NO320098B1 - Byggesett for a bygge et falskt tak pa et skratak - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en byggeenhet for en selvbærende takkonstruksjon, ifølge kravinnledningen.

Ved saneringen av en eldre bygning med skrånende tak er det vanlig å bygge ut loftsetasjen for å lage ytterligere rom. Et skrånende tak med vannrette bjelker har mellom gavlveggene som ligger rett overfor hverandre vannrette bjelker som forløper parallelt med veggene på dryppkantsiden. I det minste er det forutsatt vannrette bjelker langs gulvet og leilighetsvis en vannrett mønebjelke i møneområdet. De vannrette bjelkene ved gulvet støtter seg på veggene på dryppkantsiden av bygningen, mens den vannrette mønebj eiken kan hvile på gavlveggene til bygningen. På de vannrette bjelkene hviler parallelt med hverandre sperrer som forløper i møne-dryppkant-retning som det er festet taklekter til som forløper parallelt med dryppkanten og som bærer taksteinene.

Når loftsetasjen i et eldre hus opprinnelig bare ble benyttet som lagerrom er det ved forandringen til bolig påkrevet å erstatte den gamle takkonstruksjonen med en ny med store takvinduer, arkvinduer, arker eller lignende. Hermed blir det en vesentlig høyere belastning for husveggene, spesielt på veggene på dryppkantsiden. Disse er i eldre bygninger ofte utformet vesentlig svakere enn nå for tiden, slik at bæreevnen ikke er tilstrekkelig for den høyere belastningen. Det er da påkrevet å forhøye bæreevnen for veggene på dryppkantsiden gjennom ytterligere støtter eller gjennom en utvidelse av murverket. På grunn av det krevende arbeidet er utbygning av loftsetasjen i eldre bygninger ofte meget kostbart.

Fra DE 34 21 107 Al er et gavltak bygget opp av modulelementer kjent. Dette har plateformede bærende deler som kan anordnes på begge sider av mønet, og som danner takflaten. En bærende del har minst en dekkplate, hvor det på undersiden er anordnet sperrer som forløper i møne-dryppkant-retning. Sperrene til to bærende deler som ligger rett overfor hverandre er i området ved sine ender på mønesiden forbundet bevegelig med hverandre, slik at det blir en sammenklappbar takunderkonstruksjon. Takunderkonstruksjonen blir i den enden av sperrene på dryppkantsiden satt på veggene på dryppkantsiden av bygningen. Her opptrer det avhengig av takets helling foruten vertikale også horisontale krefter som er rettet utover. For å kompensere de horisontale kreftene er sperrer på de bærende delene som ligger ett overfor hverandre forbundet med hverandre med trekkanker i området ved deres ender på dryppkantsiden. Trekkankerne forløper på tvers gjennom loftet.

Som del av teknikkens stand skal det også vises til publikasjonene EP 0 103 333 og FR 1 227 645.

Det er den foreliggende oppfinnelses oppgave å lage en byggeenhet for takunderkonstruksjon til et skrånende tak, hvor takunderkonstruksjonen som blir fremstilt av denne egner seg så vel til nybygg som også til sanering av gamle bygninger og som ikke med trekkankere eller lignende begrenser utbygning av loftsrommet og som gir byggherren størst mulig frihet med hensyn til den konstruktive utformingen av veggene på dryppkantsiden av bygningen.

Oppgaven løses med byggeenheten ifølge foreliggende oppfinnelse slik den er definert med de i kravene anførte trekk.

Byggeenheten har i det minste vannrette bjelker som i dryppkantområdet kan plasseres ved gulvet, som de plateformede bærende delene kan hvile på, og gavldeler som er formet tilsvarende formen til taket som skal fremstilles med byggeenheten, at den vannrette bjelken ved gulvet er utformet frittbærende og i sine ender kan forbindes med gavldelene, slik at hele vekten av taket gjennom gavldelene blir overført til bygningen.

Gavldelene til byggeenheten er formet tilsvarende formen på taket som skal fremstilles med byggenheten. For et enkelt vanlig skråtak kan gavldelen eksempelvis være utført som en ferdigdel som danner gavlen i enden som ser ut som en trekant. For å forenkle transporten av en tung og stor gavldel kan gavldelen være sammenføybar av enkelte segmenter. Gavldelen kan allerede være utstyrt med vinduer, eksempelvis med et stort trekantet gavlvindu. Alt etter anordningen og antallet vinduer kan gavldelen være utformet lignende bindingsverk. Gavldelen kan eksempelvis også være formet slik at den forestiller tverrsnittsprofilen til et halvtak eller et mansardtak.

