NO301646B1 - Lineære organopolysiloxaner og fremstilling og anvendelse av disse - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår lineære organopolysiloxaner med endestående siloxanenheter som oppviser organyloxy- og hydrogengrupper, en fremgangsmåte for fremstilling av disse og anvendelse av disse i organopolysiloxanmasser som kan lagres under utelukkelse av vann, men som ved tilgang på vann kan fornettes allerede ved romtemperatur til elastomerer under avspaltning av alkoholer, såvel som i masser som kan fornettes ved tilleiring av Si-bundet hydrogen til SiC-bundne radikaler med alifatisk carbon-carbon-flerbinding.

I US-PS 4755578 (G.M. Lucas, General Electric Company utgitt 15. juli 1988) er masser inneholdende diorganopoly-siloxaner med endestående siloxanenheter som oppviser organyloxygrupper beskrevet som kan lagres under utelukkelse av vann og som ved tilgang på fuktighet kan fornettes til elastomerer under avspaltning av alkohol. For å påskynde fornettingshas-tigheten inneholder disse masser en metallkatalysator, spesielt tinnforbindelser, hvorved lagringsstabiliteten til disse masser imidlertid blir betraktelig uheldig påvirket.

I W. Noll, "Chemie und Technologie der Silicone"

(1968), kap. 8.1.2.3 blir flerkomponentsysterner beskrevet ved hvilke a-a-dihydroxydimethylpolysiloxan får bli fornettet med alkyltrialkoxysilan som fornettingsmiddel og katalysator. Dessuten er i DE-PS 1081663 en fremgangsmåte for fremstilling av elastomerer beskrevet ved hvilken et a,u-dihydroxydimethylpolysiloxan anvendes som hovedkomponent, en tinnforbindelse som katalysatorer og et monomethyldialkoxysilan såvel som eventuelt en orthokiselsyreester.

Fra EP 0 203753 A3 er addisjonsfornettende organopolysiloxanmasser kjent som oppviser et alkenylgruppeholdig organopolysiloxan (a), et polyorganohydrogensiloxan (b), en platinakatalysator og et polyorganohydrogensiloxan (c) med en harpiksaktig struktur.

I DE-OS 3801389 (Wacker-Chemie GmbH, utgitt 27. juli 1989) hhv. i den tilsvarende US patentsøknad med serienummeret U.S.S.N. 293909 (inngitt 6. januar 1989) blir organopolysiloxanmasser som er fornettbare til elastomerer under avspaltning av alkoholer beskrevet og som er stabilisert med salter fra 2. hoved- og sidegruppe med carboxylsyrer med forgrenet kjede. Slike masser oppviser imidlertid generelt en meget lav fornettingshastighet, slik at metallforbindelser, som for eksempel tinnforbindelser, må tilsettes som kondensasjonskatalysator for akselerasjon. Derved blir imidlertid lagringsstabiliteten hyppig uheldig påvirket, slik at slike masser etter lengre lagring ikke lengre eller nå bare meget langsomt gj ennomherdes.

Fremgangsmåter for fremstilling av organopoly-siloxanelastomerer ved fornetting av masser som kan fornettes ved tilleiring av Si-bundet hydrogen til SiC-bundne radikaler med alifatisk carbon-carbon-flerbinding, hvorved tilleiringen generelt finner sted i nærvær av en katalysator, er utstrakt kjent. De elastomerdannende masser henger fast på en rekke substrater, men for det meste meget dårlig, slik at allerede tallrike forsøk er blitt gjort på å forbedre vedhengningen. For dette ble for eksempel de tilsvarende substrater før på-føringen av disse elastomerdannende masser forsynt med et grunningsmiddel. En slik metode er imidlertid ikke svært hen-siktsmessig da den innbefatter tilleggsarbeidstrinn, som f.eks. påføring og tørking. En annen mulighet består i å innarbeide klebende virksomme stoffer i slike elastomerdannende masser før deres anvendelse på det angjeldende substrat hhv. tilsvarende å modifisere de i de elastomerdannende masser inneholdte polymerer med organiske funksjoner. For dette skal det for eksempel vises til US-PS 4737562 (Dow Corning Corp., utgitt 12. april 1988), US-PS 4329273 (General Electric Company, utgitt 11. mai 1982) og US-PS 3996195 (Shinetsu Chemical Company, utgitt 7. desember 1976). I de fleste tilfeller for-årsaker disse klebende virksomme stoffer hhv. den vedheng-ningsforbedrende organiske funksjon en merkbar hemming av for-nettingskatalysatoren for hvilken det generelt dreier seg om metaller fra VIII. sidegruppe og forbindelser av disse, slik at høye temperaturer må anvendes for en hurtig vulkanisering og en rask utfoldelse av vedhengningsvirkningen.

Oppfinnelsen angår lineære organopolysiloxaner som er særpreget ved at de har endestående siloxanenheter som oppviser organyloxy- og hydrogengrupper, og har den generelle formel

hvori

R,R<1>og R2 uavhengig av hverandre alle kan være like eller forskjellige og betyr et énverdig, eventuelt substituert, hydrocarbonradikal, med 1 til 13 carbonatomer,

n er et heltall på minst 2,

a er 1 eller 2,

n er fortrinnsvis mellom 10 og 2500, spesielt foretrukket mellom 10 og 1000, spesielt

mellom 20 og 500 og

a er fortrinnsvis 2.

