NO319730B1

NO319730B1 - Selvopprettende, oppblasbar redningsflate

Info

Publication number: NO319730B1
Application number: NO20015574A
Authority: NO
Inventors: Renard Wiggins
Original assignee: Tritech Technology Pty Ltd
Priority date: 1999-05-14
Filing date: 2001-11-14
Publication date: 2005-09-12
Also published as: CA2373369A1; EP1192076B1; KR100649802B1; AR023988A1; NO20015574D0; AU4524300A; EP1192076A4; ES2215649T3; TR200103564T2; MY125073A; JP2002544062A; CN1178819C; KR20020021635A; TW499381B; DK1192076T3; AU779013B2; DE60007865T2; CN1356947A; NZ516168A; CA2373369C

Description

SELVOPPRETTENDE, OPPBLÅSBAR REDNINGSFLÅTE

Denne oppfinnelse vedrører en oppblåsbar redningsflåte med oppblåsbare rør dimensjonert og plassert slik at de får redningsflåten til å rette seg opp i vannet uten hjelp dersom flåten blåser seg opp i en opp-ned-stilling, eller snur en oppblåst flåte til en opprett stilling dersom den kantrer.

I amerikansk patent nr. 4 998 900 beskrives og illustreres en selvopprettende, oppblåsbar redningsflåte med oppover- og utoverragende oppblåsbare rør. Disse rør er anordnet slik at de vil gjøre redningsflåten ustabil dersom den ligger opp-ned. Nærmere bestemt vil den snudde redningsflåtes tyngdepunkt falle utenfor bæreområdet, det vil si oversiden av de oppblåsbare rør, slik at redningsflåten under tyngdekraftens påvirkning vil vippe rundt tilbake til en opprett stilling.

Dersom de oppblåsbare rør i disse tidligere konstruksjoner ikke blåser seg opp eller etter oppblåsing faller sammen eller deformeres, kan det være at de ikke inntar de ønskede stillinger hvor de rager oppover og utover fra siden av veggene på hovedlegemet, nok til å få redningsflåten til å vippe rundt til opprett stilling.

I patentpublikasjon WO97/02176 beskrives lignende selvopprettende, oppblåsbare redningsflåter med en bunn og oppblåsbare sidevegger, samt to oppblåsbare elementer som danner buer som strekker seg fra den ene siden til den andre, og et forbindelsesrør som strekker seg mellom buene, symmetrisk i forhold til flåtens midtakse. Flåten omfatter også bindeledd mellom sideveggene og forbindelsesrøret i form av elastiske tau, vaiere eller oppblåsbare rør.

Det er et formål med den foreliggende oppfinnelse å frem-skaffe en redningsflåte som på pålitelig vis kan snu seg til en opprett stilling dersom den snus opp-ned.

Ifølge den foreliggende oppfinnelse er det fremskaffet en selvopprettende, oppblåsbar redningsflåte omfattende et flåtelegeme med oppblåsbare sidevegger og en bunn som befinner seg mellom disse; minst to oppblåsbare rørelementer som danner buer som strekker seg fra én side av flåtelegemet til den andre, idet hver bue strekker seg oppover og utover fra en omkrets av flåtelegemet ved en vinkel i forhold til normalen på flåtelegemet; og minst ett oppblåsbart forbindelsesrør som er plassert mellom buene; idet redningsflåten har en sentral symmetriakse og et tyngdepunkt gjennom hvilke vekten av redningsflåten virker for å snu flåten på vannflaten fra en ustabil, opp-ned-stilling til en stabil opprett stilling, hvor rørelementene, når de er oppblåse, har en oppdrift som er tilstrekkelig til å utøve et dreiemoment på redningsflåten, noe som får redningsflåten til ved hjelp av tyngdekraften å vippe til en opprett stilling, kjennetegnet ved at det minst ene oppblåsbart forbindelsesrøret er forskjøvet i forhold til midtaksen for å øke dreiemomentet.

