NO318685B1 - Endekonnektor for en himlingsrammebjelke - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en opphengt himlingskonstruksjon, og særlig en forbedret konnektorkonstruksjon for opphengte himlingsrammeelementer.

Opphengte himlingsrammer av metall omfatter typisk en montasje av gjennomgående bjelker og tverrbjelker, generelt med form av omvendte

T-profiler. Tverrbjelkene er vanligvis forsynt med konnektorkonstruksjoner i sine ender. For montasje av rammen settes disse konnektorene inn i hull eller spalter tildannet i stegene i hovedbjelkene eller de gjennomgående bjelker. Et viktig trekk ved visse tverrbjelker og konnektorer er en såkalt konnektor-til-konnektor lås som etablerer en direkte forbindelse mellom endekonnektorene innsatt i samme spalte fra motsatte sider av den gjennomgående bjelke. En konnektor-til-konnektor lås kan tilveiebringe en mer dimensjonsmessig nøyaktig ramme og er istand til å motstå betydelig høyere strekkrefter enn det som vanligvis oppnås med en forbindelse til den gjennomgående bjelke. Der hvor høy strekkbelastningskapasitet er viktig, er således en konnektor-til-konnektor lås foretrukket. En vanlig måte for fremstilling av en konnektor-til-konnektor lås for høyt strekk er å tildanne en såkalt lanselås ved å presse ut et stivt fremspring av den stamme av platemetall som danner konnektoren. Lanselåsen har typisk en generelt bakovervendende kant som er forskjøvet sideveis ut fra konnektorens hovedplan, og stammematerialet foran kanten forblir av styrkemessige årsaker hovedsakelig kontinuerlig med det gjenværende området av konnektoren. Som et resultat av dette er lanselåsen i seg selv hovedsakelig ikke-ettergivende i sideretning.

Konnektoren har også en bakovervendende mottakskant foran lanselåsens kant. Låselansens kant i en konnektor kobles sammen med mottakskanten på den motsvarende konnektor. Konnektorene er sideveis holdt på plass av spalten i den gjennomgående bjelke, inn i hvilken de monteres for å holde den sideveis utadragende låselanse i inngrep med mottakskanten. Et problem kan forekomme under installasjonen av den annen konnektor i spalten. Siden spalten er utformet for å fastholde konnektorene sideveis, motvirker spalten den annen konnektors tilbøyelighet til å forskyves sideveis bort fra den motstående konnektor når de fremre ender av konnektorene møter de utadragende låselanser, og en potensielt høy tilstand av inngrep mellom konnektorene og spalten eksisterer.

Det resulterende inngrep kan f.eks. medføre uønsket innskjæring i eller utgraving av eventuelt mykt belegg på konnektorene og/eller bøying av spaltens kanter, særlig når dimensjonen til metallet i spalten er forholdsvis liten. Disse og andre hendelser kan føre til irregulære og/eller for store installasjonskrefter som kan gjøre installasjonsjobben vanskeligere, frusterende og mindre presis.

Oppfinnelsen tilveiebringer en forbedret himlingsrammekonnektor som har en konnektor-til-konnektor låse-egenskap og hvor det unngås irregulær montasje ved å redusere eller eliminere påkrevet bøying, innskjæring eller avskjæring av elementene i rammen eller konnektorene. Ifølge oppfinnelsen har konnektorgeometrien et område som er forskjøvet i forhold til stammen og er anordnet slik at det reduserer inngrep med det fremre parti av låsekonstruksjonen på en tilsvarende, fortrinnsvis identisk, motsvarende konnektor til hvilken den er montert. I den beskrevne utførelse har det inngrepsreduserende området form av en avlastning eller et hult område som er presset ut eller på annen måte laget i det fremre parti av konnektoren. Mer bestemt er stammen av konnektoren som danner avlastningsområdet deformert sideveis i forhold til konnektorens hovedplan, hvilket tillater at det forsterker et tilstøtende låseinngrep eller mottaksflate. Forsterkningsfunksjonen i avlastningsområdet sikrer at konnektoren vil frembringe en forbindelse med høy strekkraft.

Den beskrevne konnektoranordning omfatter en såkalt første endelås som tillater at den monteres i en spalte og er automatisk holdt på plass av seg selv i denne. Videre frembringer konnektoren en forbindelse med en høy trykkraftkapasitet mellom motsvarende konnektorer.