Selv om dette ikke er vist ved formelen (I), kan opp til 10 mol% av diorganosiloxanenhetene være erstattet av andre siloxanenheter, som f.eks. RSi03/2- og/eller Si04/2- enheter, hvorved R har den for denne ovenfor angitte betydning. Dessuten kan organopolysiloxanene ifølge formel (I) - selv om det likeledes ikke er vist ved formelen (I) - inneholde opp til 20 mol%, avhengig av fremstillingsprosessen, av andre funksjonelle grupper, som for eksempel hydroxylgrupper. Dessuten kan organopolysiloxanene ifølge oppfinnelsen, selv om dette ikke er angitt i formelen (I) i avhengighet av fremstillings-betingelsene også inneholde

OR<1>

-O-Si-Grupper hhv. R^-SiR^-grupper

H

i et lite omfang, hvorved R<1>og R2 har den for disse ovenfor angitte betydning.

Eksempler på hydrocarbonradikaler med 1 til 13 carbonatomer er alkylradikaler, som methyl-, ethyl-, n-propyl-, isopropyl-, n-butyl, isobutyl-, tert.butyl-, n-pentyl-, iso-pentyl-, neopentyl-, tert.pentylradikalet, hexylradikaler, som n-hexylradikalet, heptylradikaler, som n-heptylradikalet, oc-tylradikaler, som n-octylradikalet, og isooctylradikaler, som 2,2,4-trimethylpentylradikalet, nonylradikaler, som n-nonyl-radikalet, decylradikaler, som n-decylradikalet, dodecyl-radikaler, som n-dodecylradikalet; alkenylradikaler, som vinyl- og allylradikalet; cycloalkylradikaler, som cyclo-pentyl-, cyclohexyl-, cycloheptylradikaler og methyl-cyclohexylradikaler; arylradikaler, som fenyl- og nafthyl-radikalet; alkarylradikaler, som o-, m-, p-tolylradikaler, xylylradikaler og ethylfenylradikaler; aralylradikaler, som benzylradikalet, a- og (3-fenylethylradikalet.

Eksempler på substituerte hydrocarbonaradikaler er alkoxyalkylradikaler, som methoxyethylradikalet, halogenalkyl-radikaler, som trifluorpropylradikalet og acyloxyalkyl-radikaler, som acetoxyethylradikalet.

For radikalet R dreier det seg spesielt foretrukket om alkylgrupper som eventuelt kan være substituert med alkylgrupper, og spesielt dreier det seg om methylgrupper.

For radikalet R1 dreier det seg spesielt foretrukket om alkylgrupper, spesielt om ethylgrupper.

For radikalet R2 dreier det seg spesielt foretrukket om alkylgrupper som eventuelt kan være substituert med alkylgrupper, spesielt om methylgrupper.

Eksempler på organopolysiloxanene ifølge oppfinnelsen med endestående siloxanenheter som oppviser organyloxy- og hydrogengrupper, er a, <i)-bis( hydrogendimethoxysiloxy )-dimethylpolysiloxaner, a, <i)-bis(hydrogendiethoxysiloxy )-dimethylpolysiloxaner, a, (i)-bis(hydrogenmethoxymethylsiloxy )-dimethylpolysiloxaner, a, w-bis(hydrogenethoxymethylsiloxy)-dimethylpolysiloxaner og a, w-bis(hydrogendiethoxysiloxy )-dimethyl/methylvinylkopoly-siloxaner.

Organopolysiloxanene ifølge oppfinnelsen med formelen (I) har en viskositet på fortrinnsvis 2 til IO<7>mPa • s ved en temperatur av 23°C.

Fremgangsmåten for fremstilling av organopolysiloxanene ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved omsetning av a,o-dihydroxyorganopolysiloxaner med formelen med silaner med formelen

hvorved R, R<1>, R<2>, uavhengig av hverandre alle kan være de samme eller forskjellige og betyr et énverdig, eventuelt substituert, hydrocarbonaradikal,

X betyr en lett avspaltbar gruppe valgt blant

n er et heltall av minst 2, og

a er 1 eller 2

X betyr spesielt -OR<1>, og R,R<1>og R2 har én av de for disse ovenfor angitte betydninger.

Selv om dette ikke er vist ved formelen (II), kan opp til 10 mol% av diorganosiloxanenhetene være erstattet med andre siloxanenheter, som for eksempel RSi03/2- og/eller Si04/2-enheter, hvorved R har den for denne ovenfor angitte betydning.

Eksempler på de ved den foreliggende fremgangsmåte anvendte a,u-dihydroxyorganopolysiloxaner i henhold til formelen (II) er a, o-dihydroxydimethylpolysiloxaner og a,o>-dihydroxydimethyl/methylvinylkopolysiloxaner.

De ved den foreliggende fremgangsmåte anvendte a,o>-dihydroxyorganopolysiloxaner har ved 23 °C fortrinnsvis en viskositet på 2 til IO<7>mPa ■ s, spesielt foretrukket på 10 til 10<6>mPa • s.

For det ved den foreliggende fremgangsmåte anvendte a, o)-dihydroxyorganopolysiloxan med formelen (II) kan det dreie seg om en eneste type såvel som om en blanding av minst to forskjellige typer av slike a, w-dihydroxyorganopolysiloxaner.

De ved den foreliggende fremgangsmåte anvendte a, «-dihydroxyorganopolysiloxaner er vanlige handelsprodukter hhv. fremstillingsbare ved innen fagverdenen kjente fremgangsmåter.

Eksempler på de ved den foreliggende fremgangsmåte anvendte silaner med formelen (III) er hydrogentriethoxysilan, hydrogentrimethoxysilan, hydrogenmethyldiethoxysilan, hydrogenmethyldimethoxysilan og hydrogenvinyldimethoxysilan.