Utførelser av den foreliggende oppfinnelse vil nå bli beskrevet kun gjennom eksempel, med henvisning til de ledsag-ende tegninger, hvor: Figur 1 er en perspektivtegning av første utførelse av en selvopprettende redningsflåte ifølge den foreliggende oppfinnelse; Figur 2 er en tilsvarende tegning av redningsflåten på figur 1, men med kalesjetaket fjernet; Figur 3 er en plantegning av redningsflåten på figur 2; Figur 4 er et sideriss av redningsflåten på figur 2; Figur 5 er en tegning av redningsflåten på figur 2, sett fra enden; Figur 6 er en tegning av undersiden av redningsflåten på figur 2; Figur 7 er en plantegning av en andre utførelse av en selvopprettende redningsflåte ifølge den foreliggende oppfinnelse; Figur 8 er et sideriss av redningsflåte på figur 7; Figur 9 er en tegning av redningsflåten på figur 7, sett fra enden; Figur 10 er en plantegning av et nedre panel i underdelen

ifølge den andre utførelse av redningsflåten;

Figur 11 er en plantegning av et øvre panel i underdelen

ifølge den andre utførelse av redningsflåten;

Figur 12 er en plantegning av en kvadratisk redningsflåte i

henhold til den foreliggende oppfinnelse;

Figur 13 er en plantegning av en sekskantet redningsflåte i

henhold til den foreliggende oppfinnelse; og

Figur 14 er en plantegning av en rund redningsflåte i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Figurer 1 til 6 er tegninger av en første utførelse av en selvopprettende redningsflåte som er innrettet til å romme seks personer. Figurer 7 til 10 viser en andre utførelse av en redningsflåte som er innrettet til å romme tjuefem personer. Figurer 11 til 13 viser redningsflåter som har ulikt formede underdeler. Det er underforstått at redningsflåten kan skaleres opp eller ned for å romme et varierende antall personer. For eksempel kan størrelsen på den første utførelse forandres slik at den kan romme seks, femten eller tjuefem personer.

Redningsflåten er satt sammen av oppblåsbare rørseksjoner, og alle figurene viser ulike utførelser av redningsflåter i fullt oppblåste brukskonfigurasjoner. Det forstås imidlertid at redningsflåten er innrettet til å oppbevares i en sammen-foldet form hvor rørene er tomme for luft og hele flåten kan legges inn i en dertil egnet beholder. For å bruke redningsflåten slippes den i vannet, og deretter vil én eller flere gassflasker som befinner seg inne i redningsflåtekonstruk-sjonen, på riktig signal åpne seg for å blåse opp rørsek-sjonene, for derved å få redningsflåten til gradvis å innta en oppblåst form.

Den selvopprettende redningsflåte 10 som er vist på de led-sagende tegninger, er satt sammen av oppblåsbare rørseksjoner som er forbundet med hverandre for å fremvise en redningsflåte 10 omfattende en underdel 11 og et overbygg 12 dannet av et arrangement av buer 51, 52. Geometrien og arrangementet av de oppblåsbare rør er slik at redningsflåten 10 alltid inntar en opprett form med overbygget 12 beliggende over vannlinjen.

Overbygget 12 bærer et kalesjetak 13 (vist på figur 1) som strekker seg over underdelen 11, som har en bunn 15. Bunnen har to sentrale dreneringshuller 17 for å drenere ut vann dersom underdelen fylles med vann. Det er underforstått at de foreliggende utførelser av den selvopprettende redningsflåte innbefatter standardfunksjoner som er felles for de fleste redningsflåter, deriblant stabiliseringslommer som fyller seg med vann for å virke som ballast, et drivanker, lys, trykkut-slippsskruer etc. Slike standardfunksjoner er for klarhetens skyld utelatt fra tegningene.