Det beskrevne avlastningsområdet har den virkning at det utsetter det av konnektor-til-konnektor låsen forårsakede inngrep mellom paret av konnektorer som blir forbundet og spalten i hvilken de mottas. Ideelt sett blir inngrepet utsatt inntil den annen konnektor er nesten fullstendig innsatt i spalten i tverrbjelken. Dette reduserer faren for at ekstraordinær motstand eller inngrep vil forekomme mellom spalten og konnektoren på grunn av konnektorens tilbøyelighet til å bite seg inn i kanten av spalten eller å bøye materialet som danner spalten, hvilket kan utgjøre en særlig bekymring når materialet i den gjennomgående bjelke har forholdsvis liten dimensjon. Så snart inngrep mellom de relevante flater er etablert funksjonerer det beskrevne avlastningsområdet som en kile eller en kam som sprer inngrepskreftene over et større område for å unngå konsentrerte trykkrefter. Det inngrepsreduserende området, representert med det beskrevne avlastningsområdet, kan frembringe en overraskende reduksjon i kraften som er nødvendig for å montere et par konnektorer, og kan tilveiebringe en overraskende forbedring i likheten av de nødvendige kraftnivåer.

Kort beskrivelse av tegningene:

Fig. 1 er et fragmentarisk perspektivriss av endene av motstående par av tverrbjelker med endekonnektorer, opprettet i forhold til en mottaksspalte i en hovedbjelke eller gjennomgående bjelke; Fig. 2 er et sideriss av en typisk konnektor, vist på fig. 1, og et tilhørende parti av dens bjelke; Fig. 3 er et riss forfra av konnektoren; Fig. 4 er et fragmentarisk riss nedenfra av konnektoren; Fig. 5 er et perspektivisk, fragmentarisk riss bakfra av konnektoren; Fig. 6 er et fragmentarisk sideriss av konnektoren montert i den tilhørende spalte i hovedbjelken, såvel som en tilhørende spalte uten en konnektor, og Fig. 7 er et riss som viser et par motstående konnektorer montert og sammenlåst i en spalte i en hovedbjelke.

Det vises i sin helhet til det som er beskrevet i US patent 5 517 796.

Fig. 1 viser et parti av en hovedbjelke eller gjennomgående bjelke 10 og tverrbjelker 11 som danner kryss i et himlingsopphengningsrammesystem i samsvar med den foreliggende oppfinnelse. I den viste utførelse har alle bjelkene 10 og 11 T-profiler dannet med et sentralt steg 13, en avstivningsbulb 14 langs en kant av steget 13, og motsatt forløpende panelstøtteflenser 16 langs den nedre eller motsatte kant av steget. Bjelkene

10, 11 monteres vanligvis med sin lengdeakse beliggende i et horisontalplan og stegene 13 liggende i vertikalplan. Det skal imidlertid forstås at den beskrevne forbindelseskonstruksjon i samsvar med det bredere aspekt av oppfinnelsen kan anvendes på andre former av ramme-T-profiler eller bjelker, og at den spesielle T-profil er illustrativ for en foretrukket utførelse av oppfinnelsen. Det skal videre forstås at ramme-T-profilene typisk er tildannet av tynn metallplate som er bøyet til de viste tverrsnitt. I samsvar med oppfinnelsen kan ramme-T-profilene være dannet på andre måter, eksempelvis ved ekstrudering eller lignende.

I mange rammesystemer for opphengning av himlinger er et horisontalt arrangement av parallelle, sideveis adskilte hoved-T-profiler eller bjelker understøttet av bygningskonstruksjonen over rammen av vaiere eller lignende, og tverrgående T-profiler eller bjelker er forbundet med hovedbjelkene, med to motstående tverrbjelkeender anordnet på motsatte sider av hovedbjelken i hvert kryss. Oppfinnelsen er imidlertid også anvendbar på rammesystemer av kurvflettetypen hvor hovedbjelkene og tverrbjelkene strengt tatt ikke eksisterer. Begge typer rammesystemer har imidlertid kryss hvor en gjennomgående bjelke forløper forbi motstående bjelkeender som er forbundet med den gjennomgående bjelke i kryss. I denne patentsøknad er derfor begrepet "gjennomgående bjelke" benyttet istedenfor "hovedbjelke", for å omfatte rammesystemer av kurvflettetypen, rammesystemer med hovedbjelker og tverrbjelker og andre typer av rammesystemer som kan inkorporere den foreliggende oppfinnelse. Bjelker i himlingsrammeopphengningssystemer er typisk forbundet for å danne rektangulære eller kvadratiske åpninger avgrenset av flenser 16.

