NO318718B1 - Fremgangsmate for a unnga defekte omrader pa en optisk plate, og platespiller for inn- og avspilling - Google Patents

Abstract

På en optisk plate (1) som data skal registreres inn på/i blokker med elektronisk korreksjonskode (ECC), idet hver blokk er bygget opp med 16 sektorer, registreres blinddata inn ved fremstillingstidspunktet eller ved et start-tidspunkt så som ved starten av en anvendelse av platen, og deretter reproduseres disse innregistrerte blinddata for å fastlegge eventuelle sektorer med en primær defekt. Denne eventuelle sektors adresse registreres inn på platen (1), og ved innregistreringstidspunktet for de aktuelle data i blokksekvenser hoppes eventuelt over sektoren med den registrerte defekt. Data som registreres inn ved andre tidspunkter kan alternativt gi basis for å fastlegge sektorer med en eventuell sekundær defekt, og dette registreres i en ECC-blokk som særskilt forberedes for dette.

Description

Denne oppfinnelse gjelder en innretning for innregistrering og utlesing på/fra et optisk platemedium, i det følgende henholdsvis kalt platespiller og optisk plate. Oppfinnelsen omfatter videre en tilsvarende platespiller for optiske plater, men som bare kan registrere inn informasjon på en optisk plate, og en tilsvarende platespiller som bare brukes for avspilling fra optiske plater. Endelig omfatter oppfinnelsen en fremgangsmåte for å unngå eller erstatte defekte områder på en optisk plate som inn/avspilles i en platespiller av en av de tre typer nevnt ovenfor.

Det har en viss tid vært kjent platespillere beregnet for optiske plater (f.eks. plater av typen CD, CD-ROM, DVD etc.) med registreirngsspor, ved hjelp av lys fra en laserstrålekilde av halvledertypen og montert på et optisk hode.

Ved innspilling på platen med en platespiller som kan utføre dette registreres informasjon (data) på platen i blokker for elektronisk korreksjonskoding (ECC), og med hver blokk dekkende en rekke registreringssektorer.

I dette tilfelle foreslås en platespiller for registrering av om data er korrekt innregistrert på en optisk plate eller ikke, i de enkelte sektorer på platen, allerede ved fremstillingen, eller ved et starttidspunkt, f.eks. når en bestemt anvendelse starter. Hvis en sektor med en defekt registreres kalles den ECC-blokk som omfatter sektoren defekt og behandles som en ubrukelig blokk. Når fortløpende informasjon (data) som representerer f.eks. tale eller levende bilder er registrert inn på en optisk plate og hvis en defekt blokk støtes på ved registreringen vil en forskyvning utføres for i stedet å innregistrere data på en neste blokk, ved at den defekte blokk hoppes over. Dette betyr at innregistreringen må avbrytes en viss tid som tilsvarer overhoppingen av den defekte blokk.

Hvis således platen har en defekt blokk vil også avspillingen av den innregistrerte informasjon måtte avbrytes så lenge det tar å hoppe over den defekte blokk, når informasjonen er fortløpende som nevnt ovenfor.

I og med oppfinnelsen foreslås en fremgangsmåte for å registrere om data er korrekt innregistrert på en optisk plate eller ikke, for hver sektor og ved innregistreringstidspunktet etter et starttidspunkt, idet en defekt sektor blir registrert som en ubrukelig sektor hvis registrering ikke kan finne sted, og i stedet innregistreres data i en annen sektor på et annet område på platen.

Hvis i dette tilfelle data registreres inn på denne andre sektor, men ikke samtidig reproduseres når en blokk reproduseres vil reproduksjonen av hele blokken hindres. Dette betyr i utgangspunktet at sektorene i en bestemt blokk nok kan reproduseres fortløpende, men likevel vil det være nødvendig å erstatte sektoren for erstatning i løpet av reproduksjonen av blokken og deretter fortløpende reprodusere sektorene tilhørende den opprinnelige blokk. Av denne grunn vil reproduksjonshastigheten senkes (dvs. avspillingshastigheten).

Et mål med denne oppfinnelsen er å tilveiebringe en platespiller som kan innregistrere informasjon slik at den samme informasjon kontinuerlig kan leses ut, f.eks. tale eller levende bilder, selv om en defekterstatning har blitt utført ved fremstillingen av platen eller ved et starttidspunkt.

Et annet mål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en platespiller som kontinuerlig kan avspille data når påfølgende data i form av tale eller levende bilder er innspilt, selv om det utføres en defekterstatning under avspillingen, etter et innledende tidspunkt.

Nok et mål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en optisk platespiller som kontinuerlig kan avspille data når fortløpende informasjon skal avspilles, selv om det er lagt inn defekterstatninger ved fremstillingstidspunktet eller ved starttidspunktet, f.eks. ved begynnelsen av en bestemt anvendelse av platen.

Endelig er det et mål med oppfinnelsen å tilveiebringe en platespiller som undertrykker en reduksjon av avspillingshastigheten, selv om en defekterstatningsprosess er utført ved innspillingstidspunktet, etter et starttidspunkt.

I følge et første aspekt av oppfinnelsen og slik det fremgår av patentkrav l, er det således foreslåtte en erstatningsprosessfremgangsmåte for en optisk plate som har spor anordnet konsentrisk eller i spiralform for registrering av nyttedata, hvor et format er definert med flere påfølgende sektorområder som hvert har en forhåndssatt sporlengde og omfatter et adressefelt for innregistrering av en første type nyttedata i form av adressedata for å angi posisjonen på sporet, og et registreringsfelt for innregistrering av en andre type nyttedata i form av registreirngsdata, og hvor innregistreringen av disse to typer nyttedata i form av adresse- og registreringsdata utføres i enheter på et blokkområde som inneholder en gruppe av et forhåndssatt antall av sektorområdene og dessuten et registreirngsområde for feilkorreksjonsdata i form av feilenheter for reproduksjon av de nyttedata som er innregistrert i det forhåndssatte antall sektorområder, hvilke feilenheter blir kollektivt' innregistrert for gruppen forhåndssatte sektorområder. Fremgangsmåten kjennetegnes særlig ved fortløpende innregistrering av de to typer nyttedata og de aktuelle feilkorreksjonsdata i form av feilenheter, i flere påfølgende blokkområder på platen, og eventuell overiiopping av et sektorområde med en defekt i enheter av ett sektorområde og da i stedet innregistrering av disse nyttedata og feilenhetene i et neste sektorområde, i det tilfelle hvor disse nyttedata og feilenhetene er fortløpende innregistrert i sektorområdene i hvert av blokkområdene.

Øvrige særtrekk ved oppfinnelsen vil fremgå av de resterende krav 2-14. Oppfinnelsen skal nå gjennomgås i nærmere detalj, og det vises i denne sammenheng til tegningene, hvor fig. 1 viser et blokkskjema over hvordan en optisk platespiller er bygget opp, i en første utførelse av oppfinnelsen, fig. 2 viser et planriss av hvordan en optisk plate er inndelt, forbruk i platespilleren vist på fig. 1, fig. 3 viser et skjema over den logiske oppbygging av denne plate, fig. 4 viser et skjema over rotasjonshastigheten for hver av sonene på en slik optisk plate, og antallet sektorer langs et spor, fig. 5 og 6 viser skjemaer over en ECC-blokk i platen vist på fig. 1, fig. 7 viser et skjema over oppbyggingen

av hver sektor i ECC-blokken vist på fig. 6, fig. 8 viser et utsnitt for forhåndsformatering i en podedel på platen vist på fig. 2, fig. 9 viser et skjema over sektorformatet i ECC-blokken vist på fig. 6, fig. 10 viser et skjema over et eksempel på innspilling i et defekt håndteringsområde i en omregistrerbar sone på platen vist på fig. 2, fig. 11 viser anordningen av detektorer for å registrere tilstedeværelse eller fravær av en optisk plate i en spiller som på fig. 1, og åpen eller lukket stilling av en kassett, fig. 12 viser et flytskjema for en første defektlisteformingsprosess, fig. 13 og 14 viser skjemaer over forholdet mellom fysiske sektornumre og logiske sektornumre, for å illustrere feilkorreksjonen i enheter på en sektor, fig. 15 viser et skjema for å illustrere feilkorreksjonen når fortløpende datafølger for f.eks. levende bilder innregistreres i en rekke blokker, fig. 16 viser et skjema for å vise den lineære korreksjonsprosess i enheter på en ECC-blokk, fig. 17 viser et skjema for å vise korreksjonsrekkefølgen for ECC-blokkene i den lineære korreksjonsprosess, fig. 18 viser et skjema over forholdet mellom det fysiske sektorantall og det logiske sektorantall i en ECC-blokk for erstatning når den lineære korreksjonsprosess i ECC-blokkenheter utføres, og fig. 19 og 20 viser flytskjemaer for å vise hvordan denne prosess utføres når data innregistreres i en forhåndssatt ECC-blokk.

