NO310187B1

NO310187B1 - Anvendelse av oksydative hårfarvemidler samt de anvendte midler

Info

Publication number: NO310187B1
Application number: NO19982772A
Authority: NO
Inventors: David Rose; Horst Hoeffkes; Bernd Meinigke
Original assignee: Henkel Kgaa
Priority date: 1996-02-29
Filing date: 1998-06-16
Publication date: 2001-06-05
Also published as: AU1791897A; CZ274698A3; DE19607751A1; ATE247626T1; PL327541A1; EP0883598B1; DE59710614D1; BR9707886A; NO982772D0; NO982772L; JP2000506836A; WO1997031886A1; EP0883598A1; SK116598A3; PL186724B1; AU716438B2; JP3924323B2; US6635241B1; CA2248261A1; ES2205172T3

Description

Foreliggende oppfinnelse angår anvendelsen av aminofenolderivater med den generelle formel (I) som beskrevet nedenfor samt deres vannoppløselige salter, som utvikler komponenter i oksydasjonshårfarvemidler.

Oppfinnelsen angår også de benyttede oksydasjonsfarvemidler.

For farving av keratinfibre og særlig menneskehår spiller de såkalte oksydasjonsfarvestoffer en foretrukken rolle på grunn av deres intensive farving og deres gode ekthets-egenskaper. Slike farvestoffer inneholder oksydasjonsfarvestoff-forprodukter, såkalte utviklerkomponenter og koblerkomponenter. Utviklerkomponentene danner, under innvirkning av oksydasjonsmidler eller av luftoksygen, enten seg imellom eller under kobling med en eller flere koblerkomponenter, de egentlige farvestoffer.

Gode oksydasjonsfarvestoff-forprodukter må i første linje oppfylle følgende forut-setninger: de må ved den oksydative kobling danne de ønskede farvenyanser i til-strekkelig intensitet og ekthet. De må videre har en god påtrekningsevne på fibrene hvorved det særlig ved menneskehår ikke må bestå noen merkbar forskjell mellom strabasert og friskt, eftervasket hår (egaliseirngsevne). Farvestoffene må være bestandige mot lys, varme og innflytelse fra kjemiske reduksjonsmidler, for eksempel mot permanentvæsker. Til slutt må de, hvis de finner anvendelse som hårfarvemidler, ikke farve hodehuden for mye og fremfor alt må de være uten problemer i toksikologisk eller dermatologisk henseende.

Som utviklerkomponenter anvendes det vanligvis primære aromatiske aminer med en ytterligere, i para- eller ortoposisjon stående, fri eller substituert hydroksy- eller aminogruppe. Diaminopyridinderivater, heterocykliske hydrazoner, 4-aminopyrazolonderivater samt 2,4,5,6-tetra-aminopyrimidin og derivater derav.

Spesielle representanter er for eksempel p-fenylendiamin, p-toluylendiamin, 2,4,5,6-tetraaminopyrimidin, p-aminofenol, N,N-bis-(2-hydroksyetyl)-etanol, l-fenyl-3-karboksyamido-4-amino-pyrazolon-5, 4-amino-3-metylfenol, 2-aminometyl-4-aminofenol, 2-hydroksy-4,5,6-triaminopyrimidin, 2,4-dihydroksy-5,6-diaminopyrimidin og 2,5,6-triaminohydroksypyrimidin.

Som koblerkomponent anvendes som regel m-fenylendiamin-derivater, naftoler, resorcin og resorcin-derivater, pyrazoloner og m-aminofenoler. Som koblersubstanser egner seg særlig a-naftol, 1,5-, 2,7- og 1,7-dihydroksynaftalin, 5-amino-2-metylfenol-m-aminofenol, resorcin, resorcinmonometyleter, m-fenylendiamin, l-fenyl-3-metyl-pyrazolon-5, 2,4-diklor-3-aminofenol, l,3-bis-(2,4-diaminofenoksy)-propan, 2-klor-resorcin, 4-klor-resorcin, 2-klor-6-metyl-3-aminofenol, 2-amino-4-hydroksypyridin, 2-metylresorcin og 5-metylresorcin.

Når det gjelder ytterligere, vanlige farvestoff-komponenter skal det særlig henvises til Colipa-listen, utgitt av "Industriverband Korperpflege und Waschmittel", Frankfurt.

Det lykkes som regel ikke å oppnå en på håret virkende, naturlig farvenyanse kun med en utviklerkomponent eller en spesiell kobler/utviklerkombinasjon. I praksis anvendes det derfor vanligvis kombinasjoner av forskjellige utviklerkomponenter og kobler-komponenter. Det er derfor stadig behov for nye, forbedrede farvestoffkomponenter.

Oppgave for foreliggende oppfinnelse er derfor å finne nye utviklerkomponenter som oppfyller de krav man stiller til oksydasjonsfarvestoff-forprodukter.

