NO315933B1 - Treningsapparat med ubalanse for å opptrene en persons muskulatur - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et treningsapparat for opptrening av en persons muskulatur og er i særdeleshet basert på utførelsesformer som er knyttet til prinsippet om kontrollert trening ved å måtte balansere/kontrollere ustabilitet ved kraftutfoldelse.

Nærmere bestemt vedrører oppfinnelsen et treningsapparat for primært opptrening av en persons bukmuskulatur når personen ligger på ryggen og/eller foretar derfra bevegelse oppad med overkroppen, idet personens føtter da er beregnet til å hvile mot et fast underlag, f.eks. gulv, og personens lår da er beregnet til å danne vinkel med leggen, slik som angitt i ingressen av vedlagte krav 1.

Oppfinnelsen vedrører videre et treningsapparat for primært opptrening av en persons ryggmuskulatur når personen ligger på magen, ev. forsøker å heve overkroppen opp, idet personens knær, legger og føtter eller partier derav da er beregnet til å hvile mot et fast underlag, slik som angitt i ingressen av vedlagte krav 2.

Dessuten vedrører oppfinnelsen et treningsapparat for opptrening av en persons muskulatur når personen sitter på en apparatdel i form av et sete, idet personens føtter da er beregnet til å hvile mot et fast underlag, f.eks. gulv, og personens lår da er beregnet til å danne vinkel med leggen, og der personens hender er beregnet å ha aktiv kontakt med andre apparatdeler, slik som angitt i ingressen av vedlagte krav 10.

I tillegg vedrører oppfinnelsen et treningsapparat for opptrening av en persons muskulatur når personen sitter på en apparatdel i form av et sete, der personens føtter er beregnet til å være i aktiv kontakt med en fotstøtte i form av en vektbelastet vippearminnretning, og der personens hender og/eller rygg er tilsiktet å ha aktiv kontakt med ytterligere apparatdeler, slik som angitt i ingressen av vedlagte krav 13.

Treningsstasjoner og lignende trim- eller treningsapparater er i dag kjent treningsutstyr der en kan trene hele kroppen på mange ulike måter. Disse virker på den måten at der finnes vekter som blir løftet opp via vektarmer, trekkvaiere og trinser eller trekkjeder som løper over tannhjul i forbindelse med ulike treningsaktiviteter. Ved de ulike operasjoner blir de store muskelgruppene trenet. Menneskekroppen består av enormt mange muskler og sener som ikke alle nødvendigvis får delta i slike øvelser. Dette gjør at trimmen gir mest effekt, om ikke all effekt, til hovedgruppene av muskulaturen.

Treningsapparatet, ifølge oppfinnelsen er primært tilsiktet for å gi treningseffekt til alle omliggende muskler og sener av den/de muskelgrupper som i hovedsak skulle trenes. Dette vil si at ved enkelte øvelser vil en måtte benytte store deler av kroppens muskler for å kontrollere den valgte øvelse.

I det moderne menneskes verden har mange mennesker særlig problemer med rygg-lidelser. Mye stillesittende arbeid og generelt lite aktivitet er ofte en medvirkende årsak. På samme tid forandres de passive deler av ryggen som bevegelsesapparat. Skivene synker sammen og mister sin elastisitet. De små leddene mellom de enkelte virvlene, særlig lendepartiet og nakken, utvikler en slitasje, blir stivere og mindre bevegelige. Bukomfanget vokser med alderen og tyngdepunktet forsvinner fremover i takt med atrofien av bukmusklene. Dette fører til at muskulaturen, som tidligere bare var der og "justerte" får en kontinuerlig belastning som fører til kronisk muskelforspenning og smerter. Slik oppstår, forenklet fremstilt, den ikke organisk begrunnede, kroniske ryggsyke pasient. Den travle forretningsmann eller -kvinne oppdager behovet for kroppslig restitusjon. På nytt må således ryggens likevekt bygges opp. Dette forutsetter imidlertid en oppbygging av samtlige muskelgrupper som i sin tid førte spedbarnet fra ryggleie over i bukleie, sittende posisjon og knestående for så å bringe det unge barnet i stående og senere gående stilling. Nøkkelen til slik gjenoppretting av ryggens funksjon ligger således i å bruke "ustabilitet" i ufarlig sammenheng. På denne måte får man tak på ryggens viktigste muskulatur, nemlig bukmusklene. Med utgangspunkt i bukmusklene øker trykket i bukhulen og dermed den fremre stabiliseringen av virvelsøylen. Denne aksjon vil fremkalle en reaksjon som kommer fra ryggmuskulaturen, både med de dype lange ryggstrekkeme, og alle overfladiske hjelpemuskler eksentrisk til ryggaksen. Ved rehabilitering av pasienter med muskelbetingede, kroniske ryggsmerter er en "tredimensjonal" ubalanse som må kompenseres ene og alene ved kroppens egen-aktivitet av stor interesse. Personer med etablerte organiske lidelser, slik som slitasjegikt i virvelleddene, forandringer i mellomvirvelskivene og andre lidelser som fører til ustabilitet i virvelsøylens enkelte passive bevegelsessegmenter, bør også kunne, med individuelle tilpasninger, nyttiggjøre seg en slik rehabilitering.

