NO318822B1 - Fremgangsmate til simulering av den trussel handgranater eller miner utgjor for deltakere i en militaer ovelse - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte til simulering av den trussel håndgranater eller miner utgjør for deltakere i en militær øvelse som angitt i innledningen til krav 1. Den tjener til en virkelighetsnær simulering av den trussel enkeltminer, minesperringer og håndgranater utgjør for øvelsesdeltakere særlig soldater og kjøretøyer. Dermed kan ved utdannelse håndteringen øves med alle (ufarlige) følger og den objektive innvirkning fra miner og håndgranater kan bestemmes i den simulerte kamp. En mine eller en håndgranat blir da simulert av en kampmiddelsimulator. De enkelte deltakere (særlig personell, kjøretøyer) i øvelsen er utstyrt med en sensor i det følgende betegnet som deltakersensor. Minenes og håndgranatenes virkeområde blir etterlignet ved hjelp av en dataoverføring mellom de utlagte kampmiddelsimulatorer og deltakersensorene.

Informasjon om bakgrunnsteknikk kan leses av publikasjonene DE 19617060-A1, EP 0668481-A1 og EP-0809083-A2.

Formålet med oppfinnelsen er å komme frem til en fremgangsmåte ved hjelp av hvilken det er mulig å avgrense rekkevidden for miner og håndgranater slik at det blir mulig for en deltaker som befinner seg i virkeområdet for den utløste mine eller håndgranat å treffe en pålitelig bestemmelse om dette.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en fremgangsmåte til simulering av trusselen for miner eller håndgranater for en eller flere deltakere i en militær øvelse der det benyttes en kampmiddelsimulator som simulerer minst en mine eller håndgranat så vel som deltakersensorer som er tilknyttet hver enkelt deltaker og der virkningen av miner eller håndgranater etterlignes med en dataoverføring mellom kampmiddelsimulatoren og deltakersimulatoren, kjennetegnet ved de trekk som fremgår av det vedfølgende selvstendige patentkrav 1.

Ytterligere fordelaktige trekk ved oppfinnelsens fremgangsmåte til simulering av trusselen fra miner eller håndgranater for en eller flere deltakere i en militær øvelse, er kjennetegnet ved de trekk som fremgår av de vedfølgende uselvstendige patentkravene 2 til og med 7.

Ifølge oppfinnelsen blir dataoverføringen mellom kampmiddelsimulatoren og hver enkelt deltakersensor gjennomført som en toveis radiooverføring. Her tjener radiooverføringen fra de enkelte deltakersensorer til kampmiddelsimulatoren til avgrensning av virkeområdet for de miner eller håndgranater som skal simuleres. Til dette benyttes feltstyrkeforløpet i nærfeltet for de sende- og mottakerantenner som deltar. Et treff er bare mulig når nærfeltet for sendeantennen ved deltakersensoren overlapper med nærfeltet for mottakerantennen ved kampmiddelsimulatoren.

Som overføringsfrekvens velges det en frekvens hvis nærfeltområdet er større enn det maksimale virkningsområdet for den mine eller håndgranat som skal simuleres. For sammenhengen mellom nærfelt r og frekvens f gjelder etter alle fysiske grunnsetninger:

r < c/2 7rf (c: lysets hastighet).

For å etterligne virkningsområdet for typiske miner og håndgranater (fra noen meter til noen kilometer) kan det for overføringen benyttes frekvenser i området fra noen kHz til noen 10 MHz. I disse frekvensområder ligger særlig mellombølge- og langbølgeområdet (LB langbølge, ca 30-300 kHz, MB mellombølge, ca. 300 kHz - 3 MHz).

Radiooverføringen fra kampmiddelsimulatoren til de enkelte deltakersensorer tjener til å fastslå eller bekrefte et treff fra en mine eller en håndgranat. For denne overføring eksisterer ingen prinsipielle begrensninger når det gjelder de frekvenser som benyttes. Frekvenser i VHF- eller UHF-området er imidlertid fordelaktige (VHF very high frequency, ca. 30 - 300 MHz; UHF ultra high frequency, ca. 300 - 3.000 MHz).