Med særlig henvisning til fig. 1 og 6 er steget 13 i den gjennomgående bjelke 10 tildannet med en konnektoråpning 18, og endene av de to tverrbjelker 11 er forsynt med tilsvarende, og fortrinnsvis identiske, konnektorer 19.1 den viste utførelse er konnektorene 19 dannet av separate elementer, og er forbundet til stegene 13 i bjelkenes ender med en naglelignende forbindelse som er kjent innenfor teknikken.

Fig. 1 viser bjelkene før begge konnektorene er montert i åpningen 18. Fig. 6 viser tilstanden etter at konnektoren 19 av den første bjelkeende er montert i åpningen 18 og er holdt på plass i denne av den første endelås omtalt nedenfor. Fig. 7 viser et fullstendig montert kryss av to bjelker 11 og den gjennomgående bjelke 10.

En konnektor 19 blir fortrinnsvis presset av en høyfast stålplatestamme. Størstedelen av overflatearealene av konnektoren 19 beholder sin opprinnelige plane form og utgjør planet av konnektorens hoveddel, mens andre områder beskrevet nedenfor er presset ut av det opprinnelige plan. Konnektoren 19 som under bruk vanligvis ligger i vertikalplanet av sitt bjelkesteg 13, har en fremre ende 26 med en irregulær, noe skråstilt profil. Den fremre ende 26 omfatter en generelt vertikalt fremre kant eller nese 27, en nedre liten skråkant 28 og en øvre stor skråkant 29. Skråkantene 28, 29 letter innsettingen av konnektoren 19 inn i spalten 18 i den gjennomgående bjelke 10. En nedre kant 31, som ligger i et vertikalplan på tvers av konnektorens plan, er tilpasset til anlegg mot steget 13 i den gjennomgående bjelke 10. Langs sin øvre kant omfatter konnektoren 19 et par fremspring 32, 33 som tilveiebringer motstående anlegg eller stoppkanter 34, 35 som respektivt vender bakover og forover. Den bakre kant 34 av det fremre fremspring 32 er adskilt horisontalt fra den nedre vertikale kant 31 med en avstand som minst er så stor som tykkelsen av steget 13 av den gjennomgående bjelke 10. Den fremre kant 35 av det bakre fremspring er adskilt noe bakover i forhold til den nedre kant 31, slik at, med hensyn på det fremre fremspring 32, den også er tilpasset tykkelsen av det gjennomgående bjelkesteg 13. Høyden av det fremre fremspring 32 over en nedre kant 37 av den fremre ende 26 er mindre enn høyden av spalten 18, slik at fremspringet 32 ikke hindrer innsetting av den fremre ende i spalten. Når konnektoren 19 er montert er steget 13 i en gjennomgående bjelke anordnet mellom det fremre fremspring 32 på den ene side, og den nedre kant 31 og det bakre fremspring 33 på den andre side, hvilket vil fremgå av det følgende.

Et generelt U-formet låseøre 41 rager ut fra planet av konnektoren 19. Det innvendige profil av øret 41 er dannet av et D-formet hull som har en rett vertikal kant 42 i en forhåndsbestemt avstand fra den fremre kant 27, slik at det i det fremre konnektorområdet mellom disse etterlates en flate 45 av stammen med en fast horisontal bredde. Overflaten av kanten 42 vender bakover. Øret 41 forløper bakover og sideveis utover (over planet til tegningen på fig. 2), fra en basis eller en bøyelinje som generelt er sammen-fallende med hullkanten 42. Den frie ende av øret 41, som er tilbaketrukkete fra sin basis tilstøtende kanten 42, har en oppoverrettet, skråstilt nedre kant 43 og en nedoverrettet, skråstilt bøyelinje 44 som innbyrdes konvergerer mot en bakre vertikal kant 46. Et klaffparti 47 av øret 41 generelt bakenfor og ovenfor bøyelinjen 44 er bøyet innover for å returnere mot planet av konnektoren 19. Den frie kant 46 av øret 41 befinner seg generelt i det samme immaginære vertikalplan, på tvers av planet til konnektoren 19, som en bakre kant 34 av det fremre fremspring 32.

