NO309916B1 - Skiltplate for opplyst skilt - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en skiltplate for et belyst skilt, der skiltplaten omfatter: en lysformidlende plate, minst ett lag som har et forutbestemt nivå av lysugjen-nomsiktighet og/eller refleksjonsevne, idet det bakre laget er tilveiebragt på en bakre flate av den lysformidlende platen og har minst én åpning deri som definerer minst ett første tegn som skal fremvises av skiltet, og et fremre reflekterende lag som definerer minst ett andre tegn, i den samme generelle form som og i generell tilpasning til det første tegnet, på en fremre flate av den lysformidlende platen, idet det reflekterende laget har en bakerste, reflekterende overflate.

GB-A-496482 omhandler et belyst skilt som har disse inn-ledningsvis nevnte trekk.

Et belyst skilt av denne art er beskrevet i US-patent nr. 5009019. I denne oppfinnelse dannes det en aura rundt et omriss i det mønster som skiltet skal fremvise. Denne aura oppnås med fluoriserende materiale som i sin helhet dekker de utbrutte soner i et lystett lag på skiltplaten. Det fluorescerende materialet er skåret i form av mønstre av en plate av fluorescerende plast og er påført på den side av den lysgjennomslippende grunnplate som vender fra overflaten med det lystette lag eller belegg som er brutt opp i soner, og disse soner tilsvarer det ønskede mønster som skal gjengis. Mønsteret som er laget av den fluorescerende plast kan skjæres ut av platen, for eksempel, med en endefres. Dette mønster vil, når det påføres siden av grunnplaten, stikke ut fra denne. Fremspringet er på forsiden av skiltplaten ved denne oppfinnelse, dvs. den sideflate av skiltplaten som vender mot seeren når skiltplaten er i bruk.

Lyskilden blir rettet mot baksiden av skiltplaten, dvs. den flate av skiltplaten som vender fra seeren. I denne oppfinnelse blir de mest effektive resultater oppnådd når lyskilden har ultrafiolett lys, og lysstrålene passerer fremover gjennom åpningene med de utbrutte soner i det lystette lag gjennom grunnplaten og deretter inn i det fluorescerende materialet slik at dette blir aktivisert.

Et lag lystett reflekterende materiale er anbragt på forsiden av det fremstikkende fluorescerende materialet som vender mot seeren. Dette lystette reflekterende materialet har fortrinnsvis en mindre dimensjon enn de utbrutte soner slik at lys blir sendt ut rundt kantene bare av det lysreflekterende materialet og dermed danner et omriss eller en kontur av det mønster som skal gjengis. En del av lysstrålene fra det aktiviserte fluorescerende materialet passerer da gjennom de frilagte sidekanter av det fluorescerende materialet, mens andre stråler blir reflektert fra det lysreflekterende lag tilbake gjennom det fluorescerende materialet og så gjennom den lysgjennomslippende grunnplaten til dens bakside for å treffe forsiden av det lystette reflekterende lag på baksiden av grunnplaten. Derfra blir lys reflektert fremover mot seeren. Disse reflekterte stråler skaper auraen rundt omrisset.

For en seer som vender mot skiltplaten er virkningen som oppnås med denne konstruksjon at det vises glødende omriss og aura rundt mønsteret for det som skal fremvises, for eksempel tekst eller figurer eller kunstverk.

Oppfinnelsen i US-patent nr. 5009019 er en stor forbedring over tidligere kjente utførelser på det tidspunkt da ansøkningen ble innlevert. For eksempel beskriver dansk patentansøkning nr. 4729/87, som er publisert under Patent Cooperation Treaty i publikasjon V/0-A-8902637, 23, mars 1989, en gjennomsiktig eller ultrafiolett gjennomslippende plate eller ark, der forsiden av dette er dekket med et ultrafiolett lystett lag eller belegg som er brutt opp i soner svarende til en tekst eller en figur. Spor er skåret i den gjennomsiktige skiltplate rundt disse soner, og strenger med fluorescerende plastmateriale er lagt inn i sporene, men begge disse trinn er noe vanskelig å utføre og er tidskrev-ende .

Oppfinnelsen i US-patent nr. 5009019 er også en forbedring over US-patent nr. 3978599, der tekstmaterialet stikker bakover bort fra seeren og mot lyskilden for å samle lys og øke den lysmengde som sees direkte av seeren for å gjengi hele mønsteret av utbrutte soner i det lystette lag. Ingen lysreflekterende flate dekker åpningene for disse utbrutte soner, og seeren ser dermed hele teksten opplyst i stedet for et omriss og en aura rundt teksten.

Oppfinnelsen i US-patent nr. 5009019 er også en forbedring over den skiltplate som er beskrevet i US-patent nr. 2071239, der en utfresingsoperasjon (fortrinnsvis utført ved sandblås-ing) er benyttet for å danne et bilde, en bokstav eller en tekst som massive legemer av glass der disse stikker ut i klart relieff fra en oppruet midlertidig flate som er tilbake etter sandblåsingsoperasjonen for å danne utstikkende linselignende legemer av gjennomlysbart eller gjennomsiktig materiale som stikker ut i sterk relieff til bakgrunnen som står i kontrast. Det fremgår at det omgivende lys reflekteres forskjellig fra de resulterende forskjellige flater for å frembringe visse virkninger.

Oppfinnelsen i US-patent nr. 5009019 er også en forbedring over US-patent nr. 1887523. I dette patent gjøres det bruk av lystette (sorte) lag. Sort blokkerer lyset og reflekterer det ikke. Det sistnevnte patent viser forskjellige måter for blokkering av lys for å gi illusjon av dybde og skyggevirk-ninger for å etterligne blokkerte bokstaver eller gassfylte rør (spalte 1, linjene 32-34), men denne publikasjon viser ikke og antyder heller ikke reflekterende flater for styring av lysstråler til forbedrede virkninger, som for eksempel det å skape en aura rundt et omriss eller en kontur av det stoff som skal meddeles.

I motsetning til anordningene i disse tidligere publikasjoner er den utførelsen som er beskrevet i US-patent nr. 5009019 lettere og billigere å fremstille, og gir i tillegg virkninger som ikke er oppnådd med de nevnte anordninger. Konstruksjonen i US-patent nr. 5009019 danner et særlig klart omriss med aura rundt det som skal meddeles, særlig hvis sidekantene av det utstikkende fluorescerende materialet på forsiden av grunnplaten er i flukt med mønsteret på de utbrutte soner på baksiden av platen, og hvis sidekantene er skråttstilte i forhold til skiltplatens forside. I denne forbindelse danner de skråstilte kanter fortrinnsvis en vinkel på omtrent 120° til omtrent 150" i forhold til forsiden av skiltplaten.