En utførelse av oppfinnelsen skal nå beskrives, idet det vises til de tilhørende tegninger, hvor fig. 1 viser en spiller for optiske plater, anvendbar som både platespiller for å avspille innspilt informasjon, og innspiller for å registrere inn informasjon (data) ved å anvende konvergert lys som rettes mot den innlagte optiske plate (f.eks. av typen DVD-RAM) 1 som tjener som lagringsmedium.

F.eks. er platen en plate som informasjon kan spilles inn i om og om igjen, og av typen som er basert på faseendringsprinsippet. Platen er fremstilt ved å legge et metallsjikt av tellurium eller vismut i smultringform på overflaten av en basisplate av glass eller plast og med en sirkulær form, slik' at data kan innspilles eller innspilte data kan leses ut ved å bruke konsentriske eller spiralformede spor henholdsvis mellomliggende "land", og hvor adressedataseksjoner er innregistrert med regelmessige intervaller ved å bruke innregistreirngsmerker i førsteinnspillingen.

Fig. 2 og 3 viser platen 1 med et innområde 2 (øverst til venstre), et dataområde 3 og et utområde 4.

Innområdet 2 er et preget område 5 med flere spor, og et omregistrerbart område 6 som nytteledes av flere spor. I det pregede området 5 innregistreres både et referansesignal og kontrolldata ved fremstillingen i fabrikken. Det omregistrerbare området 6 er bygget opp med flere delområder, det som her er kalt et sporbeskyttelsesområde, et platekontrollområde, et spillerkontrollområde, et plateidentifikasjonsområde, og et erstatningskommando-område 6a.

Dataområdet 3 er bygget opp med flere soner, f.eks. 24 soner 3a ... 3x utformet med flere spor anordnet i radial retning.

Utområdet 4 er et omregistrerbart område som er bygget opp med flere spor på samme måte som området 6 og hvor de samme data som de som inneholdes i dette området 6 kan innregistreres.

Som vist på fig. 3 har platen 1 sitt pregede område 5 og det omregistrerbare området 6 i innområdet, sonene 3a-3x er i dataområdet 3, og utområdet 4 har videre en datasone som er anordnet sekvensielt i denne rekkefølge fra innerst og utover, slik at samme taktgiver-eller klokkesignal kan brukes for sonene nevnt ovenfor. Rotasjonshastigheten av platen 1 og antallet sektorer i hvert spor vil imidlertid være forskjellig i de enkelté soner.

I sonene 3a-3x i dataområdet 3 blir rotasjonshastigheten lavere og antallet sektorer tilhørende et spor større ettersom sonene ligger lengre unna den innerste del av platen 1.

Forholdet mellom "hastighetsdata" som rotasjonshastighet og antallet sektorer for de ovenfor nevnte soner 3a-3x, og områdene 4-6 er angitt i en tabell 10a tilhørende et lager 10, slik det er vist på fig. 4.

Som vist på fig. 2 og 3 er data tidligere innregistrert i ECC-blokkdataenheten (for feilkorreksjonskodet registrering og f.eks. i enheter på 38 688 B) og behandles som ved innregistreringsen. (Her står B [byte] for binærsifferord, mens b betyr [bit]).

ECC-blokken er bygget opp med 16 sektorer, hver med datamengden 2 KB, og som vist på fig. 5 er hver av sektorene i det (identifikasjonsdata) 1-ID 16 med 4 B (32 b) konfigurasjon brukt som adressedata og tilordnet hoveddata (sektordata) sammen med den feildeteksjonskode (IED: ID-feildeteksjonskode) med 2 B konfigurasjon i hver sektor, og sideliggende (laterale) ECC 1 og longitudinale ECC 2 brukt som feilkorreksjonskoder for reproduksjon av data er innregistrert i ECC blokkene. ECC 1 og 2 er feilkorreksjonskoder som er tilordnet data som reserveord for å hindre at data ikke kan reproduseres ved eventuelle defekter i den optiske plate 1.

Et forhåndsbestemt antall ECC-blokker blant mange slike blokker tilhørende sonene 3a-3x i dataområdet 3 brukes for erstatning.

Hver av sektorene er bygget opp med data med formatet 172 B x 12 rekker, en lateral ECC 1 på 10 B konfigurasjon er tilordnet hver rekke, og en longitudinal ECC 2 på 182 B konfigurasjon for en rekke er tilordnet hver sektor.

Når ECC-blokken er innregistrert på den optiske plate 1 blir synkroniseirngskoder (2 B : 32 b for hver kanal) for å oppnå digitalordsynkronisering når data reproduseres, tilordnet hver forhåndsbestemt datamengde (med bestemte datalengde-intervaller, f.eks. ved hver 91. B : for hver 1456. b for kanalen) for hver sektor, som vist på fig. 6.

Som vist på fig. 7 er hver sektor bygget opp av 26 rammer fra en 0. ramme og til en 25. ramme, og en synkroniseringskode (rammesynkroniseringskode) tilordnet hver ramme er bygget opp av en nærmere bestemt kode (1 B : 16 b for kanaler) og en felleskode (1 B : 16 b for kanaler) som er felles for hver ramme.

Dette betyr, slik det er vist på fig. 7 at den 0. ramme er representert ved SYO, den 2., 10. og 18. ramme er representert ved SY1, den 4., 12. og 20. ramme er representert ved

SY2, den 6., 14. og 22. ramme er representert ved SY3, den 8., 16. og 24. ramme er representert ved SY4, den 1., 3., 5., 7. og 9. ramme er representert ved SY5, den 11., 13., 15. og 17. ramme er representert ved SY6, og den 19., 21., 23. og 25. ramme er representert ved SY7.

Som vist på fig. 2 er hodedeler (adressefelt) 11, ... hvor adressene og liknende er innregistert forhåndsformatert for de enkelte sektorer i sporene tilhørende sonene 3a-3x i dataområdet 3. Hodedelene 11 (også angitt med H på tegningene) er dannet ved formateringstidspunktet for sporene. Som vist på fig. 8 dannes hodedelen 11 av flere groper 12 og forhåndsformateres for sporene 13, og midtpunktet i gropen 12 vil ligge på samme linje som grenselinjen mellom sporet 13 og det tilstøtende land 14.

Som vist på fig. 8 bygger en groprekke IDI opp hodedelen i et spor 1, en groprekke ID2 bygger opp hodedelen i et land 1, en groprekke ID3 bygger opp hodedelen i et neste spor 2, et groprekke ID4 bygger opp hodedelen i et neste land 2, en groprekke ID5 bygger opp hodedelen i et tredje spor 3, og en groprekke ID6 bygger opp hodedelen i et tredje land 3.

Følgelig vil hodedelene for de enkelte spor og land avvekslende avløse hverandre (i forskjøvet sekvens).

Formatet for hver sektor er vist på fig. 9. Den ene sektor konstrueres i henhold til illustrasjonen av 2697 B og er bygget opp med et hodefelt på 128 B (tilsvarende hodedelen 11), et speilfelt 17 på 2 B og et registreringsfelt 18 på 2567 B.

Kanaldata (tidligere angitt som data med en bestemt ordlengde i b og tilordnet kanaler) registreres inn i sektoren nevnt ovenfor ved formatering ved å omdanne 8 b data til kanaldata med 16 b, idet det samme utføres for 8-16-kodemodulasjon.

Hodefeltet 11 er et område eller felt hvor forhåndsgitte data innregistreres ved fremstillingen i fabrikken av den optiske plate 1. Feltet 11 er bygget opp av et hode-1-felt, et hode-2-feIt, et hode-3-felt og et hode-4-felt.

Hver av disse hodefelt er på sin side bygget opp med et innhold på 46 eller 18 B og innbefatter en 36 eller 8 B synkroniseringskodedel VFO (oscillator med variabel frekvens), en 3 B adressemarkør AM, en 4 B adressedel PID (posisjonsidentifikator), en 2 B feildeteksjonskode IED, og en 1 B '^stamble".

Hode-1-feltet og hode-3-feltet innbefatter en 36 B synkroniseringskodedel VFOl, og hode-2-feltet og hode-4-feltet innbefatter en 8 B synkroniseringskodedel VF02.

Synkroniseringskodedelene VFOl og VF02 er deler eller områder som brukes for inntrekkingen i en faselåst sløyfe (PLL), og delen VFOl er fremkommet ved å registrere inn fortløpende dataenheter på "010..." i kanaldata som inneholder "36" B (576 b når det gjelder kanaldata) (ved å innregistrere mønsteret ved gitte intervaller, og synkroniserings-kodedelen VF02 er fremkommet ved å innregistrere påfølgende dataenheter på "010..." i kanaldata ved "8" B (128 b når det gjelder kanaldata).

