NO309787B1 - Innstillbar fiberoptisk sokkelkontakt - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse gjelder en innstillbar fiberoptisk sokkelkontakt, dvs. en sokkelformet kontaktinnretning som er forbedret med hensyn til sin tilpasning for optimal optisk signaloverføring.

En fiberoptisk kontaktinnreming (i det følgende kalt kontakt) må møte minst to krav, nemlig for det første å kunne sammenkoble to optiske fibere med et minimum av innskuddsdempning, og for det andre må det tilveiebringes god mekanisk stabilitet og beskyttelse for forbindelsesområdet mellom de optiske fibere under forskjellige driftsforhold. Det å oppnå lave innskuddstap ved sammenkobling av to optiske fibere er vanligvis avhengig av hvor godt de optiske fiberender kan bringes til å flukte med hverandre, bredden av luftgapet mellom endene, og endenes overflate. Stabilitet og kon-taktbeskyttelse vil vanligvis være avhengig av kontalctkoortruksjonen, så som for eksempel reduksjonen av differensielle virkninger som følge av termisk utvidelse.

Den kjente teknikk har mange løsninger for å oppnå forbedret fiberflukting eller -innretting. Blant annet skal nevnes løsninger med V-spor, ettergivende hylser og koniske bøssinger eller sokler. En bred omtale av den generelt kjente teknikk kan finnes i: R. Schultz, Proceedings of the Optical Fiber Conference, Los Angeles (september 1982), side 165-170.

Enkelte kjente fiberoptiske kontakter har en eller flere presist maskinelte deler og vil derfor være relativt kostbare. Dette kan være formålstjenlig for enkelte anvendelser, mens andre bruksområder kan være slik at maskineringskostnadene vil kunne utgjøre en betydelig del av de totale material- og installasjonskostnader. Følgelig er det et stort behov for å kunne frembringe fiberoptiske kontakter som ikke gjør bruk av maskindeler som må fremstilles på særlig nøyaktig måte.

En ytterligere betraktning ved konstruksjonen av fiberoptiske kontakter er at det skal være relativt lett å installere kontakten i felt. Det er ønskelig at en slik kontakt både skal kunne installeres i løpet av kort tid og at man ikke behøver ha spesielle kunnskaper eller bruke spesiell teknikk ved installasjonen, hvilket vanskeliggjør feltmontasje. Videre ønskes at en fiberoptisk kontakt skal kunne avslutte en bestemt lengde av en fiberoptisk kabel, under feltforhold.

En kjent kontakt som har mange av de fortrinn som er nevnt ovenfor omfatter to sylindriske plugger eller sokler av trukket glass og med en fiberendedel innsatt i en tett tilsluttende passasje for hver plugg eller sokkel. Forbindelsen mellom de to fiberender er utført ved å sette inn pluggen eller sokkelen butt i butt i en innrettingshylse som holder ytterkonturen av de to kontaktelementer i flukt med hverandre. En slik konstruksjon bygger på at man kan frembringe plugger eller sokler med meget snevre toleranser ved trekking fra et glassemne. Relativ dreining av de to kontaktelementer endrer typisk den relative stilling av fibrene i passasjen, siden man har en viss eksentrisitet i den optiske fiberkjeme i forhold til det omsluttende element. Eksentrisiteten defineres her som avstanden mellom kontaktelementets langsgående midtakse ved en endeflate av denne, og midtaksen gjennom den optiske fiberkjeme i kontaktelementets passasje. Generelt er denne passasje ikke konsentrisk med den ytre sylindriske flate som tjener som referanseflate. Den optiske fiber behøver heller ikke være sentrert i passasjen i kontaktelementet, og fiberkjernen behøver ikke være konsentrisk med fiberens ytterflate. Følgelig består den totale eksentrisitet av den optiske fibers eksentrisitet i forhold til passasjen, og dennes eksentrisitet i forhold til kontaktelementet i form av pluggen eller sokkelen.