For den foreliggende fremgangsmåte blir silan med formelen (III) fortrinnsvis anvendt i mengder fra 1 til 10 mol, spesielt foretrukket i mengder fra 2 til 5 mol, hver gang basert på 1 mol a,w-dihydroxyorganopolysiloxan med formelen

(II).

For det ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen anvendte silan med formelen (III) kan det dreie seg om en eneste type såvel som om en blanding av minst to forskjellige typer av slike silaner.

De for fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen anvendte silaner med formelen (III) er vanlige handelsprodukter hhv. kan fremstilles ved innen fagverdenen kjente fremgangsmåter. I denne forbindelse skal det for eksempel vises til M. Wick, G. Kreis, F.-H.Kreuzer, "Silicone" i "Ullmanns Encyklopådie der technischen Chemie", Verlag Chemie, Weinheim, 4. opplag, 1982, bind 21, s. 485 ff.

Fortrinnsvis blir omsetningen ifølge oppfinnelsen av a,w-dihydroxyorganopolysiloxan ifølge formelen (II) med silan med formelen (III) utført i nærvær av katalysator.

Eksempler på de for fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen anvendte katalysatorer er syrer, som f.eks. hexansyre, 2-ethylhexansyre, laurinsyre og malonsyre, baser, som for eksempel kinolin, såvel som forbindelser med enoliserbare grup-peringer, som for eksempel kumaranon, dihydrokumarin, fenoler, som for eksempel 2,6-di-tert.-butyl-4-methylfenol, 1,3-bicar-bonylforbindelser, som for eksempel pentandion og ben-zoylaceton, carboxylsyreestere, som for eksempel eddik-syrepropylester, acetoeddiksyreallylester, såvel som carboxyl-syresalter, som for eksempel kalsiumoctoat.

For fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen blir fortrin nsvis C2-C16-carboxylsyrer og C2-C16-dicarboxylsyrer anvendt som katalysator, idet hexansyre, 2-ethylhexansyre og laurinsyre er spesielt foretrukne.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen blir katalysator, fortrinnsvis i mengder fra 0 til 2 vekt%, spesielt foretrukket 0 til 1 vekt%, hver gang basert på den samlede vekt av anvendt a,w-dihydroxyorganopolysiloxan, anvendt.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen blir fortrinnsvis utført ved et trykk fra 900 til 1100 hPa og en temperatur av 23 til 220°C, spesielt foretrukket 100 til 180°C, men den kan også utføres ved høyere eller lavere trykk.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen har den fordel at organopolysiloxanene ifølge oppfinnelsen med endestående siloxanenheter som oppviser organyloxy- og hydrogengrupper, kan fremstilles på enkel måte, vidtgående selektivt, med korte reaksjonstider og høye utbytter.

Organopolysiloxanene fremstilt ifølge oppfinnelsen med endestående siloxanenheter som oppviser organyloxy- og hydrogengrupper, kan anvendes for alle formål for hvilke også hittil organopolysiloxaner med organyloxygrupper hhv. hydrogengrupper er blitt anvendt, som for eksempel for fremstilling av overtrekk, som vedhengningsformidler, i fylte masser og i tetningsstoffer.

Organopolysiloxanene ifølge oppfinnelsen med endestående siloxanenheter som oppviser organyloxy- og hydrogengrupper, har den fordel at de på enkel måte og i løpet av overraskende kort tid i nærvær av fuktighet lar seg fornette.

Denne fornetting finner fortrinnsvis sted i nærvær av kondensasjonskatalysator, som for eksempel (organo) metallfor-bindelse, carboxylsyrer og aminer, hvorved allerede milde kondensasjonskatalysatorer, som f.eks. carboxylsyrer og aminer,

er tilstrekkelig og foretrukne.

Eksempler på kondensasjonskatalysatorer er carboxylsyrer, som hexansyre, 2-ethylhexansyre, laurinsyre og malonsyre, aminer, som tributylamin, dimethylbenzylamin og tri-ethanolamin, såvel som salter av carboxylsyrer, alkoholatene og halogenidene av metallene Pb, Zn, Ti, Sb, Fe, Cd, Sn, Ba, Ca og Mn, hvorved carboxylsyrer anvendes spesielt foretrukket. For fornetting av organopolysiloxanet ifølge oppfin nelsen som har endestående siloxanenheter som oppviser organyloxy- og hydrogengrupper, blir kondensasjonskatalysator fortrinnsvis anvendt i mengder fra 0 til 5 vekt%, basert på den samlede vekt av organopolysiloxan ifølge oppfinnelsen.Fornettingen finner derved fortrinnsvis sted ved romtemperatur og et trykk fra 900 til 1100 hPa, men den kan imidlertid ut-føres såvel ved høyere eller lavere temperaturer som ved høyere eller lavere trykk.

En ytterligere gjenstand ved oppfinnelsen er organopolysiloxanmasser som er fornettbare til elastomerer under avspaltning av alkoholer,karakterisert vedat de inneholder minst ett organopolysiloxan iføle oppfinnelsen med endestående siloxanenheter som oppviser organyloxy- og hydrogengrupper.

For det ifølge oppfinnelsen anvendte organopolysiloxan med endestående siloxanenheter som oppviser organyloxy- og hydrogengrupper, dreier det seg om slike med formelen

hvori

R,R<1>, R<2>og a har en av de ovennevnte betydninger, og n er et heltall på minst 2, fortrinnsvis mellom 10 og 2500, spesielt foretrukket mellom 10 og 2000, spesielt mellom 20 og 1500.

Organopolysiloxanene ifølge oppfinnelsen med formelen (I) har ved en temperatur av 23°C en viskositet på fortrinnsvis 2 til IO<7>mPa • s, spesielt foretrukket fra 1000 til 400000 mPa • s.

