NO319253B1

NO319253B1 - Blandinger for behandling av hemoroider og/eller anorektale sykdommer og anvendelse derav.

Info

Publication number: NO319253B1
Application number: NO19972125A
Authority: NO
Inventors: Amparo Blanco
Original assignee: Wyeth Corp
Priority date: 1994-11-09
Filing date: 1997-05-07
Publication date: 2005-07-04
Also published as: KR100385247B1; RU2159119C2; CA2204769C; IL115891A; EP0785770A1; GR3034784T3; NO972125L; HUT77359A; NO972125D0; JP4555402B2; HU221480B; SK283421B6; PL182403B1; PL320487A1; ATE197122T1; KR970706794A; NZ295211A; CN1101181C; MX9703429A; US20030035850A1

Description

Foreliggende oppfinnelse angår blandinger for behandling av hemoroider og/eller anorektale sykdommer og anvendelse derav.

Hemoroider er oppsvellede varikøse vener i slimhinnen like innenfor eller like utenfor rektum. De kan oppstå på grunn av forstoppelse og etterfølgende påkjenninger ved avføring. Det forhøyede trykk som oppstår kan gjøre at en fold i slimhinnen på innersiden av rektum glir ut, noe som gjør at venene kommer i beknip med en etterfølgende irritasjon.

Kvinner under svangerskap er også spesielt utsatt for hemoroider, fordi det oppstår et trykk på blodårene i buken. Andre årsaker innbefatter sykdommer i tarmkanalen som forårsaker en anal infeksjon, foruten cirrhose i leveren hvor en obstruksjon av blod-strømmingen kan forårsake et øket trykk i hemoroiderårene.

Så snart hemoroidene er dannet kan de utvikle seg videre og gi oppsprekkinger når de underkastes ytterligere trykk under perioder med forstoppelse, og påkjenninger som oppstår ved et ytre trykk når man for eksempel sitter i lengre tidsrom. Oppsprekking og bløding vil så være utsatt for infeksjon, foruten at oppsvellingen som er forårsaket av inflammasjon også kan forsterke hemoroidene ved at årene utsettes for trykk.

Det er derfor mulig at hemoroideproblemer vil progressivt utvikle seg hvis man ikke tar effektive forhåndsregler.

Behandlingsmetoder for hemoroider innbefatter lindring ved nedsenkning i et varmt bad, påføring av salver og suppositorier foruten kirurgisk inngrep for å kontrollere blødning og for å fjerne varikøse årer. En kombinasjon av slike behandlinger blir ofte anvendt ved behandlingen av sykdommen.

Det er tidligere beskrevet en rekke preparater i gelform for behandling av hemoroider. US patent nr. 4518583 beskriver en blanding som inneholder urea, hydrogen-peroksyd og benzoylperoksyd, et smertestillende middel og en væske basert på en viskøs løsning av polyvinylpyrrolidin i glycerin. US patent nr. 4945084 beskriver tilsetningen av sukralfat til hemoroideblandinger og illustrerer en gelblanding basert på samuet. Det er ikke tilsatt noe fuktemiddel eller smøremiddel i nevnte preparat. EP publikasjon nr. 225832 beskriver en blanding eller et preparat i gelform som inneholder et silika gel-dannende middel og en vegetabilsk olje av naturlig opprinnelse som er blitt hyperoksygenert. US patent nr. 4518583 beskriver en blanding som kan være i gelform for behandling av hemoroider og anorektale sykdommer som innbefatter et peroksyd og som inneholder glycerin som fuktemiddel, myknigsmiddel og smøremiddel.

De topikale hemoroideblandinger som for tiden er på markedet er enten salver eller suppositorier som direkte skal påføres de utsatte deler av kroppen. Slike blandinger eller preparater er generelt basert på et bærestoff som består av en eller flere fettholdige, oljeholdige eller smøremiddelholdige komponenter som brukes for at preparatet skal få smørende egenskaper, hvorved det lettere skal kunne brukes av pasienten. Målet med en slik behandling er at brukeren skal få varierende grad av symptomatisk lindring, spesielt før eller etter avføring.