I henhold til US-patent nr. 5009019 vil teksten eller figurene eller kunstverket bli usedvanlig klart hvis et lag av farge i tillegg påføres det forreste lysreflekterende lag, særlig hvis denne farge er forskjellig fra fargen på den gjenværende del av skiltplaten. I en foretrukket utførelse av denne oppfinnelse er således det lystette lag anbragt på baksiden av underlaget eller den lysgjennomslippende plate, men med et lag av farge først påført mellom baksiden av den lysgjennomslippende plate og forsiden av det lystette lag. Denne oppbygning lar fargen bli betraktet gjennom den lysgjennomslippende plate fra forsiden og dette gir tegnet en grunnfarge. Det lystette lag i denne oppfinnelse kan også være av et lysref lekterende materiale, eller det kan i det minste innbefatte et lysreflekterende lag på sin bakside for å reflektere lys fra lyskilden og øke den samlede lysutstrål-ing fra skiltplaten når den er i drift.

Ikke desto mindre har erfaring med anordningen i US-patent nr. 5009019 vist detaljer som det er ønskelig å forbedre. For eksempel er lyskilden fortrinnsvis en ultrafiolett (sort) lyskilde. Et skilt bygget i henhold til denne oppfinnelse er derfor mest effektiv i bare svakt lys eller når det er helt mørkt. Skiltet har lav belysningsytelse og auraen er mindre fremtredene ved vanlig innendørs belysning og i dagslys. Videre er utformingen av den fluorescerende plast i det ønskede mønster med en freseprosess innbefattende preparer-ingstrinn både før og etter fresingen, arbeidskrevende og forholdsvis langsom, noe som innvirker både på produksjonsom-kostninger og muligheten til å lage prøveformer hurtig med mindre omkostninger. Selv om fresing i en automatisk prosess eller forming eller støping kan redusere noen av arbeidsom-kostningene pr. enhet, blir anbringelse av de fluorescerende materialer på skiltplaten utført for hånd og krever nøyaktig og faglært håndverk.

Av denne grunn er det ønskelig å komme frem til en skiltplate som kan fremstilles ved fremgangsmåter som fører til høyere produktivitet, mer fleksibilitet og mindre omkostninger samt har en oppbygning som gir en mer strålende lysytelse. En slik skiltplate kunne så tas ut fra de dunkle arbeidsomgivel-ser og benyttes i dagslys slik at skiltplaten som produkt ble mer godtatt på markedet. Den plass som kreves for den komplette skiltkasse er noe annet som må tas i betraktning. Lyskilden må i US-patent nr. 5009019 for å være mest effektiv fortrinnsvis anbringes i en avstand fra baksiden av skiltplaten og bort fra det lystette lag for å la mer av strålene passere gjennom åpningene i de oppbrutte soner i det lystette lag for å slippe gjennom tykkelsen av grunnplaten og for å nå frem til og aktivisere den fluorescerende plast på forsiden av grunnplaten. Rommet mellom lyskilden og grunnflaten begrenser naturligvis den minste tykkelse eller dybde når det gjelder den fysiske oppbygning av skiltkassen som inneholder skiltplaten og lyskilden.

Oppfinnelsen er kjennetegnet ved de i kravene gjengitte trekk og vil i det følgende bli forklart nærmere under henvisning til tegningene, der: fig. 1 i perspektiv viser en skiltplate som er tidligere kjent, fig. 2 viser et delvis snitt gjennom den i og for seg kjente

skiltplate, tatt langs linjen 2-2 på fig. 1,

fig. 3 viser i perspektiv en skiltplate i henhold til denne

oppfinnelse,

fig. 4 viser et delvis snitt gjennom skiltplaten i henhold

til oppfinnelsen, tatt etter linjen 4-4 på fig. 3, fig. 5 viser i forstørret målestokk et bruddstykke av en del av skiltplaten på fig. 3 og 4, der det vises detaljer fra en mulig sammensetning av det lystette lysreflekterende lag 11 med hjørner foldet tilbake for å vise

de forskjellige lag,

fig. 6 viser i forstørret målestokk et bruddstykke av en del av skiltplaten på fig. 3, der det er gjengitt et

eksempel på en alternativ utførelse av oppfinnelsn, fig. 7 viser et delvis snitt gjennom skiltplaten i henhold til den viste alternative utførelsen av oppfinnelsen

tatt etter linjen 7-7 på fig. 6,

fig. 8 viser sett ovenfra et bakre utformingspanel og et tilsvarende forreste overliggende panel som er

hensiktsmessig i en annen utførelse av oppfinnelsen, fig. 9 viser en utførelse av fig. 8 under sammensetning av skiltplaten sett fra en ende og med delene trukket

fra hverandre, og

fig. 10 viser, sett fra en ende, utførelsen på fig. 8 etter

at linjen skiltplaten er satt sammen.

Den kjente utførelse av en skiltplate er vist på fig. 1 i form av en skiltplate med en plate 9 som slipper gjennom ultrafiolett lys. Denne plate danner grunnkonstruksjonen for skiltplaten. Den lysgjennomslippende plate 9 kan være av akrylplast som slipper gjennom ultrafiolett lys. Denne plate er forsynt med et lystett reflekterende lag 11 på en av sine sideflater. Toppflaten, slik den sees på tegningen på både fig. 1 og 2, er forsiden eller frontflaten av skiltplaten, og den side som sees ved betraktning når skiltet er montert for belysning i en kasse eller en annen egnet konstruksjon sammen med en lyskilde. På fig. 2 er det lystette lag 11 vist påført baksiden eller den bakre flate av den lysgjennomslippende plate 9.

Ordet "text" på forsiden av den lysgjennomslippende plate 9 på fig. 1 representerer den informasjon som skal videreføres, når skiltplaten blir installert og belyst i et komplett skilt. I tillegg til bokstaver kan slik informasjon eller melding også innbefatte figurer, ornamenter, symboler og lignende. Den detalj som former det som skal meddeles videre innbefatter utbrutte soner 13 i helheten av det lystette lag 11. De utbrutte soner danner et mønster som gjengir det som skal meddeles videre. I flukt med dette mønster med oppbrutte soner ligger en utstikkende detalj 15 som danner et relieff i forhold til forsiden av platen 9. Fremspringet 15 er fortrinnsvis laget av et fluorescerende materiale, som for eksempel fluorescerende akrylplast. Fremspringet 15 kan være festet i flukt med de utbrutte soner 13 med et passende middel, som for eksempel binding til forsiden av platen 9 med et akrylklebemiddel.

Dette fremsping 15 har skrå sidekanter 17 og bredden av grunnflaten for fremspringet 15 er fortrinnsvis noe mer enn bredden av de utbrutte soner 13 i det reflekterende lag 11. Fremspringet 15 har en utforming som passer til utformingen av de utbrutte soner 13. Den lille ekstra bredde sikrer derfor fullstendig dekning av mønsteret av de brutte soner 13 ved hjelp av utformingen av fremspringet 15. Når baksiden av platen 9 blir belyst, passerer lyset gjennom de utbrutte soner 13 i det lystette lag 11, gjennom tykkelsen av grunnplaten 9 og aktiverer så det fluorescerende materialet i fremspringet 15. Forsiden av fremspringet 15 (dvs. den flate som vender mot seeren) er påført et lysreflekterende lag 19. Dette lag 19 kunne være en lystett sverte påført med en egnet anordning eller det kunne være en folie. Videre er et lag 21 av fargestoff påført forsiden av det lysreflekterende lag 19. På baksiden av skiltplaten 9, innlagt som lag mellom baksiden av skiltplaten 9 og det reflekterende lag 11, finnes et fargelag som med gjennomskinneligheten i lysplaten 9 bestemmer grunnfargen for skiltet. Det forreste fargelag 21 kan være valgt for å passe sammen med laget 23 av grunnfarge.