For det ifølge oppfinnelsen anvendte organopolysiloxan med endestående siloxanenheter som oppviser organyloxy- og hydrogengrupper, dreier det seg spesielt foretrukket om a,o)-bis(hydrogendiethoxylsiloxy)-dimethylsiloxaner og a,o-bis(hydrogenethoxymethylsiloxy)-dimethylpolysiloxaner såvel som blandinger derav, spesielt om a,w-bis(hydrogendi-ethoxysiloxy)-dimethylpolysiloxaner.

Fortrinnsvis inneholder organopolysiloxanmassene ifølge oppfinnelsen som er fornettbare til elastomerer under avspaltning av alkoholer, i tillegg til det ifølge oppfinnelsen anvendte organopolysiloxan med endestående siloxanenheter som oppviser organyloxy- og hydrogengrupper, minst ett hydridfunksjonelt organyloxysilan, fortrinnsvis et slikt med formelen

hvorved R<3>og R<4>uavhengig av hverandre begge kan være de samme eller forskjellige og betyr et énverdig, eventuelt substituert, hydrocarbonradikal, og b er 2 eller 3.

Dersom det for det ifølge oppfinnelsen anvendte organopolysiloxan med endestående siloxanenheter som oppviser hydrogen- og organyloxygrupper, dreier seg om et organopolysiloxan med lav molekylvekt, som for eksempel et slikt med en molekylvekt som er mindre enn 35000 g/mol, kan det også gis avkall på silan med formelen (IV) i de fornettingsbare organopolysiloxanmasser ifølge oppfinnelsen.

Eksempler på hydridfunksjonelle organyloxysilaner i overensstemmelse med formelen (IV) er hydrogentriethoxysilan, hydrogentrimethoxysilan, hydrogentri(n-propyloxy)-silan, hydrogenmethyldiethoxysilan, hydrogenmethyldimethoxysilan og hydrogenmethyldi (n-propyloxy) -silan.

De andre bestanddeler enn det ifølge oppfinnelsen anvendte organopolysiloxan med endestående siloxanenheter som oppviser organyloxy- og hydrogengrupper, og det eventuelt anvendte hydridfunksjonelle organyloxysilan kan i organopolysiloxanmassene ifølge oppfinnelsen som lar seg fornette til elastomere under avspaltning av alkoholer, være de samme som de som hittil har kunnet foreligge i organopolysiloxanmassene som lar seg fornette til elastomerer under avspaltning av alkoholer, hvorved basisk virkende bestanddeler er mindre egnede da de nedsetter lagringsstabiliteten.

Eksempler på slike andre bestanddeler er silaner med

formelen

R<6>cSi(OR<5>)4_c

hvori R<5>har en for R<1>angitt betydning,R<6>har en forR<2>angitt betydning, og c er 0 eller 1, eller deres delhyrolysater, som hexamethoxydisiloxan, kondensasjonskatalysatorer, forsterkende uorganiske fyllstoffer, ikke-forsterkende uorganiske fyllstoffer, pigmenter, oppløselige fargestoffer, luktstoffer, myknere, som ved romtemperatur flytende dimethylpolysiloxaner eller fosforsyreestere som er endeblokkert med trimethylsiloxygrupper, fungicider, harpiksaktige organopolysiloxaner, innbefattende slike av (CH3)3Si01/2- og Si04/2-enheter, rent organiske harpikser, som homo- eller blandingspolymerisater av acrylnitril, styren, vinylklorid eller propylen, korrosjonsin-hibitorer, polyglycoler som kan være forestret og/eller for-ethret, oxydasjonsinhibitorer, varmestabilisatorer, løs-ningsmidler, midler for påvirkning av de elektriske egenskaper, som ledende sot, flammeawisningsgjørende midler, lys-beskyttelsesmidler og midler for å forlenge huddannelsestiden, som silaner med et SiC-bundet mercaptoalkylradikal, celledan-nende midler, f.eks. azodicarbonamid, tixotropiske midler, vedhengningsformidlere, som for eksempel aminoalkyl- eller glycidoxypropylfunksjonelle silaner hhv. organopolysiloxaner, såvel som renovatør.

Fortrinnsvis inneholder de under avspaltning av alkoholer fornettbare organopolysiloxanmasser ifølge oppfinnelsen, hele tiden basert på den samlede vekt av den fornettbare organopolysiloxanmasse,

(A) 20 til 80 vekt%, fortrinnsvis 30-70 vekt%, organopolysiloxan med endestående

siloxangrupper som oppviser organyloxy- og

hydrogengrupper, ifølge formel (I),

(B) 0 til 30 vekt%, fortrinnsvis 2 til 10

vekt%, hydridfunksjonelt organyloxysilan

ifølge formel (IV),

(C) 0 til 5 vekt%, fortrinnsvis 0 til 2 vekt%, kondensasjonskatalysator,

(D) 0 til 70 vekt%, fortrinnsvis 8 til 60

vekt%, fyllstoff,

(E) 0 til 60 vekt%, fortrinnsvis 0 til 50

vekt%, mykner,

(F) 0 til 20 vekt%, fortrinnsvis 0,5 til 10

vekt%, vedhengningsformidler,

(G) 0 til 20 vekt%, fortrinnsvis 0 til 7 vekt%, renovatør såvel som

(H) eventuelt ytterligere stoffer, som for ek-

sempel fargestoffer, fungicider og tixotro-pimidler.

For komponenten (B) dreier det seg da fortrinnsvis om hydridfunksjonelt diethoxy- eller triethoxysilan såvel som deres blandinger, hvorved det foretrukne blandingsforhold bes-temmes av de etterstrebede mekaniske egenskaper.

