NO309958B1 - System for identifisering og avregning av benyttede veistrekninger eller reiseruter - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et bruksavregningssystem med en innretning for identifisering av veistrekninger, som tilbakelegges av et transportmiddel e.l. (for eksempel personbil, motorsykkel, lastebil, buss, skip, jernbanetog, luftfartøy, person, stykkgods) innenfor et veinett (for eksempel motor-veinett, vanngatenett, jernbanenett), eller av geografiske soner (for eksempel byområde, luftromssoner, naturparksoner ), som beferdes av objektet.

Fra EP-A-0 519 630 er et posisjonsregistreringssystem for et motorkjøretøy kjent, som får posisjonsdata via GPS-systemet og gjør disse til kjenne ved hjelp av en melding. Dette GPS-systemet utnyttes likeledes av et ytterligere posisjonsregistreringssystem, slik det er beskrevet i EP-A-0 519 630. Dataopptegningen kan skje på et hukommelseskort eller en PC.

Til slutt skal det også vises til DE-A-35 37 730, som viser en innretning for automatisk styring mot et målpunkt. Her foretas en radioorientering via en sender med kjent plas-sering og fra dette tilveiebringes det bevegelige objektets aktuelle kurs.

For avregning av gebyrer for bruk av broer eller tunneler er det vanlig med grensestasjonlignende avregningsstasjoner, på hvilke de aktuelle gebyrene innkreves ved hjelp av personale eller myntbetalingsautomater. For gebyravregning av motor-velavsnitt benyttes i Frankrike og Italia et system, ved hvilket en billett løses av kjøretøyføreren ved hver påkjøring på motorveien og ved hvert overgangssted fra et gebyrfritt til et gebyrpliktig motorveiavsnitt, på hvilken billett påkjøringsstedet er merket maskinelt lesbart. Ved avkjøringsstedet eller ved overgangsstedet fra et gebyrpliktig til et gebyrfritt motorveiavsnitt kan så ved hjelp av denne billetten den benyttede totalstrekningen formidles og det aktuelle bruksgebyret beregnes og innkasseres. Dette systemet gir riktignok en sikker avregning, men forutsetter imidlertid ikke bare bruk av betydelige investeringer for anskaffelse av den nødvendige Infrastruktur, spesielt for bygging av avregningsstasjoner med billettautomater, skranker og lysanlegg osv., men krever også betydelige personal-kostnader for dag- og nattdrift av avregningsstasjonene. I tillegg kommer den store ulempen at trafikkflyten sterkt influeres på på grunn av avregningsvirksomheten, spesielt i trafikktopptider.

For ikke å måtte drive med disse kostnadene er det i Sveits i flere år anvendt et annet system for inndriving av motorvei-benyttelsesgebyrer, som arbeider på basis av en totalpris-betaling for et fastlagt tidsrom. Mot betaling av total-gebyret får kjørétøyføreren en vignett, som skal anbringes synlig i kjøretøyet og som dokumenterer synlig og dermed kontrollerbart berettigelsen til å beferdes på motorveien. Dette systemet krever ingen vesentlige infrastruktur-kostnader, da likevel eksisterende innretninger kan benyttes ved kjøp av vignettene (for eksempel postkontor, grensestasjoner) og kontroll (for eksempel motorveigrenseover-ganger, politipatruljer). Her er imidlertid ingen avregning mulig, som tilsvarer det faktiske omfang av bruken, slik at forårsakerprinsippet kun kan tas i bruk utilstrekkelig ved kostnadsberegningen.

Det er også allerede foreslått systemer, som sikrer en individuell avregning etter det faktiske bruksomfang. De forutsetter imidlertid anskaffelsen av en egnet lokal infrastruktur, da de for eksempel baserer seg på infrarødsystemer eller såkalte HF- eller RF-transpondersystemer, altså på spesielle maskinelle innretninger for registrering og identifisering av de enkelte kjøretøy på den aktuelle gebyrpliktige veistrekningen eller tilsvarende fastlagte geografiske soner, som et byområde, i hvilket biltrafikken skal begrenses. Transponderteknikken er kjent fra år tilbake fra det militære flytrafikkområdet, for å kunne skille mellom fiendtlige flygende objekter og vennligsinnede. Prinsippet her er at et objekt som skal identifiseres av et kontrollsted

(for eksempel en bakkestasjon, et skip eller et luftfartøy)

"signaliseres" (for eksempel ved hjelp av radar) og så automatisk sender ut et egnet gjenkjennelsessignal til det aktuelle kontrollstedet. Overført til for eksempel et motor-veigebyravregningssystem betyr dette at det langs det gebyrpliktige motorveinettet på bestemte steder (spesielt på- og avkjøring) må tilveiebringes tilsvarende maskinelle kontroll-steder, for å muliggjøre en sammenhengende registrering av de for bruksavregningen nødvendige data. Dermed krever et slikt system betydelige kostnader for innretting av en flate-dekkende spesiell infrastruktur.