Ved monteringen, eksempelvis på råbygget til rekkehus kan gavldelene settes på skilleveggene til de enkelte rekkehusene, slik at oppmuringen av gavlen bortfaller. Lignende er det ved saneringen av gamle bygninger, for skilleveggene mellom nabohus er som brannvegger for det meste utformet tykkere enn veggene på dryppkantsidene. Gavldelene kan hver festes med ankere eller vinkler og videre avstives med vannrette bjelker.

En vannrett bjelke ved gulvet er utformet slik at den kan ta opp som krefter på tvers de resulterende kraftkomponentene som virker fra avstøttingene til de bærende delene i retning av dryppkanten. Gjennom forbindelsen til den vannrette bjelken ved gulvet med gavldelen blir kreftene overført til den berørte gavldelen. Herved blir de vertikale kraftkomponentene tilsvarende vekten av taket ledet gjennom gavldelene til gavlveggene, slik at veggene på dryppkantsidene av bygningen forblir fri for belastningene fra taket. På denne måten kan f.eks. en vegg på dryppkantsiden av bygningen utføres komplett som glassfasade. De horisontale kraftkomponentene blir likeledes tatt opp av gavldelene, slik at hittil vanlige trekkanker kan unnværes.

De bærende delene kan i de endene som vender mot mønet være forbundet hengslet med hverandre, slik at det er nok når det mellom gavldelene bare blir lagt vannrette bjelker ved gulvet som støtter de bærende delene. For bærende deler som ikke er forbundet med hverandre er det fordelaktig om byggeenheten i tillegg i det minste har en vannrett mønebjelke i møneområdet som kan plasseres parallelt med mønet og forbindes med gavldelene, og som de plateformede bærende delene kan festes til på mønesiden. I det sistnevnte tilfelle kan de bærende delene i endene som vender mot mønet være tilskåret for gjæring, slik at de i møneområdet støter butt i hverandre. Ellers kan det i møneområdet plasseres et møneelement som i tverrsnitt er kileformet som forbinder de bærende delene med hverandre og tetter igjen spalten i mellom. Møneelementet kan samtidig danne en støtte for mønepanner som skal legges på. Antall og anordning av vannrette bjelker i byggeenheten er generelt ikke begrenset og avhenger av formen på taket. Slik kan eksempelvis byggeenheten for et sammensatt halvtak ha fire eller flere vannrette bjelker.

De vannrette bjelkene i byggeenheten kan være utført massive, eksempelvis av stål, betong, tre eller materiale som består av flere stoffer. En meget lett og allikevel stabil utforming fremkommer når en vannrett bjelke er utformet som en hulprofil. Denne utformingen gir i tillegg den fordelen at ledninger til strøm, gass, vann, avgass eller lignende kan plasseres inne i de vannrette bjelkene.

De vannrette bjelkene kan i tverrsnitt være utformet forskjellig. Slik kan en vannrett mønebjelke som skal plasseres eksempelvis ha et trekantet tverrsnitt som passer til takhellingen. Fortrinnsvis er tverrsnittet til de vannrette bjelkene rundt, slik at de bærende delene som er plassert i møne-dryppkant-retning ved forskjellig skrånende tak hele tiden kan legges tangensialt på de vannrette bjelkene. En slik vannrett bjelke kan eksempelvis være utformet som et rør og ha hullrekker med langhull som løper i periferiretningen. En bærende del har forbindelseselementer, eksempelvis skrubolter som utgår rettvinklet fra dens innerflater, som kan bringes inn i langhullene til den vannrette bjelken, slik at en sammenskruing av den bærende delen med den vannrette bjelken er mulig.

Opplaget av bærende deler på den vannrette bjelken foregår fortrinnsvis med mellomlegg av distanseelementer. Et distanseelement kan ha en plan overside som kan hvile på den plateformede byggedelen og en konkav formet underside passende til krumningen til den vannrette bjelken.

Til å feste de vannrette bjelkene kan en gavldel ha holdere langs kantene med en viss avstand mellom til endene av de vannrette bjelkene. Utformingen av en holder byr på to slags fordeler. For det første kan et dreiemoment tas opp om lengdeaksen til den vannrette bjelken som oppstår som en kraft på tvers for kraftkomponentene som blir innledet i den vannrette bjelken og som virker i dryppkant-retning. For det andre kan det gjennom holderne hele tiden oppnås en helt nøyaktig forbindelse mellom gavldelen og den vannrette bjelken. Overføringen av kreftene kan eksempelvis foregå formriktig, i det geometrien til holderen er tilpasset tverrsnittet til den vannrette bjelken. Avstanden for holderen til kantene på gavldelene sikrer at de vannrette bjelkene ved gulvet som er plassert i dryppkantområdet hele tiden svever over etasjegulvet til bygningen og ikke overfører noen krefter til dette. Bare ved et meget bredt tak er ytterligere en avstøtning påkrevet omtrent på midten av den vannrette bjelken. For et smalt tak behøves det i området ved dryppkantdekkdelen ikke noen vannrett bjelke ved gulvet, slik at gavldelen bare i området ved en bærende del har et avsnitt av en vannrett bjelke ved gulvet. I dette tilfelle er avsnittet av den vannrette bjelken ved gulvet fortrinnsvis utformet som kort frittbærende bærearm som kan forbindes bøyningsstivt med gavldelen.

