NO304214B1

NO304214B1 - Sukkerfritt sukkert°y og dets fremstilling

Info

Publication number: NO304214B1
Application number: NO922292A
Authority: NO
Inventors: Luon Mentink; Michel Serpelloni
Original assignee: Roquette Freres
Priority date: 1991-06-14
Filing date: 1992-06-11
Publication date: 1998-11-16
Also published as: IE921929A1; DE69203542T2; NO922292D0; ES2077997T3; KR930000026A; JPH06197697A; DE69203542D1; FR2677524A1; DK0518770T3; ATE125111T1; EP0518770A1; JP3327949B2; AU1821192A; FI107225B; IL102140A0; CA2071168C; US5314701A; KR100231258B1; AU653822B2; EP0518770B1

Description

Foreliggende oppfinnelse angår sukkertøy av typen "drops" uten sukker samt en fremgangsmåte for fremstilling av et slikt sukkertøy.

Uttrykket "drops" ("sucre cuit") angir, på konfektområdet, hårde eller amorfe sukkertøy som er velkjente av forbrukeren og som foreligger i sprø form og med et glassaktig utseende.

Konvensjonelle sukkertøy av karamelltypen er tradisjonelt amorfe og består av en blanding av sakkarose og glukosesirup, dehydratisert ved koking, eventuelt under undertrykk. Når det gjelder sukkertøy av dropstypen, nu uten sukker og fremdeles av konvensjonell type, blir blandingen av sakkarose og glukosesirup erstattet med sorbitolsiruper som eventuelt inneholder mannitol, og i den senere tid, hydrogenerte stivelseshydrolysater.

Sukkertøy som er fremstilt ved hjelp av sorbitolsiruper og eventuelt inneholdende mannitol, er krystalliserte produkter som oppviser to hovedmangler, nemlig: det lange tidsrom som er nødvendig for å oppnå en krystallisering av sorbitolen og for å nå en fullstendig størkning og som forstyrrer den kontinuerlige produksjon i

fabrikkinstallasjonene,

krystalliseringsfenomenene som skyldes den store andel av

de angjeldende sorbitolsiruper.

I tillegg og på grunn av fluiditeten i den kokte masse, krever fremstillingen av slike sukkertøy å ha tilgang til en formstøpeprosess ved temperaturer rundt 120°C av sukkertøy-massen uten sukker, mens man ved klassiske sukkertøy av dropstypen kan arbeide ved oppkutting ut fra en streng der den kokte sukkermasse er avkjølt til 70-80"C.

For å forbedre kvaliteten på disse sukkertøy har produsentene av sukkertøy av dropstypen uten sukker foreslått å tilsette gummi arabikum til sorbitol-mannitol-blandingen idet denne gummi arabikum forsinker eller inhiberer rekrystalliseringen av sorbitolen.

Anvendelsen av hydrogenerte stivelseshydrolysater i stedet for sorbitolsiruper ved fremstilling av sukkertøy uten sukker av dropstypen, tillater å gi avkall på den tidligere benyttede gummi arabikum idet de således fremstilte drops ikke oppviser krystalliseringsfenomenene og ikke nødvendig-gjør at størkningsvarighetene reduseres vesentlig.

Videre muliggjør også fremstillingen av slike sukkertøy uten sukker, oppnådd ved hjelp av disse hydrolysater, sammenlignet strikt med klassiske sukkertøy av denne type, at formingen kan skje både ved støping i former og ved kutting av en streng.

De første hydrogenerte stivelseshydrolysater som ble foreslått i praksis er de som ble oppnådd ut fra stivelseshydrolysater med en dekstroseekvivalent, DE, på 30 til 40.

Sukkertøy oppnådd fra disse hydrolysater oppviser i rea-liteten en totalt amorf tilstand, er ufølsomme for krystallisering uten at det er nødvendig å ty til tilsetning av gummi arabikum, og bevarer således alltid sitt vitrøse utseende.

Disse hydrolysater oppviser ikke desto mindre mangler. Således er de på den ene side lite sukrende, noe som gjør det nødvendig å ty til kunstige søtningsmidler som sakkarinater eller cyklamater eller aspartam, og, de oppviser på den annen side en ikke-neglisjerbar kariogen karakter.

Den første av disse mangler har kunnet elimineres ved å anvende hydrogenerte stivelseshydrolysater, oppnådd fra stivelseshydrolysater med en høyere DE på mellom 42 og 60. Den andre mangel har 1 den senere tid kunne elimineres ved anvendelse av hydrogenerte stivelseshydrolysater som i tillegg har en andel på under 356 og fortrinnsvis under 1,5$ av polyoler med en polymeriseringsgrad, PG, på over 20$.