Ved å belyse skiltplaten 9 med en lyskilde (ikke vist), fortrinnsvis en kilde til ultrafiolett lys bak skiltplaten 9 (fra undersiden av det som vises på fig. 1 og 2), vil noen lysstråler bli reflektert direkte fra det reflekterende lag 11 på baksiden av skiltplaten 9. Andre av de ultrafiolette stråler vil passere inn i den gjennomsiktige plate 9 gjennom de utbrutte soner 13 i det reflekterende lag 11 og inn i fremspringet 15 for å aktivisere det fluorescerende materialet som så vil begynne å gløde. Deler av lysstrålene som fremkommer ved aktivisering av det fluorescerende materialet vil unnvike gjennom de skrå sidekanter 17. Ved betraktning rett forfra vil virkningen være å gi et tydelig belyst omriss av det mønster som danner den informasjon som skal meddeles videre. Midtpartiet av mønsteret er således i mørke på grunn av lystettheten i materialet, og bare omrisset eller begrensningen av området for mønsteret er belyst.

Andre ultrafiolette stråler som fremkommer ved aktivisering av det fluorescerende materialet, blir reflektert av det reflekterende lag 19 for å treffe frontflaten av det reflekterende lag 11 for deretter å bli reflektert mot forsiden av skiltet. Disse stråler opptrer som en aura rundt det mønster som danner informasjonen som skal meddeles videre, mot den fargede bakgrunn 23. Denne aura forbedres når det lystette lag 11 er påført på baksiden av platen 9 overfor platens forside. Derfor er den konstruksjon som er vist på tegningen, å foretrekke som en helhet. Laget 11 er fortrinnsvis både lystett og reflekterende.

Som nevnt tidligere, kan mønsteret i det fluorescerende materiale freses ut i en automatisk prosess eller det kan formes eller støpes eller freses med endefres. En fordel med endefres er at det er lett å justere vinkelen som sideflatene 17 skjæres med. Selv om frembringelse av et mønster og feste av dette som et fremspring på forsiden av skiltplaten, er en forbedring over de utførelser som er beskrevet tidligere, har det vist seg ønskelig å forbedre konstruksjonen og fremstil-lingsmetoden for skiltplaten i US-patent nr. 5009019 for å få til større klarhet i belysningen av skiltet, lavere produk-sjonsomkostninger, mindre samlet størrelse på skiltanord-ningen, mer fleksibilitet ved fremstillingen av skiltplaten og flere muligheter til kreativitet når det gjelder å presentere det som skal meddeles videre.

Ifølge dette behov, viser fig. 3 og 4 en utførelse av denne oppfinnelse som frembringer den samme lysvirkning som i US-patent nr. 5009019 ved at det ligger et glødende omriss med aura rundt bokstavene, figurene og mønstrene. Denne utførelse tar på den annen side sikte på så godt som plane flater på begge sider av en skiltplate 12 sammenlignet med fremspringene av det fluorescerende plastmaterialet i US-patent nr. 5009019. Videre kan et lysdiffunderende lag, som kan være av eller i det minste innbefatte, fluorescerende materiale, ligge som et tynt lag eller belegg påført baksiden av skiltplaten 12, sammenlignet med et behov for et fremspring av fluorescerende materiale på forsiden av anordningen i US-patent nr. 5009019. Som det vil fremgå, er denne oppfinnelsen også mer effektiv når det gjelder utnyttelse av muligheten for styring av lysstrålen ved reflektering, eller til og med slukke, mangfoldiggjøre og modifisere farge, og å få til muligheter for mer kreativitet når det gjelder utforming og bruk av skiltplaten. Disse og andre særpreg sammen med deres fordeler vil fremgå av den følgende detaljerte beskrivelse av foreliggende oppfinnelse.

På tegningene 3 og 4 innbefatter en foretrukket utførelse av skiltplaten 12 ifølge oppfinnelsen en lysgjennomslippende plate 9 som danner grunnkonstruksjonen av skiltplaten. Denne lysgjennomslippende platen 9 kan være laget av en plate av lysgjennomslippende materiale, som for eksempel klar plast eller glass. Bare som eksempel kan plastmaterialet være plater av massivt harpiksmateriale som selges under varemer-ket "Plexiglass" fra Rohm og Haas Company. Mange andre materialer er egnet for dette formål, så det ligger ingen begrensning i det eksempel som er nevnt. Denne lysgjennomslippende plate 9 er forsynt med en lystett reflekterende lag 11 på en av sine sider. Toppflaten, sett på fig. 3 på tegningen, er en forside eller sideflater 14 av skiltplaten 12 og er den side som blir betraktet av en seer når skiltet er montert for belysning i en kasse eller en annen egnet anordning (ikke vist) sammen med en lyskilde slik at skiltet gjengis. På fig. 4 er det lystette reflekterende lag 11 vist påført på en bakre side eller flate 16 av den lysgjennomslippende plate 9.

Ordet "DISPLAY" og et tilfeldig valgt mønster 18 er vist på forsiden 14 av den lysgjennomslippende platen 9 på fig. 3, og disse representerer den informasjon eller det stoff som blir visuelt av skiltplaten 12 når et samlet skilt som innbefatter dette er satt på plass og blir belyst. I tillegg til den informasjon som allerede er antydet, kan denne innbefatte figurer, ornamenter, symboler og lignende.

De detaljer som danner meldingen som skal gjengis, innbefatter utbrutte soner 13 i det ellers hele ugjennomsiktige, reflekterende lag 11. De utbrutte soner danner et mønster som gjengir meldingen eller det stoff som skal gjengis. Det ugjennomsiktige, reflekterende lag 11 og de utbrutte soner 13 er fortrinnsvis på baksiden 16 av den lysgjennomslippende plate 9.

Et meget viktig trekk ved denne oppfinnelse er muligheten til å styre og lede lysstråler for å oppnå visse tiltalende tredimensjonale og/eller fargerike virkninger med et minimum av materialer. Dette gjelder for eksempel virkningen av en illusjon som skapes inne i den lysgjennomslippende plate 9 ved å benytte selve platens tykkelse i stedet for ved å lime ytterligere materialer på sideflaten av platen. De følgende avsnitt beskriver hvorledes lysstrålene blir styrt og ledet for å frembringe disse virkninger.