En holder kan eksempelvis være utformet som gjennombrudd, fordypning eller som beslag påsatt på innerflaten til gavldelen. Et beslag kan eksempelvis anbringes som en flens på gavldelen hhv. ha en halvskål anordnet på gavldelen for å holde den vannrette bjelken. Halvskålen og den vannrette bjelken kan eksempelvis kunne forbindes med hverandre med bolter, slik at takkonstruksjonen under monteringen kan stives av raskest mulig. Det vil si at det på gavldelen kan være forutsatt et påformet fremspring som holder som utgår fra innersiden.

Fortrinnsvis blir det som bærende deler i det minste ved siden av gavldelene plassert bærende kantdeler, på et bredt tak også andre bærende deler innimellom. Mellom to bærende deler kan det monteres selvbærende plateformede dekkdeler. Byggeenheten kan derfor mellom de bærende delene plassere plateformede mønedekkdeler og dryppkantdekkdeler som ikke hviler på de vannrette bjelkene, men som utelukkende hviler på de bærende delene.

Med lengden av taket eller en byggedel betegnes utstrekningen i retning møne-dryppkant-linjen, og med bredde utstrekningen i retning parallelt med dryppkanten hhv. mønet. Da et tak alt etter hellingen på taket og lengden av gavlsiden til bygningen har forskjellig lengde i møne-dryppkant-retning og en bredde som er avhengig av bredden på bygningen så er hele tiden noen av de plateformede byggedelene tilskåret passende til hver enkelt bygningsmessige mulighet.

Fordelaktig er bredden på den bærende kantdelen utmålt slik at på samme måte som et passepartout danner en ramme på sidene for en åpning som dekkdelene med en standardbredde kan bygges inn i, spesielt dryppkantdekkdeler, en mønedekkdel og en eller flere standarddekkdeler.

Mens lengden på de bærende delene og eventuelt dryppkantdekkdelen og/eller mønedekkdeler kan tilpasses lengden av taket så må bare minst en av de bærende kantdelene i sin bredde ferdiggjøres slik på en side at de bærende kantdelene i innbygget tilstand på taket ha en avstand til hverandre som tilsvarer et rastermål. Fortrinnsvis blir begge de bærende kantdelene tillaget i samme bredde. Da mange hus i dag blir fremstilt som ferdighus er utmålingen av bygningen gjort mer ensartet. På grunn av denne muligheten er også lengden av takene og dermed lengden av de bærende delene og dekkdelene relativt enhetlige. Uvesentlige differanser kan også utlignes gjennom forskjellige høyder over taket.

For å redusere bredden på åpningen på et bredt tak til standardbredden på dekkdelene på fortrinnsvis 3,60 m kan det være forutsatt andre standarddeler med en standardbredde. Fortrinnsvis er bredden til en standard bærende del lik en heltallig brøkdel av bredden til en standard dekkdel. Standard bærende deler er fortrinnsvis 6 m lange og 1,20 m brede. Derved blir det et rastermål for bredden av flaten mellom de bærende kantdelene på 1, 20 m, hvorved gjennom standard bærende deler på eksempelvis 90 cm og 60 cm bredde et enda smalere rastermål på 30 cm kan oppnås. Det betyr at med passende bredde på taket kan også standard bærende deler brukes som bærende kantdeler.

Lengden til den frie flaten mellom de bærende delene blir bestemt gjennom differansen mellom deres lengde og summen av lengdene på dryppkantdekkdelen, mønedekkdelen og standarddekkdelen hhv. standarddekkdelene. for eventuelt å lukke et gjenværende hull kan en utligningsdekkdel med standardbredde og individuelt tilpasset lengde forutsettes.

Dermed er det bare å avstemme individuelle målinger til taket for gavldelene, de vannrette bjelkene og i bredden de bærende kantdelene og i lengden utligningsdekkdelen, mens de øvrige byggedelene i stort antall kan fremstilles med enhetlig utmålinger. Det betyr at standardbredden for dryppkantdekkdelen, mønedekkdelen, utligningsdekkdelen og standarddekkdelen hele tiden er like. En utvalgt standarddekkdel er 1,20 m lang og 3,60 m bred. Det betyr at i møne-dryppkant-retning kan flere standarddekkdeler føyes sammen, og at en standarddekkdel også kan anvendes som dryppkantdekkdel eller som mønedekkdel.

