NO309387B1

NO309387B1 - Blandinger fremstilt ved selvkondensering av ricinolsyre og deres anvendelse som bindemiddel for fremstilling av limte materialer

Info

Publication number: NO309387B1
Application number: NO942596A
Authority: NO
Inventors: Manfred Schmidt; Peter Vehlewald; Peter Kasperek; Manfred Kapps; Klaus Koenig
Original assignee: Bayer Ag
Priority date: 1993-07-12
Filing date: 1994-07-11
Publication date: 2001-01-22
Also published as: BR9402678A; FI107611B; DK0634433T3; US6210523B1; EP0634433B1; CA2127669A1; AU6740894A; DE4400465A1; ES2110148T3; TW294713B; AU677060B2; CN1102421A; EP0634433A3; FI943267A; KR960014258A; CN1066744C; EP0634433A2; JPH0790044A; NO942596D0; KR100306556B1

Description

Foreliggende oppfinnelse angår nye blandinger fremstilt ved selvkondensering av ricinolsyre og deres anvendelse som bindemiddel for fremstilling av limte materialer.

Limte materialer (pressmaterialer) som sponplater, lamerte plater eller andre formlegemer blir f.eks. fremstilt slik at man varmpresser det uorganiske eller organiske råmaterialet, f.eks. en masse av treflis, trefiber eller andre lignocel-luloseinneholdende materiale, med bindemidler, f.eks. vandige dipersjoner av urinstoff/formaldehyd- eller fenol/formaldehydharpikser. Det er også kjent å anvende isocyanat hhv. isocyanatoppløsninger som bindemiddel for pressplater i stedet for formaldehydharpikser (DE-AS 1.271.984; DE-OS 1.492.507; DE-OS 1.492.507; DE-OS 1.653.177; DE-OS 2.109.686). Anvendelsen av polyisocyanater som bindemiddel forbedrer stabiliteten og fuktighetsforholdene til de limte materialene og øker deres mekaniske styrke. Dessuten har polyisocyanatene som bindemiddel, som de beskrevet i DE-OS 2.109.686, store fremgangsmåtetekniske fordeler.

Den storindustrielle fremstillingen av materialer bundet med polyisocyanater, spesielt lignocelluloseinneholdige materialer, som f.eks. sponplater, fiberplater eller kryssfinér, blir imidlertid redusert av den høye klebekraften til polyisocyanater, som fører til at formlegemene etter varmpressing på alle metalldeler, spesielt pressblekk av stål eller aluminium, hefter seg sterkt og således vanskeliggjør fjerning fra formen.

De hittil foreslåtte fremgangsmåter for å løse dette adskillelsesproblemet, er beheftet med større eller mindre ulemper; således viser spesielt adskillelsesmiddel utviklet spesielt for isocyanat imidlertid ofte en god adskillelses-virkning, men ved storteknisk anvendelse er den ikke sikker nok, uøkonomisk, og kan dessuten ved viderebearbeidingen av platene bevirke feilsammenliming eller besjiktningsproblemer.

I DE-OS 1.653.178 ble det foreslått, ved fremstilling av plater eller formlegemer ved varmpresslng av blandinger av lignocelluloseholdige materialer og polyisocyanater, å behandle pressblekket eller pressformen før pressing med polyhydroksylforbindelser som f.eks. glycerin, etylenglykol eller polyester- hhv. polyeterpolyoler. Ulempen her er at for påføring av dette adskillelsesmidlet, er det nødvendig med en egen arbeidsoperasjon, og dessuten blir endel av polyisocyanatet forbrukt ved reaksjon med adskillelsesmidlet. En annen mulighet for å forbedre adskillelsesforholdene formlegemene, består ifølge DE-OS 2.325.926, i at det som adskillelsesmiddel blir benyttet slike forbindelser hvor isocyanatene katalyserer en isocyanatdannelse. En ulempe ved denne arbeidsmåten består imidlertid i at katalysatorene virker destabiliserende i isocyanatet, og således forhindrer fremstillingen av et spesifikasjonsrettet isocyanatbindemid-del.