En av hovedulempene ved preparater eller blandinger basert på fettholdige, smøremiddel- eller oljeholdige komponenter som bærestoffer, er at de lett ødelegger eller setter flekker på klærne i forbindelse med deres bruk. Vandige preparater er på den annen side lettere å fjerne fra klær. Når sterkt fettholdige preparater påføres de utsatte steder ved hjelp av hånden, så kan pasienten eller brukeren ofte erfare at det er meget vanskelig å rense eller vaske hendene fullstendig rene. En ytterligere ulempe er at hydrofile aktive bestanddeler er uoppløselige eller har lav løselighet i fettholdige, oljeaktige eller smøre-middelholdige bærestoffer, hvorved absorpsjonen av slike aktive bestanddeler fra preparatene kan være meget dårlig.

Det er således et behov for et hemoroidebærestoff med tilfredsstillende smørende egenskaper samtidig som det har reduserte egenskaper med hensyn til flekkdannelse og tilskitning, samtidig som man har forbedret tilgjengelighet av de aktive bestanddeler.

Man har nå overraskende funnet at en gel basert på et vannløselig cellulosederivat som geldannede middel, propylenglykol som fuktemiddel og vann i definerte mengder har utmerkede smørende egenskaper og vannbeholdende egenskaper, slik at de gir effektiv symptomatisk lindring for pasienter som lider av hemoroider. En slik vandig gelbase er også spesielt godt forenlig med ioniske aktive bestanddeler. En ytterligere fordel ved nevnte gelbase er at den unngår oljeholdige, smøremiddelholdige eller fettholdige komponenter, er vannblandbar og er klar, hvorved man unngår at klærne blir skitne eller får flekker. Midlet kan også lett vaskes av hendene på brukeren eller pasienten. Kombinasjonen av et geldannende middel og et fuktemiddel gir også utmerkede vannbeholdende egenskaper etter at midlet er påført anus, hvorved man får en langvarig smørende effekt både før og under avføring. Videre er det en fordel at det store vanninnholdet har en kjølende og lindrende effekt for pasienten, noe som gir forbedret symptomatisk lindring.

I et første aspekt tilveiebringer følgelig foreliggende oppfinnelse følgelig en vandig gelblanding for intrarektal tilførsel ved behandling av hemoroider og/eller ved behandlingen av anorektale sykdommer, kjennetegnet ved å inneholde en eller flere aktive bestanddeler som er effektive ved en slik behandling, unntatt topikale kortikosteroider, og et bærestoff som innbefatter et vannløselig cellulosederivat som et geldannende middel i en mengde fra 0,5 til 5 vektprosent av den totale blandingen, propylenglykol i en mengde fra 5 til 45 vektprosent av den totale blandingen, og vann i en mengde på opptil 94 vektprosent av den totale blandingen.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer også anvendelse av en vandig gelblanding som inneholder en eller flere aktive bestanddeler som effektivt behandler hemoroider, og et bærestoff som innbefatter et vannløselig cellulosederivat som geldannende middel i en mengde fra 0,5 til 5 vektprosent av den totale blandingen, propylenglykol i en mengde fra 5 til 45 vektprosent av den totale blandingen og vann i en mengde på opptil 94 vektprosent av den totale blandingen, ved fremstillingen av et medikament for behandling av hemoroider og/eller anorektale lidelser hos mennesker ved intrarektal tilførsel og/eller til det anorektale området.

Det er mulig å behandle hemoroider og som innbefatter at pasienten tilføres intrarektalt og/eller til det anorektale området den vandige gelblandingen.

Det er også mulig å behandle anorektale sykdommer.