Siden det er meget vanskelig å holde kontroll med eksentrisiteten av den optiske fiberkjeme i kontaktelementet som omslutter den, er det også vanskelig å oppnå ønskede tap på for eksempel 0,1 dB eller mindre i enkelmodusfibere uten å opprettholde meget snevre toleranser slik at de motstående kjerner kommer til å flukte med hverandre innenfor så små avstander som omkring 0,7 um. Dette øker naturligvis fremstillingskostnadene.

Hvis den totale eksentrisitet for de to optiske fiberender som skal forbindes er den samme eller i det minste meget nær den samme, vil en lavtaps forbindelse kunne utføres ved rett og slett å dreie kontaktelementet i forhold til det motstående innenfor innrettings-hylsen, inntil maksimal kobling oppnås.

Sentralt for en såkalt forhåndsinnrettet dreieforbindelse er forståelsen av at eksentrisiteten mellom kontaktelementets passasje og dets sylindriske flater i hovedsaken ikke vil ha noen virkning på innrettingen mellom fibrene som avsluttes av to kontaktelementer hvis disse har samme grad passasjeeksentrisitet i forhold til sine sylindriske overflater og hvis kontaktelementene blir innrettet i forhold til hverandre slik at eksentrisitetene blir like i samme radiale avstand fra de langsgående midtakser eller i det minste ligger i samme koordinatkvadrant.

En annen populær optisk fiberkontakt er den som er kjent som SC-kontakten. En slik SC-kontakt omfatter en hylse med en krage i den ene ende og en sokkelkontakt som rager ut for avslutning av den optiske fiber. Hylsen er anordnet i en pluggramme slik at den ene ende rager ut i rammens ene ende, mens en holdedel er anordnet utenpå hylsen og fortsetter i rammens andre ende. Rammen er polarisert med hensyn til en gripedel som kabelholderen kan smettes inn i. En gripedel er ført inn i den ene ende av et koblingshus, og en annen er ført inn i en annen ende av samme hus for å bringe hylsens ender i optisk kontakt med hverandre.

Kontakten er bygget opp slik at retningen av hylsens eksentrisitet sammenfaller med retningen av en kile på ytterflaten av gripedelen. For å tilrettelegge for inngrep, idet pluggrammen bare kan settes inn i en bestemt retning må hylsen orienteres i forhold til rammen før sammenstillingen. Dette er imidlertid en litt vanskelig operasjon og krever ikke ubetydelig tid. Følgelig er det slik at selv om SC-kontakten har en rekke gunstige trekk, er den vanskelig å benytte i sin nåværende form for avslutning av optiske fibere i felten.

Det som det er behov for og som åpenbart ikke er tilgjengelig innenfor teknikken er en SC-hylsekontakt hvis eksentrisitet av hylsens fibermottakende parti flukter med en gripekile og hvor eksentrisiteten av et føringsområde kan bestemmes etter at hylsesammenstillingen er montert sammen med en annen del av kontakten og/eller etter at sammenstillingen er benyttet for avslutning av en endedel av en optisk fiber. Kapabiliteten av forsinket eksentrisitetsbestemmelse vil i så fall redusere kostnadene av en slik kontakt og gjøre den mer egnet for markedet og for et større område av industrien. Det som således er etterspurt vil være en SC-kontakt som i tillegg lett kan benyttes for feltavslutning av optiske fibere.

De problemer som er nevnt ovenfor er løst ifølge oppfinnelsen slik denne fremgår av de etterfølgende patentkrav. Oppfinnelsens innstillbare fiberoptiske sokkelkontakt skal nå beskrives i form av utførelseseksempler og med støtte i tilhørende tegninger, hvor fig. 1 viser et perspektivriss av en slik sokkelkontakt, delvis fraskilt, fig. 2 viser de enkelte deler ytterligere atskilt, fig. 3 viser et oppriss av en delvis gjennomskåret kontakt i montert tilstand, fig. 4 viser samme dreid 90° om sin langsgående midtakse for å vise en gripemekanisme, fig. 5 viser et oppriss av en gjennomskåret kontakt ifølge oppfinnelsen for avslutning av en bufferkoblet optisk fiber, fig. 6 viser en tilsvarende kontakt ifølge teknikkens stilling, fig. 7 viser i perspektiv samme kontakt som vist på fig. 1, nå med et koblingshus hvor både den optiske fiberkontakt og en annen helt identisk optisk fiberkontakt kan legges inn, fig. 8 viser et enderiss av den sammenstilte kontakt vist på fig. 3, med deler av gripemekanismen i inngrep med spor i en pluggramme for å montere sammen deler av kontakten, og fig. 9 viser et tilsvarende enderiss som fig. 8, med indikasjon av hvordan man kan påtrykke krefter mot to diagonalt motsatte hjørner for å frigi den holdemekanisme som dannes i pluggrammen.