Sukkertøy eller drops uten sukker og på basis av disse hydrogenerte stivelseshydrolysater oppviser således ikke lenger manglene ved slik konfekt uten sukker på basis av de tidligere hydrolysater.

Andre mangler følger imidlertid med bruken av hydrogenerte stivelseshydrolysater oppnådd ved hydrogenering av stivelseshydrolysater med en DE på 42 til 60.

Den første av disse mangler ligger i et strømnings- eller flytfenomen ("cold flow") der materialet som utgjør sukker-tøyet er årsaken, et fenomen som er lite utpreget ved 20° C, men som øker med forhøyet temperatur og som gir seg utslag i en deformering av sukkertøyet, noe som er ytterst skadelig for kommersialiseringen.

Den andre mangel ligger i den ikke-neglisjerbare hygroskopiske karakter for sukkertøyene, noe som skyldes at konfektproduktet på basis av disse hydrogenerte stivelseshydrolysater må bringes til vannmengde på under 2$ og fortrinnsvis under 1%, noe som medfører en tendens til gjenopptak av vann ved lagring.

Flytfenomenet kan i vesentlig grad bøtes på ved å redusere mengden restfuktighet i sukkertøyet til en verdi under ca. 1%, men denne reduksjon er meget vanskelig å oppnå på et industrielt nivå og medfører uansett en meget vesentlig økning av sukkertøyets hygroskopiske karakter som derved får en stadig økende tendens til å klebe til emballasjepapiret.

Ingen av de nevnte løsninger har tillatt samtidig å bøte på de to ovenfor nevnte mangler da, inntil i dag, en avhjelping av det ene har ført til en forsterking av det andre problem og der dagens teknikker har måttet nøye seg med et kompromiss mellom de to løsninger.

I foreliggende oppfinneres EP 94 292 er det imidlertid foreslått samtidig å avhjelpe de to mangler som beskrevet ved, i det hydrolyserte stivelseshydrolysat som utgjør sukkertøyet uten sukker, å innarbeide en effektiv mengde gummi arabikum eller karboksymetylcellulose eller CMC.

Det er i dette patent tatt sikte på, i visse tilfeller, å innarbeide mannitol i det hydrogenerte stivelseshydrolysat som utgjør sukkertøyet uten sukker, for derved ytterligere å redusere tendensen til det ferdige sukkertøy til å ta opp vann og også tendensen til klebing.

Mens det således er riktig at denne sammensetning for drops som beskrevet på basis av hydrogenert stivelseshydrolysat (herefter kalt HSH) og CMC og/eller gummi arabikum og eventuelt mannitol, er tilfredsstillende når det gjelder vannopptak, flyt og smaks- og organoleptiske egenskaper, er det ikke desto mindre et faktum at det fremdeles kan gjennomføres en viss perfeksjonering, særlig hva angår en optimalisering av fremstillingsprosessen. Det er spesielt interessant ytterligere å redusere temperaturene og varig-hetene for kokingen og som følge derav av energien. Videre kan anvendelsen av produkter som gummi arabikum eller CMC med viskøs karakter i oppløsning, ofte gi vanskeligheter, på den ene side anvendelsen av undertrykk på grunn av en skummings-tendens og, på den annen side, dehydratisering av den kokte masse.

Innenfor rammen av utviklingen av denne teknikk for "kokt sukker"-sukkertøy på basis av polyoler har det vært foreslått å benytte HSH-siruper med høy maltitolandel, eventuelt tilsatt som maltitolpulver. I denne type sukkertøy skjer det en krystallisering av maltitol som, til å begynne med, bremser gjenopptaket av vann. Med tiden gjenopptar imidlertid sukkertøyet vann og utvikler seg hurtig mot et matt og opakt utseende som ikke tilsvarer det man vanligvis krever av drops. Dette fenomen som kalles "korning" kan likeledes reduseres ved anvendelse av gummi arabikum og/eller CMC.

Denne mangel med henblikk på gjenopptak av vann er, slik det er beskrevet ovenfor, forbundet med sluttmengden vann i dropsen, men likeledes også med bestanddelenes hygroskopiske karakter. Således er generelt polyolene, der særlig HS, kjent for å ha hygroskopisk karakter, særlig på grunn av sorbitol og maltitol som går inn i sammensetningen, xylitol og kondensasjonspolymerer av glukose.