Som vist på figurer 1 til 6, er underdelen 11 og overbygget 12 ifølge den første utførelse satt sammen av lineære, sylindriske rørseksjoner som er sammenføyd i en vinkeloppstil-ling for å fremvise konstruksjonen som vist på tegningene. Underdelen 11 omfatter to overlagrede oppstillinger av rør-seksjoner som avgrenser et nedre underdelspanel 21 og et øvre underdelspanel 22 (se figurer 10 og 11 for tegninger av øvre og nedre underdelspaneler ifølge den andre utførelse), og ytterligere en oppstilling av rørseksjoner som avgrenser et underpanel 25 som befinner seg under nedre panel 21. Hvert underdelspanel 21 eller 22 omfatter tolv segmenter som innbefatter to sidepaneler 23, to endepaneler 40 og sammenkoplete paneler 41 mellom side- og endepanelene, slik at underdelen har tilnærmet form av et rektangel med lengre sider og kortere ender. Én kortere ende bærer en inngangsplattform 30 omfattende et rørformet tverrelement 33 som er festet parallelt med kortere endepanel 40. Den andre ende bærer en taustige 26 som henger på utsiden av underdelen 11. Det øvre underdelspanel 22 er i all vesentlighet det samme som det nedre underdelspanel 21, og er overlagret vertikalt med bunnen 15 festet til nederste del av det nedre panel. Underpanel 25 er vist mer detaljert på figur 6. Underpanel 25 omfatter en oppstilling av seks oppblåsbare rør som danner en sekskant med ett par motstående rør rettet inn parallelt med sidepaneler 23 i underdelspanel 21. Underpanelet 25 er trukket litt tilbake fra omkretsen av underdelspanel 21, og spenner over lengden og bredden av underdelen for å anordne et mellomrom mellom bunnen 15 og det kalde vannet under redningsflåten, slik at bunnen isoleres fra det kalde vannet.

Overbygget 12 er vist på figurer 2 til 5, og omfatter to tverrbuer 51, 52 som strekker seg på tvers over redningsflåten 10. Tverrbuene 51, 52 omfatter et par utoverskrånende utenbordsavstivere 60 sammenføyd med et par innoverskrånende mellomavstivere 62, som i sin tur er sammenføyd med et par videre innoverskrånende takavstivere 63. Takavstivere 63 møtes i et toppunkt 64 ved redningsflåtens 10 sentrale lengdeakse 61 (figur 3). Tverrbuer 51, 52 er plassert parallelt med avstand til hverandre, og strekker seg over sidepanelene 23 i underdelen 11.

Tverrbuer 51, 52 er forbundet med hverandre ved hjelp av et øvre forbindelsesrør 76 og nedre forbindelsesrør 77. Begge forbindelsesrør 76, 77 er anordnet asymmetrisk i forhold til buene for å forsterke flåtens selvopprettingsegenskaper. Begge forbindelsesrør er også forskjøvet i forhold til midtaksen 61. Øvre forbindelsesrør 76 forbinder buene 51, 52 med hverandre på den ene side av midtaksen 61 mellom motsvarende takavstivere 63. Øvre rør 76 er plassert på takavstivere 63 nærmere toppunktet 64 enn sammenføyningen 65 mellom takavstiver 63 og mellomavstiver 62. Nedre forbindelsesrør 77 befinner seg mellom buene på den andre side av midtaksen i forhold til øvre forbindelsesrør 76. Nærmere bestemt befinner nedre for-bindelsesrør 77 seg ved sammenføyningen 74 av utenbordsav-stiver 60 og mellomavstiver 62. Nedre forbindelsesrør 77 har også avrundede endepartier 73 som rager ut fra den andre side av sammenføyningen 74 til hoveddelen av nedre rør 77. Det nedre forbindelsesrør 77 har en større diameter enn øvre for-bindelsesrør 76.

Kombinasjonen av oppblåsbare forbindelsesrør 76, 77 og ut-overskråningen av buene gir flåten en opprettingsevne hvor stabilitet og oppdrift i opprettingsmomenter gjør redningsflåten i stand til å rette seg selv opp dersom den blåses opp opp-ned.

Underdelen 11 er videre forsynt med tofter 75, det vil si lineære oppblåsbare rør anbrakt på tvers over bunnen 15. Mer spesifikt er det anbrakt to tofter over bunnen 15 mellom sidepaneler 23 og i det store og hele vertikalt rettet inn med tverrbuer 51, 52. Toftene gir redningsflåten 10 struk-turell fasthet og sikrer at underdelen 11 er flat når den er oppblåst, slik at når den er opp-ned, vil vekten av redningsflåten, spesielt underdelen, virke gjennom redningsflåtens tyngdepunkt, for derved å føre til at den snur seg til en opprett stilling. I tillegg sikrer toftene at underdelen ikke kollapser under vekten av dem som befinner seg i flåten når flåten blåses opp. Toftene 75 kan også fungere som seter.

