NO302497B1 - Hjelpekommunikasjons-tjenesteruting - Google Patents

Description

KRYSSREFERANSE TIL RELATERT SØKNAD

Søknaden vedrører et emne som er relatert til innleverte US patentsøknad nr. 07/490.480, med tittel "Dynamic Allocation of Roamer Routing Numbers System and Method", innlevert 8. mars 1990 og overdratt til den foreliggende oppfinnelses assignatar. Det er referert til nevnte søknad og dens saksinnhold i den etterfølgende beskrivelse.

OPPFINNELSENS BAKGRUNN

Oppfinnelsens område

Den foreliggende oppfinnelse vedrører cellulære kommunika-sjonssystemer og spesielt en fremgangsmåte og et system for ruting av hjelpekommunikasjons-tjenester, f.eks. talepost ("voice mail"), innen et slikt system.

Nærmere bestemt vedrører oppfinnelsen en fremgangsmåte av den art som er angitt i den innledende del av henholdsvis vedlagte patentkrav 1 og patentkrav 15, samt et system av den art som er angitt i den innledende del av patentkrav 8, henholdsvis patentkrav 23.

Kjent teknikks historie

Den foreliggende oppfinnelse involverer generelt et inn-byrdes forhold mellom to telefonteknologier, nemlig cellulær radiotelefoni og talepostsystemer. Den generelle kjente teknikk av hver av disse teknologier vil bli kort omtalt nedenfor.

Cellulær radiokommunikasjon er kanskje det hurtigst voks-ende område i den globale telekommunikasjonsindustri. Selv om cellulære radiokommunikasjonssystemer bare omfatter en liten del av telekommunikasjonssystemene som for tiden er i drift, er det en alminnelig oppfatning at denne fraksjon stadig vil øke og vil representere en vesentlig del av hele telekommunikasjonsmarkedet om ikke altfor lenge. Denne oppfatning er basert på de iboende begrensninger ved konvensjonelle telefonkommunikasjonsnett som primært støtter seg på trådteknologi for å koble abonnenter innen nettet. En standard hjemme- eller kontortelefon f.eks., blir koblet til et vegguttak, eller telefonkontakt, ved hjelp av en telefonsnor med en spesiell maksimal lengde. På lignende måte vil tråder koble telefonutgangen med et lokalt svitsjekontor hos telefonfirmaet. En telefonbrukers bevegelse blir således begrenset, ikke bare ved lengden av telefonsnoren, men også ved tilgjengeligheten av et opera-tivt telefonuttak, dvs. et uttak som har blitt koblet til det lokale svitsjekontoret. Opprinnelsen til cellulære radiosystemer kan riktignok for en stor del bli tilskrevet ønsket om å overvinne disse restriksjoner og å tilby telefonbrukeren friheten til å bevege seg rundt eller til å reise vekk fra sitt hjem eller kontor uten å ofre sin evne til å kommunisere effektivt med andre.

I et typisk cellulært radiosystem bærer brukeren eller brukerens kjøretøy en relativt liten trådløs anordning som kommuniserer med en basisstasjon og kobler brukeren til et mobilt svitsjesenter eller en -sentral. Sentralen letter kommunikasjonen mellom brukeren, andre mobile stasjoner i systemet og landkabeldeltakerne i det offentlige svitsjede telefonnett ("PSTN"). Sammenkoblingen mellom mobile tele-fonbrukere ("mobile abonnenter") med PSTN, nødvendiggjør at hver mobil abonnent i systemet blir gjort tilgjengelig til hvem som helst som har en telefon, enten fast eller mobil. Problemet med å lokalisere en mobil abonnent som beveger seg fra et område til et annet (en "streifende abonnent" - a "roaming subscriber") innen et stort geografisk område, har følgelig blitt av primær betydning. En kjent løsning på dette problemet er basert på konseptet om mobil registrering.

Mobil registrering er den prosess hvorved en mobil telefonenhet blir listet som tilstedeværende i tjenesteområdet til en av de mobile sentralene i et mobiltelefon-tjenestenett. I overensstemmelse med en tidlig løsning på problemet med å lokalisere streifende mobile enheter, idet hver mobil telefonenhet kommer inn i et nytt område innen nettet, sender den et unikt identitetssignal som blir detektert av mobilsentralen forbundet med det området. Denne sentral registrerer i sitt lager en indikasjon på tilstedeværelsen av den mobile abonnent, og informerer deretter de andre sentraler om tilstedeværelsen av den mobile enhet innen sitt dekningsområde i det spesielle øyeblikk. Når den mobile abonnent krysser over til et annet område, vil sentralen assosiert med det område, ved mottakelse av et identitetssignal fra den mobile telefonenhet, registrere en indikasjon på den mobile abonnentens tilstedeværelse der, og deretter sende identiteten til alle de andre sentralene sammen med sitt eget identitetssignal, i den hensikt å oppdatere posisjonen til den mobile abonnent.

Ved andre kjente løsninger blir en mobil abonnents identitet og posisjon sendt av hver sentral, hvis respektive områder blir krysset av en slik mobil abonnent, til et bestemt senter. En hvilken som helst sentral i det mobile nett som tar kontakt med dette senter, kan motta all nødvendig informasjon for å lokalisere og etablere en forbindelse til mobilabonnenten. Denne løsning eliminerer nødvendigheten av å gi melding til en eller flere av de andre mobile sentraler hver gang en mobil abonnent går inn i et nytt område uten å etablere eller motta et anrop der, og derved redusere mengden av data om mobilabonnent-lokalisering som må behandles av hver av de mobile sentraler innen nettet.

I noen systemer kan det tidligere nevnte senter være et felles nasjonalt senter, f.eks. det som ble brukt i mobiltelefon-lokaliseringssystemet som er beskrevet i US

4.700.374 utstedt til Bini. I andre systemer kan senteret være den sentral hvortil en mobilabonnent er tilordnet ("hjemmesentral") eller det kan være et hjemmelokaliseringsregister ("HLR") som lagrer mobilabonnentenes

lokaliseringsinformasjon. I slike andre systemer kan mobilabonnentene forhåndsregistreres i et område som er et annet enn det normale tjeneste- og takseringsområde ("hjemmeområde"), for at tjeneste vil kunne fremskaffes i det andre området ("besøksområde") ved den sentral som er assosiert med det besøkte område ("besøkt sentral"). Når en streifende abonnent ankommer til det besøkte område, er mobilabonnenten kvalifisert til å gjøre telefonanrop derfra, og anrop som blir mottatt i mobilabonnentens hjemmeområde blir sendt til besøksområdet for overføring til den mobile abonnent.

Kvalifikasjon av en mobilabonnent i et besøkt område kan automatisk bli utført når den streifende abonnent kommer inn i besøksområdet og den mobile stasjonen blir koblet på, f.eks. når brukeren initierer et første telefonanrop. Den streifende abonnent sender automatisk sitt identifikasjonsnummer til den besøkte sentral og ber om streifetjeneste. Hvis den streifende abonnent er en besøker fra en sam-arbeidende sentral, tilveiebringer den besøkte sentral tjeneste til den streifende abonnent ved å allokere et midlertidig streifende nummer til den. Den streifende abonnents identifikasjonsnummer blir da innført i en liste over streifere, slik at innkommende anrop til hjemmesentralen til den streifende abonnent, blir sendt til besøkssentralen hvor den streifende abonnent befinner seg.

Med denne oversikt over cellulær radioteknologi i minnet, vil den overordnede teknologi for den foreliggende oppfinnelse, dvs. utførelsen av hjelpekommunikasjons-tjenester f.eks. talepost, faximilepost, videopost, teletekst og andre tjenester, kort bli omtalt. Selv om det fremgår at oppfinnelsen ser på rutingen av forskjellige hjelpekommunikas jonst jenester innen et cellulært nett, vil talepost som for tiden er den mest alminnelige av slike tjenester, bli brukt heretter som eksempel på prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse.Talepost, slik det generelt oppfattes innen kjent teknikk, vedrører en automatisk svare- og meldingslagring og fremsendelsessystem som tillater en anroper å etterlate en lagret melding for et spesielt telefonapparat eller å fremsende en melding til en påtenkt mottaker. Det vesentlige ved talepostsystemet er at det tilbyr to distinkte trekk: anropssvar og meddelses-fremsendelse. Trekket vedrørende anropssvar blir typisk benyttet når en anroper direkte slår et telefonnummer eller anmoder om å bli koblet til et bestemt apparat som viser seg å være opptatt, inoperativt, ikke-svarende, osv. Utilgjengeligheten av den anropte part resulterer i at telefonanropet blir omdirigert til talepostsystemets anropssvar-trekk. Ved dette tidspunkt blir anropet rutet til en talepost-mottakerstasjon og anroperen blir hilst med en forhåndsopptegnet melding eller en personlig telefon-operatør og tilskyndet om å levere en melding som blir lagret i en "talepostboks" tilordnet den anropte part.