På den motstående side eller forsiden 14 og stort sett i flukt i sonene 13 er det anbragt et ytterligere lag 10 som i det minste er et reflekterende lag og har et mønster svarende til mønsteret for sonene 13. Hvis for eksempel sonene til sammen gjengir ordet "DISPLAY", vil mønsteret i det reflekterende lag 10 også gjengi ordet "DISPLAY" på forsiden 14 av platen, slik denne betraktes av seeren. Det lystette reflekterende lag 11 har, som tidligere nevnt, egenskaper både når det gjelder lystetthet og refleksjon. Disse egenskaper kan oppnås ved bruk av trykksverte, silketrykkfarge, folie og lignende. Et eksempel på materialet som kan benyttes er klebefolie av polyvinylklorid som er kommersielt tilgjengelig i mange farger. Således har folien allerede en grunnfarge, den er reflekterende og har på minst en side et klebende belegg i samme farge som materialet. Selv om en slik folie kan være hensiktsmessig når det gjelder refleksjon og for å danne en grunnfarge, kan den være utilstrekkelig når det gjelder lystetthet. Hvis det derfor er ønskelig også med lystetthet, kan et lystett lag, for eksempel mørk maling eller sverte, påføres den ikke-klebende side av folien. Dette lag sørger for den lystette egenskap, men det mørke lag er ikke nødvendigvis reflekterende. Generelt er tynne lag med reflekterende farge ikke lystette, mens mørke farger og sort Ikke reflekterer. En reflekterende flate behøver ikke være nødvendig på baksiden av laget 11 bak på selve platen, men hvis det er ønskelig, kan et tilføyet reflekterende lag påføres over det lystette lag.

Et eksempel på disse komponentlag som kan danne det lystette reflekterende lag 11 er vist på fig. 5, der klebefolien (med klebende side ned og ikke vist) er angitt ved 27, det lystette lag er angitt ved 29 og et tilføyet reflekterende lag er angitt ved 31.

Anta for eksempel at et mønster med skrift som vist på fig. 3 er ønsket for skiltplaten 12. Det blir valgt en hvit bakgrunn. Et ark av hvit klebefolie 27 av polyvinylklorid blir benyttet. Som i vanlig praksis, leveres folien på en rull og klebeflaten er dekket med et slippmateriale (ikke vist) som skal fjernes når folien legges på overflaten av den lysgjennomslippende plate 9. Deretter blir det lystette lag 29 lagt på folien 27 på den side som vender fra klebemiddel/- slipparket. Det ytterligere reflekterende lag 31, hvis det skal anvendes, blir så påført over det lystette lag 29.

Mens slipparket fremdeles dekker klebemiddelflaten, blir mønsteret og bokstavene skåret fra arket på kjent måte, for eksempel med en datastyrt skjæremaskin for å utforme det ønskede mønster av utbrutte soner som danner meldingen og/eller mønsteret i folien 27. Det mønster som er skåret ut og som ikke skal legges på den lysgjennomslippende plate 9, blir så plukket av og fjernet. En såkalt arbeidsfolie (også kalt påleggsfolie) legges på toppen av det gjenværende materialet som omgir mønsteret. Den klebende "arbeidsfolie" er noe sterkere enn bindemidlet på slipparket, og det gjenværende materialet kleber til "arbeidsfolien" og holder de åpne soner i mønsteret intakte. Skjæremaskinen er så nøyaktig at den bare skjærer gjennom materialet ned til, men ikke gjennom, slipparket som dekker klebelaget. Dermed kan arbeidsfolien løfte av den ønskede gjenværende del som omgir mønsteret fra slipparket med frilegging av klebelaget i den gjenværende del for påføring av denne direkte på baksiden 16 av den lysgjennomslippende plate 9. Arbeidsfolien med den gjenværende del blir så lagt på baksiden 16 av den lysgjennomslippende plate 9 med klebesiden vendt mot baksiden 16 og presset godt fast mot platen 9 for overføring av den gjenværende del til denne plate. Klebekraften i platen er nå sterkere enn klebekraften for arbeidsfolien slik at arbeidsfolien kan fjernes fra den gjenværende del. Plasseringen av mønsteråpningene I helheten av det lystette reflekterende lag 11 er dermed fremkommet på baksiden av den lysgjennomslippende plate 9 for å danne grunnlaget eller underlaget for påfølgende reflekterende lag som skal benyttes for å fullføre skiltplaten på en måte som vil styre lysstrålene og oppfylle formålene for et hvilket som helst skilt.

En operasjon av motsatt type finner nå sted for det lag 10 som skal påføres på forsiden 14 av den lysgjennomslippende plate 9. Mønsteret for laget 10 blir skåret, for eksempel, også med en datastyrt skjæremaskin. I dette tilfellet blir alt unntatt det mønsteret som skal meddeles først plukket av og fjernet fra slipparket før en ytterligere "arbeidsfolie" blir forsiktig påført for å klebe seg til det mønster som er skåret ut og fjerne dette fra slipparket. Hele mønsteret holdes intakt av arbeidsfolien som så kan benyttes for å rette inn og påføre mønsteret på forsiden 14 så godt som i flukt med de åpne utbrutte soner 13 på baksiden 16 av den lysgjennomslippende plate 9.

Det skal påpekes at disse mønstre på forside og bakside også kan påføres med kjente trykkeprosesser og ved kjente silketrykkprosesser. En trykkeprosess er særlig anvendelig ved masseproduksjon, og dette er spesielt fordelaktig når store mengder skiltplater med samme melding og mønster skal fremstilles. Metoden med tilskåret folie er mer hensiktsmessig og nyttig for prøver og ved fremstilling i små mengder.

Et lysspredende lag 25 blir så påført på baksiden 16 av den lysgjennomslippende plate 9 på minst den frilagte plate-overflate innenfor de utbrutte soner 13 i mønsteret. Hovedformålet med det lysspredende lag 25 er å spre og bryte opp og fordele lyset stort sett jevnt fra dets konsentrasjon som det har når det sendes ut fra lyskilden. Lyskilden som sådan vil dermed ikke kunne sees av en som betrakter skiltet, mens bare ensartet overført lys fra baksiden av skiltplaten blir synlig. Dette lysspredende lag 25 kan være et plastlag i form av en opalfarget eller melkehvitt gjennomskinnelig mateiale.

Hvis det bare er behov for hvite omriss, kan det lysspredende lag 25 av et melkehvitt materiale kunne danne et skilt. Ytterligere egenskaper ved denne lysspredende del går imidlertid ut på å tilføye også farge og å forsterke det utsendte lys fra skiltplatens forside. En fluorescerende farge i et lag maling, et lag sverte eller et plastlag av selve den fluorescerende farge, vil tilfredsstille alle disse ønskede egenskaper, dvs. lysdiffusjon, farge og lysstyrke. Fluorescerende materiale vil, når det aktiviseres av en lyskilde, forsterke visse frekvenser som er synlige for det menneskelige øyet og gløde i materialets farge. Bare for disse formål kunne derfor et fluorescerende materiallag benyttes uten det melkehvite lag, men en meget ønskelig spesiell tredimensjonal virkning, som skal beskrives senere, oppnås også med denne ytterligere bruk av det melkehvite lag sammen med laget med fluorescerende farge.

