NO317758B1

NO317758B1 - Anvendelse av et additiv som emulgator, dispergeringsmiddel og som forbrenningsforbedrende middel til tungoljer

Info

Publication number: NO317758B1
Application number: NO19991949A
Authority: NO
Inventors: Michael Feustel; Guenther Hertel; Hakan Bystrom; Geoffrey Richards
Original assignee: Bycosin Ab; Clariant Gmbh
Priority date: 1996-10-30
Filing date: 1999-04-23
Publication date: 2004-12-13
Also published as: CA2270218A1; EP0938534A1; ID22062A; CN1235629A; ES2165031T3; DE19643832A1; NO991949D0; ZA979704B; HUP9904230A2; DK0938534T3; AU727164B2; EP0938534B1; WO1998018885A1; AU4948797A; MY121236A; NO991949L; TR199900929T2; AR008902A1; RU2177980C2; CO4870788A1

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører anvendelse av et additiv som emulgator, dispergeirngsmiddel og forbedringsforbedrende middel til tungoljer.

Tunge oljer blir oppnådd ved bearbeidningen av mineraloljer (råoljer) og er rester fra bearbeidningsprosesser som destillasjon under atmosfæretrykk eller vakuum, termisk eller katalytisk spalting og lignende. Kjemisk sett består disse restbrennstoffer eller restdrivstoffer (bunkersolje-C) hovedsakelig av parafinlignende, naftenlignende og aromatiske hydrokarboner med delvis høymolkylær struktur. De høymolekylære komponenter, også kalt asfaltener, forekommer ikke oppløst, men i en mer eller mindre dispergert form, hvor av det resulterer flere problemer. Således kan asfaltenen så vel som andre tunge eller uløselige forbindelser (f.eks. oksygen-, nitrogen- og svovelforbindelser) og aldringsprodukter felles ut fra oljefasen under dannelse av et ytterst uønsket tofasesystem ved manglende tilstedeværelse av en virksom dispergator. Under tilstedeværelse av vann eller også kun fuktighet kan det videre komme til slamdannelse. Alle disse høymolekylære forbindelser og andeler i tungolje påvirker der utover forbrenningsforløpet av oljen, f.eks. ved øket sotdannelse.

Tungoljer, spesielt i form av tunge fyringsoljer (fyringsoljer for skip) og blandinger av tunge fyringsoljer og tunge destillater (mellom fyringsoljer) blir i store mengder anvendt spesielt som brennstoff i industrianlegg og kraftverk og som drivstoff til langsomt løpende forbrenningsmotorer, spesielt skipsmotorer. Innen kjent teknikk er det derfor allerede blitt nevnt tallrike forslag til additiver, hvor med de beskrevne skadelige egenskaper av tunge brenn- og drivstoffoljer skal bli stoppet, det er spesielt tofasedannelsen på grunn av asfaltener og andre høymolekylære andeler, slamdannelsen og påvirkningen av forbrenningen.

Således blir det i FR-A 2 172 797 beskrevet basiske jernsalter av organiske syrer og i FR-A-2 632 966 en blanding av jernhydroksyd og en basisk kalsiumsåpe som hjelpemidler til forbedring av forbrenningen av tungoljer. I US patent A-4 129 589 blir høy basiske og oljeløselige magnesiumsalter av sulfonsyrer anbefalt som oljeadditiver. I den nyere publikasjon EP A-476 196 blir det som oljeadditiv beskrevet en blanding bestående hovedsakelig av (1) minst en oljeløselig mangankarbonylforbindelse, (2) minst et oljeløselig nøytralt eller basisk alkali- eller jordalikalimetallsalt av en organisk syreforbindelse og (3) minst et oljeløslig dispergeirngsmiddel fra gruppen av ravsyreimider. US patent A-5 421 993 skal også nevnes, hvor i det er beskrevet oksalkylerte fettaminer og fettaminderivater som korrosjonsinhibitorer, avemulgatorer og middel til stivnepunktsenking til råoljer.

