NO308999B1 - Nye, kjemiske forbindelser, og farmasøytisk preparat inneholdende disse - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår oralt aktive elastaseinhibitorer som er anvendbare for et utall fysiologiske, sluttelige anvendelser.

I sine brede aspekter angår foreliggende oppfinn-

else analoger av peptidasesubstrater hvori den karboksy-terminale karboksylgruppe er blitt erstattet med en penta-fluoretylkarbonyl (-C(0)C2Fs)-gruppe og hvori den aminoterminale aminosyre er beskyttet av forskjellige heterosyklus-holdige grupper slik som en 4-morfolinkarbonylgruppe. Disse elastaseinhibitorer utviser verdifulle farmakologiske akti-viteter og har derfor anvendbare fysiologiske konsekvenser i en rekke sykdomstilstander.

I sine mere spesifikke aspekter angår foreliggende oppfinnelse pentafluoretylkarbonylanaloger av visse elastase-substrater som har forskjellige heterosyklisk-holdige, beskyttende grupper som er anvendbare til inhibering av elastase hvis inhibering har anvendbare fysiologiske konsekvenser i en rekke sykdomstilstander.

Ueda, T. et al., Biochem J. 265, 539-545 (1990) beskriverarginylfluoralkaner, innbefattende benzoyl-Arg-CF2CF3, som er inhibitorer av blodkoagulasjonsserinproteinaser. Fletcher, D. S. et al., Am. Rev. Resp. Dis. 141, 672-677 (1990) beskriver en farmakokinetisk modell for testing av polymorfonukleære leuko-cytt (PMN) elastaseinhibitorer administrert ved intratrakeal eller aerosol dosering av hamstere. Fletcher et al. angir at metoksy-succinyl-alanyl-alanyl-prolyl-valin-klormetylketon, så vel som c^-proteinaseinhibitor inhiberte blødning forårsaket av human PMN-elastase. CA 111:19013, som angir et sammendrag av Galzigna, L. et al., Biomed. Biochim. Acta 48(8), 505-508 (1989), beskriver at Glu-Ala-Phe-Ala-NH-C6H4F inhiberer svinepankreatisk elastaseaktivitet og human blodplasmaelastase in vltro. I tillegg beskriver Europapatentsøknad OPI nr. 0410411 av 30. januar 1991 peptidderivater som er anvendbare som elastaseinhibitorer. Det er nå funnet at elastaseinhibitorer som utviser oral biotil-gjengelighet, kan erholdes når en pentafluoretylketongruppe og visse N-beskyttende grupper kombineres i et elastaseinhiberende molekyl.

Oppfinnelsen angår således nye, kjemiske forbindelser som er kjennetegnet ved at de har formelen:

hvori

Pxer Val;

P2er Pro, Tic eller Tea;

P3er Val;

P4er Ala eller en binding;

B er en gruppe av formlene

X er N eller CH; R' er hydrogen eller en C^-alkylgruppe; eller et hydrat, isoster eller farmasøytisk akseptabelt salt derav. Isosterer av forbindelsene av formel 1 innbefatter de hvori (a) én eller flere av ot-aminorestene av Px-P-a-substi-tuentene er i dens unaturlige konfigurasjon (hvor det er en naturlig konfigurasjon), eller (b) når den normale peptidisk amidbinding er modifisert, slik som f.eks. for å danne -CH2NH- (redusert), -C0CH2- (keto), -CH(OH)CH2- (hydroksy), -CH(NH2)CH2- (amino), -CH2CH2- (hydrokarbon), -CH=CH- (alken). Fortrinnsvis skal en forbindelse ifølge oppfinnelsen ikke være i en isosterisk form; i særdeleshet er det foretrukket at det ikke er noen modifisert peptidisk amidgruppe, men hvis det er, er det fordelaktig å holde de isosteriske modifika-sjoner på et minimum.Selvsagt skal det også forstås at i de tilfeller hvori karbonylgruppen av Pxer i dens reduserte form, er slike forbindelser da ikke hydrater.

Som anvendt her, angir uttrykket "(Cx-ejalkyl" en rett-kjedet eller forgrenet alkylgruppe med fra 1 til 6 karbon-atomer, slik som metyl, etyl, n-propyl, isopropyl, n-butyl, tert.-butyl, n-pentyl, sek-pentyl, iso-pentyl og n-heksyl.