Treff på en deltaker oppstår når en bekreftet kommunikasjon dannes mellom deltakersensoren og kampmiddelsimulatoren.

Begrensningen ifølge oppfinnelsen av virkeområdet ved en radiooverføring i nærfeltområdet (for eksempel i LB- eller MB-området) fra deltakersensoren til kampmiddelsimulatoren muliggjør en nøyaktig og virkelighetsnær etterligning av virkningen fra forskjellige minetyper og håndgranater. Særlig er så vel en skjult som en åpen utlegning mulig.

Ved radiooverføringen fra kampmiddelsimulatoren til de enkelte deltakersensorer (for eksempel i UHF eller VHF området) som tjener til bekreftelse av et treff oppnås en høy sikkerhet ved gjenkjennelsen av kampmiddelsimulatorene.

For å få til en nøyaktig rekkeviddebegrensning med nivåmåling ved en høyfrekvensoverføring må det foreligge en tilsvarende høy demping i overføringsmediet, innbefattende antenner. Det er derfor fordelaktig for overføringen fra deltakersensorene til kampmiddelsimulatoren å benytte magnetiske antenner (for eksempel ferrittstav med antennespole) hvorved rekkeviddebegrensningen for miner eller håndgranater kan frembringes ved anvendelse av feltstyrkeforløpet i nærfeltet for disse antenner.

Den høye dempning i øverføringsbanen har den fordel at de dempningspåvirkninger som forekommer i naturen og i sivilisasjonen pga. forskjellige jordforhold, ved bebyggelse, pga. vær eller åpen eller skjult utlegning bare spiller en liten rolle.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan anvendes til simulering av miner så vel som av håndgranater (HGR). De forskjellige egenskaper ved disse systemer kan etterlignes med den samme tekniske innsats. For eksempel kan de følgende minetyper simuleres: Panservern utlegningsmine (PNSVUMI)

Skyts-vernmine (SKYTS VMI)

Skyts-vern utlegningsmine (SKYTS VUMI).

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen støtter alle instruksjoner til utlegning av miner for eksempel også blandet utlegning av minesperrer (PNSVUMI) og enkeltminer (SKYTS

VMI).

Fremgangsmåten er utført for minekampsimulering i kampøvelsessentre for våpen som er knyttet til kamp så vel som for enkeltstående løsninger for ren minekamptrening.

De deltakersensorer som er anbrakt på kjøretøyer eller personale muliggjør ved siden av minepåvisning også radioteknisk tilknytning til annet utstyr.

Oppfinnelsen blir nærmere beskrevet med konkrete eksempler under henvisning til tegningene der: Fig. 1 viser utgangssituasjonen ved forløpet av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen ; Fig. 2 viser et blokkskjema for det samlede system med kampmiddelsimulator og deltakersensorer; og Fig. 3 viser radioområdene for forskjellige kampmiddelsimulatorer og deltakersensorer.

Ved alle utførelser av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen som beskrives i det følgende foregår overføringen fra deltakersensorer til kampmiddelsimulatoren for eksempel i

MB-området og overføringen fra kampmiddelsimulatoren til deltakersensorene for eksempel i UHF frekvensområde. Som nevnt kan det også benyttes andre frekvensområder. Fig. 1 viser utgangssituasjonen ved forløpet av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Det er vist to typiske øvelsesdeltakere nemlig personell og panservogn der hver av disse er tilknyttet en deltakersensor HGRM-S. Videre er det vist tre typer mulige kampmiddelsimulatorer KSIM (HGR-KSIM, PNSVUMI, skyts VUMI) som simulerer bestemte minetyper eller håndgranater. Skyts VUMI-kampsimulatoren blir utløst ved snubletråden STR. Pilene mellom de enkelte KSIM og HGRM-S symboliserer de mulige overføringsveier når det gjelder utløsning av en kampsimulator. Fig. 2 viser som eksempel et blokkskjema for det samlede system med kampmiddelstimulator KSIM og deltakersensorer HGRM-sensor som benyttes ved utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er basert på en kombinasjon av to radiooverføringsstrekninger mellom kampsimulator KSIM og deltakersensor HGRM-S. Her omfatter den kampmiddelsimulator KSIM som er vist på fig. 2 en UHF-sender så vel som en MB-mottaker. Deltakersensoren HGRM-S omfatter på tilsvarende måte en UHF mottaker så vel som en MB-sender. MB radiostrekningen fra deltakersensoren til kampmiddelsimulatoren (overføring i nærfeltområde) tjener til en rekkeviddebegrensning og en informasjonsoverføring. UHF radiostrekningen fra kampmiddelsimulatoren til deltakersensoren tjener bare til informasjonsoverføring (bekreftelse på MB mottaking).

