NO302887B1

NO302887B1 - Sakkarinderivater med proteolytisk enzyminhiberende aktivitet, farmasöytisk preparat inneholdende slike derivater samt anvendelse derav

Info

Publication number: NO302887B1
Application number: NO924402A
Authority: NO
Inventors: Richard Paul Dunlap; Albert Joseph Mura; Dennis John Hlasta; Ranjit Chimanlal Desai; Lee Hamilton Latimer; Chakrapani Subramanyam
Original assignee: Sanofi Sa
Priority date: 1991-11-15
Filing date: 1992-11-13
Publication date: 1998-05-04
Also published as: IL103747A; HUT65694A; NO924402L; NO924402D0; FI925166A0; KR930010016A; EP0542371A1; NZ245126A; AU656027B2; JPH06122675A; RU2114835C1; CA2082774A1; HU9203561D0; IL103747A0; HU211664A9; SG52778A1; MX9206568A; AU2605792A; CZ338892A3; FI925166A

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører sakkarinderivater som inhiberer den enzymatiske aktiviteten til proteolytiske enzymer, farmasøytiske preparater derav samnt anvendelse av slike derivater derav.

Inhibitorer av proteolytiske enzymer er nyttige i behandling av degenerative forstyrrelser slik som emfysem, reumatoid artritt og pankreatitt hvor proteolyse er et vesentlig element. Serin-proteaser er den mest utbredte klassen av proteolytiske enzymer. Noen serin-proteaser erkarakterisertsom kymotrypsin-lignende eller elastase-lignende basert på deres substratspesifisitet. Kymotrypsin og kymotrypsin-lignende enzymer spalter normalt en peptidbinding i et protein ved et sete ved hvilket aminosyreresten på karbonylsiden er Trp, Tyr, Phe, Met, Leu eller annen aminosyre som inneholder en aromatisk eller en stor alkylsidekjede. Elastase og elastase-lignende enzymer spalter normalt en peptidbinding ved et sete hvorved aminosyreresten på karbonylsiden av bindingen er Ala, Val, Ser, Leu eller en annen liten aminosyre. Både kymotrypsin-lignende og elastase-lignende enzymer finnes i leukocytter, mastceller og bukspytt i høyere organismer, og utskilles av mange typer av bakte-rier, gjær og parasitter.

Mulvey et al., TJS-patent 4 195 023 beskriver fremgangsmåter for inhibering av elastase og behandling av emfysem med 4,5,6- eller 7-R1-2-R2C0-l,2-benzisotiazolinon-l,1-dioksyd (4,5,6- eller 7-R-^-2-R2-C0-sakkarin) hvor R^er halogen, alkoksy, alkylamino, dialkylamino, alkoksykarbonyl, amino, nitro eller spesielt hydrogen og R2er hydrogen, alkyl, alkenyl, alkynyl, cykloalkyl, halogenfenyl, heteroaryl eller substituert heteroaryl, f.eks. 2-(2-furoyl)sakkarin, og farmasøytiske preparater derav.

Chen, US-patent 4 263 393 beskriver 2-aroylmetylsakkariner substituert eller usubstituert på aroyl- og på sakkarin kjernen inkludert f.eks. som forbindelse 12, 2-[(p-fluor-benzoyl)metyl]sakkarin som er nyttige i fotografiske elementer, filmenheter og prosesser for tilveiebringelse av elektroner til immobile forbindelser som må akseptere minst et elektron før frigjøring et diffunderbart fargestoff eller fotografisk reagens.

Jones et al., US-patent 4 276 298 beskriver 2-R-l,2-benz-isotiazolinon-1,1-dioksyder (2-R-sakkarin) hvor R er fenyl eller pyridyl substituert med fra 1 til 5 av fluor, nitro med unntagelse av mononitro når R er fenyl, trifluormetyl, cyano, alkoksykarbonyl, alkylkarbonyl, karboksyl, karbamoyl, alkylacylamino, alkylsulfinyl, N,N-dialkylsulfamyl, trifluor-metoksy, trifluormetyltio, trifluormetylsulfonyl og trifluor-metylsulfinyl som er nyttig i metoder for inhibering av proteaser, spesielt elastase, og for behandling av emfysem, reumatoid artritt og andre inflammatoriske sykdommer.

Reczek et al., US-patent 4 350 752 beskriver 2-(heterocyklyl-metyl)sakkariner substituert eller usubstituert på heterocyklyl- og på sakkarinkjernen inkludert f.eks. som forbindelse 28, 2[(l-fenyltetrazol-5-yl)tiometyl]sakkarin som blokkerte fotografiske reagenser som er nyttige i fotografiske elementer, filmenheter og prosesser.

Dunlap et al., WO 90/13549 beskriver sakkarinderivater som er nyttige som proteolytiske enzym-inhibitorer med den strukturelle formel:

hvor:

L er -0-, -S-, -SO- eller -S02-;

m og n er hver uavhengig 0 eller 1;