Når det er opp-ned, får det flytende overbygg tyngdepunktets kraftlinjer til å falle utenfor det område som bærer flåten, noe som gjør flåten ustabil og får den til å snu seg til en opprett stilling hvor flåten når en balansetilstand.

Som vist på figur 1, er den kalesjelignende overdekning 13 spent over underdelen 11 og over overbygget for å beskytte dem som befinner seg i flåten, mot vind, regn og sol. I tillegg har kalesjetaket den virkning at det begrenser bevegelse mellom buene og underdelen og mellom selve buene, noe som hjelper overbygget med å oppnå den ønskede konfigurasjon ved oppblåsing. Kalesjetaket 13 er som regel festet ved sin omkrets til sideveggene som oppvises ved hjelp av underdelen 11, og midtopphengt fra de tverrgående buer 51, 52. Kalesjetaket i den første utførelse har to inngangsåpninger, én i hver ende og tilordnet plattform 30 og stige 26. Kalesjetaket 13 er typisk laget av et lett stoff som motstår regn og vind, men som gjør det mulig å puste i det innelukkede område i flåten 10.

Som nevnt ovenfor, er buene, bjelkene, underdelen og toftene dannet ved hjelp av sylindriske rør som er forbundet med hverandre for å avgrense to trykkluftkretsløp som blåses opp ved hjelp av to gassflasker (ikke vist) som bæres under underdelen, og åpnes ved et forutbestemt signal. Gassflaskene inneholder mer enn nok gass til å blåse opp redningsflåte-konstruksjonene til det ønskede trykk. En første flaske blåser opp den nedre halvdel av underdelen 11 inklusive tofter, mens den andre flaske blåser opp den øvre halvdel av underdelen 11 og overbygget 12. Hvert kretsløp er forsynt med trykk-avlastningsventiler 44 som gjør det mulig å slippe ut over-trykk, for derved å sikre at kretsløpene blåses opp til det ønskede trykk. Lengden av rørseksjonene varierer avhengig av hvor i konstruksjonen de er plassert, og rørseksjonenes diameter varierer mellom ca. 250 mm og 400 mm, igjen avhengig av plassering. For eksempel er nedre underdelspanel 21 i den første utførelse 280 mm i diameter, mens øvre underdelspanel 22 har en diameter på 310 mm. På samme vis har nedre forbin-delsesrør 77 en diameter på 400 mm, mens det med øvre forbin-delsesrør 76 har en diameter på 270 mm. Diametermål på de oppblåsbare rør kan ikke uten videre utledes fra tegningene.

Flåtens selvopprettingsegenskaper defineres gjennom opp-driftskreftene som utøves mot flåtekonstruksjonen dersom den skulle bli blåst opp mens den ligger opp-ned i vannet. Utfor-mingen av overbygget med de utovervinklede utenbordsavstivere og den asymmetriske plassering av forbindelsesbjelkene har den virkning at den overfører en oppoverrettet oppdriftskraft som får konstruksjonen til å snu seg om sin akse og vippe til en opprett stilling. Rørenes diameter og fyllingstrykkene er omhyggelig valgt for å sikre tilstrekkelig kraft til å gi ønsket rotasjon. Det er funnet at rør blåst opp til 3,5 psi (24100kPa)) for det øvre underdelspanel 22 og overbygg 12 og 2,5 psi (17100kPa) for det nedre underdelspanel 21 og tofter 75 gir tilstrekkelig oppdrift. Trykkavlastningsventilene sikrer at rørseksjonene blåses opp til det ønskede trykk, og det er viktig å merke seg at redningsflåten må fungere tilfreds-stillende ved temperaturer mellom -30° og +65°.

En andre utførelse av redningsflåten 10 er anskueliggjort med spesiell henvisning til figurer 7 til 11 og omfatter de to tverrgående buer 51, 52 beskrevet i den første utførelse, med tillegg av en langsgående bue 50. Den langsgående bue 50 strekker seg langs redningsflåtens langsgående midtakse 61, og omfatter et par skrå stolper 53, 54 forbundet ved hjelp av et horisontalt løpende tverrelement 55. Hver tverrgående bue 51 eller 52 strekker seg på tvers over redningsflåten 10 som i den første utførelse, men omfatter et par utoverskrånende utenbordsavstivere 60 som er direkte sammenføyd med et par innoverskrånende takavstivere 63 som møtes i toppunktet 64 langs redningsflåtens 10 sentrale lengdeakse 61. Buenes takavstivere 63 strekker seg over toppen av og er festet til tverrelementet 55 i den langsgående bue 50. De tverrgående buer 51, 52 i denne utførelse er forbundet med hverandre ved hjelp av tre forbindelsesrørelementer 70, 71, 72.