Mens trekket vedrørende anropssvar i et talepostsystem blir avpasset til anvendeligheten til meldingsmottakeren, blir trekket vedrørende meldingsfremsendelse avpasset til å hjelpe meldingens opphavsmann. Trekket vedrørende meldings-fremsendelsen kan f.eks. være involvert når en meldingsopp-havsmann anroper talepostsystemet ved å slå en tilgangskode ved å bruke et telefonstasjonssetts trykk-tonesett. Meld-ingsopphavsmannen angir en eller flere meldingsmottakere, som også er betjent av telefonsvitsjesystemet, ved å slå deres stasjon eller katalognummer, og deretter diktere en talemelding for levering av talepostsystemet til de angitte meldingsmottakerne. Talepostsystemet registrerer katalog-nummeret som ble slått, og plasserer meldingen i en talepostboks som er tildelt hver av de angitte meldingsmottakere. Hver av meldingsmottakerne kan da søke adgang til talepostsystemet for å lytte til meldingen, lagre meldingen for etterfølgende aksjon, stryke den, tilføye kommentarer og rute meldingen til andre meldingsmottakere, eller svare og returnere en melding til meldingens opphavsmann.

Mange talepostsystemer er kommersielt tilgjengelige. Selv om slike systemer varierer med hensyn til særtrekk og kapasitet, deler alle, som en felles kjerne med funksjoner, evnen til å lagre meldinger for senere gjenfinning av systembrukere. Hver bruker får tildelt en talepostboks og kan gjenfinne sine meldinger ved tilgang til systemet og da identifisere sin talepostboks. Generelt kan hvem som helst som har kjennskap til telefonnumrene for systemet, etterlate meddelselser, men bare brukere med en talepostboks kan gjenfinne meldingene. For å gjenfinne meldingene går en bruker av et typisk talepostsystem inn i systemet via telefonlinjene og, etter identifisering av seg selv ved postboksnummeret eller eventuelt ved et passord, lytter til en opptegnet melding som er frembrakt av systemet og underrette ham om status av sin postboks, f.eks. antall ventende meldinger, osv. Brukeren kan da lytte til korte, tidligere opptegnede deler av hver melding, vanligvis referert til som "hovedposter" som ytterligere beskriver meddelselsen, f.eks. ved å identifisere opphavsmannen. Brukeren kan da bestemme seg for enten å lytte til hver melding eller ikke.

Ønsket om å tilveiebringe taleposttjenester for mobile radiotelefonsystem-abonnenter har ikke gått tapt for cellulære systemoperatører. De økonomiske insentiver for å innbefatte et talepostsystem i et cellulært radionett er minst det dobbelte. For det første kan den cellulære operatør belaste hver deltakende mobil abonnent med en månedlig avgift for taleposttjenestene. For det andre øker en mobil abonnents evne til å gjenfinne etterlatte meldinger under sitt fravær sannsynligheten for at den mobile abonnent vil, etter å ha lyttet til en bestemt melding, anrope opphavsmannen til meldingen og derved frembringe ytterligere inntekter for operatøren av det cellulære system.

Bruken av talepostsystemer i cellulære radionett har utviklet seg på linje med veksten i cellulær radiokommunikasjon generelt. Et enkelt mobilsvitsjesenter i hver av flere storbyer sørget opprinnelig for kommunikasjons-tjenester til mobile abonnenter i lokalområdet. Ved dette trinn i utviklingen besto det nasjonale cellulære radio-landskap av spredte lommer eller øyer med cellulære radio-nettverk med liten eller ingen streifing mellom disse. Hvor det var ønsket, var et talepostsystem koblet til mobil-svits jesenteret som håndterte alle innkommende og utgående anrop til og fra de mobile abonnentene i lokalområdet. Talepostsystemet kunne være lokalisert i eller innen en kort avstand fra mobilsvitsjesenterfasilitetene.

Etter hvert som hvert av de lokale cellulære radionett ble utvidet, ble en eller flere mobile svitsjesentre nødvendig-vis lagt til det lokale område. Anskaffelse av taleposttjenester til alle de mobile abonnenter i det lokale område nødvendiggjorde enten forbindelse av et talepostsystem til hver av de mobile svitsjesentrene eller alternativt, deling av et felles talepostsystem blant de mobile svitsjesentre. I det tidligere tilfelle var talepostutstyret lokalisert i eller innen en kort avstand fra hver av de mobile svitsjesentre, men i det siste tilfelle var talepostutstyret sentralisert og dedikerte fjernforbindelser ble brukt til å koble talepostsystemet til hver av de mobile svitsjesentre. Da nettets dekningsområde sjelden strakk seg utover grensene til et storbyområde, medførte ikke bruken av dedikerte fjernforbindelser noen spesielle problemer.

Da streifetjenester ble innført for mobile abonnenter som reiste mellom byer som ble betjent ved hjelp av samarbeid-ende sentraler, ble imidlertid kostineffektiviteten ved de tradisjonelle konstruksjoner av cellulære talepostsystemer meget tydelig. For illustrasjonens skyld forutsettes det at en mobil abonnent som er tilordnet en mobil sentral ("hjemmesentral") i Los Angeles reiser til San Francisco og er kvalifisert for å motta anropene der, f.eks. er registrert i en sentral ("besøkssentral") i San Francisco. Forutsett ytterligere at et anrop blir foretatt til den mobile abonnent og mottatt ved hjemmesentralen i Los Angeles. Hjemmesentralen bestemmer fra registrerte data eller fra dataregistreringene til den mobiles HLR, at den mobile abonnent har streifet, og ruter derfor anropet til San Francisco. Besøkssentralen mottar anropet og personsøker den streifende abonnent, som ikke returnerer en personsøk-ing, f.eks. fordi han har skrudd av mobiltelefonen. Ved dette punkt blir enten anropet avsluttet, eller hvis den streifende abonnent har taleposttjeneste, anropet blir overført tilbake til den streifende abonnents postboks i Los Angeles.

Det fremgår av denne illustrasjonen at det var nødvendig med to fjernforbindelser eller ekvivalenten til to fjern-anrop, f.eks. Los Angeles til San Francisco og San Francisco til Los Angeles, for å koble anroperen til den streifende abonnents talepostboks. Dette resultat er kjent innen denne teknikk som "trombone-effekten". Mobilabonnenter avskyr å betale dobbelte belastninger forårsaket av trombone-effekten for bare å høre en talepostmelding, f.eks. at anroperen vil komme tilbake senere. En mekanisme for å motvirke trombone-effekten er således nødvendig og, som omtalt fullt ut nedenfor, blir tilveiebrakt ved hjelp av den foreliggende oppfinnelse. En teknikk for å unngå disse mangler er bruken av en streifer-portadgang for en streifende cellulær abonnent, hvori et lokalnummer i besøksbyen blir slått for å oppnå adgang til cellulærnettet der og muliggjøre det å slå nummeret til den mobile abonnent direkte. Mangelen ved denne prosedyre er imidlertid at det nødvendiggjør at anropende part kjenner nøyaktig til i hvilken by den streifende mobile abonnent for tiden opp-holder seg.

En annen mangel ved eksisterende cellulære talepostsystemer angår grensesnittet mellom de mobile svitsjesentre på den ene side, og talepostutstyret på den andre. Taleboksene til mobilabonnentene blir ofte typisk koblet til deres hjemmesentral, ikke via PSTN, men gjennom dedikerte fjernforbindelser, og blir aksessert ved hjelp av tilordnede dedikerte numre enn PSTN-gjenkjennbare telefonnumre. Dette er primært av økonomiske grunner, innbefattende innsparingen av leie av telefonnummer fra det lokale telefonfirma. Spesielt, i stedet for å leie to telefonnumre fra telefonfirmaet, ett for den mobile abonnent og et annet for hans talepostboks, blir bare det mobile abonnentnummer leiet og et dedikert nummer blir brukt for hans talepostboks.

For å illustrere driften av det typiske talepostgrense-snitt, forutsettes det at et anrop blir oversendt til en mobilabonnent og mottatt ved hans hjemmesentral. Forutsett ytterligere at den mobile abonnent er utilgjengelig, og at anropet er direkte rutet til hans talepostboks som ofte er i den samme bygning som hans hjemmesentral. Det er alminnelig praksis å definere et dedikert talepostnummer som består av mobilabonnentens nummer og et prefiks, f.eks.

••★gg". således, dersom det oppringte mobile abonnentnummer er f.eks. 876-5432, vil det dedikerte talepostnummer være

<*>99/876-5432. Mobilabonnentens talepostboks kan da bli aksessert av hjemmesentralen ganske enkelt ved å bruke angivelsen<*>99/876-5432.

Dersom man vender tilbake til tilfellet med mobilabonnenten som streifer fra Los Angeles til San Francisco og forutsett at mobilabonnenten har taleposttjeneste, vil anropet måtte bli rutet fra San Francisco tilbake til Los Angeles hvor talepostboksen til den mobile abonnent er lokalisert. Imidlertid, fordi som omtalt ovenfor, hans talepostboks-nummer imidlertid er et ikke-PSTN-gjenkjent nummer, f.eks.

<*>99/876-5432, kan ikke PSTN-fasilitetene brukes til å overføre anropet. Det er naturligvis mulig å bruke dedikerte fjernforbindelser mellom Los Angeles og San Francisco og å rute anropet gjennom disse, men kostnadene ville i

dette tilfelle være hindrende. Det kan dessuten også være ulovlig for en cellulær operatør som ikke har behørig lisens for langdistanseoverføring, å overføre dette anropet på denne måten.

I noen systemer er det forsøkt å løse de problemer som er belyst i det ovenstående illustrerende scenario fra Los Angeles-San Francisco, ved å adoptere en protokoll hvorved anropene alltid blir satt opp gjennom hjemmesentralen, og i stedet for å tildele oppgaven med hensyn til å detektere at den streifende abonnent ikke har svart den besøkte sentral, blir en tidsmåler aktivert i hjemmesentralen ved oppsettingen av anropet, og hvis den streifende abonnent ikke svarer innen en forutbestemt tid, vil hjemmesentralen rute anropet til den talepostboks som er tildelt den streifende abonnent. Som forklart nedenfor kan denne løsning imidlertid bare implementeres i omgivelsen til et mobilt svitsjesenter ("MSC"), men ikke effektivt i omgivelsen til et hjemmelokalisert register ("HLR").