For å oppnå optimale smørende og dispenserende egenskaper er det foretrukket at forholdet cellulosederivat og fuktemiddel i forhold til vann er slik at man far en gel med en viskositet på ca 25000 eps til ca 150000 eps @ 20°C (som målt ved å bruke spindel S96 @ 10 omdreininger per minutt i et Brookfield DVII+ apparat). Viskositeten bør fortrinnsvis ligge i området fra ca 40000 til 100000 eps @ 20°C.

I en foretrukken utførelse består gelblandingen av av hamamelisvann i en mengde på opptil 50 vektprosent av den totale blandingen, propylenglykol fra 10 til 18 vektprosent av blandingen; hydroksyetylcellulose fra 1 til 3 vektprosent, fenylefrinhydroklorid i en mengde fra 0,2 til 0,3 vektprosent og destillert vann qs til 100 vektprosent. Eksempler på cellulosederivater som kan brukes som geldannende midler er hydroksyetylcellulose, hydroksypropylmetylcellulose, metylcellulose, metylhydroksyetylcellulose, metylhydroksy propylcellulose og karboksymetylcellulose og blandinger av disse. Det foretrukne gel-dannende midlet er hydroksyetylcellulose.

Det er også foretrukket blandinger som inneholder propylenglykol i en mengde fra 10 til 20 vektprosent.

Vannet i preparatet gir fordelaktig en avkjølende effekt under bruk og kan justeres i forhold til mengdene av de andre ingrediensene eller bestanddelene, da spesielt det gel-dannende midlet, slik at gelen får en tilfredsstillende viskositet. Det er foretrukket at viskositeten er høy til at gelen ikke er bevegelig og at den forblir i anus når den påføres. På den annen side må den ikke være så lav at den ikke kan tas på en tilfredsstillende måte ut av en tube eller en annen påføringsanordning. En annen fordel ved en vannbasert gel er at påføringsanordningene kan fylles kalde, i motsetning til smøremiddelbaserte salver, som vanligvis må fylles i varm tilstand for å oppnå en lavere viskositet for at tubene eller rørene kan fylles før avkjøling.

For å oppnå det forønskede vanninnholdet kan vannet tilsettes dels eller alt i form av såkalt hamamelisvann. Hamamelisvann er en klar fargeløs væske med astringerende eller sammentrekkende egenskaper. Såkalte astringerende midler er meget effektive når de påføres huden eller slimhinner for en lokal og begrenset effekt. De astringerende midler koagulerer proteinet i hudcellene, hvorved man beskytter det underliggende vevet og samtidig øker cellevolumet. Ved passende påføring vil de astringerende midlene løsne slim og andre sekresjoner, og gi en lokal lindring av den anorektale irritasjon og inflammering.

Hamamelisvann i en konsentrasjon fra 10 til 50% er anbefalt som et astringerende middel for ytre bruk ved anorektale lidelser. Hamamelisvann fremstilles ved å finfordele nylig skårede og delvis tørkede kvister av trollhegg (Hamamelis virginiana L) i vann, deretter foreta en destillasjon og tilsette den nødvendige mengde etanol til destillatet, vanligvis mellom 13 og 15 volumprosent. Typiske mengder av hamamelisvann som brukes i foreliggende blandinger er fra 10 til 60 vektprosent av den totale blandingen, for eksempel 35 til 55%, fortrinnsvis ca 50 vektprosent. Ytterligere vann kan tilsettes for å justere viskositeten til den ønskelige verdi. Hamamelisvann fungerer følgelig både som kilde for en eller flere aktive bestanddeler i preparatet (det vil si som et astringerende middel), foruten at man får tilveiebrakt noe eller alt det vann som er nødvendig. Etanolen i hamamelisvannet kan derfor være en annen bestanddel av preparatet ifølge foreliggende oppfinnelse. Tilstedeværelsen av etanol bedrer også Iøsligheten av de aktive bestanddelene og kan utgjøre fra 0 til 10 vektprosent av det totale preparat eller blanding.