Et treff fra en mine eller en håndgranat fremkommer når en bekreftet kommunikasjon kommer i stand mellom deltakersensoren og kampmiddelsimulatoren. Da foregår kommunikasjonen mellom kampmiddelsimulatoren og deltakersensoren særlig etter to like fremgangsmåter som beskrives nærmere i det følgende.

Med styreanordningen i deltakersensoren kan det frembringes en ytterligere dataoverføring mellom deltakersensoren og en sentral bearbeidelse- og styreenhet som her ikke er tegnet inn. Dermed kan som eksempel den kjensgjerning at den deltaker det gjelder er truffet videreføres for ytterligere vurdering.

Sannsynligheten for at det oppstår radiokollisjoner utenfor fremgangsmåten pga. lokalt begrensete overføringsrekkevidder så vel som den lave resultathyppighet (utløsning av miner eller håndgranater, dataoverføring, de korte overføringstider) høy bittakt, få data og ikke synkronisering av utløsninger av miner eller håndgranater er meget liten.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er åpen for tilknytning av ytterligere utstyr med dataoverføring over radio. Koding av de forskjellige kampmiddelsimulatorer så vel som ytterligere utstyr er klart mulig, det vil si at ytterligere utstyr kan benytte dataoverføringsstrekningen med uforandret deltakersensor. Dataene ved grensesnittet for deltakersensoren HGRM-S til den sentrale bearbeidelse- og styreenhet på den ene siden og dataene ved overføringsgrensesnittet (ikke vist på fig. 2) for kampmiddelsimulatoren KSIM til det ytterligere utstyr på den annen side er de samme. Sendeytelsen for dataoverføring til personell og kjøretøyer kan reduseres i forhold til minesimulering fordi parametrene for overføringsstrekningen her er konstante og fordi bare små rekkevidder på 0,1 meter til 3 meter må dekkes. Dessuten har dataoverføring i forhold til minesimuleringen en lavere prioritet som det tas automatisk hensyn til i deltakersensoren.

Tidsforbruket for de benyttede frekvenser står i direkte sammenheng med mineutløsningen og med dataoverføringen. Forbruket blir med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen redusert til et minimum.

På fig. 3 er det som eksempel vist radiooverføringsområdene for enkelte kampmiddelsimulatorer og deltakersensorer slik de benyttes ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

På fig.3a er overføringsområdet for en PNSVUMI kampmiddelsimulator så vel som en deltakersensor på et kjøretøy illustrert. På fig. 3b er overføringsområdet for et skyts VMI kampsimulator så vel som en personlig deltakersensor vist. UHF-overføringsområdet er her vist ved konsentriske heltrukne linjer. De vesentlig mindre MB-overføirngsområder er tegnet skravert. De tilsvarer nærfeltet for de magnetiske antenner som anvendes. Dobbeltpilen i overføringsområdet for deltakersensoren på kjøretøyet angir kjøretøyets kjøreretning.

Da MB-overføringen tjener til begrensning av virkeområdet svarer de viste MB-overføringsområder til virkeområdene for PNSVUMI eller skyts VMI. Etterligningen av virkeområdene muliggjøres med retningsvirkningen for de magnetiske antenner (for eksempel Ferritantenner). Alt etter anordningen blir det frembrakt for eksempel et 360° virkeområde eller et virkeområde i form av et liggende åttetall (kjøretøy-deltakersensor). Videre er kombinasjoner av flere magnetiske antenner (for eksempel i retning for x-/y-/z-aksen). De forskjellige rekkevidder lar seg frembringe ved forskjellig demping av MB-mottakerantennen i kampmiddelsimulatoren for eksempel ved regulering av MB-sendeytelsen i deltakersensorene. Ved skyts VMI kampmiddelsimulatoren blir retningsvirkningen i UHF-overføirngsområdet frembrakt ved en rettet utstråling i UHF-området.