JP 63-160 553 av 24.12.86 beskriver en fremgangsmåte for fremstilling av konfekt av sorbitol omfattende å fylle former med en smeltet sorbitolmasse oppnådd ved smelting av sorbitolen eller fra en sorbitoloppløsning og derefter å belegge overflaten med en blanding av sukker og glukosesirup, kokt ved 150° C. Åpningene av formene dekkes så av en tett plastfilm. Det dreier seg her om en kariogen konfekt som omfatter sukkere i tillegg til sorbitol og som nødvendiggjør å måtte kondisjoneres i vannugjennomtrengelige lokkbeholdere. Problemene med vannstabiliteten løses i dette tilfellet ved kostbare og kompliserte kondisjoneringsmidler. Til slutt kan man ikke gå ut fra at dropsen kun består av amorft kokt sukker fordi, slik man har sett ovenfor, sorbitol nødvendig-vis går over i kornet krystallisert tilstand ved størkning.

Man kjenner likeledes sukkertøy på basis av HSH-sirup og isomalt eller Palatinit®, et varemerke til Suddeutsche Zucker GmbH. Isomalt er en ekvimolekylær blanding av 1,6-glukosido-mannitol og isomaltitol, oppnådd ved hydrogenering av isomaltulose, oppnådd ved en enzymatisk transformering av sakkarose.

Disse HSH/isomalt-sukkertøy er særlig beskrevet av "Leatherhead Food R.A." i deres rapport nr. 652, side 11, juni 1989, av G.A. Hammond og J.B. Hudson. De relative konsentrasjoner av HSH/isomalt som benyttes, er 1,07:1 (52:48). Anvendelsen av disse to produkter har riktignok i en viss grad tillatt å forbedre fremstillingsbetingelsen og å begrense gjenopptaket av vann i de oppnådde sukkertøy, særlig på grunn av den lite hygroskopiske karakter til isomalt, men har medført en vesentlig økning av prisen for sukkertøyet og et meget vesentlig tap av søtningsevnen.

Isomalt er meget kostbart produkt og egner seg dårlig som fyllstoff i produkter som fremstilles i store mengder. Videre nødvendiggjør den svake søtningsevne at man må ty til mer intense søtningsmidler som aspartam, en forbindelse som er kjent for å nedbrytes i varme til produkter med lite behagelig lukt og smak.

Ut fra den betraktning at det, for å løse problemene med varmestabilitet og vannopptak, muligens er galt ikke å interessere seg for annet enn arten til hovedbestanddelene i polyol "kokt sukker"-sukkertøy, har det vært gjennomført arbeider med henblikk på et kokt sukker-sukkertøy på polyolbasis med en flersjiktsstruktur.

En slik struktur er godt kjent på tallrike konfektområder og allikevel eksisterer det til i dag ingen publikasjon med henblikk på anvendelsen av denne teknikken på sukkertøy av polyoler bestående utelukkende av "kokt sukker".

Man kjenner for eksempel et sukkertøy som i en mengde av 5 til 50 vekt-# omfatter en flytende kjerne av smeltet eller væskeformet type, omgitt av en omhyll ing av "kokt sukker" bestående av sakkarose (45 til 70$) og glukosesirup (30 til 50$) som utgjør 50 til 95 vekt-# av sukkertøyet, det skal henvises til US-PS 4 517 205.

JP 52-21 585 beskriver en fremgangsmåte for fremstilling av sukkertøy uten sukker omfattende en kjerne som for eksempel består av fruktose, sorbitol og maltitol, og en ytre omhylling på basis av et hydrogenert oligosakkarid, sorbitol og mannitol. Det dreier seg her ikke om "kokt sukker" innenfor den strenge rammen av dette begreps betydning, men krystalliserte produkter.

Denne teknologi, anvendt på området polyolsukkertøy, gir helt spesielle problemer for hvilke det ikke er mulig å finne løsninger ved kun å betrakte teknologien med tradisjonelle sukkertøy. Dette forklares spesielt av det faktum at HSH som benyttes spesielt for sin evne til å gi en tilpasset viskositet samt for dets antikrystalliserende og søtende evne, generelt er hygroskop!ske.

Der er efter et stort antall forsøk at man nu er kommet frem til et "kokt sukker"-drops uten sukker som oppviser et fordelaktig kompromiss når det gjelder fremstilling og funksjonelle og organoleptiske egenskaper, mellom struktur-karakteristika, særlig en f lersjiktsstruktur i hvilken det ytre sjikt representerer minst 35 vekt-# av det ferdige produkt, og karakteristika i forbindelse med arten av bestanddelen i dette ytre sjikt.