Det ble nylig funnet, at kombinasjonen av oksalkylerte fettaminforbindelser og organiske metallsalter er et spesielt virksomt additiv til tunge oljer, spesielt med henblikk på emulgeringen og/eller dispergeringen av asfaltener, slam og lignende og også med hensyn til forbedring av oljeforbrenningen.

Foreliggende oppfinnelse angår anvendelse av et additiv hovedsakelig bestående av a) 1 til 99 vektprosent, fortrinnsvis 20 til 80 vektprosent og spesielt foretrukket 40 til 60 vektprosent, av minst en forbindelse av den følgende formelen (I)

hvor i

n betyr 1, 2, 3 eller 4,

A betyr en rest av formelen (II) til (V)

hvor R er en Ce til C22-alkyl, fortrinnsvis en Ce til Qg-alkyl,

og m er 2, 3 eller 4, fortrinnsvis 2 eller 3,

x er et tall fra 5 til 120, fortrinnsvis 10 til 80,

R<1> er H, CH3 eller H og CH3, hvor oksalkylrestene er anbrakt statistisk eller i blokker, og

b) 1 til 99 vektprosent, fortrinnsvis 20 til 80 vektprosent og spesielt foretrukket 40 til 60 vektprosent av minst en oljeløselig eller oljedispergerbar, nøytral eller

basisk metallsaltforbindelse med et metall fra første hovedgruppe i det periodiske system, den andre hovedgruppe, den første bigruppe, den andre bigruppe, den fjerde bigruppe, den sjette bigruppe, den åttende bigruppe eller latanoidene (sjeldne jordmetaller) i det periodiske system og som syreforbindelse en karboksylsyre, sulfonsyre, esterfosforsyre eller estersvovelsyre med en hydrokarbonrest på henholdsvis 8 til 40 karbonatomer, fortrinnsvis 12 til 30

karbonatomer,

vektprosentene er i forhold til additivet, som emulgator og dispergeringsmiddel og som forbrenningsforbedrende middel til tungoljer.

Forbindelsene a) i additivet som anvendes ifølge foreliggende oppfinnelse er en aminforbindelse ifølge formel (I). Disse oksalkylerte fettaminer og fettaminderivater blir fremstilt etter vanlige oksalkyleringsfremgangsmåter, i det en amin ifølge rest A i formel (I) blir omsatt med x mol etylenoksyd alene (R<1> er H og polyoksalkylenresten består av etylenoksydenheter) eller med x mol propylenoksyd alene (R<1> er CH3 og polyalkylenresten består av propylenoksydenheter) eller med x mol etylenoksyd og propylenoksyd samtidig eller etter hverandre (R<1> er H og CH3 og polyoksalkylenresten består av etylenoksyd- og propylenoksydenheter, som foreligger statistisk fordelt henholdsvis i blokker). Omsetningen blir vanligvis gjennomført ved en temperatur fra 100 til 180°C eventuelt under tilstedeværelse av en alkalisk eller sur oksalkyleringskatalysator uten lufttilgang. Foretrukne aminforbindelser som komponent

a) tilsvarer den etterfølgende formelen (VI)

hvor

n betyr 1,2, 3 eller 4,

A betyr en rest av den ovenfor anførte formelen (II) til (V),

a betyr et tall fra 5 til 30, fortrinnsvis 8 til 20,

b betyr et tall fra 5 til 50, fortrinnsvis 10 til 30, og c betyr et tall fra 0 til 40, fortrinnsvis 0 til 20.

Aminforbindelsene av formelen (VI) og fremstillingen av disse er beskrevet utførlig i det i begynnelsen nevnte US patent A-5 421 993. De blir oppnådd ved oksalkylering av aminer av den nevnte formelen (H) til (V) først med etylenoksyd og deretter med propylenoksyd under tilsetning av baser som alkylmetallhydroksyder. Omsetning foregår i trinn ved en temperatur fra fortrinnsvis 100 til 160°C. Mengden av anvendt katalysator/base ligger vanligvis mellom 0,5 til 3,0 vektprosent, i forhold til den anvendte begynnelsesamin.