Med mindre annet er angitt, er a-aminosyrene av disse peptidasesubstratanaloger fortrinnsvis i deres L-konfigurasjon; det tas imidlertid i betraktning at aminosyrene av formel I kan være av enten D- eller L-konfigurasjon eller kan være blandinger av D- og L-isomerer, innbefattende den racem-iske blanding. Også karbonet tilstøtende den karboksytermin-ale -C(=0)CF2CF3-gruppe kan være den D- eller L-optiske iso-mer og kan også være en blanding av slike isomerer. De aner-kjente forkortelser for a-aminosyrene er angitt i tabell I.

Enkelte av de foretrukne forbindelser ifølge oppfinnelsen er også morfolinoureaderivater i kraft av det faktum at den aminoterminale aminogruppe av peptidkjeden er beskyttet av en 4-morfolinkarbonylgruppe. Den 4-morfolin- karbonylbeskyttende gruppe av formelen

er forkortet her som MC. Andre foretrukne forbindelser ifølge oppfinnelsen av 4-morfolinkarbonylbenzoyl forkortet her som MCBz, derivater hvori morfolin-B-gruppen er av formelen Ytterligere andre, foretrukne forbindelser ifølge oppfinnelsen er 4-morfolinsulfonylbenzoylderivater hvori morfolin-B-gruppen er av formelen

Ytterligere andre, foretrukne forbindelser ifølge oppfinnelsen er 2-(N-morfolinokarbonyl)-3-metylbutanoylderivater hvori morfolin-B-gruppen er av formelen

Blant forbindelsene av formel 1 foretrekkes også de forbindelser hvori Pxer valin. Også foretrukne er de forbindelser av formel 1 hvori P2er et prolin; hvori P3er valin; og hvori P4er alanin eller er en binding. Spesifikt foretrukne forbindelser av formel 1 er:

Humanleukocyttelastase frigis av polymorfonukleære leukocytter ved inflammasjonsseter og er således en medvirk-ende årsak til en rekke sykdomstilstander. Således har peptidasesubstratene av formel 1 en antiinflammatorisk effekt som er anvendbar ved behandling av gikt, reumatoid artritt og andre inflammatoriske sykdommer, slik som respiratorisk nød-syndrom hos voksne, septicemi og disseminert, intravaskulær koagulasjon, cystisk fibrose og ved behandling av emfysem. I deres sluttelige anvendelse kan de enzyminhiberende egenskaper av forbindelsene av formel 1 lett fastslås ved standard bio-kjemiske teknikker som er velkjente innen faget. Potensielt doseområde for deres sluttelige anvendelse vil selvsagt avhenge av arten og strengheten av sykdomstilstanden som bestemt av legen og hvor et område på 0,01 til 200 mg/kg kroppsvekt pr. dag er anvendtbart for de ovenfor angitte sykdomstilstander hvori 0,1 mg til 50mg/kg pr. dag er foretrukket.

Human elastase bestemmes in vitro under anvendelse av kromofore peptider, succinylalanylalanylalanyl-p-nitroanilid, metoksysuccinylalanylalanylprolylvalyl-p-nitroanilid og andre, som alle er kommersielt tilgjengelige. Prøve-bufferen, pH 8,0, og prøveteknikkene er lik de som er beskrevet av R. Lottenbert et al., Biochimica et Biophysica Acta, 742, s. 539-557 (1983). Enzym renses fra humant sputum selv om det nylig er blitt kommersielt tilgjengelig. Kinetisk karakterisering av umiddelbare inhibitorer foretas ved hjelp av Dixon-kurven, mens karakteriseringen av de langsomt-og/eller tettbindende inhibitorer gjør bruk av dataanalyse-teknikker beskrevet av Williams og Morrison. Syntesen og ana-lytisk bruk av et høysensitivt og egnet substrat av elastase • er beskrevet i J. Bieth, B. Spiess og C.G. Wermuth, Bio-chemical Medicine, 11 (1974) 350-375. Tabell 2 sammenligner inhibering av elastase med utvalgte forbindelser ifølge oppfinnelsen og en forbindelse ifølge den kjente teknikk. Tabell 2 sammenligner den orale aktivitet av forskjellige forbindelser når de evalueres i den elastasefremkalte blød-ningsmodell i hamster.