I henhold til dette angår foreliggende oppfinnelse et sukkerfritt sukkertøy av typen drops som karakteriseres ved at det har en flersjiktsstruktur der det ytre sjikt representerer høyst 35$ og fortrinnsvis høyst 25 vekt-# av dropsen og der det ytre sjikt består av minst to komponenter A og B der komponent A er til stede i en mengde av 5 til 92 vekt-# på tørrbasis og er valgt blant de følgende produkter: hydrogenerte stivelseshydrolysater, xylitol, hypokalorisk sakkaridpolymerer eller blandinger derav, og komponent B er til stede i en mengde av 8 til 95 vekt-#, tørrbasis, og har en oppløselighet i vann på under 60 g pr. 100 g vann ved en temperatur på 20° C og en hygroskopisitet i krystallinsk form slik at det ikke gjenopptar mer enn 3$ av sin vekt i en atmosfære hvis relative fuktighet er lik eller mindre enn 85%, ved en temperatur på 20 °C.

Den lite oppløselige komponent B er videre et produkt som krystalliserer lett i en meget lite hygroskopisk form hvis man dømmer efter den lave tendens til å gjenoppta vann ved relative fuktigheter (RF) lik eller mindre enn 85$.

Fortrinnsvis er komponent B meget mindre hygroskopisk enn komponent A og er valgt blant hydrogenert isomaltulose eller isomalt, isomaltulose, mannitol eller erytritol.

Innenfor oppfinnelsens ramme angir uttrykket "hydrogenert stivelseshydrolysat" ethvert produkt eller enhver produkt-blanding som oppnås ved hydrolyse av stivelse av enhver art, kjemisk eller enzymatisk, som derefter transformeres til polyoler ved hydrogenering.

Det kan for eksempel dreie seg om sorbitol, maltitol, maltotriitol eller blandinger derav, eller en blanding avhydrogenerte mono-, oligo- og polysakkarider slik som foreliggende søker kommersielle produkt "Lycasin".

Ifølge oppfinnelsen kan hypokalori-sakkaridpolymeren velges blant glukose- eller fruktosepolymerer, gummier og vegeta-bilske fibere som ikke assimileres av organismen.

Når det dreier seg om glukosepolymerer. kan man nevne kondensasjonspolymerer av glukose, særlig "Litesse" fra firma Pf izer.

Når det gjelder fruktose, er fruktoligosakkarider (neo-sukkere) og særlig det kommersielt tilgjengelige "Actilight" fra firma Beghin Say, hensiktsmessig for fremstilling av drops ifølge oppfinnelsen.

Isomaltulose er et disakkarid av 1,6-glukosidofruktosetypen, kommersielt tilgjengelig fra Suddeutsche Zucker GmbH under varemerket "Palatinose".

Mannitol kan for eksempel være det som markedsføres av foreliggende oppfinnere.

Tallrike fordeler følger med dropsene ifølge oppfinnelsen. Særlig skal fremheves det faktum at prisen holdes meget moderat forutsatt at den ikke-hygroskopiske komponent B som er den mest kostbare, ikke utgjør mer enn en begrenset konsentrasjon i forhold til dropsets vekt.

Hva angår fremstillingsteknologien, kan det nevnes at tilsetningen av komponent A til komponent B for den ytre blanding tillater å forbedre krystalliseringen av komponent B under fremstillingen, særlig under kokingen, og å unngå en korning av dropsen under lagring.

De oppnådde sukkertøy har en meget god termisk stabilitet, i det minste ekvivalent med den til HSH/isomalt-drops ifølge den kjente teknikk. Den temperatur ved hvilken flyt (eller koldflyt) opptrer for dropsen ifølge oppfinnelsen er høyere enn den til drops med homogen monoblokkstruktur.

Videre er formingstemperaturen, det vil si den temperatur ved hvilken den kokte sukkertøymasse kan gis form uten problemer med for lav viskositet, generelt høyere enn den til drops med homogen monoblokkstruktur. Denne fordel kan ha interessante praktiske konsekvenser, særlig på grunn av vesentlige tidsbesparelser ved fremstilling.

Når det gjelder deres oppførsel vis-å-vis vann, fastslår man at disse drops er meget lite hygroskopiske. Deres opp-rinnelige karakteristika tillater, uten drastiske fabrika-sjonsbegrensinger, å oppnå restinnhold av vann på over 1 vekt-#, særlig mellom 1 og 3 vekt-#, noe som i tillegg bidrar til å redusere produksjonsomkostningene.

Oppfinnelsen tillater likeledes, i motsetning til den kjente teknikk, å innføre vesentlige mengder av stoffer som til nu har vært ansett for å være for hygroskopiske til å kunne benyttes ved fremstilling av kokt sukker og som har fordel-aktige egenskaper. Dette gjelder for eksempel xylitol som har en høy søtningskraft med et samtidig foreliggende anti-kariesaspekt.