Det er nu funnet at spesielle, til nu ikke kjente aminofenolderivater meget godt oppfyller de krav man stiller til utviklerkomponenter. Således oppnås det, under anvendelse av disse utviklerkomponenter, brilliante farvenyanser med de fleste kjente koblerkomponenter, der nyansene er usedvanlig lys- og vaskeekte. Videre utmerker de oppnådde farver seg ved en usedvanlig koldpermanent ekthet og varmstabilitet samt ved en fremragende egalisering.

En første gjenstand for foreliggende oppfinnelse er derfor anvendelsen av aminofenolderivater med den generelle formel (I):

OH

NH2 (i),

der R<1> og R2 betyr hydrogen,

og en av de to rester R3 og R<4> betyr

hydrogen,

og den andre rest betyr en av gruppene:

-0-CH2-CH=CH2,

-CH=CH-COOX, der X betyr hydrogen eller et fysiologisk godtagbart, uorganisk eller organisk kation,

eller R<3> betyr en gruppe

OH

■^

NH2

eller R<4> betyr en gruppe

OH

■A

NH2

der -A- hele tiden betyr en av gruppene

-(CH2)x-med x = 1-4,

-O-(CH2)y-0-med y = 1-4,

-0-(CnH2n.z(OH)z-0- med n=l-10ogz=l eller, når n er lik større enn 3, = 2,

-0-(C2H4-0)u-med u = 1-4 og

-0-(C3H6-0)v med v = 1-4,

og deres vannoppløselige salter som utviklerkomponenter i oksydasjonshårfarvemidler.

Disse forbindelser kan fremstilles ved vanlige, organiske syntesemetoder. Når det gjelder enkeltheter henvises det særlig til de i eksempeldelen særlig viste synteseksempler.

Da det ved alle oppfinnelsens substanser dreier seg om arninoforbindelser kan det på i og for seg kjent måte fremstilles kjente syreaddisjonssalter. Alt det som her er angitt, også når det gjelder det krevede beskyttelsesområdet, gjelder derfor som antydet både de i fri form foreliggende aminofenolderivater ifølge krav 1 og også deres vannoppløselige, fysiologisk godtagbare salter. Eksempler på slike salter er hydroklorider, hydrobromider, sulfater, fosfater, acetater, propionater, citrater og lactater.

Blant de fra kanelsyre avledede forbindelser med formel (I) anvendes ifølge oppfinnelsen fortrinnsvis de frie syrer, det vil si X = H, men også for eksempel alkalimetall-, jordalkalimetall-, aluminium-, ammonium- samt mono-, di- og tri-Ci.4-hydroksyalkylammoniumsaltene.

Blant de forbindelser som utgjør hydroksyalkylen-dieteren er særlig slike foretrukket der n er et tall fra 1 til 6 og som oppviser en hydroksygruppe på den alifatiske kjede, det vil si z = 1.

Særlig foretrukne stoffer innenfor rammen av oppfinnelsen er: bis-(5-amino-2-hydroksyfenyl)-metan, 3-hydroksy-6-amino-allyloksybenzol,

2-hydroksy-5-amino-allyloksybenzol,

5-amino-2-hydroksykanelsyre,

bis-[2-(2-hydroksy-5-aminofenoksy)-etyl]-eter,

l,8-bis[2-hydroksy-5-aminofenoksy]-3,6-dioksaoktan,

l,3-bis-(2-hydoksy-5-aminofenoksy)propan og

1,3 -bis-(2-hydroksy-5 -aminofenoksy)propan-2-ol.

Som nevnt innledningsvis angår oppfinnelsen også oksydasjonsfarvemidler.

En andre gjenstand for oppfinnelsen er derfor oksydasjonsfarvemidler inneholdende koblerkomponenter og utviklerkomponenter i en vannholdig bærer, for farving av keratinfibre, og disse midler karakteriseres ved at de i tillegg til andre komponenter, som utviklerkomponent inneholder et aminofenolderivat med den generelle formel (I) eller et vannoppløselig salt derav.

Med keratinfibre menes derved pels, ull, fjær og særlig menneskehår. Selv om oppfinnelsens oksydasjonsfarvestoffer i første linje er egnet for farving av keratinfibre er det imidlertid ingen prinsippiell grunn til ikke å gjennomføre andre anvendelser på områder som for eksempel farvefotografi.