Treningsapparatet som er angitt i ingressen av vedlagte krav 1 kjennetegnes, ifølge oppfinnelsen, ved at det støtteunderlag som personens rygg og/eller seteparti er innrettet til a hvile mot er ustabilt understøttet ved hjelp av minst ett i støtteunderlagets lengderetning anordnet opplagringsleie, hvorved støtteunderlaget tillates vippebevegelse i tverretning derav i forhold til nevnte faste underlag, samt at opplagringsleiet har innretning for treghetsjustering av støtteunderlagets vipping, og/eller at det er tilveiebrakt en trinnvis eller trinnløst justerbar vippeutslagbegrenser for støtteunderlaget. Ytterligere utførelsesformer av dette førstnevnte treningsapparat fremgår av de vedlagte krav 5 - 9.

Treningsapparatet som er angitt i ingressen av vedlagte krav 2 kjennetegnes, ifølge oppfinnelsen, ved at et støtteunderlag som personens bryst og/ eller mageparti er innrettet til å hvile mot er ustabilt understøttet ved hjelp av minst ett i støtteunderlagets lengderetning anordnet opplagringsleie, hvorved støtteunderlaget tillates vippebevegelse i tverretning derav i forhold til nevnte faste underlag.

Ytterligere utførelsesformer av sistnevnte treningsapparat fremgår av de vedlagte krav 3 -6, 8 og 9.

Treningsapparatet som er angitt i ingressen av vedlagte krav 10 kjennetegnes, ifølge oppfinnelsen, ved at enten et ryggstø for aktiv kontakt med personens rygg eller setet er ustabilt opplagret, og at apparatdelen som er i aktiv kontakt med personens hender er en trekk- eller skyveinnretning.

Ytterligere utførelsesformer av sistnevnte treningsapparat fremgår av de vedlagte krav 11 og 12.

Treningsapparatet som er angitt i ingressen av vedlagte krav 13 kjennetegnes, ifølge oppfinnelsen, ved at setet og/eller fotstøtten er ustabilt opplagret, og at fotstøtten inngår i en vektbelastet vippearminnretning.

Ytterligere utførelsesformer av sistnevnte treningsapparat fremgår av de vedlagte krav 14 og 15.

Disse treningsapparater med deres respektive utførelsesformer vil dessuten fremgå av den etterfølgende beskrivelse under henvisning til de vedlagte tegninger.

De varianter av treningsapparater som beskrives er således bygget rundt ustabilitet ved vipping av en del av apparatet der utøveren eller brukeren enten ligger eller sitter under utførelsen av forskjellige øvelser. Ved den utførelse der brukeren eller personen skal foreta såkalte "sit-ups" på en benk som vipper på tvers av treningsveien/ryggsøylen, vil dette sette i aktivitet alle muskler i mageregionen, ikke bare de store fremre magemuskler, samt stimulere kroppens balansesystem.

Oppfinnelsen skal nå nærmere forklares under henvisning til de vedlagte tegninger. Fig. la viser prinsippet for en første variant av treningsapparatet sett fra siden og for montering i et stativ, fig. lb viser treningsapparatet sett fra en ende, og fig. lc viser treningsapparatet sett fra forskjellige vippestillinger. Fig. 2a viser treningsapparatet sett fra siden og for bruk direkte på et underlag, og fig. 2b viser treningsapparatet sett i enderiss. Fig. 3a, fig. 3b og fig. 3c viser prinsipp for treningsapparat med bevegelse i alle retninger. Fig. 4a og 4b viser treningsapparat i form av vippebenk for bruk direkte på underlag.