Dette byr fremstillingsmessig på den fordelen at standard bærende deler, mønedekkdeler, dryppkantdekkdeler og standarddekkdeler kan fremstilles seriemessig i stort antall med standardmål. Forbindelsen til dekkdelen med de bærende delene hhv. disse med hverandre kan eksempelvis foregå ved sammenskruing.

En bærende del har minst en drager som løper i møne-dryppkant-retning og som gir den bærende delen en høy bøyningsstivhet. Drageren kan eksempelvis bestå av stål og være utført som bindingsverksbærer eller som I-profil med gjennombrudd i kammene for å spare vekt. For ikke å redusere det estetiske bildet av den bærende delen kan drageren ha kamre.

Dekkdelene er utformet selvbærende og blir støttet av de bærende delene. Dekkdelene kan på samme måte som de bærende delene ha dragere som i dette tilfelle forløper parallelt med dryppkanten hhv. mønet og gjør det mulig å utforme meget brede selvbærende dekkdeler.

Anordningen av dragere som ikke stikker ut over de bærende hhv. dekkdelene muliggjør en glatt utforming for takunderkonstruksjonen for flatene på som vender inn mot innerrommet. Derved blir det en lavere høyde på byggedelene og dermed ytterligere en fbmgevinst.

Prinsippet består i at byggeenheten vannrette bjelker ved gulvet som i endene hviler på gavlveggene og bærende deler som kan plasseres i møne-dryppkant-retning, som er utformet frittbærende og som overfører vekten av taket til vannrette bjelker, og også som eventuelt har selvbærende dekkdeler som kan festes på de bærende delene. Det betyr at med et meget bredt tak med mer enn et avsnitt med standard dekkdeler er det mellom disse hver forutsatt minst en standard bærende del.

Støtkanten til byggedelene kan støte butte mot hverandre, utføres med en trinnfals med fremspring/tilbaketrukket eller med en not-fjær-forbindelse. Mellom byggedelene er det forutsatt en pakning, spesielt en luft- og regntett pakning i området på oversiden av byggedelene. Pakningen kan eksempelvis være utført som separate elastiske pakningsstrimler, fortrinnsvis av neopren eller lignende, eller som belegg av vedvarende elastisk materiale som er påført støtflatene til byggedelene.

For å muliggjøre et av ønskene til byggherren vedrørende utbyggingen av loftsrommet kan standard dekkdelen være forsynt med en taksystemdel, eksempelvis et oppbygget vindu, et takvindu, en skorsteinsgjennomføring, et lufteelement, en solpanelmodul eller lignende. På grunn av standardiseringen er det også mulig i ettertid å bytte ut en i begynnelsen innbygget standard dekkdel mot en annen standard dekkdel. Eksempelvis kan ved en senere utbygging av loftet bytte ut en lukket standard dekkdel med en slik med et takvindu eller med et oppbygget vindu.

Anvendelsen av to utligningsdekkdeler gir den fordelen at ved hjelp av disse kan posisjonen til en standard dekkdel mellom møne og dryppkant forandres, for eksempelvis å kunne bygge inn et opphøyd vindu passende til takets helling og den foreskrevne brystningshøyde ifølge byggeforskriftene. En dekkdel med et takvindu, en skorsteinsgjennomføring eller et lufteelement kan være utført smalere enn en standard dekkdel, eksempelvis i halv bredde, og det kan være forutsatt spesialpassdekkdeler på sidene, for spesielt å tilpasse eksakt posisjonen for en skorsteinsgjennomføring til stillingen til skorsteinen.

Byggedelene til byggeenheten kan være fremstilt monolittisk av et materiale som kan støpes som betong. En meget lett utforming av byggedelene blir det når den er fremstilt av et geopolymert materiale, av lettbetong eller av skumbetong.

For å oppnå spesielt god støy- og varmeoppdemming kan de plateformede byggedelene til byggeenheten være utført som sandwich med dekksjikt og et mellomliggende støy- og/eller varmeoppdemmende sjikt. Som dekksjikt kan eksempelvis spon- eller lettbetongplater anvendes. Til støydempingen kan eksempelvis mineralull og til varmeoppdemmingen kan polyutertanskum være forutsatt. For å forenkle utbyggingen av loftsrommet kan dekksjiktet som vender inn mot loftsrommet allerede være konfeksjonert på overflaten, eksempelvis med et malingstrøk, et belegg eller en kledning.

