NO319252B1 - Fremgangsmate og maleapparat for maling av profildybden til et motorkjoretoydekk - Google Patents

Description

Teknisk område

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte og et måleapparat for måling av profildybden til et motorkjøretøydekk, hvor måleapparatet omfatter,

a) en laser for frembringelse av en laserstråle som rettes mot motor-kjøretøy dekkets profiloverflate for frembringelse av en lysflekk, b) en bildeoppløsende føler ved hjelp av hvilken lysflekkens posisjon kan observeres, og c) en bildebehandlingsanordning ved hjelp av hvilken det ut fra posisjonsdataene til den bildeoppløsende føler kan frembringes en måleverdi for profildybden

av ett eller flere profilspor i dekkprofilen.

Profilen til motorkjøretøydekk er meget vesentlig for sikkerheten. Via profilen kan regnvann på kjørebanen under dekket renne til siden, slik at det ikke skjer en oppflyting av dekket og tap av bakkeadhesjonen (vannplaning). Dette er særlig viktig ved moderne personbiler som kjører med høy hastighet. I mange land er derfor en minstedybde av profilen lovmessig foreskrevet (i Tyskland 1,6 mm). Allerede ved en profildybde på under 3,0 mm er vannfortrengningen ved regn redusert til bare 30 % av nydekkverdien. Profilen til motorkjøretøydekk er utsatt for sterk slitasje. Denne slitasje er imidlertid vanskelig å erkjenne for eieren av kjøretøyet. Profildybden blir til nød målt én gang på et motorkjøretøyverksted hvor måleapparater for dette formål står til disposisjon.

Teknikkens stand

Fra DE 43 16 984 Al er det kjent en fremgangsmåte og en innretning for automatisk bestemmelse av profildybden til motorkjøretøydekk. I gulvet på en målestasjon er det anordnet en delvis lysgjennomslippelig måleplate. Under måleplaten befinner det seg et målehode. Målehodet oppviser en laser og en bildeoppløsende føler som trianguleirngsenhet. For måling av profildybden til motorkjøretøydekk overrulles måleplaten av dekket, eller dekket parkeres på måleplaten. Laseren frembringer da en lysflekk på dekkets profiloverflate. Lysflekkens posisjon observeres ved hjelp av føleren. Følerens utgangssignaler overføres til en vurderingsenhet som bestemmer dekkprofilens størrelse. Målehodet er anordnet på en slede og er bevegelig på tvers av dekkets avmllingsretning.

Ved den innretning som er beskrevet i DE 43 16 984 Al, skjer målingen av dekkprofilen tvangsmessig under last, slik at dekkprofilens nupper i området for dekkets anleggsflate sammentrykkes i dekkets radialretning. For å unngå et derav betinget, forfalsket måleresultat, utstyres laseren på en slik måte at laserstrålen treffer dekkprofilen utenfor dekkets anleggsflate.

For å kunne bestemme dekkprofilen også ved tilsmussede dekk, blir det i området for måleplaten anordnet en mot dekkprofilen rettet utløpsdyse for vann fra hvilken vann strømmer mot dekkprofilen før eller under målingen. Videre er det anordnet et selvrensingsanlegg som skal rengjøre måleplaten som er tilsmusset på grunn av rengjøringen

av dekket.

Ved denne automatiske innretning kan det ikke sikres at det avføles et område av dekket som er representativt for dekkprofilen. For å øke sannsynligheten for en representativ måling, anordnes derfor flere måleplater og målehoder etter hverandre i dekkets avrullingsretning.

DE-OS 1 809 459 beskriver en fremgangsmåte og en innretning for automatisk bestemmelse av profildybden til motorkjøretøydekk i flytende trafikk. Måleprinsippet er likt det måleprinsipp som er beskrevet i DE 43 16 984 Al. I gateoverflaten er det anordnet en slissformet åpning under hvilken måleanordningen er anordnet i en grop. Ved hjelp av det dekk som skal måles, påvirkes en fotoelektrisk kontakt som utløser en elektronblitz. Ved hjelp av elektronblitzen frembringes et smalt lysbånd. Lysbåndet avbildes skarpt på dekkoverflaten gjennom den slissformede åpning. På grunn av dekkoverflatens profil reflekteres lysbåndet som en trappelinje, hvorved trinnhøyden er proporsjonal med profildybden. Det trinnformede lysbåndbilde avbildes på et fotosjikt, idet det er forstørret via et teleskop og et kameraobjektiv. En del av den avbildede lysbunt reflekteres via et halvt gjennomslippelig speil mot en plate som består av et raster av fotoelektriske elementer. Ut fra utgangssignalene fra de fotoelektriske elementer bestemmer et elektronisk vurderingsapparat trinnhøyden og dermed profildybden.