R-L er halogen, laverealkanoyl, 1-okso-fenalenyl, fenyl (eller fenyl substituert med halogen, laverealkyl, laverealkoksy, nitro, amino, laverealkylamino eller dilaverealkylamino) eller heterocyklyl valgt fra en lH-(5-tetrazolyl), 5-okso-l-tetrazolyl, 5-tiokso-l-tetrazolyl (når R2som definert i det nedenstående er forskjellig fra fenyltio), pyrimidinyl, 2-benzoksazolyl, 2-benzotiazolyl, 2-ftalimidyl, 2-(1,3,4-tiadiazolyl), 5-(1,2,4-tiadiazolyl), 5-tiokso-3-(1,2,4-tiadiazolyl), 4-(5-okso-l,3,4-tiadiazolyl), 4,5-tiokso-l,3,4-tiadiazolyl), 3-(l,2,4-triazolyl), 4-(1,2,4-triazolyl), (1,2,3-triazolyl), 2-imidazolyl eller 3-(1,2,4-triazolo-[4,3—a]-pyridinyl), eller slike heterocyklylgrupper substituert på hvilket som helst tilgjengelig nitrogenatom med laverealkyl, hydroksy-laverealkyl, cykloalkyl, 2-, 3- eller 4-pyridinyl, karboksy-laverealkyl, laverealkoksykarbonyl-laverealkyl, aminokarbonyl-laverealkyl, laverealkylamino-karbonyl-laverealkyl, dilaverealkylaminokarbonyl-laverealkyl, amino-laverealkyl, laverealkylamino-laverealkyl, dilaverealkylamino-laverealkyl, 4-morfolinyl-laverealkyl, 1—piperidinyl-laverealkyl, 1-pyrrolidinyl-laverealkyl eller fenyl (eller fenyl substituert med amino, laverealkylamino, dilaverealkylamino, laverealkanamido, N-laverealkyl-laverealkanamido, karboksy-laverealkanamido, karboksy, karbo-laverealkoksy, laverealkoksy eller halogen), eller slike heterocyklylgrupper substituert på hvilket som helst tilgjengelig karbonatom med nitro, laverealkyl, amino, laverealkylamino, dilaverealkylamino, cykloalkylamino, merkapto, laverealkyltio, aminolaverealkyltio, laverealkylamino-laverealkyl tio , dilaverealkyl-laverealkyltio, 4—morfo-linyl-laverealkyltio, 1-piperidinyl-laverealkyltio, 1-pyrrolidinyl-laverealkyltio, karbo-laverealkoksy eller fenyl (eller fenyl substituert med amino, laverealkylamino, dilaverealkylamino, laverealkanamido, N-laverealkyl-laverealkanamido, laverealkyl, laverealkoksy eller halogen),

R2er hydrogen, karbo-laverealkoksy, fenyl eller fenyltio;

R3er hydrogen, halogen, primær- eller sekundær-laverealkyl, laverealkoksy, karbo-laverealkoksy, fenyl, fluor-laverealkyl, laverealkenyl eller cyano;

R4er hydrogen eller fra en til to substituenter valgt fra halogen, cyano, nitro, amino, laverealkanamido, fenyl-laverealkanamido, difenyl-laverealkanamido, laverealkyl-sulf onylamino , polyfluor-laverealkylsulfonylamino, aminosulfonyl, laverealkyl, polyhalogen-laverealkyl, cykloalkyl, polyhalogen-laverealkoksy, hydroksy, laverealkoksy, karboksy, hydroksymetyl, formyl, aminometyl, laverealkylsulfonyl, polyhalogen-laverealkylsulfonyl, laverealkylsulfonylamino-sulfonyl og laverealkoksy-poly-laverealkylenoksy; og hvor

-CH2"gruppene alltid er festet enten til et heteroatom i L—delen som definert ovenfor eller er festet til et heteroatom i R^-delen, forutsatt at

(i) når m og n er 0 og R2, R3og R4alle er hydrogen, så kan Ri ikke være halogen; (ii) når m er 0, n er 1, L er -S- og R2, R3og R4alle er hydrogen, så kan R^ikke være l-fenyl-lH-(5-tetrazolyl); (iii) når m er 0, n er 1, L er -0- eller -S- og R2, R3og R4alle er hydrogen, så kan R^ikke være laverealkanoyl; (iv) når m er 0, n er 1, L er -0-, -S- eller -SO-, og R2, R3og R4alle er hydrogen, eller når m er 0, n er 1, L er -S-, R2og R4er hydrogen og R3er halogen, eller når m er 0, n er 1, L er -SO- eller -S02-, R2er karbo-laverealkoksy og R3og R4begge er hydrogen, så kan R^ikke være fenyl eller substituert fenyl.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det tilveiebragt nye forbindelser som er kjennetegnet ved at de har den strukturelle formelen:

hvor

L er 0 eller S0nhvor n er 0, 1 eller 2;

R<1>er 2,6-di-Cl-3-[2-(4-morfolinyletoksy )benzoyl] eller 1-fenyltetrazol-5-yl; og L og R<1>kan sammen også danne gruppen 4,5-di(t-BuS02)-l,2,3-triazol-l-yl,

L-R<1>er en avspaltningsgruppe, H-L-R<1>er konjugatsyren derav; og

når L er 0, så har H-L-R<1>en pKa-verdi mindre enn eller lik 8, og

når L er S0n, så har H-L-R<1>en pKa-verdi mindre enn eller lik 5;

R*2 er primær- eller sekundær-alkyl med 2-4 karbonatomer; ogR<3>er 6-laverealkoksy;

eller et farmasøytisk akseptabelt syreaddisjonssalt derav dersom forbindelsen har en basisk funksjonell gruppe eller et farmasøytisk akseptabelt baseaddisjonssalt derav dersom forbindelsen har en sur funksjonell gruppe.

I formel I er det ifølge oppfinnelsen foretrukket at R^ er isopropyl og R<3>er 6-metoksy.

Videre er det ifølge oppfinnelsen tilveiebragt et farma-søytisk preparat som er kjennetegnet ved at det omfatter en inhiberende konsentrasjon for proteolytisk enzym av en forbindelse av formel I som definert i medfølgende krav 1 elle 2 og en farmasøytisk bærer.

Forbindelsene av formel I utviser den enzymatisk aktiviteten til proteolytiske enzymer og er nyttige i behandlingen av degenerative sykdommer, og det tilveiebringes ifølge oppfinnelsen derfor også anvendelse av disse forbindelsene som definert i medfølgende krav 1 eller 2 for fremstilling av et legemiddel for slik behandling.

