NO304855B1 - FremgangsmÕte og anordning for Õ gjenkjenne signaler som er beheftet med forstyrrelser - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår oppfanging eller gjenkjenning, og spesielt tidsnøyaktig oppfanging av pulsformede signaler som er beheftet med støy, av typen som eksempelvis opptrer som mottaks-signaler i tilbakestrålings-orienteringsteknikken, så som på mottakssiden i radar og sonar-anordninger. For bestemmelsen av avstanden og den romlige orientering av målene er det viktig å fastslå det nøyaktige tidspunktet for tilbakekomst av ekkopulsene. Disse pulser avviker betydelig i form og varighet fra de utsendte pulsene. De blir formet av løpestrekningen. En angivelse av starten til et sonarsignal er for eksempelvis nødvendig ved retningsgjenkjenningen ved hjelp av steds-atskilte hydrofoner. Denne informasjonen frembringes fra den stigende fremflanken til de oppfangede sonarsignalene.

Er disse overlagret av forstyrrelser, fører en slik detektering av fremflanken til unøyaktighet i tidsmålingen. Videre ligger energiinnholdet til støysignalene i den samme størrelsesorden som de oppfangede nyttesignalene. En amplitudebedømmelse av nytte- og støysignalene for å skille disse, kan således være vanskelig.

Til grunn for oppfinnelsen ligger en fremgangsmåte for å gjenkjenne eller oppfange pulsformede nyttesignaler, hvor gjenkjenningen også er sikret når støysignaler med vesentlig amplitude er overlagret nyttesignalene. For denne bedømmelsen av nytte- og støysignaler befatter oppfinnelsen seg videre med bestemmelse av start og varighet av slike støybeheftede nyttesignaler. Løsningen av den ovenfor angitte oppgave er angitt i den i patentkrav 1 beskrevne fremgangsmåte. Her blir ikke amplituden, men snarere en forutgitt minste varighet av de oppfangede signalene benyttet som kriterium for deres gjenkjenning som nyttesignal. Fordelaktige utførelseseksempler på fremgangsmåten er gitt i de uselvstendige patentkravene 2-6.

Oppfinnelsen angår videre fordelaktige koplingsanordninger for gjennomføring av fremgangsmåten, hvilke anordninger består av en enkel koplingsoppbygning av tilgjengelige byggegrupper. Da lengden på nyttesignalene benyttes som kriterium for deres gjenkjenning, kan nyttesignalet bare skilles fra slike støysignaler hvis varighet ligger tydelig under en forut bestemt forventet minstelengde av nyttesignalene. En anordning for å skille nyttige elektriske signaler fra støysignaler i utgangssignalet fra en elektroakustisk mottakertransduser eller en radiomottaker, er angitt i den karakteriserende del av det selvstendige krav 7. Foretrukkede utførelser av anordningen er angitt i de uselvstendig kravene 8, 9 og 10.

Oppfinnelsen skal nå beskrives med henvisning til de medfølgende tegninger som viser et utførelseseksempel, og hvor Fig. 1 viser en koplingsanordning i henhold til oppfinnelsen og

Fig. 2 det tidsmessige signalforløp til et oppsamlet sonar signal og den skrittvise bearbeidelse av dette i den på figur 1 viste koplingsanordning.

I den på figur 1 angitte koplingsanordning tjener identifiseringen av en hydrofon 1 oppfanget signal som nyttesignal. Er det for retningsgjenkjenning tilstede flere hydrofoner, er hver av disse hydrofonene tilordnet en slik vurderingsanordning som er vist på figur 1. For retningsbestemmelsen blir utgangssignalene fra hver enkelt vurderingskopling tilført en her ikke vist prosessor, som på bakgrunn av starttiden til den enkelte hydrofons tilordnede vurderingskopling beregner innfallsretningen til sonarsignalene på kjent måte.

