NO301874B1 - Fremgangsmåte for vasking av kjöretöy i et vaskeanlegg - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for vasking av kjøretøy i et vaskeanlegg, idet kjøretøyene vaskes med vann og eventuelt at vann som inneholder et tørremiddel og/eller et konserveringsmiddel påføres kjøretøyene etter eller under vaskingen, og idet kjøretøyene i en separat, avsluttende spyleprosess spyles med vann, hvoretter spylevannsrester som deretter befinner seg på kjøretøyene fjernes ved blåsing, avtørking eller børsting og/eller fordunstning.

Vasking av kjøretøy, særlig personbiler, i vaskeanlegg utføres på forskjellige måter, idet det er felles for alle kjente fremgagsmåter for vasking at det før tørkingen av kjøretøyet finner sted en avsluttende spyleprosess med ferskvann eller også fullstendig avsaltet vann. Under den avsluttende spyleprosessen skal f.eks. vaskemiddelrester og rester av overskytende konserveringsmiddel spyles av før tørkingen, for å oppnå en mest mulig flekkfri tørking. Den avsluttende spyling er ved bruk av kluttørkere ubetinget nødvendig, for å gi klutene sugeevne. Det er videre kjent å påføre tørremiddel på kjøretøyene før tørkingen, inntil et egnet tidspunkt. Slike tørremidler med hyrofob virkning har til oppgave å påvirke spylevannet slik at spylevannfilmen oppdeles i store flak og danner mest mulig store dråper, som av en vifte med minst mulig ytelse kan blåses bort fra kjøretøyoverflaten (se DE-PS 22 18 669 og 28 34 582). Det er også kjent å påføre tørremidlet før en børstevaskeprosess, alene eller også sammen med et vaskemiddel, på kjøretøyene (DE-PS 38 39 022) og før tørkingen å spyle kjøretøyene med spylevann i en avsluttende spyleprosess. Også her skal, ved hjelp av et tørremiddel som påføres før børstevaskeprosessen, oppnås en oppdeling av spylevannfilmen i store flak.

Når den avsluttende spyleprosessen gjennomføres med ferskvann, kan det ikke unngås at på steder der spylevannsrester ikke er blåst fullstendig bort ved hjelp av en vifte eller tørket av ved hjelp av en kluttørker, etterlater de gjenværende mer eller mindre store spylevannsdråper ved senere fordunstning i luften flekker, som fremfor alt er synlige på støtfangere og sidespeil. Årsaken til disse flekker er at det ledningsvann som anvendes for spylingen inneholder mer eller mindre store mengder av kalk og salter. Ettersom det også ved fullstendig avkalking av ledningsvann fremdeles skjer en flekkdannelse på grunn av salter, har det i de siste år blitt benyttet fullstendig avsaltet vann for den siste spyleprosessen, fremstilt på en kostbar måte ved såkalt omvendt osmose. For fremstilling av slikt fullstendig avsaltet vann, som også kalles permeat, trengs det dyre membraner, som bare har en begrenset levetid. Dessuten dannes det ved omvendt osmose foruten det fullstendig avsaltede vann også vann som oppviser en øket konsentrasjon av salter, ettersom det foruten sitt opprinnelige innehold av salt også inneholder de saltmengder som er fjernet fra det fullstendig avsaltede vannet. Dette saltholdige vannet, som også kalles konsentrat, har alt etter innstilling av avsal-tingsanlegget mengder mellom 40 og 90 %, regnet av permeatvannproduksjonen. Vannet med øket saltinnhold blir for det meste sluppet ubenyttet ut i avløp. Ettersom det i tillegg til omkostninger for ferskvann som forbrukes også påløper avløpsavgifter, og at disse beregnes etter den forbrukte ledningsvannmengden, er anvendelsen av fullstendig avsaltet vann for den avsluttende spyleprosessen forholdsvis kostbart. Det må her dessuten tas hensyn til at det for hver personbil trengs omtrent 30 1 fullstendig avsaltet vann. Praktiske forsøk har nemlig vist at det fullstendig avsaltede vannet i det minste må ha en ledeverdi på 50/xs/cm på kjøretøyet, for å tørke flekkfritt. Ettersom ledningsvann har mellom 500 og 1.000 fis/cm, er den nevnte mengde av fullstendig avsaltet vann nødvendig for å fortynne det vannet som befinner seg på kjøretøyoverflaten etter foregående behandlingsprosesser så mye med fullstendig avsaltet vann at den ovenfor nevnte, lave ledeverdi oppnås.