Generelt kan forbindelsene av formel I fremstilles under anvendelse av standard kjemiske reaksjoner analogt kjent innen faget. Prosedyren for fremstilling av forbindelsene av formel I hvori B er -CO-, er angitt i reaksjons-skjema A hvori Pi, P2, P3og P*er som tidligere definert eller er funksjonelle ekvivalenter av disse grupper, og Pg er en aminobeskyttende gruppe slik som et karbamat, fortrinnsvis en t-butyloksykarbonyl (Boe)-gruppe. Forbindelsene av formel I hvori B er forskjellig fra -CO-, kan fremstilles analogt, enkelt ved å anvende det egnede mellomprodukt som kan være den tilsvarende syre eller sulfonylklorid, eller syren istedenfor forbindelsen av formel 6 i reaksjonsskjerna A. ; Spesifikt fremstilles forbindelsene ifølge oppfinnelsen ved kobling av de aminoterminale amino-ubeskyttede pentafluoretylforbindelser av formel 5 med syreklorid, 6, i nærvær av fra 1 til 4 molarekvivalenter av et egnet amin som kan virke som en hydrogenhalogenidakseptor. Egnede aminer for anvendelse som hydrogenhalogenidakseptorer er tertiære, organiske aminer slik som tri-(lavere alkyl)aminer, f.eks. tri-etylamin, eller aromatiske aminer slik som pikoliner, collidiner og pyridin. Når pyridiner, pikoliner eller collidiner anvendes, kan disse anvendes i stort overskudd og derfor også virke som reaksjonsløsningsmiddel. Særlig egnet for omset-ningen er N-metylmorfolin ("NMM"). Koblingsreaksjonen kan ut-føres ved tilsetning av et overskudd, slik som fra 1-5, fortrinnsvis rundt et4-dobbelt, molart overskudd av aminet, og deretter syrekloridet, til en løsning av pentafluoretylketonet av formel 5. Løsningsmidlet kan være et hvilket som helst egnet løsningsmiddel, f.eks. petroleumetere, et klorert hydrokarbon slik som karbontetraklorid, etylenklorid, metylenklorid eller kloroform; et klorert aromat slik som 1,2,4-tri-klorbenzen eller o-diklorbenzen; karbondisulfid; et eterisk løsningsmiddel slik som dietyleter, tetrahydrofuran eller 1,4-dioksan, eller et aromatisk løsningsmiddel slik som benzen, toluen eller xylen. Metylenklorid er det foretrukne løsningsmiddel for denne koblingsreaksjon. Reaksjonen tillates å forløpe i fra 15minutter til 6 timer avhengig av reaktantene, løsningsmidlet, konsentrasjonene og andre fak-torer slik som temperaturen, som kan være fra ca. 0°C til ca. 60°C, hensiktsmessig rundt romtemperatur, dvs. 25°C. Produktet av formel 1 kan isoleres fra reaksjonsblandingen ved en hvilken som helst egnet teknikk slik som ved kromatografi på kiselgel og eluering med f.eks. en blanding av aceton og etylacetat. ;Pentafluoretylpeptidet av formel5kan fremstilles ved f.eks. fjerning av den beskyttende gruppe fra det tilsvarende pentafluoretylpeptid av formel 4 som i sin tur fremstilles ved omsetning av di- eller tri-peptidet av formel 2 og pentafluoretylderivatet av Px-aminosyren, 3. Reaksjonen av di- eller tri-peptidet av formel 2 med forbindelsen av formel 3 kan aktiveres ved prosedyrer kjent for å aktivere peptidamidbindingsdannelse, slik som ved omsetning av di-eller tri-peptidet av formel 2 med isobutylklorformiat ("IBCF"), fortrinnsvis i nærvær av en HCl-akseptor slik som nevnt ovenfor, fortrinnsvis NMM, hvoretter forbindelsen av formel 3 tilsettes. Reaksjonen av peptidet av formel 2 med IBCF utføres f.eks. ved tilsetning av ca. 1 ekvimolar mengde av IBCF til en avkjølt (-10 til -20°C) løsning av peptidet av formel 2 og opptil 5 molarekvivalenter NMM. Etter en kort tid (15 minutter til flere timer) tilsettes peptidet av formel 3, og reaksjonen tillates å forløpe i fra ca. 30 minutter til ca. 10 timer avhengig av reaktantene, løsningsmidlet og kon-sentrasjonen av reaktantene. Etter denne første reaksjons-periode tillates reaksjonsblandingen å oppvarmes til romtemperatur. Produktet isoleres på en hvilken som helst egnet måte slik som ved vasking av reaksjonsblandingen med syre, mild baseløsning slik som fortynnet natriumbikarbonatløsning, og saltvann, og etterfølgende tørking av den organiske fase og etterfølgende fordampning av ethvert løsningsmiddel. Løs-ningsmidler for denne reaksjon kan være et hvilket som helst egnet løsningsmiddel slik som de som er nevnt ovenfor, og vil fortrinnsvis være metylenklorid eller en metylenklorid/aceto-nitrilblanding. ;Den beskyttende gruppe fjernes fra forbindelsen av formel 4 på en hvilken som helst egnet måte, og prosedyren vil selvsagt avhenge av arten av den beskyttende gruppe og