Forbindelse av formel I, kan fremstilles ved kondensasjon av tilsvarende forbindelse som har den strukturelle formelen:

hvor X er klor eller brom, med den tilsvarende forbindelsen av formel H-L</->R<1>i nærvær av en base eller med et tilsvarende basisk salt av forbindelsen av formel H-L<Z->R<1>, hvor L' er 0 eller S for dannelse av den tilsvarende forbindelse av formel I hvor L er 0 eller S, hvoretter det foretas oksydasjon med en molarekvivalent av et peroksyd eller persyre, av den tilsvarende forbindelse av formel I hvor L er S for dannelse av forbindelsen av formel I hvor L er SO, eller oksydasjon med en eller to molarekvivalenter av et peroksyd eller en persyre, av den tilsvarende forbindelse av formel I hvor L er henholdsvis SO eller S, for dannelse av forbindelsen av formel I hvor L er S02-

Forbindelsene av formel I kan også fremstilles ved kondensasjon av den tilsvarende forbindelse av formel X-CI^-L<Z->R, hvor X er klor eller brom og L<*>er 0 eller S, med den tilsvarende forbindelse som har den strukturelle formelen:

i nærvær av en base eller med et basisk salt derav for dannelse av den tilsvarende forbindelse av formel I hvor L er 0 eller S, hvoretter det foretas oksydasjon med 1 molarekvivalent av et peroksyd eller en persyre, av den tilsvarende forbindelse av formel I hvor L er S for dannelse av forbindelsen av formel I hvor L er SO, eller oksydasjon med 1 eller 2 molarekvivalenter av et peroksyd eller en persyre, av den tilsvarende forbindelse av formel I hvor L er henholdsvis SO eller S for dannelse av forbindelsen av formel I hvor L er SOg.

Videre kan forbindelsene av formel I hvor L er 0 og R<1>er 2,6-di-Cl-3-[2-(4-morfolinyletoksy)benzoyl], som innbefatter kondensasjon av den tilsvarende forbindelsen som har den strukturelle formelen:

med det tilsvarende syreklorid av formel Cl-R<1>eller det

tilsvarende syreanhydrid av formel 0(R<1>)2i nærvær av en sterk syrekatalysator.

Forbindelser av formel I hvor L-R<1>er substituert 1,2,3-triazol-l-yl, kan fremstilles ved kondensasjon av den tilsvarende forbindelsen av formel II med et alkalimetall-azid og deretter bevirker cykloaddisjon av det resulterende 2-azidometyl-4-R<2->5,6- eller 7-R<3->sakkarin med den tilsvarende substituerte acetylenforbindelsen.

Sakkarin er 1,2-benzisotiazol-(2)-3-on-l,1-dioksyd og forbindelsene av formel I, som er 2-(R<1->L-CH2)-4-R<2->(5,6-og/eller 7 )-R3-l ,2-benzisotiazol-(2H)-3-on-l,1-dioksyder, er følgelig 2-(R1-L-CH2)-4-R2-(5,6- og/eller 7)-R<3->sakkariner.

I forbindelsene av formler I-IV betyr "tilsvarende" at en definert variabel i en formel har den samme definisjon i en annen formel.

Når L er 0, så er bindingen mellom L og R<1>en ester- eller ester-lignende binding eller en eter- eller eter-lignende binding. Dersom den er en ester- eller ester-lignende binding, så er R<1>2,6-di-Cl-3-[2-(4-morfolinyletoksy) benzoyl]. Dersom den er en eter- eller eter-lignende binding så er R<1>1-fenyltetrazol-5-yl

Når L er S, så er bindingen mellom L og R<1>en tioester- eller tioester- eller tiokarbonatbinding og H-L-R<1>er en tiosyre eller tiol eller tiokarbonat og R<1>er 1-fenyltetrazol-5-yl eller 2,6-di-Cl-3-[2-(4-morfolinyletoksy)benzoyl].

I betegnelsene som følger i det nedenstående har karbonkjede-delen deri fra 1 til 10 karbonatomer, fortrinnsvis fra 1 til 4 karbonatomer, og er forgrenet eller uforgrenet, laverealkyl og laverealkoksy.

Ved utførelse av fremstillingen av en forbindelse av formel I fra en tilsvarende forbindelse av formel II og den tilsvarende forbindelsen H-L'-R<l>eller en tilsvarende forbindelse med formel III og den tilsvarende forbindelse X—CHg-L'-R<1>i nærvær av en base, så kan basen være en hvilken som helst base som i seg selv ikke er en reaktant under reaksjonsbetingelsene og er fortrinnsvis et alkalimetall-karbonat, et alkalimetallalkoksy, et trilaverealkylamin, et tallolaverealkoksyd, 1,8-diazabicyklo[5•4.0]undec-7-en eller 7-metyl-l,5,7-triazabicyklo[4.4.0]-dec-5-en. Under reaksjonsbetingelsene kan basen danne det basiske saltet av H-L'-R<l>eller forbindelsen av formel III, som deretter reagerer med henholdsvis forbindelsen av formel I eller X-CB^-L<Z->R<1>. Det basiske saltet av H-L'-R<1>eller forbindelsen med formel III kan også dannes separat og deretter kondenseres med henholdsvis forbindelsen av formel II eller X-CHg-L^-R<1>og er fortrinnsvis et alkalimetallsalt, spesielt cesium- eller tallosalt derav. Kondensasjonen utføres i et organisk oppløsningsmiddel eller en blanding av organiske oppløsnings-midler som er inerte under reaksjonsbetingelsene, f.eks. aceton, metyletylketon, acetonitril, tetrahydrofuran, dietyleter, dimetylformamid, N-metylpyrrolidon, diklormetan, xylen, toluen eller en laverealkanol eller blanding derav, ved en temperatur i området fra omgivelsestemperatur til koketemperaturen for oppløsningsmidlet eller oppløsnings-middelblandingen.