Adresseringsmerket AM er en synkroniseringskode på "3" B som indikerer posisjonen hvor sektoradressen starter. Som mønster for hvert digitalord i adressemerket AM brukes et spesielt mønster som ikke foreligger i en datadel på "0100100000000100".

Adressedelene PDI1-PDI4 er deler eller områder hvor sektoradressene (som inneholder ID-nummeret) som 4 B adresseinformasjon er innregistrert. Sektoradressen er et fysisk sektornummer som en fysisk adresse som indikerer den fysiske posisjon på/i sporet, og siden det fysiske sektornummer er innregistrert allerede ved fremstillingen på fabrikken er det ikke mulig å skrive over denne. ID-nummeret er "1" når det gjelder PID1, f.eks. og et nummer som indikerer nummeret for tiden blant de fire tidsavsnitt hvor adressedelen overskrives i en hodedel 11.

Feildeteksjonskoden IED er en kode for sektoradressen (med ID-nummeret) og kan brukes for å detektere tilstedeværelsen eller fraværet av en feil i den utleste PID.

Den såkalte "postamble" PA inneholder tilstandsinformasjon som er nødvendig for demodulasjon og spiller en rolle for polaritetsinnstillinger for å få hodedelen 11 til og avsluttes i et mellomrom.

Speilfeltet brukes for offset kompensasjon for sporfeilsignaler, taktregulering av et land/spor-svitsjesignal o.l.

Registreirngsfeltet 18 er bygget opp med et gapfelt på 10-26 B, et beskyttelses-1-felt på 20-26 B, et VFO-3 felt på 35 B, et spillesynkroniseringskodefelt (PS) på 3 B, et datafeil på 2418 B, et postamble-3-felt (PA3) på 1 B, et beskyttelses-2-felt på 48-55 B, og et bufferfeltpå9-25B.

Gapfeltet er et område hvor intet er skrevet inn.

Beskyttelses-1-feltet er et område som er avsatt for å hindre eventuelle degraderinger som gjerne er knyttet til innregistreringsmedia av fase-endirngstypen, idet slik degradering gjerne finner sted samtidig med gjentatt innregistrering, fra å påvirke VFO-3-feltet.

VFO-3-feltet er et område for faselåsing i sløyfe og brukes også for innsetting av en synkroniseringskode i samme mønster og oppnå synkronisering av digitalordgrense-områdene.

PS-feltet (forhåndssynkroniseringskode) er et synkroniseirngsområde for kopling til datafeltet.

Datafeltet er et område som er bygget opp av data-ID, data-ID-feilkorreksjonskoden IED, en synkroniseirngskode, en feilkorreksjonskode ECC, en feildeteksjonskode EDC, brukerdata o.l. Data-ID innbefatter sektorene IDI-ID 16, hver med 4 B (32 b kanaldata) i hver sektor. Data-ID-feilkorreksjonskoden IED er en feilkorreksjonskode på 2 B (16 b) for data-ID. Sektor-ID (1-16) er bygget opp av 1 B (8 b) sektorinformasjon og 3 B sektornummer informasjon (et logisk sektornummer som en logisk adresse som indikerer den logiske posisjon i sporet). Sektorinformasjonen er bygget opp med et 1 B sektorformatfelt, et 1 B sporingsmetodefelt, et 1 B reflektansfelt, et 1 B reservefelt, et 2 B områdefelt, et 1 B datafelt og et 1 B lagnummerfelt.

Det logiske sektornummer er gjort forskjellig fra det fysiske sektornummer ved den "overhoppings"- eller defekterstatningsprosess som skal gjennomgås nærmere nedenfor.

Når "1" er innregistrert i sektorformatfeltet indikeres en soneformattype, men når "1" er innregistrert i sporingsmetodefeltet indikeres sporfølgingen. Når "1" er registrert inn i reflektansfeltet indikeres at reflektansen er mer enn 40%. Når "00" registreres inn i områdetypefeltet indikeres et dataområde, når "01" er innregistrert indikeres et innområde, når "10" er innregistrert indikeres et utområde, og når "11" er innregistrert indikeres "reserve". Når "0" registreres inn i datatypefeltet indikeres innregistrering av data som bare kan leses ut, og når "1" er registrert indikeres data som både kan leses ut og inn. Når "0" registreres inn i lagnummerfeltet indikeres "laget 0".

PA3-feltet er et område som inneholder tilstandsinformasjon som er nødvendig for demodulasjon og indikerer slutten av den siste del av digitalordet i et foregående datafelt.

Beskyttelses-2-feltet er et område tilveiebrakt for å hindre at den degradering som vil foreligge gir noen påvirkning av datafeltet, slik det er indikert tidligere.

Bufferfeltet er et område tilordnet absorbsjon av fluktuasjoner i rotasjonsbevegelsen av motoren som roterer den optiske plate 1, for å hindre at datafeltet kommer til å strekke seg over til den neste hodedel 11.

Grunnen til at gapfeltet er representert ved 10-26 B er å tillate utførelse av tilfeldige forskyvningsoperasjoner. Disse kan gå ut på å endre startposisjonen for de data som skal leses inn, slik at man ikke får noen degradering av mediet som følge av gjentatt innregistrering. Lengden av den tilfeldige forskyvning kan innjusteres i avhengighet av lengden av bufferfeltet i den siste del av datafeltet, og hele lengden av en sektor er 2.697 B og er konstant.

I de enkelte soner 3a-3x i dataområdet 3 er reservesektorer forberedt slik at hver kan brukes som en endelig reserve når defekterstatningsprosessen (algorytmen) utføres i samme sone i enheter i en sektor.

Som vist på fig. 10 vil en primærdefektliste (PDL) 15 og en sekundærdefektliste (SDL) 16 som skal innregistreres være klar for innregistrering i erstatningskommando-området 6a tilhørende det omregistrerbare området som altså kan innregistrere data flere ganger.

Primærdefektlisten 15 er en liste over fysiske sektornumre (fysiske adresser) for sektorer som er fastlagt å være defekte ved fremstillingstidspunktet eller ved dets starttidspunkt så som starten på en bestemt anvendelse av den optiske plate. Sektornumrene indikerer sektorer som skal gjennomgå erstatningsprosessen for bestemte enheter i en sektor.

I primærdefektlisten 15 ligger identifikasjonsdata, antallet adresser som antallet defekter, og fysiske sektornumre som indikerer hvor de defekte sektorer ligger.

Sekundærdefektlisten 16 er en liste for ECC-blokker (defekte blokker) hvis sektorer er fastlagte å være defekte ved innregistreringstidspunktet når dette er forskjellig fra starttidspunktet. Dette betyr at listen gjelder de fysiske sektornumre (fysiske adresser) for de første sektorer (hodesektorene) av ECC-blokkene hvis sektorer er fastlagt å være defekte når data registreres inn i forhåndsbestemte blokker, og de fysiske sektornumre (fysiske adresser) som hører til de første sektorer i blokkene (erstatningsblokker: reserveblokker) som brukes for erstatning av de defekte blokker.

I sekundærdefektlisten ligger identifikasjonsdata, antallet innganger som antallet defekter, fysiske sektornumre som indikerer første sektorer som adressene for de defekte blokker og fysiske sektornumre som indikerer de første sektorer som adressene for erstatningsblokker for de defekte blokker. Adressene for de defekte blokker og adressene for erstatningsblokkene for de defekte blokker er beskrevet i 1-1-korrespondanse.

I den optiske platespiller vist på fig. 1 roteres platen 1 ved forskjellige rotasjonshastigheter i de enkelte soner, f.eks. av en motor 23. Denne styres av en motors tyrekrets 24.

Innregistreringen av data på platen 1 eller reproduksjon av data som allerede er innregistrert på den utføres ved hjelp av et optisk hode 25. Dette er festet på en drivspole 27 som er bygget opp med en bevegelig del tilhørende en lineær motor 26, og spolen 27 er koblet til en styrekrets 28 for denne lineære motor.

En hastighetsdetektor 29 er koblet til styrekretsen 28, og et hastighetssignal for det optiske hodet 25 overføres til styrekretsen 28.

En permanentmagnet (ikke vist) er anordnet på den faste del av den lineære motor 26, og når drivspolen 26 aktiveres av kretsen 28 beveges det optiske hodet 25 i radial retning i forhold til platen 1.

I det optiske hode 25 er et objektiv 30 oppspent med en streng eller en flat fjær (ikke vist) og kan beveges i en fokuseringsretning (i en optisk akseretning for linsen) ved hjelp av en første drivspole 31 for å forskyves i en følgeretning (i en retning normalt på linsens optiske akse) ved hjelp av en andre drivspole 32.