Molmengden av etylenoksyd og propylenoksyd per mol begynnelsesamin tilsvarer de tidligere nevnte verdier for a og b og verdien for c. For detaljer henvises til den nevnte US patent A-5 421 993.1 den følgende korte beskrivelse vises eksempler på egnede aminforbindelser (ai til ag) ifølge formel (I) som komponent a):

Foretrukne metaller i metallsaltforbindelsen i forbindelse b) er alkali- eller jordalkalimetall (første og andre hovedgruppe i det periodiske system), kobber eller sølv (første bigruppe), sink eller kadmium (andre bigruppe), titan eller zirkonium (fjerde bigruppe), molybden, krom eller wolfram (sjette bigruppe), jern, kobolt eller nikkel

(åttende bigruppe) og lantan, cerium eller ytterbium (lantanoidene). Spesielt foretrukne metaller er jordalkalimetallene som barium, beryllium, kalsium eller magnesium, kobber, sink, zirkonium, molybden, jern, nikkel, cerium eller ytterbium.

Foretrukne syrer i metallsaltforbindelsen i forbindelse b) er alifatiske karboksylsyrer med 8 til 40 karbonatomer, fortrinnsvis 12 til 30 karbonatomer. Den alifatiske rest kan være rett eller forgrenet, mettet eller umettet. De alifatiske karboksylsyrer er fortrinnsvis fettsyrer med 8 til 40 karbonatomer, fortrinnsvis 12 til 30 karbonatomer. De alifatiske karboksylsyrer med fettsyrer kan være syntetiske eller naturlige, og de kan anvendes enkeltvis eller som blandinger av to eller flere syrer. Som eksempler kan nevnes oktansyre (kaprylsyre), dekansyre (kaprinsyre), dodekansyre (leurinsyre), tetradekansyre (myristinsyre), heksadekansyre (palmetinsyre), oktadekansyre (stearinsyre), eikosansyre (arakinsyre), dokosansyre (behensyre), dodesensyre (lauroleinsyre), tetradesensyre (myristoleinsyre), heksadesensyre (palmitoleinsyre), oktadecensyre (oljesyre), 12-oksy-oktadesensyre (ricinolsyre), oktadekadiensyre (linolsyre) og oktadekatriensyre (linolensyre) såvel som kokkosfettsyre, talgfettsyre, palmekjernefettsyre og lignende.

Ved siden av de nevnte (enkelt) fettsyrer utgjør også dimerfettsyrer foretrukne syreforbindelser. Disse dimerfettsyrer tilsvarer den nedenstående formelen (VII)

hvor i R ry er en toverdig hydrokarbonrest med 34 C-atomer (R *\ forestiller også den 34 C-atom inneholdende rest, som oppstår ved dimeriseringen av en umettet fettsyre med 18 C-atomer til en dikarboksylsyre med til sammen 36 C-atomer).

De blir som bekjent fremstilt ved dimerisering av umettede Cis-fettsyrer, som f.eks. av oljesyre, linolsyre, linolensyre eller talkfettsyre (under dimerisering forstår man sammenføringen av to identiske molekyler til et nytt molekyl, dimeren, ved addisjonsreaksjon). Dimeriseringen av Cig-fettsyrer blir som regel gjennomført ved en temperatur fra 150 til 250°C, fortrinnsvis 180 til 230°C, med eller uten dimeriseringskatalysator. De oppnådde dikarboksylsyrer (det er dimerfettsyren) tilsvarer den ovenfor nevnte formelen VII, hvor R2 er det ved dimeriseringen dannede toverdige bindeledd av Ctg-fettsyren, som bærer de to -COOH-grupper og oppviser 34 C-atomer. R<2> er fortrinnsvis en ikke syklisk (alifatisk) eller en mono- eller bicyklisk