Oppfinnelsen har som oppgave å foreslå en innretning av den innledningsvis beskrevne type, som ikke bare er egnet til avregning av motorveigebyrer, men også for registrering av andre bruksdefinerte områder (strekninger, flater, rom) av bevegelige objekter og krever forholdsvis lavere infrastrukturene kostnader.

Denne oppgaven løses ifølge oppfinnelsen med de kjenne-tegnende trekk ifølge krav 1. Fordelaktige videreutviklinger av oppfinnelsen er angitt i de uselvstendige kravene 2-23.

I det etterfølgende skal oppfinnelsen beskrives nærmere ved hjelp av et eksempel på et motorveibruksgebyravregnings-system.

Den eneste figuren viser et utsnitt av et gatenett med motorvei .

Systemet ifølge oppfinnelsen dannes av tre funksjonshoved-blokker, nemlig av:

- Et kjøretøyinternt posisjonsregistreringssystem,

- et kjøretøyinternt avregningssystem og

- et mobilt lagermedium som avregningsdatabærer.

Posisjonsregistreringssystemet oppviser et system for mottak av informasjon for erkjennelse av kjøretøyets aktuelle geografiske posisjon og en første lagerinnretning for temporær lagring av den aktuelle posisjonen. Informasjonen for posisjonserkjennelse mottas trådløst fra et system installert uavhengig av motorveinettet. Dette systemet er ofte likevel allerede eksisterende eller kan innrettes med forholdsvis små kostnader på oppgaven og sende ut motsvarende informasjoner. Eksempler på dette er eksisterende satelitt-navigasjonssystemer (for eksempel GPS, Glonass) eller radio-peilesystemer på basis av eksisterende radiotelefonnett (for eksempel C-, D-, E-nett), hvorved det på grunn av forskjellige signalgangtider til hosliggende bakkestasjoner kan skje en svært nøyaktig posisjonsbestemmelse. Ved satelitt-navigasjonssystemer kan det for forhøyelse av nøyaktigheten til posisjonsfastsettingen være hensiktsmessig å legge tilrette en mottaksmulighet for et korrektursignal (for eksempel for differensial-GPS-systemet). Ved dette kompen-seres det for feilinnflytélse som satelittbanefeil, klokke-feil og signalutbredelsesfeil og en stedsoppløsning på under 10 m muliggjøres. Et slikt korrektursignal kan for eksempel sendes ut via kringkastingen (for eksempel EDS) eller via et GSM-radiotelefonnett. Det er også mulig med systemer, som fastsetter kjøretøyposisjonen fra radiokontakt og fra i kjøretøyet installert sensorikk. For eksempel kan en sensor for fastsettelse av kjørestrekningen (for eksempel via om-dreiningen av bakhjulet) og en magnetfeltsonde være anordnet, som muliggjør en nøyaktig stedsbestemmelse ved hjelp av et digitalisert gatenett, når kjøretøyposisjonen innhentes via en kjøretøyintern kommunikasjonsinnretning før starten på hver tur. For å muliggjøre en kontinuerlig ajourføring av posisjonsdataene ved et korttidig utfall av et posisjonsregistreringssystem (for eksempel ved avskjermingseffekter eller på grunn av ugunstige satelittstillinger), kan det være anordnet en "bestikkregningssensor" ("Dead-Reckoning-Sensor")

(for eksempel i form av en magnetf eltsonde), som medføres av kjøretøyet.

Det kjøretøyinterne avregningssystemet omfatter først en andre lagerinnretning for permanent lagring av på forhånd gitte geografiske posisjoner (identifiseringspunkter), som tillater en entydig karakterisering av de enkelte veistrekningene i veinettet og/eller de fastlagte sonene. Videre er det anordnet en regneenhet, som arbeider som sammenligningsinnretning og konstant med korte mellomrom (for eksempel en eller to ganger hvert sekund) sammenligner den aktuelle kjøretøyposisjonen med de lagrede posisjonsdataene (koordinatene) til identifiseringspunktene. Når det resulterer i en tilstrekkelig nøyaktig overensstemmelse mellom posisjonsdataene, identifiserer regneinnretningen den til dette identifiseringspunktet henførte motorveidelstrek-ningen, som akkurat nå beferdes. Dette skal forklares nærmere nedenfor.