En halvlederlaseroscillator 39 er drevet av en laserstyrekrets 33 for å frembringe laserlys. Kretsen 33 korrigerer den mengde laserlys som oscillatoren 39 skal slippe ut, i samsvar med en reguleringsstrøm fra en overvåkende fotodiode PD tilhørende oscillatoren 39.

Laserstyrekretsen 33 er drevet i synkronisme med et registreringstaktsignal fra en fasesløyfekrets (ikke vist). Denne fasesløyfekrets deler frekvensen av et basistaktsignal fra en oscillator (ikke vist) ned for å frembringe et registreringstaktsignal.

Laserstrålen fra oscillatoren 39 og regulert av kretsen 33 påtrykkes den optiske plate 1 via en kollimatorlinse 40, et halvprisme 41 og objektivet 30, og det reklekterte lys fra plateoverflaten blir rettet mot en fotodetektor 44 via objektivet 30, halvprismet 41, en kondensatorlinse 42 og en sylindrisk linse 43.

Fotodetektoren 44 er bygget opp med fire celler 44a-44d.

Et utgangssignal fra den første av disse celler, cellen 44a føres til inngangen på en summeringskrets 46a via en forsterker 45a, et utgangssignal fra den andre celle 44b føres til en inngang på en summeringskrets 46b via en forsterker 45b, et utgangssignal fra den tredje celle 44c føres til den andre inngang på den første summeringskrets 46a via en forsterker 45c, og et utgangssignal fra den fjerde celle 44d føres til den andre inngang på den andre summeringskrets 46b via en forsterker 45d.

Videre føres utgangssignalet fra den fjerde celle 44a til den ene inngang på en tredje summeringskrets 46c via forsterkeren 45 a, utgangssignalet fra den andre celle 44b føres til den andre inngang på summeringskretsen 46d via den andre forsterker 45b, utgangssignalet fra den tredje celle 44c føres til den andre inngang på summeringskretsen 46d via den tredje forsterker 45c, og utgangssignalet fra den fjerde celle 44d føres til den andre inngang på summeringskretsen 46c via en forsterker 45d.

Et utgangssignal fra summeringskretsen 46a føres til innverteringsinngangen på en differensialforsterker OP2, og et utgangssignal fra summeringskretsen 46b føres til direkte-inngangen på samme forsterker OP2. På denne måte vil differensialforsterkeren 0P2 håndtere et fokuseringsfeilsignal som er relatert til fokuseringspunktet for en fokuseringsreguleringskrets 47, som følge av forskjellen mellom utgangssignalene fra summeringskretsene 46a og 46b. Utgangssignalet fra kretsen 47 går til spolen 31 for regulering av laserstrålen slik at denne alltid vil være nøyaktig i fokus på plateoverflaten.

Et utgangssignal fra summeringskretsen 46c går til innverteringsinngangen på en differensialforsterker OPI, og et utgangssignal fra summeringskretsen 46 går til denne forsterkers direkte inngang. Følgelig vil differensialforsterkeren OPI overføre et sporings-eller følgefeilsignal til en etterfølgende følgekontrollkrets 48 i samsvar med forskjellen mellom utgangssignalene fra summeringskretsene 46c og 46d. Kretsen 48 frembringer et spordrivsignal ut fra følgefeilsignalet fra forsterkeren OPI.

Spordrivsignalet fra kretsen 48 går til den andre drivspole 32 og beveger objektivet i spor- eller følgeretningen. Videre brukes følgefeilsignalet i kretsen 48 til styring via styrekretsen 28 for den lineære motor.

Et totalsumsignal fra utgangssignalene fra cellene 44a-44d etterfokusering og styring utføres deretter, dvs. at et signal som stammer fra summeringen fra summeringskretsene 46c og 46d og føres til en summeringskrets 46e reflekterer variasjonene i en grops (for innregistrerte data) refleksjonsevne (reflektans), idet gropen ligger i sporet. Signalet overføres til en datareproduksjonskrets 38, og innregistrerte data blir reprodusert i denne krets. De reproduserte data som blir reprodusert i datareprdoduksjonskretsen 38 føres deretter til en feilkorreksjonsprosess i en feilkorreksjonskrets 52 ved å bruke en tilordnet feilkorreksjonskode ECC, og deretter føres resultatet ut til en styrekrets 56 for den optiske plate og brukt som en ekstern innretning via en inn/utkrets 55.

Videre er det slik at mens objektivet 30 beveges av følgekontrollkretsen 48 driver styrekretsen 28 for den lineære motor denne motor 26 eller det optiske hode 25 for å bringe objektivet 30 inn i eller nær midtposisjonen i hodet.

I det foregående trinn for laserstyrekretsen 33 er det anordnet en data-etableringskrets 34 som omfatter en ECC-blokk-krets 34a for omvandling av data i ECC-blokkformat og brukt som innregistreringsdata som vist på fig. 5 og tilført fra feilkorreksjonskretsen 52, til innregistreringsdataformat med ECC-blokksynkroniseringskoder tilføyd slik det er vist på fig. 6, og en modulasjonskrets 34b for å modulere innregistreringsdata fra ECC-blokk-kretsen 34a i henhold til omvandlingssystemet 8-16 for kodeomvandling.

Dataetableirngskretsen 34 tilføres data for innregistrering og med tilføyd feilkorreksjonskode fra kretsen 52, og blinddata for feilkontroll ført ut fra lageret 10. Kretsen 52 tilføres data fra styrekretsen 56 som brukes som ekstern innretning via inn/ut-kretsen og via en overføringslinje som her er benevnt en buss 49.

Feilkorreksjonskretsen 52 etablerer ECC-blokkformatdata som vist på fig. 5 ved å tilføye feilkorreksjonskoder ECC1, ECC2 for det som er kalt lateral henholdsvis longitudinal retning for de innregistrerte data i enheter eller blokker, nemlig oppdelt i sektorer hver på 2 KB og innbefattet i de 32 KB innregistreringsdata som tilføres fra styrekretsen 56 og har tilføyd sektoridentifikatorer (logiske adressenumre) for de enkelte seksjoner av data som skal innregistreres.

Videre brukes i oppfinnelsens platespiller en D/A-omvandler 51 for å overføre informasjon mellom en sentral prosessor CPU 50 for å regulere driften av hele platespilleren og dessuten fokuseringskontrollkretsen 47, følgekontrollkretsen 48 og styrekretsen 28 for den lineære motor.

Motorstyrekretsen 24, den nettopp nevnte styrekrets 28, laserstyrekretsen 33, datareproduksjonskretsen 38, fokuseringskontrollkretsen 47, følgekontrollkretsen 48 og feilkorreksjonskretsen 52 er styrt av prosessoren 50 via bussen 59, idet prosessoren utfører forhåndsinnstilling i henhold til styreprogrammer som er innlagret i lageret 10.

Lageret 10 brukes for lagring av slike styreprogrammer og data forøvrig. Det inneholder en tabell 10a for oppstilling av informasjon vedrørende rotasjonshastigheten for de enkelte soner 3a-3x, og antallet sektorer i hvert spor for innregistrering. Videre inneholder lageret 10 en tabell 10b for en primærdefektliste (PDL) 15 og en sekundærdefektliste (SDL) 16 utløst fra erstatningskommando-området 6a tilhørende den optiske plate 1.

Fig. 1 og 11 viser en detektor 21 for å registrere tilstedeværelse eller fravær av en kassett 20 som platen 1 kan legges inn i, og en detektor 22 for å registrere tilstedeværelse eller fravær av et gjennomgående hull 20a i kassetten 20 på undersiden av platen. Detektorene 21 og 22 kan utgjøres av f.eks. en mikrobryter.

Kassetten 20 er utformet for å kunne romme den optiske plate, og hvis kassetten åpnes minst en gang (hvis platen er tatt ut) dannes hullet 20a i kassettbunnen. Deteksjonssignaler fra detektorene 21,22 føres i så fall til prosessoren 50 via bussen 49.

Prosessoren fastlegger om kassetten 20 er til stede eller ikke, i avhengighet av deteksjonssignalet fra detektoren 21. Hvis kassetten er til stede fastlegges om den er åpnet minst en gang, og dette skjer ved deteksjonssignalet fra detektoren 22.

Deretter utføres en primær defektlisteføring under fremstillingen eller ved et første tidspunkt som kan være når anvendelsen av platen starter, idet dette er illustrert i flyt-skjemaet på fig. 12.

Antas først at platen 1 ved starttidspunktet legges inn i oppfinnelsens platespiller, og det som skjer er da at prosessoren 50 undersøker om eventuelle defekter skal håndteres og erstattes, ved at blinddata leses ut fra lageret 10 for innregistrering på hver sektor i dataområdet 3 på platen (trinn STI).