Den fleste cellulære radionett drives idag i en MSC-omgivelse hvori lokaliseringen og tjenesteprofildata for hver mobilabonnent blir lagret i hans hjemmesentral og oppdatert som nødvendig fra tid til annen. I en HLR-omgivelse blir i motsetning hertil lokaliseringen og tjenesteprofildata registrert og oppdatert i nevnte hjemme-HLR som er koblet til og kan betjene de mobile abonnentene tilordnet flere sentraler. Ulik en sentral har imidlertid en HLR ingen taletransmisjon, mottaker eller svitsjefasiliteter, men er i det vesentlige en database hvorfra og hvortil informasjon kan bli lest eller skrevet. Mulige grunner for et skifte fra en MSC-omgivelse til en HLR-omgivelse innbefatter begrensninger i kapasiteten til en sentral og optimaliser-ing av administrative prosedyrer for å behandle anrop. F.eks. mens bare 64 000 mobile abonnenter kan bli koblet til en typisk sentral av gangen, kan en HLR ha kapasiteten til å betjene over 500 000 mobile abonnenter. Implementering av en HLR-omgivelse i cellulære radionett-verk, enten eksklusivt eller i forbindelse med en MSC-omgivelse, er forventet å spre seg vidt i fremtiden. Integreringen av et talepostsystem i en HLR-omgivelse reiser imidlertid spesielle vanskeligheter som ikke oppstår i en MSC-omgivelse. Særlig fordi HLR'en ikke har noen talefasiliteter, kan ikke talepostutstyret bli direkte koblet til HLR'en. En løsning på disse vanskeligheter er å koble talepostutstyret til en sentral i det cellulære nett dedikert som en "pseudo-hjemme"-sentral og rute alle anrop gjennom nevnte pseudo-hjemmesentral. Det vil imidlertid klart bli forstått av fagfolk at denne løsning frembringer et ineffektivt og ikke fleksibelt nett. Som omtalt mer fullstendig nedenfor, sørger den foreliggende oppfinnelse for effektiv leveranse av anrop til mobile abonneters talepostbokser, som virker i både en MSC- og en HLR-omgivelse.

SAMMENFATNING AV OPPFINNELSEN

Den foreliggende oppfinnelse innbefatter en fremgangsmåte og et system av den innledningsvis angitte art som ifølge oppfinnelsen erkarakterisert vedde trekk som er angitt i karakteristikken i henholdsvis fremgangsmåtekrav 1 og 15, samt systemkrav henholdsvis 8 og 23.

Ifølge den. foreliggende oppfinnelse blir et innkommende anrop til en mobil abonnent rutet til den nærmeste sentral i nettet. Lokaliseringen av sentralen som for tiden betjener mobilabonnenten blir mottatt fra hjemmesentralen eller HLR, og anropet blir da rutet til den nærmeste sentral i nettet. Lokaliseringen av den sentral som for tiden betjener den mobile abonnent, blir mottatt fra hjemmesentralen eller HLR, og anropet blir deretter rutet fra den nærmeste sentral til den tjenestesentral hvor den mobile abonnent er lokalisert.

Dersom den mobile abonnent er utilgjengelig og anropet derfor ikke kan bli fullført, anmoder tjenestesentralen om at den nærmeste sentral overfører anropet. Den nærmeste sentral spør hjemmesentralen eller HLR og mottar et hjelpekommunikas jons-t j enes tenummer som blir avlevert fra den tilfeldige sentral. Nummeret blir brukt til å rute anropet gjennom PSTN'en til den tilfeldige sentral som i sin tur ruter anropet til den mobile abonnents hjelpekommunikasjons-tjenestepostboks.

I ett henseende innbefatter systemet ifølge den foreliggende oppfinnelse et cellulært radionett med en første sentral koblet til en anropende abonnent, en andre sentral koblet til en anropende abonnent og en tredje sentral koblet til en hjelpekommunikasjons-tjenestetaleboks for den anropte abonnent. Et anrop blir rutet fra den anropende abonnent til taleboksen til den anropte abonnent ved å motta anropet ved den føste sentral, rute anropet til den andre sentral og detektere ved den andre sentral at anropet ikke kan bli fullført til den anropte abonnent. En anmoding om å overføre anropet blir sendt fra den andre sentral til den første sentral og deretter, som reaksjon på dette, blir en anmodning om et hjelpekommunikasjons-tjenestenummer sendt til den tredje sentral. Et nummer blir generert i den tredje sentral som reaksjon på anmodingen, og deretter sendt til den første sentral.Anropet blir deretter rutet fra den første sentral til den tredje sentral ved bruk av hjelpekommunikasjons-tjenestenummeret og deretter til den anropte abonnents postboks.

I et annet henseende innbefatter den foreliggende oppfinnelse et system for å rute et innkommende anrop beregnet for en mobil abonnent til hjelpekommunikasjons-tjenesteutstyr, f.eks. talepostutstyr, i et cellulært radionett ved å koble utstyret til en tilfeldig sentral i nettet. Et innkommende anrop blir rutet til den nærmeste sentral i nettet og deretter blir sentralen som for tiden betjener den mobile abonnent, lokalisert, og anropet blir rutet til denne sentral. Hvis anropet ikke kan bli fullført til den mobile abonnent ved tjenestesentralen, blir det anmodet om en overføring, og det blir fastlagt hvorvidt abonnenten har hjelpekommunikasjons-tjeneste, samt anmodet om et hjelpekommunikas jons-t j enes tenummer fra den tilfeldige sentral. Det innkommende anrop blir deretter rutet fra den nærmeste sentral til den tilfeldige sentral ved bruk av hjelpekommunikas jons-t jenestenummer og fullført til hjelpekommunikasjons-tjenesteutstyret.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

Den foreliggende oppfinnelse vil bli bedre forstått og de mange formål og fordeler vil klart fremgå for fagfolk ved henvisning til vedføyde tegninger hvor samme hevisningstegn eller tall angir samme gjenstander: figur 1 er en billedlig representasjon av et cellulært radionett innbefattende et enkelt mobilsvitsjesenter, en rekke basisstasjoner og en rekke mobilabonnenter,

figur 2 er et skjematisk blokkdiagram av et hjelpekommunikas jons-t jenestesystem, f.eks. talepost som kan brukes i nettet på figur 1,

figur 3 er et skjematisk flytdiagram som illustrerer virkemåten av talepostsystemet på figur 2,

figur 4 er et skjematisk blokkdiagram av et talepostsystem som kan brukes i et cellulært radionett innbefattende multiple sentraler og drift i en MSC-omgivelse,

figur 5 er et skjematisk flytdiagram som illustrerer virkemåten av talepostsystemet på figur 4,

figur 6 er et skjematisk blokkdiagram av et talepostsystem som kan brukes i et cellulært radionett som opererer i en HLR-omgivelse,

figur 7 er et skjematisk blokkdiagram av et talepostsystem som kan brukes i et cellulært radionett som opererer i en HLR-omgivelse, og som er konfigurert i overensstemmelse med læren om den foreliggende oppfinnelse, og

figurene 8-12 er skjematiske flytdiagrammer som illustrerer driften av talepostsystemet på figur 7.

DETALJERT BESKRIVELSE AV DEN FORETRUKNE UTFØRELSESFORM

Det henvises først til figur 1, hvor det er illustrert et konvensjonelt cellulært radiokommunikasjonssystem av en type som den foreliggende oppfinnelse generelt hører til. på figur 1 kan et vilkårlig geografisk område være delt i en rekke naboradiodekningsområder, eller celler, C1-C10. Selv om systemet på figur 1 er vist å inneholde bare 10 celler, må det klart forstås at i praksis kan antall celler være mye større.

Assosiert med og lokalisert innen hver av cellene C1-C10 er en basisstasjon tilordnet som en tilsvarende av en rekke basisstasjoner B1-B10. Hver av basisstasjonene B1-B10 innbefatter en sender, en mottaker og en styrekrets som er velkjent innen denne teknikk. På figur 1 er basisstasjonene B1-B10 lokalisert ved senteret til cellene henholdsvis C1-C10, og er utstyrt med omnidireksjonale antenner. I andre konfigurasjoner av cellulære radiosystemer kan imidlertid basisstasjonene B1-B10 bli lokalisert nær periferien, eller på annen måte vekk fra sentrene til cellene C1-C10 og kan illuminere cellene C1-C10 med radiosignaler enten omni-direks jonale eller direksjonale. Representasjonen av det cellulære radiosystem på figur 1 er derfor bare for illu-stras jonsformål og er ikke ment som en begrensning på mulige implementeringer av det cellulære radiosystem.

Med fortsatt referanse til figur 1, kan en rekke mobilstasjoner M1-M10 forekomme innen cellene C1-C10. Det gjentas at bare 9 mobile stasjoner er vist på figur 1, men det må klart forstås at det aktuelle antall mobile stasjoner kan være meget større i praksis og vil uvergelig overskride antall basisstasjoner. Ytterligere, selv om ingen av de mobile stasjoner M1-M9 forekommer i noen av cellene C1-C10, vil tilstedeværelsen eller fraværet av de mobile stasjoner M1-M9 i en hvilken som helst av cellene C1-C10 i praksis være avhengig av individuelle anordninger i hver av de mobile stasjoner M1-M10 som kan streife fra et sted i en celle til et annet, eller fra en celle til en tilliggende celle eller nabocelle.