Benyttelsen av identifiserte motorveidelstreknlnger bokføres fra regneinnretningen til et mobilt lagermedium. Med et slikt mobilt lagermedium skal man forstå en innretning, som kan medføres av kjøretøyføreren og i anvendelsestilfellet kan forbindes informasjonsteknisk med regneinnretningen via en lese-/skriveinnretning. Fortrinnsvis er dette mobile lagermediet utformet som magnetstriper- eller brikkelagerkort. Men også andre medier er tenkelige, for. eksempel programmer-bare lagerenheter som PAL-, FPLA- eller FPLS-enheter.

For det tilfelle at de fra posisjonsregistreringssystemet eksternt mottatte informasjonene ikke enda er noen posisjons-data i strengere betydning, overtar regneenheten i tillegg den oppgaven å beregne koordinatene til den aktuelle kjøretøyposisjonen fra denne informasjonen. Den andre lagerinnretningen med identifikasjonspunktenes posisjonsdata kan være kroppslig integrert i den første lagerinnretningen. Det kan imidlertid være fordelaktig å integrere den andre lagerinnretningen i den mobile lagermodulen. Bruksavregningsprinsippet kan tydeliggjøres ved hjelp av det i figuren viste utsnittet av et strekningsnett, som ved siden av en gebyrpliktig motorvei 1 også oppviser gebyrfrie gater 4, 5, 6, som krysser motorveien 1. Motorveiens 1 på- og av-kjøring 2a og 2b er betegnet med kvadrater. Disse kjenne-tegnede stedenes geografiske posisjoner er lagret som identif ikasjonspunkter i den andre lagerinnretningen. Når nå en aktuell kjøretøyposisjon erkjennes av regneinnretningen, som overensstemmer med posisjonen til kvadratet 2a eller 2b (med på forhånd gitt nøyaktighet), kan dette bety at kjøretøyet befinner seg på et gebyrpliktig motorveiavsnitt. Det kan imidlertid også være at det kun finner sted en kryssing av motorveien 1 på den gebyrfrie gaten 4 henholdsvis 5. Også den senere passeringen av et andre kvadrat tillater i denne hensikt enda ikke noe entydig utsagn. Slik kan man for eksempel nå fra kvadratet 2a via gatene 4 og 5 også til kvadratet 2b, altså likeledes som via motorveien 1. Av denne grunn har man fastlagt at det mellom to umiddelbart hosliggende på- og avkjøringer til motorveien 1 alltid på forhånd er gitt og lagret et ytterligere (markert ved en sirkel) på motorveien 1 liggende identifikasjonspunkt 3a, 3b. Dette ytterligere identifikasjonspunktet muliggjør, når det passeres etter et identifisert på- og avkjøringssted, et fullstendig entydig utsagn om hvilket motorveidelstykket som akkurat er benyttet, slik at den motsvarende bokføringen for kostnadsavregningen kan skje på det mobile lagermediet. For å karakterisere motorveinettet med alle strekningsavsnitt fullstendig, er også motorveikryss og motorveitrekanter registrert som identifikasjonspunkter med sine posisjons-koordinater.

I prinsippet ville det være mulig å foreta effektiv avregning av bruksgebyrene for eksempel månedlig ved hjelp av den til enhver tid opptegnede bruken ved gebyrbetalingssteder. Det er imidlertid vesentlig mer fordelaktig å håndtere det mobile lagermediet på samme måte som et telefonkort. Det betyr at et slikt (motorveigebyrkort) kjøpes av brukeren og at han ved dette erverver allerede på forhånd berettigelsen til motor-veibenyttelse i et fastlagt omfang (benyttelsesgodskriving). I tilfelle av faktisk benyttelse av motorveien trekkes så suksessivt gebyret for hver beferdet delstrekning fra den aktuelle benyttelsesgodskrivningen.

Når også brukstariffen er lagret i det mobile lagermediet ved siden av motorveinettets identifikasjonspunkter, har dette den store fordelen at da kan også på enkel måte trinnvise bruksberettigelser realiseres. For eksempel er det mulig å utgi spesielle motorveigebyrkort for bruk i bestemte regioner eller på bestemte strekninger (for eksempel transittmotor-veier). Så sant det for forskjellige kjøretøytyper (person-biler, motorsykkel, buss, lastebil) skal komme forskjellige gebyrsatser til anvendelse, kan også dette tas hensyn til uten problemer ved tilsvarende forskjellig utformede og med andre tariffer forsynte motorveigebyrkort.