Det er også kjent å tilføre det spylevannet som benyttes i den avsluttende spyleprosessen et middel som nedsetter overflatespenningen til vannet (DE-OS 39 18 688), idet dette vannet også kan være fullstendig avsaltet vann. Hensikten med dette er å spyle bort overskytende konserveringsmiddel fra kjøretøyoverflaten, idet det med det middel som minsker spenningen og som tilsettes spylevannet skal oppnås at det på kjøretøyoverflaten bare gjenstår en meget tynn vannfilm, som lett kan fjernes til luften, med en vifte med liten ytelse eller også med en kluttørker.

Formålet med oppfinnelsen er å forbedre en fremgangsmåte for vasking av kjøretøy i et vaskeanlegg av den innledningsvis angitte typen, slik at det i den avsluttende spyleprosessen trengs vesentlig mindre spylevann, og at dermed driftskostnadene, særlig ved anvendelse av fullstendig avsaltet vann til spyleprosessen, minskes.

Dette oppnås i henhold til oppfinnelsen ved at før den avsluttende spyleprosessen fjernes i høy grad gjenværende vaskevannsrester på kjøretøyene ved blåsing, før spylevann påføres kjøretøyene i små mengder.

Oppfinnelsen er således basert på den idé at de vaskevannrester som befinner seg på kjøretøyoverflaten etter forutgående behandlingstrinn, slik som vasking, konservering og en eventuell forspyling, og som f.eks. kan inneholde vaskemiddel, konserveringsmiddel eller eventuelt også tørremiddel, fjernes så godt som mulig ved blåsing. For denne fjernelse kan det benyttes maskinelle innretninger, slik som f.eks. en vifte, slik denne forøvrig benyttes for den siste tørking av kjøretøy. Anvendelsen av en vifte har særlig i portal vaskeanlegg den fordelen at den ikke krever noen ekstra investeringer, ettersom en slik vifte for den siste tørking allikevel for det meste er tilgjengelig. På grunn av den vidtgående fjernelsen av vann som hefter til kjøretøyoverflaten etter de forutgående behandlingstrinn, trengs det i den avsluttende spyleprosessen bare en meget liten mengde spylevann. Etter fjernelsen av vannet før den avsluttende spyleprosessen hefter nemlig bare meget små mengder vann, som fra de forutgående behandlingstrinn inneholder vaskemiddel, konserveringsmiddel, tørremiddel og salter, til kjøretøy-overflaten, og må spyles bort eller fortynnes i den avsluttende spyleprosessen. Forbruket av spylevann i den avsluttende spyleprosessen kan minskes til omtrent 1/6 av den hittil vanlige mengden.

Fortrinnsvis anvendes det i den siste spyleprosessen fullstendig avsaltet vann. Derved oppnås fordelene med fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen i særlig grad, fordi levetiden til de membraner som trengs for avsaltingen øker flere ganger, og forbruket av ferskvann som trengs for fremstilling av fullstendig avsaltet vann minker. Ettersom ferskvann før avsaltingen også må avkalkes i en separat prosess, minsker også saltforbruket i det nødvendige bløtgjøringsanlegget.

Fordelaktige fremgangsmåtetrekk er angitt i de uselvstendige patentkrav.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares nærmere ved hjelp av de vedføyde tegninger. Fig. 1 viser, sett fra siden, et portalvaskeanlegg i forskjellige fremgangsmåtetrinn a - f,

Fig. 2 viser, sett fra siden, et gjennomløps-vaskeanlegg.

Ved hjelp av tegningene skal i det følgende gjennomføringen av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen forklares nærmere.