Ved utførelse av fremstillingen av en forbindelse av formel I fra en tilsvarende forbindelse av formel IV og det tilsvarende syreklorid Cl-R<1>eller det tilsvarende syreanhydrid 0(R<1>)2>er den sterkt sure katalysatoren en hvilken som helst sterkt sur katalysator som ellers ikke reagerer med forbindelsen av formel II eller forbindelsen av formel IV, f.eks. svovelsyre eller p-toluensvovelsyre. Kondensasjonen utføres med eller uten et organisk oppløsningsmiddel som er inert under reaksjonsbetingelsene eller en blanding derav ved en temperatur i området 0-100°C.

En forbindelse med formel I hvor L er SO eller SO2kan fremstilles ved anvendelse av et hvilket som helst peroksyd eller persyre som ikke oksyderer noen annen del av molekylet i et inert oppløsningsmiddel med eller uten oppvarming eller avkjøling. Det foretrukne peroksyd eller persyre eller m-klorperbenzosyre.

Ved fremstilling av en forbindelse av formel I hvor L-R<1>er substituert 1,2,3-triazol-l-yl er alkalimetallazidet fortrinnsvis natriumazid. Kondensasjon av den tilsvarende forbindelse av formel II med alkalimetallazidet utføres med eller uten oppvarming eller avkjøling, fortrinnsvis ved romtemperatur, i et inert oppløsningsmiddel, f.eks. benzen, toluen eller dimetylformamid, eventuelt under anvendelse av en kroneeter, f.eks. 18-krone-6-eter. Ringslutning av det resulterende 2-azidometyl-4-R<2->5,6- eller 7-R<3->sakkarin med den tilsvarende substituerte eller usubstituerte acetylenforbindelsen utføres fortrinnsvis i det samme inerte opp-løsningsmidlet under oppvarming.

Forbindelsene av formler II, III og IV og av formlene H-L-R<1>, X-CH2-L-R1 og 0(R<1>)2er kjente og fremstilles ved hvilke som helst kjente fremgangsmåter eller ved fremgangsmåter som er beskrevet nedenfor.

En forbindelse av formel III kan fremstilles ved diazotering av den tilsvarende laverealkyl-2-amino-3,4- eller 5-R<3->6-R<4->benzoatester, klorsulfonylering av den tilsvarende laverealkyl-3,4- eller 5-R<3->6-R<4->benzoatester-2-diazoniumsalt med svoveldioksyd og kuproklorid, og ringslutning av den resulterende laverealkyl-2-klorsulfonyl-3,4- eller 5-R<3->6-R<4->benzoatester med ammoniakk. Hydroksymetylering av den resulterende forbindelsen av formel III med formaldehyd gir den tilsvarende forbindelsen av formel IV, idet fortrenging av dens hydroksyl med klorid eller bromid ved anvendelse f.eks. av tionylklorid, tionylbromid, fosfortriklorid eller fosfortribromid gir den tilsvarende forbindelse med formel

II.

En forbindelse av formel II kan også fremstilles ved fenyltiometylering av den tilsvarende forbindelse av formel III eller basisk salt derav med fenylklormetylsulfid og fortrengning av fenyltio fra det resulterende 2-fenyltio-metyl-4-R<2->5,6- eller 7-R<3->sakkarin med klorid eller bromid ved anvendelse f.eks. av sulfurylklorid eller sulfurylbromid.

En forbindelse av formel II hvor X er klor kan også fremstilles i et trinn fra den tilsvarende forbindelse av formel III ved klormetylering med paraformaldehyd og klortrimetylsilan i nærvær av stanniklorid.

En forbindelse av formel III kan også fremstilles ved litiering av det tilsvarende 2-R<2->3,4- eller 5-R<3->N,N-dilaverealkylbenzamid med en laverealkyllitiumforbindelse, aminosulfonylering av det resulterende 2-R<2->3,4- eller 5-R<3->6-litio-N,N-dilaverealkylbenzamid med svoveldioksyd fulgt av hydroksylamin-O-sulfonsyre eller sulfurylklorid og deretter ammoniakk, og ringslutning av det resulterende 2-R<2->3,4-eller 5-R<3->6-aminosulfonyl-N,N-dilaverealkylbenzamid i tilbakeløpskokende eddiksyre.

En forbindelse av formel III hvor R<2>er primær- eller sekundær-alkyl med 2-4 karbonatomer kan fremstilles ved litiering av det tilsvarende 4-metyl-5,6- eller 7-R<3->sakkarin med 2 molarekvivalenter av en laverealkyllitiumforbindelse i et inert oppløsningsmiddel, f.eks. tetrahydrofuran (THF) og alkylering av det resulterende 4-litiometyl-5,6- eller 7-R<3->sakkarin med det passende alkylhalogenid. Begge reaksjoner utføres ved en temperatur i området fra -80 til -50° C. Det ovenfor beskrevne 2-R<2->3,4- eller 5-R<3->N,N-dilaverealkylbenz-amid hvor R<2>er primær- eller sekundær-alkyl med 2-4 karbonatomer kan fremstilles ved en lignende litiering-alkyleringssekvens med utgangspunkt i det tilsvarende 2-metyl-, etyl- eller propyl-3,4- eller 5-R<3->N,N-dilavere-alkylbenzamid.

En forbindelse av formel III hvor R<2>er primær- eller sekundær-alkyl med 2-4 karbonatomer kan også fremstilles ved innføring av R<2>tidligere i syntesen. Konjugataddisjon av det passende R<2->kuprat til 2-cykloheksenon og metoksykarbony-lering av det resulterende kobberenolat med metylcyanoformiat gir den tilsvarende 2-metoksykarbonyl-3-R<2->cykloheksanon. Enolforetring med benzyltiol og sur leire gir en blanding av den tilsvarende 6-R<2->2-benzyltio-l-cykloheksenkarboksylsyre-metylester og 6-R<2->2-benzyltio-3-cykloheksenkarboksylsyre-metylester, aromatisering av hvilken med diklordicyano-benzokinon gir den tilsvarende 2-R<2->6-benzyltiobenzosyre-metylester. Oksydasjon-klorering-debenzylering av denne med klor i vandig eddiksyre gir 2-R<2->6-klorsulfonylbenzosyre-metylester, og ringslutning av denne med ammoniakk gir det tilsvarende 4-R<2->sakkarin av formel III.