Innretningens ifølge oppfinnelsen kjøretøyinterne komponenter, som fortrinnsvis er utformet som et kompakt mobilt bok-føringsutstyr, kan for eksempel være legemlig integrert i en bilradio, i en terminal i et trafikkledesystem eller i en mobiltelefon og dermed være fast innbygget i et kjøretøy. Mobilt utstyr er spesielt velegnet for gebyravregning av utenlandske kjøretøy, som ikke oppviser noen tilsvarende innretninger. Ved grensestasjoner kan da ved siden av motorveibenyttelseskort også bokføringsutstyr lånes ut mot et motsvarende vederlag. Bokføringsutstyrets funksjon aktiviseres fortrinnsvis ved at motorveibenyttelseskortet innføres i en motsvarende lese-/skriveinnretning. Ved kjøretøyets still-stand kan det være sørget for at utstyret automatisk slår seg av, for ved fortsettelse av kjøreturen automatisk igjen å aktivere det. Kjøretøyinterne melderinnretninger er fordelaktig, som gjør kjøreren oppmerksom på innkjøring i en gebyrpliktig sone og dessuten gir rettidig (på samme måte som en tankmåler) tydelig anvisning på det forestående forbruk av benyttelsestilgodehavende. En løpende anvisning av det aktuelle benyttelsestilgodehavende er hensiktsmessig. Fortrinnsvis er det langsetter motorveidelstrekningene (for eksempel ved rasteplasser, bensinstasjoner, parkerings-plasser) anordnet stasjoner, på hvilke en påfylling av benyttelsestilgodehavende mot et motsvarende vederlag eller kjøp av et nytt motorveibenyttelseskort kan skje.

Innretningen ifølge oppfinnelsen tillater en svært differen-siert bruksavregning ved behov, ved hvilken også bruks-intensiteten (for eksempel registrering av oppholdstiden i en gebyrpliktig sone) kan tas hensyn til. For dette formål kan det være sørget for spesielle inputmuligheter for motsvarende parametre. En meningsfull variant ville for eksempel være, å anvende lavere tariff i tidsperioder med liten trafikk (for eksempel sesongavhengig eller om natten), for enkelte delstrekninger eller hele motorveinettet, for ved motsvarende trafikkforskyvninger å oppnå en avlasting av de sterkt belastede tidsrom.

For å unngå en uberettiget benyttelse av gebyrpliktige strekningsavsnitt eller soner og gjøre tilsvarende misbruk forfølgbart, er en utovervirkende signal innretning (for eksempel HF-sender, RF-sender, laserdiode for infrarødsignal osv.) hensiktsmessig, som arbeider ved forskriftsmessige av-regningsfremgangsmåter og følgelig rettmessig gatebenyttelse og sender ut et "i orden"-signal. Eksternt anordnede mottaksstasjoner (for eksempel installert i kontrollkjøretøy, som settes inn ved motorveiavkjøringer) kan ved dette registrere de kjøretøy, som ikke fører med seg noe gebyr-registreringssystem eller ikke bruker det installerte systemet etter forskriftene, altså de som ikke betaler det forfalne gebyret. Alternativt eller i tillegg kan også en utovervirkende signal innretning (for eksempel et farvet kontrollys) anvendes, som automatisk aktiveres, når kjøre-turen fortsetter innenfor det gebyrpliktige området etter forbruk av benyttelsestilgodehavendet. Det kan også være sørget for å sende ut et radiosignal til en overvåknings-stasjon i slike tilfeller, som muliggjør en identifisering av kjøretøyet. Omfanget av den utillatelige viderebenyttelsen av motorveien kan opptegnes i den mobile lagermodulen i slike tilfeller, for den lokale trafikkontrollen.