(cykloalifatisk) rest med 34 C-atomer. Den ikke sykliske rest er som regel en forgrenet (substituert) og en- til tre ganger umettet alkylrest med 34 C-atomer. Den cykloalifatiske rest har vanligvis tilsvarende 1 til 3 dobbeltbindinger. De beskrevne foretrukne dimerfettsyrer er vanligvis en blanding av to eller flere dikarboksylsyrer av formelen VII med strukturelle forskjellige R<2->rester. Dikarboksylsyreblandingen har ofte en mer eller mindre stort innhold av trimerfettsyrer, som oppstod ved dimeriseringen og som ikke ble fjernet ved destillasjonsopparbeidningen av produktet. Tilsvarende blandinger blir også oppnådd fra naturprodukter, som f.eks. ved kolofomumfremstilling fra pinieekstrakt. I det følgende er enkelte dimerfettsyrer anført med strukturformler, hvor begge de to -COOH-grupper bærende hydrokarbonrester er ikke-sykliske, monosykliske eller bisyklisk rester:

De beskrevne dimerfettsyrer er tilgjengelige på markedet under betegnelsen «dimeriserte fettsyrer» eller «dimerfettsyren> og kan, som allerede nevnt ovenfor, inneholde en mer eller mindre stor andel av trimeriserte fettsyrer.

Foretrukne syrer i metallsaltforbindelsen i forbindelse b) er ytterligere alifatiske eller aromatiske sulfonsyrer med 8 til 40 karbonatomer, fortrinnsvis 12 til 30 karbonatomer i den alifatiske eller aromatiske rest. Den alifatiske rest kan også her være rett eller forgrenet, mettet eller umettet. Den aromatiske sulfonsyre er fortrinnsvis en benzensulfonsyre med en alkyl- eller alkenylrest med 12 til 30 karbonatomer. Under de nevnte representanter for forbindelse b) er metallsåpene spesielt fortrukket.

De ifølge foreliggende oppfinnelse anvendte betegnet organiske metallsalter som forbindelse b) kan bli fremstilt etter fremgangsmåten beskrevet i kjent teknikk. Her henvises spesielt til de i begynnelsen nevnte publikasjoner FR-A-2 172 797,

FR-A-2 632 966, US-A-4 129 589 og EP-A-476 196. De organiske metallsalter er omfattet av foreliggende oppfinnelse skal være oljeløselige eller minst oljedispergerbare. Det dreier seg videre om et nøytralt eller basisk produkt, hvor de siste er foretrukket. Betegnelsen «basisk» beskriver som bekjent slike metallsalter, i hvilket metallet er tilstede i en støkiometrisk større mengde enn det organiske syreradikal. De basiske metallsaltprodukter som omfattes av foreliggende oppfinnelse oppviser derfor en pH-verdi vanligvis fra 7,5 til 12, fortrinnsvis 8 til 10.

Fremstillingen av additivet som anvender foreliggende oppfinnelse foregår ved sammensetning av forbindelsen a) og b), eventuelt under anvendelse av et løse- eller dispergeringsmiddel. Slike egnede midler er lavere eller høyere alkoholer som etanol, isopropanol, butanol, dekanol, dodekanol og lignende, lavere eller høyere glykoler og deres mono- eller dialkyleterer som etylenglykol, propylenglykol, dietylenglykol, tetraetylenglykol, tetrapropylenglykol og lignende, lav, til middels høy kokende alifatiske, aromatiske eller cykloalifatiske hydrokarboner som toluen, xylen, nafta og lignende, lette til middels tunge mineraloljer, oljedestillater, naturlige eller syntetiske oljer og derivater herav så vel som blandinger av to eller flere av disse løsemidler. Sammenføringen av begge forbindelsene, aminforbindelse og metallsaltforbindelse, foregår vanligvis ved atmosfæretrykk og en temperatur fra 15 til 100°C, fortrinnsvis 20 til 70°C.