Som en følge av dette, kan det lysspredende lag 25 være av melkehvitt gjennomskinnelig materiale, det kan være bare et fluorescerende lag 22, eller det kan være en kombinasjon av disse to lag. Laget 25 vil fortrinnsvis også innbefatte et lag av fluorescerende materiale 22 som kan være festet til den melkehvite plast ved for eksempel silketrykk ved bruk av en fluorescerende silketrykkfarge, en sprøyteprosess ved bruk av fluorescerende maling, en trykkeprosess ved bruk av en fluorescerende sverte eller til og med ved anbringelse av et tynt ark av fluorescerende plastmateriale på den melkehvite plast. Denne kombinasjon blir så påført platen 9. Det fluorescerende materialet kan velges i en farge som er egnet til oppnåelse av den ønskede virkning i det fullførte skilt (ikke vist) sammen med de andre fargelag i skiltplaten 12.

Det skal påpekes at lagene 10, 11, 21, 22 og 25 på fig. 4 og

7 er tegnet med overdrevne tverrsnitt for illustrasjonens skyld, og tegningene av lagene representerer ikke de innbyrdes tykkelser av lagene. Lagene kan i virkeligheten være bare en film, men for å forstå tegningene, er lagenes tverrsnitt overdrevet av hensyn til beskrivelsen.

I motsetning til den tidligere kjente anordning på fig. 2, der det fluorescerende materialet påføres forsiden av skiltplaten som et forholdsvis tykt fremspring 15, blir det lysspredende lag (lysdiffusjonslaget) 25, som også kan innbefatte det fluorescerende lag 22, ifølge oppfinnelsen påført på baksiden 16 av platen for direkte å dekke over de utbrutte soner 13. Denne oppbygning byr på en bestemt fordel over den viste tidligere kjente anordning fordi diffusjons-laget, og om det anvendes, det fluorescerende lag, blir aktivisert direkte og generelt ensartet ved den samlede belysning fra en hvilken som helst type lyskilde bak den lysgjennomslippende plate 9. Denne oppbygning er så effektiv at lyskilden kan befinne seg like ved lagene 22 og 25 uten at dette går ut over belysning av de deler av mønsteret som ligger noe lenger fra lyskilden.

I denne forbindelse kan lyskilden være av en hvilken som helst type lyskilde, som for eksempel glødelampe, fluorescerende lampe, neonlampe, ultrafiolett lampe, lysemitterende dioder (LED: likerettende halvlederanordninger som omformer elektrisk energi til elektromagnetisk stråling), og elektro-luminiserende lyskilder (påtrykking av et elektrisk felt på et materiale, vanligvis fast, som for eksempel en fluorescerende plastplate). Når det gjelder elektroluminescens, kan et elektrisk aktivisert materiale i kombinasjon med en fluorescerende plate derfor være sin egen lyskilde og erstatte den separate lyskilden. Ved å benytte neon i en ønsket farge i kombinasjon med det lysspredende lag 25, når det lysspredende lag er av melkehvitt materiale, kan dessuten det fluorescerende lag 22 utelates, mens det fremdeles oppnås gode belysningsresultater. Siden neonkilder er ømfintlige og krever omfattende vedlikehold, vil det i alminnelighet være hensiktsmessig å unngå dette alternativ.

Ved å eksponere skiltplaten 9 med en lyskilde (ikke vist), fortrinnsvis en lyskilde som er plassert vendt mot baksiden 16 av skiltplaten 12, vil lysstråler mot og direkte aktivisere hele det fluorescerende lag 22 og/eller direkte lyse opp det spredende lag 25, der begge eller hvert av dem kan dekke hovedsakelig bare de oppbrutte soner 13. Glødingen av det aktiviserte fluorescerende lag og/eller lyset fra det spredende lag som direkte dekker de utbrutte soner 13 i det reflekterende lag 11, vil så fortsette gjennom den gjennomsiktige plate 9. En del av disse lysstråler vil passere direkte til seeren langs sidekantene av det forreste reflekterende lag 10 for å gjengi omrisset eller konturen av mønsteret for seeren.

Når det gjelder dette omriss eller denne kontur, kan laget 10 være enten et lystett reflekterende lag eller ganske enkelt et reflekterende lag i henhold til denne oppfinnelse. I begge tilfeller vil noen stråler fra baksiden 16 bli reflektert fra den reflekterende flate av laget 10 tilbake til det lystette reflekterende lag 11, og deretter forover mot seeren for å danne en aura rundt omrisset. Forskjellen, enten lystetthet er innbefattet i laget 10 eller ikke, vil imidlertid ligge i utsiden av et kjerneområde 20 innenfor omrisset. Hvis laget 10 innbefatter et lystett lag 29 som gir lystetthet, vil kjerneområdet 20 innenfor omrisset bare bli belyst av eksisterende lys fra omgivelsene og fargen på kjerneområdet 20 vil være fargen på forsiden av laget 10 (som kan være et farget frontlag 21). Hvis på den annen side, laget 10 mangler det lystette lag 29, vil noe lys fra baksiden innvirke på kjerneområdet 20 som dermed belyses i en viss grad, og hvis kjerneområdet også innbefatter fluorescerende materiale (beskrevet nedenfor), vil det lyse med fargen fra det fluorescerende stoff i laget 10. Fordi laget 10 er reflekterende og reflekterer stråler, vil styrken på det belyste kjerneområdet bli lavere sammenlignet med de direkte stråler mot seeren fra baksiden rundt kantene av kjerneområdet 20. Dermed vil det fremkomme et omriss av mønsteret, men kontrasten mellom omrisset og kjernen vil være mindre enn om kjerneområdet er lystett.

Som et alternativ kan laget 10 også være et fluorescerende lag som både vil reflektere stråler fra lagene 22 og 25 og bli aktivisert av strålene for å fluorescere kjerneområdet 20. Avhengig av de farger som er valgt, kan dette skape en interessant kombinasjon av farger. Hvis for eksempel, det bakre fluorescerende lag 22 er blått og det forreste fluorescerende lag i stillingen for laget 10 er rødt, ville seeren oppfatte en blanding av rødt og blått (purpur) i kjerneområdet 20 med et omriss av blått, og hvis det bakre fluorescerende lag 22 er hvitt og det forreste laget gult, vil seeren betrakte en gul kjerne med et hvitt omriss. Auraen i hvert av disse eksempler vil også bli påvirket av grunnfargen i skiltplaten slik den bestemmes av fargen på laget 11.