For et enkelt valmet tak kan byggeenheten ha en trekantet valmet gavldel i enden, som på undersiden er skrånet tilsvarende den valmede hellingen, slik at det er mulig med et plant underlag i taket innvendig hhv. på veggene på gavlsidene av bygningen. Da et valmet tak sett ovenfra har en trekantet kantflate mellom den linjen som går ut fra møneenden, dryppkanten og gråten så er det fordelaktig om det i byggeenheten er forutsatt trekantede første passdekkdeler, som hver fyller ut flaten mellom den bærende kantdelen og den valmede gavldelen. I dette tilfelle blir den rettvinklede bærende kantdelen montert i det den går ut fira takets støttepunkt.

For et halvtak kan byggeenheten ha utført en halvtaksgavldel i enden som er omtrent trekantet med en spiss på skrå mot mønet og trapesformede andre passdekkdeler, som hver utfyller flatene mellom de bærende kantdelene og halvtaksgavldelen montert i det den går ut fra takets støttepunkt.

De plateformede byggedelene til byggeenheten kan på yttersiden allerede være forsynt med taklekter på oversiden, slik at de straks etter monteringen kan dekkes med takstein.

De plateformede byggedelene kan dekkes uten takstein når de på oversiden er utstyrt med fremspring som løper parallelt med mønet, som er anordnet i vanlig taklekteavstand til hverandre.

Den krevende tildekkingen med takstein kan utelates, uten at å måtte gi avkall på det tiltalende inntrykket av en slik tildekning når de plateformede byggedelene på oversiden er profilert tilsvarende formen til taksteiner.

De plateformede byggedelene kan på oversiden også være forsynt med takbanemateriale, hvorved tildekningen allerede kan ha foregått på forhånd. Som takbanemateriale er det fortrinnsvis spørsmål om anbefalte produkter for tetting av flate tak.

I tegningen er det vist et utvalgt utformingseksempler som i det følgende vil bli nærmere forklart.

Her viser figur 1 en halvferdig takkonstruksjon for et vanlig skråtak fremstilt med byggeenheten vist i perspektiv, figur 2 en takunderkonstruksjon for et valmet tak fremstilt med byggeenheten ifølge oppfinnelsen vist i perspektiv, figur 3 en takunderkonstruksjon for et halvtak fremstilt med byggenheten ifølge oppfinnelsen vist i perspektiv, figur 4 en komplett takunderkonstruksjon for et vanlig skråtak fremstilt med byggeenheten ifølge oppfinnelsen vist i perspektiv, figur 5 et støtsted mellom en plateformet bærende del og en plateformet dryppkantdekkdel vist delvis gjennomskåret i perspektiv, figur 6 et møneområde for en takunderkonstruksjon bygget opp med byggeenheten ifølge oppfinnelsen vist i tverrsnitt og figur 7 en gavldel med en holder for en vannrett bjelke nær mønet vist i perspektiv.

I figur 1 er det vist en halvferdig takunderkonstruksjon for et vanlig skråtak 12 fremstilt med byggeenheten 10. Takunderkonstruksjonen 12 har to trekantede gavldeler 14, 16 i endene som er utført som betongferdigdeler. Den fremste gavldelen 14 er utformet bindingsverkaktig, slik at den kan holde et omtrent trapesformet gavlvindu med stor flate, Den bakre gavldelen 16 derimot er utformet som massiv gavl.

En gavldel 14, 16 har i en viss avstand fra sine kanter hver tre fordypninger som går ut fra innerflaten som danner holdere 20, 22, 24, 26, 28, 30 for de frie endene på en vannrett møneås 32 og to vannrette takåser 34, 36 ved gulvet. Hver to av holderne 22, 24, 28, 30 er anordnet i de nedre hjørneområdene til gavldelen 14 hhv. 16 nær dryppkantområdet, mens den tredje holderen 20 hhv. 26 er anordnet nær møneområdet. Geometrien til holderne 20, 22, 24, 26, 28, 30 er hver formet tilsvarende de horisontale takåsenes 32, 34, 36 tverrsnitt.

Den horisontale møneåsen 32 er i tverrsnitt formet som en likebent trekant tilsvarende hellingen på taket. De vannrette takåsene 34, 36 ved gulvet har et trapesformet tverrsnitt, hvor undersiden forløper horisontalt, mens de øvre sidene forløper på skrå som hellingen på taket.

Ved monteringen kan endene til de vannrette takåsene 32, 34, 36 stikkes inn i holderne 20, 26, 22, 28, 24, 30 i gavldelen 14, hhv. 16, slik at det oppstår et bærende stativ for takunderkonstruksjonen 12 med vannrette takåser 32, 34, 36 som forløper parallelt med dryppkanten fra gavldel 14 til gavldel 16. Til å komplettere takunderkonstruksjonen 12 blir det på det bærende stativ som dannes av gavldelene 14, 16 og de vannrette takåsene 32, 34, 36 i det etterfølgende byggedelene festet som danner takflaten i byggeenheten 10. Stedfortredende for disse byggedelene i byggeenheten 10 er det i figur 1 bare vist en rettvinklet plateformet bærende del 38 som kan plasseres i møne-dryppkant-retning, som på mønesiden er festet ved den vannrette møneåsen 32 og på dryppkantsiden ved den vannrette bjelken ved gulvet 14.