Fig. 5 viser vippebevegelse for et trimapparat i form av en vippebenk.

Fig. 6a, 6b og 6c viser prinsipp for justering av grad av vipping for et treningsapparat. Fig. 7 viser utførelse av et treningsapparat i form av vippebenk montert i stativ, sett fra siden.

Fig. 8 viser treningsapparatet vist på fig. 7 i planriss.

Fig. 9 viser vippeapparatet vist på fig. 7 sett forfra.

Fig. 10 viser vippebevegelse av treningsapparatet vist på fig. 7.

Fig. 1 la viser en anordning for begrensning av vippeutslag på et treningsapparat.

Fig. 1 lb viser et sideriss av anordningen vist på fig. Ila.

Fig. lic viser et vertikalt, sentralt tverrsnitt gjennom anordningen vist på fig. Ila.

Fig. 12 viser en ytterligere anordning for begrensning av vippeutslag.

Fig. 13a viser et enderiss av anordningen vist på fig. 12, og fig. 13b viser et vertikalt tverrsnitt gjennom anordningen vist på fig. 12.

Fig. 14 viser en ytterligere innretning for begrensning av vippeutslag.

Fig. 15 viser i sideriss en ytterligere anordning for begrensning av vippeutslag, og fig.

16 viser innretningen på fig. 15 i enderiss.

Fig. 17 viser en komplett utførelse for begrensning av vippeutslag og bremsing av bevegelse for vippeanordningen som inngår i et treningsapparat.

Fig. 18 viser et vertikalt tverrsnitt gjennom konstruksjonen som vist på fig. 17.

Fig. 19 viser et ustabilt ledd som kan inngå i treningsapparatet for bevegelse i alle retninger, samt middel for å begrense bevegelsesfriheten. Fig. 20 viser skjematisk en hendel eller håndtak med ustabilt ledd ifølge utførelsesformen vist på fig. 19.

Fig. 21 viser bruk av treningsapparat i form av vippebenk ved "sit-ups".

Fig. 22 viser alternativ utførelse av treningsapparat i form av vippebenk med støtte for hodet. Fig. 23 viser treningsapparat i form av vippebenk med støtte for hodet, og fig. 24 viser det samme, men med illustrasjon av vippebenkens utvidelsesmulighet i lengderetning for å tilpasse denne til brukerens kroppslengde. Fig. 25 viser treningsapparat i form av vippebenk for trening av ryggmuskler under ustabilitet. Fig. 26 viser prinsipp ved treningsapparat med justerbart, ustabilt benk/sete, ryggstøtte og hendler og primært for trening av overkropp og armer. Fig. 27 viser prinsipp ved treningsapparat med justerbar, ustabil benk/sete, primært for styrketrening av benmuskulatur. Fig. 28 viser prinsipp ved treningsapparat som har justerbar, ustabil benk/sete.

Treningsapparatet er basert på at deler av dette kan innstilles mer eller mindre vinglete og ustabilt. Treningsapparatet er laget for å gi treningseffekt til alle omliggende muskler og sener av den/de muskelgrupper som i hovedsak er tilsiktet å bli trenet. Dette betyr at ved enkelte øvelser vil man måtte benytte store deler av kroppens muskler for å kunne kontrollere den valgte øvelsen.

Oppbygningen av selve treningsapparatet kan gjøres på dels kjent måte. Det finnes et uttall av konstruksjonsmåter og ulike sammensetninger av trimapparater for ulike treningsøvelser. Treningsapparatet som her er vist og beskrevet baserer seg på ustabilitet og et vippeprinsipp for sete, benk, hendler, ryggstøtte, fotstøtter, samt andre støttekon-struksjoner (ikke vist). Således er den foreliggende oppfinnelse rettet mot disse applikasjoners konstruksjon med hensyn til funksjonalitet, samt applikasjoner som ikke tilhører kjent teknikk. Disse applikasjoner er normalt konstruert slik at de kan fjernes fra treningsapparatet og brukes i ulike sammenhenger alene, uavhengig av hele trenings-stasjonen eller treningsapparatet.

Treningsapparatet som vist på fig. 1 har et støtteunderlag 1 som personens rygg og/eller seteparti kan hvile mot, men som er ustabilt understøttet via opplagringsleier 2, 3 og der opplagringsleiet samvirker med for eksempel en bøylekonstruksjon 4 som er forankret i et underlag 5. Fig. lb viser apparatet på fig. la i enderiss og fig. lc viser apparatet i forskjellige vippestillinger.