Hver av cellene C1-C10 er tilordnet en rekke tale- eller stemmekanaler og minst en data- eller styrekanal. Styre-kanalen brukes til å styre eller overvåke driften av mobilstasjoner ved hjelp av informasjon sendt til og mottatt fra disse enheter. Slik informasjon kan innbefatte innkommende anropssignaler, utgående anropssignaler, personsøkersignaler, personsøker-svarsignaler, lokali-seringsregistreringssignaler, talekanal-oppgaver, velike-holdsinstruksjoner og "handoff"-instruksjoner, idet en mobil stasjon blir forflyttet ut av radiodekningen til én celle og inn i radiodekningen til en annen celle. Styre- og talekanalene kan operere enten i en analog eller en digital modus, eller en kombinasjon av disse.

Hver av de mobile stasjoner M1-M9 er i stand til å initiere eller motta et telefonanrop gjennom en eller flere av basisstasjonene B1-B10 og et mobilt svitsjesenter MSC. Det mobile svitsjesenter er koblet ved hjelp av kommunikasjons-forbindelse, f.eks. kabler, til hver av de illustrative basisstasjonene B1-B10 og til det faste offentlige svitsje-telefonnett (PSTN), ikke vist, eller et lignende fast nett som kan innbefatte en integrert systemdigitalnett (ISDN) fasilitet. De relevante forbindelser mellom det mobile svitsjesenter MSC og basisstasjonene B1-B10, eller mellom det mobile svits jesenter MSC og PSTN eller ISDN, er ikke fullstendig vist på figur 1, men er velkjent for fagfolk. Tilsvarende er det også kjent å innbefatte flere enn ett mobilt svitsjesenter i ett cellulært radiosystem og koble hvert ytterligere mobile svitsjesenter til en forskjellig gruppe med basisstasjoner og mobile abonnenter og til andre mobile svitsjesentre, over kabel- eller radiolinker. I omtalen som følger er ikke konvensjonelle kommunikasjons-forbindelser, f.eks. kabel- eller radiotale- eller datafor-bindelser, som anvendbare, spesielt omtalt, men er angitt med henvisningstall 5 i de skjematiske blokkdiagrammene på figurene 2, 4, 6, 7.

Det henvises nå til figur 2, som viser et skjematisk blokkdiagram av et hjelpekommunikasjons-tjenestesystem, f.eks. talepost, som kanskje kan bli brukt i nettet på figur 1 . Det fremgår at den foreliggende oppfinnelse betrakter rutingen av forskjellige hjelpekommunikasjons-tjenester innen et cellulært kommunikasjonsnett. Den for tiden mest alminnelige tilgjengelige av slike tjenester, talepost, vil bli brukt som eksempel på hjelpekommunikasjons-tjeneste for å illustrere oppfinnelsens prinsipper. Talepostutstyr, benevnt "talepostboks" og angitt med henvisningstall 40 på figur 2 blir koblet direkte til MSC på figur 1, angitt med henvisningstall 20 på figur 2. MSC 20 kan f.eks. sette opp et innkommende anrop fra en A-abonnent 10, slik at en vanlig PSTN-abonnent, til en B-abonnent 30, f.eks. en av de mobile stasjoner M1-M9. Hvis B-abonnenten 30 er utilgjengelig, vil MSC 20 omdirigere anropet til talepostboksen 40 gjennom dedikerte fjernforbindelser 45 som bruker et dedikert talepostnummer som vil adressere talepostboksen til B-abonnenten 30. Det dedikerte talepostnummer kan bli definert f.eks. som<*>99BSN, hvor<*>99 er et prefiks og BSN er telefonnummeret til B-abonnenten 30.

Det henvises nå til figur 3 hvor man kan se et skjematisk flytdiagram som illustrerer operasjonen av talepostsystemet på figur 2. Ved trinn 102 detekterer MSC 20 et innkommende anrop fra A-abonnenten 10 til B-abonnenten 30. Ved trinn 104 bestemmer MSC 20 om anropet kan bli fullført til B-abonnenten 30. Hvis B-abonnenten 30 er tilgjengelig, blir anropet fullført ved trinn 106 og en taleforbindelse blir etablert mellom A-abonnenten 10 og B-abonnenten 30. Hvis imidlertid B-abonnenten 30 er utilgjengelig på grunn av en opptatt-tilstand, personsøker-ikke-respons-tilstand, ringing-intet-svar-tilstand, ikke-forstyrr-tilstand eller andre tilstander, kontrollerer MSC 20 ved trinn 108 tjenesteprofilen til B-abonnenten 30 og bestemmer om anropet skal rutes til talepost. Hvis B-abonnenten 30 ikke har talepostservice, blir normal anropstermineringsprosedyre fulgt ved trinn 110. Hvis imidlertid B-abonnenten 30 har talepostservice, skaffer MSC 20 seg ved trinn 112 adgang til det dedikerte talepostnummer til B-abonnenten 30, f.eks.<*>99BSN, og ruter anropet gjennom dedikerte fjernforbindelser 45 til talepostboksen 40 ved trinn 114. BSN brukes av talepostboks 40 til å identifisere den spesielle talepostboks til B-abonnenten 30.

Det henvises nå til figur 4 hvor det kan ses et skjematisk blokkdiagram av et talepostsystem som kan brukes i et cellulært radionett innbefattende multiple sentraler og som opererer i en MSC omgivelse. For klarhets skyld kan det forutsettes at det cellulære radionett på figur 2 er utvidet til å innbefatte en tilleggs-MSC og at streifende tjenester nå er tilgjengelige. MSC 20 på figur 2 er blitt tilordnet som hjemmesentral MSC-H 20 og den ekstra-MSC som en besøkssentral MSC-V 50. Det skal forstås at de to sentraler som er vist i blokkdiagrammet på figur 4 bare er eksempler og at mange tilleggssentraler hensiktsmessig kunne bli innbefattet i et cellulært radionett. De to viste sentraler er imidlertid tilstrekkelige for illustrasjons-formål.

I multippelsentral-anvendelser av typen vist på figur 4 er talepostutstyret vanligvis koblet til en mobilabonnents hjemmesentral. Hvis B-abonnenten 30, mens den streifer i området til MSC-V 50, mottar et anrop fra en A-abonnent 10, men ikke svarer, vil anropet bli overført til talepostboksen 40 enten fra MSC-H 20 gjennom dedikerte fjernforbindelser 45 eller fra MSC-V 50 gjennom dedikerte fjernforbindelser 55 over MSC-H 20. Når først MSC-H 20 detekterer at B-abonnenten 30 ikke har besvart anropet, i det tidligere tilfelle, frigjør MSC-H 20 anropet til MSC-V 50 og omdirigerer anropet til talepostboksen 40 som vist på figur 3. I det sistnevnte tilfelle er anropet overført som vist på figur 5.

Det henvises nå til figur 5 hvor det er vist et skjematisk flytdiagram som viser driften av talepostsystemet på figur 4. Det skjematiske flytdiagram på figur 5 viser hovedtrinn-ene som er involvert i overføring av et anrop fra MSC-V 50 til talepostboksen 40 gjennom dedikerte taleforbindelser 55 over MSC-H 20. Den venstre halvdel av figur 5, dvs. delen til venstre for den stiplede linje, viser de trinn som finner sted ved MSC-H 20 og den høyre halvdel av figur 5, dvs. delen til høyre for den stiplede linje, viser trinnene som finner sted ved MSC-V 50. Ved trinn 102 detekterer MSC 20 et innkommende anrop fra A-abonnenten 10 til B-abonnenten 30. Ved trinn 204 fastlegger MSC-H 20 om B-abonnenten 30 er streifende. Hvis B-abonnenten 30 ikke er streifende, dvs. er innen dekningsområdet av MSC-H 20, vil anropet enten bli fullført til B-abonnenten 30 eller, hvis B-abonnenten 30 er utilgjengelig, rutet til talepostboks 40 som vist på figur 3.

Under forutsetning av at B-abonnenten 30 har streifet og nå er registrert ved MSC-V 50 ved trinn 206, vil MSC-H 20 anmode om et streifende nummer fra MSC-V 50 som kan brukes til å rute anropet til B-abonnenten 30. Ved mottakelse av den streifende nummeranmodning ved trinn 208, allokerer MSC-V 50 et streifende nummer til B-abonnenten 30 ved trinn 210 og sender det streifende nummer til MSC-H 20 ved trinn 212. Ved mottakelse av det streifende nummer ved trinn 214, setter MSC-H 20 opp anropet til MSC-V 50 ved trinn 216. Når først anropet er mottatt av MSC-V 50 ved trinn 218, fastlegger MSC-V 50 ved trinn 220, om anropet kan bli fullført til B-abonnenten 30. Hvis B-abonnenten 30 er tilgjengelig vil anropet bli fullført ved trinn 222. Hvis imidlertid B-abonnenten 30 er utilgjengelig, konsulterer MSC-V 50 tjenesteprofilen til B-abonnenten 30 og fastlegger ved trinn 224 om taleposttjenesten er aktivert. Hvis B-abonnenten 30 ikke har taleposttjenesten aktivert, vil normale fremgangsmåter bli fulgt ved trinn 226.