arten av enhver annen reaktiv gruppe på forbindelsen. Når f.eks. den beskyttende gruppe er en t-butyloksykarbonyl-(Boc) gruppe,.kan forbindelsen av formel 4 omdannes til for-bindelsessaltet av formel 5 ved behandling med gassformig hydrogenklorid i etylacetat. Når den beskyttende gruppe er en karbobenzyloksy- (Cbz) gruppe, kan forbindelsen av formel 4 omdannes til forbindelsen av formel 5 ved katalytisk hydro-genering. ;Peptidet av formel 2 fremstilles ved sekvensvis kobling av de krevede aminosyrer under anvendelse av konven- sjonelle teknikker. I enkelte tilfeller er de krevede di- og tri-peptider kommersielt tilgjengelige. ;Ved kobling av individuelle aminosyrer eller peptider anvendes egnede sidekjedebeskyttende grupper. Valget og anvendelse av en egnet, beskyttende gruppe for disse side-kjedefunksjonaliteter hører til fagmannens kunnskap og vil avhenge av den aminosyre som skal beskyttes og nærvær av andre beskyttede aminosyrerester i peptidet. Valget av en slik sidekj edebeskyttende gruppe er kritisk i det at den ikke må fjernes under avbeskyttelses- og koblingstrinnene ved syntesen. Når f .eks. Boe anvendes som den ot-aminobeskyttende gruppe, er følgende sidekjedebeskyttende grupper egnet: p-toluensulfonyl- (tosyl) grupper kan anvendes for å beskytte aminosidekjedene av aminosyrer slik som Lys; og en 2-brom-karbobenzoksy- (2Br-Z) gruppe kan anvendes for å beskytte de hydroksyholdige sidekjeder av aminosyrer slik som Tyr. Disse sidekjedebeskyttende grupper tilsettes og fjernes i henhold til standard praksis og prosedyrer velkjente innen faget. Det foretrekkes å avbeskytte disse sidekjedebeskyttende grupper med en oppløsning av anisol i vannfritt hydrogenfluorid (1:10). Typisk utføres avbeskyttelse av sidekjedebeskyttende grupper etter at peptidkjedesyntesen er fullført, men disse grupper kan alternativt fjernes ved et hvilket som helst annet egnet tidspunkt. Det foretrekkes å avbeskytte disse sidekjeder ved det samme tidspunkt som peptidet spaltes fra harpiksen når syntetiske fastfase-metoder anvendes. ;Pentafluoretylderivatet av Px-aminosyren av formel 3 kan fremstilles som beskrevet i Europapatentsøknad nr. 90114250, publisert 30. januar 1991. ;Forbindelsene isoleres deretter og renses ved standardteknikker. De ønskede aminosyrer, derivater og isomerer derav kan erholdes kommersielt eller kan syntetiseres i henhold til standard praksis og prosedyrer velkjente innen faget. ;De etterfølgende, spesifikke eksempler illustrerer fremstillingen av forskjellige forbindelser ifølge oppfinnelsen. ;Eksempel 1 ;Fremstilling av MC- Val- Pro- Val- CF2CF3 ;a) Fremstilling av Boc- Val- Pro- Val- CF2CF3 ;Til en omrørt løsning av 1,10 g (3,5 mmol) Boc-Val-Pro-OH i 20 ml CH2C12under argon, avkjølt til -17°C, ble det tilsatt 0,40 ml (3,68 mmol) NMM. Etter 5 minutter ble 1 ekvi-valent (0,45ml, 3,5mmol) IBCF tilsatt, og en lett suspensjon ble dannet flere minutter senere. Etter 20 minutter ble 0,4 ml (3,68 mmol) NMM tilsatt dråpevis etterfulgt av en suspensjon av 0,88 g (3,50 mol) i H-Val-CF2CF3.HCl i 10 ml CH2C12 pluss 10 ml CH3CN (fra en tilsetningstrakt) i løpet av ca. 15 minutter. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved -14 til -18°C i 1 time hvorpå kjølebadet ble fjernet. Reaksjonsblandingen fikk oppvarmes til romtemperatur (ca. 40 minutter) og ble fortynnet med 100 ml CH2C12. Den organiske fase ble vasket med 3 x 75 ml 1 N HCl, 2 x 75 ml mettet NaHC03og 50 ml saltvann. Tørking (Na2S04) og konsentrering ga en fargeløs olje som ble anbrakt under vakuum under dannelse av det ønskede produkt som et hvitt skum (1,59 g, 88%). ;Elementæranalyse; beregnet for CaaHs^FsNsOs: ; ; b) Fremstilling av H- Val- Pro- Val- CF2CF3. HCl ;I en omrørt løsning av 1,52 g (2,95 mmol) av produktet fra del (a) i 75 ml etylacetat avkjølt på et isbad, ble det boblet HCl-gass i 10 minutter hvoretter reaksjonskolben ble korket med en membran. TLC etter 1 time indikerte fravær av utgangsmateriale. Reaksjonsblandingen ble konsentrert, residuet ble oppløst i etylacetat og konsentrert to ganger under dannelse av et hvitt, fast materiale som ble tørket under høyvakuum over KOH-pellets. Den tørkede vekt var 1,35 g. Elementæranalyse; beregnet for Cx7H26FsN303.HCl: C 45,19 H 6,02 N 9,30 ;Funnet: C 44,84 H 6,22 N 8,88 ;Massespektrum med høy oppløsning, beregnet for Ci7H27F5N303 ;(MH--) = 416,1973, funnet MH* = 416,1972, feil = -0,2 ppm.