En fullstendig toveis overføring fremkommer i begge viste situasjoner i fig. 3a og 3b bare ved overlapping av det enkelt skraverte MB-sendeområde for hver enkelt deltakersensor HGRM-S og det kryss-skraverte MB-mottakingsområde for kampmiddelsimulatoren KSIM. Ved skyts VMI må deltakeren i tillegg befinne seg i den viste UHF-"kølle".

I det følgende blir to særlig fordelaktige utførelser av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen nærmere beskrevet med henvisning til tabeller.

Fremgangsmåte til simulering av trusselen fra PNSVUMI

Den deltakersensor som er anbrakt på kjøretøyet sender hele tiden MB-vekkesignaler ifølge tab. 4. Mottar en PNSVUMI-kampmiddelsimulator en sending på MB sender den sin kampmiddelsimulator kjennetegn og avsenderkjennetegnet for deltakersensoren utfra sin UHF-sender (telegramoppbygging ifølge tab. 5). Deltakersensoren på det utløsende kjøretøy oppfatter dette og registrerer og melder mottakingen som et treff. Mottar også andre deltakersensorer UHF-utsendelsen vet de at denne utsendelse ikke stammer fra dem fordi de opptrer usynkront med deres vekkesignal og samtidig inneholder et fremmed deltakerkjennetegn. Personelldeltakersensoren utfører (av energispareårsak) ingen vekkesignalutsendelser og kan derfor ikke "treffes" av PNSVUMI, noe som i virkeligheten er riktig.

Den beskrevne fremgangsmåte erstatter en omfattende originalminesensor i kampmiddelsimulatoren og muliggjør en høy relativ hastighet mellom kjøretøyer og kampmiddelsimulatoren. Som alternativ til den beskrevne MB-overføring kan det for eksempel benyttes en LB-overføring. På tilsvarende måte kan det i stedet for den nevnte UHF-overføring anvendes for eksempel en VHF-overføring.

De kontinuerlige MB-vekkesignalutsendelser fra deltakersensoren på kjøretøyene er romlig begrenset på en flate på ca. 8 meter x 16 meter slik at kjøretøyene ikke hindrer hverandre innbyrdes. Utnyttelsen av den store flate for frekvensen er dermed oppnådd.

I tabell 1 er den beskrevne utførelse av fremgangsmåten også gjengitt i detalj.

Fremgangsmåte til simulering av trusselen fra skyts VUMI, skyts VMI, HGR

Ved denne variant av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen blir

kampmiddelsimulatorene satt i virksomhet ved bestemte aksjoner, for eksempel snubletrådutløsning, elektrisk tenning, kamp, ved selve kampmiddelsimulatoren. Elektronikken så vel som mottaker og sender ved kampmiddelsimulatoren befinner seg inntil utløsning i en ikke-aktiv batterisparende tilstand ("hvile"). Kampmiddelsimulatoren sender ved utløsning over UHF-senderen kjennetegn for miner/HGR (telegram ifølge tab. 3), og deltakeren i UHF-overføringsområdet, som er vesentlig større enn virkeområdet for mine/HGR, mottar denne meldingen. Straks etter mottaking forsøker disse deltakersensorer, styrt med en slumptallgenerator, å skape en forbindelse over MB-overføringsstrekningen til mine/HGR. Utsendingene fra deltakersensoren ifølge tab. 4 blir direkte besvart av kampmiddelsimulatoren i UHF-båndet (transpondermetode). Da hver deltakersensor ved sending samtidig hører med på UHF-mottakeren kan det med en gang slås fast om det er ens egen utsending eller en annen deltakers utsending som besvares. De deltakere som befinner seg utenfor MB-overføringsområdet men innen UHF-området vil ikke kunne sette opp denne forbindelse (intet treff). Hver deltaker som har kunnet sette opp en forbindelse er blitt truffet av mine/HGR. Den utløste mine/HGR blir etter avslutning av de forskjellige oppstilte forbindelser igjen satt ut av virksomhet ved oppnåelse av det valgbare høyeste deltakerantall (for eksempel 31) eller etter utløpet av et tidskriterium. Tidsvarigheten for fremgangsmåten blir i høyeste tilfelle, dvs. ved 31 deltakere som befinner seg i UHF-overføringsområdet for den utløsende kampmiddelsimulator, bare på brøkdeler av et sekund.