På fig. 2a er treningsapparatet utstyrt med et støtteunderlag 6 for personen som skal bruke apparatet og med et opplagringsleie 7 som hviler direkte mot et underlag 8, for eksempel et gulv.

På fig. 3a, fig. 3b og fig. 3c er vist hvorledes et treningsapparat eventuelt kan gjøres vippbart i x, y, z retning ved et fleksibelt opplagringsleie 9 som understøtter et støtte-underlag 10.

På fig. 4a og fig. 4b er vist henholdsvis i sideriss og i perspektivriss (skjematisk) et treningsapparat for direkte opplagring på et gulv. Fig. 5 viser den sideveis vippe-mulighet som her er tilstede.

Fig. 6a, 6b og 6c viser et treningsapparat med et støtteunderlag for den person som bruker apparatet og der støtteunderlaget er angitt med henvisningstallet 11 og hvor det foreligger et opplagringsleie for treningsapparatet, idet opplagringsleiet, angitt med henvisningstallet 12 hviler mot et underlag 13. Fig. 6c viser i nærmere detalj hvorledes opplagringsleiet 12 kan være forsynt med armer 14,15 hvis øvre ender er forflyttbare til opplagringssteder, slik som opplagringsstedene 16,17. På denne måte vil det være mulig selv med opplagringsleiet å kunne flatpakke treningsapparatet, slik som vist på fig. 6a. Selv om opplagringsleiet her er vist trinnvis justerbart, vil det selvfølgelig kunne tenkes at dette kan gjøres trinnløst justerbart. Fig. 7-10 viser en løsning der treningsapparatet er i form av en vippebenk med et støtte-underlag 18 for brukeren. Det foreligger også her et opplagringsleie 19 som danner drei-bar forbindelse med en forankringsbøyle 20 og der bøylen 20 er festet til en basisdel 21 for treningsapparatet. Støtteunderlaget 18 kan eventuelt være direkte understøttet av armer 21,22,23,24,25 og 26. Fig. 11-20 viser forskjellige løsninger for begrensning av vippeutslag på deler av treningsapparatet, samt kontroll av slike bevegelser.

For at trening ved ustabilitet skal ha en tilsiktet effekt, er det ikke viktig at utslagene er særlig store. Små utslag med ustabilitet er vanligvis tilstrekkelig. Dersom treningsapparatet muliggjør for store utslag, kan dette i noen tilfeller føre til at brukeren eller utøveren utilsiktet skader seg.

Det finnes utallige løsninger for å kontrollere utslag av bevegelsen, samt justering for å kontrollere selve bevegelsen. Utførelsene basert på ustabilitetsledd bygger i og for seg på kjent teknikk, men sammen med hovedideen vil den danne grunnlag for det karakteristiske ved apparatet.

Således er det på de nevnte figurer 11-20 antydet hvorledes vipping/ustabilitet kan justeres. I realitet vil dette nødvendigvis medføre at vippeutslaget kan innstilles.

På fig. 1 la er vist en brakett 27 som understøtter armer 28,29 og som igjen understøtter støtteunderlaget, her antydet med henvisningstallet 30. Ved å forskyve braketten 27 opp eller ned, vil graden av stabilitet kunne reguleres. Desto mer braketten 27 flyttes nedad, desto mer ustabilt blir støtteunderlaget 30, idet klaringen mellom armene 28,29 blir større i forhold til anlegg 27', 27" på braketten 27.