Målet ved foreliggende oppfinnelse er å unngå de ovenfor beskrevne ulempene ved fremstillingen av limte materialer med polyisocyanater, og å fremskaffe lagerstabile blandinger på isocyanatbasis, hvilket som bindemiddel for fremstilling av limte stoffer, garanterer en feilfri avforming av de limte legemene. Det er overraskende funnet at denne oppgaven kan bli løst når man tilsetter et aromatisk polyisocyanat i kombinasjon med en polyester, som blir oppnådd ved selvkondensasjon av ricinolsyre, eventuelt under anvendelse av en spesiell startdiol.

Foreliggende oppfinnelse angår således en blanding omfattende

a) et aromatisk polyisocyanat,

b) en polyester med en midlere molekylvekt fra 600-5000, og eventuelt

c) tilsetningsstoffer, og vektforholdet av komponentene a) + b) er mellom 100:1 og 100:200, kjennetegnet ved at polyesteren er fremstilt ved selvkondenserlng av rlclnolsyre, eventuelt under medanvendelse av en C2-C2o-s"tar"tP0ly°l •

Ifølge oppfinnelsen er det foretrukket at

polyisocyanatet (a) er et polyisocyanat på basis av

difenylmetan-diisocyanat,

polyisocyanatet (a) er en blanding av difenylmetan-diisocyanater og polyfenyl-polymetylen-polyisocyanater, hvor fortrinnsvis andelen er difenylmetandiiso-cyanater i polyisocyanatblandingen, utgjør 35-75 vekt-#,

polyesteren (b) har en midlere molekylvekt fra 620

til 3000,

for fremstilling av polyesteren (b) blir heksandiol-1,6 benyttet, og

at komponentene (a) og (b) helt eller delvis blir omsatt med hverandre, eventuelt først under anvendelsen .

Foreliggende oppfinnelse angår også anvendelse av en blanding ifølge oppfinnelsen, eventuelt i kombinasjon med kjente polyhydroksylforbindelser med molekylvekt fra 400 til 10.000, som bindemiddel for fremstilling av limte materialer.

Det er foretrukket at

de limte materialene er slike på basis av cellulose og/eller lignocelluloseholdige materialer,

for fremstilling av limte materialer blir det sammen

anvendt findelte kunststoffer, og

de medanvendte malte kunststoffene er slike på

isocyanatbasis.

I oppfinnelsens blandinger foreligger det som regel et vektforhold av komponentene (a) og (b) mellom 100:1 og 100:200, fortrinnsvis mellom 100:5 og 100:30.

Spesielt foretrukket er det i oppfinnelsens blandinger inneholdt slike polyestere (b), som blir fremstilt ved kondensering av ricinolsyre på en C2-C20~s"tar"tP°ly°l • Det dreier seg her om hydroksyfunksjonelle polyestere. Det er også mulig å anvende slike polyestere som blandingskomponent (b), som kan bli fremstilt ved selvkondensasjon av ricinolsyre. I dette tilfellet har polyesteren pr. molekyl enda en karboksylgruppe.

Som C2-C2o_star"tpolyol kan det komme til anvendelse de kjente 2-6-funksjonelle polyolene med molekylvekt 62-399. Eksempelvis kan nevnes: Etylenglykol, propandiol-(1,2) og -(1,3), butandiol-(1,4) og -(2,3), heksandiol-(l,6) og -(2,5), 2-etylheksandiol, oktadekandiol-1,12, 3-metylpentandiol-l,5, oktandiol-(1,8), neopentylglykol, 1,4-bis-hydroksymetylcykloheksan, 2-metyl-1,3-propandiol, glyserin, trimetylolpropan, heksantriol-(1,2,6), butantriol-(1,2,4), trimetyloletan, pentaerytritt, chinitt, manitt og sorbitt, formitt, 1,4 ,3,6-dianhydrosor-bitt, metylglykosid, foruten dietylenglykol, trietylenglykol, tetraetylglykol og høyere polyetylenglykol, dipropylenglykol og høyere polypropylglykol såvel som dibutylenglykol og høyere polybutylenglykoler.