I tillegg til denne fordel har disse drops ingen tendens til å bli klebrige under lagring. Det er således ikke nødvendig å tilveiebringe fullstendig fuktighetsimpermeabel emballasje, noe som gir seg utslag i prisen.

Disse "kokt sukker"-drops oppviser en helt og holdent tilfredsstillende sukkersmak som ikke nødvendiggjør anvendelse av sterkt søtende produkter. Deres smaks- og organoleptiske egenskaper er utmerket.

I henhold til en fordelaktig utførelsesform av oppfinnelsen er komponent A et hydrogenert stivelseshydrolysat som omfatter mer enn 30 vekt-#, på tørrbasis, av molekyler med polymeriseringsgrad eller PG lik 2.

Blant de HSH-siruper som kan benyttes innenfor oppfinnelsens ramme, kan man nevne de som fremstilles fra stivelseshydrolysater med en DE på 42 til 60, fortrinnsvis 45 til 55, og som videre har de følgende innhold, uttrykt beregnet på hydrolysatets tørrstoff: en sorbitolmengde på 0,1 til 19%, og fortrinnsvis 0,2 til

17%,

en maltitolmengde på 35 til 90%,

idet resten til 100 består av polyoler med en polymeriseringsgrad over 2.

Det er fordelaktig å benytte seg av:

HSH som, beregnet på tørrstoff, omfatter:

<*>2 til 10 vekt-# molekyler med en PG lik 1,

<*>70 til 90 vekt-# molekyler med PG lik 2,

<*>7 til 24 vekt-# molekyler med PG større enn 2; eller

HSH som, beregnet på tørrmassen, inneholder:

* 1 til 17 vekt-# molekyler med PG lik 1,

<*>35 til 75 vekt-% molekyler med PG lik 2,

<*>10 til 30 vekt-# molekyler med PG fra 3 til 6 og

<*>5 til 25 vekt-5é molekyler med PG fra 7 til 20,

idet resten til 100 består av hydrogenerte polysakkarider med PG større enn 20.

De to sistnevnte typer av siruper oppviser den spesielle fordel at de er ikke-kariogene.

I henhold til en variant av en utførelsesform av en drops ifølge oppfinnelsen omfatter det ytre sjikt av dropsen: komponent A i en konsentrasjon mellom 10 og 30, fortrinnsvis mellom 15 og 25 vekt-# på tørrbasis, og

komponent B i en konsentrasjon mellom 70 og 90, fortrinnsvis mellom 75 og 85 vekt-# på tørrbasis.

Ifølge en ytterligere fordelaktig utførelsesform av oppfinnelsen består "kokt sukker"-dropsen uten sukker ifølge oppfinnelsen av en kjerne og et ytre sjikt som representerer 70 til 95 vekt-# henholdsvis 5 til 30 vekt-# av dropsen.

Kjernen består fortrinnsvis av et hydrogenert stivelseshydrolysat, for eksempel av samme type som de som kan velges som komponent A for det ytre sjikt, eller xylitol, hypokalori-sakkaridpolymerer eller en blanding av disse.

Kokt-sukker-dropsen ifølge oppfinnelsen kan fortrinnsvis ha tilsatt aromastoffer og/eller farvestoffer og/eller sterke søtningsstoffer som aspartam.

Som nevnt innledningsvis angår oppfinnelsen også en fremgangsmåte for fremstilling av drops med flersjiktsstruktur der det ytre sjikt utgjør høyst 35 vekt-# av dropsen og består av minst to komponenter A og B der komponent A er til stede i en mengde av 5 til 92 vekt-# på tørrbasis og er valgt blant hydrogenerte stivelseshydrolysater, xylitol, hypokalorisk sakkaridpolymerer eller deres blandinger, komponent B er til stede i en mengde av 8 til 95 vekt-#, på tørrbasis, og har en oppløselighet i vann under 60 g pr. 100g vann ved en temperatur på 20° C og en hygroskopisitet i krystallinsk form slik at gjenopptaket av vann er mindre enn 35é av vekten i en atmosfære hvis relative fuktighet er lik eller mindre enn 85$, ved en temperatur på 20° C, og denne fremgangsmåte karakteriseres ved at den omfatter: separat å tilveiebringe blandinger omfattende hver av bestanddelene i et dropssjikt, eventuelt å tilsette vann, spesielt blandingen av komponent A og komponent B i det ytre sjikt, i mengder valgt slik at andelene i det ytre dropssjikt henholdsvis er 5 til 92 vekt-#, og 8 til 95

vekt-%, alt på tørrbasis,

separat å koke hver av blandingene ved temperaturer over 120°C under undertrykk slik at dropsen oppviser en hård og sprø konsistens og et vitrøst utseende ved omgivelses-temperatur , og

til slutt å formgi dropsen for å oppnå en flersjiktsstruktur .