Fig. 1 viser altså oppfinnelsens sokkelkontakt 20 innrettet for avslutning av en fiberoptisk kabel 21. Kontakten 20 omfatter en hylsesammenstilling 22 som på baksiden har en sylinder 24 (fig. 2) og lenger fremme en segmentoppdelt krage 26 med segmenter 28-28 atskilt av langsgående spor 29. Den viste utførelse har fire segmenter 28, men flere eller færre kan like gjerne tenkes. På forsiden av kragen har kontakten et åpent rom i hvis midte sammenstillingens 22 hylse 30 rager frem. Hylsen er for eksempel av keramisk materiale og har en sentral, langsgående boring 32 som danner en optisk lysvegg. Den fremre kant av hylsen 30 har en avskrådd kant 34 som letter innføring av hylsen i en sentreringsenhet. For å lette innføringen av en ende av en optisk fiber 35 i kabelen 21 (fig. 3 og 4) i hylsesammenstillingen har sylinderen 24 en boring 36 som flukter med boringen 32 i hylsen 30, og en innføringsende 37 som er konisk formet. En bufferkoblet optisk fiber er gjerne nemlig slik at det såkalte bufferlag strekker seg frem til innførings-enden 37.

For sammenstilling med hylsen og dennes omsluttende komponenter i hylsesammenstillingen 22 hører en fjær 38 og en kabelholder 40 med (fig. 2-4). Kabelholderen er sylinderformet og har en lommedel 42 innrettet for opptak av sylinderen 24 og fjæren 38. Fra en ytterflate på lommedelen 42 er det anordnet tapper 44-44 som strekker seg ut fra omkretsen og egner seg for å holde kabelholderen 40 i en bestemt stilling i forhold til kabelen og sokkelkontakten. Dette vil bli beskrevet nærmere nedenfor. Kabelholderen 40 har et omløpende spor 45, krager 46 og 48 og en holdedel 49. Holdedelen er innrettet for opptak av forsterkningselementer 47-47 som inngår i et skjermsystem for en enkel fiberoptisk kabel, for å holde denne sikkert på plass.

En klemdel 50 er innrettet for å monteres sammen med hylsesammenstillingen og omfatter en avtrappet klemhylse 52 hvis bakre del 54 har mindre diameter, mens den fremre del 56 har større diameter. Klemhylsen 52 er tilpasset påkrymping utenpå en ende av en enkel fiberoptisk kabel 21 som skal avsluttes i sokkelkontakten 20. En dor 58 med en fremre flens 59 fortsetter bakover i en sylindrisk del 61 for å avslutte enden av kabelen 21, idet doren 58 først er ført inn i klemdelen 50 slik at den sylindriske, bakoverrettede del 61 blir ført innenfor kabelens ytre skjerm eller mantel. Flensen 59 holdes derved like utenfor holdedelen 49, til venstre for denne (fig. 3 og 4). Etter at den optiske fiber fra enden av kabelen er ført inn i hylsesammenstillingen slik at fiberenden strekker seg ut fra hylsen 30, sørger en montør for at den bakre del 54 av klemhylsen 52 blir klemt rundt kabelen, og at den fremre del 56 blir klemt rundt kabelarmeringen etter at mantelen er fjernet. Den sylindriske del 61 av doren 58 tjener under denne operasjon som et anlegg under krympeoperasjonen for å hindre skade av den fiberoptiske kabel. Forsterkningselementene 47-47 kan være av aramid blir holdt utenpå holdedelen og klemmes mellom den fremre del 56 og denne som et resultat av krympingen (fig. 3 og 4).