Ved fremstillingen av limte materialer (pressmaterialer) ved varmpressing under anvendelse av oppfinnelsens blandinger som bindemiddel, kan eventuelt også ytterligere tilsetningsstoffer (tilsetningsstoff (c)) som de som er kjent ifølge teknikkens stand, f.eks. de kjente polyeterpolyolene med molekylvekt fra 400-10.000 og/eller alkylenkarbonat (EP-0.352.558), bli anvendt sammen.

Med oppfinnelsens blandinger som bindemiddel, er det mulig å fremstille pressmaterialer som sponplater, eventuelt etter en gangs kondisjonering av formen, ved påbringing av et adskillelsesmiddel ved varmepressing, uten at det er nødvendig med gjentatt påføring av formen med et ytterligere adskillelsesmiddel. Dessuten ble det oppnådd en betydelig presstidsfor-kortning.

Blandingen anvendt som bindemiddel ifølge oppfinnelsen, kan bli fremstilt ved blanding av komponent (a) og (b) og eventuelt (c) ved temperaturer fra 0°C-300oC, fortrinnsvis ved 10°C-100°C, eventuelt først kort før eller i grensetil-feller også under anvendelsen.

Som isocyanatkomponent (a) i oppfinnelsens blandinger, kommer helst aromatiske polyisocyanater i betraktning, fortrinnsvis riktignok de som er flytende ved romtemperatur, som de f.eks. beskrevet av W. Siefken i Justus Liebigs Annalen der Chemie, 562, sidene 75-136, eksempelvis slike med formel

hvor

n er 2 til 4, fortrinnsvis 2 og 3, og

Q er en aromatisk hydrokarbonrest med 6 til 15,

fortrinnsvis 6 til 13 C-atomer,

for eksempel slike aromatiske polyisocyanater som de som er beskrevet i DE-OS 2.832.253, sidene 10 til 11.

Spesielt foretrukket ble det som regel benyttet de teknisk lett tilgjengelige aromatiske polyisocyanater, f.eks. 2,4- og 2,6-toluylendiisocyanat såvel som ønskelige blandinger av disse isomerene ("TDI"), polyfenylpolymetylenpolyisocyanat, som de som ble fremstilt ved anilin-formaldehyd-kondensering og påfølgende fosgenering ("rå MDI") og aromatiske polyisocyanater ("modifiserte polyisocyanater"), med karbodiimid-grupper, uretangrupper, allofanatgrupper, isocyanuratgrupper, urinstoffer eller biuretgrupper, spesielt slike modifiserte polyisocyanater som de avledet av 2,4- og/eller 2,6-toluylendiisocyanat hhv. fra 4,4'- og/eller 2 ,4'-difenylmetandiisocyanat .

Egnede lignocelluloseholdige råstoffer som kan bli bundet med oppfinnelsens blandinger som bindemiddel, er eksempelvis tre, bark, kork, bagasse, strå, lim, bambus, alfagras, risskall, sisal- og kokosfibere. Naturligvis kan det ifølge oppfinnelsen også bli fremstilt limte materialer med andre organiske (f.eks. kunststoffavfall av alle typer) og/eller uorganiske råstoffer (f.eks. blåglimmer eller silikatkuler). Materialene kan her foreligge i form av granulater, spon, fibere, kuler eller mel, og har et fuktighetsinnhold på fra f.eks. 0 til 35 vekt-#.