En fordelaktig utførelse av fremgangsmåten omfatter deltakersensoren om en skade/såring av deltakeren overhodet er mulig med den utløste minetype (et eksempel der en skade/såring ikke er mulig er kombinasjonen av pansret kjøretøy/håndgranat). Bare den skadete/sårete deltaker utfører deretter den beskrevne transpondermetode.

I tabell 2 er den beskrevne utførelse av fremgangsmåten gjengitt i detalj.

Også ved denne utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan MB-overføringen byttes ut for eksempel med en LB-overføring og UHF-overføring for eksempel med en VHF-overføring.

Tidsforbruket for de frekvenser som anvendes er meget lite. Da deltakersensorene for personell ikke utfører noen varselsendinger medfører de ingen ytterligere radiobelastning. UHF-frekvensen blir ved utløsning av en mine innenfor rammen av transpondermetoden flere ganger benyttet korttidig (rammetid maks. 1 sekund/mine) i en omkrets på ca. 50 meter til 200 meter.

Som beskrevet ovenfor forsøker de deltakersensorer som befinner seg i UHF-mottakingsområde for den utløsende kampmiddelsimulator, etter å ha mottatt kjennetegn for denne kampmiddelsimulator, å sette opp en forbindelse over MB-overføringsstrekningen til mine/HGR ved hjelp av transpondermetoden. Hvorledes utsendingene fra de enkelte deltakersensorer koordineres for å oppnå en løsning ved kollisjon forklares mer i detalj i det følgende.

Etter mottaking av kampmiddelsimulatorens kjennetegn beregner hver deltakersensor et slumptall. Etter forløp av en bestemt tid som bestemmes av slumptallet kontrollerer hver enkelt deltakersensor om en annen deltakersensor allerede sender. Sender ingen andre deltakersensorer begynner den med den beskrevne transpondermetode ved MB-utsending av telegrammet etter tabell 4 med deltaker nr. 1. Den utløste kampmiddelsimulator besvarer utsendingene fra deltakersensoren (telegram ifølge tab.

4) slik at hver deltakersensor i UHF-båndet kan fastslå om det sendes i MB-båndet. Hvis en annen deltakersensor allerede sender, venter den undersøkende deltakersensor til transpondermetoden med den andre deltakersensor er avsluttet. Dermed mottar alle deltakersensorer det aktuelle kjennetegn for den deltakersensor som akkurat gjennomfører transpondermetoden. Den neste deltakersensor som begynner med sin transpondermetode sender med et deltakernummer som er ett høyere. Ved den beskrevne styring av rekkefølgen hvormed de enkelte deltakersensorer gjennomfører transpondermetoden med den utløste kampmiddelsimulator, ved generering og tilordning av slumptall, oppnås det et stort adresserom (antallet av de samlede deltakere som er med på øvelsen kan være stort for eksempel i området på 1.000 deltakere) i et vesentlig mindre adresserom (antallet av deltakere som ved utløsning av kampmiddelsimulatoren befinner seg i dennes mottakingsområde er som regel mindre enn 10). Dermed blir hastigheten på fremgangsmåten vesentlig høyere, noe som særlig er av betydning ved deltakere som beveger seg hurtig (for eksempel kjøretøyer). Har to deltakersensorer tilfeldigvis beregnet det samme slumptall og sender sammen med hverandre vil den nærmeste sender tre i virksomhet eller det vil komme en udefinert UHF-utsending. Etter en mottakingsfeil i transpondermetoden blir et nytt slumptall bestemt i hver deltakersensor og med det siste gyldige deltakernummer gjentas fremgangsmåten. Hver deltakersensor som kunne stille opp forbindelsen med kampmiddelsimulatoren avslutter for seg selv transpondermetoden. Får deltakersensoren på grunn av stor avstand eller radioforstyrrelse intet svar fra kampmiddelsimulatoren forsøker den ennå to ganger å sette opp denne forbindelse. Hvis det ikke lykkes avsluttes fremgangsmåten. Får kampmiddelsimulatoren etter første gangs utsendelse av sitt kjennetegn ingen reaksjon i form av transpondermetoden gjentar den to ganger med tidsavstander på ca. 1 sekund sitt kjennetegn. Oppfatter en skyts VUMI-, skyts VMI- eller HGR-kampmiddelsimulator at ved første gangs utsendelse av minekjennetegnet gjennomfører allerede et annet skyts VUMI-, skyts VMI- eller HGR-deltakersensor transpondermetoden vil den tilkjennegivende kampmiddelsimulator vente inntil transpondermetoden er avsluttet og sender først da i tilslutning sitt minekjennetegn for første gang.