Som kondensasjonskatalysator (C) kan massene ifølge oppfinnelsen inneholde hvilke som helst egnede kondensasjonskatalysatorer som også hittil har kunnet foreligge i masser som er lagringsbare under utelukkelse av vann, men som med tilgang på vann fornetter til elastomerer ved romtemperatur, som for eksempel (organo)metallforbindelser, sure katalysatorer, som f.eks. carboxylsyrer, og basiske katalysatorer, som f.eks. amin.

Blant disse kondensasjonskatalysatorer er sure katalysatorer, som for eksempel carboxylsyrer, foretrukne, idet carboxylsyrer, som for eksempel hexansyre, 2-ethylhexansyre, laurinsyre, malonsyre og oljesyre, anvendes spesielt foretrukket.

Dessuten kan som bestanddel (C) også forbindelser anvendes som først ved tilgang på vann utfolder deres virkning som sure katalysatorer, som for eksempel carboxylsyreanhydrider og acyloxysilaner, som f.eks. acetoxysilåner.

Eksempler på de i organopolysiloxanmassene ifølge oppfinnelsen anvendte fyllstoffer (D) er ikke-forsterkende fyllstoffer, dvs. fyllstoffer med en BET-overflate åv opp til 50 m<2>/g, som kvarts, kiselgur, kalsiumsilikat, zirkonium-silikat, zeolitter, metalloxydpulver, som aluminium-, titan-, jern- eller sinkoxyder hhv. deres blandingsoxyder, bariumsul-fat, kalsiumcarbonat, gips, siliciumnitrid, siliciumcarbid, bornitrid, glass- og kunstoffpulver, som polyacrylnitrilpul-ver; forsterkende fyllstoffer, dvs. fyllstoffer med en BET-overflate på mer enn 50 m<2>/g, som pyrogent fremstilt siliciumdioxyd, utfelt siliciumdioxyd, sot, som ovns- og acetylensort og silicium-aluminium-blandingsoxyder med større BET-overflate;fiberformige fyllstoffer, som asbest såvel som kunst-stoffibre. De nevnte fyllstoffer kan være hydrofobert, for eksempel ved behandling med organosilaner hhv. -siloxaner eller med stearinsyre eller ved forethring av hydroxylgrupper til alkoxygrupper.

Eksempler på de myknere (E) som anvendes i organopolysiloxanmassene ifølge oppfinnelsen, er ved romtemperatur flytende dimethylpolysiloxaner som er endeblokkert med trimethylsiloxygrupper, og høytkokende hydrocarboner.

Eksempler på de i diorganopolysiloxanmassene ifølge oppfinnelsen anvendte vedhengningsformidlere (F) er silaner og organopolysiloxaner med funksjonelle grupper, som for eksempel aminoalkyl-, glycidoxypropyl- eller methacryloxypropyl-radikaler.

Som renovatør (G) er alle forbindelser egnede som er istand til å fange opp molekyler som nedsetter lagringsstabiliteten til organopolysiloxanmassene ifølge oppfinnelsen, som for eksempel vann, alkohol eller silanoler.

Eksempler på slike renovatører (G) er silaner med formelen

hvori R7 kan være like eller forskjellige og har en av betyd-ningene for R, Y betyr en lett avspaltbar gruppe, som for ek-O

sempel -OCR', -NR"2og -OR"', hvorved R', R'' og R' " hver gang kan være like eller forskjellige og betyr et organisk radikal, d er 1, 2, 3 eller 4, som for eksempel triacetoxy-methylsilan, di(N-methylacetamido)-dimethylsilan og diacetoxy-dimethylsilan, såvel som carboxylsyreanhydrider, carboxylsyreestere, isocyanater, molekylsiler såvel som umettede or-

ganiske forbindelser ifølge US-PS 4489191 (General Electric Company, meddelt 18. desember 1989).

For de enkelte bestanddeler i organopolysiloxanmassene ifølge oppfinnelsen som er fornettbare under avspaltning av alkoholer, kan det hele tiden dreie seg om én type av slike bestanddeler såvel som om en blanding av minst to typer av slike bestanddeler.

For tilberedning av massene ifølge oppfinnelsen kan alle bestanddeler for den angjeldende masse blandes med hverandre i hvilken som helst ønsket rekkefølge. Denne blanding finner fortrinnsvis sted ved romtemperatur. Om ønsket kan sammenblandingen imidlertid også finne sted ved høyere temperaturer, f.eks. ved temperaturer innen området fra 35°C til 135°C. Fortrinnsvis blir tilgangen på vann utelukket så langt som mulig ved denne sammenblanding.

I henhold til en foretrukken utførelsesform av fremgangsmåte for fremstilling av massene ifølge oppfinnelsen blir alle bestanddeler blandet med hverandre i en hvilken som helst ønsket rekkefølge, blandingen i et 1. trinn omrørt ved en temperatur av fortrinnsvis 15 til 80°C, spesielt foretrukket 40-50°C, og et trykk av fortrinnsvis 900-1100 hPa i en tid av fortrinnsvis 20 til 90 minutter, spesielt foretrukket 30 til 60 minutter, og derpå i et 2. trinn videre omrørt ved et trykk av fortrinnsvis 0,01 til 100 hPa, spesielt foretrukket 1 til 15 hPa, i en tid av fortrinnsvis 3 til 60 minutter, spesielt foretrukket 5 til 30 minutter, idet omrøringshastigheten vel-ges slik at massens temperatur under omrøringen økes til en verdi innen temperaturområdet fra 15°C til 80°C uten videre varmetilførsel.