Det er også mulig å bringe komponetnene i oppfinnelsens blandinger (polyisocyanat (a) hhv. polyricinolsyrepolyester (b)) adskilt på materialet som skal bindes, hvor komponenten eventuelt kan være oppløst i et organisk oppløsningsmiddel (som tilsetningsmiddel). Det er imidlertid foretrukket at polyisocyanat (a) i et forangående adskilt arbeidstrinn blir omsatt med polyricinolsyrepolyesteren (b), eventuelt under samtidig anvendelse av polyetere med hydroksylgrupper og/eller alkylenkarbonatoer og/eller oppløsningsmidler som tilsetningsstoffer, helt eller delvis.

Til 100 vekt-deler isocyanat (a) blir det som regel tilsatt 1 til 200 vekt-deler, fortrinnsvis 5 til 30 vekt-deler polyricinolsyrepolyester (b). Reaksjonen av komponentene kan f.eks. skje ved 0°C til 300°C, fortrinnsvis ved 10°C til 100°C, eventuelt kort før eller under anvendelsen, eventuelt i nærvær av et inert organisk oppløsningsmiddel, som f.eks. hydrokarbonfraksjoner. Det således fremstilte bindemiddlet med selvadskillende virkning, er lagerstabilt og kan bli anvendt ved et ønsket tidspunkt for oppfinnelsens anvendelse.

Ifølge oppfinnenlsen blir det organiske og/elle uorganiske materialet som skal bindes, tilsatt bindemidlet i en mengde fra omkring 0,5 til 20 vekt-#, fortrinnsvis 2 til 12 vekt-%, av formlegemets totalmengde, og - vanligvis presset under innvirkning av trykk og oppvarming, (f.eks. 70 til 250°C og 1 til 150 bar) - til plater eller tredimensonalt formede formlegemer.

På analog måte kan også flerlagsplater eller formdeler av finér, papir eller vev bli fremstilt ved at man behandler lagene som ovenfor beskrevet, med bindemiddel og deretter, som regel ved forhøyet temperatur og forhøyet trykk, presser. Fortrinnsvis kan temperaturen være fra 100 til 250° C, spesielt foretrukket fra 130 til 200°C. Startpresstykket ligger fortrinnsvis mellom 5 og 150 bar, i løpet av press-forløpet faller imidlertid trykket oftest ned mot 0.

Oppfinnelsens blandinger kan inneholde de i polyuretankjemien kjente polyhydroksyforbindelsene med molekylvekt fra 400 til 10.000, som polyester eller polyeter i et NCO/OH-forhold mellom 1,2:1 og 10:1, fortrinnsvis 1,5:1 til 1:1. som tilsetningsstoffer (c). Det er da mulig å tilsette komponentene (a) og (b) og (c) adskilt eller fortrinnsvis som reaktiv blanding for anvendelsen. Praktisk betydning har den type blanding som bindemiddel f.eks. ved bindingen av korkeskrot. Det er også mulig å tilsette blandingen i kjente drivmidler i en megnde fra ca. 0,5 til 30 vekt-# av total-blandingen og/eller andre tilsetningsstoffer som påvirker skumdannelse, eller den kjemiske reaksjonen mellom polyisocyanater, lignocelluloseholdige materialer og eventuelt polyhydroksylforbindelser som stabilisatorer, katalysatorer og aktivtorer, i en mengde fra 0,05 til 10 vekt-# av binde-hhv. impregneringsmiddel.

Blandingen anvendt som bindemiddel ifølge oppfinnelsen, kan også bli kombinert med vandige oppløsninger av kondensasjons-produktene av formaldehyd med uringstoff og/eller melamin og/eller fenol, som hittil har vært meget brukt i treindu-strien, men også med andre hittil mindre vanlige binde- og impregneringsmidler, som f.eks. på basis av polyvinylacetat-eller andre kunststoffnettverk, sulfittavlut eller tannin, hvor som regel et blandingsforhold av oppfinnelsens blandinger med disse ytterligere bindemidlene blir holdt mellom 1:20 og 20:1, fortrinnsvis mellom 1:5 og 5:1 vekt-deler. Her kan man tilsette oppfinnelsens blandinger og de ytterligere bindemidlene enten separat eller også i blanding.