Under rotasjonen av platen 1 vil den lokale rotasjonshastighet for hver av sonene i dataområdet 3 være forskjellig, og laserstyrekretsen 33 vil reguleres av et signal som dannes ved modulasjon av de brukte blinddata og føres ut fra data-etableirngskretsen 34 for å drive oscillatoren 39 slik at laserlys som tilsvarer det modulerte signal for disse blinddata vil påtrykkes platen. Som et resultat vil data som tilsvarer det modulerte signal innregistreres i et datafelt i hver sektor i dataområdet 3 på plateoverflaten.

Etter dette regulerer prosessoren 50 utlesningen av blinddata for sektor (trinn ST2) når innregistreringen er avsluttet.

Derfor er det slik at mens den optiske plate 1 roteres ved en rotasjonshastighet som er forskjellig for hver sone i dataområdet 3 vil reflektert lys som stammer fra det reproduserende laserlys fra oscillatoren 39 være rettet mot fotodetektoren 44 slik at det fysiske sektornummer som er innregistrert i hodedelen 11 i hver sektor kan reproduseres av kretsen 38 og slik at data som ligger innregistrert i sektorens datafelt kan demoduleres og likeledes reproduseres.

Basert på den reproduksjon som er skissert ovenfor fastlegger prosessoren 50 om disse data er korrekt innregistrert i det tilfelle hvor det fysiske sektornummer for hodedelen 11 i hver sektor kan korrekt reproduseres eller når de innregistrerte blinddata er sammenliknbare med de reproduserte data og det fastlegges at antallet feil i sektoren ikke overstiger en første spesifisert verdi, hvoretter prosessoren 50 videre bestemmer tilstedeværelsen av primære defekter (som allerede forefinnes) ut fra det faktum at data ikke blir korrekt innregistrert, hvoretter dette bestemmes til å være et objekt for defekterstatningsprosessen i det tilfelle hvor det fysiske sektornummer i hodedelen 11 ikke korrekt kan reproduseres eller antallet feil i sektoren overstiger den først spesifiserte verdi (ST3).

Den først spesifiserte verdi bestemmes slik at antallet rekker inneholder f.eks. fire eller flere feilaktige digitalord i en sektor som er konfigurert som 182 B x 13 r. og er satt til fem eller mer.

Som et resultat av denne bestemmelse fastlegger prosessoren 50 den sektor til å være en defekt sektor ved registreringen i defekterstatningsprosessen, for lagring av det fysiske sektornummer for denne sektor i lageret 10 (ST4).

Så, når prosessen for å kontrollere samtlige sektorer i dataområdet 3 er fullført (ST5) kontrollerer prosessoren 50 innregistreringen i erstatningskommando-området 6a på platen 1 i henhold til data som håndteres som en primær defektliste og inneholder listeidentifikasjonsinformasjon og antallet fysiske sektornumre som er tilordnet de tilsvarende numre for defekte sektorer og ligger lagret i lageret 10 (ST6).

På denne måte kontrolleres kretsen 33 når den optiske plate 1 roteres ved den rotasjonshastighet som tilsvarer dataområdet 6, av et signal som frembringes ved å modulere de data som tilføres i primærdefektlisten fra data-etableirngskretsen 34, for å drive oscillatoren 39 slik at laserlys som tilsvarer det modulerte signal for de data som hører til i den primære defektliste blir påtrykt platen. Som et resultat vil data som tilsvarer det modulerte signal håndteres som innholdet i den primære defektliste og registreres i området 6a tilhørende området 3 på platen 1.

Deretter utføres defekterstatningsalgoritmen for de enkelte enheter i en sektor og basert på den primære defektliste, slik det er gjennomgått nedenfor og illustrert på fig. 13-15.

Når altså data innregistreres i de enkelte enheter som en ECC-blokk representerer på platen 1 utføres defekterstatningsprosessen for sektorens enheter ved å erstatte eller hoppe over den defekte sektor, basert på den primære defektliste.

Anta f.eks. at data på en bestemt ECC-blokk er registrert inn ved bruk av 16 sektorer som rangerer fra det fysiske sektornummer (m-l) og til nummeret (m+14) på platen 1, og i såfall vil data tilhørende en bestemt blokk registreres inn i disse 16 sektorer med unntak av sektornummeret m hvis denne sektor ligger registrert i den primære defektliste.

■ Hvis i dette tilfelle "m-l" er det logiske sektornummer for det fysiske sektornummer (m-l) som vist på fig. 13 og 14, blir det logiske sektornummer m innregistrert for det fysiske sektornummer (m+1) det logiske sektornummer (m+1) registreres inn for det fysiske sektornummer (m+2) etc. på samme måte med tillegg av et siffer, frem til den siste sekvens ved at det logiske sektornummer (m+14) blir registrert inn for det fysiske sektornummer (m+15), slik det er illustrert på fig. 14.

Fig. 15 illustrerer situasjonen hvor erstatningsprosessen for en sektors enheter utføres i blokken n i blokkrekken nummerert fra (n-1) og oppover forbi (n+2) og hvor påfølgende data-enheter så som bevegelig film er innregistert, avbrytes innregistreringen bare over den defekte sektor i ECC-blokken n, og forholdet mellom den fysiske sektor og den logiske sektor i blokken blir derved forskjøvet en sektor.

Resultatet av dette er at hvis fortløpende informasjon så som levende bilder og tale innregistreres i blokken vil avbruddet ved at det foreligger en feil på platen bety relativt lite ved at avbruddsperioden blir kort, og ingen vesentlig påvirkning av innholdet vil finne sted.

Det er klart at en slik relativt kort avbruddsperiode er kort i sammenlikning med et tilfelle hvor innspillingen avbrytes over en hel blokkperiode hvis defekterstatningsprosessen utføres blokk for blokk slik som i følge den hittil kjente teknikk. Med den nye teknikk kan derimot fortløpende informasjon innregistreres så og si uten merkbar avbruddsvirkning.

Siden denne korte avbruddsvirkning skjer ut fra den primære defektliste allokeres fysiske sektorer for hver ECC-blokk, og forholdet mellom de fysiske og logiske sektorer for hver blokk blir fastlagt og lagres i lageret 10 når platen innregistreres i platespilleren som altså i dette tilfellet kan spille inn informasjon. Utlesningen fra primær defektlisten fra erstatningskommando-området 6a på platen 1 leses inn i lagerets 10 tabell 10b.

Nå skal den lineære erstatningsprosess (algoritme) for ECC-blokkenheter gjennomgås, idet det vises til fig. 16-18.

Anta f.eks. at informasjon så som levende film eller tale innregistreres i ECC-blokkene som følger fortløpende på platen 1 eller i ECC-blokken (n-1), blokken (n), blokken (n+1), blokken (n+2),... som vist på fig. 16.

Hvis det fastslås at en sekundær defekt foreligger i en av sektorene tilhørende blokken (n) ved det aktuelle innregistreirngstidspunkt vil denne blokk (n) erstattes av en erstatnings-ECC-blokk (1) ved defekterstatningsprosessen i enheter på en blokk og deretter blir de tilsvarende data registrert i denne. Ved dette tidspunkt vil data som indikerer at den lineære erstatningsprosess er utført også registreres i lageret 10. Reproduksjonsrekkefølgen av de innregistrerte data velges slik at ECC-blokken (n-1) først reproduseres, deretter blokken (1), deretter blokken (n+1) og til sist blokken (n+2), slik det er vist på fig. 17.

I dette tilfellet og i motsetning til den konvensjonelle teknikk vil det ikke være nødvendig å utføre erstatningsprosessen i enheter på en sektor, dvs. at det ikke er nødvendig å gi adgang til blokken for erstatning i løpet av reproduksjonen av en ECC-blokk og deretter returnere til den opprinnelige blokk og fortsette reproduksjonen for denne. Følgelig vil reproduksjonshastigheten være tilstrekkelig stor til ikke å gi noen betydelig påvirkning.

I et tilfelle hvor erstatningsprosessen i enheter på en ECC-blokk utføres og hvis de logiske sektornumre m - (m+15) og de fysiske sektornumre m - (m+15) for sektorene i ECC-blokken (n) som inneholder den sekundære defektsektor kommer opp før den lineære erstatningsprosess som vist på fig. 18 finner sted, vil de logiske sektornumre m - (m+15) koples til de fysiske sektornumre y - (y+15) tilhørende sektorene i erstatnings-ECC-blokken (1) etter avslutning av den lineære erstatningsprosess.

Med andre ord blir den logiske sektornummer tilhørende registreringsfeltet 18 som skal erstattes innregistrert som de aktuelle adressedata for dette felt 18, og denne innregistrering utføres uten referanse til de adressedata (det fysiske sektornummer) som ligger lagret i erstatningshodedelen 11.

