskurvens stigende flanke) på retursignalet, med en derpå følgende eliminering av den tidsforlengende virkning som testsignalet kan måtte gjennomgå i løpet av dets forplantning i kanalen.

Diagrammet i Figur 5a viser et typisk relativt tidspunkt på et signal S tilsvarende utsendelsen av et stimuleringssignal (i praksis kan signalet S ses som utgangssignalet fra vippen 13 i Figur 3) og av et annet signal, vist som R, i hovedsak samsvarende med utgangssignalet fra klippekretsen 25, og på den måten oppnås et signal som et resultat av klippeoperasjonen utført på omhylningskurven på det mottatte retursignalet. De nevnte to signalene føres til inngangen på en telle- og målekrets 26, hvis virkemåte er vist skjematisk i diagrammet i Figur 5b.

Kretsen 26 er vanligvis laget av en teller som startes av den stigende flanken på signalet S og stoppes av den stigende flanke på signalet R.

Tellevarigheten (i praksis den talte verdi, vist skjematisk ved signal C i Figur 5b) tilsvarer returtiden på det ekkoet som skal fastslås. Den målte verdien kan vises eksternt og/eller samles med tanke på datafangsten ved hjelp av enhetene 2 og 3, som beskrevet irmledningsvis i denne detaljerte beskrivelsen. Telleren 26 blir så nullstilt for å kunne begynne en ny telling med et nullstillingssignal K som skaffes, for eksempel, gjennom den programmerbare deleren 15 som styrer repetisjonsperioden på stimuleringspulsene, og dermed på målesyklusene.

Målingen av ekkosignalets andre parameter, det vil si ekkosignalets nivå, utføres i henhold til kjente kriterier og ved kjente kretskomponenter, hvis detaljerte beskrivelse her er overflødig.

Man kan naturligvis, uten å forandre oppfinnelsens prinsipp, endre konstruksjonsdetaljer og utførelser i stor grad med hensyn til hva som er beskrevet og vist her, uten derved å fråvike omfanget av den foreliggende oppfinnelse som angitt i de vedlagte krav. For eksempel, dersom anordningen er tilknyttet en reguleringsprosessenhet, i stand til å motta informasjon om linjens særpreg, kan stimuleringssignalet tilpasses slike særpreg, ved å benytte for eksempel de ulike elementene i genereringskjeden (for eksempel 10 til 16) vist i Figur 3.

Claims (24)

1. Fremgangsmåte for å måle ekkoparametere på telefonlinjer, bestående av operasjonen der et testsignal sendes inn i linjen (L) og der det korresponderende retursignalet påvises, slik dette er produsert av linjen (L) selv som en virkning av ekkoet, karakterisert ved at det som testsignal brukes et impulssinusformet signal med linseformet omhylningskurve med en begrenset tidsvarighet (a) slik at et lokalt maksimum for omhylningskurven kan bli identifisert både i testsignalet og i retursignalet, og som har nullverdi i begynnelsen og i slutten av dets varighet.

2. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, karakterisert ved at nevnte testsignal blir generert startende fra et første sinussignal med en første gitt frekvens (cop), amplitude modulert av et andre sinussignal med en andre gitt frekvens (com) lavere enn den første frekvensen (Op).

3. Fremgangsmåte i henhold til krav 2, karakterisert ved at varigheten (a) er koblet til perioden til det andre sinussignalet.

4. Fremgangsmåte i henhold til krav 3, karakterisert ved at varigheten (a) er lik halve perioden til det andre sinussignalet.

5. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 2 til 4, karakterisert ved at nevnte testsignal (x(t)) kan uttrykkes i formen: hvor: <bp er nevnte første gitte frekvens, com er nevnte andre gitte frekvens, og u(t) er ermetstrinnfunksjonen.

6. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av de nevnte krav, karakterisert ved at den består av prosessen for å fastslå returøyeblikket av nevnte retursignal ved å påvise den stigende flanke på omhylningskurven til nevnte retursignal.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller ifølge krav 6, karakterisert ved at den består av prosessen for helbølge-likeretting av nevnte retursignal.

8. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 7, karakterisert ved at den består av prosessen der nevnte testsignal selektivt kan endres på en tilpasningsegnet måte.