De av hydrofon 1 oppfangede og i en forforsterker 2 forsterkede mottakssignalet føres til et lavpassfilter 3, hvis grensefrekvens fp tilsvarer den maksimale forventede frekvensen til sonarsignalene, og er på eksempelvis 100 kHz. Det på denne måten båndbegrensede signalet blir i en etterkoplet multiplikator eller modulator 4 modulert på en bærerfrekvens fT, slik at en eksempelvis får en mellomfrekvens på 455 kHz. Dette gjør det mulig å anvende et keramisk filter, som til sammenligning med midtfrekvens har en smal båndbredde, for tilhørende båndbegrensning. Ved modulasjonen økes dessuten tidsoppløsningen til detektorene. Etter multiplikatoren 4 er det koplet et slikt båndpassfilter 5, som begrenser utgangssignalet til multiplikatoren til en båndbredde på eksempelvis fT+ 1 kHz. En programmerbar forsterker 6 tilpasser signalnivået til den etterfølgende hurtige terskelverdidetektor 7, hvor det båndpassfiltrerte signalet blir sammenlignet med en forut innstilt terskelverdi SW. Ved overskridelse av denne terskelverdien SW leverer terskelverdidetektoren 7 et digitalsignal, som i en etterfølgende, som monoflopp utformet enkelpulsgiver 8, blir gitt en varighet på eksempelvis 2,2 mikrosekunder. Pulsbredden tF, på eksempelvis 2,2 mikrosekunder, må være større eller i det minste lik resiprokverdien til den nedre båndfilterfrekvensen som her er 456 kHz, d.v.s. tF >. 1/(455 kHz - df).

Et skiftregister 9 med for eksempel 1024 bit, har en datainngang A, en taktinngang T9 såvel som en utgang B. Dette etterfølges av en på/av-verditeller 10, hvis maksimale tellestand 1024 tilsvarer lengden til skiftregisteret 9. Taktinngangen T9 til skiftregisteret og taktinngangen T10 til telleren 10 blir tilført et taktsignal fCLKpå eksempelvis 512 kHz ( > 456 kHz) . Datainngangen A på skiftregisteret er forbundet med påverdi-inngangen AUF til telleren 10, mens datautgangen B til skiftregisteret 9 står i forbindelse med av-verdiinngangen AB til telleren 10. Den her angitte virkemåte skal beskrives senere detaljert i forbindelse med figur 2. Innholdet i skiftregisteret 9 blir forskjøvet i takt med frekvensen fCLK. I samsvar med den viste kopling viser telleren 10 på sin utgang antallet plasser i skift-registeret 9 som er opptatt av et positivt signal I. En digital komparator 11 sammenligner denne tellerstand N fortløpende med en forut bestemt øvre grensetellerstand NO på eksempelvis N = 768 (= 75% av maksimaltellerstanden på N = 1024) og med en forutgitt nedre grensetellerstand NU på eksempelvis N =256( = 25 % av maksimaltellerstanden). Ved overskridelse av den øvre grensetellerstanden NO blir det sendt ut et digitalt signal på utgangen SO, hvilket viser at et nyttesignal er gjenkjent. Ved underskridelse av den nedre grensetellerstanden, blir det utsendt et digitalt signal på utgangen SU.

En synkron flip-flop 12 er koplet slik at den blir innstilt når et nyttesignal blir gjenkjent (SO = 1) og tilbakestilt når tellerstanden underskrider den nedre grensetellerstanden (SU = 1) . Man oppnår på denne måten en hysterese i gjenkjenningssignalet.

En andre synkronflip-flop 13 blir styrt av utgangssignalet fra flip-floppen 12 og utgangssignalet fra skiftregisteret 9. Når flip-floppen 12 er innstilt (= nyttesignal gjenkjent) og starten på nyttesignalet på utgangen til skiftregisteret 9 viser seg (B = 1) blir flip-flop 13 innstilt. Når flip-flop 12 er tilbakestilt og den antatte slutt på nyttesignalet viser seg på utgangen til skiftregisteret 9 (B = 0), blir flip-flop 13 tilbakestilt. Utgangen S13 leverer så et digitalt signal hvis start ligger over den stigende flanke til det som nyttesignal gjenkjente mottakssignal med en nøyaktig vinduslengde, d.v.s. at signalet blir forsinket det nødvendige tidsrom for en fortløpende telling fra N = 0 til den maksimale tellerstand N = 1024, og som varer i det minste NO - NU (for eksempel 512) taktperioder. Når det ikke er noe avbrudd i det mottatte nyttesignalet, er lengden på signalene og utgangen S13 lik lengden til nyttesignalene.