Adskilt, bakenfor låseøret 41 er anordnet et par mot hverandre vendende låsefremspring 51, 52 tildannet i eller ragende ut fra planet til konnektoren 19, til en side motsatt den fra hvilken øret rager ut. Fremspringene 51, 52 er adskilt fra hverandre med et timeglassformet hull 53. Fremspringene 51, 52 er hovedsakelig speilbilder av hverandre, som hver har en utforming som har likhetstrekk med tre sider av en pyramide. Det bakre fremspring 52 er noe større i sin sideveis utstrekning fra planet til konnektoren 19. Kantene 56, 57 av fremspringene 51, 52 dannet av hullet 53 er ute av lodd i forhold til en vertikallinje, slik at de danner et punkt eller en spiss 58, 59, som vist f.eks. på fig. 2 og fig. 4, og slik at de oppviser en liten innskjæring i forhold til de bakre og fremre retninger fra deres respektive punkter 58, 59. Overflaten av kanten 56 vender generelt bakover, og overflaten av kanten 57 vender generelt forover. Alternativt kan de sideveis rettede fremspring 51, 52 rage ut fra konnektorens hoveddel med slisser for å danne kantene 56, 57 eller deres ekvivalenter uten frembringelse av hullet 53. Fremspringene 51, 52 er forholdsvis sterke, hvilket er et resultat at deres oppbygning er kontinuerlig i forhold til de omgivende partier av konnektoren, med unntak av deres respektive kanter 56, 57. Den horisontale avstand mellom fremspringenes punkter 58, 59 er fortrinnsvis kun litt større enn den horisontale bredde av flaten 45. Som vist har hullet 53 den samme høyde som flaten 45.

Et avlastningsområde 60 i flaten 45 som danner det fremre parti av konnektoren 19 deformeres sideveis ut av konnektorens plan, til samme side som øret 41 strekker seg, og ved samme høyde eller vertikale posisjon som fremspringene 51, 52.1 det viste tilfellet har avlastningsområdet 60 form av et kordesegment av en sirkel slik at det er større i vertikal retning ved den fremre kant 27 enn det er nær kanten 42. Mer bestemt ligner det viste avlastningsområdet 60 en del av en tallerken eller et fat med et parti 61 som svarer til midten av tallerkenen og et omgivende parti 62 som svarer til en konisk kant av tallerkenen. Flaten 45 som omfatter avlastningsområdet 60 og umiddelbart omgivende partier av det fremre parti av konnektoren er fortrinnsvis kontinuerlig og fri for hull, spalter, hakk eller lignende diskontinuiteter for å tilveiebringe høy styrke i flaten.

To vertikalt opprettede hull 66 er stanset ut i det bakre parti av konnektoren 19 for å tillate at det forbindes med en bjelkeende 11 med den naglelignende forbindelse 21. Enden av hver bjelke 11 er fortrinnsvis preget med en grunn lomme 67 med dimensjoner som er store nok til å motta det bakre parti av konnektoren 19. Den sideveis rettede dybde av lommen er tilstrekkelig til generelt å bevirke at den tilhørende bjelke blir sideveis sentrert i forhold til spalten 18.

Spalten 18, som er langstrakt i vertikal retning, har polygonalt profil med et midtplassert symmetriplan. Ved sin øvre og nedre ende har spalten 18 kort-sider eller ender 71, 72. Avstanden mellom kantene 70 og 82 i hver ende av spalten 18 er dimensjonert slik at den tett holder på plass eller avgrenser tykkelsen av to platestammer av to konnektorer 19. Et midtparti 74 har størst bredde av spalten 18. Mens den viste spalten 18 har et profil som er utformet som et polygon, kan ekvivalente bueformede segmenter benyttes for å oppnå de ønskede resultater.