9. Anordning for måling av ekkoparametere på telefonlinjer, bestående av innretninger (17,18) for å sende inn på linjen (L) et testsignal, så vel som innretninger (20 til 26) for å påvise det tilsvarende retursignal produsert av linjen (L) selv som en effekt av ekkoet, karakterisert ved at den består av signalgenererende innretninger (10 til 16) ordnet for å kunne generere, som et testsignal, et impulssignal med linseformet omhylningskurve med en begrenset tidsvarighet (a) slik at et lokalt maksimum for omhylningskurven kan bli identifisert både i testsignalet og i retursignalet, og som har null verdi i begynnelsen og i slutten av dets varighet.

10. Anordning ifølge krav 9, karakterisert ved at nevnte innretning for å generere testsignalet innbefatter: - en første generator (10) for å generere et første sinussignal på en første gitt frekvens (a>p), - en andre generator (11) for å generere et andre sinussignal på en andre gitt frekvens lavere enn første frekvens, og - modulerende innretning (10) for å amplitudemodulere nevnte første sinussignal med nevnte andre sinussignal.

11. Anordning ifølge krav 10, karakterisert ved at nevnte innretning for å generere testsignalet består av innretninger (13 til 16) for å generere et vindussignal, så vel som innretninger (12) for å anvende ovennevnte vindussignal på nevnte testsignal for å tilføre til testsignalet selv egenskapen til et impulssignal med varighet (a) relatert til perioden av det nevnte andre sinussignalet.

12. Anordning i henhold til krav 11, karakterisert ved at nevnte innretning for å generere et vindussignal innbefatter en delerenhet (14) for å overføre det nevnte vindussignal en varighet (a) lik halve perioden til nevnte andre sinussignal.

13. Anordning i henhold til krav 11 eller krav 12, karakterisert v e d at nevnte innretning for å generere et vindussignal innbefatter en styrekrets (15) for å kontrollere repetisjonstakten til nevnte testsignal.

14. Anordning i henhold til et hvilket som helst av kravene 9 til 13, karakterisert ved at den innbefatter mottakerinnretninger (20 til 26) som reagerer på retursignalet og som er ordnet til å detektere den stigende flanken til omhylningskurven på retursignalet selv.

15. Anordning i henhold til krav 14, karakterisert ved at mottakerinnretningene (20 til 26) innbefatter en likeretterkrets (23), fortrinnsvis en helbølge-likeretter, som virker på nevnte retursignal.

16. Anordning i henhold til krav 14 eller krav 15, karakterisert ved at mottakerinnretningene (20 til 26) innbefatter filterinnretninger (21,22) for å redusere støyinnholdet i retursignalet.

17. Anordning i henhold til krav 16, karakterisert ved at filterinnretningene (21,22) innbefatter et første filter (21) og et andre innstillbart filter (22), ordnet i kaskade.

18. Anordning i henhold til krav 15 og enten et av kravene 16 og 17, karakterisert ved at nevnte filterinnretninger (21,22) er plassert oppstrøms i forhold til nevnte likeretterkrets.

19. Anordning ifølge et hvilket som helst av kravene 9 til og med 18, karakterisert ved at den består av en klippekrets (25) for å omforme nevnte retursignal til et firkantbølgesignal.

20. Anordning ifølge krav 15 og krav 19, karakterisert ved at den består av et lavpassfilter (24) innkoblet mellom nevnte likeretterkrets (23) og nevnte klippekrets (25).

21. Anordning ifølge et hvilket som helst av kravene 9 til og med 20, karakterisert ved at den består av et tellerelement (26) som startes ved utsendelse av nevnte testsignal og stoppes ved påvisning av nevnte retursignal (R), der den talte verdi i tellerelementet (26) når denne stoppes, er indikativ på returtiden på det ekkoet som skal måles.

22. Anordning ifølge krav 21, karakterisert ved at nevnte tellerelement (26) startes i samsvar med den stigende flanken på omhylningskurven til nevnte testsignal.

23. Anordning ifølge krav 21 eller ifølge krav 22, karakterisert v e d at nevnte tellerelement (26) stoppes i samsvar med den stigende flanken på omhylningskurven til nevnte retursignal.

24. Anordning ifølge et hvilket som helst av kravene 9 til og med 23, karakterisert ved at nevnte signalgenererende innretninger (10 til 16) er selektivt tilpasningsegnet til å gjøre nevnte testsignal selektivt variabelt.