EP 0 469 948 Al beskriver likeledes en innretning for automatisk bestemmelse av profildybden til motorkjøretøydekk i flytende trafikk. Også her blir det av en laser frembrakt en lysflekk på dekkoverflaten, og lysflekken observeres ved hjelp av en bildeoppløsende føler. Måleinnretningen befinner seg under gate- eller vei overflaten. I veioverflaten er det anordnet en åpning som er dekket av et vindu. Flere måleenheter er anordnet etter hverandre i kjøreretningen.

Kjente mobile måleapparater for måling av profildybden til parkerte motorkjøretøydekk arbeider mekanisk med en måledor. DE-GM 7 640 078 beskriver et slikt måleapparat med et føringslegeme og en i dette forskyvbart lagret, fjærbelastet berørings-eller tastføler som kan innstikkes i dekkprofilen. Ved anbringelse av måleapparatet på dekket rager tastføleren inn i dekkprofilen. Når profildybden er mindre enn en på forhånd gitt verdi, forbindes en lampe via tastføleren med et batteri, slik at lampen tenner. DE-PS 2 722 137 og DE-PS 3 827 456 viser liknende måleapparater som er basert på det samme mekaniske prinsipp med en måledor.

Angivelse av oppfinnelsen

Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe en forbedret fremgangsmåte og et forbedret måleapparat for måling av profildybden til motorkjøretøydekk, ved hjelp av hvilke profildybden kan bestemmes på nøyaktig og pålitelig måte.

Et spesielt formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe et måleapparat av denne type som tillater profilene til kjøretøydekk å overvåkes rutinemessig, eksempelvis ved kontroll av

profildybdene på parkerte kjøretøyer.

Ifølge oppfinnelsen oppnås ovennevnte formål ved hjelp av en fremgangsmåte for måling av profildybden til et motorkjøretøydekk ved hjelp av et lasermålehode som inneholder en laser, ved hvilken

(a) lasermålehodet legges manuelt an mot motorkjøretøydekket, slik at en referanseflate inntar en definert stilling i forhold til dekket, (b) laserens laserstråle ledes gjennom referanseflaten under en vinkel mot bunnen av dekkprofilen, slik at en lysflekk frembringes på bunnen av dekkprofilen, (c) lysflekkens posisjon observeres ved hjelp av en bildeoppløsende føler og ut fra dette frembringes et mål for dekkprofilens dybde, og (d) lasermålehodet føres manuelt over dekkprofilen og måleverdier for flere dekkriller frembringes, ut fra hvilke det bestemmes et mål for rilleprofilen. Ovennevnte formål oppnås også med et måleapparat av den innledningsvis angitte type, hvilket måleapparat er kjennetegnet ved d) at laseren og den bildeoppløsende føler er anordnet i et felles hus som c lasermålehode, e) at lasermålehodet oppviser en anleggsflate med hvilken lasermålehodet kan legges an mot motorkjøretøydekket, slik at laseren og den bildeoppløsende

føler kan anbringes i definert stilling i forhold til motorkjøretøydekket, og

f) at måleapparatet videre omfatter fl) en skriver for utskrift av utgangsdata i henhold til profildybden, og

f2) et batteri for strømforsyning av laseren, føleren og skriveren,

g) idet måleapparatet er utformet som mobil enhet.

Måleapparatet er altså utformet som mobil eller flyttbar enhet. Det kan transporteres

manuelt. Lasermålehodet er ikke fast innbygger i et automatisk anlegg, men blir ved målingen av et motorkjøretøydekk ført manuelt over dekkprofilen. Derved er det mulig på bekvem måte å utføre dekkprofilmålinger på motorkjøretøyer som er hensatt på et vilkårlig sted, eksempelvis på en parkeringsplass. Det er ikke nødvendig å kjøre motorkjøretøyene nøyaktig over et stasjonært anlegg.

Ved stasjonære anlegg forfalskes måleresultatet på grunn av flere faktorer. Muligens blir profilen overhodet ikke registrert av det stasjonære måleapparat, men i stedet registreres bare et profilløst sted av dekket. Videre forfalskes måleresultatet på grunn av tilsmussing, uten at dette kan registreres. Heller ikke kostbare rengjøringsanlegg kan forhindre denne forfalskning på pålitelig måte. Små steiner, som har klemt seg fast i profilen, kan heller ikke fjernes med slike anlegg. Slike forfalskninger unngås på enkel måte med fremgangsmåten og måleapparatet ifølge oppfinnelsen, idet en synskontroll er mulig før, under og etter målingen. Før målingen kan betjeningspersonen velge ut et målested av dekkprofilen som ikke er tilsmusset, ikke inneholder noen steiner og er representativt for hele dekkprofilen. Betjeningspersonen kan også straks etter målingen kontrollere måleresultatet med hensyn til plausibilitet, slik at ingen forfalskede måleresultater forelegges for kjøretøyeieren.