I henhold til en foretrukken utførelsesform av oppfinnelsens fremgangsmåte gjennomføres kokingen av de forskjellige sjikt av dropsen ved ca. 155° C under et trykk på minimum —0,6 bar inntil fuktighetsmengden i blandingen er bragt til en verdi under 3 vekt-#, særlig 3 til 1 vekt-#.

Man tyr således til minst to separate kokinger. Det kan for eksempel dreie seg om en kontinuerlig koking for dropskjernen og en diskontinuerlig koking for det eller de utenforliggende sj ikt.

Formgivningen av flersjiktsdropsen ifølge oppfinnelsen skjer ved forming av dropskjernen og ved å omgi denne kjerne med et eller flere dropssjikt.

I henhold til en første teknikk for fremstilling og når det gjelder en tosjiktsstruktur, blir sukkertøymassen som er ment for å utgjøre senteret bragt til en formingstemperatur mellom 60 og 90° C. Den bearbeides manuelt for å gi en sylindrisk stav rundt i hvilken man ruller massen beregnet for det ytre sjikt, på forhånd bragt til form av en film ved en formingstemperatur mellom 60 og 90°C.

Av åpenbare grunner har sukkertøyet generelt form av en sentral kjerne og et ytre sjikt.

En andre f ormingsteknikk kan være forming ved hjelp av innretninger som i stor grad finner anvendelse på dette området, for eksempel valseinnretninger bestående av fire roterende koniske valser som virker på en slik måte at det mellom dem dannes et generelt konisk formet mellomrom i hvilket massen beregnes for sentrum av sukkertøyet kontinuerlig innføres i form av en konisk streng rundt hvilken man bringer massen for det ytre sjikt, innført til innretningen nedstrøms det rom som er beregnet for kjernemassen som generelt innføres ved apparathodet.

For å gjennomføre denne andre teknikk kan man likeledes benytte koekstruderingsinnretninger som, på samme måte som de ovenfor beskrevne valseinnretninger, er utstyrt med et forskutt matesystem for de forskjellige smeltede masser som utgjør sentrum og et eller flere suksessive sjikt.

En ytterligere teknikk som kan benyttes for å forme sukker- tøyet er helling i flere runder av de smeltede masser i former ved temperaturer over 90°C.

Det skal være helt klart at fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen slett ikke er begrenset til de ovenfor beskrevne formeringsteknikker, enhver annen teknikk fagmannen måtte ha tilgang til på dette området, kan likeledes benyttes.

Efter formgivning, eventuelt tilskjæring og avkjøling av sukkertøymassen, blir de oppnådde sukkertøy kondisjonert uten at det er nødvendig å ty til vannimpermeabel emballasje på grunn av det ytre, lite hygroskopiske sjikt.

Nedenfor vil det ved hjelp av eksempler beskrives forsøk med fremstilling av sukkertøyet ifølge oppfinnelsen, noe som tillater å illustrere produktene og fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen og som påpeker de forskjellige fordeler.

De gjennomføres i henhold til den metodologi og under de følgende betingelser som beskrives nedenfor: separat blanding av bestanddelene for kjernen og komponen tene A og B for de ytre sjikt med tilsetning av eventuelt

vann,

bringing av bestanddelene i kjernen i en første koker av typen Otto Hansel Sucroliner som arbeider kontinuerlig med en koketemperatur på 140"C under et undertrykk på -0,9

bar ,

koking av komponentene A og B i en andre koker av merket Bosch som arbeider diskontinuerlig idet kokingen gjennom-føres ved en temperatur i størrelsesorden 155"C under et

undertrykk på —0,7 bar i 5 minutter,

aromatisering og farving,

avkjøling av de kokte masser for kjerne på et rullebånd og det ytre sjikt på et kjølebord inntil formingstemperaturen

på ca. 80°C,

formgivning av de avkjølte kokte masser omfattende kontinuerlig å bringe kjernemassen til en rulleinnretning

eller valseinnretning av typen Unlplast fra Bosch, mens den kokte masse for det ytre sjikt innføres den øvre del av en valseinnretning på et punkt forskjellig fra innretningens innløpsåpning for derved ved utløpet å oppnå

et tosjiktsemne,

oppkutting av sukkertøyemnet, og

føring av de oppnådde sukkertøy gjennom en avkjølings-kj ede.

EKSEMPEL I

Utgangssammensetning

For kjernen: Sirup av hydrogenert stivelseshydrolysat, kommersielt tilgjengelig som Lycasin 80/55, klar, farveløs, søtsmak og ikke-karlogen, med en tørrstoffmengde på 75 vekt-# og med følgende glucidiske spektrum:

For yttersjiktet:

Komponent A = Lycasin-maltitolsirup som beskrevet ovenfor, komponent B = kommersielt tilgjengelig Palatinit, i

pulverform,

vann.