For fornettingen av massene ifølge oppfinnelsen er luftens vanlige vanninnhold tilstrekkelig. Fornettingen kan om ønsket også utføres ved høyere eller lavere temperaturer enn romtemperatur, f.eks. ved -5° til 10°C eller ved 30° til 50°C.

Organopolysiloxanmassene ifølge oppfinnelsen som er fornettbare til elastomerer under avspaltning av alkoholer, har den fordel at de fremhever seg ved en høy fornettingshastighet og en høy lagringsstabilitet. Dessuten har organopolysiloxanmassene den fordel at de selv ved lengre lagring ikke oppviser noen hydrogenutvikling.

Massene ifølge oppfinnelsen kan anvendes for alle anvendelsesformål for hvilke masser som er lagringsbare under utelukkelse av vann, men som fornettes til elastomerer ved tilgang på vann ved romtemperatur, kan anvendes.

Massene ifølge oppfinnelsen er således utmerket egnede for eksempel som tetningsmasser for fuger, innbefattende loddrett forløpende fuger, og lignende tomrom med en lysbredde på f.eks. 10 til 40 mm, f.eks. for bygninger, land-, vann- og luftfartøy, eller som klebestoffer eller kittmasser, f.eks. ved vindusproduksjon eller fremstilling av akvarier eller vitriner, såvel som f.eks. for fremstilling av beskyttel-sesovertrekk, innbefattende slike for overflater som konstant er utsatt for innvirkning av fersk- eller sjøvann, eller skli-hindrende overtrekk, eller av gummielastiske formlegemer såvel som for isolasjon av elektriske eller elektroniske inn-retninger.

Masser ifølge oppfinnelsen som er fornettbare ved tilleiring av Si-bundet hydrogen til SiC-bundne organiske radikaler med alifatisk carbon-carbon-flerbinding, erkarakterisert vedat de fornettbare masser i det minste inneholder et organopolysiloxan med endestående siloxanenheter som oppviser organyloxy- og hydrogengrupper.

For de anvendte organopolysiloxaner med endestående siloxanenheter som oppviser organyloxy- og hydrogengrupper, dreier det seg fortrinnsvis om a,u-bis(hydrogendialkoxy-siloxy)-dimethylpolysiloxaner hvis alkoxygrupper oppviser 1 til 3 carbonatomer, hvorved a,u-bis(hydrogendiethoxysiloxy)-dimethylpolysiloxaner er spesielt foretrukne.

De anvendte organopolysilxaner med formelen (I) har ved en temperatur av 23°C en viskositet av fortrinnsvis 2 til IO<7>mPa • s, spesielt foretrukket 10 til 1000, og spesielt 20 til 300 mPa • s.

De andre bestanddeler i de fornettbare masser ifølge oppfinnelsen enn det ifølge oppfinnelsen anvendte organopolysiloxan med endestående siloxanenheter som oppviser organyloxy-og hydrogengrupper, kan være de samme som de som har kunnet foreligge i de hittil for fremstilling av organopolysiloxan-elastomerer anvendte masser som er fornettbare ved tilleiring av Si-bundet hydrogen til SiC-bundne radikaler med alifatisk

carbon-carbon-flerbinding.

De vesentlige bestanddeler er, bortsett fra det ifølge oppfinnelsen anvendte organopolysiloxan med endestående siloxanenheter som oppviser organyloxy- og hydrogengrupperv(a),

(b) SiC-bundne radikaler med organo-

polysiloxaner som inneholder alifatisk carbon-carbon-f lerbinding, fortrinnsvis slike med formelen

hvori R<8>betyr de samme eller forskjellige, for alifatisk carbon-carbon-flerbinding frie, énverdige, SiC-bundne organiske radikaler, R<9>betyr de samme eller forskjellige énverdige SiC-bundne radikaler med alifatisk carbon-carbon-flerbinding, og e betyr et heltall med en slik verdi at den gjen-nomsnittlige viskositet utgjør 100 til IO<6>mPa • s ved 25°C, (c) forbindelser med SiC-bundet hydrogen, fortrinnsvis lineære, sykliske eller for-grenede polysiloxaner av enheter med formelen hvori R<10>har en forR<8>angitt betydning, f er 0, 1, 2 eller 3, h er 0 eller 1, og sum-men av f og h er 0, 1, 2 eller 3, under den forutsetning at minst to Si-bundne hydrogenatomer foreligger pr. molekyl, og (d) katalysator som befordrer tilleiring av Si-bundet hydrogen til SiC-bundne radikaler med alifatisk carbon-carbon-flerbinding.

Fortrinnsvis dreier det seg for radikaleneR<8>ogR<10>om hydrocarbonradikaler som er frie for alifatisk carbon-carbon-f lerbinding og har 1 til 8 carbonatomer som kan være substituert med halogenatomer.

Spesielt foretrukket dreier deg seg for radikalene R<8>ogR<10>om alkylradikaler med 1 til 8 carbonatomer såvel som om fenylradikalet.

Fortrinnsvis dreier det seg for radikalet R<9>om hydrocarbonaradikaler med 2-12 carbonatomer som oppviser alifatisk carbon-carbon-flerbinding.

Spesielt foretrukket dreier det seg for radikalet R<9>om vinylradikalet.

Fortrinnsvis foreligger Si-bundet hydrogen i mengder fra 1,1 til 2,0 Si-bundne hydrogenatomer pr. SiC-bundet radikal med alifatisk carbon-carbon-flerbinding.