Ved benyttelsen av måleapparatet ifølge oppfinnelsen kan videre avstanden mellom laser hhv. føler og dekkprofiloverflate velges betydelig mindre enn ved stasjonære anlegg. Derved økes målenøyaktigheten.

Da lasermålehodet føres manuelt over dekkprofilen, kan valgfritt flere profilspor måles i ett måleforløp. De enkelte måleverdier kan da vurderes eller utnyttes på en slik måte at det for dekket frembringes en eneste måleverdi som er utsagnsgyldig for den relevante profildybde.

For mobiliteten av måleapparatet er det fordelaktig at hele måleapparatet er anbrakt i et eneste hus. Alt etter ønske er det imidlertid også mulig å anbringe komponentene i forskjellige enheter, eksempelvis lasermålehodet på en stav og batteriet og skriveren i et hus som enten kan bæres i en bærerem eller kan trekkes som en trillebår med hjul.

Lasermålehodet kan holdes fortløpende mot dekkene på et motorkjøretøy, slik at alle kjøretøyets dekk kan måles. Signalbehandlingsmidlene eller signalbehandlingsanordningen leverer profildybden. Denne profildybde utskrives ved hjelp av skriveren. På enkel måte kan dekkene på parkerende kjøretøyer kontrolleres og kjøretøyeieren ved hjelp av en utskrift på skriveren henvises til eventuelle defekter. Dermed kan det ytes et vesentlig bidrag til en økning av trafikksikkerheten.

Utførelsesformer av oppfinnelsen er angitt i underkravene.

Utførelseseksempler på oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende under henvisning til de tilhørende tegninger.

Kort beskrivelse av tegningene

Fig. 1 viser et riss av et utførelseseksempel på et mobilt måleapparat for måling av profildybden til motorkjøretøydekk,

fig. 2 viser måleapparatet på fig. 1 med avtatt kappe, slik at batteriet og skriveren kan gjenkjennes,

fig. 3 viser en perspektivisk fremstilling og anskueliggjør anvendelsen av det mobile måleapparat på fig. 1 og 2 på et parkert motorkjøretøy,

fig. 4 viser en utskrift slik den leveres av det mobile måleapparat på fig. 1-3,

fig. 5 viser en skjematisk fremstilling og anskueliggjør lasermålehodets virkemåte,

fig. 6 er et diagram som for lasermålehodet på fig. 5 viser dybden av profilsporet som funksjon av stillingen av den på bunnen av profilsporet observerte og ved hjelp av laseren frembrakte lysflekk,

fig. 7 er et flytskjema som anskueliggjør forløpet av målingen av dekkproifldybdene med et mobilt måleapparat ifølge oppfinnelsen,

fig. 8 er et flytskjema som anskueliggjør datavurderingen ved målingen av dekkprofildybdene, og

fig. 9 viser et riss av et andre utførelseseksempel på et mobilt måleapparat for måling av profildybden til dekkene på motorkjøretøyer.

Foretrukket utførelse av oppfinnelsen

På fig. 1 inneholder det mobile måleapparat en hoveddel 10 og en målehodedel 12. Målehodedelen 12 er forbundet med hoveddelen 10 via en spiralkabel 14.

Hoveddelen 10 er montert på en tohjult trillebår 16. Trillebåren 16 oppviser to hjul 18 og 20, en bakvegg 22 med et fast på denne anbrakt håndtak 24, og støtter 26. Trillebåren 16 kan som en sekketralle vippes tilbake på fig. 1 med håndtaket 24 og kjøres ved hjelp av hjulene 18 og 20. Trillebåren 16 kan imidlertid også svinges fremover for å hensettes, slik at den hviler på støttene 26.

Hoveddelen 10 inneholder et avløpssikkert batteri 28 og en skriver 30 (fig. 2). Batteriet 28 er lavtliggende og anordnet med tyngdepunktet foran aksen 31 til hjulene 18 og 20. Derved er hele anordningen stabil. Når håndtaket slippes, forsøker trillebåren 16 å støtte seg på støttene 26.