På fig. 12 og 13 er vist en alternativ vippeutslagsbegrenser og demper. Denne vippe-anordning består av en bolt 31 som ved et område 32 har ulik tetthet langs sin akse. Grunnformen i bolten 31 kan være av metall eller høy-tetthets plast og gi en avsmalnet, tverrsnittform som vist. Der formen fjerner seg fra det sylindriske kan rommet fylles opp med et mykere materiale, slik som angitt med henvisningstallet 33. Dermed har man fortsatt, ideelt sett, en boltkonstruksjon med ensartet tverrsnitt å forholde seg til. Den tenkte vippebevegelse kan dermed justeres ved å dreie bolten 31 via et dreiegrep 34, slik at den inngripende part 35 av anordningen ender på valgt sted av boltkonstruk-sjonen 31,33. Materialet 33 kan eksempelvis være laget av gummi. Og den inngripende del 35 kan være utformet som en krans rundt et hull 37 der bolten 31,33 strekker seg gjennom med et mindre parti derav. Ettersom bolten 31 ved sitt endeparti 40 er utformet med gjenger 36 som griper inn i et gjengeparti 38 på anordningen er det mulig å skru bolten 31 frem og tilbake. Ved å dreie bolten 31 så vidt langt som antydet med henvisningstallet 31', vil kransen eller den inngripende del av anordningen som angitt med henvisningstallet 35 komme i inngrep med den myke delen 33 som omgir en del av bolten 31 og derved medføre at vippeanordningen på treningsapparatet tilveiebringer en ustabil vippetilstand. Langs bolten 31 vil graden av mykhet relatert til materialet 33 dermed få en foranderlig verdi, slik at graden av ustabilitet kan stilles inn trinnløst til ønsket verdi. Det elastisk ettergivende materialet 33, slik som gummi, vil også virke dempende på vippebevegelsen. Denne effekt ville man ikke oppnådd dersom man fjernet gummien 33 fra bolten 31, idet man i så fall ville fått en helt udempet bevegelse.

På fig. 12 og 13 er opplagringsleiet angitt med henvisningstallet 35' og vippeakselen om hvilken opplagringsleiet er anordnet er angitt med henvisningstallet 39.

Fig. 14,15 og 16 viser typisk bremseinnretninger for bruk med treningsapparatet ifølge oppfinnelsen og i tilknytning til støtteunderlagets opplagringsleie. På fig. 14 er opplagringsleiet angitt med henvisningstallet 41 og er dreibart om en aksel 42.1 tilknytning til armer 43 som bærer det vippbare støtteunderlaget (ikke vist) er det tilveiebrakt et flertall av innbyrdes parallelle bremseplater 44 med mellomliggende skiver 45. Tilstramning av en mutter 46 vil bevirke at stolper 47 får anlegg mot platene 48 og dermed øker frik-sjonen mellom platene 44 og skivene 45, slik at det oppstår en friksjonsbremsing. En tilsvarende, men enklere konstruksjon er vist på fig. 15 og 16 der et opplagringsleie 48 er utstyrt med en kleminnretning 49 som kan justeres ved hjelp av en boltforbindelse 50.

Den løsning som er vist på fig. 17 og 18 skal nå nærmere beskrives. Det foreligger her en friksjonsinnretning 51 som er justerbar ved hjelp av en stillskrue 52 og har samme virkning som det som er vist og beskrevet i tilknytning til fig. 15 og 16. For å justere vippeutslaget kan det tilveiebringes en justeringsanordning 53 som har endestoppere 54, 55, eventuelt utstyrt med dempende materiale 54', 55' og der en gaffel 56 ved vippingen, som angitt med pilen 57 bringes til anlegg mot den ene eller den andre av stopperne 54 eller 55. En føringsskinne 58 for endestopperne 54, 55 er anbringbar over vippeutslagsanordningen 53. Opplagringsleiet er angitt med henvisningstallet 59 og er anbrakt rundt en vippeaksel 60 som kan være montert på hensiktsmessig måte til et underlag eller en plattform. Gaffelen 56 beveger seg samtidig med opplagringsleiet 59. Støtteunderlag for personen er ikke vist, men vil være understøttet av det øvre parti 61 av opplagringsleiet. Fig. 19 viser snitt av en konstruksjon med et justerbart ustabilitetsledd som er primært tilsiktet for bruk til håndtak og/eller fotstøtte. En bremseinnretning er generelt angitt med henvisningstallet 19'. Fig. 20 viser et håndtak 62 med ustabilitetsledd 63 som er opplagret i en holder 64 og der holderen 64 har et gjengeparti 65 som samvirker med gjengepartiet på en justerings-hylse 66 som ved sin frie ende nærmest ustabilitetsleddet 63 er utstyrt med elastisk ettergivende materiale 67. Selv om det ikke er direkte vist på tegningene, vil det selv-sagt også være mulig å tilveiebringe andre bremseinnretninger for å bremse en vippebevegelse, slik som for eksempel å montere justerbare olje- eller luftdempere mellom vippedelen (støtteunderlaget) og den ramme som opplagringsleiet er forbundet med. Fig. 21 viser et treningsapparat i form av en vippebenk 68 som en person 69 kan ligge på. Graden av ustabilitet kan reguleres ved innbyrdes avstandsplassering av føttene 70 mot et underlag 71, og/eller ved at det er montert en vippekontrollanordning som vist og beskrevet ovenfor. Fig. 22 viser i og for seg det samme som fig. 21, bortsett fra at vippebenken her er angitt med henvisningstallet 72 og forlenget for å inkludere en understøttelse av personens eller brukerens 69 hode 69'.