Under forutsetning av at anropet berettiger til talepostbe-handling ved trinn 228, anmoder MSC-V 50 et talepostnummer fra MSC-H 20 som kan brukes til å rute anropet til talepostboksen 40. Etter å ha mottatt anmodningen om talepostnummer ved trinn 230, gir MSC-H 20 adgang til talepostnummeret fra datafilen hos B-abonnenten 30 ved trinn 232 og sender talepostnummeret til MSC-V 50 ved trinn 234. Teore-tisk kan talepostnummeret være et PSTN-gjenkjennbart nummer, men som tidligere forklart, er det mer sannsynlig at dette er et dedikert, ikke-PSTN-gjenkjennbart nummer slik som<*>99BSN. Når første talepostnummer, f.eks.<*>99, blir mottatt av MSC-V 50 ved trinn 236, blir anropet rutet gjennom de dedikerte fjernforbindelser 55 til MSC-H 20 ved trinn 238. De dedikerte fjernforbindelser 55 må brukes fordi talepostnummeret er forutsatt å være et ikke-PSTN-gjenkjennbart nummer og derfor kan ikke PSTN talefasilitet-ene brukes. MSC-H 20 mottar anropet ved trinn 240 og setter opp anropet ved trinn 242 til talepostboksen 40 som deretter bruker talepostnummeret til å identifisere den spesielle talepostboks til B-abonnenten 30.

Det henvises nå til figur 6, hvor det er vist et skjematisk blokkdiagram av et talepostsystem som kan brukes i et cellulært radionett som opererer i en HLR-omgivelse. Som hittil omtalt, i en HLR-omgivelse blir et hjemmelokaliser ingsregister brukt som lager for lokaliseringen og tjenesteprofildata assosiert med et større antall mobile abonnenter som kan være tilordnet et nummer i forskjellige sentraler. I dette aspekt, utfører HLR noen av de funksjoner som tradisjonelt er reservert for hjemmesentralen i det cellulære radionettet. HLR har imidlertid generelt ingen talefasiliteter og utfører ikke noen av svitsjefunksjonene som normalt blir assosiert med en hjemmesentral. Som et resultat kan ikke talepostutstyret som tradisjonelt har vært koblet til hjemmesentralene i en MSC-omgivelse, være koblet på samme måte til HLR i en HLR-omgivelse.

En fremgangsmåte for å etablere et talepostsystem i en HLR-omgivelse er å koble talepostutstyret til en tilfeldig sentral i det cellulære nett, og til å rute alle innkommende anrop til en mobil abonnent gjennom den sentral som i sin tur kan rute anropene til talepostboksen til den mobile abonnent som nødvendig. En slik sentral er utpekt som en dedikert sentral, MSC-D, og identifisert ved henvisningstall 60 på figur 6. MSC-D 60 er koblet til en HLR 70 som inneholder lokalisering og tjenesteprofilinformasjon for mobile abonnenter, f.eks. B-abonnenten 30. Når A-abonnenten 10 etablerer et anrop til B-abonnenten 30, blir anropet automatisk rutet til MSC-D 60 som kanskje ikke er og vanligvis ikke er, den nærmeste sentral til A-abonnenten 10.

Hvis, som på figur 4, B-abonnenten 30 har streifet og var detektert av MSC-V 50, blir en lokaliseringsoppdatert-melding for B-abonnenten 30 sendt fra MSC-V 50 til HLR over signaleringsveien 75. Når anropet blir mottatt ved MSC-D 60, blir en lokaliseringsanmodnings-melding for B-abonnenten 30 sendt fra MSC-D 60 til HLR 70 via signaleringsveien 65 og den nåværende lokalisering av B-abonnenten blir oppnådd. Et streifende nummer blir anmodet og anropet blir deretter rutet til MSC-V 50 på stort sett samme måte som vist på figur 5. Dersom B-abonnenten 30 er utilgjengelig, bruker MSC-V 50 et talepostnummer for å rute anropet til talepostboksen 40 i overensstemmelse med trinnene vist på figur 5. I det sannsynlige tilfelle at talepostnummeret er et ikke-PSTN-gjenkjennbart nummer, må dedikerte fjernforbindelser (ikke vist på figur 6) brukes for talepostruting-en mellom MSC-V 50 og MSC-D 60.

De underliggende krav til talepostsystemet som er avbildet på figur 6 er at alle innkommende anrop blir dirigert til MSC-D 60 og at alle forbislippinger til talepostboksen 40 som blir gjort fra MSC-D 60, fører til et ineffektivt og ufleksibelt cellulærradionett. Anta f.eks. at en mobil abonnent fra Los Angeles streifer til San Francisco. Et anrop til den mobile abonnent som oppstår i San Francisco vil automatisk bli rutet til den dedikerte sentral i Los Angeles, som i sin tur vil rute anropet tilbake til San Francisco hvor den mobile abonnent for tiden er lokalisert. Ikke bare blir nettsressurser mellom Los Angeles og San Francisco unødig opptatt, men kostnadene ved vedlikeholdet blir også øket fordi hvert anrop til mobilabonnenten blir dirigert til den dedikerte sentral. En mekanisme er derfor nødvendig som, i det tidligere eksempel, ville tillate anropet å bli fullført innen San Francisco og ikke gjennom Los Angeles. Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer den ønskede effektivitet og fleksibilitet ved å tillate implementeringen av spørreanropsruting som beskrevet mer detaljert nedenfor.

I en MSC-omgivelse med implementering av spørreanrops-ruting, når et anrop blir etablert til en streifende abonnent, f.eks. ved en vanlig PSTN-abonnent, blir anropet rutet til den nærmeste mobile sentral som er kvalifisert som en inngang til det cellulære nett. Et slikt inngang-signal er heri referert til som en spørresentral. Spørre-sentralen anmoder da om anropsrutingsinformasjon fra den anropte abonnents hjemmesentral. Ved mottakelse av rutings-anmodningen fra spørresentralen, genererer hjemmesentralen anropsrutings inf ormas jonen ved å gi adgang fra sitt lager til den gjeldende registrerte lokalisering for den anropte streifende abonnent. Basert på denne informasjon blir anropet rutet til besøkssentralen indikert ved lokaliser-ingsregistreringsdata som er lagret i hjemmesentralens lager. Straks det innkommende signal er mottatt i besøks-sentralen, blir et personsøk utsendt av besøkssentralen til den anropte mobile stasjon. Ved mottakelse av personsøk-signalet sender den mobile stasjonen en personsøkrespons til besøkssentralen og en taleforbindelse kan da bli etablert på en av talekanalene.

Som tidligere omtalt blir nåværende talepostsystemer adressert av ikke-PSTN-gjenkjennbare telefonnumre. I en MSC-omgivelse med automatisk streifemulighet, må dedikerte fjernforbindelser, f.eks. de dedikerte fjernforbindelsene 55 som er vist på figur 4, bli brukt for å rute innkommende anrop til talepostutstyret som er tilkoblet hjemmesentralene. På den annen side resulterer bruken av et talepostsystem i en HLR-omgivelse, som omtalt ovenfor, i en fremgangsmåte for anropsruting som på mange måter er den motsatte av spørreanropsruting. Kort tilbake til figur 6 og ledsagende drøftinger, hvorav det fremgår det ses at hvert anrop må rutes gjennom MSC-D 60 som ofte ikke er den nærmeste sentral til den anropende part. Ifølge den foreliggende oppfinnelse blir imidlertid nødvendigheten av å bruke dedikerte fjernforbindelser for talepostruting unngått, og bruken av et talepostsystem i en HLR-omgivelse blir har-monisert ved bruken av spørreanropsruting.

Det henvises nå til figur 7 hvor det kan ses et skjematisk blokkdiagram av et talepostsystem som kan brukes i et cellulært radionett som drives i en HLR-omgivelse og konfigureres i overensstemmelse med læren ifølge den foreliggende oppfinnelse. Det cellulære radionett som er avbildet på figur 7 implementerer konseptet spørre-anropsruting. Når A-abonnenten 10 etablerer et anrop til B- abonnenten 30 blir anropet følgelig rutet til den nærmeste sentral tilordnet som en spørresentral MSC-I og identifisert ved henvisningstall 80 på figur 7. MSC-I 80 spør HLR 70 over signaleringsveien 85 om å fastlegge lokaliseringen av B-abonnenten 30. Hvis lokaliseringsinformasjonen inneholdt i HLR 70 er blitt oppdatert via signaleringsveien 95 til å indikere at B-abonnenten 30 er streifende i området til MSC-V 50, anmoder MSC-I 80 om et streifende nummer fra MSC-V 50 og bruker det streifende nummer til å sette opp anropet til MSC-V 50. B-abonnenten 30 blir personsøkt av MSC-V 50 og ved personsøkers var, blir en taleforbindelse etablert mellom A-abonnenten 10 og B-abonnenten 30.