Forholdene A:B:vann for yttersjiktet er 1:4,5:1.

Sluttkarakteristika:

"Drops"-sukkertøyene som oppnådd ved den ovenfor beskrevne metodologi oppviser et ytre sjikt som utgjør ca. 20 vekt-# av sukkertøyet og omhyller en kjerne som utgjør 80 vekt-#. Det ytre sjikt omfatter:

85 tørrvekt-# Palatinit, og

15 tørrvekt-% Lycasin.

De oppnådde drops inneholder som sluttprodukt:

82 vekt-5é Lycasin,

- 16 vekt-5é Palatinit, og

2 vekt-# vann.

Disse sukkertøy oppviser en god stabilitet i fuktighet, det vil si at de har kun en liten tendens til å gjenoppta vann ved lagring, og de oppviser en forhøyet termisk stabilitet da det ikke observeres noen flyting ved en temperatur under 40°C. Det skal likeledes påpekes at de har en helt og holdent tilfredsstillende søtsmak uten anvendelse av intense søtningsmidler, og at de ikke er kariogene.

Disse dropsene nødvendiggjør ikke en separat individuell innpakning og kan kommersialiseres i esker.

Alle disse fordeler oppnås uten vesentlige fabrikasjons-vanskeligheter og uten negative konsekvenser på rimelig måte. Det beste er at prisen er redusert med en tredjedel i forhold til den for sukkerfrie drops av kjent homogen struktur, med Lycasin og Palatinit.

EKSEMPEL II

Utgangsforbindelse

De benyttede bestanddeler er de følgende:

For k. jernen: Kommersiell mal ti tol sirup med varemerket Maltisorb 75/75, klar, farveløs, ikke-karlogen, med en søtsmak nær den til sakkarose, med et tørrstoffinnhold på 75,7 vekt-# og der det glucidiske spektrum i tørrvekt-# er:

For det ytre sjikt:

Komponent A = Maltisorb-sirup som angitt ovenfor, komponent B = Palatinit, i pulverform,

vann.

Andelen A:B:vann for det ytre sjikt er 1:4,5:1.

Sluttkarakter1stika:

Dropsene som oppnås i henhold til den ovenfor angitte metodologi oppviser et ytre sjikt som utgjør ca. 20 vekt-# av dropsen og som omhyller en kjerne som utgjør omtrent 80 vekt-%. Det ytre sjikt omfatter:

85 vekt-$, tørrbasis, av Palatinit, og

15 vekt-#, tørrbasis, av Maltisorb.

Dropsen inneholder til slutt ca.:

- 82 vekt-# Maltisorb,

- 16 vekt-# Palatinit, og

2 vekt-# vann.

Dropsen oppviser de samme fordeler som det som oppnås under eksempel I, med en ennu høyere søtningskraft.

EKSEMPEL III

Utgangsforbindelse

De benyttede bestanddeler er de følgende:

For k. iernen: Lycasin-sirup som benyttet i eksempel I.

For det ytre s. i ikt:

Komponent A = lycasin-sirup,

komponent B = Kommersielt tilgjengelig mannitolpulver fra

søkerens firma,

gummi arabikum.

Forholdene A:B:gummi arabikum for det ytre sjikt er 80:18:2.

Sluttkarakteristika:

Dropsen som oppnås i henhold til denne metodologi oppviser et ytre sjikt som utgjør ca. 25 vekt-# av dropsen og omhyller en kjerne som utgjør de resterende ca. 75 vekt-&. Det ytre sjikt omfatter, på tørrbasis:

80 vekt-# Lycasin,

18 vekt-# mannitol, og

2 vekt-# gummi arabikum.

De ferdige drops inneholder:

93 vekt-# Lycasin,

4,5 vekt-# mannitol,

0,5 vekt-# gummi arabikum, og

2 vekt-# vann.

Den samtidige anvendelse av Lycasin, mannitol og gummi arabikum i det ytre sjikt fører til en drops som er meget lite hygroskopisk, noe som forhindrer gjenopptak av vann, og som videre oppviser en god termisk stabilitet som gir en utmerket motstandsevne mot utflyting (koldflyt). Totalt sett fører dette til en merkbar forbedring av stabiliteten og forbedret lagringsoppbevaring av sukkertøyet ifølge oppfinnelsen .