En vesentlig fordel ved løsningen ifølge oppfinnelsen er at den ikke krever eller i det minste ikke i betydelig omfang krever en nyinstallasjon av infrastruktur, men muliggjør bruk av innretninger, som uansett allerede eksisterer, altså uavhengig av det som er installert i de respektive områder som ligger under bruksavregningen. En ytterligere viktig fordel ses i at fastsettingen og avregningen av gebyrpliktig bruk finner sted autonomt i selve kjøretøyet og at det dermed foreligger gunstige betingelser med hensyn til data-beskyttelse, som utelukker en uønsket overvåkning av kjøreforholdene. Det er sørget for at det ikke lagres noe informasjon, som muliggjør identifisering av det respektive kjøretøyets tilbakelagte totalstrekning innenfor det gebyrpliktige området. Den mellomlagrede informasjonen over gjennomkjørte delstrekninger slettes etter at bokføringen av bruksgebyret fra benyttelsestilgodehavendet er skjedd. Koordinatene til det sist av kjøretøyet passerte identif ikasjonspunktet som representerer den aktuelle beferdede delstrekningen, lagres alltid som nye i lageret. Når det imidlertid uttrykkelig ønskes, kan det ved behov også stilles til rådighet spesielt bokføringsutstyr, som foretar en sammenhengende protokollføring av alle tilbakelagte veistrekninger, for for eksempel for transportforetak å muliggjøre en automatisk føring av kjøreboken.

Som beskrevet allerede innledningsvis, er bruken av innretningen ifølge oppfinnelsen på ingen måte innskrenket til gatetrafikk, men kan overføres til flere andre anvendelser.

Claims (23)

1. Bruksavregningssystem med en innretning for identifisering av veistrekninger, som tilbakelegges av et transportmiddel innenfor et veinett, eller av fastlagte geografiske soner, som beferdes av transportmidlet, karakterisert ved at det omfatter følgende komponenter: a) Et utenfor transportmidlet og av de tilbakelagte veistrekningene og fastlagte geografiske sonene uavhengig installert system for trådløs overføring av informasjon for påvirkning av transportmidlets aktuelle geografiske posisjon, b) et medført mottaskssystem av transportmidlet for den trådløst overførte informasjonen for posisjonspåvisning, c) en første lagerinnretning medført transportinnretning for temporær lagring av data for transportmidlets aktuelle geografiske posisjon, d) en andre lagerinnretning medført transportmidlet for permanent lagring av forhåndsgitte geografiske posisjoner (identifiseringspunkter) for entydig karakterisering av veinettets enkelte veistrekninger og/eller de fastlagte geografiske sonene, e) en sammenligningsinnretning medført transportmidlet for sammenligning av de i regelmessige avstander bestemte respektive geografiske posisjoner av transportmidlet med identif ikasjonspunktenes posisjonsdata, f) en identifikasjonsinnretning medført transportmidlet for identifisering av den av transportmidlet til enhver tid tilbakelagte veistrekningen og/eller den inntrådte eller forlatte fastlagte geografiske sonen ved hjelp av de av sammenligningsinnretningen bestemte, med identifikasjonspunktene overensstemmende geografiske posisjoner, som akkurat er passert av transportmidlet, g) en mobil lagermodul som er informasjonsteknisk forbindbar med identifikasjons innretningen, i hvilken den respektive identifiserte aktuelle tilbakelagte veistrekningen og/eller tilstedeværelsen i en fastlagt geografisk sone bokføres.

2. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at en regneenhet medføres av transportmidlet, som fra den trådløst overførte informasjonen til enhver tid beregner transportmidlets geografiske posisjon, når den trådløst overførte informasjonen selv ikke fremstiller noen posisjons-data.

3. Innretning ifølge ett av kravene 1 - 2, karakterisert ved at systemet for trådløs overføring av informasjon om geografiske posisjoner er et satelitt-navigasj ons system.

4. Innretning ifølge krav 3, karakterisert ved at det medførte mottakssystemet er innrettet til mottak av korrektursignaler, ved hjelp av hvilke posisjonserkjennelsens nøyaktighet kan forbedres.

5. Innretning ifølge ett av kravene 3 eller 4, karakterisert ved at det medføres en bestikkregningssensor (Dead-Reckoning-Sensor) av transportmidlet, spesielt i form av en magnetf eltsonde, som ved korttidig utfall av naviga-sjonssystemet muliggjør en kontinuerlig fortsatt skriving av posisjonsdata.

6. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at systemet for trådløs overføring av informasjon om geografiske posisjoner er integrert i et cellulært oppbygget radiotelefonnett, hvorved mottakssystemet i transportmidlet er en radiotelefon og posisjonsbestemmelsen skjer ved hjelp av forskjellige signalgangtider fra transportmidlet til radiotelefon-nettets enkelte mottaksstasjoner ved hjelp av et regnesystem i radiotelefonnettet og resultatet overføres som posisjons-data til transportmidlet og hvorved radiotelefonen er forsynt med en innretning for regelmessig utsending av sine kjenningsdata og for mottak av posisjonsdata også utenom den egentlige telefonbenyttelsen.