Oppfinnelsens oksydasjonsfarvestoffer inneholder oppfinnelsens utviklerkomponenter og kan eventuelt i tillegg også inneholde ytterligere utviklerkomponenter samt kobler-komponenter. Med henblikk på ytterligere utvikler- og koblerkomponenter henvises de til de innledningsvis beskrevne substanser som utgjør foretrukne, ytterligere farvestoff-komponenter. Særlig foretrukne, ytterligere utviklerkomponenter er 2,4,5,6-tetraamino-pyrimidin, 4-hydroksy-2,5,6-triaminopyrimidin, dihydroksyaminopyrimidin, 1-(B-hydroksyetyl)-2,5-diaminobenzol, p-fenylendiamin, p-toluylendiamin. p-aminofenol, 3-metyl-4-aminofenol, 2,5-diaminofenoksyetanol, 2-hydroksymetyl-p-aminofenol og 2-aminometyl-p-aminofenol. 4-amino-2-(2-hydroksyetoksy)-fenol er likeledes en utviklerkomponent som med fordel kan kombineres med oppfinnelsens utviklerkomponent. Disse ytterligere utvikler- og koblerkomponenter anvendes vanligvis i fri form. Ved substanser med aminogrupper kan det imidlertid være av fordel å anvende dem i salt-form, særlig i form av hydroklorider og sulfater.

Oppfinnelsens hårfarvemidler inneholder både utviklerkomponenten og koblerkomponenten fortrinnsvis i en mengde fra 0,005 til 20 vekt-%, helst fra 0,1 til 5 vekt-%, beregnet på det totale oksydasjonsfarvestoff. Derved anvendes utviklerkomponenten og koblerkomponenten generelt i rundt molare mengder i forhold til hverandre. Selv om den molare anvendelse har vist seg hensiktsmessig er et visst overskudd av enkelte oksydasjonsfarvestoff forprodukter ikke ugunstig slik at utviklerkomponenten og koblerkomponenten kan oppvise et molforhold fra 1:0,5 til 1:2.

I en foretrukken utførelsesform inneholder oppfinnelsens hårfarvemidler, for ytterligere modifisering av farvenyansene ved siden av oksydasjonsfarvestoff forproduktene, i tillegg vanlig direktetrekkende farvestoffer, for eksempel fra gruppen nitrofenylendiaminer, nitroaminofenoler, antrakinoner og indofenoler som for eksempel de som er kjent under de internasjonale betegnelser henholdsvis handelsnavn: HC Yellow 2, HC Yellow 4, Basic Yellow 57, Disperse Orange 3, HC Red 3, HC Red BN, Basic Red 76, HC Blue 2, Nitroblau, Disperse Blue 3, Basic Blue 99, HC Violet 1, Disperse Violet 1, Disperse Violet 4, Disperse Black 9, Basic Brown 16, Pikraminsyre og Rodol 9 R, i en mengde fra 0,01 til 20 vekt-%, beregnet på det totale oksydasjonsfarvestoff. 4-amino-2-nitro-difenylamin-2'-karbonsyre, 6-nitro-l,2,3,4-tetrahydrokinoksalin, Rodol 9 R og HC Red BN er direktetrekkende farvestoffer som er særlig foretrukne ifølge oppfinnelsen.

Det er ikke nødvendig at oksydasjonsfarvestoff forproduktene eller de fakultativt foreliggende, direktetrekkende farvestoffer, alltid utgjør enhetlige forbindelser. Tvert

imot kan det i oppfinnelsens farvestoffer, betinget av fremstillingsmetoden for de enkelte farvestoffer, foreligge underordnede mengder av andre ytterligere komponenter så lenge disse ikke på ugunstig måte påvirker farveresultatet eller må utelukkes av andre grunner, for eksempel toksikologiske.

For fremstilling av oppfinnelsens farvestoffer blir oksydasjonsfarvestoff-forproduktene innarbeidet i en egnet, vannholdig bærer. For hårfarvingsformål er slike bærere for eksempel kremer, emulsjoner, geler eller også tensidholdige, skummende oppløsninger som shampoer, skumaerosoler eller andre preparater som er egnet for anvendelse i forbindelse med håret.

Videre kan oppfinnelsens farvestoffer inneholde alle de vanlige aktivbestanddeler samt tilsetnings- og hjelpestoffer for slike tilberedninger. I mange tilfeller inneholder farvestoffene minst et tensid hvorved prinsippielt både anioniske såvel som zwitterioniske, amfolyttiske, ikke-ioniske og kationiske tensider er velegnet. I mange tilfeller har det imidlertid vist seg fordelaktig å velge tensidene fra anioniske, zwitterioniske eller ikke-ioniske tensider.

Som anioniske tensider egner seg i oppfinnelsens tilberedning alle de for anvendelse på menneskekroppen egnede, anioniske, overflateaktive stoffer. Disse karakteriseres ved en vannløseliggjørende, anionisk gruppe, for eksempel en karboksylat-, sulfat-, sulfonat-eller fosfatgruppe og en lipofil alkylgruppe med 10 til 22 C-atomer. I tillegg kan det i molekylet foreligge glykol- eller polyglykoletergrupper, ester-, eter- og amidgrupper samt hydroksylgrupper. Eksempler på egnede, anioniske tensider er, alltid i form av natrium-, kalium- og ammonium- samt mono-, di- og trialkanolammoniumsalter med 2 eller 3 C-atomer i alkanolgruppen,