Spesielt fordelaktig er denne type kombinasjoner ved fremstillingen av flersjiktsplater med spesielle egenskaper. Man kan f.eks. tilsette de ytre sjiktene med oppfinnelsens blandinger (alene eller sammen med konvensjonelle bindemidler) og ett eller flere indre sjikt med konvensjonelle bindemidler (alene eller sammen med oppfinnelsens blandinger) og deretter presse disse sammen.

På grunn av deres fremragende mekaniske egenskaper, såvel som de gunstige forholdende ved fuktighetsveksling, egner oppfinnelsens fremstilte plater eller formdeler på basis av lignocelluloseholdige råstoffer, først og fremst for anvendelse i bygging. For å gi platene eller formdelene de for denne krevede bestandighet mot soppangrep, insektangrep eller branninnvirkning, kan man tilsette bindemidlet kommersielle organiske eller uorganiske beskyttelsesmidler, i ren form eller som oppløsning, i en mengde fra ca. 0,05 til 30 vekt-#, fortrinnsvis 0,5 til 20 vekt-# av det lignocelluloseholdige råstoffet. Som oppløsningsmiddel er eksempelvis vann eller uorganiske oppløsningsmidler, f.eks. restolje fra jordoljeopparbeidelse, klorert hydrokarboner, aktuelle. Sammenlimingskvaliteten blir vanligvis ikke påvirket av dette. I motsetning til fenol/formaldehyd-harpiks-limte plater, inntrer det ved oppfinnelsens fremstilte limte materialer heller ingen saltutskillelse eller "blødninger".

Med oppfinnelsens blandinger kan det, sammenlignet med tidligere bindemidler på basis av fenol/formaldehyd- eller urinstoff/formaldehydharpikser ved sponplatefremstillingen, bli oppnådd vesentlige forbedringer, såvel med henblikk på de mekaniske egenskapene som også i fremgangsmåteteknisk hensikt. Således er det for tresponplater mulig, enten ved lik bindemiddelmengde som ved fenol/formaldehyd- hhv. urinstoff/formaldehydharpikser, å oppnå en opptil 50# høyere bøyfasthet (ved siden av en forbedring av andre mekaniske egenskaper) eller ved en 25 til 70% lavere bindemiddelkonsen-trasjon oppnå like mekaniske egenskaper. Disse optimale materialegenskapene blir spesielt oppnådd når oppfinnelsens blandinger på basis av en blanding av difenylmetandiisocyana-ter og polyfenyl-polymetylen-polyisocyanater, blir benyttet som bindemidler.

Det er her mulig uten påvirkning å få fremstilt slik polyisocyanatblanding ved avdestillering av 2,4'- og/eller 4,4'-diisocyanatdifenylmetan fra rå difenylmetandiisocyanat eller analogt ved skilling av ren diaminodifenylmetan fra rå diaminodifenylmetan og påfølgende fosfogenering av den således fremstilte like bunnfraksjonen av polyarylaminer.

Fortrinnsvis inneholder en slik polyisocyanatblanding mellom 35 og 75 vekt-56 diisocyanatdifenylmetan.

De følgende eksempler forklarer oppfinnelsen. Når ikke annet er angitt, skal tallangivelsene forståes som vektdeler hhv. vektprosenter.

I eksemplene ble de følgende polylsocyanatkomponentene benyttet: (%-angivelse i vekt-%)

Å 1:

Fra rått fosgeneringsprodukt av et anilin/formaldehyd-kondensat ble så mye diisocyanatdifenylmetan avdestillert, at destillasjonsresten ved 25° C hadde en viskositet på 100 cP (2-kjerneandel: 59,7%, 3-kjerneandel: 21,3%: andel av høyerekjernige polyisocyanater: 19,0%). Å 2: Tilsvarende ble det fremstilt polyisocyanater med en viskositet på 200 cP ved 25° C (2-kjerneandel: 44,3%; 3-kjerneandel: 23,5%; andel av høyerekjernige polyisocyanater: 32 ,2%). Å 3: Tilsvarende ble det fremstilt polyisocyanat med en viskositet på 400 cP ved 25°C (2-kjerneandel: 45,1%; 3-kjerneandel: 22,3%; andel av høyerekjernige polyisocyanater; 32,6%).