Over det avløpssikre batteri 28 inneholder hoveddelen skriveren 30. Skriveren 30 er innrettet for utskriving av måleprotokoller. Batteriet 28 og skriveren 30 er dekket av en kappe 32 som er avtatt på fig. 2, men er kjennelig på fig. 1. Kappen 32 kan være fremstilt av plast eller metall. Kappen 32 oppviser en på siden anordnet utmatingssliss for utmating av utskrevne måleprotokoller.

Målehodedelen 12 inneholder en i hovedsaken z-formet stav 34. Ved sin normalt øvre ende oppviser staven 34 en i en stump vinkel avbøyd håndtaksende 36. Håndtaksenden 36 danner et håndtak 38. Den nedre "målehodeende" 40 av staven 34 er avbøyd i en stump vinkel til den motsatte side i forhold til håndtaksenden 36, slik at den i hovedsaken forløper parallelt med håndtaksenden 36. På målehodeenden 40 sitter et lasermålehode 42. Lasermålehodet 42 kan med sin sideflate 44 anbringes mot et motorkjøretøydekk. Lasermålehodet 42 inneholder en laser ved hjelp av hvilken det skjer en måling av dekkets profildybde.

På den rette midtdel 46 av staven 34 sitter en styre- og signaloverføringsenhet 48. På håndtaksenden 36 er det anordnet en betjeningsenhet 50 med fire betjeningsledd via hvilke posisjonen av det for øyeblikket målte dekk av motorkjøretøyet kan innmates. Betjeningsenhetens 50 betjeningsledd er fire trykknapper, slik det fremgår av fig. 1. Videre er det på midtdelen 46 anbrakt et håndtak 52. Håndtaket 52 strekker seg loddrett på midtdelen 46 og i hovedsaken loddrett på det av midtdelen 46, håndtaksenden 36 og målehodeenden 40 bestemte plan.

Fig. 3 anskueliggjør anvendelsen av et måleapparat av den foreliggende type for måling av profildybden av dekk på et parkert motorkjøretøy. Målehodet 42 føres over profilen til et dekk 54. Derved kan staven 34 føres bekvemt ved hjelp av håndtakene 38 og 52. Lasermålehodet er anbrakt på en slik måte på staven 34 at dettes føring over dekket 54 kan utføres på bekvem måte. Brukeren kan derved forbli i stående stilling. Målingen utføres på samme måte på alle fire dekk av motorkjøretøyet. Hvilket av de fire dekk som for øyeblikket måles, innmates på betjeningsenhetens 50 fire betjeningsledd.

Fig. 4 viser en utskrift, slik den leveres av det beskrevne apparat. En blankett 56 inneholder fremstillingen av et motorkjøretøy med fire felter 58. De for de fire dekk målte verdier av profildybden innskrives i feltene 58 av skriveren. Ved hjelp av betjeningsenhetens 50 betjeningsledd får skriveren 30 på forhånd opplysning om i hvilket av disse felter 58 måleverdien skal innskrives.

På den skjematiske fig. 5 er det med 60 antydet et dekk som oppviser en dekkprofil med profilspor 62. Profilsporene 62 danner en bunn 64. Et referanseplan 68 defineres ved hjelp av dekkets overflate mellom profilsporene 62. Lasermålehodet 42 holder dette referanseplan 68 på definert avstand fra dekkets overflate. Laserstrålen 66 danner en vinkel a med normalen 70 til referanseplanet 68 og til bunnen 64 av profilsporet 62. Vinkelen a er valgt slik at laserstrålen 66 i hvert fall ved bestemte relative posisjoner av målehode 42 og dekk kan trenge inn i et profilspor 62 inn til dettes bunn 64, slik det er fremstilt på fig. 5.

I referanseplanet 68 er det anordnet en spalteblender 72 med en spalte 74. Hele spalteblenderen 72 kan ligge i ett plan. Det er imidlertid fordelaktig at den på fig. 5 venstre del 73 av spalteblenderen 72 er anordnet noe forskjøvet oppover i forhold til den høyre del 71. Når hele spalteblenderen ligger i ett plan, mister lysstråler som reflekteres av dekkets overflate og som går i en meget stump vinkel gjennom spalten 74 og treffer detektorer som ligger meget langt fra spalten 74, svært mye intensitet, da spaltens 74 effektive åpning for slike lysstråler er meget liten. Ved hjelp av den vertikale forskyvning av delene 71 og 73 fjernes dette problem. Den effektive åpning av spalten 74 er derved øket for skrått innfallende lysstråler, uten negativ innvirkning på intensiteten av lysstråler som går nesten loddrett gjennom spalten 74.