Takunderkonstruksjonen 12 som tidligere er beskrevet er i figur 1 vist på en bygning 40 som er vist skjematisk, hvor bare to gavlsidevegger 42, 44 og et etasjetak 46 som forbinder disse er tegnet. Takunderkonstruksjonen 12 er med begge gavldelene 14, 16 satt på veggene 42, 44 på gavlsidene av bygningen 40 og forankret til disse. Den avgjørende fordelen for takunderkonstruksjonen 12 består i at kreftene som utøves av den bærende delen 38 blir tatt opp av de vannrette takåsene 34, 36 ved gulvet over etasjedekket og gjennom holderne 22, 28 hhv. 24, 30 blir ledet inn i gavldelene 14, 16. Derved blir de horisontale kraftkomponentene som er rettet utover tatt opp av gavldelene 14, 16 og kompensert, slik at trekkankere som forløper tvers igjennom loftsrommet ikke er påkrevet. De vertikale kraftkomponentene blir gjennom begge gavldelene 14, 16 ledet inn i veggene 42, 44, slik at bygningen 40 ikke trenger bærende vegger på dryppkantsiden.

I figur 2 er det vist i perspektiv en takunderkonstruksjon 212 for et valmet tak fremstilt av byggeenheten 210. Takunderkonstruksjonen 212 tilsvarer like til gavldelen 14 i alt vesentlig den som er vist i figur 1. Den fremste valmede gavldelen 214 er sett forfra trekantet utført som bindingsverkslignende ferdigdel, slik at den kan holde et omtrent trapesformet gavlvindu med stor flate. Undersiden av den valmede gavldelen 214 som kan settes på den fremste veggen 242 til bygningen 240 har en skrå del som angir gavlhellingen. De vannrette takåsene 234, 236 er i området ved endene som kan bringes inn i holderne 222, 224 i den valmede gavldelen 214 avkortet og skrådd tilsvarende, også den vannrette møneåsen 232 i den enden som vender mot den valmede gavldelen 214 er tilsvarende avkortet og skrådd. Da det for et valmet tak mellom den linjen 250 som går ut fra møneenden og gavllinjen 252 er en trekantet flate som må dekkes inn så har byggeenheten 210 for et valmet tak en plateformet første passdekkdel 254 som er tilskåret trekantet og en speilbildedannet første dekkdel for den andre halvparten av taket.

I figur 3 er det i perspektiv vist en takunderkonstruksjon for et halvtak 312 fremstilt av byggeenheten 310. Takunderkonstruksjonen 312 tilsvarer like til gavldelen 14 i alt vesentlig den som er vist i figur 1. Den fremste halvtaksgavldelen 314 som sett forfra er utformet omtrent trekantet er med sin underside satt på den fremste veggen 342 på gavlsiden på bygningen 340, hvorved det nedre avsnittet av halvtakets valmede galvdel 314 som skal holde et gavlvindu ligger i et vertikalt plan med den fremste veggen 342. Det øvre avsnittet av halvtakets valmede gavldel 314 derimot danner en spiss awinklet mot mønet. De vannrette takåsene 334, 336 har de samme lengdene som de vannrette bjelkene beskrevet i figur 1. Den vannrette møneåsen 332 er i den enden som vender mot halvtakets valmede gavldel 314 tilsvarende avkortet og skrådd. For å dekke den trapesformede flaten som oppstår mellom den linjen 350 som går ut fra møneenden og gavllinjen 352 så har byggeenheten 310 en tilsvarende tilskåret plateformet andre passdekkdel 354 og også en andre speilbildeformet passdekkdel, som ikke er vist i tegningen, for den andre halvparten av taket.

I figur 4 er det i perspektiv vist en komplett takunderkonstruksjon for vanlig skråtak 412 som er fremstilt med byggeenheten 410. Byggeenheten 410 har, som allerede beskrevet i figur 1 to gavldeler 414, 416 og tre vannrette bjelker, og også ytterligere to rettvinklede plateformede bærende kantdeler 438, 439, en plateformet mønedekkdel 456, en plateformet dryppkantdekkdel 458 og en plateformet standard dekkdel 460 med en taksystemdel 464, her med et opphøyd vindu.