c) Fremstilling av MC- Val- Pro- Val- CFaCF3

Til en omrørt løsning av 1,06 g (2,35 mmol) av produktet fra del (b) i 100 ml CH2C12 under argon ble det tilsatt 1,09 ml (9,38 mmol) 4-morfolinkarbonylklorid etterfulgt av 0,52 ml (4,69 mmol) NMM. Etter 105 minutter ble reaksjonsblandingen konsentrert til ca.5ml og ble fylt på en kolonne for kromatografi. Flashkromatografi (6,5 x 12 cm silikagel-kolonne) og eluering med aceton/EtOAc (30:70) ga en olje. En blanding av etyleter og heksan ble tilsatt, og blandingen ble konsentrert under dannelse av et hvitt, fast materiale (0,78 g).

Elementæranalyse; beregnet for C^HssFsN^Os:

Eksempel 2

Fremstilling av N-[ 4-( 4- morfolinylsulfonyl) benzoyll- L- valyl-N- [ 3, 3, 4, 4, 4- pentafluor- 1-( 1- metyletyl)- 2- oksobutyl]-L-prolinamid

Til en løsning av 1,76 g (13,6 mmol, 2,37 ml) diiso-propyletylamin og 1,98 g (22,7 mmol, 1,98 ml) morfolin i 40 ml THF ble det dråpevis tilsatt i løpet av 0,5 time en løsning av 2,50 g (11,3 mmol) 4-(klorsulfonyl)benzosyre i 17 ml THF. Etter omrøring ved romtemperatur i 18 timer ble reaksjonsblandingen helt over i 150 ml H20 og vasket med EtOAc. Det vandige lag ble surgjort (pH 1) med konsentrert HCl, og bunn-fallet ble oppsamlet, vasket med kaldt H20 og tørket under vakuum over P20sunder dannelse av 2,68 g (87%) 4-(4-morfolinylsulfonyl)-benzosyre som et off-hvitt, fast materiale.