Hvis kabelen 21 er en enkelt bufferkoblet kabel med en enkelt fiber 63 (fig. 5) og uten forsterkningselementer regner man med at klemdelen 50 er unødvendig. I en slik sammenstilling vil kabelen strekke seg inn i sylinderen 24, og fiberen 35 vil strekke seg inn i boringen 32.

Sammenstillingen 22, fjæren 38, holderen 40 og pluggrammen, generelt gitt henvisningstallet 70, er innrettet for sammenstilling (fig. 1 og 2) i det som kan kalles en avslutningsdel. Denne del kan være ferdigmontert på fabrikken, og dette sparer både utgifter og tid ved at feltarbeidet reduseres.

Pluggrammen 70 kan være av plast, så som polykarbonat, og omfatter en frontdel 72 med fire avskrådde hjørner 74-74 mellom to og to sideflater 73-73. Frontdelen omslutter et rom 75 med sirkulært tverrsnitt og som går over i en endedel 76 med tilsvarende sirkulært tverrsnitt. Endedelen har to diametralt motsatte langsgående spalter 78-78 og to sidespalter 79 som strekker seg langs omkretsen. Endedelen omfatter videre en boring 77 (fig. 4) for opptak av hylser, idet boringen via en avskrådd del munner ut i rommet 75. Flere stifter 81-81 (fig. 3) strekker seg radialt innover fra pluggrammens innerflate. Fra hver av sideflatene 73 og nær sammenføyningen med den bakre endedel rager en hake 91 ut.

Fra fig. 2 fremgår at frontdelen 72 av pluggrammen 70 er symmetrisk i et tverrsnitt, mens den mest nærliggende kjente kontakt var usymmetrisk i så måte.

Når hylsesammenstillingen 22 er montert sammen med pluggrammen 70, opptas hylsen 30 i frontdelen, mens sylinderen 24 opptas i den sylindriske endedel 76. Segment-partier av hylsesammenstillingen blir anordnet mellom de innoverragende stifter 81-81.

Dette hindrer dreining av hylsesammenstillingen 22 i forhold til pluggrammen 70. Når videre sammenstillingen og kabelholderen er montert i pluggrammen, stikker tappene 44-44 radialt ut fra lommedelen av holderen og smetter inn i sidespaltene 79-79 i rammen, hvorved holderen permanent festes til rammen.

Deretter kan montøren prøve ut kontakten med komponentene sammenstillingen 22, fjæren 38, rammen 70 og holderen 40 for å bestemme retningen av en eventuell eksentrisitet av boringen 32 i hylsen 30. Etter at denne eksentrisitet er bestemt, merkes pluggrammen 70 tilsvarende.

Deretter forberedes enden av en kabel som skal avsluttes med kontakten 20. Den ytre mantel fjernes fra den ytterste ende, hvorved forsterkningselementene 47-47 blottlegges, eventuelt blottlegges en optisk fiber. Det er anordnet midler for å holde enden av kabelen sikkert til kontakten.

Kontakten 20 har også en avlastningshylse 80 (fig. 1-4) med en myk fremre del 82 med større diameter (ved 83) og en smalere bakre del 84. Fra den fremre del 82 strekker seg en stiv føringsdel 87 fremover, idet denne er oppdelt i segmenter 88-88 som foran avsluttes i en endekant 89 som i lengdesnitt er hakeformet.

Under sammenstillingen av avlastningshylsen 80 med de andre deler av kontakten føres segmentene 88 i føringsdelen 87 over klemdelen 50. Fremføringen av avlastningshylsen 80 avsluttes når endekantene 89-89 smetter inn i det omløpende spor 45 i kabelholderen 40.