Da størrelsen på taket er forhåndsbestemt av takhellingen og målene på bygningen 440 så er de bærende kantdelene 438, 439 utført så brede at bredden på takflaten 463 som skal dekkes til mellom dem er lik standardbredden til den standard dekkdelen 460. Lengden til mønedekkdelen 456 er utført slik at denne er differansen mellom lengden av de bærende kantdelene 438, 439 og summen av lengdene til dryppkantdekkdelen 458 pluss lengden av den standard dekkdelen 460. De bærende kantdelene 438, 439 er hver plassert umiddelbart ved siden av gavldelene 414 hhv. 416 i møne-dryppkant-retning og festet til de vannrette bjelkene.

I figur 5 er støtdelene mellom en plateformet bærende del 538 og en plateformet dryppkantdekkdel 558 vist i perspektiv i en delvis gjennomskåret fremstilling. Den bærende delen 538 er bygget opp som en sandwich av tre sjikt, nemlig det øvre dekksjiktet 566, et nedre dekksjikt 568 og imellom et varmeoppdemmende sjikt 533. Det øvre dekksjiktet 566 og det nedre dekksjiktet 568 er forbundet med hverandre med strebere. Av streberne er bare den streberen 570 som danner avslutningen på langsidene til den bærende delen 538 vist fordi denne er spesielt utformet. Streberen 570 er sammenføyd av to parallelle tresperrer 572, 574 som på sidene som ligger mot hverandre har langsgående fordypninger 576, 578. Fordypningene 576, 578 i tresperrene 572 hhv. 574 danner et kammer, hvor det er lagt inn en ståldrager 580. Ståldrageren 580 er utført som en I-profil, hvor kammen for å spare vekt er forsynt med runde gjennombrudd 582. Den ytre tresperren 574 som er vendt mot dryppkantdekkdelen 558 har mot dryppkantdekkdelen 558 et nedre langsgående fremspring 584 som går ut fra dennes underside og som når opp til omtrent halve høyden. På oversiden av det nedre langsgående fremspringet 584 er det plassert en tetningsstrimmel 586 som består av neopren.

Dryppkantdekkdelen 558 har likeledes et øvre dekksjikt 588 og et nedre dekksjikt 590 som med mellomrom er forbundet med hverandre med strebere som forløper i møne-dryppkant-retning, og hvor det mellom dem er anordnet et varmeoppdemmende sjikt 535. Streberen 592 som danner den langsgående avslutningen på dryppkantdekkdelen 558 har mot den bærende delen 558 et langsgående fremspring 594 som går ut fra dens overside og rekker omtrent til halve høyden, som sammen med det nedre langsgående fremspringet 584 på den bærende delen 538 danner en trinnfals.

I figur 6 er det vist i tverrsnitt forstørret møneområdet for en takunderkonstruksjon 612 bygget opp med byggeenheten 610. Den vannrette møneåsen 632 er utformet som en rund hulprofil, hvor mantelflaten danner en anleggsflate 611 for de bærende delene 638, 639 som er plassert på begge sider av mønet. Den vannrette møneåsen 632 har to rekker med langhull som strekker seg i periferiretningen og som er forskjøvet 90 □ i forhold til hverandre. De bærende delene 638, 639 hviler med møneavsnittene sine med mellomkopling av distanseelementene 617, 619 på den vannrette møneåsen 632. Skruene 621, 623 går gjennom de bærende delene 638, 639, distanseelementene 617, 619 og langhullene 613, 615 og stikker inn i hulprofilen til den vannrette møneåsen 632.1 de frie endene av skruene 621, 623 er det skrudd på muttere 629, 631, slik at de bærende delene 638, 639 er fast forbundet med den vannrette møneåsen 632. Rett overfor hvert av langhullene 613, 615 er det forutsatt runde hull 625, 627 for å bringe inn og trekke til mutterne 629, 631, hvor hulldiameteren er så stor at en pipenøkkel kan stikkes gjennom.

De bærende delene 638, 639 er forsynt med et øvre dekksjikt 666, 667 og et nedre dekksjikt 668, 669 som med bestemte avstander er forbundet med hverandre med strebere som løper i møne-dryppkant-retning. Rommet mellom dekksj iktene 666, 667, 668, 669 er fylt med et støy- og varmeoppdemmende sjikt 633, 635.

I figur 7 er det i perspektiv vist en gavldel 714 med en holder 720 for det endeavsnittet av en vannrett møneås 732 som vender mot denne. På gavldelen 714 er det i området ved spissen på mønet i en viss avstand fra de langsgående kantene anbrakt en holder 720. Holderen 720 er utformet som et beslag som er påsatt innerflaten 737 på gavldelen 732. Beslaget er skrudd på gavldelen 714 med en flens 739 som det går ut en rund halvskål fra i rett vinkel som den i tverrsnitt runde vannrette takåsen 732 kan legges i. Som dreiningssikring har den vannrette møneåsen 732 i den enden som kan legges i halvskålen fremstikkende skuldre 743 ut fra mantelflaten, hvor bare den fremste er synlig i figur 7. Den vannrette takåsen 732 hviler med sine skuldre 743 på den øvre kanten til halvskålen 741.