Til en løsning av 0,240 g (0,885 mmol) av det ovenfor fremstilte benzosyrederivat og 0,446 g (4,43 mmo], 0,489 ml) NMM i 8,9 ml CH2Cl2 ved -22°C under N2 ble det tilsatt 0,121 g (0,885 mmol, 0,115 ml) IBCF, og reaksjonsblandingen ble omrørt ved -22°C i 20 minutter. 0,400 g (0,885 mmol) HCl.Val-Pro-Val-CaFsble tilsatt i flere porsjoner, og reak sjonsblandingen ble omrørt ved -22°C i 1/2 time etterfulgt av 4 timer ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med 30 ml CH2C12 og ble deretter suksessivt vasket med 2 x 15 ml 10% HCl, 2 x 15 ml mettet NaHC03, 1 x 15 ml saltvann og tørket over MgS04. Løsningsmiddelfjerning under vakuum ga et off-hvitt skum som ble renset ved flashkromatografi (silikagel; 25/75, heksan/EtOAc) under dannelse av 0,295 g (50%) av tittelforbindelsen som et hvitt, fast materiale.

Eksempel 3

Fremstilling av N-[ 2-( 4- morfolinokarbonyl- 3- metylbutanoyl]-Val- Pro- Val- CF2CF3

a) Fremstilling av metyl- 2-( 4- morfolinokarbonyl) acetat

Til en løsning av 10,0 g (73,2 mmol) metylmalonyl-klorid i 200 ml CH2Cl2 ved 0°C under N2 ble det hurtig dråpevis tilsatt en løsning av 16,0 g (0,183 mmol, 16,0 ml) morfolin i 50 ml CH2Cl2, og reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 4 timer. Reaksjonsblandingen ble filtrert, filtratet ble fortynnet med ytterligere 200 ml CH2C12 og ble deretter suksessivt vasket med 10% HCl, mettet NaHC03, saltvann og ble tørket over MgS04. Løsningsmiddelfjerning i vakuum ga en gul olje som ble renset ved flashkromatografi (silikagel, EtOAc) under dannelse av 9,70 g (71%) av tittelforbindelsen, 1, som en lysegul olje.

b) Fremstilling av metyl- 2-( 4- morfolinokarbonyl)- 3- metyl-butanoat

Til en løsning av 9,70 g (51,8 mmol) av forbindelsen fremstilt i eksempel 3a i THF ved 0°C under N2ble det tilsatt 1,71 g (7,0 mmol, 80% dispersjon i mineralolje) NaH i tre porsjoner. Etter at den første reaksjon avtok, fikk reaksjonsblandingen oppvarmes til romtemperatur, 13,2 g (77,7 mmol, 7,77 ml) isopropyljodid ble tilsatt, og reaksjonsblandingen ble oppvarmet til 60°C i 8 timer etterfulgt av 64 timer ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med 30 ml CH2C12 og ble deretter vasket med H20, saltvann og ble tørket over MgSCU. Løsningsmiddel f jerning i vakuum ga en brun olje som ble renset ved flashkromatografi under dannelse av 7,70 g (65%) av tittelforbindelsen som en orange olje.

c) Fremstilling av 2-( 4- morfolinokarbonyl)- 3- metyl-butansyre

Til en løsning av 7,70 g (33,6 mmol) av forbindelsen fremstilt i eksempel 3b i 150 ml MeOH, ble det tilsatt 37 ml LiOH (1 M i H20), og reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 24 timer. Reaksjonsblandingen ble surgjort med konsentrert HCl, og løsningsmidlet ble fjernet i vakuum. Residuet ble triturert med heksan, ble oppsamlet på en fritte-trakt, vasket med flere porsjoner heksan og tørket i vakuum over P205 under dannelse av 5,82 g (81%) av tittelforbindelsen som et hvitt, fast materiale.