Anvendelsen ifølge foreliggende oppfinnelse angår anvendelse av det beskrevne additiv i tunge oljer. Den virksomme mengde av additiv i tung olje kan variere innenfor brede grenser. Vanligvis inneholder oljen 2 til 2000 ppm additiv, fortrinnsvis 100 til 1000 ppm.

Additivet og tungoljene med dette additiv utviser et spesielt ønsket bilde av egenskaper, og dette må spesielt være begrunnet i en høy synergieffekt av kombinasjonen i additivet av forbindelse a) og b). Således forekommer additivet i oljen oppløst eller finfordelt. Også i olje med et høyt innhold av asfaltener og/eller andre høymolekylære forbindelser er alle disse uløselige andeler godt emulgert eller dispergert. Det samme gjelder også i tilfellet av slam, slik at også dannelsen av slam stort sett blir stoppet eller i det minste tydelig minsket. Additivet er ytterligere en høy effektiv forbrenningsforbedrer. Den muliggjør den fullstendige forbrenning av tunge oljer med samtidig hindring av sotdannelsen. Ved anvendelse ifølge foreliggende oppfinnelse av additiv i tungoljer oppfyller disse også de i begynnelsen nevnte krav i en overraskende høy grad. Ifølge de nevnte virkninger fører additivet til oljer som der utover spesielt også oppviser de følgende fordelaktige egenskapene: forbedret lagringsstabilitet (minsket utskillelse av uløselige bestanddeler), forbedret pumpbarhet gjennom lavere viskositet, lengre brukstid av filtersystemene, forbedret innsprøytingsoppførsel ved forbrenningsanordningene, hvilket ytterligere bidrar til optimeringen av forbrenningen og høyere korrosjonsbeskyttere til alle anordninger gjennom additivets bra korrosjonsinhibering. Tungoljene ifølge foreliggende oppfinnelse blir derfor spesielt anvendt som brennstoff i industrianlegg og kraftverk og likeledes som drivstoff til skipsmotorer.

Oppfinnelsen blir nå beskrevet nærmere ved hjelp av eksempler og sammenligningseksempler.

Forbindelse a) i additivt som anvender ifølge foreliggende oppfinnelse:

Som forbindelse a) blir det anvendt forbindelsene ai, a3 og as fra tabell 1.

Forbindelse b) i additivet som anvender ifølge foreliggende oppfinnelse:

Som forbindelse b) blir det anvendt de etterfølgende nærmere beskrevne produkter bi ogb2-

Produkt bi:

Den til fremstillingen av produkt bi anvendte fettsyren er en destillert fettsyre, bestående av en blanding (blend) av destillert talgoljefettsyre og harpikssyre med en molekylvekt på omring 300 g/mol. Utgangspunkt

De 0,85 1 FeCl3, 0,22 1 fettsyre, 0,201 vann og 0,801 petroleumdestillat blandes med hverandre ved romtemperatur (15 til 30°C). Denne blandingen blir under omrøring langsomt tilført 0,785 1NH3 (eksotermreaksjon). Blandingen blir under omrøring oppvarmet til 80 til 90°C, hvor ved det dannes en vandig og en organisk fase. Fasedannelsen kan fullføres ved ytterligere tilsetning av petroleumdestillat. De to faser blir adskilt fra hverandre (dekantert), hvor etter den organiske fase blir sentrifugert for å utskille restvann. Den organiske fase inneholder den ønskede jernkarboksylat-forbindelsen.

Produkt b2:

Den til fremstillingen av produkt b2 anvendte fettsyre er en alkylbenzensulfonsyre med en molekylvekt på omkring 322 g/mol.

Utgangspunkt:

Fremstillingen av produkt b2, et jernalkylbenzensulfonat foregår analogt med produkt bi.