Farger til oppnåelse av spesielle effekter kan velges i en hvilken som helst ønsket kombinasjon av det lystette reflekterende lag 11, det fluorescerende lag 22, det reflekterende lag 10 og det ytterligere fargede frontlag 21. I denne forbindelse er det kjent at en farge av lys kan benyttes mot en annen farge av lys for egentlig å utligne, forsterke eller modifisere den resulterende farge, avhengig av fargevalgene og deres styrke. Denne teknikk kan på en effektiv måte anvendes ved oppbygning av denne oppfinnelse. Et annet viktig trekk ved denne oppfinnelse er muligheten for å anvende en varierende grunnfarge på en måte som antas ikke å ha vært benyttet tidligere. Ved bruk av det fluorescerende lag 22, kan fargen gradvis forandres langs laget. For eksempel kan det benyttes en lengde med fluorescerende blått. Deretter kan det fra midten av dette blå anordnes en lengde som fluorescerer rødt, og halvveis dekker det blå, mens den andre halvdel ligger på det ellers melkehvite materialet. Dermed vil i det samlede bånd av fluorescerende fargelag, fargen forandre seg fra blått til purpur til rødt uten noen skarp skillelinje mellom fargene. Andre farger kan anvendes etter ønske. Virkningen av dette på skiltplaten over dens lengde er å forandre fargene på omrisset og auraen fra et sted til et annet. Mange eller noen få fargeforandringer kan benyttes på denne måte i skiltplaten.

Vinkelen mellom en tenkt linje som forbinder et hjørne av laget 11 med et punkt langs en kant av den utbrutte sone 13 med et tilsvarende punkt på kanten av laget 10 på forsiden 14, vil gi illusjon av noe tilsvarende når det gjelder de skrå sidekanter 17 på den tidligere kjente anordning som er vist på fig. 2. Denne vinkel kan økes eller reduseres ved å redusere eller øke de tilsvarende dimensjoner av mønsteret på laget 10. Denne illusjon oppnås uten den fysiske tilstede-værelsen av fremspringet 15 på forsiden 14 av platen 12 i den tidligere kjente anordning.

Tykkelsen på illusjonen for den skrå sidekant kan reguleres fra mellom 0,0 mm opp til 20 mm eller mer avhengig av tykkelsen på det materiale som er valgt for den lysgjennomslippende grunnplate 9. Videre kan et frontlag 21 med farge påføres forsiden av laget 10. Dette fargelag 21 kan velges for å passe sammen etter ønske med bakgrunnsfargen for det lystette reflekterende lag 11 som er grunnfargen for skiltplaten.

Bokstaver, tall, mønstre eller kunstverk på forsiden tilsvarer mønsteret på de brutte soner på baksiden. I henhold til oppfinnelsen kan mønstringen på forsiden være mindre, like store som eller større enn de bakre mønstre. Lysstråler som kommer fra lyskilden gjennom de utbrutte soner vil fremdeles danne et omriss rundt mønsteret på forsiden hvis ikke dimensjonen på mønsteret på forsiden med hensikt dekker over de bakre mønstre for på en effektiv måte å eliminere omrisset, men ikke auraen. Illusjonen for den skrå kant og følelsen av tre dimensjoner vil imidlertid være mest effektiv når størrelsen på fronten ikke er større enn størrelsen på det bakre mønstret og fortrinnsvis er mindre. Virkningen av illusjonen av den skrå sidekant, av dybde eller følelse av tre dimensjoner, av auraen og av mange mulige farger for å oppfylle en bestemt hensikt for et hvilket som helst skilt skapes ved å styre de forskjellige faktorer som er omhandlet i det følgende. Det er her tilstrekkelig å si at etter vurdering av disse faktorer vil det bli valgt en dimensjon for bredden på mønsteret på fronten og mønsteret vil bli skåret av et annet ark for laget 10 på den måte som allerede er beskrevet.

I tillegg til illusjonen om en skråttstilt sidekant i denne oppfinnelse, som kan sammenlignes med den fysisk skråttstilte kant 17, som er tidligere kjent og vist på fig. 2, har man også virkningen av dybde eller tre dimensjoner der seeren kan se "inn i" den lysgjennomslippende grunnplate 9. Denne plate er, som allerede forklart, fortrinnsvis av klar plast og gjennomsiktig. Det er best om gjenstander er "ute av fokus" når betraktningen går gjennom den klare plast til det melkehvite lag. Dette er ønskelig av hensyn til kvaliteten på den tredimensjonale virkning.

En gjenstand eller et lag på baksiden av den lysgjennomslippende plate 9 sees klart og tydelig som gjennom klar plast. Formålet med det lysspredende lag 25 er å fordele lyset jevnt og ensartet. Dette blir diffust eller "ute av fokus" lys og sees gjennom de skrå kanter av mønsteret slik at avstanden til lyskilden ikke kan oppfattes av seeren. På den annen side fremkommer en avstand mellom det bakre reflekterende lag 11 og forsiden 10 selv om det ikke er noen direkte forbindelse mellom dem. Når det lysspredende lag blir aktivisert av lys, blir seeren i stand til å oppfatte romforskjell mellom det bakre reflekterende lag og det forreste reflekterende lag, men ikke i stand til å oppfatte avstanden til lyskilden. Det virker nå som om lyset forbinder både det forreste lag og de bakre lag, noe som skaper et ekstra dimensjonalt og massivt utseende. Jo mindre diffus lyskilden er, desto lavere blir kvaliteten på dette spesielle utseende. Virkningen nærmer seg en illusjon om et "bunnløst" dyp. Således kan for eksempel en blanding av farger opptre i rommet i et lysfenomen svarende til at man ser nordlys. Fargene synes å befinne seg inne i selve platen. Det bakre melkehvite diffusjonslag 25 skaper også interessante tredimensjonale virkninger når det gjelder reflekterte stråler fra laget 10, særlig hvis laget 10 også er fluorescerende som nevnt tidligere. Et melkehvitt lysspredende lag 25 er således å foretrekke sammen med det fluorescerende fargelag 22 når uvanlige dybdevirkninger er ønsket.

En annen interessant virkning kan oppnås ved innretting av mønsteret på forsiden med de utbrutte soner i mønsteret på baksiden. Et delvis omriss på hvert tegn kan dannes ved svak forskyvning på tvers eller forstilling av de to mønstre i forhold til hverandre. For eksempel kan venstre side av tegnene gjengis uten omriss, men med aura, og den høyre side med både omriss og aura. Omrisset kan gjøres bredere avhengig av det opprinnelige valg av sammenhørende dimensjoner ved skjæring av mønstrene.

Denne fleksibilitet ved oppfinnelsen er fordelaktig ved at forholdsvis lite kostbare produksjonsmetoder og materialer, som her er beskrevet, kan benyttes til å skape gode tredimensjonale virkninger inne i platen uten behov for en fysisk eksisterende tredimensjonal gjenstand for å få til dette. Seeren ventes å føle en tredimensjonal forside på skiltplaten hvis han berører denne i stedet for å føle den stort sett plane flate som skiltet har, og seeren vil sannsynligvis ikke være i stand til å oppfatte avstanden til lyskilden.

En annen utførelse av denne oppfinnelse er vist på fig. 6 og 7. De samme prinsipper som allerede er beskrevet for fig. 3 og 4 gjelder også denne utførelse. Videre byr denne utførelse på større fleksibilitet når det gjelder utnyttelsen av disse prinsipper. For eksempel er det med denne utførelse mulig å ha en artistisk avbildning vist med omriss og fremvist som beskrevet ovenfor, samtidig med at skiltet har et lag med bokstaver som sender en melding på toppen av eller på tvers av den kunstneristiske avbildning eller omvendt. I virkeligheten kan en av de to være forgrunn og den andre være bakgrunn ved et punkt og deres roller kan være omvendt ved et annet punkt. Dette gjøres ved å skape et "omriss og aura" innenfor grensene av hverandre eller på toppen eller på tvers av et annet "omriss med aura".