De anvendte bestanddeler (b) og (c) er vanlige handelsprodukter hhv. fremstillbare ved hjelp av gjengse metoder innen siliciumkjemien. For dette skal det for eksempel vises til W. Noll, "Chemistry and Technology of Silicones", Academic Press, Orlando, 1968, side 191 ff, og M. Wick, G. Kreis, F.-H. Kreuzer, "Silicone", i "Ullmanns Encyklopådie der technischen Chemie", Verlag Chemie, Weinheim, 4. opplag, 1982, bind 21, side 511 ff.

De anvendte katalysatorer (d) kan være de samme som også hittil er blitt anvendt for tilleiring av Si-bundne hydrogenatomer til SiC-bundne radikaler med alifatisk flerbinding. Det dreier seg derved hovedsakelig om metaller fra 8. sidegruppe og om deres uorganiske og organiske forbindelser, hvorved platina og dets forbindelser foretrekkes.

Eksempler på slike katalysatorer er finfordelt elementært platina som ifølge US-PS 2970150 (D.L. Bailey, Union Carbide Corporation, meddelt 31. januar 1961) er blitt utskilt på en inert bærer, som aktivkull, Si02eller Al203, hexa-klorplatinasyre ifølge US-PS 2823218 (J.L. Speier, Dow Corning Corporation, meddelt 11. februar 1958) og derav avledede klor-platinater, platinakomplekser av typen L • PtCl2, hvorved L betyr et lineært eller syklisk monoolefin, som ethen, propen og cyclohexen, ifølge US-PS 3159601 og US-PS 3159662 (Bruce A. Ashby, General Electric Company, begge meddelt 1. desember 1964), platinakomplekser av typen L • PtCl2, hvorved L betyr et syklisk diolefin, som 1,5-cyclooctadien, norbonadien og cyclo-pentadien, ifølge japansk publisert patentsøknad 79/76529 og japansk publisert patentsøknad 79/76530 (Masatoshi Arai, ShinEtsu Chemical Industry Co., Ltd., begge utgitt 19. juni 1979) og US-PS 4276252 (G. Kreis, Wacker-Chemie GmbH, meddelt 30. juni 1981) eller betyr et syklisk polyolefin ifølge tysk patentsøknad med nr. 3906514.6 (G. Wenski, Consortium fiir elektrochemische Industrie GmbH, inngitt 1. mars 1989), platinavinylsiloxankomplekser ifølge US-PS 3814730 (B.D. Karstedt, General Electric Company, meddelt 4. juni 1974) og acetylacetonatkomplekser av platina ifølge US-PS 4177341 (G. Kreis, Consortium fiir elektrochemische Industrie GmbH, meddelt 4. desember 1979).

For de anvendte masser kan en type av katalysator (d) anvendes. Det kan imidlertid også anvendes en blanding av minst to forskjellige typer av slike katalysatorer. Likeledes kan en type av bestanddel (a), men også en blanding av minst to forskjellige typer av bestanddel (a), en type av bestanddel (b), men også en blanding av minst to forskjellige typer av bestanddel (b) og endelig en type av bestanddel (c), men også en blanding av minst to forskjellige typer av bestanddel (c) foreligge i de anvendte masser.

De anvendte mengder av katalysator kan være de samme som ved de hittil kjente fremgangsmåter for tilleiring av Si-bundet hydrogen til SiC-bundne radikaler med alifatisk flerbinding i nærvær av katalysator. Disse er fortrinnsvis 0,1 til 500 vekt-ppm, hver gang beregnet som elementært platina og basert på den samlede vekt av bestanddelene (b) og (c).

Ifølge oppfinnelsen blir organopolysiloxaner med endestående siloxanenheter som oppviser organyloxy- og hydrogengrupper (a) fortrinnsvis anvendt i mengder av samlet 1 til 20 vekt%, spesielt foretrukket 2 til 10 vekt%, hver gang basert på den samlede vekt av bestanddelene (b) og (c). Dersom mengden av tilsetningen (a) utgjør mindre enn 1 vekt%, basert på den samlede vekt av bestanddelene (b) og (c), kan vedhengningen av elastomerene til substratene være utilfredsstil-lende liten. Dersom mengden av tilsetningen (a) utgjør mer enn 20 vekt%, basert på den samlede vekt av bestanddelene (b) og (c), kan ingen vesentlig økning av adhesjonen lenger oppnås.

Fortrinnsvis inneholder de masser som anvendes, i tillegg til bestanddelene (a), (b), (c) og (d) forbindelser som ved temperaturer over ca. 23°C avgir fysikalsk eller kjemisk bundet vann (e).

Eksempler på slike forbindelser (e) er stivelse, johannesbrødmel, gelatiner, methylcellulose og alginsyre såvel som blandinger derav, hvorved alginsyre og potetstivelse fortrinnsvis anvendes.

Forbindelser (e) blir fortrinnsvis anvendt i mengder fra 0 til 50 vekt%, spesielt foretrukket 8 til 30 vekt%, hver gang basert på den samlede vekt av bestanddelen (a).

Dessuten massene ifølge oppfinnelsen i tillegg til bestanddelene (a), (b), (c), (d) og (e) inneholde stoffer som også kunne foreligge i de hittil kjente masser som er fornettbare ved tilleiring av Si-bundet hydrogen til alifatisk carbon-carbon-f lerbinding, i tillegg til organopolysiloxan med Si-bundet hydrogen, organopolysiloxaner som inneholder SiC-bundne radikaler med alifatiske carbon-carbon-flerbindinger, og katalysator, hvorved basisk virkende tilsetninger er ueg-nede på grunn av de endestående siloxanenheter som er inne-holdt i bestanddelen (a) og som oppviser organyloxy- og hydrogengrupper .