Ved fremstilling av en forbindelse av formel I hvor L-R<1>er substituert 1,2,3-triazol-l-yl fra det tilsvarende 2-azidometyl-4-R<2->5,6- eller 7-R<3->sakkarin, blir kondensasjon av den tilsvarende forbindelse av formel II med alkalimetallazidet, fortrinnsvis natriumazid, utført i et inert opp-løsningsmiddel, f.eks. benzen eller toluen, ved en temperatur i området 0-150°C. Det resulterende l-azidometyl-4-R<2->5,6-eller 7-R<3->sakkarin blir uten isolering ringsluttet med den tilsvarende substituerte acetylenforbindelsen i det samme oppløsningsmidlet ved en temperatur i området 0-150°C for oppnåelse av forbindelsen av formel I.

Det farmasøytisk akseptable syre- eller baseaddisjonssaltet kan være et hvilket som helst farmasøytisk akseptabelt syre-eller baseaddisjonssalt, men har fortrinnsvis et felles anion, f.eks. hydrokloridsaltet, eller et vanlig kation, f.eks. natrium- eller kaliumsaltet, respektivt. Dersom saltet som har et vanlig anion eller kation er uakseptabelt på grunn av at det ikke er krystallinsk eller utilstrekkelig oppløse-lig eller hygroskopisk, så kan et salt som har et mindre vanlig anion, f.eks. metansulfonatet, eller mindre vanlig kation, f.eks. dietylammoniumsaltet, anvendes. For "bruk i et pattedyr må i alle tilfelle syre- eller baseaddisjonssaltet være ikke-toksisk og må ikke forstyrre den elastase-inhiberende effekten til henholdsvis den frie base- eller syreformen av forbindelsen av formel I.

pKa-verdiene til forbindelsene av formel H-L-R<1>er kjente eller kan bestemmes ved hvilke som helst av flere kjente metoder, f.eks. som beskrevet av Adrien Albert og E.P. Serjeant The Determination of ionization Constants, A Laboratory Manual, 3. utgave, Chapman og Hall, London og New York, 1984) ved titrering i vann (kapitler 2 og 3) eller ved ultrafiolett spektrofotometrisk bestemmelse i vann (kapitel 4), eller kan bestemmes fra kjente eller således bestemte pKa-verdier til nær beslektede forbindelser. CRC Handbook of Chemistry and Physics (72. utgave, CRC Press, Inc. Boca Raton - Ann Arbor-Boston, 1991, sidene 8-39 og 8-40) angir dissosiasjonskonstanter og pK (pKa)-verdier for flere hundre organiske syrer. G. Kortiim, W. Vogel og K. Andrussow (Dissociation Constants of Organic Acids in Aqueous Solu-tions, Butterworths, London, 1961) angir dissosiasjonskonstanter for 1056 organiske syrer.

I fremstillingene og eksemplene som er beskrevet i det nedenstående er strukturer for produkter utledet fra kjente strukturer for utgangsmaterialer og forventede forløp for preparative reaksjoner. Rensing eller renhet og struktur-bekreftelse for utgangsmaterialer og produkter ble utført eller målt ved smeltetemperaturområdet (m.r.), optisk dreining, elementanalyse, infrarød spektralanalyse, ultrafiolett spektralanalyse, masse-spektralanalyse, kjerne-magnetisk resonans-spektralanalyse, gasskromatografi, kolonnekromatografi, høytrykks-væskekromatografi, middels- trykk-væskekromatografi og/eller tynnsjiktskromatografi (t.1.c.).

Følgende eksempler illustrerer foreliggende oppfinnelse.

EKSEMPEL 1

Fremstilling av utgangsmateriale

2- klormetyl- 4- isopropyl- 6- metoksysakkarin

[II,R<2=>i-Pr, R<3>=6-Me0, X=C1]

(a) 2- aminosulfonyl- 6- isopropyl- 4- metoksy- N. N- dietylbenzamid Til en oppløsning av 300 ml N,N,N',N'-tetrametyletylen-diamin (1,99 mol) 14 1 vannfri eter ble det tilsatt 1550 ml sek-BuLi (1,3 M) og blandingen ble avkjølt til -70'C under en nitrogenatmosfære. En oppløsning av 454,2 g 2-isopropyl-4-metoksy-N,N-dietylbenzamid (1,82 mol) i 300 ml vannfri eter ble tilsatt dråpevis i løpet av 30 minutter. Temperaturen ble holdt ved eller under — 60" C under tilsetningen. Etter tilsetningen ble blandingen omrørt ved -70"C i 1 time, fikk oppvarmes til -50°C, ble holdt ved -50°C i 30 minutter og deretter avkjølt tilbake til -70°C. Ved hjelp av et kanylerør ble en oppløsning av 200 g SO2i 200 ml tørr eter som var foravkjølt til

—40°C tilsatt under positivt nitrogentrykk i løpet av en 20 minutters periode. Reaksjonsblandingens temperatur

under tilsetningen ble holdt under -40°C. Et hvitt, pulverformig bunnfall av aryllitiumsulfinat skilte seg ut nesten umiddelbart.