lineære fettsyrer med 10-22 C-atomer (seper),

eterkarboksylsyrer med formelen R-0-(CH2.CH20)x-CH2-COOH, der R er en

rett alkylgruppe med 10 til 22 C-atomer og X er 0 eller 1-6,

acylsarcosider med 10-18 C-atomer i acylgruppen,

acyltaurider med 10-18 C-atomer i acylgruppen,

acylisetionater med 10-18 C-atomer i acylgruppen,

sulfo-ravsyre mono- og -dialkylester med 8-18 C-atomer i alkylgruppen og sulfo-ravsyre-monoalkyl polyoksyetylester med 8-18 C-atomer i alkylgruppen

og 1-6 oksyetylgrupper,

lineære alkansulfonater med 12-18 C-atomer,

lineære a-olefinsulfonater med 12-18 C-atomer,

ct-sulfo-fettsyre-metylestere av fettsyrer med 12-18 C-atomer,

alkylsulfonater og alkylpolyglucoletersulfater med formelen R-0(CH2-CH20)x-OS03H, der R fortrinnsvis er en rett alkylgruppe med 10-18 C-atomer og X = 0 eller 1-12,

blandinger av overflateaktive hydroksysulfonater i henhold til DE-A-37 23 354, sulfaterte hydroksyalkylpolyetylen- og/eller hydroksyalkylenpropylenglykoleter

ifølge DE-A-37 23 354,

sulfonater av umettede fettsyrer med 12-24 C-atomer og 1-6 dobbeltbindinger

ifølge DE-A-39 26 344,

estere av vinsyre og sitronsyre med alkoholer, tilleiringsproduktene av rundt 2-15 molekyler etylenoksyd eller propylenoksyd på fettalkoholer på 8-22 C-atomer.

Foretrukne, anioniske tensider er alkylsulfater, alkylpolyglykoletersulfater og eterkarboksylsyrer med 10-18 C-atomer i alkylgruppen og opp til 12 glykoletergrupper i molekylet samt særlig salter av mettede og spesielt umettede Cg-22-karboksylsyrer som oljesyre, stearinsyre, isostearinsyre og palmitinsyre.

Som zwitterioniske tensider betegnes slike overflateaktive forbindelser som i sitt molekyl minst bærer en kvaternær ammoniumgruppe og minst en -COO()- eller en -S03H-. Særlig egnede zwitterioniske tensider er de såkalte betainer som N-alkyl-N,N-dimetylammoniumglycinat, særlig kokosalkyl-dimetylammoniumglycinat, N-acyl-aminopropyl-N,N-dimetylammoniumglycinat, for eksempel kokosacylaminopropyl-dimetylammoniumglycinat, og 2-alkyl-3-karboksymetyl-3-hydroksyetylimidazolin med alle 8 til 18 C-atomer i alkyl- eller acylgruppen samt kokosacylaminoetylhydroksyetyl-karboksymetylglycinat. Et foretrukket zwitterionisk tensid er det under CTFA-betegnelsen kokoamidopropyl-betain kjente fettsyre-derivat.

Med amfolyttiske tensider menes slike overflateaktive forbindelser som i tillegg til en Cg. i8-alkyl- eller acylgruppe i molekylet har minst en fri aminogruppe og minst en -COOH-eller -SOsH-gruppe og som er i stand til å danne indre salter. Eksempler på egnede amfolyttiske tensider er N-alkylglyciner, N-alkylpropionsyrer, N-alkylamino-smørsyrer, N-alkylaminodipropionsyrer, N-hydroksyetyl-N-alkylamidopropylglyciner, N-alkyl-tauriner, N-alkylsarcosiner, 2-alkylaminopropionsyrer og alkylaminoeddiksyrer, alle med ca. 8 til 18 C-atomer i alkylgruppen. Særlig foretrukne amfolytiske tensider er N-kokosalkylaminopropionat, kokosacylaminoetylaminopropionat og Cn-is-acylsarcosin.

Ikke-ioniske tensider inneholder som hydrofil gruppe for eksempel en polyolgruppe, en polyalkylenglykoletergruppe eller en kombinasjon av polyol- og polyglykoletergruppe. Slike forbindelser er for eksempel: tilleiringsprodukter av 2 til 30 mol etylenoksyd og/eller 0 til 5 mol propylenoksyd på lineære fettalkoholer med 8 til 22 C-atomer, på fettsyrer med 12 til 22 C-atomer og på alkylfenoler med 8 til 15 C-atomer i alkylgruppen,

Ci2-22-fettsyre mono- eller -diestere av tilleiringsprodukter av 1 til 30 mol

etylenoksyd på glycerol,

C8-22-alkylmono- eller -oligoglucosider og deres etoksylerte analoga, tilleiringsprodukter av 5 til 60 mol etylenoksyd på ricinusolje og herdet

ricinusolje,

tilleiringsprodukter av etylenoksyd på sorbitanfettsyreestere og tilleiringsprodukter av etylenoksyd på fettsyrealkanolamider.