Ved gjennomføring av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen ved hjelp av et portalvaskeanlegg blir portalen 1 med de på denne lagrede, roterende sidebørste 2 og takbørsten 3 vasket i et første arbeidstrinn, idet vann som er tilsatt vaskemiddel påføres kjøretøyoverflaten, eller vaskemiddel og vann påføres hver for seg. Portalen beveger seg derved i pilretningen A, fra høyre mot venstre.

Ved tilbakebevegelse av portalen i henhold til fig. 1 b i retningen B vaskes kjøretøyet på nytt med børstene 2, 3, og vann som kan inneholde konserveringsmiddel eller et tørremiddel påsprøytes kjøretøyoverflaten ved hjelp av en etterfølgende spyleinnretning 4. De to hittil beskrevne behandlingstrinn i henhold til fig. 1 a og b er kjent teknikk.

Etter avslutning av de fremgangsmåtetrinn som er vist i fig. 1 a og b hefter det til kjøretøyoverflaten fremdeles rester av vann, som kan inneholde vaskemiddel, konserveringsmiddel og/eller tørremiddel. Dette vannet skal i henhold til oppfinnelsen fjernes ved hjelp av blåsing. Ettersom det i et portalvaskeanlegg på portalen vanligvis befinner seg en vifte for den siste tørking av kjøretøyet, benyttes denne viften for vidtgående fjernelse av vann som fremdeles hefter til kjøretøyet. Portalen 1 beveger seg i henhold til fig. Ici pilretningen A, til venstre, idet viften 5 blåser vannrestene bort fra kjøretøyoverflaten. Dersom det på forhånd påsprøytes et hydrofobt virkende tørremiddel, foreligger vannrestene i form av store dråper på kjøretøyoverflaten, og kan lett blåses bort av viften 5.

I et etterfølgende fremgangsmåtetrinn i henhold til fig. 1 d beveges portalen 1 på nytt tilbake i pilretningen B, idet fullstendig avsaltet spylevann i en mengde på omtrent 5 1 pr. kjøretøy påsprøytes kjøretøyoverflaten ved hjelp av et sprøyterør eller en sprøytebue 6 som er anordnet på portalen 1. Denne lille spylevannsmengden er fullstendig tilstrekkelig til å spyle bort de små vannrester som fremdeles befinner seg på kjøretøy-overflaten etter den forutgående blåsingen i henhold til fig. 1 c, eller til å fortynne vannet så mye at spylevanndråper som fremdeles foreligger etter slutten av tørkeprosessen i henhold til fig. 1 e og f tørker flekkfritt. Tørkeprosessen skjer i henhold til fig. 1 e og f ved bevegelse av portalen 1 først i pilretningen A og deretter i pilretningen B, idet viften 5 er innkoblet. Når det tidligere ble påført konserveringsmiddel eller et hydrofobt virkende tørremiddel på kjøretøyoverflaten i fremgangsmåtetrinnet i henhold til fig. lb, bevirker dette at spylevannsrestene etter fremgangsmåtetrinnet i fig. 1 d foreligger i form av dråper, som blåses bort av viften 5. Vannet kan imidlertid eventuelt tilsettes et overflatespenningsminskende middel, dvs. et hydrofilt virkende tørremiddel. I dette tilfelle vil spylevannet i høy grad renne bort fra overflaten, og det vil bare befinne seg en meget tynn spylevannfilm på overflaten, som med liten vifte virkning kan bringes til å fordunste. På tørre, varme dager eller også i varmere strøk kan den siste tørkingen ved anvendelse av fullstendig avsaltet spylevann eventuelt også utelates fullstendig.

Den ovenfor beskrevne fremgangsmåte for vasking kan i et portalvaskeanlegg også varieres og forkortes, idet fremgangsmåtetrinnet i henhold til fig. 1 c gjennoføres slik at det resterende vannet blåses bort fra kjøretøyoverflaten ved hjelp av viften 5 og at sprøyteinmetningen 6a vist med strekpunktlinjer anordnes forsatt i bevegelsesretningen til portalen, og umiddelbart etter avblåsingen av det resterende vannet sprøyter det fullstendig avsaltede spylevannet på kjøretøyet. I dette tilfelle kan fremgangsmåte-trinnene i henhold til fig. 1 d og e utelates, og kjøretøyet kan i henhold til fig. 1 f tørkes ved tilbakebevegelse av portalen 1 i retningen B.