Figurer 10 og 11 viser det nedre underdelspanel 57 og øvre

underdelspanel 58, hvilke ligger oppå hverandre for å oppvise underdelen. I denne utførelse omfatter underdelen tolv panel-segmenter som innbefatter to lengre sidepaneler 23 og ti kortere paneler 41 som er forbundet med hverandre. Det er kun én inngangsplattform 30 som befinner seg ved ett av de lengre

sidepaneler 23, og denne omfatter et rørformet tverrelement 33 som er festet parallelt med sidepanelet 23 og et par parallelle rørarmer 31, 32 som strekker seg fra rørformede tverrelement 33. Følgelig har kalesjetaket i denne utførelse (ikke vist) kun én inngangsåpning i siden 23 av flåten, hvilken åpning passer sammen med inngangsplattform 30.

De tre forbindelsesrør 70, 71, 72 er spesielt plassert asymmetrisk på flåten 10 for å forsterke flåtens selvopprettingsegenskaper. Forbindelsesrørene er innrettet til å bestå av 300 mm sylindriske rørseksjoner. De to rør 70, 72 går mellom buene i samme plan som den del av buene. Røret 72 befinner seg rett innenfor skjøten mellom utenbordsavstiveren 60 og takavstiveren 63 på én side av flåten. Røret 71 er plassert rett på andre siden av midtaksen 61 eller andre side av tverrelementet 55, nær toppunktet 64 til de tverrgående buer 51, 52. Det tredje rør 70 er plassert slik at det strekker seg over toppen av de tverrgående buer 51, 52 ved et sted nær toppunktet til rørene, men på siden av midtaksen som vist på figur 7. To (70, 72) av de tre rør 70, 71, 72 er plassert på én side av flåtens 10 akse 61. Dette er også siden som mulig-gjør passasjerenes inngang via inngangsplattformen 30. Plasseringen av to 70, 72 av rørene til én side og det tredje 71 på den andre side nær midtaksen forhindrer knekking av buene ved oppblåsing, og gir en ytterligere økning av den oppadret-tede dreiekraft som bevirker selvoppretting av flåten 10.

Det er viktig at rørene og buene som utgjør det selvopprettende overbygg ved oppblåsing, inntar den ønskede form. Føl-gelig må knekking og sammenfiltring av rørene og buene unn-gås, og stabiliteten og oppdriften må økes. De sammenkoplete rørelementer overvinner problemet med knekking og sammenfiltring. Imidlertid innbefatter den andre utførelse som et ytterligere trekk også forbindelsesledd 80, 81 plassert mellom underdelen og buerørene for å begrense bevegelsen av buene vekk fra underdelen. Plasseringen av forbindelsesleddene 80, 81 er vist i detalj på figurer 8 og 9. Forbindelsesleddene

80, 81 omfatter i alt vesentlig ganske enkelt en lengde 8 til 10 mm tau som er festet i begge ender ved hjelp av lapper som er limt på redningsflåtens struktur. Som vist på figurer 8 og 9, er de to forbindelsesledd 80, 81 plassert på samme side av flåten, nemlig inngangssiden. Ett forbindelsesledd 80 er forbundet med den høyre tverrgående bue 52 på figur 8, på ta-kavstiverens 63 midtlinje ved et sted på innsiden av, men nær skjøten mellom utenbordsavstiveren 60 og takavstiveren 63.

Den andre ende av forbindelsesleddet 80 er festet til kanten av ett kortere panel 41 i det nedre underdelspanel 57. Det andre forbindelsesledd 81 er festet til venstre tverrgående bue 51 på figur 8 på symmetrisk vis i forhold til forbindelsesleddet 80.