På avstand bak spalteblenderen 74 er det anordnet en linje eller rekke 76 av lysfølsomme detektorer. Rekken 76 ligger i et plan som inneholder laserstrålen 66. Rekkens 76 lengderetning er kryssende i forhold til spalten 74. Uttrykt på en annen måte definerer laserstrålen 66 og rekken 76 et plan. Dette er papirplanet på fig. 5. Spalten 74 strekker seg i referanseplanet 68 loddrett på dette plan.

Laserstrålen 66 frembringer en lysflekk 78 på bunnen 64 av profilsporet 62. Den sideveis stilling av denne lysflekk 78 avhenger av profilsporets 62 dybde. Når profilsporets 62 bunn 64 ligger i den stiplet antydede høyde, fremkommer en lysflekk i punktet 80. Lysflekkens stilling observeres av en bildeoppløsende sensor eller føler 82. Denne bildeoppløsende føler 82 er her dannet av spalteblenderen 72 og rekken 76 av lysfølsomme detektorer. Av det diffust reflekterte lys fra lysflekken 78 faller en lysstråle 84 gjennom spalten 74 på en detektor 86 i rekken 76. Fra en lysflekk 80 ville en lysstråle 88 gjennom spalten 74 falle på en detektor 90 i rekken 76. Det er åpenbart at både den sideveis forskyvning av lysflekken mot venstre på fig. 5 og den vertikale forskyvning oppover på fig. 5 virker i retning av en svingning av lysstrålen 84 hhv. 88 om spalten 74 i retning med urviseren, slik at lysstrålen treffer en lenger mot høyre på fig. 5 liggende detektor i rekken 76. Ut fra bildet av lysflekken på rekken av lysfølsomme detektorer kan man således trekke en slutning om stillingen av bunnen 64 referert til referanseplanet 68 og dermed til dybden av profilsporet 62.

Kvantitativt fremkommer følgende:

I det følgende betegner

t avstanden av profilsporets 64 bunn 62 fra referanseplanet,

a vinkelen mellom laserstrålen 66 og normalen 70 til referanseplanet 68,

p vinkelen mellom lysstrålen 84 og normalen 70 til referanseplanet 68,

a den på fig. 5 horisontale avstand mellom begynnelsen av rekken 76 av lysfølsomme

detektorer og spalten 74,

b den på fig. 5 horisontale avstand mellom laserstrålens 66 gjennomgangspunkt

gjennom referanseplanet 68 og spalten 74,

c den på fig. 5 vertikale avstand mellom referanseplanet 68 og den over

referanseplanet anordnede rekke 76,

d den på fig. 5 horisontale avstand mellom spalten 74 og lysstrålens 84 treffpunkt på

rekken 76 av lysfølsomme detektorer,

e avstanden mellom lysstrålens 84 treffpunkt på rekken 76 og begynnelsen av rekken

76,

f den på fig. 5 horisontale avstand mellom laserstrålens 66 gjennomgangspunkt

gjennom referanseplanet 68 og lysflekken 78, og

g den på fig. 5 horisontale avstand mellom lysflekken 78 og spalten 74.

Følgende relasjoner gjelder:

(1) e = a + d

(2) b = f+g

(3) f = t tana

(4) g = t tanp

(5) d = c tanp

Ved innsetting av likning (3) og (4) i likning (2) fremkommer:

b = t tana +1 tanp

b/t = tana + tan<p>

tanp = b/t - tana

(6) p = arctg(b/t - tana)

Ved innsetting av likning (5) i likning (1) fremkommer

(7) e = a + c tanp

Dersom likning (6) innsettes i likning (7), far man:

e = a + c tan(arctg(b/t - tana))

e = a + c(b/t - tana)

(e-a)/c = b/t - tana

(e-a)/c + tana = b/t

(8) t = b/((e-a)/c + tana)

Dette fremstiller den søkte dybde av profilsporet 62 (referert til referanseplanet 68) som funksjon av stillingen av den detektor 86 i rekken 76 som observerer lysflekken 78. Størrelsene a, b og c er apparatkonstanter. Dybden "t" er desto mindre, jo større (e-a) er, dvs. jo lenger mot høyre fra spalten 74 på fig. 5 den av lysstrålen 84 trufne detektor i rekken 76 ligger. Dette er umiddelbart forståelig ut fra den stiplede lysstråle 88 på fig. 5. Dybden er ved lik stilling av den "belyste" detektor, f.eks. 86, desto større jo større "c" er. Dersom man forskyver linjen eller rekken 76 med detektoren 86 parallelt oppover på fig. 5, altså gjør avstanden "c" mellom rekken 76 og referanseplanet 68 større, svinger lysstrålen 84 i retning mot urviseren om spalten 74. Lysstrålen 84 skjærer derfor laserstrålen 66 lenger nede på fig. 5. Endelig er den målte dybde "t" ved for øvrig uforandret geometri mindre når a blir større, altså når laserstrålen 66 svinges om sitt gjennomgangspunkt gjennom referanseplanet 68 i retning mot urviseren på fig. 5.