Nå skal den prosess som utføres når data innregistreres i en forhåndsbestemt ECC-blokk forklares, med referanse til flytskjemaene vist på fig. 19 og 20.

Anta f.eks. at innregistreringsdata og spesifikasjon på denne innregistrering til en forhåndsbestemt ECC-blokk i dataområdet 3 på platen 1 tilføres fra en styrekrets 56 for platen via en inn/utkrets 55. Spesifikasjonen for innregistrering av data til denne ECC-blokk overføres i såfall til prosessoren 50, og innregistreringsdata for sektorenheten fremkommer ved å tilføye en feilkorreksjonskode til de data som registreres inn via feilkorreksjonskretsen 52 og til data-etableirngskretsen 34 (trinn ST10).

Ved tidspunktet for innregistrering på den optiske plate 1 leser prosessoren 50 ut den primære defektliste og den sekundære defektliste som ligger lagret i erstatningskommando-området 6a på platen 1, registrerer disse data inn i lageret 10 tabell 10b og fastlegger og innregistrerer fysiske sektornumre (idet den primære defekte sektor allerede er hoppet over) for de enkelte sektorer for ECC-blokken, basert på den primære defektliste

(STII).

Videre roterer prosessoren 50 platen 1 ved en rotasjonshastighet som tilsvarer den sone eller det område hvor ECC-blokken skal innregistreres ligger (ST12).

I denne tilstand og når det fysiske sektornummer for den første sektor i ECC-blokken fremkommer ved reproduksjon av hodedelen 11 vil data-etableirngskretsen 34 omvandle ECC-blokkformatdata (en første separat sektor) brukes som registrering av data til formatdata for å registrere i den ECC-blokk som synkroniseirngskoder for blokken er knyttet til, idet dette utføres på samme måte som kodemodulasjonen 8-16, hvoretter resultatet føres ut til laserstyrekretsen 33. Halvlederlaseroscilatoren 39 drives av denne laserstyrekretsen 33 for å påtrykke laserlys som tilsvarer det modulerte signal for ECC-blokkformatdata til platen 1. Som et resultat registreres data inn i den første sektor i den forhåndssatte ECC-blokk tilhørende dataområdet 3 på platen 1 (trinn ST13),

Etter dette registreres data tilhørende sektorenheten inn på samme måte som beskrevet ovenfor (trinn ST 13) hver gang et fysisk sektornummer som tilsvarer det fysiske sektornummer som er spesifisert av prosessoren 50 blir reprodusert.

Ved dette tidspunkt registreres data inn, basert på de fysiske sektornumre tilhørende sektorene for ECC-blokken, basert på den primære defektliste som ligger lagret i lageret 10. Dette betyr at data innregistreres samtidig med overhoppingsprosessen for å unngå den defekte sektor.

Når data innregistreres i den forhåndssatte ECC-blokk i en sekvens som til sist avsluttes vil prosessoren 50 fastlegge tilstedeværelse eller fravær av (belastet tilstand eller ikke) kassetten 20, i henhold til et deteksjonssignal fra detektoren 21 (ST14), og hvis det fastlegges at kassetten 20 er tilstede bestemmes i prosessoren 50 om denne er åpnet minst en gang eller ikke, i henhold til et deteksjonssignal fra detektoren 22 (STI5).

Basert på resultatet av fastleggelsene ovenfor, hvis innleggingen av platen i kassetten 20 fastlegges, idet kassetten ennå ikke er åpnet, fastlegges av prosessoren 50 om det er nødvendig eller ikke å kontrollere de data som registreres inn, hvoretter innregistreringsprosessen avsluttes (STI6).

Hvis innleggingen av platen i kassetten 20 ikke fastslås i trinn ST 14 eller hvis innleggingen blir fastslått, men hvor det fastslås at kassetten er åpnet minst en gang vil prosessoren 50 kontrollere datautlesingen for hver sektor tilhørende ECC-blokken (ST17).

Som et resultat rettes reflektert lys fra det innfallende laserlys for reproduksjon fra oscillatoren 39 mot fotodetektoren 44, og reproduksjonskretsen 38 vil reprodusere de fysiske sektornumre som ligger lagret i hodedelen 11 i sektorene som gjennomgår innregistreringen og demodulere og reprodusere data som er lagret i disse sektorers dataområder (STI 8).

Basert på reproduksjonen omtalt ovenfor fastlegges i prosessoren 50 om data er korrekt innregistrert i det tilfelle hvor det fysiske sektornummer for hodedelen 11 i hver sektor kan korrekt reproduseres eller når de innregistrerte data i hver sektor sammenliknes med de reproduserte data i hver sektor og det utfra dette fastlegges at antallet feil i sektoren ikke overstiger en forhåndsbestemt spesifisert verdi, hvoretter prosessoren 50 videre fastlegger tilstedeværelse av sekundære defekter som skyldes at data ikke er korrekt innregistrert og karakteriserer dette som et objekt for lineær defekterstatning i et tilfelle hvor det fysiske sektornummer i hodedelen 11 ikke korrekt kan reproduseres eller antallet feil i sektoren overstiger den gitte verdi (ST 19).

For å bestemme feiltilstanden i sektoren kan en av følgende fire betingelser settes opp:

1) Det fysiske sektornummer i hodedelen 11 kan ikke reproduseres korrekt.

2) Antallet feil i minst en sektor overstiger en første spesifisert verdi.

3) Antallet feil i minst en sektor overstiger ikke den første spesifiserte verdi, men en andre spesifisert verdi, og antallet feil i hele ECC-blokken overstiger en tredje spesifisert verdi. 4) Antallet feil i minst en sektor overstiger ikke den første spesifiserte verdi, men den andre, og antallet feil i sektorene i hele ECC-blokken overstiger en fjerde spesifisert verdi.

Grunnen til at den tredje og fjerde betingelse gir anledning til lineær defekterstatning er at data kan korrigeres i hele ECC-blokken selv om det skulle foreligge et større antall feil, hvis disse bare ligger i en eneste sektor i blokken. Blokken har i alt 208 rekker totalt og data på opptil 16 rekker hver, innbefattet fem eller flere feil kan korrigeres. Ved disse betingelser blir de ovenfor spesifiserte verdier bestemt.

Dette betyr at den første spesifiserte verdi fastlegges slik at antallet rekker som f.eks. inneholder fire eller flere feil i en sektor får en konfigurasjon på 182 B x 13 rekker og settes til fem eller mer.

Den andre spesifiserte verdi bestemmes slik at antallet rekker som inneholder fire eller flere feil settes til tre eller mer.

Den tredje spesifiserte verdi bestemmes slik at antallet rekker som inneholder fire eller flere feil settes til 10 eller flere.

Den fjerde spesifiserte verdi settes til to sektorer.

Som et resultat av fastleggelsen i trinnet STI9 vil et objekt for lineær defekterstatning kunne fastlegges, en ECC-blokk bestemmes som et objekt og behandles som en defekt blokk, og den lineære prosess for innregistrering av data i ECC-blokk enheter som skal registreres inn i den defekte blokk til en erstatnings-ECC-blokk vil kunne utføres (ST20), og hvis et objekt for den lineære erstatningsprosess ikke er bestemt avsluttes innregistreirngsprosessen for de aktuelle data.

Hvis den ovenfor nevnte lineære erstatningsprosess utføres oppdaterer prosessoren 50 og registrerer inn det fysiske sektornummer (den defekte blokks adresse) for den første sektor i denne defekte blokk og det fysiske sektornummer (samme adresse) for den første sektor i erstatnings-ECC-blokken på den sekundære defektliste i lageret 10 og avslutter innregistreirngsprosessen for de aktuelle data (ST21).

Når videre den optiske plate 1 gjennomgår den lineære erstatningsprosess og taes ut fra platespilleren eller når den sekundære defektliste som er lagret i tabellen 10b oppdateres, oppdaterer prosessoren 50 og registrerer registreringsinnholdet i listen fra lageret 10 til erstatningskommando-området 6a på platen 1.

Som beskrevet ovenfor registreres blinddata på platen som andre data er innregistrert på i enheter på en ECC-blokk bygget opp med 16 sektorer, allerede ved fabrikk fremstillingen eller ved et start-tidspunkt så som ved starten av en anvendelse, og disse blinddata reproduseres for å bestemme en sektor med primær defekter, idet at sektoradressen med eventuelle slike defekter innregistreres på platen. Videre registreres data tilhørende ECC-blokkenheten ved data innregistreringstidspunktet under overhopping av sektoren med primærdefekter.

Som et resultat og hvis fortløpende data så som digitaliserte levende bilder eller digitalisert tale blir innspilt i ECC-blokken vil reproduksjon av informasjonen temporært avbrytes siden defekte sektorer er funnet, men siden avbruddstiden for reproduksjon i en enkelt sektor er kort vil bildene eller talen ikke påvirkes nevneverdig.