Et eksempel vil illustrere denne fleksibilitet. Det skal vises til fig. 7, der det ved belysning av baksiden 16 av skiltplaten 12 med en lyskilde (ikke vist) får lysstrålene til å aktivisere eller energisere det lysspredende lag 25, som fortrinnsvis innbefatter et lag 22 av fluorescerende farger, og dette vil gløde ensartet. En del av lysstrålene som fremkommer ved aktivisering av det fluorescerende materialet vil passere direkte forover mot seeren i områdene mellom sidekantene som stort sett vender mot hverandre i det rommessig forskutte lystette reflekterende lag 11 og de reflekterende lag 10 og 10a som vist på fig. 7. Dette lys som passerer disse mot hverandre vendte kanter danner et omriss, som forklart tidligere. Det forhold at lysstrålene også reflekteres fra de reflekterende lag 10 og 10a betyr at noen av lysstrålene vil reflekteres fra det forreste av de forskutte lag 10a tilbake til forsiden av lagene 10 og 11, og deretter forover mot seeren. Disse lysstråler som er reflektert fra forsiden av det lystette reflekterende lag 10 skaper auraen rundt omrisset som dannes på kantene av 10a. Et annet omriss finnes også rundt de ytre kanter av laget 10 med aura fra den samme refleksjon fra forsiden av laget 11, som forklart tidligere. Dette skaper et omriss eller en kontur med aura innenfor begrensningene av eller på tvers av et annet omriss eller kontur med aura.

Som også forklart tidligere, kan et fargelag 21 være påført forsidene av det forreste lystette reflekterende lag 10a for å gi en spesiell fargevirkning i tillegg til fargene i lagene 11, 10 og 10a. Det lystette reflekterende lag kan i seg selv ha en farge som er hensiktsmessig, men det kan vise seg at en blanding av farger i de forskjellige lag byr på interessante virkninger. I tillegg kan forsiden av et hvilket som helst av de reflekterende lag innbefatte et fargelag 21 (ikke bare 10a) for å danne ytterligere effektlag med forskjellige farger som skal frembringe disse ønskelige fargevirkninger. Hvis fargelagene 21 har forskjellig farge fra de lysspredende/fluorescerende lag 22 og 25, vil auraene som fremkommer likeledes bli oppfattet som forskjellig i farge fra de omriss som dannes av de stråler som passerer direkte fra det fluorescerende materialet til seeren. Dessuten, som tidligere forklart, kan det fluorescerende lag 22 på det lysspredende lag 25 varieres over sin overflate for å gjøre denne mer interessant, og det er kjent at farget lys kan benyttes i direkte strid med annet farget lys for å oppheve, forsterke eller forandre den resulterende farge. Denne alternative oppbygning danner et vellykket område der slik anvendelse av farge kan utføres. Det skulle derfor fremgå at denne oppbygning muliggjør mange nye kreasjoner.

Enda en utførelse er vist på fig. 8-10. Virkningene ved denne skiltplate i et skilt er, eller kan være, de samme som for de utførelser som allerede er beskrevet, men den fysiske virkeliggjørelse av denne skiltplaten muliggjør større fleksibilitet ved bruk av et skilt utført i henhold til oppfinnelsen. I stedet for å påføre et lystett lysreflekterende lag direkte på baksiden 16 av en lysgjennomslippende plate 9 med klebemiddel, blir bokstavene, figurene, tallene og/eller et artistisk mønster trykket direkte på klar tynn plastfolie eller film, for eksempel, med en tykkelse på fra 0,2 til 0,5 mm. Kjente trykketeknikker kan anvendes for dette trykk ved bruk av standard former, bokstaver, tall og tegn for å redusere trykkeomkostninger sammenlignet med silketrykk eller andre spesielle eller tilpassede fremgangsmåter. Et eksempel på bruk av et skilt av denne art er der skiltet har til formål å gjøre tjeneste i en situasjon der forholdene forander seg ofte og der meldingene må forandres med forholdene. Frekvensperioden kan være noen få dager eller til og med bare på noen få timer. Et bestemt eksempel er en restaurant som averterer en meny for dagen eller for et bestemt måltid.

En bakre folie eller film 33 er vist på fig. 8, der bakgrunnen er påtrykket med lystett og reflekterende fargesverte som lar mønsteret på meldingen være åpen som ved de utbrutte soner 13 der lysstråler kan passere gjennom. En frontfolie eller film 35, som som vist, er den motsatte av filmen 33, viser mønsteret på den melding som skal være i flukt med filmen 3. Frontfolien 35 har et lystett meldingsmønster med en klar bakgrunn.

Som vist på fig. 9, er flere lag, innbefattende filmene 33 og 35, ført sammen for å danne en samling av på hverandre liggende adskilte lag som i denne form fortsatt beholder sin helhet som adskilte uttagbare lag i forhold til en enhetlig laminering av lag i henhold til de tidligere beskrevne utførelser.

I dette eksempel innbefatter lagdelingen dessuten et lysspredende lag 25, som kan være en tynn plate av opalfarget eller melkehvit plast med et påført fluorescerende fargelag 22, og to lysgjennomslippende plater 9 som beskrevet tidligere. De trykte filmer 33 og 35 er innlagt mellom lag som danner lagkonstruksjoner der den bakre film 33 ligger mellom laget 25 og den bakerste lysgjennomslippende plate 9, og den forreste film 35 ligger mellom den bakerste lysgjennomslippende plate 9 og den forreste lysgjennomslippende plate 9. Alle lag er rettet inn med hverandre, men særlig oppmerksomhet bør vises til stillingene av filmene 33 og 35 i forhold til hverandre. I henhold til de tidligere utførel-ser, vil det som er trykket på forsiden av filmen 35 ha et smalere mønster enn det tilsvarende mønster som er trykket på den bakre film 33. Forskjellene i dimensjoner lar lysstråler stråle direkte fra laget 25, når det aktiviseres av lyskilden (ikke vist) gjennom de lysgjennomslippende plater 9 og til seeren for å danne omrisset eller konturen rundt mønsteret. Derfor skal filmene være rettet inn for å bringe de to mønstre stort sett i flukt med hverandre. Som beskrevet tidligere i forbindelse med de andre utførelser, kan imidlertid topp- og bunnmønstrene være forskjøvet eller forskutt på tvers i forhold til hverandre for å oppnå interessante omrissvirkninger.

Etter at de er rettet inn, blir lagene låst sammen for å holde deres lagdeling ved hjelp av passende midler som er illustrert med en list 37. Den lagdelte skiltplate kan så anbringes i sin skiltkasse (ikke vist), der den sammen med en lyskilde utgjør det belyste skilt.