En første bjelke 11 forbindes til en gjennomgående bjelke 10 ved innsetting av den fremre ende 26 av dens konnektor 19 i en utvalgt spalte 18, ideelt sett med en innstikkingsbevegelse som hovedsakelig er begrenset til translasjon langs lengdeaksen eller horisontalaksen av bjelken 11. Konnektoren 19 trykkes inn i spalten 18 inntil den fremre kant 35 av det bakre fremspring 33 ligger an mot steget 13 umiddelbart over spalteenden 71. Under denne bevegelsen ligger øret 41 an mot siden av spalten 18 i midtområdet 74, og ved hjelp av en kamvirkning mellom disse presses det mot planet av hoveddelen av konnektoren 19 inntil det fullstendig passerer gjennom spalten 18. Ved dette punkt smekker øret 41 tilbake til sin frie stilling under avgivelse av et hørbart klikk, hovedsakelig samtidig med at fremspringskanten 35 legger seg an mot det gjennomgående bjelkesteg 13. Det hørbare klikk hjelper montøren til å være sikker på at konnektoren 19 har blitt fullstendig montert. Denne tilstand er vist på fig. 6. Som vist på fig. 6 er spalten 18 og øret 41 utformet slik at uansett hvilken sideveis stilling den første konnektor 19 har i spalten, så befinner den frie vertikale kant 46 av øret seg sideveis på utsiden av i det minste partier av spalten, slik at konnektoren 19 er låst eller grepet av steget 13 av den gjennomgående bjelke 10, fordi øret 41 under påvirkning av ordinære aksialkrefter simpelthen ikke kan bevege seg aksialt tilbake, ut av spalten.

En annen bjelke 11 er forbundet til den gjennomgående bjelke 10 ved at dens konnektor 19 settes inn i spalten 18 hvor den første konnektor 19 allerede er anbragt. I den viste utførelse settes den annen konnektor 19 inn i spalten 18 til venstre for den første konnektor 19 (sett fra et referansepunkt forbundet med hoveddelen av den annen bjelke som blir montert). Igjen oppnås denne montasjen ideelt sett med en innstikkingsbevegelse som er parallell med lengdeaksen eller horisontalaksen av bjelken som blir montert. Ved siden av å bevirke en låsing av det tilhørende øret 41 gjennom spalten 18 (med et hørbart klikk), frembringer montasjebevegelsen av den annen konnektor 19 en konnektor-til-konnektor lås som enkelte ganger benevnes som "håndtrykk". Denne forbindelsen er avbildet på fig. 7, hvor det fremgår at, ved full montasje av begge konnektorer 19 i en spalte 18 (med deres stoppkanter 35 i anlegg mot eller nær flatene av steget 13), flaten 45 av en konnektor 19 er mottatt og låst mellom fremspringene 51, 52 av den andre konnektoren og omvendt.

Når den annen konnektor 19 er innsatt i spalten 18, bevirker den sideveis forskyvning av avlastningsområdet 60 at de fremre partier av hver av konnektorene ikke støter sammen med det fremre fremspring 51 av den motstående konnektor. Det er kun når det bakre parti av avlastningsområdet 60 som er dannet av den koniske vegg 61 griper inn i partiet 51 av den motstående konnektor 19 at noe sammenstøt av betydning utvikles mellom konnektorene og spalten. Avlastningsområdet 60 er i sin vertikale og sideveis retning dimensjonert slik at et sammenstøtende inngrep med det motstående fremspring 51 ikke skjer inntil den annen konnektor er nesten fullstendig mottatt i spalten 18. Den sideveis, skråstilte orientering av det perifere koniske parti 62 av avlastningsområdet 60 ligner og motsvarer den sideveis, skråstilte utforming av fremspringet 51. Som et resultat av dette virker det koniske eller skråstilte parti 62 som en kam når det griper og til sist er presset fullstendig over fremspringet 51 ved fullføringen av montasjen av den annen konnektor i spalten 18. Det skal forstås at den fremre ende av hver av konnektorene elastisk bøyes sideveis bort fra den motstående konnektor for å tilpasse seg til sammenstøtet som er forårsaket av fremspringene 51. Så snart den bakre ende av flaten 45, representert med kanten 42, går klar av fremspringspunktet 58 på fremspringet 51, smekker flaten 45 inn i rommet mellom settet av fremspring 51, 52 av den motstående konnektor. Den sideveis utstrekning av det bakre fremspring 52 ved dens fremspringspunkt 59 er minst så stor som forskyvningen av kanten 27 ved det vertikale senter av avlastningsområdet 60. Denne geometrien sikrer at det bakre fremspring 52 sørger for at konnektorene i deres monterte stilling er låst mot trykkrefter i lengderetningen av de respektive bjelker 11.