Da utgangssignalet til terskelverdidetektoren 7 er en følge av pulser med forskjellig bredde, sikrer pulsforlengelsen i monofloppen 8 at disse signalene mates med rytmen til taktf rekvensen fCLKtil skif tregisteret 9.

Tidsoppløsningen til koplingsanordningen tilsvarer avstanden mellom to på hverandre halvbølger til utgangssignalene fra båndpassfilteren 5 og kan utvelges ved endring av den nedre kantfrekvensen til båndpassfilteret. Båndbredden til båndpass-filteret er lik båndbredden til deteksjonsbåndene i nytte frekvensområdet, og midtfrekvensen til deteksjonsbåndene er lik forskjellen mellom bærerfrekvensen og midtfrekvensen til båndpassfilteret. Ved endring av bærerfrekvensen lar deteksjonsbåndet seg forskyve innenfor nyttefrekvensområdet. Koplingsanordningen i henhold til figur 1 har for eksempel et felles frekvensområde fra 0 til 100 kHz og midtfrekvensen til deteksjons-båndene på 2 kHz båndbredde lar seg forskyve mellom 1kHz og 99 kHz. Lengden på tidsvinduet er her 2 millisekunder og tidsoppløsningen 2 mikrosekunder. På utgangen S13 oppstår et digitalt signal når amplituden til det mottatte signalet overskrider terskelverdien lenger enn 1,5 millisekunder inne i tidsvinduet.

På figur 2 er det vist et eksempel på den tidsmessige sammenheng mellom omhyllingen til inngangssignalet til terskelverdiutjevneren 7 og standen N til telleren 10, og henholdsvis detektorutgangssignalet S13. Innløpet til mottakssignalet i skiftregisteret 9 er her fremstilt som forskyvning av tidsvinduet som ligger mellom de diagonale linjene A-A og B-B over mottakssignalet ES, hvorved linjen A-A gir den tidsavhengige posisjonen til inngangen A og linjen B-B posisjonen til utgangen B til skiftregisteret 9 i forhold til mottakssignalet.

På figur 2 er det båndpassfiltrerte inngangssignalet ES angitt over den horisontale tidsaksen Ts, hvilket blir sammenlignet med terskelverdien SW i terskelverdidetektoren 7 og ligger delvis over, og delvis under terskelverdien. Langs den vertikale tidsaksen Tz er tellerstanden N til telleren 10 angitt, og hvor den maksimale tellerstanden til N = 1024.

Inntil tidspunktet Tl ligger mottakssignalet ES under terskelverdien SW. Verken på inngangen A eller utgangen B til skiftregisteret 9 er det påtrykt noe signal, d.v.s. A = 0 og B = 0, og telleren 10 står stille. Så snart signalet ES i tidspunktet ti for første gang overskrider terskelverdien SW, koples signalet på inngangen A til skiftregisteret 9 til A = 1. Det føres til inngangen AUF til telleren 10, slik at denne starter å telle oppover. I tidspunktet T2 underskrider igjen signalet terskelverdien, slik at telleren blir stående ved en tellerstand N = 275.