Etter tilsetningen ble avkjølingsbadet fjernet og blandingen ble omrørt ved omgivelsestemperatur i 2 timer, deretter avkjølt til -5°C. 190 ml sulfurylklorid (2,36 mol) ble under kontinuerlig omrøring tilsatt dråpevis i løpet av en 15 minutters periode under opprettholdelse av temperaturen under 10°C. Etter ytterligere omrøring i 30 minutter "ved 0-5°C, ble et hvitt, uoppløselig bunnfall frafiltrert og vasket med 2 1 vannfri eter. Fjerning av oppløsningsmidlet ved atmosfæretrykk ga det resulterende sulfonylklorid (en uren mørk olje) som ble oppløst i 1,4 1 THF. Oppløsningen ble avkjølt til —10° C og 540 ml konsentrert vandig ammoniakk ( 28%) ble tilsatt i porsjoner i løpet av 15 minutter. Temperaturen ble holdt ved 15° C eller under dette ved tilsetningen. Etter omrøring i 15 minutter ved omgivelsestemperatur ble THF og overskudd ammoniakk fjernet under vakuum til oppnåelse av en mørk olje som ble fortynnet med 6,0 1 vann og surgjort med 3N HC1 til pH 1. Det resulterende lysegule faste stoff ble oppsamlet ved filtrering, vasket med 800 ml vann, tørket ved 60°C under vakuum i 18 timer og omkrystallisert fra en blanding av 800 ml etylacetat og 3 1 heksan til oppnåelse av 429,6 g ( 72%) 2-aminosulfonyl-6-isopropyl-4-metoksy-N,N-dietylbenzamid, m.r. 122-125°C.

(b) 4- lsopropyl- 6- metoksysakkarin

En oppløsning av 429,6 g av dietylbenzamidet (1,31 mol) i 1,5 1 eddiksyre ble tilbakeløpskokt i 20 timer, deretter avkjølt til romtemperatur. Oppløsningsmidlet ble fjernet under vakuum. Den oljeaktige resten ble oppløst i 6 1 vann og pH-verdien ble justert til 1 med 6N HC1. Råproduktet ble oppsamlet ved filtrering, vasket med 2 1 vann, tørket ved 60°C under vakuum i 18 timer og omkrystallisert fra etylacetat/heksan hvilket ga 303 g (9156) 4-isopropyl-6-metoksysakkarin, smp. 188°C.

(c) 2- klormetyl- 4- isopropyl- 6- metoksysakkarin

Til en suspensjon av 24 g paraformaldehyd (0,8 mol) og 86,4 g klortrimetylsilan (1,6 mol) i 200 ml 1,2-dikloretan ble det tilsatt 0,8 ml vannfritt tinn(IV)klorid og den resulterende oppløsning ble omrørt på et dampbad i 1 time. 4-isopropyl-6-metoksysakkarin (51,4 g, 0,2 mol) ble tilsatt til den klare oppløsningen og blandingen ble tilbakeløpskokt i 18 timer, avkjølt til romtemperatur og helt i vann. Det organiske laget ble separert, vasket med 50 ml 2N natriumhydroksydoppløsning, tørket over vannfritt magnesiumsulfat og konsentrert under vakuum. Resten ble renset ved krystallisering fra etylacetat/heksan og dette ga 57 g ( 87%) 2-klormetyl-4-isopropyl-6-metoksy-sakkarin, smp. 151"C.

Fremstilling av forbindelser med formler I

2- f 4 . 5- dl ( t- bu tvi sul f on vi )- 1. 2. 3- triazol- l- vllmetyl- 4-isopropyl- 6- metoksysakkarin

[I; R<2=>i-Pr, R<3>=6-Me0, L-R<1>=4,5-di(t-BuS02)-l,2,3-triazol-l-yi)]

En oppløsning av 18-krone-6-eter (0,60) og benzen (60 ml) ble oppvarmet under tilbakeløp med en vannseparator i 1 time, deretter avkjølt til romtemperatur. 2-klormetyl-4-isopropyl-6-metoksysakkarin (3,03 g) og natriumazid (0,65 g) ble tilsatt og blandingen ble omrørt i en uke ved romtemperatur, deretter kromatografert på en kolonne av silisiumdioksydgel (silisiumdioksydgel 60, 83 g) under anvendelse av benzen som elueringsmiddel. Fraksjonene som inneholdt produkt, som ble identifisert ved t.l.c, ble kombinert og konsentrert hvilket ga 2-azidometyl-4-isopropyl-6-metoksysakkarin som en oppløsning i benzen (250 ml).

Di(t-butylsulfonyl)acetylen (1,50 g) ble tilsatt til en del (75 ml) av oppløsningen av 2-azidometyl-4-isopropyl-6-metoksysakkarin i benzen. Den resulterende oppløsning ble oppvarmet under tilbakeløp i 65 timer, deretter kromatografert på silisiumdioksydgel (Kieselgel 60, 68 g) under anvendelse først av benzen og deretter cykloheksan-etylacetat (90:10, deretter 85:15, deretter 75:25) som elueringsmiddel. Fraksjonene som inneholdt produktet, som ble identifisert ved t.l.c, ble kombinert og omkrystallisert fra benzen-cykloheksan. En del (0,5 g) av det resulterende produkt (1,5 g, m.r. 204-205°C, 26% utbytte i begge trinn) ble omkrystallisert to ganger fra etylacetat hvilket ga 2-[4,5-di(t-butylsulfonyl )-l ,2 ,3-triazol-l-yl]metyl-4-isopropyl-6- metoksysakkarin som lysegule, avlange prismer (0,15 g, m.v. 207,5-209°C).

Ved titrering i vann ble pKa-verdiene til 1,2,3-triazol-4,5-dinitril og 1,2,3-triazol-4,5-dikarboksylsyredimetylester bestemt til å være henholdsvis 1,6 og 4,4. Ved ultrafiolett spektrofotometrisk bestemmelse i vann ble pKa-verdien til 1,2,3-triazol-4,5-dikarboksamid bestemt til å være 5,3. Ved sammenligning med disse pKa-verdiene ble pKa-verdien til 4,5-di(t-butylsulfonyl)-l,2,3-triazol anslått til å være ca. 2 eller mindre.