Denne oppbygning vil, slik det skulle fremgå, muliggjøre en enkel forandring av den melding som skal bringes videre på grunn av at delene av skiltplaten i denne utførelse er selvstendige.

Som med de tidligere utførelser, er lagene på fig. 9 og 10 tegnet med overdrevet bredde av hensyn til illustrasjonen og for å passe til beskrivelsen, og tegningene av laget representerer ikke de innbyrdes tykkelser av de fysiske lag. På samme måte som ved de tidligere utførelser, er dessuten baksiden av skiltplaten på disse figurer (den side som vender mot lyskilden) plassert til høyre.

Prinsippene for skiltplaten som her er beskrevet kan ha mange forskjellige anvendelser alt etter kreativiteten hos den person som gjør bruk av prinsippene. I tillegg til de mer vanlige anvendelser av disse prinsipper for kunstgjengivel-ser, informative meldinger, reklame eller enhver kombinasjon av disse, kan prinsippene også anvendes for eksempel på urskiver, for relieffkart og globuser.

Fordelene ved den oppfinnelse som her er beskrevet er mange. Oppbygningen gjør det lettere å standardisere de forskjellige deler av skiltplaten. Konstruksjonen gir også en forbedret lysytelse med høyere virkningsgrad, når skiltet benyttes under forhold som har omgivende lys. Færre arbeidstimer er påkrevet til fremstilling av skiltplaten, og den kan hurtig settes sammen til en prøve og kan lett forandres om det ønskes. Nesten en hvilken som helst lyskilde kan benyttes, og lyskilden kan være anbragt direkte ved baksiden av skiltplaten slik at den samlede pakke (ramme, skiltplate og lyskilde) får en liten tykkelse. Tanken med å lede lysstrålen muliggjør større kreativitet og fleksibilitet ved fremstilling og bruk av skiltplaten. Stort sett er den mengde materiale som er nødvendig også mindre.

Selv om oppfinnelsen her særlig er beskrevet og vist i forbindelse med en foretrukket utførelsesform og et alternativ til denne, vil fagfolk være klar over at forskjellige endringer i form og detaljer kan gjøres uten at dette avviker fra oppfinnelsens ånd og omfang, slik dette fremgår av de følgende krav.

Claims (20)

1. Skiltplate for et belyst skilt, der skiltplaten omfatter: en lysformidlende plate (9), minst ett lag (11) som har et forutbestemt nivå av lysugjen-nomsiktighet og/eller refleksjonsevne, idet det bakre laget (11) er tilveiebragt på en bakre flate av den lysformidlende platen (9) og har minst én åpning (13) deri som definerer minst ett første tegn som skal fremvises av skiltet, og et fremre reflekterende lag (10) som definerer minst ett andre tegn, i den samme generelle form som og i generell tilpasning til det første tegnet, på en fremre flate av den lysformidlende platen (9), idet det reflekterende laget (10) har en bakerste, reflekterende overflate,karakterisert ved at det bakre laget (11) har et flertall av nevnte åpninger (13) for å definere et flertall av nevnte første trinn og det reflekterende laget (10) som definerer et tilsvarende flertall av andre tegn, et lysspredende lag (25) anbragt i og i det minste i alt vesentlig dekkende åpningen (13) på den bakre flaten av den lysformidlende platen (9), og der det reflekterende laget (10) er formet og plassert for derved i det minste delvis å frilegge spredningslaget (25) bakenfor.

2. Skiltplate som angitt i krav 1, karakterisert ved at det spredende laget (25) innbefatter et fluorescerende materiale.

3. Skiltplate som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at det reflekterende laget (10) er formet og plassert hvorved ringformede partier av det spredende laget (25) som omgir tegnene frilegges av det reflekterende laget.

4. Skiltplate som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at de første tegnene er forskjøvet mht. de andre tegn.

5. Skiltplate som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at det reflekterende laget (10) og åpningen (13) er innbyrdes utformet slik at det spredende laget (25) er synlig fra frontflaten av den lysformidlende platen (9) for derved å tilveiebringe en kontur rundt det reflekterende laget (10).

6. Skiltplate som angitt i et hvilket som helst foregående krav, karakterisert ved at det bakre laget (11) omfatter en klebende folie.

7. Skiltplate som angitt i et hvilket som helst foregående krav, karakterisert ved at det reflekterende laget (10) er delvis formidlende, henholdsvis lysgjennomslip-pelig.

8. Skiltplate som angitt i krav 7, karakterisert ved at det reflekterende laget (10) er fluorescerende.

9. Skiltplate som angitt i krav 7 eller 8, karakterisert ved at dessuten å omfatte et ugjennomsiktig frontlag (20) på det reflekterende laget (10).

10. Skiltplate som angitt i krav 2, karakterisert ved at fargen av det fluorescerende, spredende laget (25) endrer seg gradvis langs laget (25).

11. Skiltplate som angitt i krav 1, karakterisert ved at de andre tegn for det reflekterende laget (10) er plassert innad i forhold til nevnte åpninger (13), for derved å tilveiebringe gjennom tykkelsen av den lysformidlende platen (9) mellomspredningslaget (25) og det reflekterende laget (10) en illusjon av en skråstillet kant av tegnene når lyset som sendes fremover gjennom den lysformidlende platen (9) reflekteres vekk fra den bakerste, reflekterende overflaten tilbake til en frontoverflate av det bakre laget (11).

12. Skiltplate som angitt i krav 11, karakterisert ved at den skråstillede kanten har en tykkelse av høyst 20 mm.

13. Skiltplate som angitt i krav 11 eller 12, karakterisert ved at det lysspredende laget (25) er fluorescerende.

14. Skiltplate som angitt i krav 11 eller 12, karakterisert ved at det lysspredende laget (25) er melkehvitt.

15 . Skiltplate som angitt i et hvilket som helst av kravene 11—14, karakterisert ved at det bakre laget (11) omfatter en klebende folie.

16. Skiltplate som angitt i et hvilket som helst av kravene 11-15, karakterisert ved at det reflekterende laget (10) er formet og plassert hvorved ringformede partier av det lysspredende laget (25) som omgir tegnene er frilagt av det reflekterende laget (10).

17. Skiltplate som angitt i et hvilket som helst av kravene 11-15, karakterisert ved at nevnte første tegn er forskjøvet mht. nevnte andre tegn.

18. Skiltplate som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at den lysformidlende platen omfatter første og andre plater (9,9) på hvilke det fremre reflekterende laget (10a) og det bakre laget (11) henholdsvis bæres.

19. Skiltplate som angitt i krav 18, karakterisert ved at nevnte første og andre plater (9,9) og en tredje lysformidlende plate (9) anbragt derimellom, er dannet som en lagdelt konstruksjon av overlagrede, separate lag og der nevnte første og andre plater (9,9) er fjernbare fra den tredje platen (9).

20. Skiltplate som angitt i krav 19, karakterisert ved dessuten å omfatte en brakett (37) for fjernbart å låse de separate lag sammen.