Eksempler på de i oppfinnelsens hårbehandlingsmidler anvendbare, kationiske tensider er særlig kvaternære ammoniumforbindelser. Foretrukket er ammoniumhalogenider som alkylmetylammoniumklorider, dialkyldimetylammoniumklorider og trialkylmetyl-ammoniumklorider som cetyltrimetylammoniumklorid, stearyltrimetylammoniumklorid, distearyldimetylammoniumklorid, lauryldimetylammoniumklorid, lauryldimetylbenzyl-ammoniumklorid og tricetylmetylammoniumklorid. Ytterligere, ifølge oppfinnelsen anvendbare kationiske tensider er de kvaterniserte proteinhydrolysater.

Ifølge oppfinnelsen egner seg likeledes kationiske silikonoljer som de i handelen tilgjengelige produkter Q2-7224 (Produsent: Dow Corning; et stabilisert trimetyl-silylamodimeticon), Dow Corning 929 emulsjon (inneholdende et hydroksylamino-modifisert silikon, som også betegnes som amodimeticon), SM-2059 (Produsent: General Electric), SLM -55067 (Produsent: Wacker) samt Abil®-Quat 3270 og 3272 (Produsent: Th. Goldschmidt; dikvaternære dimetylsiloksaner, Quaternium-80).

Alkylamidoaminer og særlig fettsyreamidoaminer som det under betegnelsen Tego Amid®S 18 tilgjengelig stearylamidopropyldimetylamin utmerker seg ved siden av en god kondisjonerende virkning, særlig ved den gode, biologiske nedbrytbarhet.

Likeledes biologisk godt nedbrytbar er kvaternære esterforbindelser, såkalte "esterquats" som de under varemerket Stepantex® markedsførte dialkylammoniummetosulfater og metyl-hydroksyalkyldialkoyloksyalkyl-ammonium-metosulfater.

Et eksempel på et som kationisk tensid anvendbart, kvaternært sukkerderivat er det kommersielle produkt Glucquat®100, i henhold til CTFA-numenklaturen et "lauryl-metyl gluceth-10 hydroksypropyl dimonium klorid".

Ved de som tensider anvendte forbindelser med alkylgrupper kan det hele tiden dreie seg om enhetlige substanser. Det er imidlertid som regel foretrukket å gå ut fra native vegetabilske eller animalske råstoffer ved fremstilling av disse stoffer slik at man oppnår substansblandinger med varierende og alt efter råstoff avhengig alkylkjedelengde.

Når det gjelder tensidene som utgjør tilleiringsprodukter av etylen- og/eller propylenoksyd på fettalkoholer eller derivater av disse tilleiringsprodukter, kan det anvendes både produkter med en "normal" homolog fordeling og også slike med en snevrere homolog fordeling. Med "normal" homolog fordeling menes derved blandinger av homologer slik de oppnås ved omsetning av fettalkohol og alkylenoksyd under anvendelse av alkali-metaller, alkalimetallhydroksyder eller alkalimetallalkoholater som katalysatorer. De snevrere homologfordelinger oppnås derimot når det for eksempel anvendes hydro-talkiter, jordalkalimetallsalter av eterkarboksylsyrer, jordalkalimetalloksyder, -hydroksyder eller -alkoholater som katalysatorer. Anvendelsen av produkter med innsnevret homolog fordeling kan være foretrukket.

Ytterligere aktiv-, hjelpe- og tilsetningsstoffer er for eksempel

ikke-ioniske polymerer som vinylpyrrolidon/vinylakrylat-kopolymerer,

polyvinylpyrrolidon og vinylpyrrolidon/vinylacetat-kopolymerer og polysiloksaner,

kationiske polymerer som kvaterniserte celluloseetere, polysiloksaner med kvaternære grupper, dimetyldiallylammoniumklorid-polymerer, akrylamid-dimetyldiallylammoniumklorid-kopolymerer, med dietylsulfat kvaterniserte dimetylaminoetylmetakrylat-vinylpyrrolidon-kopolymerer, vinylpyrrolidon-imidazoliniummetoklorid-kopolymerer og kvaternisert polyvinylalkohol, zwitterioniske og amfotére polymerer med for eksempel akrylamidopropyl-trimetylammoniumklorid/akrylat-kopolymerer og oktylakrylamid/metyl-metakrylat/tert.butylaminoetylmetakrylat/2-hydroksypropylmetakrylat-kopolymerer,

anioniske polymerer som polyakrylsyrer, fornettede polyakrylsyrer, vinyl acetat/krotonsyre-kopolymerer, vinylpyrrolidon/vinylakrylat-kopolymerer, vinylacetat/butylmaleat/isobornylakrylat-kopolymerer, metylvinyleter/malein syreanhydrid-kopolymerer og akrylsyre/etylakrylat/N-tert.butylakrylamid-terpolymerer,