Imidlertid hvis B-abonnenten 30 er utilgjengelig, kan B-abonnenten 30 ønske at anropet blir omdirigert til sin talepostboks. Ifølge den foreliggende oppfinnelse kan talepostutstyret bli koblet til en hvilken som helst deltakende komponent i det cellulære radionett, innbefattende en hvilken som helst ønsket sentral valgt av nett-operatøren. En slik sentral er tilordnet som en talepost-sentral MSC-M og identifisert ved henvisningstall 90 på figur 7. Når MSC-V 50 detekterer at anropet ikke kan bli fullført til B-abonnenten 30, vil MSC-V 50 i stedet for å omdirigere anropet, anmode MSC-I 80 til behørig å overføre anropet. MSC-I 80 anmoder i sin tur tjenesteinformasjon for B-abonnenten 30 fra HLR 70.HLR70 leser tjenesteprofilen til B-abonnenten 30 og bestemmer at talepostboksen til B-abonnenten 30 blir koblet til MSC-M 90. HLR 70 oppnår da et PSTN-gjenkjennbart talepostnummer fra MSC-M 90 og relé-sender talepostnummeret til MSC-I 80 som bruker det til å sette opp anropet gjennom PSTN til talepostboks 40 koblet til MSC-M 90. Selv om sentralen som inneholder talepostboksen er vist her som en MSC, dvs. MSC-M 90, skal det forstås at sentralen kan være en hvilken som helst type av svitsj og behøver ikke nødvendigvis å ha cellulære egen-skaper .

Det henvises nå til figurene 8-12, hvor det er vist en rekke skjematiske flytdiagrammer som sett under ett viser driften av talepostsystemet på figur 7 mer detaljert. For klarhets skyld er hver av figurene 8-12 delt i tre deler atskilt ved stiplede linjer. De venstre og midtre deler av figurene 8-12 viser hendelsene som henholdsvis finner sted ved MSC-I 80 og HLR 70. Imidlertid, mens delene lengst til høyre på figurene 8-10 viser hendelsene som finner sted ved MSC-V 50, viser delene lengst til høyre på figurene 11-12 hendelsene som finner sted ved MSC-M 90.

Ved trinn 302 på figur 8 blir et innkommende anrop fra A-abonnenten 10 til B-abonnenten 30 mottatt ved MSC-I 80, dvs. den nærmeste sentral til A-abonnenten 10. Ved trinn 304 sender MSC-I 80 en lokaliseringsanmodning for B-abonnenten 30 til HLR 70. HLR 70 mottar lokaliseringsanordning-en ved trinn 306 og leser den gjeldende lokalisering av B-abonnenten 30 fra lager ved trinn 308. HLR 70 fastlegger at B-abonnenten 30 er streifende i området til MSC-V 50 og sender en streifende nummer anmodning til MSC-V 50 ved trinn 310. Den streifende nummeranmodning blir mottatt av MSC-V 50 ved trinn 312 og et streifende nummer blir allokert til B-abonnenten 30 ved trinn 314. Ved trinn 316 sender SMC-V 50 det streifende nummer til HLR 70 som i sin tur sender det streifende nummer til MSC-I 80 ved trinn 318. MSC-I 80 mottar det streifende nummer ved trinn 320 og er nå i stilling til å sette opp et anrop til MSC-V 50 som for tiden betjener B-abonnenten 30.

Ved trinn 322 på figur 9 setter MSC-I 80 opp et anrop til MSC-V 50 og anropet blir mottatt av MSC-V 50 ved trinn 324. Ved trinn 326 bestemmer MSC-V 50 om anropet kan bli full-ført til B-abonnenten 30. Hvis B-abonnenten 30 er tilgjeng-lig, blir anropet fullført ved trinn 328. Hvis B-abonnenten 30 imidlertid er utilgjengelig, bestemmer MSC-V 50 ved trinn 330, om anropet skal bli overført eller terminert. Hvis B-abonnenten 30 ikke har f.eks. anropsventing, anrops- fremsending, eller taleposttjeneste, blir anropet terminert og A-abonnenten 10 blir utstyrt med opptatt-tone, registrert melding, eller lignende anropstermineringsbehandling ved trinn 332. Hvis anropet imidlertid skal bli overført, sender MSC-V 50 ved trinn 334 en overføringsanmodning til MSC-I 80 som mottar anropsanmodningen ved trinn 336.

Ved trinn 338 på figur 10 frigjør MSC-I 80 taleveien til MSC-V 50, og ved trinn 340 blir delen til anropet i MCS-V 50 frigjort. Ved trinn 342 sender MSC-I 80 en tjenesteanmodning til HLR 70 for å motta instruksjoner på hvordan anropet skal håndteres. Ved mottakelse av tjenesteanmodning ved trinn 344 gir HLR 70 adgang til tjenesteprofilen til B-abonnenten ved trinn 346 og fastlegger ved trinn 348, om B-abonnenten har taleposttjeneste aktivert. Hvis B-abonnenten 30 ikke har taleposttjeneste, HLR 70, ved trinn 350, sendes termineringshåndteringsdata til MSC-I 80. I henhold til termineringshåndteringsdataene mottatt av MSC-I 80 ved trinn 352, blir anropet terminert ved trinn 354.

Hvis på den annen side, HLR 70 fastlegger ved trinn 348 at B-abonnenten 30 har taleposttjeneste aktivert, leser HLR 70 ved trinn 356 på figur 11, lokaliseringen av talepostboksen til B-abonnenten 30 og fastlegger at talepostboksen 40 blir koblet til MSC-M 90. Ved trinn 358 sender HLR 70 en tale-postnummeranordning til MSC-M 90. Anmodningen om talepostnummer kan være inneholdt i en melding som også innbefatter f.eks. det mobile identifikasjonsnummer til B-abonnenten 30, eller tilsvarende kjennetegn på identiteten til B-abonnenten. Straks anmodningen om talepostnummer blir mottatt av MSC-M 90 ved trinn 360, blir nummer og identitet til B-abonnenten 30 lagret i lageret og et PSTN-gjenkjennbart talepostnummer for B-abonnenten 30 blir oppnådd og generert på én av to mulige måter. MSC-M 90 kan som spesielt vist ved trinn 362, gi adgang til et fast talepostnummer for B-abonnenten 30 fra dets dataregistre. I et slikt tilfelle blir det forutsatt at hver mobile abonnent i det cellulære radionett blir tildelt både et permanent katalog-telefonnummer og også et permanent PSTN-gjenkjennbart talepostnummer som kan bli brukt til å sette opp et anrop til talepostboksen til den mobile abonnent. For å minimalisere antall telefonnumre som må leies ut av det lokale telefonselskap, kan imidlertid dynamisk eller midlertidig talepostnummer bli brukt, som vist ved trinnene 364 og 366 på figur 11.

Ved trinn 364 søker MSC-M 90 gjennom en liste med PSTN-gjenk jennbare talepostnumre tildelt, ikke til de mobile abonnentene betjent av talepostboks 40, men til MSC-M 90, og velger det første ledige, dvs. ubrukte, talepostnummer som kan bli allokert til den øyeblikkelige anmodning om talepostnummer. Den nødvendige størrelse på listen vil være en funksjon av antall anmodninger om talepostnummer som er ventet og samtidig mottatt av SMC-M 90 ved et hvilket som helst bestemt tidspunkt, men i alle tilfeller, vil bli meget mindre enn antall mobile abonnenter betjent av talepostboks 40. Allokeringen av talepostnumrene ved MSC-M 90 kan være oppnådd på en måte som tilsvarer den som ble forklart for allokeringen av streifende numre ved en besøkssentral i gjeldende US patentsøknad 07/490.480, med tittel: "Dynamic Allocation of Roamer Routing System and Method", innlevert 8. mars 1990 og overdratt til assignat-aren av den foreliggende oppfinnelse og innbefattet med henvisning heri.

Ved trinn 366 vil MSC-M 90 assosiere eller forbinde nummeret til B-abonnenten med det dynamisk allokerte talepostnummer. En slik assosiasjon eller forbindelse, dvs. en elektrisk "bro", mellom nummeret til B-abonnenten 30 og det dynamisk allokerte talepostnummer blir nødvendiggjort fordi, ulikt tilfellet hvor et fast talepostnummer blir brukt, vil det dynamisk allokerte talepostnummer bli et tilfeldig telefonnummer som blir valgt bare på basis av tilgjengelighet. Ved trinn 368 blir talepostnummeret, enten fast eller dynamisk, sendt av MSC-M 90 til HLR 70 som ved trinn 370 sender talepostnummeret til MSC-I 80 og talepostnummeret blir mottatt av MSC-I 80 ved trinn 372.

Ved trinn 374 på figur 12 bruker MSC-I 80 PSTN-gjenkjennbare talepostnumre returnert av HLR 70 til å sette opp anropet gjennom PSTN til MSC-M 90. Ved trinn 376 mottar MSC-M 90 anropet og, der hvor talepostnummeret er et fast PSTN-gjenkjennbart nummer tildelt til B-abonnenten, setter MSC-M 90 ved trinn 382 opp anropet til talepostboksen 40 som da bruker talepostnummeret til å identifisere den spesielle talepostboks til B-abonnenten 30. På den annen side hvor talepostnummeret er et dynamisk talepostnummer allokert av MSC-M 90 fra en tilfeldig liste med PSTN-gjenk jennbare numre, MSC-M 90, ved trinn 378, analyserer anropet og identifiserer antall B-abonnenter 30 tidligere assosiert med det dynamiske talepostnummer som deretter kan bli frigjort for å bli brukt omigjen. Ved trinn 380 har MSC-M 90 adgang til talepostadressen til B-abonnenten 30 og ved trinn 382 settes anropet opp til talepostboksen 40 som da bruker talepostadressen til å identifisere den spesielle talepostboksen til B-abonnenten 30. Det mobile stasjons-nuramer til B-abonnenten kan bli brukt som talepostadressen.