Videre er det også mulig, i stedet for fullstendig avsaltet spylevann, å benytte avkalket spylevann eller også ferskvann fra ledningsnettet. I begge tilfeller minsker spylevanns-forbruket, ettersom, i henhold til fremgangsmåtetrinnet i fig. 1 c, det resterende vannet som foreligger fra forutgående behandlingstrinn, i høy grad er fjernet fra kjøretøy-overflaten ved blåsing.

Gjennomføringen av fremgangsmåten i et gjennomløps-vaskeanlegg, slik det er vist i fig. 2, skjer på den måten som skal beskrives i det følgende. Kjøretøyet trekkes ved hjelp av transportinnretningen 7 i retningen C gjennom anlegget. Det passerer først de vertikale, roterende sidebørster 8 og takbørsten 9, med hvilke det vaskes med vaskemiddel og vann. Ved hjelp av en første sprøytebue 10 kan ubehandlet ledningsvann påsprøytes kjøretøyet, for å fjerne vaskemiddelrester. Med en annen sprøytebue 11 påsprøytes vann som inneholder konseringsmiddel eller tørremiddel. Overskytende vann som inneholder konserverings- eller tørremiddel kan fjernes ved hjelp av ferskvann som strømmer ut fra en annen sprøytebue 12. Eventuelt kan også spyleprosessene med sprøytebuene 10 og 11 utelates. Påføringen av tørremiddel, slik som beskrevet i DE 38 39 022, samt påføringen av konserveringsmiddel kan også utføres foran børstene 8, 9.

I alle tilfeller er det viktig at vannrester som foreligger på kjøretøyoverflaten etter de forutgående vaske-, konserverings- og eventuelle spyleprosesser fjernes før det skjer en avsluttende spyleprosess, fortrinnsvis med fullstendig avsaltet spylevann, ved hjelp av en annen sprøytebue 13. Fjernelsen av det vannet som stammer fra de forutgående behandlingsprosesser fra kjøretøyoverflaten kan skje ved hjelp av vifter 14a, 14b, idet viften 14a blåser bort det resterende vannet fra de oppover vendende deler og viften 14b blåser bort det resterende vannet fra sidene av kjøretøyet. Det er viktig at det vannet som stammer fra de forutgående behandlingstrinn i størst mulig grad fjernes fra kjøretøyoverflaten, før kjøretøyene kommer til området med sprøytebuen 13.

Ved hjelp av det spylevannet som ledes til kjøretøyoverflaten fra sprøytebuen 13 i den avsluttende sprøyteprosess bortspyles eller fortynnes de små rester av vann som eventuelt befinner seg på kjøretøyoverflaten etter viftene 14a, 14b i så høy grad at det ved anvendelse av fullstendig avsaltet spylevann tørker flekkfritt. Tørkingen kan påvirkes i gunstig retning ved at det resterende spylevannet i en tørkestasjon blåses bort ved hjelp av viften 15a med takdyse og viften 15b med sidedyser, henholdsvis fordunster på grunn av luftstrømmen fra viftene. I tillegg til eller stedet for viftetørking kan det også benyttes en kluttørker 16. På varme, tørre dager eller i varme strøk kan vifte- eller kluttørking utelates og det resterende spylevannet fordunstes ved hjelp av omgivelsesluften.