Claims (15)

1. Byggeenhet (10) for en selvbærende takkonstruksjon (12) til et skråtak, med gavldeler (14, 16) som er utformet i henhold til det tak som skal fremstilles, med minst en takås (34, 36) for plassering i dryppklantområdet og med dekkdeler, idet takåsen (34, 36), som er utformet fritt bærende, på sine ender kan forbindes med gavldelene (14, 16), slik at hele takets last kan overføres til bygningen (40) via gavldelene (14, 16), karakterisert ved at byggeenheten fra mønet til takrennen har fritt leggbare bærende deler (38, 438, 439) som har plateform og som kan støttes på minst en av takåsene (32, 34, 36), og at selvbærende, plateformede dekkdeler (456, 458, 460) er anordnet mellom og parallelt med mønet og takrennen og som er festet til de bærende delene (38, 438, 439), idet dekkdelene (456, 458, 460) utelukkende er avstøttet mot de bærende delene.

2. Byggeenhet ifølge krav 1, karakterisert ved at en takås (32) er anordnet i møneområdet parallelt med mønet, og at plateformede bærende delene (38) er festet til takåsen (38) på mønesiden.

3. Byggeenhet ifølge foregående krav, karakterisert ved at takåsen (32, 34, 36, 632) er utformet som hulprofil.

4. Byggeenhet ifølge foregående krav, karakterisert ved at det bare i en bærende dels (38) område befinner seg en del av en takås (34, 36) ved gulvet.

5. Byggeenhet ifølge foregående krav, karakterisert ved at en gavldel (14, 16) i en viss avstand fra kantene med mellomrom har holdere (20, 22, 24 hhv. 26, 28, 30) til endene av takåsene (32, 34, 36).

6. Byggeenhet ifølge krav 5, karakterisert ved at holderne (20, 22, 24, 26, 28, 30) på gavldelen (14 hhv. 16) muliggjør en formriktig forbindelse med takåsen (32, 34, 36) og er eksempelvis utformet som gjennombrudd, fordypninger eller som beslag som er satt på innerflatene til gavldelen (14 hhv. 16).

7. Byggeenhet ifølge foregående krav, karakterisert ved at den i det minste har en plateformet dryppkantdekkdel (458) og en mønedekkdel (456) som kan plasseres mellom takåsene (38,438, 439) parallelt med dryppkantdelen og mønet.

8. Byggeenhet ifølge krav 7, karakterisert ved at takåsenes (438, 439) bredde er utmålt slik at de på siden danner en ramme for en åpning, hvor bredden tilsvarer et rastemål, slik at plateformede dekkdeler (456, 458, 460) kan bygges inn med en standardbredde.

9. Byggeenhet ifølge krav 8, karakterisert ved at den plateformede dekkdelen (460) har en taksystemdel som en solcellepanelmodul, et loftsvindu, et takvindu, et skorsteinsgjennombrudd eller lignende.

10. Byggeenhet ifølge foregående krav, karakterisert ved at for et valmet tak er gavldelen utformet som en valmet gavldel (214) som sett forfra er trekantet og på undersiden har en valmet helling tilsvarende skråningen, slik at det er mulig med et plant underlag i bygningens (240) tak hhv. på veggene (242).

11. Byggeenhet ifølge krav 10, karakterisert ved at den for et valmet tak har trekantet tilskårne plateformede første passdekkdeler (254).

12. Byggeenhet ifølge krav 1-9, karakterisert ved at for et avkortet valmet tak er gavldelen utført som avkortet valmet takdel (314) som sett forfra er omtrent trekantet med en spiss skrått awinklet mot mønet, og at byggeenheten har trapesformede andre passdekkdeler (354) som hver fyller ut flatene mellom den bærende kantdelen og den avkortede valmede gavldelen (314).

13. Byggeenhet ifølge foregående krav, karakterisert ved at dens plateformede byggedeler (438, 439, 456, 458, 460) på oversiden har fremspring som forløper parallelt med mønet, anordnet med vanlig taklekteavstand fra hverandre.

14. Byggeenhet ifølge krav 1-12, karakterisert ved at dens plateformede byggedeler (438, 439, 456, 458, 460) på oversiden er profilert tilsvarende formen til vanlige taksteiner.

15. Byggeenhet ifølge foregående krav, karakterisert ved at dens plateformede byggedeler (538, 558) har selvbærende dekksjikt (566, 568, 588, 590) og et mellomliggende støy- og/eller varmedemmende sjikt (533, 535).