Et studium av fig. 6 viser at konnektoren 19 holdes på plass sideveis når kontakt mellom en ribbe 63 og den tilhørende vertikale spaltekant er etablert. Dermed forhindres sideveis bevegelse av betydning når to konnektorer 19 er montert i den samme spalte 18, konnektorene holdes sideveis tett mot hverandre, og en nøye kontrollert modullengde oppnås gjennom hele himlingsrammen. Denne avgrensningen sikrer at flatene 45 holdes på plass mellom par av fremspring 51 og 52 i en pålitelig forbindelse.

Som omtalt tidligere er bredden av flatene 45 i lengderetning av bjelken 11 kun litt mindre enn avstanden mellom punktene eller spissene 58, 59 av fremspringene, slik at konnektorene 19 og deres tilhørende bjelker 11 er nøyaktig posisjonert i forhold til hverandre. På hver side av det gjennomgående bjelkesteg 13 er en flate 45 innspent med hensyn på strekk og trykk av de tilstøtende fremspring 51, 52. Et eksepsjonelt høyt innspenningskraftnivå oppnås ved hjelp av innskjæringen tilveiebragt av de hellende eller ikke-loddrette kanter 56, 57. Denne høye innspenningskraften er et resultat fra not-og-fjærforbindelsen tilveiebragt av flaten 45 og fremspringene 51, 52. Særlig funksjonerer flaten 45 som en fjær under en generelt aksial kraft mellom sammenbundne konnektorer som forløper i en generelt vertikal not eller en innskjæring som sideveis ligger under hver av fremspringspunktene 58 eller 59 som et resultat av den skrå eller ikke-loddrette orientering av kantene 56, 57. Ved utstrekning inn i en slik not eller utsparing gripes flaten og tilstøtende partier av konnektoren direkte og forhindres i å bøyes sideveis ut av anleggskontakt med den motstående konnektor.

Det skal forstås at hver av bjelkene 11 vanligvis har en konnektor 19 som er identisk med den her beskrevne i den enden som befinner seg motsatt den som er vist på figurene. En konnektor 19 kan frigjøres eller fjernes fra spalten 18 ved passende glidning av den gjennomgående bjelke 10 og håndtering av tverrbjelken som skal løsnes, som beskrevet i det nevnte US patent 5 517 796.

Det er funnet at et avlastningsområde såsom det beskrevne området 60 tilveiebringer en overraskende reduksjon i den nødvendige kraft for å sette den annen konnektor inn i en spalte, og i tillegg tilveiebringer en overraskende reduksjon i variasjonen av den nødvendige montasjekraft. Det beskrevne avlastningsområdet 60, særlig med dets skråstilte parti 62, bevirker at den fremre kant 27 ikke har noen tilbøyelighet til å grave seg inn i fremspringet 51 og eventuelt belegg på dette. I tillegg bevirker avlastningsområdet 60 at nevneverdig inngrep mellom det fremre parti eller flaten 45 av konnektoren og det motstående fremspring 51 på den motstående konnektor utsettes inntil den annen konnektor nesten er fullstendig mottatt i spalten 18, slik at materialet i den gjennomgående bjelke som omgir spalten har liten tilbøyelighet til å bli deformert eller uthulet av den skråstilte flate 29. Som vist er avlastningsområdet 60 minst stort nok vertikalt og sideveis til å unngå det fremre parti av fremspringet 51 av den motstående konnektor.

Det skulle være opplagt at denne beskrivelsen er eksemplifiserende, og at forskjellige forandringer kan gjøres ved å tilføye, modifisere eller eliminere detaljer uten å avvike fra rammen av den lære som inngår i denne beskrivelse. Eksempelvis, med en bjelke laget av et passende materiale, kan konnektoren dannes i ett med bjelkens steg. Oppfinnelsen er derfor ikke avgrenset til bestemte detaljer angitt i denne beskrivelsen, men kun av den avgrensning som fremgår av de følgende patentkrav.