Claims

1. Sukkerfritt sukkertøy av typen drops,karakterisert vedat de har en f lersj iktsstruktur der det ytre sjikt representerer høyst 35$ og fortrinnsvis høyst 25 vekt-# av dropsen og der det ytre sjikt hestår av minst to komponenter A og B der komponent A er til stede i en mengde av 5 til 92 vekt-# på tørrbasis og er valgt blant de følgende produkter: hydrogenerte stivelseshydrolysater, xylitol, hypokalorisk sakkaridpolymerer eller blandinger derav, og komponent B er til stede i en mengde av 8 til 95 vekt-#, tørrbasis, og har en oppløselighet i vann på under 60 g pr.

100 g vann ved en temperatur på 20"C og en hygroskopisitet i krystallinsk form slik at det ikke gjenopptar mer enn 3$ av sin vekt i en atmosfære hvis relative fuktighet er lik eller mindre enn 85$, ved en temperatur på 20°C.

2. Drops ifølge krav 1,karakterisert vedat komponent B er valgt blant hydrogenert isomaltulose eller isomalt, isomaltulose, mannitol eller erytritol.

3. Drops ifølge krav 1 eller 2,karakterisertved at konsentrasjonen av komponent B i dropsen er lik eller mindre enn 35 vekt-#, beregnet på dropsens totale vekt.

4 . Drops ifølge et av kravene 1 til 3,karakterisert vedat komponent A er et hydrogenert stivelseshydrolysat omfattende mer enn 30 vekt-#, tørrbasis, av molekyler med en polymeriseringsgrad lik 2.

5 . Drops ifølge krav 4,karakterisert vedat det hydrogenerte stivelseshydrolysat, uttrykt i forhold til hydrolysatets tørrstoff, oppviser en sorbitolmengde på 0,1 til 19%, og fortrinnsvis 0,2 til 17%, en maltitolmengde på 35 til 90%, idet resten til 100 utgjøres av polyoler med en polymeriseringsgrad over 2.

6. Drops ifølge krav 5,karakterisert vedat det hydrogenerte stivelseshydrolysat, beregnet på tørrstoff, omfatter:

1 til 17 vekt-# molekyler med polymeriseringsgrad lik 1, 35 til 75 vekt-# molekyler med polymeriseringsgrad lik 2, 10 til 30 vekt-# molekyler med polymeriseringsgrad fra 3 til 6,

5 til 25 vekt-# molekyler med polymeriseringsgrad fra 7 til 20, idet resten til 100 består av hydrogenerte polysakkarider med polymeriseringsgrad større enn 20.

7. Drops ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 6,karakterisert vedat dropsens ytre sjikt omfatter: komponent A i en konsentrasjon mellom 10 og 30%, og for trinnsvis mellom 15 og 25 vekt-# på tørrbasis, og komponent B i en konsentrasjon mellom 70 og 90%, og for trinnsvis mellom 75 og 85 vekt-# på tørrbasis.

8. Drops ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 7,karakterisert vedat de består av en kjerne og et ytre sjikt som utgjør henholdsvis 70 til 95 vekt-% og 5 til 30 vekt-# av dropsen.

9. Drops ifølge krav 8,karakterisert vedat dropskjernen består av et hydrogenert stivelseshydrolysat, xylitol, en hypokalorisk sakkaridpolymer eller blandinger derav.

10. Fremgangsmåte for fremstilling av drops med flersjiktsstruktur der det ytre sjikt utgjør høyst 35 vekt-% av dropsen og består av minst to komponenter A og B der komponent A er til stede i en mengde av 5 til 92 vekt-# på tørrbasis og er valgt blant hydrogenerte stivelseshydrolysater, xylitol, hypokalorisk sakkaridpolymerer eller deres blandinger, komponent B er til stede i en mengde av 8 til 95 vekt-#, på tørrbasis, og har en oppløselighet i vann under 60 g pr. 100 g vann ved en temperatur på 20° C og en hygroskopisitet i krystallinsk form slik at gjenopptaket av vann er mindre enn 3% av vekten i en atmosfære hvis relative fuktighet er lik eller mindre enn 85$, ved en temperatur på 20°C,karakterisert vedat den omfatter: separat å tilveiebringe blandinger omfattende hver av bestanddelene i et dropssjikt, eventuelt å tilsette vann, spesielt blandingen av komponent A og komponent B i det ytre sjikt, i mengder valgt slik at andelene i det ytre dropssjikt henholdsvis er 5 til 92 vekt-#, og 8 til 95 vekt-#, alt på tørrbasis, separat å koke hver av blandingene ved temperaturer over 120°C under undertrykk slik at dropsen oppviser en hård og sprø konsistens og et vitrøst utseende ved omgivelses-temperatur , og til slutt å formgi dropsen for å oppnå en flersjikts struktur .