Andre bestanddeler og aktive ingredienser kan inkorporeres i gelblandingen, da spesielt andre astringerende midler, midler for sammentrekning av blodårer, topikale sterodiale anti-infalmmatoriske midler som hydrokortison og prednisolon og/eller lokale smertestillende midler som gir symptomatisk lindring og/eller letter den smerte som følger en vanlig avføring. Fortrinnsvis er slike bestanddeler vannløselige (for eksempel ioniske), noe som gjør at den vannholdige basen gir rask virkning, fordi de aktive bestanddelene holdes i løsning. De viskøse egenskaper for gelen gjør at man også får minimal fysisk risiko for tap ved utløp fra rektum.

Eksempler på astringerende eller sammentrekkende midler som kan brukes er sinkoksyd og kalamin. Det er imidlertid slik at hamamelisvann er spesielt foretrukket som astringerende middel fordi en løsning er spesielt godt egnet og forenlig med det hydrofile bærestoffet. Det er spesielt foretrukket at de aktive bestanddelene og andre ingredienser er fargeløse, og det er også en årsak til at hamamelisvann er spesielt foretrukket fordi dette gir et klart preparat. Krystallklare preparater eller blandinger som er tilveiebrakt ved hjelp av foreliggende oppfinnelse er også meget foretrukket, fordi gelens fargeløshet gir brukeren et inntrykk av renhet, hvorved man får en optimalisering av brukerens tillit og oppfølging av behandlingen.

Eksempler på blodåresammentrekkende midler som kan brukes er fenylefrinhydroklorid, efedrinsulfat, epinefrin og epinefrinhydroklorid. Det foretrakkede blodåresammentrekkende midlet er fenylefrinhydroklorid i en mengde på opptil 0,35 vektprosent av den totale blandingen, for eksempel fra 0,1 til ca 0,3 %, fortrinnsvis ca 0,25%.

Fenylefrin HC1 antas å lindre kløe som er forårsaket av en histaminfrigjøring og reduserer dessuten tiltetning i det anorektale området. Det virker primært på de såkalte alfa-adrenergiske reseptorene og gir en vasokonstriksjon eller sammentrekning av blodårene ved en direkte effekt på reseptorene, snarere enn ved å erstatte norefinefrin. Rekommanderte doser er 0,25% anvendt fire ganger per dag. Når fenylefrin brukes, har man funnet at det er spesielt fordelaktig for stabiliteten å inkorporere i preparatet et antioksyderende system.

Lokale smertestillende midler kan inkorporeres som aktive bestanddeler i foreliggende blandinger eller preparater, og man kan for eksempel anvende benzokain (fra ca 5 til 20 vektprosent) benzylalkohol (for eksempel fra 1 til 4 vektprosent); dibukain (HC1)

(for eksempel 0,25 til 1 vektprosent); lidokain (for eksempel 0,5 til 5 vektprosent); pramoksynhydroklorid (for eksempel ca 1 vektprosent) og tetrakain (HG) (for eksempel 0,5 til 1 vektprosent).

Blandingen kan også innbefatte ytterligere fortynningsmidler, og heri inngår antioksydasjonsmidler og konserveringsmidler etter behov. Når fenylefrin HC1 brukes som en aktiv bestanddel, så er det foretrukne antioksydasjonsmidlet natriumcitrat (0,3 til 20%), natriummetabisulfit (0,01 til 1%) og dinatriumedetat (0,005 til 0,1%), hvor tallene i parantes viser de foretrukne konsentrasjoner. Konserveringsmidler som kan brukes innbefatter metyl og/eller propyl p-hydroksybenzoat.

Blandingene ifølge foreliggende oppfinnelse kan fremstilles ved at man blander bestanddelene i en hver hensiktsmessig rekkefølge og lar det hele danne en gel. I en foretrukken rekkefølge kan preparatene ifølge foreliggende oppfinnelse fremstilles ved at man dispergerer det vannløselige cellulosederivatet i en del, for eksempel 2/3 av propylenglykolen og deretter tilsetter vannet, for eksempel hamamelisvann etter behov, og andre aktive bestanddeler og deretter resten av propylenglykolen. Den resulterende blandingen kan så røres inntil man har fått dannet en gel, for eksempel opptil en time.