d) Fremstilling av N-[ 2-( 4- morfolinokarbonyl- 3- metylbutan-oyl]- Val- Pro- Val- CF2CF3

Til en suspensjon av 0,304 g (1,33 mmol) av forbindelsen fremstilt i eksempel 3c i 8,9 ml CH2Cl2 under N2 ble det tilsatt 0,446 g (4,43 mmol, 0,0489 ml) N-metylmorfolin, og den resulterende, klare, fargeløse løsning ble avkjølt til -22°C. 0,182 g (1,33 mmol, 0,173 ml) IBCF ble tilsatt, og reaksjonsblandingen ble omrørt i 20 minutter etterfulgt av tilsetning av HCl.Val-Pro-Val-C2Fs i én porsjon. Etter omrør-ing ved -22°C i 4 timer ble reaksjonsblandingen fortynnet med ytterligere 35 ml CH2C12 og ble vasket suksessivt med 3 x 20 ml 10% HCl, 2 x 20 ml mettet NaHC03, 1 x 20 ml saltvann og tørket over MgS04. Løsningsmiddelfjerning i vakuum etterfulgt av rensing ved flashkromatografi (silikagel; 20/80, aceton/EtOAc) ga 0,343 g (63%) av tittelforbindelsen som et hvitt skum.

Ved å følge de teknikker som er beskrevet ovenfor,

så vel som ved å anvende andre kjente teknikker, så vel som ved sammenligning med forbindelser som er kjent for å være anvendbare for behandling av de ovenfor angitte sykdomstilstander, er det antatt at adekvat materiale er tilgjengelig for at fagmannen er i stand til å utøve oppfinnelsen. Ved den sluttelige anvendelse av forbindelsene ifølge oppfinnelsen formuleres selvsagt forbindelsene fortrinnsvis i egnede, farmasøytiske preparater slik som tabletter, kapsler eller eliksirer for oral administrering, eller i sterile løsninger eller suspensjoner for parenteral administrering. Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan administreres til pasienter (dyr og mennesker) med behov for slik behandling i et doseområde på 5 til 500 mg pr. pasient, generelt gitt flere ganger, slik at en total daglig dose på fra 5 til 2000 mg pr. dag gis. Som ovenfor angitt, vil dosen variere avhengig av strengheten av sykdommen, vekten av pasienten og andre fak-torer som fagmannen fullt ut vil erkjenne.

Typisk formuleres de ovenfor beskrevne forbindelser

i farmasøytiske preparater som diskutert i det etterfølgende.

Ca. 10 til 500 mg av en forbindelse eller blanding av forbindelser av formel 1 eller et fysiologisk akseptabelt salt sammensettes med en fysiologisk akseptabel bærer, eksipiens, bindemiddel, konserveringsmiddel, stabiliserings-middel, smaksgivende middel, etc, i en enhetsdoseringsform som er vanlig ifølge akseptert farmasøytisk praksis. Mengden av aktiv substans i disse preparater er slik at en egnet dose innen det angitte område erholdes.

Eksempler på adjuvanser som kan inkorporeres i tabletter, kapsler og lignende, er følgende: et bindemiddel slik som gummitragant, acacia, maisstivelse eller gelatin; en eksipiens slik som mikrokrystallinsk cellulose; et oppbrytende middel slik som maisstivelse, pregelatinert stivelse, algin-syre og lignende; et smøremiddel slik som magnesiumstearat; et søtningsmiddel slik som sukrose, laktose eller sakkarin; et smaksgivende middel slik som peppermynte, vintergrønnolje eller kirsebær. Når doseringsenhetsformen er en kapsel, kan den i tillegg til materialer av den ovenfor angitte type, inneholde en væskeformig bærer slik som fettolje. Forskjellige andre materialer kan være til stede som belegg eller for på annen måte å modifisere den fysikalske form av doserings-enheten. Eksempelvis kan tabletter belegges med skjellakk, sukker eller begge deler. En sirup eller eliksir kan inneholde den aktive forbindelse, sukrose som et søtningsmiddel, metyl- og propylparabener som konserveringsmidler, et farge-stoff og et smaksgivende middel slik som kirsebær eller appelsinsmak.