Additiver som anvendes ifølge foreliggende oppfinnelse:

Eksempel 1

a) 40 vektprosent av forbindelse ai

b) 60 vektprosent av organisk jernsalt ifølge produkt bi

Eksempel 2

a) 60 vektprosent av forbindelse a3

b) 40 vektprosent av det organiske jernsalt ifølge produkt b2

Eksempel 3

a) 50 vektprosent av forbindelse as

b) 50 vektprosent av det organiske jernsalt ifølge produkt bi

Additivene som anvendes ifølge foreliggende oppfinnelse i eksempel 1 til 3 blir

fremstilt ved sammenblanding av forbindelsen a) og b) (blandingstemperatur omkring 20 til omkring 60°C). Ifølge en foretrukket arbeidsmetode blir først forbindelsen a) anbragt og under omrøring og nitrogenatmosfære oppvarmet til omkring 40 til 50°C. Deretter blir ved den nevnte temperaturen forbindelsen b) tilført under nitrogenatmosfære, hvor etter additivet er fremstilt. Måtte den til romtemperatur avkjølte blanding ikke oppvise den ønskede viskositeten og/eller observeres en fasedeling, kan disse fenomener fjernes derved at man til blandingen tilfører en virksom mengde av et organisk løsemiddel som petroleumdestillat.

Avprøvning av additivene som anvendes ifølge foreliggende oppfinnelse: Additivene i eksempel 1 til 3 blir avprøvd med hensyn til asfalten-dispergerbarhet og forbedring av brennbarheten av tungoljer. Til avprøvningen av asfalten-dispergerbarheten fremstilles først en asfaltenholdig løsning.

Fremstilling av en asfaltenløsning i toluen:

Til fremstilling av denne løsning blir en asfaltenholdig restolje underkastet en ekstraksjon, som i detaljer blir gjennomført som følger. I et første trinn blir omkring 30 g restolje anbrakt i et begerglass med omring 300 ml eddiksyreetylester. Blandingen ble omrørt i 2 timer ved 40°C og blir deretter stående i 24 timer, hvor etter den blir filtrert på et enkelt porefilter. I et andre trinn blir filterresten anbrakt i en til Soxhlet-ekstraksjon vanlig ekstraksjonsbeholder med hjelp av igjen omkring 300 ml eddiksyreetylester og ekstrahert i omkring 2 timer, hvor ved parafinandelen i filterkaken overgår til eddiksyreetylesterfasen. I et tredje trinn blir ved hjelp av omkring 300 ml pentan harpiksandelene likeledes utløst gjennom Soxhlet-ekstraksjon. Deretter i et fjerde trinn ekstraheres asfaltenene ved hjelp av omkring 300 ml toluen, hvor ved den ønskede løsning av asfaltener i toluen oppnåes.

Avprøvning av asfaltendispergerbarhet av additivene som anvendes ifølge foreliggende oppfinnelse: Denne test ble utført etter foreskriften ISO 10307-1:1993 eller ASTM D4370-32 (varmfiltrering). Hertil blir først 30 g av en omkring 10 vektprosent i asfaltenløsning i toluen blandet med 100 ml pentan. I tre slike asfalten-toluen/pentan-løsninger blir det henholdsvis omrørt i 700 ppm additiv fra eksemplene 1,2 og 3 ved romtemperatur. De tre testløsninger blir deretter behandlet etter den ovenfor nevnte foreskrift. Resultat: additivene som anvendes ifølge foreliggende oppfinnelse består testen.

Avprøvning av forbedringen av brennbarheten av tungoljer med additivene som anvendes ifølge foreliggende oppfinnelse: Denne test ble utført etter foreskriften fra VDI2066, ark 1 (VDI står for Verein deutsher Ingenieure), hvor additivene fra eksemplene 1, 2 og 3 blir anvendt i en mengde på 500 ppm, 700 ppm og 900 ppm. Resultat: additivene som anvendes ifølge foreliggende oppfinnelse består testen.

Sammenligningseksempel 1 til 3

I sammenligningseksemplene 1 til 3 blir forbindelsene ai, a3 og bi henholdsvis anvendt alene. De tre testløsninger blir underkastet den samme avprøvningsrfemgangsmåte som eksemplene ifølge foreliggende oppfinnelse. Resultat: alle testløsninger oppfyller verken testen til asfalten-dispergerbarhet eller den av forbedret brennbarhet.