Eksempel 1

Gelblandinger ifølge foreliggende oppfinnelse basert på hamamelisvann og fenylefrinhydroklorid som aktive bestanddeler ble fremstilt ved hjelp av følgende generelle fremgangsmåte: Et hvert salt som skal tilsettes (fenylefrinhydroklorid, natriumcitrat, natriummetabisulfit, dinatriumedetat) ble oppløst i hamamelisvann og deionisert vann, noe som ga en klar løsning. Metyl og propyl p-hydroksybenzoatet ble så oppløst i ca 1/3 av propylen-glykolmengden som skal brukes, hvoretter denne ble tilsatt saltløsningen. Det vannløselige cellulosederivatet (hydroksyetylcellulose) ble dispergert i den gjenværende delen (ca 2/3) av propylenglykolen og tilsatt salt/p-hydroksybenzoatløsningen. Den resulterende blandingen ble rørt og homogenisert i et Giusti kar med varmekappe inntil man fikk en klar homogen gel. Det er ikke nødvendig med oppvarming under fremstillingen, og alle trinn kan derfor utføres ved romtemperatur.

De følgende klare gelblandingene ble fremstilt ved hjelp av overnevnte fremgangsmåte:

b) I forbindelse med blanding 2 ble de nedenfor angitte mengder brukt for å fremstille en porsjon på 50 kg.

Fremgangsmåten var som følger:

1. Man sikret at arbeidsområdet og utstyret var rent. Et 50 liters Giusti Pharmix blandeapparat (J.l 1544B) ble vasket med åpningen ned med en ren klut tilsatt 70% etanolløsning. 2. 25,0 kg destillert trollhasselvann (hamamelisvann) og 15,8 kg deionisert vann ble så plassert i karet, samtidig som temperaturen ble målt. 3. 0,125 kg fenylefrin HC1, 0,150 kg natriumcitrat, 0,05 kg dinatriumedetat og 0,25 kg natriummetabisulfit ble tilsatt karet og rørt med motroterende rørere og en emulgeringsrører. Røretid 25 minutter. Motroterende rørehastighet: indre 14 omdreininger per minutt, ytre 30 omdreininger per minutt, emulgeringshastighet:

langsom (1400 omdreininger per minutt).

4. I separate kar av rustfritt stål ble det tilsatt 0,10 kg metyl p-hydroksybenzoat og 0,025 kg propyl p-hydroksybenzoat til 2,5 kg propylenglykol ved å bruke en propellrører (Ika-Labortechnik RW20DZM) (hastighet 250 omdreininger per minutt) utstyrt med en 10 cm firkantet padlerører inntil de nevnte forbindelser var oppløst. Rørehastighet: 250 omdreininger per minutt, røretid 20 minutter. 5. Løsningen fra trinn 4 ble tilsatt Giustikaret og rørt med den kontraroterende røreren og emulgeringsrøreren. Røretid: 20 minutter. Hastighet på den kontraroterende røreren: indre 14 omdreininger per minutt; ytre 30 omdreininger per minutt. Emulgeringshastiget: langsom (1400 omdreininger per minutt). 6. Det samme karet av rustfritt stål fra trinn 4 ble tilsatt 5,0 kg propylenglykol under røring med propellrøreren. 1 kg hydroksyetylcellulose (natrosol 250 HHX-Farm., levert av Aqualon Ltd) ble langsomt tilsatt inntil man fikk en homogen dispersjon. Røretid: 20 minutter. Rørehastighet: 250 omdreininger per minutt. 7. Dispersjonen fra trinn 5 ble langsomt helt over i Giustikaret og rørt med den kontraroterende røreren og emulgeringsrøreren. 8. Produktet ble rørt under vakuum ved å bruke bare den ytre røreren for å utlufte produktet. Man målte sluttemperaturen. Røretid: 30 minutter. Ytre rørehastighet: 30 omdreininger per minutt. Trykk: -1 bar. 9. Produktet ble overført til et kar av rustfritt stål før pakking i 25 g og 50 g tuber.