Følgende verdier for apparatkonstantene har vist seg å være fordelaktige:

tana = 0,286 <=> a = 15°

a = 0,2 mm

b =12 mm

c =5 mm

Med disse verdier fremkommer det på fig. 6 viste diagram for dybdens "t" avhengighet av den ved hjelp av føleren 82 observerte stilling av lysflekken 78 på profilsporets 62 bunn 64, nemlig av strekningen "e" i bildeplanet som inneholder rekken 76. Dette diagram fremstiller funksjonen ifølge likning (8).

Lasermålehodet er slik utformet at referanseplanet 68 ligger omtrent på en avstand på 4 mm fra den mellom profilsporene liggende overflate 92 av dekket. Den kritiske profildybde ligger mellom 0 og 3 mm. Det måleområde i hvilket lasermålehodet 42 må arbeide med høy oppløsning, ligger derfor mellom 4 og 7 mm. Dette er det kraftig utstrakte område 94 i diagrammet på fig. 6. Man erkjenner at det i dette område til en liten endring av dybden "t" er tilordnet en temmelig stor endring av stillingen "e" av den lysfølsomme detektor som treffes av lysstrålen 84. Linjen eller rekken 76 av lysfølsomme detektorer inneholder ca. 8 detektorer pr. millimeter, slik at det kan oppløses åtte punkter pr. millimeter. Dette gir en teoretisk dybdeoppløsning på ca. 0,1 til 0,2 mm.

Ved utførelsen av målingen føres lasermålehodet 42 over profilen, og maksima av de målte dybder bestemmes som dybder av dekkprofilens profilspor 62. Fremgangsmåten skal nå beskrives på grunnlag av fig. 7 og 8: Først påsettes lasermålehodet 42 på dekket 54 (fig. 3). Dette er vist ved hjelp av en blokk 104 på fig, 7. Lasermålehodet 42 påsettes fortrinnsvis på en kant av dekket. Målingen startes (blokk 106), idet én av de fire trykktaster på betjeningsenheten 50 (fig. 1) inntrykkes. Ved hjelp av betjeningen av trykktastene innkoples laseren 67 (fig. 5), og det avgis et akustisk og optisk startsignal ved hjelp av hvilket betjeningspersonen far vite at målingen finner sted på reglementert måte. Lasermålehodet 42 føres deretter på tvers over dekkprofilen (blokk 108), hvorved måleverdiene "e" (fig. 5) registreres (blokk 110). Dette skjer ved at de lysfølsomme detektorer (f.eks. fotodioder) i rekken 76 (f.eks. en diodeoppstilling med 128 dioder) omformer intensiteten av det lys som treffer den aktuelle diode, til en spenning som er proporsjonal med den aktuelle lysintensitet. På grunn av den visse divergens av strålene bak spalten 74 (fig. 5) påvirkes vanligvis ikke bare én diode av lys, men også tilgrensende dioder. Disse spenningsverdier utleses serielt med en bestemt taktfrekvens T, og omformes ved hjelp av en A/D-omformer til digitale verdier (8 bit). Disse digitale verdier lagres i et FIFO-lager (256 kB).

Etter at lasermålehodet 42 er blitt ført én eller flere ganger tvers over dekkprofilen, avsluttes målingen, idet den inntrykte trykktast på betjeningsenheten 50 igjen frigjøres (blokk 112). Deretter vurderes måleverdiene. Dette er vist ved hjelp av en blokk 114 og skal senere beskrives nærmere på grunnlag av fig. 8. Resultatene av vurderingen lagres (blokk 116). Ved hjelp av et optisk og akustisk resultatsignal (blokk 118) får betjeningspersonen vite om målingen var vellykket. Betjeningspersonen avgjør nå om ytterligere dekkprofiler skal måles (blokk 120) eller om måleresultatene skal utmates (blokk 122). Utmatingen av måleresultatene skjer ved betjening av en trykknapp ved hjelp av hvilken skriveren 30 (fig.

2) aktiveres.