Inngangssignalet A = 0, utgangssignalet til skift-registeret 9 er igjen B = 0. I rytmen til taktfrekvensen på inngangen T9 til skiftregisteret blir dets innhold forskjøvet. Tilstanden til inngangssignalet A viser seg også ved lengden dT til skiftregisteret 9 tidsmessig forsinket på utgangen B. Denne forsinkelsesvarighet dT er lik den vertikale avstanden til begge diagonal-linjene A-A og B-B på figur 2. Så snart den på den vertikale tidsakse Tz angitte første signalpuls opptrer i tidspunktet ti på inngangen til skiftregisteret A, og videre opptrer på dets utgang B, koples utgangssignalet på B = 1, og den inntil da stoppede teller 10 begynner i tidspunktet t3 å telle nedover fra en utgangstellerstand N = 275. I tidspunktet t4 overskrider signalet ES på nytt terskelverdien SW, slik at inngangssignalet på skiftregisteret nok en gang koples til A = 1. Dets utgangssignal er igjen B = 1. Som følge av omkoplingen av inngangssignalet A, som samtidig påtrykkes stigeinngangen AUF til telleren 10, blir telleren 10 holdt i tidspunktet t4. Så snart dette felles mellom tidspunktene ti og t2 i skiftregisteret 9 innløpende inngangssignalet har gått gjennom skiftregisteret, koples dets inngang i tidspunktet t5 igjen til B = 0. Inngangen forblir på A = 1, mens signalet ES i tidspunktet t5 som før ligger over terskelverdien SW. I tidspunktet t5 begynner telleren 10 igjen på nytt å telle oppover. Dette telleforløp blir avbrutt i tidspunktet t6 fordi signalet ES da faller under terskelverdien SW, d.v.s. A = 0. Telle ren blir altså holdt på en tellerstand N = 490.

Så snart signalet ES i tidspunktet t7 påny overskrider terskelverdien SW begynner telleren10 fra tellerstanden N = 490 pånytt å telle oppover. Signalet som i tidsrommet t4 til tS har innløpt i skiftregisteret 9 blir skjøvet gjennom dette register og har i tidspunktet t8 forlatt skiftregisteret. Til dette tidspunktet koples følgelig utgangen av skiftregisteret 9 til B = 1, og telleren 10 blir stoppet. Inngangen blir som før på A = 1, mens signalet ES i tidspunktet t8 igjen ligger over terskelverdien SW. Først i tidspunktet t9 blir denne terskelverdien igjen underskredet og inngangssignalet til skiftregisteret blir satt til A = 0. Da det på utgangen til skiftregisteret fremdeles står et signal B = 1, starter telleren 10 påny å telle nedover fra tellerstanden N = 935.

Så snart signalet som befinner seg i skiftregisteret er skjøvet ut av dette blir i tidspunktet tlO utgangssignalet til skiftregisteret 9 til B = 0 og telleren holdes på tellestand N = 740. Når videre signalluken i tidspunktet t6 til t7 har gjennomløpt skiftregisteret og det følgelig igjen er et utgangssignal B = 1, og den utløpende delen av signalene mellom t7 og t8 har gått gjennom skiftregisteret, begynner telleren 10 i tidspunktet til pånytt å telle nedover, og til dette tidspunktet er på grunn av manglende inngangssignal fremdeles A = 0. Under denne nedtellingen gjennomløper telleren i tidspunktet tl2 den nedre grensetellerstand NU = 256 og når i tidspunktet tl3 tellerstanden N = 0. Dermed stopper telleren og forblir på N = 0 inntil et nytt inngangssignal ES viser seg og forløpet, som tidligere er beskrevet fra tidspunktet ti, igjen setter i gang.

Arbeidsmåten til telleren 10 i avhengighet av inngangssignalet A og utgangssignalet B til skiftregisteret 9 kan sammenføyes på følgende måte: Opptelling, når A = 1 og B = 0 inntil N = 1024. dessuten stopp, når A = 0 og B = 1.

Nedovertelling, når A = 0 og B = 1 inntil N = 0, dessuten stopp, når A = 0 og B = 0.