EKSEMPEL 2

2-( 2- diklor- 3- r2-( 4- mo r f ol 1 nylet ok sy llbenzoyloksymetyl >- 4-lsopropvl- 6- metoksysakkarin

[I;R<2>=i-Pr, R<3>=6-Me0, L=0 , R<1>=2,6-di-Cl-3-[2-(4-morfolinyl-etoksy)benzoyl]

En blanding av 2-klormetyl-4-isopropyl-6-metoksysakkarin (3,12 g), 2,6-diklor-3-[2-(4-morfolinyletoksy)]benzosyre (3,0 g), kaliumkarbonat (1,93 g) og tetrabutylammoniumbromid (0,75 g) i dimetylf ormamid (50 ml) ble oppvarmet ved 75 °C i 1,5

timer, avkjølt til romtemperatur og helt i vann (400 ml). Det

resulterende bunnfall ble oppsamlet ved filtrering, vasket med vann (200 ml) og heksan (200 ml) og tørket hvilket ga 2-[2 , 6-diklor-3-[2-(4-morfolinyletoksy)]benzoyloksymetyl)-4-isopropyl-6-metoksysakkarin (6,1 g, teoretisk 5,50 g).

Lignende kondensasjon av 2-klormetyl-4-isopropyl-6-metoksysakkarin og 2,6-diklor-3-[2-(4-morfolinyletoksy )]benzosyre med kaliumkarbonat i N-metylpyrrolidon ved romtemperatur og omkrystallisering av produktet fra etanol ga 2-{2,6-diklor-3-[2-(4-morfolinyletoksy)]benzoyloksyrnetyl}-4-i sopropyl-6-metoksysakkarin i 69$ utbytte (smp. 146°C).

Mettet eterisk hydrogenklorid ble tilsatt til en oppløsning av 2-(2,6-diklor-3-[2-[4-morfolinyletoksy)]tienzoyloksy>-4-isopropyl-6-metoksysakkarin (4,6 g fra den første ovenfor beskrevne fremstilling derav) i eter-diklormetan (9:1, 100 ml). Det resulterende bunnfall ble oppsamlet ved filtrering, vasket med eter og cykloheksan, og tørket hvilket ga 2—[2,6-diklor-3-[2-(4-morfolinyletoksy)]benzoyloksyrnetyl >-4-isopropyl-6-metoksysakkarin-hydrokloridsalt (3,9 g, 89% utbytte for begge trinn).

Ved sammenligning med kjente pKa-verdier for kjente substituerte benzosyrer ble pKa-verdien for 2,6-diklor-3-[2-(4-morfolinyletoksy)]benzosyre anslått til å være fra ca. 2 til c si • 3 •

EKSEMPEL 3

2-( l- fenyltetrazol- 5- yl Hiometyl- 4- isopropyl- 6- metoksysakkarin

(I; R<2=>i-Pr, R<3>=6-Me0, L=S, R<1>=l-fenyltetrazol-5-yl]

En blanding av 2-klormetyl-4-isopropyl-6-metoksysakkarin (0,25 g) og l-fenyltetrazol-5-tiol-natriumsalt (0,173 g) i dimetylformamid (10 ml) ble oppvarmet ved 60-80°C i 8 timer, deretter helt i is-vann inneholdende mettet vandig natrium-bikarbonat. Den resulterende blanding ble ekstrahert med eter. Eterekstraktet ble vasket med vann og mettet, vandig natriumklorid, ført gjennom silisiumdioksydgel og strippet for eter hvilket ga 2-(1-fenyltetrazol-5-yl)tiometyl-4-isopropyl-6-metoksysakkarin som et skum (0,3 g, 83% utbytte).

Ved ultrafiolett spektrofotometrisk bestemmelse i vann ble pKa-verdien for 1-fenyltetrazol-5-tiol bestemt til å være 2,9.

EKSEMPEL 4

2-( 1- f enyl tetrazol- 5- yl) sulfinylmetyl- 4- isopropyl- 6- metoksysakkarin

[I;R<2=>i-Pr, R<3>=6-Me0, L=S0, R<1>=l-fenyltetrazol-5-yl]

Oksydasjon av 2-(1-fenyltetrazol-5-yl)tiometyl-4-isopropyl-6-metoksysakkarin med en molarekvivalent m-perbenzosyre i et inert oppløsningsmiddel gir 2-(l-fenyltetrazol-5-yl)sulfinylmetyl-4-isopropyl-6-metoksysakkarin.

EKSEMPEL 5

2- ( 1- f enyl tetrazol- 5- yl ) sulfonylmetyl- 4- isopropyl- 6- metoksysakkarin

[I;R<2>=i-Pr, R<3>=6-Me0, L=S02, R<1>=l-fenyltetrazol-5-yl]

Oksydasjon av 2-(l-fenyltetrazol-5-yl)sulfinylmetyl-4-isopropyl-6-metoksysakkarin med en molarekvivalent m-perbenzosyre i et inert oppløsningsmiddel gir 2-(l-fenyltetrazol-5-yl)sulfonylmetyl-4-isopropyl-6-metoksysakkarin.

EKSEMPEL 6

2 - ( 4- fenyl- 5- tiono- 4. 5- dihydrotetrazol- l- yl) metyl- 4- isopropyl- 6- metoksysakkarin

[I;R<2=>i-Pr, R<3>=6-Me0, L-R<1>=-N-N-N(Ph)-C(=S)-, hvor den første N er bundet til C]

Kondensasjon av 4-isopropyl-6-metoksysakkarin-natriumsalt med 2-klormetyl-4-fenyl-5-tiono-4,5-dihydrotetrazol i dimetylformamid under oppvarming gir 2-(4-fenyl-5-tiono-4,5-dihydrotetrazol-l-yl )metyl-4-isopropyl-6-metoksysakkarin.