Redningsflåter ifølge en tredje utførelse er vist i en plantegning på figurer 12 til 14. Flåtene har underdeler med ulike tverrsnitt, slik at figur 12 viser en kvadratisk underdel 180, figur 13 en sekskantet underdel 90 og figur 14 en rund underdel 184. Disse redningsflåter er mindre enn redningsflåten ifølge den første og andre utførelse. Redningsflåten er konstruert av samme type sylindriske rørelementer som beskrevet med henvisning til første og andre utførelse. Imidlertid er overbyggene 11 på disse flåter forskjellig fra foregående utførelser ved at de omfatter to oppblåsbare buer 182, 188 plassert i innbyrdes rett vinkel mot hverandre i stedet for parallelt. Buenes skjæringspunkt danner overbyg-gets sentrale toppunkt 140. Buene i overbygget 111 er i form av oppblåsbare rørseksjoner 122, 124, 126 og 128 som strekker seg oppover og utover fra underdelen for å løpe sammen i strukturens toppunkt 140. Buene som vist på figurer 12 til 14 omfatter begge utoverskrånende stolper, og løper sammen med takavstivere som møtes i det sentral toppunkt 140. I disse redningsflåter løper midtaksen om hvilken flåten gjennomgår et dreiemoment, over flåten langs den ene av de to buer 182, 188.

I alle utførelsene som er vist på figurer 12 til 14, er det plassert en enkelt overgangsbjelke i form av et oppblåsbart rør 150 oppå buene, hvilket rør strekker seg mellom to til-støtende buerørelementer i ett hjørne av flåten som vist. Overgangsrøret 150 er plassert oppå buerørelementene og er et sylindrisk rør som er lenger enn avstanden mellom bueelementene, slik at røret som vist på tegningene, overlapper ved sine ender 151, 152. Røret 150 er spesielt plassert nær det hjørne av flåten som grenser til åpningen i kalesjetaket. Rør 150 er plassert oppover og utover i forhold til bueelementene for å øke oppdriftsvirkningen som røret har på redningsflåten dersom denne blåses opp i en opp-ned-stilling.

I en fjerde utførelse er buene i den avlange flåten i første og andre utførelse forbundet med hverandre ved hjelp av ett, to eller tre symmetrisk plasserte forbindelsesrørelementer som strekker seg til siden på hver side av midtaksen mellom buene i en parallell avstandskonfigurasjon. Med andre ord er det anordnet ett, to eller tre par med forbindelsesrør mellom buene, symmetrisk i forhold til midtaksen og den langsgående bue (dersom det finnes en) . Forbindelsesrørene har samme diameter som de andre buerørelementer, og kan blåses opp på samme vis. I en situasjon hvor redningsflåten har mer enn to buer, er det underforstått at alle buene vil være forbundet med hverandre ved hjelp av forbindelsesrørelementene. Strop-per, tau eller snorer som ikke utvider seg, og som forløper mellom buene, bedrer redningsflåtens selvopprettingsegenskaper ytterligere ved å begrense rørelementenes innretting når de er tomme for luft og å sikre at etter hvert som rør-elementene blåses opp, inntar de den geometri som sikrer at flåten snur til riktig flytestilling.

Det vil forstås av fagfolk på oppfinnelsens område at det kan gjøres mange modifikasjoner uten å avvike fra oppfinnelsens ånd og ramme.

Claims

1. Selvopprettende, oppblåsbar redningsflåte (10) omfattende et flåtelegeme (11) med oppblåsbare sidevegger (20, 21) og en bunn (15) som befinner seg mellom disse; minst to oppblåsbare rørelementer (63) som danner buer (51, 52) som strekker seg fra én side av flåtelegemet (11) til den andre, idet hver bue strekker seg oppover og utover fra en omkrets av flåtelegemet ved en vinkel i forhold til normalen på flåtelegemet (11); og minst ett oppblåsbart forbindelsesrør (70, 71, 72, 76, 77) som er plassert mellom buene (51, 52); idet redningsflåten (10) har en sentral symmetriakse (61) og et tyngdepunkt gjennom hvilket vekten av redningsflåten (10) virker for å snu flåten (10) på vannflaten fra en ustabil opp-ned-stilling til en stabil opprett stilling, hvor rørelemen-tene (63) når de er oppblåst, har en oppdrift som er tilstrekkelig til å utøve et dreiemoment på redningsflåten (10), noe som får redningsflåten (10) til ved hjelp av tyngdekraften å vippe til en opprett stilling, karakterisert ved at det minst ene oppblåsbare forbindelsesrøret (70, 71, 72, 76, 77) er for-skjøvet i forhold til midtaksen (61) for å øke dreiemomentet.