En slik mekanisme skiller seg også fra den kjente teknikk, idet fig. 6 gir et representativt bilde av denne, ved at de hakelignende endedeler av en stiv del av en avlastningshylse smetter inn bak en endedel av en klemdel 50 i stedet for i et spor i kabelholderen. Siden kabelholderen er festet til pluggrammen, gir festet av avlastningshylsen til kabelholderen en mer ensartet og integrert oppbygging. Det er også en fordel at de samme elementer i kontakten 20 benyttes for å holde kabelholderen på plass festet til pluggrammen også i de tilfeller hvor kabelen som avsluttes i kontakten ikke har forsterkningselementer eller avlastningsdeler og hvor en klemdel ikke er i bruk.

Fig. 5 viser altså en kontakt ifølge oppfinnelsen og innrettet for å kunne avslutte en bufferkoblet optisk fiber i stedet for en komplett kabel. For slike anvendelser modifi-seres den myke fremre del 82 av avlastningshylsen 80 (fig. 3-4) til å få en oppbygging som er vist på fig. 5 og der har henvisningstallet 85.

Ved monteringen setter montøren sammen de deler som omfatter kabelen 21, avlastningshylsen 80, klemdelen 50 og en kabelavslutning 90 som har en gripedel (fig. 1). Gripedelen og pluggrammesammenstillingen er utformen slik at pluggrammen med sin frontdel 72 kan innta én av fire dreiestillinger i forhold til gripedelen og monteres sammen med denne. Som nevnt ovenfor er den fremre del av pluggrammen symmetrisk i et tverrsnitt normalt på kontaktens lengdeakse. Sammenstillingen utføres slik at markeringen på pluggrammen 70 bringes til å flukte med en kile 92 som stikker frem fra gripedelens overflate. På denne måte blir kilen 92 en indikator på eksenlrisitetsretningen for boringen. Ved å la eksentrisiteten ligge i samme kvadrant på de to hylsesammenstillinger som skal monteres sammen reduseres tapene vesentlig. Det er klart at eksentrisitetsretningen bør være den samme som for den optiske fibers kjerne, hvorved bestemmelsen av eksentrisiteten utføres etter at kabelen er avsluttet med kabel-avslutningsdelen av kontakten 20.

En slik anordning er fordelaktig i forhold til den kjente teknikk. En kjent SC-kontakt (fig. 6) krever at den avsluttede kabel må ligge i en bestemt orientering i forhold til gripedelen 90 for å kunne monteres. For å oppnå flukting med hensyn til eksentrisitetsretningen for boringen eller for den optiske fiberkjeme i forhold til kilen 92 må hylsesammenstillingen monteres til pluggrammen slik at eksentrisiteten har en bestemt retning i forhold til rammen. Dette krever at retningen må bestemmes før sammenmonteringen mellom hylsesammenstillingen og pluggrammen. Ifølge oppfinnelsen monteres hylsesammenstillingen sammen med pluggrammen først, og deretter bestemmes eksentrisitetsretningen for boringen eller fiberkjemen. Eksentrisitetsretningen kan bestemmes før eller etter at den optiske fiber er anordnet i hylsens boring.

Det skal også nevnes at anordningen av den segmentoppdelte krage i hylsesammenstillingen 22 og stiftene 81-81 kan benyttes for å bringe eksentrisi-tetskvadranten for den optiske fiberkjeme eller boring i hylsen til flukting med en bestemt stift som bevirker at kontakten for en bestemt orientering i forhold til en ytre del av pluggrammen.