fortykningsmidler som agar-agar, guar-gummi, alginater, xantan-gummi,

gummi-arabicum, Karaya-gummi, Johannesbrødkjernemel, linfrømasse,

dekstraner, cellulosederivater, som metylcellulose, hydroksyalkylcellulose og karboksymetylcellulose, stivelsesrfaksjoner og derivater som amylose, amylopectin og dekstriner, leirer som bentonit og fullsyntetiske hydrokolloider

som polyvinylalkohol,

strukturanter som glucose og maleinsyre,

hårkondisjonerende forbindelser som fosfolipider, for eksempel soyalecidin,

egg-lecitin og kefalin, samt silikonoljer,

protein-hydrolysater, særlig elastin-, kollagen-, keratin-, melke-eggehvite-,

soyaprotein- og hvete-proteinhydrolysater, deres kondensasjonsprodukter med

fettsyrer samt kvateriserte proteinhydrolysater,

parfymeoljer, dimetylisosorbid og cyklodekstrin,

oppløsningsformidlere som etanol, isopropanol, etylenglykol, propylenglykol,

glycerin og dietylenglykol,

farvestoffer for farving av tilberedningene,

antiflass-aktivbestanddeler som pirocton olamin og sink omadin,

ytterligere stoffer for innstilling av pH-verdien,

aktivbestanddeler som pantenol, pantotensyre, allantoin,

pyrrolidonkarboksylsyrer og deres salter, planteekstrakter og vitaminer, kolesterol,

lysbeskyttelsesmidler,

konsistensgivere som sukker-rester, polyolestere eller polyolalkyletere,

fetter og vokser som spermaset, bivoks, montanvoks, paraffiner, fettalkoholer og

fettsyre-estere,

fettsyre-alkanolamider,

kompleksdannere som EDTA, NTA og fosfonsyre,

svelle- og penetrasjonsstoffer som glycerol, propylenglykol monoetyleter,

karbonater, hydrogenkarbonater, guanidin, urinstoffer samt primære, sekundære

og tertiære fosfater,

blakningsmidler som latex,

perleglansmidler som etylenglykol-mono- og -distearat,

drivmidler som propan-butanblaninger, N20, dimetyleter, C02 og luft samt antioksydanter.

Bestanddelene i den vannholdige bærer anvendes for fremstilling av oppfinnelsens farvestoffer i de for dette formål vanlige mengder, det vil si det anvendes emulgerings-midler i konsentrasjoner fra 0,5 til 30 vekt-% og fortykningsmidler i konsentasjoner fra 0,1 til 25 vekt-% av det totale farvestoff.

Den oksydative utvikling av farvingen kan prinsippielt skje med luftoksygen. Det er dog foretrukket å benytte et kjemisk oksydasjonsmiddel og særlig når det ved siden av farvingen ønskes en lysgjøringsvirkning på menneskehår. Som oksydasjonsmiddel kommer persulfater, kloriter og hydrogenperoksyd og dettes tilleiringsprodukter på urinstoff, melamin samt natriumborat, i betraktning. Videre er det mulig å gjennomføre oksydasjonen ved hjelp av enzymer. Derved kan enzymene tjene til overføring av luftoksygen til utviklerkomponenten eller til å forsterke virkningen av små mengder tilstedeværende oksydasjonsmiddel. Et eksempel på en enzymatisk fremgangsmåte er å forsterke virkningen av små mengder (for eksempel 1 % eller mindre, beregnet på det totale middel) hydrogenperoksyd ved hjelp av peroksydaser.

Hensiktsmessig blir tilberedningen med oksydasjonsmidlet blandet ferdig umiddelbart før hårfarvingen med tilberedningen fra oksydasjonsfarvestoff-forproduktene. Det derved dannede, bruksklare hårfarvingspreparat har fortrinnsvis en pH-verdi i området 6 til 10. Særlig foretrukket er anvendelsen av hårfarvemidlet i et svakt alkalisk miljø. Anvendelsestemperaturene kan ligge i området mellom 15 og 40°C. Efter en innvirk-ningstid på ca. 30 minutter blir hårfarvemidlet fjernet fra håret som skal farves ved utvasking. Efter vasking med en shampo faller bort når det anvendes en shampo med høyt tensidinnhold, for eksempel en farveshampo.

De følgende eksempler skal illustrere oppfinnelsen nærmere.

Eksempler.

1. Svntese- eksempel.

1. 1. Syntese av bis-( 5- amino- 2- hydroksyfenyl)- metan.

Det ble gjort klar en diazoniumoppløsning som følger: til en oppløsning bestående av 26 g (0,15 mol) sulfanilsyre og 75 ml (0,15 mol) 2n natronlut ble det ved en temperatur av +5°C satt 10,35 g (0,15 mol) natriumnitritt i 125 ml vann. Efter at oppløsningen på ny var avkjølt til +5°C ble det i løpet av 30 minutter dryppet til 131 ml (0,38 mol) 10 %-ig saltsyre. Denne oppløsning ble så dryppet til en iskold oppløsning bestående av 10,0 g (0,05 mol) bis-(2-hydroksyfenyl)-metan i 120 ml 10 %-ig natronlut. Efter ferdig tilsetning ble det omrørt i ytterligere halvannen time ved 20°C.