A 4:

Tilsvarende ble det fremstilt polyisocyanat med en viskositet på 300 cP ved 25° C (2-kjerneandel; 56,8%; 3-kjerneandel: 27,6%, andel av høyerekjernig polyisocyanater: 15,6%).

A 5:

Isocyanatblanding med et innhold av 80% 4,4'-, 10% 2,4'-difenylmetandiisocyanat og 10% høyerekjernig polyisocyanat.

A 6:

Isocyanatblanding med et innhold av ca. 45% 4,4'- og 55% 2,4'-difenylmetandiisocyanat.

Å 7:

Ren monomer 4 ,4'-difenylmetandiisocyanat.

Å 8: Semiprepolymer med et NCO-innhold av ca. 23%, som ble fremstilt ved omsetting av isocyanat A 7 med teknisk tripropylenglykol.

A 9:

Isocyanatblanding av ca. 80% 2,4-toluylendiisocyanat og 20% 2 ,6-toluylendiisocyanat.

Fremstillingen av polyricinolsyrepolyestere skjedde analogt med de vanlige esterkondensasjonene (se f.eks. EP-180.749) ved forhøyede temperaturer og samtidig vannfjerning, eventuelt under anvendelse av vanlige katalysatorer.

Følgende produkter kan eksempelvis nevnes:

B 1:

Omsetningsprodukt av 1 mol 1,6-dihydroksyetan og 7 mol ricinolsyre (f.eks. Nouracid® CS 80 fra Akzo GmbH): Hydroksyltall ca. 35, viskositet (25"C): 920 mPa.s.

B 2:

Selvkondensasjonsprodukt av 4 mol ricinolsyre:

Hydroksytall: ca. 51, viskositet (25°C): 820 mPa.s.

B 3:

Kondensasjonsprodukt av 1 mol heksandiol-1,6 og 2 mol ricinolsyre:

Hydroksyltall: 147, viskositet (25°C) mPa.s.

B 4:

Kondensasjonsprodukt av 1 mol heksandiol-1,6 og 14 mol ricinolsyre:

Hydroksytall: ca. 27,7, viskositet (25°C): 1480mPa.s.

B 5:

Kondensasjonsprodukt av 1 mol etylenglykol og 7 mol ricinolsyre :

Hydroksytall: ca. 39, viskositet (25°C): 1000 mPa.s.

B 6:

Kondensasjonsprodukt av 1 mol oktadekandiol-1, 12 og 7 mol ricinolsyre:

Hydroksytall: ca. 28, viskositet (25°C) 900 mPa.s.

B 7:

Kondensasjonsprodukt av 1 mol dietylenglykol og 6,75 mol ricinolsyre:

Hydroksytall: ca. 34., viskositet (25°C): 920 mPa.s.

B 8:

Omsetningsprodukt av 1 mol trimetylolpropan og 10,5 mol ricinolsyre:

Hydroksytall: ca. 44, viskositet (25°C): 1560 mPa.s.

B 9:

Omsetningsprodukt av 1 mol dietylenglykol og 2 mol ricinolsyre :

Hydroksytall: 149, viskositet (25°C): 260 mPa.s.

B 10: Omsetningsprodukt av 1 mol tetraetylenglykol og 2 mol ricinolsyre:

Hydroksytall: 139, viskositet (25°C): 240 mPa.s.

For fremstilling av oppfinnelsens blandinger, ble det i de eksempelvis nevnte utgangskompontenene A og B, på kjent måte omrørt ved forhøyet temperatur. For stabilisering kan sur tilsetning (tilsetningsstoff c), hvis nødvendig, bli tilsatt. Det er også mulig å blande komponentene A og B kort før, eller først under, anvendelsen.