På fig. 23 og 24 er vist et treningsapparat der støtteunderlaget består av lameller 73-80 som er glidbare i forhold til et opplagringslegeme 81, for eksempel to eller flere glide-stenger. En person 82, for eksempel en mindreårig, eller et barn, ligger på støtteunder-laget bestående av lamellene 73-80. På fig. 24 vil det sees at lamellene 73-80 er blitt innbyrdes forskjøvet, slik at det er et gap mellom naboliggende lameller 73-80, hvorved det av lamellene frembrakte støtteunderlag kan gi effektiv støtte for en voksen person 69. En matte 120 er hensiktsmessig anbrakt på toppen av lamellene og når lamellene er i en stilling som vist på fig. 23 er de matte deler som i fig. 24 strekker seg over gap mellom lamellene beliggende ned mellom lamellene, som vist med stiplete linjer 120' på fig. 24. Fig. 25 viser bruk av treningsapparat i form av en vippebenk 83 som hviler vippbart mot en understøttelse 84 via et opplagringsleie 85, slik at personen 86 kan foreta rygg-øvelser, samtidig som bukpartiet 86" har anlegg mot vippebenken 83. Samtidig vil det sees at personen også har kne 86'" og fot 86"" i anlegg mot et underlag 87. Fig. 26 viser et treningsapparat for en øvelse der brukerens 88 overkropp 88' og armene 88" trenes. Apparatet har vekter 89 som løftes ved at brukeren 88 skyver hendlene 90 fra seg. Via en vektarm 91 som er opplagret ved et opplagringspunkt 92 og via vaier 93 og trinser 94,95 blir vekten 89 løftet. Brukeren sitter på en benk 96 som øverst går over i en bærekonstruksjon 97 som bærer opplagringsstedet 92 og trinsene 94,95. Ryggstøtten på benken 96 er angitt med henvisningstallet 98 og sitteplaten er angitt med henvisningstallet 99. Både ryggstøtten og sitteplaten kan justere fra å være stabil til å være ustabil. Hendlene 90 er også valgfritt justerbare til å kunne få en stabil eller ustabil tilstand. Det er viktig å merke seg at alle de deler 90, 98 og 99 som kan gjøres ustabile også, etter brukerens 88 ønske under en vanlig treningsutførelse, kan gjøres ubevegelige eller at for eksempel minst én av delene 90,98 og 99 gjøres ustabile. Denne ustabilitet sikrer at brukeren 88 nødvendigvis strammer de riktige muskler ved skyvebevegelsen som må foretas for å løfte vekten 89. Eksempelvis kan ryggstøtten 98 og sitteplaten 99 låses ved å utføre en øvelse som vist på fig. 26 vil brukeren måtte holde håndleddene stabile. Dette vil kunne aktivisere alle omkringliggende muskler. Et ytterligere alternativ er å låse ryggstøtten 98 og hendlene 90. Ved denne løsning vil brukeren måtte holde overkroppen rett ved å stabilisere vipping av sitteplaten 99.

Dersom sitteplaten 99 og hendlene 90 låses, vil brukeren måtte kompensere for vridning av overkroppen, ettersom ryggstøtten i dette tilfellet vil vippe eller vri seg.

Fig. 27 viser en øvelse der en person 100 skal bruke bena 100' for å løfte en vekt 101 via et system bestående av en vektarm 102 som dreier om et dreiepunkt 103 og der det fra vektarmen 102 løper en vaier 104 via trinser 105,106 og 107 og 108. Denne øvelsen vil normalt bevirke trening av de største muskelgruppene i benene. Til denne øvelse er treningsapparatet konstruert slik at sitteplaten 109 er vippbar og justerbar fra ustabil vippestilling til fast, ubevegelig stilling, og fotstøtten 102' kan eventuelt være justerbar ustabil eller stabil. Det vil antagelig være mest hensiktsmessig å ha leddet ved sitteplaten eller fotstøttene låst under bruk. Fotstøtten 102' kan eventuelt lages av en type som vist på fig. 19 og 20 eller som en vippbar pedal.