Til denne oppløsning ble det så i løpet av 2 minutter satt 69 g (0,4 mol) natriumditionit. Efter 20 minutter ved 75°C ble produktet suget av og vasket med vann.

Utbyttet utgjorde 54 % av det teoretiske utbyttet og produktet hadde et smeltepunkt på 198°C.

1. 2. Syntese av 3- hydroksv- 6- amino- allyloksybenzen.

Syntesen skjedde analogt eksempel 1.1.. Som utgangsprodukt anvendte man imidlertid 3-hydroksy-l-allyloksy-benzen istedet for bis-(2-hydroksyfenyl)-metan som ble fremstilt i henhold til en litteraturkjent metode (J.Am.Chem.Soc. 52, 1702 (1930)). Produktet ble oppnådd i form av lysebrune krystaller med et smeltepunkt på 110-114°C.

1. 3. 2- hydroksy- 5- amino- allyloksybenzol.

Syntesen skjedde analogt eksempel 1.2. med 2-hydroksy-l-allyloksybenzen som utgangsmateriale som ble fremstilt i henhold til en metode kjent fra litteraturen (J.Am.Chem.Soc. 52, 1702 (1930)). Produktet ble oppnådd i form av lysebrune krystaller med et smeltepunkt på 122°C.

1. 4. 5- amino- 2- hydroksykanelsyre ( som Hcl- salt).

Syntesen skjedde analogt eksempel 1.1. ved å gå ut fra o-hydroksykanelsyre. Produktet hadde et smeltepunkt (under spalting) på rundt 260°C.

1. 5. Bis-[ 2-( 2- hydroksy- 5- aminofenoksy)- etyl]- eter.

I et 600 ml begerglass ble 13,9 g (0,08 mol) sulfanilsyre oppløst i 41 ml 10 %-ig natronlut hvorefter det ble tilsatt en oppløsning av 5,7 g (0,08 mol) natriumnitrit i 30 ml vann. Efter avkjøling av blandingen til 0-5°C ble det i løpet av 45 minutter dryppet til 72 ml 10 %-ig saltsyre. Denne kolde diazoniumoppløsning ble så, i løpet av 30 minutter, dryppet til en oppløsning av 11,8 g (0,04 mol) bis-([2-(2-hydroksyfenoksy)-etyl]-eter

(fremstilt i henhold til J.Am.Chem.Soc. (1977), 2568) i 66 ml 10 %-ig natronlut ved 0 til 5°C. Efter ytterligere halvannen times omrøring ved 15°C ble det tilsatt 38,3 g (0,22 mol) natriumditionit. Til slutt oppvarmet man i 20 minutter til 75°C. Derved falt produktet ut. Efter avkjøling ble produktet suget av, vasket med vann og tørket under vakuum ved 70°C. Produktet hadde et smeltepunkt på 215°C (under spalting).

1. 6. 1. 8- bis[ 2- hydroksy- 5- aminofenoksv"|- 3. 6- dioksaoktan.

Syntesen skjedde analogt eksempel 1.5. men ved å gå ut fra l,8-bis-(2-hydroksy-fenoksy)-3,6-dioksaoktan. Forbindelsen ble fremstilt i henhold til det som var angitt i Ann. (1978), 1594. Produktet hadde et smeltepunkt på 144,5°C (under spalting).

1. 7. 0- bis-( 2- hvdroksv- 5- aminofenoksy) propan.

Syntesen skjedde analogt eksempel 1.5. men ved å gå ut fra l,3-bis-(2-hydroksy-fenoksy)-propan. Forbindelsen ble fremstilt i henhold til det som er angitt i J.Org. Chem. 48, 4867 (1983). Produktet hadde et smeltepunkt på 115°C (under spalting).

1. 8. 1. 3- bis-( 2- hydroksy- 5- aminofenoksy) propan- 2- ol.

Syntesen skjedde analogt eksempel 1.5. men ved å gå ut fra l,3-bis-(2-hydroksy-5-aminofenoksy)-propan-2-ol. Forbindelsen ble fremstilt i henhold til det som er angitt i J.Chem.Soc, Perkin Trans I (1978), 451. Produktet hadde et smeltepunkt på 215°C (under spalting).

2, Farving.

Det ble først fremstilt en krembasis med følgende sammensetning [alle angivelser er, hvis ikke annet er sagt, angitt i gram]:

På basis av denne krem fremstilte man så følgende hårfarvekrem-emulsjon:

Bestanddelene ble blandet i rekkefølge som angitt. Efter tilsetning av oksydasjonsfarvestoff-forproduktet og inhibitorene innstilte man først pH-verdien i emulsjonen til 10 med konsentrert ammoniakk-oppløsning og derefter fyllte man opp med vann til 100 g.