Det er underforstått at den avbruddstid som er nevnt ovenfor er relativt mye kortere i sammenlikning med innregistreringsavbruddstiden tilhørende en ECC-blokk når defekt-erstatningen utføres i blokkenheter slik det gjøres i den kjente teknikk. Følgelig vil påfølgende data kunne innregistreres så og si uten avbrudd.

Videre registreres data inn på den optiske plate 1 hvor innregistreringen skjer i ECC-blokkenheter, ved data-innregistreirngstidspunktet i stedet for ved starttidspunktet, og disse data reproduseres for å fastlegge tilstedeværelsen av eventuelle ECC-blokker med sektorer som har sekundærdefekter, og data i de ECC-blokker som finnes å ha slike defekter registreres i stedet inn i en ECC-blokk som er separat forberedt.

Selv om altså defekterstatningsprosessen utføres ved innregistreringstidspunktet etter starttidspunktet kan en reduksjon i reproduksjonshastigheten undertrykkes.

Dette betyr, i motsetning til i den kjente teknikk at det ikke er nødvendig å utføre erstatningsprosessen for sektorvis erstatning, og dette betyr at det ikke er nødvendig å få adgang til ECC-blokken for erstatning i løpet av reproduksjonsperioden for en bestemt ECC-blokk, hvorved man vender tilbake til den opprinnelige ECC-blokk og fortsetter reproduksjonen med denne, hvorved reproduksjonshastigheten vil være tilstrekkelig stor slik at det ikke blir noen særlig påviselig påvirkning av forløpet.

Claims (14)

1. Erstatningsprosessfremgangsmåte for en optisk plate som har spor anordnet konsentrisk eller i spiralform for registrering av nyttedata, hvor et format er definert med flere påfølgende sektorområder som hvert har en forhåndssatt sporlengde og omfatter et adressefelt for innregistrering av en første type nyttedata i form av adressedata for å angi posisjonen på sporet, og et registreirngsfelt for innregistrering av en andre type nyttedata i form av registreirngsdata, og hvor innregistreringen av disse to typer nyttedata i form av adresse- og registreirngsdata utføres i enheter på et blokkområde som inneholder en gruppe av et forhåndssatt antall av sektorområdene og dessuten et registreirngsområde for feilkorreksjonsdata i form av feilenheter for reproduksjon av de nyttedata som er innregistrert i det forhåndssatte antall sektorområder, hvilke feilenheter blir kollektivt innregistrert for gruppen forhåndssatte sektorområder, karakterisert ved: fortløpende innregistrering av de to typer nyttedata og de aktuelle feilkorreksjonsdata i form av feilenheter, i flere påfølgende blokkområder på platen, og eventuell overhopping av et sektorområde med en defekt i enheter av ett sektorområde og da i stedet innregistrering av disse nyttedata og feilenhetene i et neste sektorområde, i det tilfelle hvor disse nyttedata og feilenhetene er fortløpende innregistrert i sektorområdene i hvert av blokkområdene.

2. Erstatningsprosessfremgangsmåte for en optisk plate som har spor anordnet konsentrisk eller i spiralform for registrering av nyttedata, hvor et format er definert med flere påfølgende sektorområder som hvert har en forhåndssatt sporlengde og omfatter et adressefelt for innregistrering av en første type nyttedata i form av adressedata for å angi posisjonen på sporet, og et registreirngsfelt for innregistrering av en andre type nyttedata i form av registreirngsdata, og hvor innregistreringen av disse to typer nyttedata i form av adresse- og registreirngsdata utføres i enheter på et blokkområde som inneholder en gruppe av et forhåndssatt antall av sektorområdene og dessuten et registreirngsområde for feilkorreksjonsdata i form av feilenheter for reproduksjon av de nyttedata som er innregistrert i det forhåndssatte antall sektorområder, hvilke feilenheter blir kollektivt innregistrert for gruppen forhåndssatte sektorområder, karakterisert ved: innregistrering av de to typer nyttedata og de aktuelle feilkorreksjonsdata i form av feilenheter i registreringsfeltet i hvert av sektorområdene på hele overflaten av den optiske plate ved fremstillingstidspunktet eller ved et start-tidspunkt så som starten på en anvendelse av platen, reproduksjon av de innregistrerte nyttedata og feilenhetene i enheter i et sektorområde, sammenlikning av de reproduserte nyttedata og feilenheter med de tilsvarende innregistrerte nyttedata og feilenheter for å finne et eventuelt defekt sektorområde, registrering av adressedata for det eventuelt defekte sektorområde, fortløpende innregistrering av de aktuelle nyttedata og feilenheter i flere påfølgende blokkområder på platen, og overhopping av et defekt sektorområde i enheter av ett sektorområde og da i stedet innregistrering av disse nyttedata og feilenhetene i et neste sektorområde, i det tilfelle hvor disse nyttedata og feilenhetene er fortløpende innregistrert i sektorområdene i hvert av blokkområdene.

3. Erstatningsprosessfremgangsmåte for en optisk plate som har spor anordnet konsentrisk eller i spiralform for registrering av nyttedata, hvor et format er definert med flere påfølgende sektorområder som hvert har en forhåndssatt sporlengde og omfatter et adressefelt for innregistrering av en første type nyttedata i form av adressedata for å angi posisjonen på sporet, og et registreirngsfelt for innregistrering av en andre type nyttedata i form av registreirngsdata, og hvor innregistreringen av disse to typer nyttedata i form av adresse- og registreirngsdata utføres i enheter på et blokkområde som inneholder en gruppe av et forhåndssatt antall av sektorområdene og dessuten et registreirngsområde for feilkorreksjonsdata i form av feilenheter for reproduksjon av de nyttedata som er innregistrert i det forhåndssatte antall sektorområder, hvilke feilenheter blir kollektivt innregistrert for gruppen forhåndssatte sektorområder, karakterisert ved: innregistrering av de to typer nyttedata og de aktuelle feilkorreksjonsdata i form av feilenheter i registreirngsfeltet i hvert av sektorområdene på hele overflaten av den optiske plate ved et tidspunkt annet enn starttidspunktet, og sekvensiell innregistrering av disse data i flere sektorområder tilhørende hvert blokkområde, reproduksjon av de innregistrerte aktuelle data og feilenheter i sektorområdene i hvert av blokkområdene, sammenlikning av de reproduserte data og feilenheter med de innregistrerte data og feilenheter for å fastlegge eventuelle blokkområder med defekte sektorområder, og registrering av de aktuelle data og feilenheter i et annet blokkområde forskjellig fra det blokkområdet som inneholder de defekte sektorområder.

4. Fremgangsmåte i følge krav 1-3, karakterisert ved at adressefeltets adressedata representerer en fysisk adresse som tidligere er innregistrert og konstruert av en ikke omregistrerbar preget grop.

5. Fremgangsmåte i følge krav 1-3, karakterisert ved at omregistrerbare adressedata som representerer en logisk adresse er registrert inn i registreringsfeltet.

6. Fremgangsmåte i følge krav 1-3, karakterisert ved at adressedata som er registrert inn i adressefeltet representerer en ikke omregistrerbar fysisk adresse, hvilke fysiske adresser er sekvensielt allokert på platen, og at adressedata som er registrert inn i registreirngsfeltet representerer en omregistrerbar logisk adresse, hvilke logiske adresser også allokeres på platen mens et sektorområde med en defekt hoppes over i enheter på et sektorområde.

7. Fremgangsmåte i følge krav 1-3, karakterisert ved at hvert av blokkområdene omfatter antallet 16 sektorområder.

8. Fremgangsmåte i følge krav 1-3, karakterisert ved at platen roteres og er oppdelt i flere soner i radial retning i et dataområde på platen, idet platens rotasjonshastigheten er satt til forskjellige verdier for de enkelte soner.

9. Fremgangsmåte i følge krav 8, karakterisert ved at tilgjengelige sektorområder er anordnet for de enkelte soner, og at blokkområdet kan bygges opp av et forhåndsbestemt antall sektorområder selv om et av disse har en defekt og hoppes over i enheter på et sektorområde.

10. Fremgangsmåte i følge krav 9, karakterisert ved at det på platen er avsatt et registreirngsområde for en defektliste med en liste over adressedata-enheter for sektorområdene med defekter.

11. Fremgangsmåte i følge krav 1-10, karakterisert ved at platen har (i) et primærdefektlisteregistreringsområde hvor en liste over adressedata-enheter for sektorområdene med en primær defekt er innregistrert, og (ii) et sekundærdefektlisteregistreirngsområde hvor adressedata for det første sektorområde med de forskjellige blokkområder er registrert inn tilordnet de adressedata som gjelder det første sektorområdet tilhørende blokkområdet med det defekte sektorområdet med en sekundær defekt.