Sterile preparater for injeksjon kan formuleres i henhold til konvensjonell farmasøytisk praksis ved oppløsning eller suspendering av den aktive substans i en bærer slik som vann for injeksjon, en naturlig forekommende, vegetabilsk olje slik som sesamolje, kokosnøttolje, peanøttolje, bomulls-frøolje, etc, eller en syntetisk fettbærer slik som etyl-oleat eller lignende. Buffere, konserveringsmidler, antioksi-danter og lignende, kan inkorporeres om nødvendig.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan også administreres topisk. Dette kan utføres ved enkel fremstilling av en løsning av den forbindelse som skal administreres, fortrinnsvis ved anvendelse av et løsningsmiddel som er kjent for å aktivere transdermal absorpsjon slik som etanol eller di-metylsulfoksid (DMSO), med eller uten andre eksipienser. For-trinnvis vil topisk administrering bli utført under anvendelse av et plaster enten av reservoartype og porøs membrantype, eller av en fast matriksvariant.

Enkelte egnede transdermale anordninger er beskrevet i US patentskrifter nr. 3 742 951, 3 797 494, 3 996 934 og 4 031 894. Disse anordninger inneholder generelt et bakstykke som avgrenser én av dets overflater, et adhesivt lag som er permeabelt overfor det aktive middel som avgrenser den andre overflate, og minst ett reservoar inneholdende det aktive middel anbrakt mellom overflatene. Alternativt kan det aktive middel være inneholdt i en stor mengde mikrokapsler fordelt over det permeable klebelag. I hvert tilfelle avgis det aktive middel kontinuerlig fra reservoaret eller mikrokapslene gjennom en membran inn i klebemidlet som er permeabelt overfor det aktive middel som er i kontakt med huden eller slim-hinnen til mottakeren. Hvis det aktive middel absorberes gjennom huden, kan det administreres en kontrollert og på forhånd bestemt strømning av det aktive middel til resipi-enten. I tilfelle av mikrokapsler kan det innkapslende middel også fungere som membran.

I en annen anordning for transdermal administrering av forbindelsene ifølge oppfinnelsen er den farmasøytisk aktive forbindelse inneholdt i en matriks fra hvilken den utleveres i den ønskede gradvise, konstante og regulerte has-tighet. Matriksen er permeabel overfor frigivelsen av for-binelsen gjennom diffusjon eller mikroporøs strømning. Frigivelsen er hastighetsregulerende. Et slikt system som ikke krever noen membran, er beskrevet i US patentskrift 3 921 636. Minst to typer av frigivelse er mulig i disse systemer. Frigivelse ved diffusjon finner sted når matriksen er ikke-porøs. Den farmasøytisk effektive forbindelse oppløses i og diffun-derer gjennom matriksen i seg selv. Frigivelse ved mikroporøs strømning finner sted når den farmasøytisk effektive forbindelse transporteres gjennom en væskefase i porene til matriksen.

Claims (4)

1. Kjemiske forbindelser,karakterisert vedat de har formelen:

hvori Pxer Val; P2er Pro, Tic eller Tea; P3er Val; P4er Ala eller en binding; B er en gruppe av formlene

X er N eller CH; R' er hydrogen eller en C^-alkylgruppe; eller et hydrat, isoster eller farmasøytisk akseptabelt salt derav.

2. Kjemiske forbindelser ifølge krav 1,karakterisert vedat B er en gruppe av én av formlene

Pxer norvalin eller valin; P2er prolin; P3er isoleucin, valin eller alanin; P4er alanin eller en binding; og X er N.

3. Kjemiske forbindelser ifølge krav 1,karakterisert vedat den er valgt fra MC-Ala-Ala-Pro-Val-C2F5(SEKV.ID. 2) og MC-Val-Pro-Val-C2F5, MCBz-Ala-Ala-Pro-Val-C2F5(SEKV.ID. 3) og MCBz-Val-Pro-Val-C2F5.

4. Farmasøytisk preparat, karakterisert vedat det som aktiv bestand-del inneholder en forbindelse ifølge krav 1.