Den ved hjelp av blokken 114 på fig. 7 fremstilte vurdering av måleverdiene er nærmere beskrevet på fig. 8. Som det første blir de ved det første taktsignal i FIFO-lageret innleste data (blokken 110 på fig. 7) utlest (blokk 124). Den høyeste verdi av disse data bestemmes (blokk 126). Den tilsvarende adresse i FIFO-lageret svarer til nummeret på den diode som ved den tilsvarende måling ble truffet med den høyeste intensitet av laserlyset. Nå bestemmes den til denne diode tilsvarende dybdemåleverdi t (fig. 5). Dette er fremstilt ved hjelp av en blokk 128. Diodenummeret sammenliknes med en i lageret lagret kalibreringstabell. Ut fra kalibreringstabellen far man da den tilsvarende dybdemåleverdi. Denne dybdemåleverdi lagres. Det skjer en utspørring om FIFO-lageret er tomt (blokk 130). Dersom FIFO-lageret ikke er tomt, utleses de ved det neste taktsignal i FIFO-lageret innleste data (blokken 124), og man går videre i overensstemmelse med blokkene 126-130. Dersom FIFO-lageret er tomt, vurderes eller utnyttes de lagrede dybdemåleverdier. Dette er fremstilt ved hjelp av en blokk 132. Vurderingen består i at dekkets riller bestemmes ut fra dybdemåleverdiene. Derved tilsvarer dybdemåleverdier på 0 mm dekkets overflate. Når et bestemt antall (eksempelvis 10) av etter hverandre lagrede dybdemåleverdier er forskjellig fra 0 mm, tilordnes disse og de følgende dybdemåleverdier, inntil dybdemåleverdien 0 mm på nytt opptrer, til en rille. På denne måte får man et bestemt antall riller som avhenger av hvor mange riller som ved målingen er blitt registrert med lasermålehodet.

Dybdene av de enkelte riller bestemmes på følgende måte: Med utgangspunkt i den høyeste dybdemåleverdi i en bestemt rille fastslås det hvor mange ytterligere dybdemåleverdier som befinner seg innenfor en grense på eksempelvis ± 15 % av denne dybdemåleverdi. Dersom mer enn fem slike dybdemåleverdier er for hånden, defineres den minste av disse dybdemåleverdier som faktisk rilledybde. Dersom mindre enn fem slike dybdemåleverdier er for hånden, går man ut fra den nest høyeste dybdemåleverdi og går frem på samme måte inntil rilledybden oppnås.

Det således bestemte antall riller og de tilsvarende rilledybder lagres (blokk 134). Der skjer nå en taksering av rilledybdene. Først sorteres rillene etter rilledybde (blokk 136). På liknende måte som ved bestemmelsen av dybdene av de enkelte riller, går man deretter ut fra den største rilledybde (blokk 138) og bestemmer hvor mange ytterligere rilledybder som befinner seg innenfor en grense på eksempelvis ± 15 % av disse rilledybder. Dersom minst to ytterligere rilledybder ligger innenfor denne grense (blokk 140), defineres den minste av disse rilledybder som faktisk rilleprofilverdi (blokk 142). Dersom mindre enn to slike rilledybder finnes, går man ut fra den nest største rilledybde (blokk 138) og går frem på samme måte inntil rilledybdeprofilen oppnås.

Parametrene a og a, b, c kunne måles og innjusteres direkte. Parametrene kan imidlertid også bestemmes ved kalibrering. For dette formål bestemmes fire deler med kjente, forskjellige profildybder. For hver kjent "t" bestemmes den tilhørende "e". Derav fremkommer da fire likninger med samme form som likning (8) med i hvert tilfelle kjent "t" og kjent "e". Ut fra disse fire likninger kan de fire parametere a, a, b og c bestemmes.

Ved et på fig. 9 vist, andre utførelseseksempel på et mobilt måleapparat ifølge oppfinnelsen befinner skriveren, batteriet og måleapparatets samlede elektronikk seg i et hus 98 som kan bæres ved hjelp av en bærerem 96. Staven 34 og målehodet 42 er utformet på liknende måte som i det på fig. 1 viste utførelseseksempel. I dette andre utførelseseksempel er imidlertid styre- og signaloverføirngsenheten 48 (fig. 1) ikke anbrakt på staven 34, men er i stedet anbrakt i huset 98. En slik kompakt utførelse av måleapparatet ifølge oppfinnelsen er spesielt mulig ved at det velges et mindre batteri og en mindre skriver. På frontsiden av det bærbare hus 98 befinner det seg både betjeningsknapper 100 og en trykkutstøtersjakt 102. Virkemåten for det andre utførelseseksempel på oppfinnelsen svarer til det første utførelseseksempel.

Videre kan det mobile måleapparat være utstyrt med en bildeskjerm. Måleverdiene kan da kontrolleres før de skrives ut.