Det fremgår av tegningene at gripedelen 90 omfatter et langstrakt hus 96 av plast og hvis ene ende 98 (fig. 1) er tilpasset innføring av pluggrammesammenstillingen, mens den motsatte ende 99 er tilpasset innføring i et koblingshus 100 (fig. 7) for å lette optisk forbindelse mellom to optiske fibere som avsluttes av to hylsesammenstillinger. Monteringen gjøres slik at kilen 92 i gripedelen opptas i et kilespor 102 i koblingshuset 100. En fri endedel av en hylse 30 opptas i en styrehylse 105 (fig. 7). Ved enden 98 er huset 96 utformet med to låseknaster 101-101 ved motsatte innvendige hjørner. Hver låseknast 101 er innrettet for å smette inn i et spor 103 (fig. 2) langs ett av hjørnene 74-74 i pluggrammen (fig. 8). Dette sikrer pluggrammen til gripedelen. For å frigjøre pluggrammen fra gripedelen behøver en montør bare å presse gripedelen ved motsatte hjørner (fig. 9), hvorved knastene føres ut av sporene i pluggrammen og tillater at denne kan trekkes ut fra gripedelens hus.

Fra fig. 7 fremgår at koblingshuset 100 er utformet med to langsgående og fluktende kilespor 102-102. Når to kontakter 20-20 som hver omfatter en gripedel føres inn i koblingshuset med kilene fluktende, blir de forbundet slik at kvadrantretningen for eksentrisiteten av boringene i hylsen eller fiberkjernene også kommer til å flukte med hverandre.

Kontakten har også midler for å festes til koblingshuset 100. Slik det ble beskrevet ovenfor er hver sideflate 73 på pluggrammen 70 utformet med en hake 91, og fig. 7 viser videre at den nærmeste ende av koblingshuset omfatter en nedpressbar låsefinger 106. En andre låsefinger 106 strekker seg ut fra en motsatt vegg, men denne er ikke vist på fig. 7. Den fjerneste ende av koblingshuset har også et par motstående låsefmgre. En kontakt 20 føres inn i koblingshuset så langt at låsefmgrene 106-106 i den aktuelle ende av huset, hvilken ende kontakten føres inn i, kommer til å gli over skinner 107-107 som fastlegger åpninger 108-108 og langs sidevegger 109-109 for å smette inn bak motstående haker 91-91 i pluggrammen. Siden denne har fire haker 91-91 vil låsefestet av kontakten 20 til koblingshuset 100 finne sted uansett hvilken retaing pluggrammen har i forhold til koblingshuset, av de fire kvadrantretninger med innbyrdes 90° vinkelavstand.

Utformingen av hakene 91-91 og låsefmgrene 106-106 er slik at når man presser med en viss kraft på f.eks. 10-20 N mot gripedelen 90 og i retning mot kabelen 21 vil låsefmgrene 106-106 kamme over sideveggene 109-109 og føres til siden for å lette uttrekking av kontakten 20 fra koblingshuset 100.

Et annet trekk ved kontakten 20 er vist på fig. 7. Gripedelen er her utformet slik at den omfatter åpninger 110-110 som tillater betraktning av pluggrammen 70 som kan ha en annen farge enn gripedelens. Under innføringen av gripedelen 90 i et koblingshus 100 indikerer det at man ikke kan se inn gjennom åpningene en full innføring av gripedelen i koblingshuset. Dette trekk gjør at man ikke behøver ha sekundær markering på gripedelen, idet funksjonen synlig/ikke synlig gjør samme nytte.

Claims (9)

1. Fiberoptisk sokkelkontakt (20) som omfatter: - en hylsesammenstilling (22) med en hylse (30) med en gjennomgående boring (32) for en optisk fiber (35), og en sylinder (24). - en pluggramme (70) som hylsesammenstillingen (22) er anordnet i, hvor sylinderen (24) strekker seg i retning mot en låsende endedel (76) i pluggrammen, mens hylsen (30) strekker seg mot en motstående frontdel (72) på denne, - en fjærinnretning (38) amordnet utenpå sylinderen (24), - en kabelholder (40) forbundet med pluggrammen (70) og omfattende en lommedel (42) for fjærinnretningen (38) og sylinderen (24), idet kabelholderen omfatter utoverragende tapper (44) for opptak i en sidespalte (79) i endedelen (76) for å sikre kabelholderen (40) i dens feste til pluggrammen (70) og forspenne fjæririnretningen (38), karakterisert ved at: - den motsatte endedel (76) på pluggrammen (70) har symmetrisk tverrsnitt normalt på sin lengdeakse, og at det videre er anordnet - en gripedel (90) med sin tilhørende lengdeakse og innrettet for opptak av pluggrammen (70) i en av flere dreiestillinger om lengdeaksen, hvor to motsatt anordnede indre deler av gripedelen (90) har innoverrettede låseknaster (101), hvor frontdelens (72) utvendige sideflater (73) parvis er ortogonale, og hvor det i skjæringen mellom to og to av dem er avsatt et langsgående utvendig spor (103), slik at en av låseknastene (103) i gripedelen (90) blir ført inn i et av disse spor ved innføringen av denne i pluggrammen (70), samtidig med at den motsatte av låseknastene blir ført inn i det diagonalt motliggende spor.