Claims (12)

1. Endekonnektor (] 9) for en himlingsrammebjelke, hvor den er anordenet til sammenkobling med en tilsvarende, motstående konnektor i en felles spalte (18) i en gjennomgående bjelke (18), idet konnektoren (19) omfatter en fremre ende (26) som er tilpasset for innføring først.i en spalte (18), en konnektor-til-konnektorlås omfattende et sideveis fremspring (51) til en side av konnektoren og en bakovervendende flate (42) foran det sideveis fremspring, det sideveis fremspring (51), omfatter et fremre part sammenfallene i et hovedplan av konnektoren (19) og et bakre parti forskjøvet sideveis ut av hovedplanet og anordnet til å gripe den bakovervendende flate (42) av en motsvarende konnektor for å låse de sammenkoblende konnektorer sammen, et avlastningsområde (60) anordnet foran den bakovervendende flate (42) og bak den fremre ende (26) av konnektoren, karakterisert ved at konnektoren mellom det sideveis fremspring (51) og den bakovervendende flate (42), fri i forhold til et fremspring som strekker seg til samme side av konnektoren som det sideveis fremspringet (51) og at avlastningsområdet er i form av en utsparing eller innhul, hvilken er deformert, fortrinnsvis preget sideveis fra nevnte hovedplan av konnektoren for å tilveiebringe reduksjon av sammenstøtet mellom konnektoren (19) og den motstående, sammenkoblende konnektor ved deres respektive sideveis fremspring under montasje av disse gjennom spalten (18) i en gjennomgående bjelke.

2. Konnektor i følge krav 1, karakterisert ved at avlastningområdet (60) forløper sideveis til en side motstående den siden av konnektoren (19) hvor det sideveis fremspring (51) er anordnet.

3. Konnektor i følge krav I eller 2, karakterisert ved at den bakovervendende flate er en kant (42) av en åpning i konnektoren.

4. Konnektor i følge et av de ovennevnte krav, karakterisert ved at avlastningsområdet (60) er et konkavt område med hensyn på den side av konnektoren som befinner seg motsatt den siden hvor avlastningsområdet (60) rager ut, og er preget inn i konnektorens hoveddel.

5. Konnektor i følge et av de ovennevnte krav, karakterisert ved at avlastningsområdet (60) har en større vertikal dimensjon i sin fremre ende enn i sin bakre ende.

6. En endekonnektor i henhold til et av de ovennevnte krav, karakterisert ved at avlastningsområdet (60) og omgivende partier av konnektoren er hovedsakelig fri for avbrytelser gjennom veggen av konnektoren.

7. Konnektor i følge et av de ovennevnte krav, karakterisert ved at det sideveis fremspringet er kontinuerlig forbundet til gjenværende partier av konnektoren, unntatt ved dets bakre flate.

8. Endekonnektor i følge et av de ovennevnte krav, karakterisert ved at den omfatter et første endelåseøre (41) mellom den bakovervendende overflate (42) og det sideveis fremspringet (51).

9. Konnektor i følge et av de ovennevnte krav, karakterisert ved at den omfatter en fremre kant (27) og et annet sideveis fremspring (52) bak nevnte første sideveis fremspring (51), idet det annet sideveis fremspring (52) rager sideveis ut av den samme side av konnektoren som det første sideveis fremspring (51), idet det annet sideveis fremspring (52) er anordnet til inngrep med den fremre kant (27) av den motstående, sammenkoblende konnektor for å tilveiebringe en trykklås mellom motstående bjelker.

10. Konnektor i følge krav 9, karakterisert ved at avlastningsområdet (60) strekker seg til den fremre kant (27), og at det annet sideveis fremspring (52) rager sideveis ut av konnektorens plan i en avstand som er større enn det første sideveis fremspringet (51).

11. Konnektor i følge et av de ovennevnte krav, karakterisert ved at avlastningsområdet (60) har en sideveis skråstilt komponent (62) tilpasset til å funksjonere som en kamflate når den griper inn i det første sideveis fremspringet av den motstående konnektor for å tilveiebringe en lav kraftbevegelse av avlastningsområdet (60) forbi det motstående første sideveis fremspring (51).

12. Konnektor i følge et av de ovennevnte krav, karakterisert ved at geometrien av avlastningsområdet (60), det sideveis fremspringet (51) og konnektor partiene mellom disse er anordnet for å forsinke samvirkningen mellom konnektoren (19) og den motstående sammenkoblende konnektoren inntil ferdigstillelse av innføring av den andre motstående sammenkoblende konnektoren i spalten (18).