Den oksydative utvikling av farvene skjedde med 3 %-ig hydrogenperoksydoppløsning som oksydasjonsoppløsning. Hertil ble det satt 100 g emulsjon med 50 g 3 %-ig hydrogenperoksyd-oppløsning og det hele ble blandet. Farvekremen ble bragt på ca. 5 cm lange hårbunter av standardisert, 90 % grått men ikke spesielt forbehandlet menneskehår og latt der i 30 minutter ved 32°C. Efter avsluttet farveprosess ble håret skyllet, vasket med et vanlig hårvaskemiddel og derefter tørket.

For farvingene anvendte man følgende kobler- og utviklerkomponenter:

Utviklerkomponenter:

bis-(5-amino-2-hydroksyfenyl)-metan (El),

3- hydroksy-6-amino-allyloksybenzol (E2),

2-hydroksy-5-amino-allyloksybenzol (E3),

5-amino-2-hydroksykanelsyre (E4),

bis-[2-(2-hydroksy-5-aminofenoksy)-etyl]-eter (E5),

l,8-bis-(2-hydroksy-5-aminofenoksy)-3,6-dioksaoktan (E6), l,3-bis-(2-hydroksy-5-aminofenoksy)propan (E7),

l,3-bis-(2-hydroksy-5-aminofenoksy)propan-2-ol (E8) og 4- amino-2-(2-hydroksy-etoksy)-fenol (E9).

Kobler-komponenter:

2-metyl-5-aminofenol (Kl),

1- naftol (K2),

2- klor-6-metyl-3-aminofenol (K3),

l,3-bis-(2,4-diaminofenoksy)propan (K4),

2-metyl-5-(2-hydroksyetylamino)-fenol (K5),

resorcin (K6),

1,5-dihydroksynaftalin (K7).

Man fant følgende farveresultater:

Claims

1. Anvendelse av aminofenolderivater med den generelle formel (I) der R<1> og R2 betyr hydrogen, og en av de to rester R<3> og R4 betyr hydrogen, og den andre rest betyr en av gruppene: -0-CH2-CH=CH2, -CH=CH-COOX, der X betyr hydrogen eller et fysiologisk godtagbart, uorganisk eller organisk kation, eller R<3> betyr en gruppe eller R4 betyr en gruppe der -A- hele tiden betyr en av gruppene -(CH2)x-med x = 1-4, -0-(CH2)y-0-med y = 1-4, -0-(CnH2n.z(OH)z-0- med n=l-10ogz=l eller, når n er lik større enn 3, = 2, -0-(C2H4-0)u-med u = 1-4 og -0-(C3H6-0)v med v = 1-4, og deres vannoppløselige salter som utviklerkomponenter i oksydasjonshårfarvemidler.

2. Oksydasjonsfarvemidler inneholdende koblerkomponenter og utviklerkomponenter i en vannholdig bærer for farving av keratinfibre, karakterisert v e d at det som utviklerkomponent inneholder et aminofenolderivat med den generelle formel (I) eller et vannoppløselig salt derav.

3. Oksydasjonsfarvemiddel ifølge krav 2, karakterisert ved at X i den generelle formel (I) betyr hydrogen.

4. Oksydasjonsfarvemiddel ifølge Vrav 2 og 3, karakterisert v e d at n = 1-6 og særlig 1-3 og Z = 1 i den generelle formel (I).

5. Oksydasjonsfarvemiddel ifølge et hvilket som helst av kravene 2 til 4, karakterisert ved at det ved siden av aminofenolderivater inneholder minst en ytterligere utviklerkomponent.

6. Oksydasjonsfarvemiddel ifølge krav 5, karakterisert v e d at den ytterligere utviklerkomponent er valgt blant 2,4,5,6-tetraamino-pyrimidin, 4-hydroksy-2,5,6-triaminopyrimidin, l-(B-hydroksyetyl)-2,5-diaminobenzol, p-fenylendiamin, p-toluylendiamin, p-aminofenol, 3-metyl-p-aminofenol og 2-amino-metyl-p-aminofenol.

7. Oksydasjonsfarvemiddel ifølge et hvilket som helst av kravene 2 til 6, karakterisert ved at utviklerkomponenten foreligger i en mengde av 0,005 til 20 vekt-%, fortrinnsvis 0,1 til 5 vekt-%, og koblerkomponenten i en mengde av 0,005 til 20 vekt-%, fortrinnsvis 0,1 til 5 vekt-%, alt beregnet på det totale oksydasj onsfarvemiddel.

8. Oksydasjonsfarvemiddel ifølge et hvilket som helst av kravene 2 til 7, karakterisert ved at det i tillegg inneholder minst et direktetrekkende farvestoff.