Det beskrevne forløp muliggjør et sikkert valg av deltakere som befinner seg i virkeområdet for en utløst mine/HGR.

Oppsøkning/lokalisering av miner/HGR

Til oppsøkning/lokalisering av miner/HGR for eksempel etter avsluttet øvelse kan det fortrinnsvis benyttes et peileanlegg. Med en vekkesender (identisk med deltakersensor) kan et sirkelformet område med diameter på 80 meter avsøkes. Da oppfatter alle utlagte miner (HGR bare etter "detonasjon") over sin MB-mottaker et spesielt kjennetegn for vekkesenderen til utførelse av peilingen. I minen/HGR ble da, så lenge vekkesenderen er aktiv et spesielt UHF-signal generert for peileforløpet. Som peileanlegg er en kommersielt tilgjengelig peiler egnet. Ved den beskrevne fremgangsmåte til simulering av trusselen fra skyts VUMI, skyts VMI, HGR blir MB-mottakeren etter avslutning av fremgangsmåten bare pulset og dermed drevet på en strømsparende måte for å kunne motta vekkesenderen i peileanlegget for derved å bli funnet. Ved skyts VUMI og skyts VMI blir MB-mottakeren pulsdrevet etter skarpstilling for å kunne lokalisere også ikke utløste miner.

Dataoverføring

En vesentlig fordel ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er den kjensgjerning at deltakersensorer som er anbrakt på fartøyer eller hos personell ved siden av minepåvisning også muliggjør radioteknisk tilknytning til annet utstyr. Tab. 6 viser for dette et telegram som eksempel på dataoverføring. Tab. 7 viser som eksempel telegram for en bekreftelse.

Hvis et telegram ifølge tab. 3 ikke ble korrekt mottatt (for eksempel paritetsfeil, forstyrrelser ved overføring) kan med deltaker nr. "0" minekjennetegnet på nytt kreves.

Hvis et telegram ifølge tab. 6 ikke ble mottatt riktig (for eksempel paritetsfeil, forstyrrelse ved overføring) kan telegrammet kreves på nytt med måleadresse "0"

(negativ bekreftelse).

Claims (7)