EKSEMPEL 7

2- acetoksymetyl- 4- isopropyl- 6- metoksysakkarin

[I;R2«i-Pr, R<3>=6-Me0, L=0, R<1>=CH3C0]

Kondensasjon av 2-hydroksymetyl-4-isopropyl-6-metoksysakkarin med vandig formaldehyd i etanol gir 2-hydroksymetyl-4-isopropyl-6-metoksysakkarin, idet acetylering av denne forbindelsen med eddiksyreanhydrid og en katalytisk mengde svovelsyre gir 2-acetoksymetyl-4-isopropyl-6-metoksysakkarin.

Som angitt ovenfor inhiberer forbindelsene av formel I den enz<y>matiske aktiviteten til proteolytiske enzymer og er nyttige i behandling av degenerative sykdommer. Mer spesielt inhiberer de human leukocytt elastase og kymotrypsinlignende enzymer og er nyttige i behandling av emfysem, reumatoid artritt, pankreatitt, cystisk fibrose, kronisk bronkitt, åndenødssyndrom hos voksne, inflammatorisk tarmsykdom, psoriasis, blæredannende pemfigoid og a-l-antitrypsin-mangel. Denne nyttevirkning ble demonstrert ved en in vitro-test for inhibering av forbindelser av formel I mot human leukocytt elastase.

Måling av inhiberingskonstanten (Kj) til et inhibitorkompleks for human leukocytt elastase har blitt beskrevet (Cha. Biochemical Pharmacology, vol. 24, s. 2177-2185, 1975) for virkelige reversible inhiberingskonstanter som vanligvis angår konkurrerende inhibitorer. Forbindelsene av formel I danner ikke virkelige reversible inhibitorkomplekser, men fortæres snarere i en viss grad av enzymet. K-^*, som er definert som enzymets reaktiveringshastighet dividert med enzymets inaktiveringshastlghet (k0ff/on), ble derfor isteden bestemt. Verdiene for kQffog kon ble målt og K^<*>ble deretter beregnet.

Verdien for kon ble bestemt ved måling av enzymaktiviteten til en alikvot av enzymet som en funksjon av tiden etter tilsetning av testforbindelsen (inhibitor). Ved plotting av log for enzymaktiviteten mot tid ble det oppnådd en observert inaktiveringshastlghet (k0tøs) ved ligningen k0^s<=>ln 2/ty2hvor ti^er den tid som skal til for at enzymaktiviteten avtar med 50$. Verdien for kon ble deretter oppnådd ved ligningen kon<=>k0t)S/[I] hvor [I] er inhibitorens konsentrasjon. Verdien for kGffble bestemt på samme måte og K-[<*>ble deretter oppnådd gjennom ligningen K-^<*>= k0ff/kon.

Resultatene vist i tabell I ble oppnådd for forbindelsene med formel I i eksemplene 1-3.

De andre eksemplene på forbindelsene av formel I har Kj_<*->verdier i området fra 1000 nM til 0,01 nM.

Den inhiberende mengden for proteolytisk enzym av forbindelsen av formel I kan bestemmes ut fra resultatene av testen for human leukocytt elastase-inhibering og kan i tillegg varieres for en spesiell pasient avhengig av pasientens fysiske tilstand, administrasjonsveien, behand-lingens varighet og pasientens respons. En effektiv dose av forbindelsen av formel I kan således kun bestemmes av legen etter betraktning av alle relevante kriterier og utøvelse av den beste bedømmelse på pasientens vegne.

En forbindelse av formel I kan fremstilles for farmasøytisk bruk ved å inkorporere den i et farmasøytisk preparat for oral, parenteral eller aerosol-inhaleringsadministrasjon, som kan være i fast eller flytende doseringsform inkludert tabletter, kapsler, oppløsninger, suspensjoner og emulsjoner og som kan innbefatte et eller flere egnede hjelpemidler. Faste enhetsdoser i form av tabletter eller kapsler for oral administrasjon er foretrukket. For dette formålet kan hjelpemidlet f.eks. være et eller flere av kalsiumkarbonat, stivelse, laktose, talk, magnesiumstearat og akasiegummi. Preparatene fremstilles ved hjelp av konvensjonelle farmasøy-tiske teknikker.

Claims

1. Forbindelse,karakterisert vedat den har den strukturelle formelen:

hvor L er 0 eller S0nhvor n er 0, 1 eller 2; R<1>er 2,6-di-Cl-3-[2-(4-morfolinyletoksy )benzoyl] eller 1-fenyltetrazol-5-yl; og L og R<1>kan sammen også danne gruppen 4,5-di(t-BuS02)-l,2,3-triazol-l-yl, L-R<1>er en avspaltningsgruppe, H-L-R<1>er konjugatsyren derav; og når L er 0, så har H-L-R<1>en pKa-verdi mindre enn eller lik 8, og når L er S0n, så har H-L-R<1>en pKa-verdi mindre enn eller lik 5; R<2>er primær- eller sekundær-alkyl med 2-4 karbonatomer; ogR<3>er 6-laverealkoksy; eller et farmasøytisk akseptabelt syreaddisjonssalt derav dersom forbindelsen har en basisk funksjonell gruppe eller et farmasøytisk akseptabelt baseaddisjonssalt derav dersom forbindelsen har en sur funksjonell gruppe.

2. Forbindelse ifølge krav 1,karakterisertved at R<2>er isopropyl og R<3>er 6-metoksy.

3. Farmasøytisk preparat,karakterisert vedat det omfatter en inhiberende konsentrasjon for proteolytisk enzym av en forbindelse av formel (I) som definert i krav 1 eller 2 og en farmasøytisk bærer.

4. Anvendelse av en forbindelse av formel (I) som definert i krav 1 eller 2 for fremstilling av et legemiddel for behandling av en degenerativ sykdom hos en pasient som har behov for slik behandling.