Fra den foregående beskrivelse fremgår det at to fremtred-ende trekk ved den foreliggende oppfinnelse er effektiv ruting av anrop i et cellulært radionett som tilbyr tale-postt jeneste til mobile abonnenter, og bruken av PSTN-gjenk jennbare telefonnumre til rutingsanrop til talepostboksene hos disse mobilabonnenter. Andre særtrekk ved den foreliggende oppfinnelse innbefatter den cellulære opera-tørs evne til å koble talepostutstyret til en hvilken som helst sentral i nettet og gå foran med hensyn til bruken av PSTN-gjenkjennbare numre for alle talepostboksene. Den foreliggende oppfinnelse er også særlig egnet for implementering i en HLR-omgivelse hvor talepostboksene ikke kan være koblet til hjemmesentralene.

Selv om den foregående beskrivelse bare viser spesielle utførelsesformer av den foreliggende oppfinnelse, vil fagfolk forstå at mange modifikasjoner og variasjoner kan gjøres uten å avvike vesentlig fra ånden og rekkevidden av den foreliggende oppfinnelse. Det skulle følgelig klart kunne forstås at oppfinnelsens form som beskrevet her, bare er ment som et eksempel og ikke har til hensikt å være en begrensning for den foreliggende oppfinnelses rekkevidde eller dekningsområde.

Claims (30)

1. Fremgangsmåte relatert til et cellulært radionett innbefattende en første sentral koblet til en anropende abonnent, en andre sentral koblet til en anropt abonnent og en tredje sentral koblet til en hjelpekommunikasjons-tjenestepostboks for nevnte anropte abonnent, hvilken fremgangsmåte omfatter ruting av et anrop fra nevnte anropende abonnent til nevnte postboks til den anropte abonnent karakterisert vedat fremgangsmåten omfattende følgende trinn: mottakelse av nevnte anrop ved nevnte første sentral, ruting av nevnte anrop ved nevnte andre sentral, detektering ved nevnte andre sentral at nevnte anrop ikke kan bli fullført til nevnte anropte abonnent, sending fra nevnte andre sentral til nevnte første sentral av en anmodning om å overføre nevnte anrop, sending til nevnte tredje sentral i respons til nevnte overføringsanmodning av en anmodning om et hjelpekommunikas jons-t j enes tenummer, sending av et hjelpekommunikas jons-t jenestenummer fra nevnte tredje sentral til nevnte første sentral, og ruting av nevnte anrop fra nevnte første sentral til hjelpekommunikasjons-postboksen til den anropte abonnent som er tilkoblet nevnte tredje sentral ved bruk av nevnte hjelpekommunikasjonsnummer.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat nevnte trinn for ruting av nevnte anrop til nevnte andre sentral innbefatter følgende trinn: sending til nevnte andre sentral av en anmodning om et streifende nummer, allokering av et streifende nummer til nevnte anropte abonnent, og sending av et streifende nummer til nevnte første sentral for bruk til ruting av nevnte anrop til nevnte andre sentral.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat nevnte trinn for å detektere ved nevnte andre sentral at nevnte anrop ikke kan bli fullført til nevnte anropte abonnent innbefatter følgende trinn: personsøking av nevnte anropte abonnent, og detektering av at nevnte anropte abonnent ikke besvarer nevnte personanrop.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat nevnte trinn for å detektere ved nevnte andre sentral at nevnte anrop ikke kan bli fullført til nevnte anropte abonnent innbefatter følgende trinn: detektering av at nevnte anropte abonnent er opptatt.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat nevnte trinn for sending av et hjelpekommunikasjons-tjenestenummer fra nevnte tredje sentral til nevnte første sentral innbefatter å generere nevnte nummer ved nevnte tredje sentral ved å gi adgang til et telefonnummer tilordnet nevnte postboks til nevnte anropte abonnent.

6. Fremgangsmåte ifølge 5,karakterisert vedat nevnte trinn for generering av nevnte hjelpekommunikasjons-nummer ved nevnte tredje sentral innbefatter følgende trinn: velging av et ledig telefonnummer fra en liste med telefonnummer, allokering av nevnte telefonnummer til nevnte anmodning om et hjelpekommunikasjons-tjenestenummer, og assosiering av nevnte telefonnummer med nevnte anropte abonnent.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6,karakterisert vedat nevnte hjelpekommunikas jons-t jenester er talepost og nevnte trinn for ruting av nevnte anrop fra nevnte tredje sentral til talepostboksen til nevnte anropte abonnent innbefatter følgende trinn: identifisering av den anropte abonnent som er assosiert med nevnte telefonnummer, gi adgang til adressen til nevnte talepostboks til nevnte anropte abonnent, og ruting av anropet fra nevnte sentral til nevnte talepostboks indikert ved nevnte adresse.

8. System relatert til et cellulært radionett innbefattende en første sentral koblet til en anropende abonnent, en andre sentral koblet til en anropt abonnent og en tredje sentral koblet til en hjelpekommunikasjons-tjenestepostboks for nevnte anropte abonnent, hvilket system omfatter ruting av et anrop fra nevnte anropende abonnent til nevnte postboks hos nevnte anropte abonnentkarakterisert vedat systemet omfatter: organer for mottakelse av nevnte anrop ved nevnte første sentral, organer for ruting av nevnte anrop til nevnte andre sentral, organer for detektering ved nevnte andre sentral at nevnte anrop ikke kan bli fullført til nevnte anropte abonnent, organer for sending fra nevnte andre sentral til nevnte første sentral, en anmodning om å overføre nevnte anrop, organer for sending til nevnte tredje sentral i respons til nevnte overføringsanmodning, av en anmodning om et hjelpekommunikasjons-tjenestenummer, organer for sending av et hjelpekommunikasjons- tjenestenummer fra nevnte tredje sentral til nevnte første sentral, og organer for ruting av nevnte anrop fra nevnte første sentral til hjelpekommunikasjons-postboksen til den anropte abonnent som er tilkoblet nevnte tredje sentral ved bruk av nevnte hjelpekommunikasjons-tjenestenummer.

9. System ifølge krav 8, karakterisert vedat nevnte organer for ruting av nevnte anrop til nevnte andre sentral innbefatter: organer for sending til nevnte andre sentral av en anmodning om et streifende nummer, organer for allokering av et streifende nummer til nevnte anropte abonnent, og organer for sending av nevnte streifende nummer til nevnte første sentral for bruk til ruting av nevnte anrop til nevnte andre sentral.

10. System ifølge krav 8, karakterisert vednevnte organer for å detektere ved nevnte andre sentral at nevnte anrop ikke kan bli fullført til nevnte anropte abonnent innbefatter: organer for personsøking av nevnte anropte abonnent, og organer for detektering av at nevnte anropte abonnent ikke svarer på nevnte personsøking.

11. System ifølge krav 8, karakterisert vedat nevnte organer for å detektere ved nevnte andre sentral at nevnte anrop ikke kan bli fullført til nevnte anropte abonnent innbefatter: organer for detektering av at anropte abonnent er opptatt.

12. System ifølge krav 8, karakterisert vedat nevnte organer for sending av et hjelpekommunikasjons-tjenestenummer fra nevnte tredje sentral til nevnte første sentral innbefatter organer for å generere nevnte nummer ved nevnte tredje sentral ved tilgang til et telefonnummer tilordnet nevnte hjelpekommunikasjons-tjenestepostboks til nevnte anropte abonnent.

13. System ifølge krav 12, karakterisert vedat nevnte organer for generering av nevnte hjelpekommunikasjons-tjenestenummer ved nevnte tredje sentral innbefatter: organer for velging av et ledig telefonnummer fra en liste med telefonnumre, organer for allokering av nevnte telefonnummer til nevnte anmodning om et hjelpekommunikasjons-tjenestenummer , og organer for assosiering av nevnte telefonnummer med nevnte anropte abonnent.

14. System ifølge krav 13, karakterisert vedat nevnte hjelpekommunikas jons-t jenester er talepost og at organene for ruting av nevnte anrop fra nevnte tredje sentral til talepostboksen til nevnte anropte abonnent innbefatter: organer for identifisering av den anropte abonnent som er assosiert med nevnte telefonnummer, organer for å gi adgang til adressen til nevnte talepostboks til nevnte anropte abonnent, og organer for ruting av anropet fra nevnte tredje sentral til nevnte talepostboks som er indikert ved nevnte adresse.