Ved å la sitteplaten 109 være vippbar bevirker dette at personen 100 som trener må holde balansen ved øvelsen. Personen avstøtter kroppen ved å la hendene 100"" gripe fast i håndtak 110. Når sitteplaten 109 således er vippbar, må personen 100 som trener beholde balansen ved øvelsen. Det oppnås i dette tilfellet en aktiv bruk av muskelgruppene rundt mageregionen 100", ettersom brukerens hofteledd 100"' må kompensere for vippebevegelse under denne øvelse. Ved eksempelvis å låse sitteplaten 109, men gjøre fotstøtten 102' bevegelig eller vinglete under denne øvelse, vil brukerens ankel-ledd 111 også tilstrebes å bli holdt stabilt for at brukeren skal kunne klare å presse mot virkningen fra vekten 101. Her vil nødvendigvis alle muskler rundt selve ankelleddet bli aktivisert.

Ved å trene på denne måten vil det oppnås større effekt på de muskler som brukeren hadde intensjon om å trene, samt at mange andre grupper også vil bli trenet. Dette fører dermed til at treningen ikke blir så langvarig for å kunne oppnå samme effekt som ved et stabilt treningsopplegg. Det har vist seg at det ikke trengs så mange repetisjoner av treningsøvelsen for å oppnå samme effekt.

Fig. 28 viser et treningsapparat der utøveren eller brukeren 112 skal trekke ned en stang 113 ved hjelp av sine hender 112' via en vaier 114 som løper over trinser 115-116 og ender i en vekt 117. Hensikten med denne øvelse er at utøveren eller brukeren 112 skal trekke ned stangen 113 bak nakken eller foran hodet og samtidig sitte ustabilt på benkens 118 sitteplate 119. Når stangen 113 trekkes nedad, vil vekten 117 bli løftet. Denne øvelsen tilsikter å trene hele overkroppen, samt at ustabiliteten ved denne øvelse kontinuerlig må justeres. Dette har vist seg å gi god effekt på muskulaturen på ryggen, magen og i mellomgulvet etc.

For å få en mer stabil trening kan de forskjellige delers utslag justeres og eventuelt låses i stabil stilling, men dette vil i så fall gi et i og for seg kjent treningsapparat. Det vesentlig nye ved de på fig. 26-28 viste treningsapparater er at én av apparaturdelene er utformet med stillingsustabilitet.

Som antydet ovenfor gir treningskonseptet rom for kombinasjoner mellom det å trene med det faste og delvis vinglete eller ustabile deler sammen med faste deler i en kombinasjon som måtte være ønskelig for å oppnå den riktige treningseffekt.

En effekt av ustabilitetstrening (styrke) i tillegg til fysisk å trene opp muskler og sener er opptrening av balanse. Oppfinnelsen bevirker trening av balansesystemet i kroppen. Dette henspeiler til samspillet mellom hjernen og musklene. Slik trening vil kunne gi svært positiv effekt på balanse, dvs. instinktiv reaksjon.

Claims (15)

1. Treningsapparat (1-4; 6,7; 9,10; 11,12; 18-21; 68; 72; 73-81) for primært opptrening av en persons (69) bukmuskulatur når personen ligger på ryggen og/eller foretar derfra bevegelse oppad med overkroppen, idet personens føtter (70) da er beregnet til å hvile mot et fast underlag (5; 8; 13; 71), f.eks. gulv, og personens lår da er beregnet til å danne vinkel med leggen, karakterisert ved at det støtteunderlag (1; 6; 10; 11; 18; 68; 72; 73-80) som personens rygg og/eller seteparti er innrettet til å hvile mot er ustabilt understøttet ved hjelp av minst ett i støtteunderlagets lengderetning anordnet opplagringsleie (2-4; 7; 9; 12; 19,20; 35',39; 41; 48; 59), hvorved støtteunderlaget tillates vippebevegelse i tverretning derav i forhold til nevnte faste underlag, samt at opplagringsleiet har innretning (31-34,36, 38,40; 41-47; 48-50; 51, 52) for treghetsjustering av støtteunderlagets vipping, og/eller at det er tilveiebrakt en trinnvis eller trinnløst justerbar vippeutslagbegrenser (27-27"; 53-56) for støtteunder-laget.