Preparatene hadde følgende fysiske egenskaper:

Eksempel 2

Gelblandingene 6 og 7 som angitt nedenfor (laboratorieskala) ble fremstilt basert på følgende: Gelsystem: natrosol (250 HHX-Farm)

Antioksy dasj onsmiddel/

chelaterende system: natriumsitrat

natriummetabisulfit

dinatriumedetat

Konserverende system: metyl p-hydroksybenzoat

propyl p-hydroksybenzoat

Aktive bestanddeler: hamamelisvann (destillert troUhasselvann) og fenylefrin HC1

a) Blanding 6

De angitte mengder i vektprosent ble brukt som følger:

Man brukte samme fremgangsmåte som angitt i eksempel 1, det vil si:

Oppløs B i D. Sett blandingen tilside.

Oppløs metyl og propyl p-hydroksybenzoatene i 1/3 av propylenglykolen inntil man

har en klar løsning (røretid ca 30 minutter).

Tilsett C til B + D.

Predisperger natrosol i propylenglykol og tilsett til (B+D+C)-løsningen.

Fortsett røring inntil man får en klar gel (ca en time).

b) Blanding 7

En lignende blanding eller preparat ble fremstilt ved å bruke følgende mengder:

I begge tilfeller fikk man fremstilt geler med følgende fysiske egenskaper:

Viskositeten ble målt ved å bruke et Brookfield viskometer modell DVII+ ved å bruke en S96 spindel og en spinnhastighet på 10 omdreininger per minutt ved 20°C.

Viskositet- og pH-verdiene var akseptable for topikale gelpreparater.

Eksempel 3

På lignende måte som angitt i eksempel 2a) fremstilte man gelpreparater ifølge foreliggende oppfinnelse tilsatt et steroidalt anti-inflammatorisk middel og med følgende mengder av de angitte bestanddeler:

Eksempel 4

Dette eksempel illustrerer fremstillingen i stor skala (50 kg) av et klart topikalt gelpreparat ifølge foreliggende oppfinnelse.

Den anvendte fremstillingsmetoden er som følger:

Trinn 1: Destillert trollhasselvann og destillert vann ble plassert i et Giustikar på 75 liter.

Trinn 2: Fenylefrin HC1, natriumcitrat, EDTA, og natriummetabisulfit ble tilsatt Giustikaret og rørt ved en omdreining på 30 omdreininger per minutt og emulgert med en langsom hastighet på 1400 omdreininger per minutt i 25 minutter.

Trinn 3: Metyl og propyl p-hydroksybenzoatene ble oppløst i 1/3 av den totale propylen-glykolmengden i et separat kar av rustfritt stål og med en rører (Ika-Labortechnik RW20DZM) utstyrt med firkantet padlerører i 30 minutter.

Trinn 4: Løsningen fra trinn 3 ble tilsatt Giustikaret og rørt ved 25 omdreininger per minutt og emulgert med en langsom hastighet på 1400 omdreininger per minutt i 20 minutter.

Trinn 5: I samme kar som anvendt ovenfor ble det dispergert natrosolen i den gjenværende del av propylenglykolen (2/3 av det totale innhold) ved å bruke forannevnte røreapparat og padlerører i 20 minutter.

Trinn 6: Dispersjonen fra trinn 5 ble langsomt helt over i Giustikaret og rørt ved 30 omdreininger per minutt og emulgert med en langsom hastighet på 1400 omdreininger per minutt i 30 minutter. Produktet ble utluftet ved et negativt trykk på 1 bar.