15. Fremgangsmåte for ruting av et innkommende anrop beregnet for en mobil abonnent til et hjelpekommunikasjons-tjenesteutstyr i et cellulært radionett omfattende følgende trinn: kobling av nevnte hjelpekommunikasjons-tjeneste utstyr til en valgt sentral i nevnte nett, samt ruting av nevnte innkommende anrop til den nærmeste sentral i nevnte nett,karakterisert vedat fremgangsmåten ytterligere omfatter trinnene: lokalisering av sentralen som for tiden betjener nevnte mobile abonnent, ruting av anropet fra nevnte nærmeste sentral til tjenestesentralen, detektering av at nevnte innkommende anrop ikke kan bli fullført til nevnte mobile abonnent, anmodning om en overføring av nevnte innkommende anrop fra nevnte tjenestesentral, bestemmelse av om nevnte mobile abonnent har hjelpekommunikasjons-tjenester, anmodning om et hjelpekommunikasjonstjenestenummer fra nevnte valgte sentral, ruting av nevnte innkommende anrop fra nevnte nærmeste sentral til nevnte valgte sentral som bruker nevnte hjelpekommunikasjons-tjenestenummer, og ruting av nevnte innkommende anrop fra nevnte valgte sentral til nevnte hjelpekommunikasjons-tjenesteutstyr.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 15,karakterisert vedat nevnte trinn for lokalisering av sentralen som for tiden betjener nevnte mobile abonnenter innbefatter: sending av en lokaliseringsanmodning til et hjemmelokaliseringsregister inneholdende lokalisering og tjenesteinformasjon for nevnte mobile abonnent, lesing av lokaliseringen av nevnte mobile abonnent fra lageret til nevnte hjemmelokaliseringsregister, sending av en streifende nummeranmodning til nevnte tjenestesentral, allokering til nevnte streifende nummeranmodning av et streifende nummer tilveiebrakt av nevnte tjeneste sentral, sending av nevnte streifende nummer fra nevnte tjenestesentral til nevnte hjemmelokaliseringsregister, og sending av nevnte streifende nummer fra nevnte hjemmelokaliseringsregister til nevnte nærmeste sentral for bruk til ruting av nevnte innkommende anrop fra nevnte nærmeste sentral til nevnte tjenestesentral.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 16,karakterisert vednevnte trinn for å anmode nevnte overføring av nevnte innkommende anrop fra nevnte tjenestesentral innbefatter trinnet med å sende en overføringsanmodning fra nevnte tjenestesentral til nevnte nærmeste sentral.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 17,karakterisert vedat nevnte trinn for fastlegging av om nevnte mobile abonnent har hjelpekommunikas jons-t jeneste innbefatter følgende trinn: sending av en tjenesteanmodning fra nevnte nærmeste sentral til nevnte hjemmelokaliseringsregister i respons til nevnte overføringsanmodning, gi adgang til tjenesteprofilen til nevnte mobile abonnent fra tjenesten til nevnte hjemmelokaliseringsregister i respons til nevnte tjenesteanmodning, og lesing av lokaliseringen til nevnte valgte sentral hvortil nevnte hjelpekommunikasjons-tjenesteutstyr er koblet fra lageret til nevnte hjemmelokaliseringsregister.

19. Fremgangsmåte ifølge krav 18,karakterisert vedat nevnte trinn for å anmode om en hjelpekommunikasjonstjeneste fra nevnte valgte sentral innbefatter trinnet med sending av en hjelpekommunikas jons-t jenestenummeranmodning fra nevnte hjemmelokaliseringsregister til nevnte valgte sentral.

20. Fremgangsmåte ifølge krav 19,karakterisert vedat nevnte trinn for ruting av nevnte innkommende anrop fra nevnte nærmeste sentral som bruker nevnte hjelpekommunikas jons-t jenestenummer innbefattende følgende trinn: generering av nevnte hjelpekommunikasjons-tjenestenummer ved nevnte valgte sentral, sending av nevnte nummer for nevnte valgte sentral til nevnte hjemmelokaliseringsregister, og sending av nevnte nummer for nevnte hjemmelokaliseringsregister til nærmeste sentral for bruk til ruting av nevnte innkommende anrop fra nevnte nærmeste sentral til nevnte valgte sentral.

21. Fremgangsmåte ifølge krav 20,karakterisert vedat nevnte trinn for generering av nevnte hjelpekommunikasjons-tjenestenummer ved nevnte valgte sentral innbefatter følgende trinn: velging av et ledig telefonnummer fra en liste med telefonnumre, allokering av nevnte telefonnummer til nevnte hjelpekommunikasjons-tjenestenummeranmodning, og assosiering av nevnte hjelpekommunikasjons-tjenestenummer med nevnte mobile abonnent.

22. Fremgangsmåte ifølge krav 21,karakterisert vedat nevnte hjelpekommunikas jons-t jeneste er talepost og nevnte trinn for ruting av nevnte innkommende anrop fra nevnte valgte sentral til talepostutstyret innbefatter følgende trinn: identifisering av nevnte mobile abonnent som er assosiert med talepostnummer, gi tilgang til adressen til talepostboksen i nevnte talepostutstyr som er tilordnet nevnte mobile abonnent, og ruting av anropet fra nevnte valgte sentral til nevnte talepostboks som er indikert ved nevnte adresse.

23. System for ruting av et innkommende anrop som er beregnet for en mobil abonnent til et hjelpekommunikasjons-tjenesteutstyr i et cellulært radionett omfattende: organer for kobling av nevnte hjelpekommunikas jonst jenesteutstyr til en valgt sentral i nevnte nett, organer for ruting av nevnte innkommende anrop til den nærmeste sentral i nevnte nett, organer for lokalisering av sentralen som for tiden betjener nevnte mobile abonnent, samt organer for ruting av anropet fra nevnte nærmeste sentral til nevnte betjenende sentral,karakterisert vedat systemet ytterligere omfatter: organer for detektering av at nevnte innkommende anrop ikke kan bli fullført til nevnte mobile abonnent, organer for anmodning om en overføring av nevnte innkommende anrop fra nevnte betjenende sentral, organer for fastleggelse av om nevnte mobile abonnent har hjelpekommunikasjonstjeneste, organer for anmodning om et hjelpekommunikasjons-tjenestenummer fra nevnte valgte sentral, organer for ruting av nevnte innkommende anrop fra nevnte nærmeste sentral til nevnte valgte sentral ved bruk av nevnte hjelpekommunikasjons-tjenestenummer, og organer for ruting av nevnte innkommende anrop fra nevnte valgte sentral til nevnte hjelpekommunikasjons-tjenesteutstyr.

24. System ifølge krav 23, karakterisert vedat organer for lokalisering av sentralen som for tiden betjener nevnte mobile abonnent innbefatter: organer for sending av en lokaliseringsanmodning til et hjemmelokaliseringsregister inneholdende lokalisering og tjenesteinformasjon for nevnte mobile abonnent, organer for lesing av lokaliseringen av nevnte mobile abonnent fra lageret til nevnte hjemmelokaliserings register, organer for sending av en streifende nummeranmodning til nevnte betjenende sentral, organer for allokering til nevnte streifende nummeranmodning om et streifende nummer tilveiebrakt ved nevnte betjenende sentral, organer for sending av nevnte streifende nummer fra nevnte betjenende sentral til nevnte hjemmelokaliseringsregister, og organer for sending av nevnte streifende nummer fra nevnte hjemmelokaliseringsregister til nevnte nærmeste sentral for bruk til ruting av nevnte innkommende anrop fra nevnte sentral til nevnte betjenende sentral.

25. System ifølge krav 23, karakterisert vedat nevnte organer for anmodning om en overføring av nevnte innkommende anrop fra nevnte betjenende sentral innbefatter organer for å sende en overføringsanmodning fra nevnte betjenende sentral til nevnte nærmeste sentral.

26. System ifølge krav 24, karakterisert vedat nevnte organer for fastleggelse av om nevnte mobile abonnent har hjelpekommunikas jons-t jenester innbefatter: organer for sending av en tjenesteanmodning fra nevnte nærmeste sentral til nevnte hjemmelokaliseringsregister i respons til nevnte overføringsanmoding, organer for å gi adgang til tjenesteprofilen til nevnte mobile abonnent fra lageret til nevnte hjemmelokaliseringsregister i respons til nevnte tjenesteanmodning, og organer for lesing av lokaliseringen av nevnte valgte sentral hvortil nevnte hjelpekommunikasjons-tjenesteutstyr er koblet fra nevnte hjemmelokaliserings-registers lager.

27. System ifølge krav 23, karakterisert vedat nevnte organer for anmodning om et hjelpekommunikasjonstjenestenummer fra nevnte valgte sentral innbefatter organer for sending av en hjelpekommunikasjons-tjenestenummeranmodning fra nevnte hjemmelokaliseringsregister til nevnte valgte sentral.

28. System ifølge krav 24, karakterisert vedat organer for ruting av innkommende anrop fra nevnte nærmeste sentral til nevnte valgte sentral som bruker nevnte hjelpekommunikasjons-tjenestenummer innbefatter: organer for generering av nevnte hjelpekommunikasjons-tjenestenummer ved nevnte valgte sentral, organer for sending av nevnte nummer fra nevnte valgte sentral til nevnte hjemmelokaliseringsregister, og organer for sending av nevnte hjelpekommunikas jonst jenestenummer fra nevnte hjemmelokaliseringsregister til nevnte nærmeste sentral for bruk til ruting av nevnte innkommende anrop fra nevnte nærmeste sentral til nevnte valgte sentral.

29. System ifølge krav 28, karakterisert vedat nevnte organer for generering av nevnte hjelpekommunikasjons-tjenestenummer ved nevnte valgte sentral innbefatter: organer for velging av et ledig telefonnummer fra en liste med telefonnummer, organer for allokering av nevnte telefonnummer til nevnte hjelpekommunikasjons-nummeranmodning, og organer for assosiering av nevnte hjelpekommunikas jons-nummer med nevnte mobile abonnent.

30. System ifølge krav 23, karakterisert vedat nevnte hjelpekommunikas jons-t jeneste er talepost og nevnte organer for ruting av nevnte innkommende anrop fra nevnte valgte sentral til talepostutstyret innbefatter: organer for identifisering av nevnte mobile abonnent som er assosiert med nevnte talepostnummer, organer for å gi adgang til adressen til talepostboksen i nevnte talepostutstyr som er tilordnet nevnte mobile abonnent, og organer for ruting av anropet fra nevnte valgte sentral til nevnte talepostboks som er indikert ved nevnte adresse.