2. Treningsapparat (1-4; 6, 7; 9,10; 11,12; 83-85) for primært opptrening av en persons (86) ryggmuskulatur når personen ligger på magen, ev. forsøker å heve overkroppen opp, idet personens knær (86"'), legger og føtter (86"") eller partier derav da er beregnet til å hvile mot et fast underlag (87), karakterisert ved at et støtteunderlag (1; 6; 10; 11; 73-80; 83) som personens bryst og/ eller mageparti er innrettet til å hvile mot er ustabilt understøttet ved hjelp av minst ett i støtteunderlagets lengderetning anordnet opplagringsleie (2-4, 7; 9; 12; 35'; 39; 41; 48; 59), hvorved støtteunderlaget tillates vippebevegelse i tverretning derav i forhold til nevnte faste underlag.

3. Treningsapparat som angitt i krav 2, karakterisert ved at opplagringsleiet har innretning (31-34,36, 38,40; 41-47; 48-50; 51, 52) for treghetsjustering av støtteunderlagets vipping.

4. Treningsapparat som angitt i krav 2 eller 3, karakterisert ved at det er tilveiebrakt en trinnvis eller trinnløst justerbar vippeutslagsbegrenser (27-27"; 53-56) for støtteunderlaget.

5. Treningsapparat som angitt i krav 1,2 eller 3, karakterisert v e d at opplagringsleiet nederst er avsluttet i en fot eller basis (21-26; 84) som hviler mot det faste underlaget.

6. Treningsapparat som angitt i krav 1,2 eller 3, karakterisert v e d at opplagringsleiet (12) inngår i et understell (14-17)somer helt eller delvis oppfellbart i støtteunderlagets (11) underside.

7. Treningsapparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at støttens (6; 18; 68; 72) øvre parti har en til personens rygg ergonomisk utformning, eller er av et materiale eller utforming som tilpasser seg personens rygg.

8. Treningsapparat som angitt i et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at støtteunderlagets fysiske lengde er justerbar til personens fysiske størrelse.

9. Treningsapparat som angitt i ett eller flere av de foregående krav 1-5, karakterisert ved at støtteunderlagets (73-80) fysiske lengde er utformet til å understøtte personens kropp fra hodeområdet til hofteområdet.

10. Treningsapparat (89-99; 113-119) for opptrening av en persons (88; 112) muskulatur når personen sitter på en apparatdel i form av et sete (99; 119), idet personens føtter da er beregnet til å hvile mot et fast underlag, f.eks. gulv, og personens lår da er beregnet til å danne vinkel med leggen, og der personens hender er beregnet å ha aktiv kontakt med andre apparatdeler (90; 113), karakterisert ved at enten et ryggstø (98) for aktiv kontakt med personens (88) rygg eller setet (99) er ustabilt opplagret, og at apparatdelen (90; 113) som er i aktiv kontakt med personens hender (112') er en trekk (113)- eller skyveinnretning (90).

11. Treningsapparat som angitt i krav 10, karakterisert v e d at apparatdelen (90) som er i aktiv kontakt med personens hender er utformet som et flerveis vippbart håndgrep (62).

12. Treningsapparat som angitt i krav 10 eller 11, karakterisert ved at stillingsustabiliteten er justerbar med hensyn til ustabilitetsutslag (27-27";

53-56) og/eller treghet (31-34,36,38,40; 41-47; 48-50; 51, 52).

13. Treningsapparat (101-109) for opptrening av en persons muskulatur når personen sitter på en apparatdel i form av et sete (109), der personens føtter er beregnet til å være i aktiv kontakt med en fotstøtte (102') i form av en vektbelastet vippearminnretning (102), og der personens hender og/eller rygg er tilsiktet å ha aktiv kontakt med ytterligere apparatdeler, karakterisert ved at setet og/eller fotstøtten er ustabilt opplagret, og at fotstøtten inngår i en vektbelastet vippearminnretning.

14. Treningsapparat som angitt i krav 13, karakterisert v e d at apparatdelen (90) som er i aktiv kontakt med personens hender er utformet som et flerveis vippbart håndgrep (62).

15. Treningsapparat som angitt i krav 13 eller 14, karakterisert v e d at stillingsustabiliteten er justerbar med hensyn til ustabilitetsutslag (27-27";

53-56)) og/eller treghet (31-34, 36,38,40; 41-47; 48-50; 51,52).