Følgende mengder ble brukt:

De fysiske egenskaper for dette produktet fremstilt i stor skala ble målt som følger:

Tetthet:

(Paar DMA 38 tetthetsmåler) Måling av tettheten på to prøver ved 20°C Resultater: a) 1,0143 g/cm

b) 1,0144 g/cm

pH målinger

(Laboratorie pH-meter PHM 92) Måling av pH-verdiene i to prøver ved 20°C Resultater: a) 6,07

b) 6,06

Viskositetsmålinger

Måling av viskositet i to prøver ved å bruke et Brookfield DVII+ viskometer

(Spindel S96 og 10 opm ved 2°C)

Resultater: a) 39000 eps

b) 40000 eps

Preparater eller blandinger fremstilt som angitt i de overnevnte eksempler ble pakket i rør

eller tuber hver utstyrt med en påføringsanordning for intrarektal tilførsel. Alternativt har preparatene slike viskositeter at de kan påføres ved hjelp av hånden.

Sammenlignende eksempler

a) Egnetheten til Lubrajel (beskrevet nedenfor) som geldannende middel ble undersøkt som angitt nedenfor. Lubrajel har følgende fysiske egenskaper:

Lubrajel kan beskrives som et hydratisert polymert kompleks, hvor hydratiserings-vannet forandrer seg når det blir eksponert overfor atmosfærens fuktighet. Den er et klatrat dannet ved en reaksjon med natriumglycerat og en metakrylsyrepolymer, og stabilisert med en mindre mengde propylenglykol fulgt av en kontrollert hydratisering av det resulterende produktet. Dette glyceratpolyhydrat komplekset er bemerkelsesverdig stabilt og det er bare ved vanskelighet man kan få frigjort dets kombinerte vann.

Tilsetning av en mindre mengde metyl og propyl p-hydroksybenzoater gjør at man kan kontrollere mikrobeveksten.

Lubrajel er karakterisert ved ikke-allergeniske egenskaper og har utmerkede fuktende egenskaper. Den blir brukt som et vaginalt smøremiddel og som et smøremiddel ved endoskopi, og man kan følgelig forvente at det skal kunne brukes som en tilfredsstillende bærevæske.

Egnetheten til Lubrajel for fremstilling av en hemoroidegelblanding ble undersøkt som følger: 1. Lubrajel MS viser en viskositet på over 99 x 103 eps @ 10 opm/S96. Ved fortynning med vann til opptil 40 vektprosent, hadde blandingen en akseptabel konsistens og viskositet (ca 80 x 103 eps @ 10 opm/S96).

2. Den fremstilte gelen ble så tilsatt 0,25 vektprosent fenylefrin HCl-pulver.

Resultat: Viskositet ca 26 x IO3 eps @ 10 opm/S96.

Tilsetningen av et salt ga en markert senkning av viskositeten, noe som indikerer at ioniske stoffer tilsynelatende ødelegger klatratstrukturen.

Viskositetsverdiene og strukturen på denne topikale blandingen var uakseptabel.

3. Tilsetning av:

0,25 vektprosent fenylefrin HC1

0,3 vektprosent Na citrat

0,5 vektprosent Na metabisulfit

0,1 vektprosent natriumedetat til Lubrajel MS

Resultat: Viskositet- 17 x IO3 eps @ opm/S96

Tilsetning av saltene som pulvere ødela Lubrajelstrukturen og man fikk en bemerkelsesverdig økning av viskositeten.

Viskositeten og strukturen på dette topikale preparatet var uakseptabel.

4. Forhåndsløst fenylefrin HC1 i vann til en sluttkonsentrasjon på 50 vektprosent Lubrajel MS, 0,25 vektprosent fenylefrin HC1.

Resultat: Viskositet ca 30 x 103 eps @ 10 opm/S96.

b) Det ble fremstilt en karbopolgel inneholdende fenylefrin som aktiv bestanddel. Man fant at den resulterende gelen var for vannholdig og ikke-smørende.

De utmerkede smørende egenskaper for blandingene ifølge foreliggende oppfinnelse ble vist ved den sammenlignende prøve som er beskrevet nedenfor.