Det er blitt klart ønskelig at en digital komparator 11 sammenligner tellerstanden N til telleren 10 fortløpende med en forutgitt øvre grensetellerstand NO på for eksempel NO = 768, og med en forut bestemt nedre grensetellerstand NU på for eksempel NU = 256, og ved at det ved oppovertelling ved overskridelse av den øvre grensetellerstand NO avgis et digitalt utgangssignal på ledningen SO og ved nedovertelling ved underskridelse av den nedre tellerstand SU et digitalt signal SU. Disse føres til flip-flop 12 som innstillings- og tilbakestillings-signal. Figur 2 viser at i tidspunktet tl4 vil ved oppovertelling den øvre grensetellerstand NO bli overskridet og i tidspunktet tl2 vil ved nedovertelling den nedre grensetellerstand NU bli underskredet. I tidsrommet mellom disse begge tidspunktene tl4 og tl2 er flip-flop 12 innstilt og leverer på sin utgang signalet F = 1. Flip-flop 13 blir styrt på den ene side av utgangssignalet F til flip-flop 12 og på den andre side av utgangssignalet B til skiftregisteret 9. Er flip-flop 12 innstilt, d.v.s. F = 1, så blir flip-flop 13 innstilt så snart deretter i tidspunktet t8 utgangs-signalet til skiftregisteret 9 blir til B = 1. Forsvinner utgangssignalet til flip-flop 12, d.v.s. F = 0, så følger tilbakestillingen av flip-flop 13 så snart i tidspunktet tl3 som utgangssignalet til skiftregisteret 9 er omkoplet til B = 0. Utgangssignalet S13 strekker seg altså mellom tidspunktene t8 og tl3 og er dessuten det først opptredende signalet ES i tidspunktet t4 som er forsinket tidsrommet fra t4 til t8, hvilket tilsvarer den vertikale utstrekning dT til tidsvinduet, d.v.s. V = dT.

Da skiftregisteret 9 og flip-floppen tilsammen forårsaker en fast forsinkelse V på mottakssignalet ES, kna tidspunktet t4 til den første overskridelse av terskelverdien SW bestemmes ved hjelp av en enkel subtraksjon av denne forsinkelse V fra starttidspunktet t3 til utgangssignalet S13. På eksempelet blir det tydelig at en forstyrrelse, som ikke overskrider minstelengden til et sonarsignal, vil når den, som i tidsrommet ti til t2, opptrer kort tid foran nyttesignalet, eller når det i tidsrommet t6 til t7 avbryter nyttesignalet, vil forstyrrelsen ikke ha noen innvirkning på forholdet til utgangssignalet S13, og den er derved på effektiv måte bortfiltrert.

Kriteriet for om et mottakssignal ES gjenkjennes som nyttesignal og vises i form av et utgangssignal S13 består i at hele terskelverdi-overskridelsen innenfor tidsvinduet V overskrider en minstelengde, som beregnes ved multiplikasjon ved den øvre grensetellerstand, ennå med periodevarigheten til taktsignalet fCLK, for eksempel 0,2 mikrosekunder x 768 = 1,536 millisekunder. I det viste eksempelet begynner nyttesignalet i tidspunktet t4 og tidsvinduet strekker seg til tidspunktet t8. Inntil tidspunktet tl4 blir imidlertid den øvre grensetellerstand NO = 768 overskredet. Varigheten til tidsvinduet gir seg fra lengden til skiftregisteret og taktfrekvensen, for eksempel V = 0,2 mikrosekunder . 1024 bit = 2,048 millisekunder.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte for å gjenkjenne pulsformede nyttesignaler med en forut bestemt minstevarighet,karakterisert vedat amplituden til signalene (ES) innenfor et tidsvindu (dT) som stadig forskyver seg, sammenlignes fortløpende med en forut bestemt terskelverdi (SW) og at signalet gjenkjennes som nyttesignal når varigheten til terskelverdi-overskridelsen innenfor tidsvinduet er større enn en forut bestemt minstevarighet, hvis lengde er valgt mindre enn lengden av tidsvinduet.