Også i gjennomløps-vaskeanlegg kan fremgangsmåten varieres slik at den siste spyleprosessen gjennomføres med avkalket vann eller ledningsvann, slik at det kan spares ferskvann, særlig når meilomspyleprosessene i stasjonene 10 og 12 utelates. Ved avblåsingen i området til viftene 14a og 14b blir nemlig vannrester, som fremdeles kan inneholde vaskemiddel, konserveringsmiddel og andre midler, fjernet i så høy grad fra kjøretøyoverflaten at eventuelt bare en enkelt spyleprosess i stasjonen 13 er tilstrekkelig. I et slik tilfelle kan det imidlertid være nødvendig, i stedet for den angitte spylevannsmengden på bare 5 1 pr. personbil, å benytte noe mere spylevann i den avsluttende spyleprosessen i stasjonen 13. I alle tilfeller er imidlertid den nødvendige spylevannsmengden i den avsluttende spyleprosessen flere ganger mindre enn i tidligere fremgangsmåter for vasking.

Med hensyn til tilsetningen av et eventuelt overflatespenningsminskende middel i den avsluttende spyleprosessen gjelder det samme som er nevnt ovenfor med hensyn til beskrivelsen av fremgangsmåten i forbindelse med et portalvaskeanlegg.

Ved fremstillingen av det fullstendig avsaltede vannet (permeat) fra ledningsvann ved omvendt osmose dannes det også vann med et i forhold til utgangs-ledningsvannet øket saltinnhold. Dette vannet, som også betegnes som konsentrat, kan med fordel benyttes i stasjonene 10 og/eller 11 og/eller 12, slik at den vannmengde som tas fra ledningsnettet utnyttes fullstendig for vasking av kjøretøyene.

Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen kan ikke bare benyttes for vasking av biler, men f.eks. også for vasking av jernbanetog eller eventuelt også luftfartøy. Det oppnås særlig besparende fordeler ved anvendelsen av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen når den avsluttende spyleprosessen gjennomføres med fullstendig avsaltet vann.

Spylevirkningen i den avsluttende spyleprosessen på kritiske steder, slik som støtfangere, sidespeil o.l. kan også forbedres ved hjelp av ytterligere tiltak, idet dysene i området ved sidespeilene svinges, at flere dyser med en annen sprøytevirkning tilkobles eller at den relative bevegelsen til kjøretøyet i forhold til dysene skjer langsommere.

Kjøretøyet kan spyles med vann som er tilsatt et hydrofobt middel, slik at vannfilmen i høy grad oppbrytes og vannet i høy grad renner av kjøretøyet. Ettersom vannet imidlertid trenger omtrent xh min. for å renne av, blir dermed vasketiden forlenget, eller gjennomløps-vaskeanlegg må utformes tilsvarende lenger.

Claims (9)

1. Fremgangsmåte for vasking av kjøretøy i et vaskeanlegg, idet kjøretøyene vaskes med vann og eventuelt at vann som inneholder et tørremiddel og/eller et konserveringsmiddel påføres kjøretøyene etter eller under vaskingen, og idet kjøretøyene i en separat, avsluttende spyleprosess spyles med vann, hvoretter spylevannsrester som deretter befinner seg på kjøretøyene fjernes ved blåsing, avtørking eller børsting og/eller fordunstning, karakterisert vedat før den avsluttende spyleprosessen fjernes i høy grad gjenværende vaskevannsrester på kjøretøyene ved blåsing, før spylevann påføres kjøretøyene i små mengder.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert vedat det i den avsluttende spyleprosessen tilføres mindre enn 10 1 spylevann pr. personbil.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert vedat det i den avsluttende spyleprosessen tilføres omtrent 5 1 spylevann pr. personbil.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, 2 eller 3, karakterisert vedat det i den avsluttende spyleprosessen anvendes fullstendig avsaltet vann.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, 2 eller 3, karakterisert vedat det i den avsluttende spyleprosessen anvendes avkalket vann.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 1-5, karakterisert vedat det for den avsluttende spyleprosessen tilsettes et tørremiddel til spylevannet.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 6, karakterisert vedat tørremiddelet er et overflatespenningsminskende middel (hydrofilt middel).

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 6, karakterisert vedat tørremiddelet er et hydrofobt middel.

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 og 4, karakterisert vedat det saltholdige vannet (konsentrat) som dannes ved fremstillingen av fullstendig avsaltet vann (permeat) benyttes i spyleprosesser som gjennomføres før den avsluttende spyleprosessen.