Eksempelvis kan følgende blandinger nevnes:

C 1 (ifølge oppfinnelsen):

881,2 kg isocyanat Al ble omsatt med 128,8 kg polyester Bl i 2 timer ved 80"C.

NCO-innhold: 27,1%.

Viskositet (25°C): 350 mPa.s.

C 2 (ifølge oppfinnelsen):

Isocyanat Al og polyester B4, ble blandet kort før anvendelsen i et forhold på 6,8:1 og straks bearbeidet videre.

C 3 (ifølge oppfinnelsen):

Tilsvarende C2, men med polyester B5.

C 4 (ifølge oppfinnelsen);

Tilsvarende C2 men med polyester B6.

C 5 (ifølge oppfinnelsen):

8,47 kg isocyanat Al ble blandet med 1,23 kg polyester B2 i 2 timer ved 80°C.

NCO-innhold: 26,7%

Viskositet: 610 mPa.s.

C 6 (ifølge oppfinnelsen):

5 kg isocyanat Al ble blandet med 5 kg polyester Bl i 2 timer ved 80°C.

NCO-innhold: 14,2%

Viskositet (25°C): 3120 mPa.s.

C 7 (ifølge oppfinnelsen):

2,25 kg isocyanat Al ble blandet med 4,5 kg polyester Bl i 2 timer ved 80°C.

NCO-innhold: 8,2%

Viskositeet (25°C): 9600 mPa.s.

C 8 (ifølge oppfinnelsen):

9 kg isocyanat A5 ble blandet med 1 kg polyester Bl i 2 timer ved 80°C.

NCO:innholder: 28,7%

Viskositet (25"C): 45 mPa.s.

C 9 (sammenligning):

4,5 kg isocynat Al ble omrørt med 0,66 kg oljesyre i 2 timer ved 80°C i 1 time ved 100°C.

NCO-innhold: 26,1%

Viskositet (25°C): 560 mPa.s.

C 10 (sammenligning):

4,5 kg isocyanat Al ble omrørt med 0,66 kg tallolje i 2 timer ved 80°C i 1 time ved 100°C.

NCO-innhold: 26,2%

Viskositet (25°c): 535 mPa.s.

C 11 (ifølge oppfinnelsen):

9 kg av isocyanatblandingen A9 ble omrørt med 1 kg polyricinolsyrepolyester Bl ved 80°C.

NCO-innhold: 42,8%

Viskositet (25°c): 6,1 mPa.s.

Anvendelselseksempler

EKSEMPEL 1 (ifølge oppfinnelsen)

4060 g industrielt fremstilt dekksjikt-nåltrespon med et fuktighetsinnhold på 15%, ble blandet med 282 g av produktet ifølge tabell I i en, laboratorie-belimingsmaskin. Fra de limbelagte sponene ble det dannet et formlegeme på et stål-underlagsblekk, deretter ble det utstyrt med et ytterligere stålblekk på oversiden og presset i en varmpresse ved en varmeplatetemperatur på 180<0>C såvel som et starttrykk på 25 bar i 1,6 minutter.

Man oppnådde en sponplate som lot seg befri fra underlagsblekket, og som etter den fjerde inntagelsen viste utmerkede adskillelselsegenskaper (dvs. ved formfjerningen oppstod ingen rest).

EKSEMPEL la (sammenligning)

Alternativt ble det nå forsøkt etter den ovenfor beskrevne fremgangsmåten, å fremstille en sponplate med et ikke-modifisert isocyanat (PMDI). I motsetning til eksempel 1, heftet underlagsblekket så sterkt til sponplaten at underlagsblekket ikke kunne bli fjernet uten ødeleggelse av sponplaten.

(Tabell 1, forsøk nr. 5)

EKSEMPEL lb (sammenligning)

Analogt med sammenligningseksempel la, ble produktet med "adskillelselsegenskaper" beskrevet i patentlitteraturen, testet (tabell 1, forsøk 6 og 7). Resultater som i eksempel la.