2. Fremgangsmåte i henhold til krav 1 for å skille nyttige elektriske signaler fra støysignaler i utgangssignalet fra en elektroakustisk mottakertransduser eller en radarmottaker, karakterisert vedde følgende trinn: a) sammenligning av mottakersignalet (ES) med et forut bestemt minimumsnivå (SW) , b) mating av de mottakersignalene som overskrider nevnte minimumsnivå til en pulsformerkrets (8) som tilveiebringer utgangspulser med forut bestemt amplitude og forut bestemt minimumslengde; c) påtrykning av utgangspulsene fra nevnte pulsformerkrets på datainngangen (A) på et skiftregister (9) , hvis klokke eller taktinngang er forbundet med en felles kilde for takt- eller klokkesignaler (fCLK) ; d) skifting av inngangssignalet til nevnte skiftregister (9) gjennom nevnte register, idet nevnte skifting blir styrt av nevnte takt- eller klokkesignaler; e) mating av utgangssignalet (B) fra nevnte skiftregister (9) til nedinngangen på en opp/ned-teller (10) , hvis oppinngang er forbundet med inngangen på nevnte skiftregister (9) og hvis taktinngang er forbundet med nevnte felles kilde for taktsignaler (fCLK) , hvor nevnte teller (10) har en maksimaltelling (N^) som tilsvarer antallet trinn i nevnte skiftregister (9); f) permanent påtrykning av et signal som tilsvarer den momentane telling (N) i nevnte teller (10), på datainngangen på en digital komparator (11) som har et forut innstilt øvre tellenivå (NO) og et forut innstilt nedre tellenivå (NU); g) nevnte digitale komparator (11) leverer et første digitalt utgangssignal (SO) dersom den momentane telling i nevnte teller under oppovertelling overskrider det øvre tellenivået (NO), og nevnte digitale komparator leverer et andre digitalt utgangssignal (SU) dersom den momentane telling i nevnte teller under nedovertelling faller under det nedre tellenivået (NU); h) mating av det første og andre utgangssignal (SO, SU) fra nevnte digitale komparator (11) til respektive innstill- og tilbakestill-innganger på en første bistabil krets (12), hvis takt-inngang er forbundet med nevnte felles kilde for takt- eller klokke-signaler (fCLK) ; i) påtrykking av et utgangssignal (F) fra nevnte første bistabile krets (12) på en styreinngang på en andre bistabil krets (13) hvis taktinngang er forbundet med nevnte felles kilde for takt- eller klokkesignaler (fCLK) ; j) mating av utgangssignalet (B) fra nevnte skiftregister (9) til en innstill/tilbakestill-inngang på nevnte andre bistabile krets (13) som leverer et utgangssignal (S13) som indikerer tilstedeværelsen av et nyttig mottakersignal dersom og så lenge som et utgangssignal (F) fra nevnte første bistabile krets (12) er til stede på styreinngangen på nevnte andre bistabile krets (13) og skift-registeret leverer et utgangssignal (B) til innstill/tilbakestill-inngangen på nevnte andre bistabile krets; k) tilbakestilling av nevnte andre bistabile krets (13) så snart både utgangssignalet (F) fra nevnte første bistabile krets (12) og utgangssignalet (B) fra nevnte skiftregister (9) forsvinner.

3. Fremgangsmåte i henhold til krav 2,karakterisert vedat den omfatter tilleggstrmnet a modulere mottakersxgnalet pa et bærersignal med høyere frekvens og å begrense båndbredden til nevnte modulerte bærersignal før sammenligning av signalet med nevnte forut bestemte minimumsnivå (SW) .

4. Fremgangsmåte i henhold til krav 2,karakterisert vedat den innbefatter det tilleggstrinn å bestemme den virkelige starttiden til det nyttige signalet ved å subtrahere varigheten av en forsinkelsesperiode (V) fra det virkelige tidspunktet ved starten av utgangssignalet (S13) fra den andre bistabile kretsen (13) med nevnte forsinkelsesperiode (V) eller tidsvinduer (dt) som tilsvarer produktet av antallet (nSR) trinn i nevnte skif tregister (9) og periodelengden (l/fCLK) av taktsignalet (V = nSR/<f>CLK) .

5. Fremgangsmåte i henhold til krav 2,karakterisert vedat den innbefatter det tilleggstrinn å velge det øvre tellernivået (NO) slik at den minimale lengden (LMIN) av et mottakersignal som er gjenkjent som et nyttesignal, blir multiplisert med frekvensen (fCLK) til taktsignalet (NO = LMINx<f>CLK) .