Smøringsundersøkelse

Det ble utført en smøringsprøve ved å sammenligne smøringsevnen for Lubrajel MS (viskositet 80000 eps) fra trinn 1 med natrosolpreparatet beskrevet i eksempel 2 ovenfor (viskositet 66000).

I denne prøven ble 15 personer spurt om de ville påføre preparatene på sine fingre og angi hvilken gel som ga den beste smørende følelse og en sterkest smørende opplevelse. 13 personer anga at natrosolgelen fra eksempel 2 var mest smørende, mens bare en anga Lubrajel MS-gelen fra trinn 1, mens en person ikke anga noen preferanse.

Claims

1. Anvendelse av en vandig gelblanding som inneholder en eller flere aktive bestanddeler som effektivt behandler hemoroider, og et bærestoff som innbefatter et vannløselig cellulosederivat som geldannende middel i en mengde fra 0,5 til 5 vektprosent av den totale blandingen, propylenglykol i en mengde fra 5 til 45 vektprosent av den totale blandingen og vann i en mengde på opptil 94 vektprosent av den totale blandingen, ved fremstillingen av et medikament for behandling av hemoroider og/eller anorektale lidelser hos mennesker ved intrarektal tilførsel og/eller til det anorektale området.

2. Vandig gelblanding for intrarektal tilførsel ved behandling av hemoroider og/eller ved behandlingen av anorektale sykdommer, karakterisert vedå inneholde en eller flere aktive bestanddeler som er effektive ved en slik behandling, unntatt topikale kortikosteroider, og et bærestoff som innbefatter et vannløselig cellulosederivat som et geldannende middel i en mengde fra 0,5 til 5 vektprosent av den totale blandingen, propylenglykol i en mengde fra 5 til 45 vektprosent av den totale blandingen, og vann i en mengde på opptil 94 vektprosent av den totale blandingen.

3. Vandig gelblanding ifølge krav 2, karakterisert ved at den aktive bestand-delen er hamamelisvann og tilstede i en mengde fra 10 til 60 vektprosent av den totale blandingen.

4. Vandig gelblanding ifølge krav 2, karakterisert vedå inneholde fenylefrinhydroklorid i en mengde på opptil 0,35 vektprosent av den totale blandingen.

5.. Vandig gelblanding ifølge et hvert av kravene 2 til 5, karakterisert ved at cellulosederivatet er ett av de følgende: hydroksyetylcellulose, hydroksypropylmety t cellulose, metylcellulose, metylhydroksyetylcellulose, metylhydroksypropylcellulose og karboksymetylcellulose eller en kombinasjon av disse.

6. Vandig gelblanding ifølge et hvert av kravene 2 til 5, karakterisert ved at cellulosederivatet er tilstede i en mengde fra 1 til 4 vektprosent av den totale blandingen.

7. Vandig gelblanding ifølge et hvert av kravene 2 til 6, karakterisert ved at propylenglykol er tilstede i en mengde fra 10 til 20 vektprosent av den totale blandingen.

8. Vandig gelblanding ifølge et hvert av kravene 2 til 7, karakterisert vedå ha en viskositet på 25000 eps til 150000 eps @ 20°C.

9. Blanding for behandling av hemoroider ifølge krav 2, karakterisert ved i alt vesentlig å bestå av hamamelisvann i en mengde på opptil 50 vektprosent av den totale blandingen, propylenglykol fra 10 til 20 vektprosent av blandingen, hydroksyetylcellulose fra 1 til 2,5 vektprosent og vann qs til 100 vektprosent.

10. Blanding for behandling av hemoroider ifølge krav 2, karakterisert ved i alt vesentlig å bestå av hamamelisvann i en mengde på opptil 50 vektprosent av den totale blandingen, propylenglykol fra 10 til 18 vektprosent av blandingen; hydroksyetylcellulose fra 1 til 3 vektprosent, fenylefrinhydroklorid i en mengde fra 0,2 til 0,3 vektprosent og destillert vann qs til 100 vektprosent.