1. Fremgangsmåte til simulering av trusselen fra miner eller håndgranater for en eller flere deltakere i en militær øvelse der det benyttes en kampmiddelsimulator (KSIM) som simulerer minst en mine eller håndgranat så vel deltakersensorer (HGRM-S) som er tilknyttet hver enkelt deltaker og der virkningen av miner eller håndgranater etterlignes med en dataoverføring mellom kampmiddelsimulatoren (KSIM) og deltakersensoren HGRM-S, karakterisert ved at dataoverføringen gjennomføres en med en toveis radiooverføring mellom kampmiddelsimulatoren (KSIM) og den enkelte deltakersensor (HGRM-S) der radiooverføringen fra de enkelte deltakersensorer (HGRM-S) til kampmiddelsimulatoren (KSIM) foregår i nærfeltet for de sende- og mottakerantenner som benyttes og at denne overføring tjener til begrensning av virkeområdet for minene eller håndgranatene, og at radiooverføringen fra kampmiddelsimulatoren (KSIM) til de enkelte deltakersensorer (HGRM-S) tjener til påvisning eller bekreftelse av et treff fra minene eller håndgranatene, at radiooverføringen fra de enkelte deltakersensorer (HGRM-S) til kampmiddelsimulatoren (KSIM) foregår i MB eller LB frekvensområde, og at radiooverføringen fra kampmiddelsimulatoren (KSIM) til de enkelte deltakersensorer (HGRM-S) foregår i VHF eller UHF frekvensområde.

2. Fremgangsmåte som angitt i et av de foregående krav karakterisert ved at det til sending og mottaking i nærfeltområdet benyttes magnetiske antenner.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 2 eller 3, karakterisert ved at toveisoverføringen mellom kampmiddelsimulatoren (KSIM) og en deltakersensor HGRM-S forløper på følgende måte: - gjentatt sending av deltakerkjennetegnet ved hjelp av deltakersensoren (HGRM-S); - mottaking av deltagerkjennetegnet ved hjelp av kampmiddelsimulatoren (KSIM) idet opprettelse av overføringen gjelder som utløsning av den mottatte kampmiddelsimulator (KSIM) og som treff på den sendende deltakersensor (HGRM-S); - sending av kampmiddelsimulatorens kjennetegn så vel som deltakerkjennetegnet ved hjelp av kampmiddelsimulatoren (KSIM) til deltakersensoren (HGRM-S); - mottaking av kampmiddelsimulatorens kjennetegn så vel som deltakerkjennetegnet ved hjelp av deltakersensoren (HGRM-S) og registrering av treffet.

4. Fremgangsmåte som angitt i kravl eller 2, karakterisert ved at toveisoverføringen mellom kampmiddelsimulatoren (KSIM) og en deltakersensor (HGRM-S) forløper på følgende måte: - sending av kampmiddelsimulatorens kjennetegn ved hjelp av kampmiddelsimulatoren (KSIM) ved utløsning av kampmiddelsimulatoren (KSIM); - mottaking av kampmiddelsimulatorens kjennetegn ved deltakersensoren (HGRM-S); - sending av deltakerkjennetegnet ved hjelp av deltakersensoren (HGRM-S); - mottaking av deltakerkjennetegnet ved hjelp av kampmiddelsimulatoren (KSIM), hvorved opprettelse av overføringen gjelder som treff på den sendende deltakersensor (HGRM-S) fra den mottakende kampmiddelsimulator (KSIM); - sending av deltakerkjennetegnet ved hjelp av kampmiddelsimulatoren (KSIM) til deltakersensoren (HGRM-S); - mottaking av deltakerkjennetegnet ved hjelp av deltakersensoren (HGRM-S) og registrering av treffet.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 4, karakterisert ved at sendingen av deltakerkjennetegnet ved hjelp av deltakersensoren (HGRM-S) så vel som mottaking av deltakerkjennetegnet ved hjelp av deltakersensoren (HGRM-S) foregår i det vesentlige samtidig.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 4 eller 5, karakterisert ved at når flere deltakersensorer (HGRM-S) mottar kampmiddelsimulatorens kjennetegn fra den utløsende kampmiddelsimulator (KSIM) blir den rekkefølge hvori disse deltakersensorer (HGRM-S) sender sine deltakerkjennetegn til kampmiddelsimulatoren (KSIM) bestemt ved hjelp av en slumptallgenerator.

7. Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst av kravene 4-6, karakterisert ved at deltakersensoren (HGRM-S) etter mottaking av kampmiddelsimulatorens kjennetegn utfører en prøving for å avgjøre om et treff på den tilordnede deltaker pga. typen på den utløsende kampmiddelsimulator (KSIM) er tillatt og ved negativt resultat unnlater å utføre de ytterlige fremgangsmåtetrinn.