6. Fremgangsmåte i henhold til krav 5,karakterisert vedat den innbefatter det tilleggstrinn å velge det nedre tellernivået (NU) slik at dette tilsvarer forskjellen mellom den maksimale telling (N^) i nevnte teller (10) og det øvre tellernivået (NO) (NU = N^- NO) .

7. Anordning for å skille nyttige elektriske signaler fra støysignaler i utgangssignalet fra en elektroakustisk mottaker-transduser eller en radarmottaker,karakterisert veda) en mottaker (1) for å motta elektromagnetiske eller akustiske signaler og omforming av disse signalene til elektriske mottakersignaler; b) en signalnivådetektor (7) for å motta ved en første inngang nevnte mottakersignal, og motta på en andre inngang et minimumsnivå-styresignal (SW) og levere et utgangssignal dersom mottakersignalet overskrider nevnte minimumsnivåsignal ; c) et skiftregister (9) som mottar på sin datainngang (A) utgangssignalet fra nevnte signalnivådetektor og mottar på sin taktinngang (T9) et takt- eller klokkesignal (fCLK) generert av en felles kilde for takt- eller klokkesignaler; d) en opp/ned-teller (10) som har en maksimal telling (N,^) som tilsvarer med antallet nSR trinn i nevnte skiftregister (9) og som har sin nedinngang forbundet med utgangen fra nevnte skiftregister (9), og sin oppinngang forbundet med datainngangen (A) på nevnte skiftregister (9) og sin taktinngang (T10) forbundet med felleskilden for takt- eller klokke-signaler; e) en digital komparatorinnretning (11) som mottar utgangssignalet fra nevnte teller (10), idet nevnte utgangssignal representerer den virkelige telling (N) i nevnte teller (10), og nevnte teller leverer et første utgangssignal fra en første utgang (SO) dersom den virkelige telling N under oppovertelling overskrider et forut innstilt øvre tellenivå NO, og leverer et andre utgangssignal fra en andre utgang (SU) dersom den virkelige telling N under nedovertelling faller under et forut bestemt nedre tellernivå NU; f) en første synkronisert flip-flop (12) som har sin innstill-inngang forbundet med den første utgangen (SO) og har sin tilbakestillinngang forbundet med den andre utgangen (SU) på nevnte komparator-innretning (11) og har sin taktinngang (TF1) forbundet med den felles kilde for takt- eller klokke-signaler; g) en andre synkronisert flip-flop (13) som har en styreinngang forbundet med en utgang (F) på den første flip-flop (12), og har en innstill/tilbakestill-inngang forbundet med utgangen (B) fra nevnte skift-register (9) og har sin taktinngang (TF2) forbundet med den felles kilde for takt eller klokkesignaler; h) en utgangsinnretning (S13) på nevnte andre flip-flop (13) som leverer et digitalt signal som indikerer tilstedeværelsen av et nyttig elektrisk signal dersom og så lenge som den andre flip-flop (13) er innstilt av utgangssignalet fra nevnte skiftregister (9) og den første flip-flop (12) leverer digitale utgangssignaler til styreinngangen (CTL) på nevnte andre flip-flop (13).

8. Anordning i henhold til krav 7,karakterisert vedat den omfatter en monostabil (one-shot) krets (8) forbundet mellom utgangen fra nevnte signalnivå-detektor (7) og datainngangen (A) på nevnte skiftregister (9), og nevnte krets leverer fra sin utgang digitale signaler med en forut bestemt minimumslengde .

9. Anordning i henhold til krav 7,karakterisert vedat den omfatter en modulatorinnretning (4) forbundet mellom nevnte mottaker (1) og nevnte signalnivå-detektor (7), og nevnte modulatorinnretning mottar utgangssignalet fra nevnte mottaker og et høyfrekvens bærersignal (fT) for å modulere nevnte bærersignal med nevnte mottakersignal, og omfatter et båndpassfilter (5) for å begrense båndbredden av det modulerte signalet før dette mates til nevnte signalnivådetektor (7).

10. Anordning i henhold til krav 9,karakterisert vedat den omfatter en forforsterker (2) og et lavpassfilter (3) forbundet i denne orden mellom nevnte mottaker (1) og nevnte modulatorinnretning (4).