2. Kontakt ifølge krav 1, karakterisert ved en klemdel (50) som har en klemhylse (52) med en fremre del (56) med større diameter og innrettet for å kunne klemmes utenpå en del av kabelholderen (40), med en del av kabelens (21) mantel eller omsluttende skjerm (47) lagt mellom, og en bakre del (54) med mindre diameter og innrettet for å kunne klemmes rundt en del av kabelen (21).

3. Kontakt ifølge krav 2, karakterisert ved at klemdelen (50) omfatter en dor (58) med en sylindrisk del (61) for anordning i klemhylsens (52) fremre del (56) med større diameter, idet doren (58) er innrettet for gjennomføring av optiske fibre (35) i en fiberoptisk kabel (21) som skal avsluttes, ved at det utenpå doren (58) legges forsterkningselementer (47) i kabelen på slik måte at disse blir holdt fast mellom den fremre del (56) av klemhylsen (52) og en ytterflate på en holdedel (49) tilhørende kabelholderen (40).

4. Kontakt ifølge krav 1-3, karakterisert ved at tappene (44) strekker seg utover over omkretsen fra en sentral del av kabelholderen (40).

5. Kontakt ifølge krav 1-4, karakterisert ved at gripedelen (90) omfatter et hus (96) hvis fremre ende (99) har et sentralt indre rom for opptak av pluggrammen (70), og en kile (92) som strekker seg fremover på den ene av ytterflatene (94), og at pluggrammens frontdel (72) har sine fire ytre ortogonale sideflater (73) innrettet for omslutning av gripedelen på slik måte at hvilken som helst av dem kan føres inn i flukt med den ytterflate (94) som har kilen (92).

6. Kontakt ifølge krav 5, karakterisert ved at pluggrammen (70) er montert sammen med gripedelen (90) slik at retningen av en eventuell eksentrisitet av hylsesammenstillingens (22) boring (32) faller i samme kvadrant som kilen (92).

7. Kontakt ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at hylsesammenstillingen 22 omfatter en segmentoppdelt krage (26) mellom sylinderen som strekker seg utover fra kragen på den ene side og hylsen (30) som strekker seg utover på motsatt side, at pluggrammen (70) omfatter innovervendende stifter (81), og at hylsesammenstillingen (22) er anordnet på slik måte i pluggrammen (70) at de spor (29) som dannes mellom de segmentoppdelte deler av kragen (26) opptar stiftene (81), hvorved dreining mellom pluggrammen (70) og hylsesammenstillingen (22) hindres.

8. Kontakt ifølge krav 7, karakterisert ved at hver av de parvis ortogonale sideflater (73) på pluggrammen (70) har en utstikkende hake (91), idet sammenmonteringen av gripedelen (90) med et koplingshus (100) bevirker at låsefingre (106) i dette faller inn til låsing bak to motsatt liggende haker (91) slik at kontakten (20) sikkert blir holdt på plass i koplingshuset.

9. Kontakt ifølge krav 7, karakterisert ved at anordningen av låseknaster (101) og spor (103) er slik at påtrykk av trykkrefter mot utvendige hjørnepartier på gripedelen (90), diagonalt motsatt låseknastene (101), vil frigjøre disse fra sitt respektive spor (103) og tillate uttrekking av pluggrammen (70) fra gripedelen (90).