Måleapparatet ifølge oppfinnelsen kan også være utformet som stasjonært måleapparat. Det kan innsettes i allerede bestående bremseprøveanlegg eller vaskegater. For dette formål innfelles målehodet eksempelvis i kjørebanen og beveges over dekkprofilen ved hjelp av skrittmotorer når et dekk befinner seg over målehodet. Strømforsyningen skjer via forsyningsnettet. Måleverdiene av dekkprofildybden kan integreres i måleprotokoller som allerede eksisterer for bremseprøvingen.

Claims (10)

1. Måleapparat for måling av profildybden til et motorkjøretøydekk (54), omfattende a) en laser (67) for frembringelse av en laserstråle (66) som rettes mot motorkjøretøy dekkets (54) profiloverflate for frembringelse av en lysflekk (78), b) en bildeoppløsende føler (82) ved hjelp av hvilken lysflekkens (78) posisjon kan observeres, og c) en bildebehandlingsanordning ved hjelp av hvilken det ut fra posisjonsdataene (e) til den bildeoppløsende føler (82) kan frembringes en måleverdi (t) for profildybden av ett eller flere profilspor (62) i dekkprofilen, karakterisert vedd) at laseren (67) og den bildeoppløsende føler (82) er anordnet i et felles hus som lasermålehode (42), e) at lasermålehodet (42) oppviser en anleggsflate (44) med hvilken lasermålehodet (42) kan legges an mot motorkjøretøydekket (54), slik at laseren (67) og den bildeoppløsende føler (82) kan anbringes i definert stilling i forhold til motorkjøretøydekket (54), og f) at måleapparatet videre omfatter fi) en skriver (30) for utskrift av utgangsdata i henhold til profildybden, og fi) et batteri (28) for strømforsyning av laseren (67), føleren (82) og skriveren (30), g) idet måleapparatet er utformet som mobil enhet.

2. Måleapparat ifølge krav 1,karakterisert vedat skriveren (30) og batteriet (28) er anordnet i et felles hus (10; 98).

3. Måleapparat ifølge krav 2,karakterisert vedat alle komponenter i signalbehandlingsanordningen, batteriet (28) og skriveren (30) er anbrakt i et felles hus (98).

4. Måleapparat ifølge krav 2 eller 3,karakterisert vedat lasermålehodet (42) er forbundet med huset (10; 98) via en fleksibel forbindelse (14).

5. Måleapparat ifølge ett av kravene 1-4,karakterisert vedat lasermålehodet (42) er anbrakt ved enden av en stav (34) som tillater en bekvem føring av lasermålehodet (42) frem til dekkene (54) på et parkert motorkjøretøy.

6. Måleapparat ifølge krav 5,karakterisert vedat staven (34) er z-formet og oppviser en vinkelbøyd håndtaksende (36), en lang midtdel (46) og en omtrent parallelt med håndtaksenden (36) vinkelbøyd målehodeende (40) som bærer lasermålehodet (42).

7. Måleapparat ifølge ett av kravene 1-6,karakterisert vedat den bildeoppløsende føler (82) oppviser en rekke (76) av lysfølsomme detektorer som forløper i et plan som inneholder laserstrålen (66), og avbildningsmidler (72, 73, 74) som avbilder den på motorkjøretøydekkets (54) profiloverflate dannede lysflekk (78) på rekken (76).

8. Måleapparat ifølge krav 7,karakterisert vedat avbildningsmidlene er dannet av en spalteblender (72, 73) med en spalte (74) som forløper kryssende i forhold til rekken (76).

9. Fremgangsmåte for måling av profildybden til et motorkjøretøydekk (54) ved hjelp av et lasermålehode (42) som inneholder en laser (67),karakterisert veda) at lasermålehodet (42) legges manuelt an mot motorkjøretøydekket (54), slik at en referanseflate (68) inntar en definert stilling i forhold til dekket (54), b) at laserens (67) laserstråle (66) ledes gjennom referanseflaten (68) under en vinkel (a) mot bunnen (64) av dekkprofilen, slik at en lysflekt (78) frembringes på bunnen (64) av dekkprofilen, c) at lysflekkens (78) posisjon (e) observeres ved hjelp av en bildeoppløsende føler (82) og det ut fra dette frembringes et mål (t) for dekkprofilens dybde, og d) at lasermålehodet (42) føres manuelt over dekkprofilen og måleverdier for flere dekkriller frembringes, ut fra hvilke det bestemmes et mål for rilleprofilen.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9,karakterisert vedat sammenhengen mellom dybden av dekkprofilen og den av den bildeoppløsende føler (82) bestemte stilling av lysflekken (78) bestemmes ved kalibrering på grunnlag av profiler med kjent profildybde.