2. Redningsflåte (10) som angitt i krav 1, karakterisert ved at flåtelegemet (11) er avlangt med en langsgående midtakse (61) og har to parallelle buer (51, 52) plassert med avstand til hverandre.

3. Redningsflåte (10) som angitt i krav 2, karakterisert ved at en flerhet av oppblåsbare for-bindelsesrør {70, 71, 72, 76, 77) er anordnet med mellomrom til hverandre, asymmetrisk i forhold til midtaksen (61) mellom buene (51, 52).

4. Redningsflåte (10) som angitt i krav 3, karakterisert ved at to oppblåsbare forbindelsesrør (76, 77) strekker seg mellom buene (51, 52), idet et første rør (76) befinner seg nær toppen av buene (51, 52) på én side av midtaksen (61), og et andre rør (77) befinner seg på den andre side av aksen (61) og ved buens (51, 52) ytterpunkt i forhold til flåtelegemets (11) omkrets.

5. Redningsflåte (10) som angitt i krav 4, karakterisert ved at det andre forbindelsesrør (77) har en større diameter enn det første forbindelsesrør (76) .

6. Redningsflåte (10) som angitt i krav 1, karakterisert ved at en flerhet av oppblåsbare for-bindelsesrør (70, 71, 72, 76, 77) er anordnet med mellomrom til hverandre, symmetrisk i forhold til midtaksen (61) mellom buene (51, 52).

7. Redningsflåte (10) som angitt i krav 6, karakterisert ved at flerheten av forbindelsesrør (70, 71, 72, 76, 77) er ett, to eller tre par med for-bindelsesrør anordnet symmetrisk i forhold til midtaksen (61) .

8. Redningsflåte (10) som angitt i krav 2, karakterisert ved at buene (51, 52) er sammenføyd med en langsgående bue (50) omfattende oppblåste rørelemen-ter som er plassert langs redningsflåtens (10) sentrale lengdeakse (61).

9. Redningsflåte (10) som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at det løper bindeledd (80, 81) mellom buene (51, 52) og sideveggene (20, 21).

10. Redningsflåte (10) som angitt i krav 9, karakterisert ved at hvert bindeledd (80, 81) omfatter en bøyelig, i all vesentlighet ikke-utvidbar line.

11. Redningsflåte (10) som angitt i krav 9, karakterisert ved at minst to bindeledd (80, 81) er anordnet symmetrisk i forhold til buene (51, 52), slik at ett av de to bindeledd (80) forhindrer deformasjon eller kollaps av buene (51, 52) i én retning, og det andre, symmetrisk anordnete bindeledd (81) forhindrer deformasjon eller kollaps av buene (51, 52) i den symmetrisk motsatte retning.

12. Redningsflåte (10) som angitt i krav 2, karakterisert ved at tofter (75) omfattende oppblåsbare rørelementer strekker seg på tvers av flåtelegemet (11) over bunnen (15).

13. Redningsflåte (10) som angitt i krav 12, karakterisert ved at to tofter (75) er anbrakt på tvers av det avlange flåtelegeme (11) og vertikalt rettet inn med buene (51, 52).

14. Redningsflåte (10) som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at et kalesjetak (13) med minst én inngang dekker buene (50, 51, 52) og er festet til flåtelegemet (11).

15. Redningsflåte (10) som angitt i krav 1, karakterisert ved at buene (182, 188) løper innbyrdes vinkelrett på hverandre på flåtelegemet (11), og ett forbindelsesrør (150) løper diagonalt mellom øvre ende av buene (182, 188).

16. Redningsflåte (10) som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at et underpanel (25) omfattende en oppstilling av oppblåsbare rør er anordnet på undersiden av sideveggene (21, 22) og bunnen (15) for å anordne et mellomrom mellom bunnen (15) og vannflaten.