7. Innretning ifølge ett av kravene 1 -2, karakterisert ved at systemet for trådløs overføring av informasjon om geografiske posisjoner er et radiopeilesystem.

8. Innretning ifølge ett av kravene 1 - 7, karakterisert ved at den mobile lagermodulen er et magnet-stripe- eller kretslagerkort.

9. Innretning ifølge ett av kravene 1 -8, karakterisert ved at den andre lagerinnretningen med posisjons-data for identifikasjonspunktene er en bestanddel av den mobile lagermodulen.

10. Innretning ifølge ett av kravene 1-9, hvorved transportmidlet er et gatekjøretøy og veinettet et motor-veinett, karakterisert ved at de permanent lagrede dataene over identifikasjonspunktene baserer seg på tilslutningssteder (på- og avkjøringer) ved motorveien og til enhver tid på minst et mellom to umiddelbart etter hverandre følgende tilslutningssteder liggende mellompunkt på motorvei-strekningen mellom disse to tilslutningsstedene.

11. Innretning ifølge ett av kravene l-10,karakterisert ved at mottakssystemet, den første lagerinnretningen, sammenligningsinnretningen og identifikasjonsinnretningen er sammenfattet til et bokføringsutstyr.

12. Innretning ifølge krav 11, karakterisert ved at bokføringsutstyret er aktiverbart i sin funksjon ved forbindelse med den mobile lagermodulen.

13. Innretning ifølge krav 11 eller 12, karakterisert ved at bokføringsutstyret er en bestanddel av en bilradio eller en kjøretøyintern terminal av et trafikkledesystem.

14. Innretning ifølge ett av kravene 11 - 13, karakterisert ved at bokføringsutstyret er utformet mobilt.

15. Innretning ifølge ett av kravene 1 - 14,karakterisert ved at bokføringen av en identifisert, i et gebyrpliktig veinett aktuell tilbakelagt veistrekning og/eller inntreden i en fastlagt geografisk sone til enhver tid er gjennomførbar i form av en avregning fra en i den mobile lagermodulen lagrede tilgodehavendeverdi (benyttelsestilgodehavende), hvorved avregningsverdien er beregnbar ved hjelp av gebyrinformasjoner over veinettet, som enten er lagret permanent i den andre lagerinnretningen eller i den mobile lagermodulen.

16. Innretning ifølge krav 15, karakterisert ved at det er anordnet stasjoner for påfylling av den lagrede tilgodehavendeverdien ved utvalgte punkter, fortrinnsvis ved rastesteder og bensinstasjoner ved motorveien.

17. Innretning ifølge ett av kravene 15 - 16, karakterisert ved at en første anvisningsinnretning er anordnet, som gir et signal i transportmidlet, som gjør oppmerksom på det snarlige forbruket av tilgodehavendeverdi.

18. Innretning ifølge ett av kravene 11 - 17, karakterisert ved at bokføringsutstyret oppviser inputmuligheter for parametere, som kjennetegner transportmidlets tid og/eller intensitet av veinettbruk.

19. Innretning ifølge ett av kravene l-18,karakterisert ved at det i transportmidlet er anordnet en andre an-visningsinnretning, som ved inntreden i en bruksavreg-nings-underliggende veistrekning eller geografisk sone er aktiverbar av identifikasjonsinnretningen og signaliserer en motsvarende anvisning i transportmidlet.

20. Innretning ifølge ett av kravene 15 - 19, karakterisert ved at det av transportmidlet medføres en utovervirkende signalinnretning, som etter forbruk av tilgodehavendeverdien i tilfelle av videre opphold på en bruksavregningsunderliggende veistrekning eller i en tilsvarende fastlagt geografisk sone, aktiviseres.

21. Innretning ifølge ett av kravene 15 - 19, karakterisert ved at det av transportmidlet medføres en utovervirkende signalinnretning, som sender ut et "i orden"-signal, så lenge det finner sted en forskriftsmessig bruksavregning.

22. Innretning ifølge krav 20 eller 21, karakterisert ved at den utovervirkende signalinnretningen sender ut et optisk signal, spesielt et infrarødt signal.

23. Innretning ifølge krav 20 eller 21,karakterisert ved at den utovervirkende signalinnretningen sender ut et radiosignal.