12. Erstatningsprosessfremgangsmåte for en optisk plate, ved å utnytte bruken av blokker for elektronisk korreksjonskoding (ECC), karakterisert ved: a) frembringelse av formatdata for en ECC-blokk som omfatter (i) et første forhåndssatt antall sektorer, idet hver sektor omfatter et andre forhåndsbestemt antall rekker, hvilke rekker hver har et tredje forhåndsbestemt antall oktetter (Byte), (ii) flere laterale feilkorreksjonskoder, hvor hver av disse koder omfatter flere rekker, hvor et antall av rekkene er likt antallet rekkene i hver av sektorene, hvor hver av rekkene i feilkorreksjonskodene har et fjerde forhåndsbestemt antall oktetter, og hvor hver av feilkorreksjonskodene er lateralt tilordnet sin respektive sektor, og (iii) en vertikal feilkorreksjonskode som vertikalt er tilordnet sektorene og omfatter et femte forhåndsbestemt antall rekker, hvilket antall rekker er likt det første forhåndssatte antall, hvor hver av rekkene i den vertikale feilkorreksjonskode har et sjette forhåndsbestemt antall oktetter, idet dette antall fremkommer ved å summere det tredje forhåndsbestemte antall og det fjerde forhåndsbestemte antall, hvor ECC-blokken omfatter ECC-rekker, idet et antall av disse rekker fremkommer ved å summere et antall av rekkene av den vertikale feilkorreksjonskode og et antall fremkommet ved multiplikasjon av et antall av rekkene av hver av de laterale feilkorreksjonskoder, med antallet rekker for den vertikale feilkorreksjonskode, og hvor hver av ECC-rekkene har et sjette forhåndsbestemt antall oktetter, idet de formatdata som dannes brukes som en enhet under innregistrering og reproduksjon, b) fullføring av innregistreringen av formatdata for ECC-blokken ved registrering av sektordata i sine respektive dataområder i sektorområder på et informasjonsregistreringsmedium, idet en del av disse sektordata hhv. sektorområdene helt tilsvarer det første forhåndssatte antall, hvor de aktuelle sektordata omfatter (i) sektorene, (ii) de laterale feilkorreksjonskoder som er lateralt tilordnet sektorene, og (iii) rekkene av den vertikale feilkorreksjonskode, idet hver slik kode er tilordnet minst én av rekkene av hver av sektorene, hvor informasjonsregistreringsmediet omfatter spor anordnet konsentrisk eller i spiralform for registrering av data, her benevnt nyttedata, hvilke spor omfatter flere av sektorområdene, idet hvert av disse har en forhåndssatt sporlengde og omfatter et registreirngsområde benevnt hode og et dataområde for nyttedata, hvilket hode i hvert av sektorområdene er slik innrettet at adressedata som angir en posisjon av hvert av sektorområdene i sporet er innregistrert på forhånd i hodet, mens dataområdet for hvert av sektorområdene er slik innrettet av det danner et sammenhengende hele med hodet og slik at forhåndsbestemte nyttedata er registrert inn i dette dataområdet, c) bestemmelse av om de adressedata som er registrert inn i hvert av hodene er reprodusert eller ikke, før trinn b) ovenfor, d) bestemmelse, før b) ovenfor om en eventuell feil forekommer i hver enkelt av ECC-rekkene eller ikke, innbefattet en tilordnet rekke tilhørende den laterale feilkorreksjonskode, og om feilen blir reprodusert fra et tilhørende dataområde, for bestemmelse av det eventuelle antall feil i hver av ECC-rekkene og således få bestemt om et antall av disse rekker har et antall feilbeheftete oktetter eller ikke, hvilket antall oktetter overskrider et syvende forhåndsbestemt antall større enn et åttende forhåndsbestemt antall, og e) deteksjon i løpet av trinn b) ovenfor, om minst ett av sektorområdene har en defekt, basert på resultatene av trinnene c) og e) ovenfor, og utførelse, dersom det er detektert at det siste av sektorområdene har en defekt, av en glidende erstatningsinnregistrering for innregistreringen av en tilordnet sektordatadel med sektordata i et av sektorområdene som følger etter det minst ene sektorområde, i stedet for i dette, og fortløpende registrering av andre sektordatadeler av sektordata i andre av sektorområdene, hvorved registreringen av formatdata for ECC-blokkene fullføres.

13. Optisk plateinnretning, karakterisert ved: frembringelsesmidler for frembringelse av formatdata for en ECC-blokk som omfatter (i) et første forhåndssatt antall sektorer, idet hver sektor omfatter et andre forhåndsbestemt antall rekker, hvilke rekker hver har et tredje forhåndsbestemt antall oktetter (Byte), (ii) flere laterale feilkorreksjonskoder, hvor hver av disse koder omfatter flere rekker, hvor et antall av rekkene er likt antallet rekkene i hver av sektorene, hvor hver av rekkene i feilkorreksjonskodene har et fjerde forhåndsbestemt antall oktetter, og hvor hver av feilkorreksjonskodene er lateralt tilordnet sin respektive sektor, og (iii) en vertikal feilkorreksjonskode som vertikalt er tilordnet sektorene og omfatter et femte forhåndsbestemt antall rekker, hvilket antall rekker er likt det første forhåndssatte antall, hvor hver av rekkene i den vertikale feilkorreksjonskode har et sjette forhåndsbestemt antall oktetter, idet dette antall fremkommer ved å summere det tredje forhåndsbestemte antall og det fjerde forhåndsbestemte antall, hvor ECC-blokken omfatter ECC-rekker, idet et antall av disse rekker fremkommer ved å summere et antall av rekkene av den vertikale feilkorreksjonskode og et antall fremkommet ved multiplikasjon av et antall av rekkene av hver av de laterale feilkorreksjonskoder, med antallet rekker for den vertikale feilkorreksjonskode, og hvor hver av ECC-rekkene har et sjette forhåndsbestemt antall oktetter, idet de formatdata som dannes brukes som en enhet under innregistrering og reproduksjon, innregistreirngsmidler for fullføring av innregistreringen av formatdata for ECC-blokken ved registrering av sektordata i sine respektive dataområder i sektorområder på et informasjonsregistreringsmedium, idet en del av disse sektordata hhv. sektorområdene helt tilsvarer det første forhåndssatte antall, hvor de aktuelle sektordata omfatter (i) sektorene, (ii) de laterale feilkorreksjonskoder som er lateralt tilordnet sektorene, og (iii) rekkene av den vertikale feilkorreksjonskode, idet hver slik kode er tilordnet minst én av rekkene av hver av sektorene, hvor informasjonsregistreringsmediet omfatter spor anordnet konsentrisk eller i spiralform for registrering av data, her benevnt nyttedata, hvilke spor omfatter flere av sektorområdene, idet hvert av disse har en forhåndssatt sporlengde og omfatter et registreirngsområde benevnt hode og et dataområde for nyttedata, hvilket hode i hvert av sektorområdene er slik innrettet at adressedata som angir en posisjon av hvert av sektorområdene i sporet er innregistrert på forhånd i hodet, mens dataområdet for hvert av sektorområdene er slik innrettet av det danner et sammenhengende hele med hodet og slik at forhåndsbestemte nyttedata er registrert inn i dette dataområdet, første bestemmelsesmidler for bestemmelse av om de adressedata som er registrert inn i hvert av hodene er reprodusert eller ikke, før trinn b) ovenfor, andre bestemmelsesmidler for bestemmelse, før b) ovenfor om en eventuell feil forekommer i hver enkelt av ECC-rekkene eller ikke, innbefattet en tilordnet rekke tilhørende den laterale feilkorreksjonskode, og om feilen blir reprodusert fra et tilhørende dataområde, for bestemmelse av det eventuelle antall feil i hver av ECC-rekkene og således få bestemt om et antall av disse rekker har et antall feilbeheftete oktetter eller ikke, hvilket antall oktetter overskrider et syvende forhåndsbestemt antall større enn et åttende forhåndsbestemt antall, og prosesseringsmidler for deteksjon i løpet av trinn b) ovenfor, om minst ett av sektorområdene har en defekt, basert på resultatene av trinnene c) og e) ovenfor, og utførelse, dersom det er detektert at det siste av sektorområdene har en defekt, av en glidende erstatningsinnregistrering for innregistreringen av en tilordnet sektordatadel med sektordata i et av sektorområdene som følger etter det minst ene sektorområde, i stedet for i dette, og fortløpende registrering av andre sektordatadeler av sektordata i andre av sektorområdene, hvorved registreringen av formatdata for ECC-blokkene fullføres.

14. Innretning i følge krav 13, karakterisert ved at hvert av blokkområdene omfatter antallet 16 sektorområder.