EKSEMPEL 2 (ifølge oppfinnelsen)

2990 g laboratoriemessig fremstilte hvetestråspon med et fuktighetsinnhold på 15%, ble bearbeidet analogt med eksempel 1 med 208 g av produktet 1 ifølge tabell I.

Man oppnådde stråsponplater som, analogt med eksempel 1, først lot seg fjerne fra formen tilfredsstillende, og fra fjerde gjentagelse lot seg meget godt fjerne.

EKSEMPEL 3 (ifølge oppfinnelsen

Dersom stålunderlagsblekket fra forsøksstarten ble utstyrt med en utherdet adskillelsesfilm ved påføring av et formbesjiktningsmiddel og benyttet analogt med eksemplene 1 og 2, viste det seg fra starten utmerkede forhold ved fjerning av form.

Også etter at adskillelsesfilmen var avskrapet, bestod de fremragende egenskapene ved fjerning av form ved anvendelse av produktet ifølge oppfinnelsen.

EKSEMPEL 4 (ifølge oppfinnelsen)

Anvendelse av aluminium-underlagsblekk i stedet for stål analogt med eksempel 1, la, 2 og 3, med like resultater.

EKSEMPEL 5

Av industrielt fremstilte dekk- og middelsjiktspon ble det fremstilt tresjikts 16 mm-tresponplater, hvor det som bindemiddel ble benyttet oppfinnelsens produkt Cl (tabell I) og som sammenligning et ikke-modifisert isocyanat (PMDI) i forbindelse med et formbesjiktningsmiddel for adskillelses-hjelp. De resulterende sponplatene ble testet ifølge DIN 68.763 for deres plateegenskaper. Platen bundet med produktet 1 viste mekaniske egenskaper som var fullstendig ekvivalente med sammenligningsplaten (tabell II).

EKSEMPEL 6

Analogt med eksempel 5, hvor det i steden for trespon ble benyttet laboratoriemessig fremstilte hvetestrådekk- og middelsjiktspon (tabell II).

Claims

1. Blanding omfattende a) et aromatisk polyisocyanat, b) en polyester med en midlere molekylvekt fra 600 til 5000, og eventuelt c) tilsetningstoffer, og vektforholdet av komponentene a) + b) er mellom 100:1 og 100:200, karakterisert ved at polyesteren er fremstilt ved selvkondensering av ricinolsyre, eventuelt under medanvendelse av en C2-C2o-s"tar"tP°ly°l •

2. Blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at polyisocyanatet (a) er et polyisocyanat på basis av difenylmetan-diisocyanat.

3. Blanding ifølge krav 1 og 2, karakterisert ved at polyisocyanatet (a) står for en blanding av difenylmetan-diisocyanater og polyfenyl-polymetylen-polyisocyanater.

4. Blanding ifølge krav 1 til 3, karakterisert ved at polyesteren (b) har en midlere molekylvekt fra 620 til 3000.

5. Blanding ifølge krav 1 til 4, karakterisert ved at det for fremstillingen av polyesteren (b) blir benyttet heksandiol-1,6.

6. Blanding ifølge krav 1 til 5, karakterisert ved at komponenten (a) og (b) helt eller delvis er blitt omsatt med hverandre, eventuelt først under anvendelsen.

7. Anvendelse av en blanding ifølge krav 1 til 6, eventuelt i kombinasjon med kjente polyhydroksylforbindelser med molekylvekt fra 400 til 10.000, som bindemiddel for fremstilling av limte materialer.

8. Anvendelse ifølge krav 7, hvor de limte materialene er slike på basis av cellulose- og/eller lignocelluloseholdige materialer.

9. Anvendelse ifølge krav 7 og 8, hvor det for fremstilling av limte materialer også blir anvendt findelte kunststoffer.

10. Anvendelse ifølge krav 9, hvor de sammen anvendte finfordelte kunsstoffene er slik på isocyanatbasis.