Additivene som anvendes ifølge foreliggende oppfinnelse har altså en uventet høy virksomhet med hensyn til dispergering av asfaltener i tungoljer og også med hensyn forbrenning av tungoljer, dette er resultatet av en overraskende høy synergieffekt av additivforbindelsene a) og b). På grunn av den fordelaktige virkningen av det nye additivet utviser oljene hvori additivet anvendes spesielt også de egenskaper, som er spesielt ønsket ved anvendelsen i industrianlegg, kraftverk og tungere skipsmotorer.

Claims

1. Anvendelse av et additiv, hovedsakelig bestående av a) 1 til 99 vektprosent av minst en aminforbindelse av den nedenstående formelen (D hvori n betyr 1,2, 3 eller 4, A betyr en rest av formlene (U) til (V) hvor i R er en Ce til C22-alkyl og m er 2,3 eller 4, x er ettall fra 5 til 120, R<1> er H, CH3 eller H og CH3, hvor oksalkylenrestene er anbrakt statistisk eller i blokker, og b) 1 til 99 vektprosent av minst en oljeløselig eller oljedispergerbar, nøytral eller basisk metallsaltforbindelse med et metall fra den første hovedgruppe i det periodiske system, den andre hovedgruppe, den første bigruppe, den andre bigruppe, den fjerde bigruppe, den sjette bigruppe, den åttende bigruppe eller latanoidene i det periodiske system og som syreforbindelse en karboksylsyre, Sulfonsyre, esterfosforsyre eller estersvovelsyre med en hydrokarbonrest på henholdsvis 8 til 40 karbonatomer, vektprosenter i forhold til additivet, som emulgator og dispergeirngsmiddel og som forbrenningsforbedrendemiddel til tungoljer.

2. Anvendelse ifølge krav 1, hvor forbindelsene a) er en aminforbindelse av den nedenstående formelen (VI) hvor n betyr 1,2,3 eller 4, A betyr en rest av de ovenfor anførte formlene (II) til (V), a betyr et tall fra 5 til 30, b betyr et tall fra 5 til 50 og c betyr et tall fra 0 til 40.

3. Anvendelse ifølge krav 1 eller 2, hvor komponentene b) er en metallsaltforbindelse med et metall valgt fra gruppen bestående av alkalimetaller, jordalkalimetaller, kobber, sølv, sink, kadmium, titan, zirkonium, molybden, krom, wolfram, jern, kobolt, nikkel, lantan, cerium og ytterbium og en syre valgt fra gruppen bestående av alifatiske karboksylsyrer med 8 til 40 karbonatomer, dimere fettsyrer med 36 karbonatomer og alifatiske eller aromatiske sulfonsyrer med 8 til 40 karbonatomer.

4. Anvendelse ifølge krav 1 eller 2, hvor forbindelsene b) er en metallsaltforbindelse, hvor metallet er et jordalkalimetall, kobber, sink, zirkonium, molybden, jern, nikkel, cerium eller ytterbium og syreforbindelsene er en fettsyre med 8 til 40 karbonatomer, en dimerfettsyre med 36 karbonatomer eller en alifatisk eller aromatisk sulfonsyre med 8 til 40 karbonatomer.

5. Anvendelse ifølge et eller flere av kravene 1 eller 4, hvor innholdet av forbindelsene a) er 20 til 80 vektprosent og av forbindelsene b) 20 til 80 vektprosent.

6. Anvendelse ifølge et eller flere av kravene 1 eller 4, hvor additivet inneholder 40 til 60 vektprosent av komponentene a) og 40 til 60 vektprosent av komponentene b).

7. Anvendelse ifølge et eller flere av kravene 1 eller 6, hvor additivet utviser en pH verdi fra 7,5 til 12.

8. Anvendelse ifølge et eller flere av kravene 1 til 7, hvor tungoljen er beregnet for bruk i industrianlegg, kraftverk eller skipsmotorer.