Eksempler på slike ytterligere tilleggsstoffer er uorganiske fyllstoffer med en BET-overflate av minst 50 m<2>/g, som pyrogent fremstilt siliciumdioxyd eller utfelt siliciumdioxyd med en BET-overf late av minst 50 m<2>/g, uorganiske fyllstoffer med en overflate av mindre enn 50 m<2>/g, som kvartsmel, glassfibre, utfelt siliciumdioxyd med en BET-overflate på mindre ann 50 m<2>/g eller kiselgur, stoffer som gir elektrisk ledningsevne, som acetylensort, pigmenter, oppløselige fargestoffer, myknere, organopolysiloxanharpikser, som slike av enheter med formelen R<11>R<12>2Si01/2, R<12>3Si01/2og Si<0>4/2hvorved R<11>har en av de for R<9>angitte betydninger og R<12>har en av de for R<8>ovenfor angitte betydninger, rent organiske harpikser, som polyvinylkloridpulver, andre midler for å forbedre vedhengningen av elastomerene til substratene som ifølge oppfinnelsen anvendt tilsetning (a) og midler som forsinker hhv. regulerer fornettingen, som maleinsyremonoallylester, benztriazol, 1,3- divinyltetramethyldisiloxan, 1-ethinylcyclohexanol og 2-methyl-3-butin-2-ol.

Fremstillingen av massene ifølge oppfinnelsen som er fornettbare ved tilleiring av Si-bundet hydrogen til SiC-bundne radikaler med alifatisk carbon-carbon-flerbinding, kan finne sted ved å blande deres bestanddeler i overensstemmelse med fremgangsmåter som er vanlige for tilberedning av masser som er fornettbare ved tilleiring av Si-bundet hydrogen til SiC-bundne radikaler med alifatisk carbon-carbon-flerbinding. Dersom de anvendte fornettbare masser tilberedes fra flere enn én komponent, hvilket er meget hyppig tilfellet for masser som er fornettbare allerede ved romtemperatur, hvorved i alminnelighet én komponent inneholder bestanddel (b) og bestanddel (d) og en ytterligere komponent inneholder bestanddel (c), eller bestanddel (d) foreligger i en tredje komponent, er det likegyldig i hvilken komponent bestanddel (a) foreligger eller bestanddel (a) innblandes i en blanding av samtlige av de øvrige bestanddeler, så lengde denne blanding ikke fornettes for hurtig. For komponenter som inneholder bestanddelen (a) bør lagring i nærvær av fuktighet utelukkes.

De anvendte temperaturer og trykk kan være de samme som for de hittil kjente fremgangsmåter for tilleiring av Si-bundet hydrogen til SiC-bundne radikaler med alifatisk carbon-carbon-f lerbinding. Disse er fortrinnsvis temperaturer mellom 15 og 150°C og trykk mellom 900 og 1100 hPa, hvorved temperaturer mellom 40 og 80"C er spesielt foretrukne. Om ønsket kan også høyere eller lavere trykk anvendes.

Avhengig av sammensetningen til de ifølge oppfinnelsen anvendbare fornettbare masser er fornettingen avsluttet etter 30 minutter til noen timer.

Eksempler på substrater på hvilke elastomerer kan dannes fra masser ifølge oppfinnelsen og deretter også uten forutgående grunning ofte henge godt fast, er silikatiske stoffer, som porselen, steingods, emalje og glass, metaller, som stål, aluminium og kobber, såvel som tre og plaster, som polyvinylklorid, polycarbonater og glassfiberforsterkede epoxyharpikser. En forbehandling av substratene med vanlige grunninger, som for eksempel beskrevet i US-PS 4900362 (Shinetsu Chemical Company, meddelt 13. februar 1990) og den pub- liserte europeiske patentsøknad 241759 (Dow Corning Corp., publisert 21. oktober 1987), eller med lavtemperaturplasmaer kan imidlertid ytterligere forsterke vedhengningen.

Massene ifølge oppfinnelsen egner seg f.eks. for støping eller innleiring for eksempel av elektriske eller elektroniske eller fotovoltaiske byggeelementer, for avtet-ning, for fremstilling av sjikt, for sammenklebing, for eksempel ved sammenbinding av glassplater eller plater av plast med hverandre, og for isolasjon av elektriske ledere.

Massene ifølge oppfinnelsen har den fordel at organo-polysiloxanelastomerene i alminnelighet henger meget godt fast på de substrater på hvilke de dannes. Adhesjonen ved fremstillingen av elastomerene utfolder seg da allerede ved for-holdsvis lave temperaturer, som for eksempel meget raskt ved 40 til 80°C. Spesielt blir vedhengningen på det angjeldende substrat betraktelig forsterket ved kombinert anvendelse av organopolysiloxan med endestående siloxanenheter som oppviser organyloxy- og hydrogengrupper, og forbindelser som over ca. 23"C avgir fysikalsk eller kjemisk bundet vann, i masser som er fornettbare ved tilleiring av Si-bundet hydrogen til Si-bundne radikaler med alifatisk carbon-carbon-flerbinding, ved fremstillingen av elastomerene.

Anvendelsen ifølge oppfinnelsen av organopolysiloxan med endestående siloxanenheter som oppviser organyloxy- og hydrogengrupper, i masser som er fornettbare ved tilleiring av Si-bundet hydrogen til SiC-bundne organiske radikaler med alifatisk carbon-carbon-flerbinding, har den fordel at organopolysiloxanet med endestående siloxanenheter som oppviser organyloxy- og hydrogengrupper, er godt blandbart med de andre bestanddeler i slike fornettbare masser og i alminnelighet ikke oppviser uønskede vekselvirkninger med disse andre bestanddeler .

I de nedenfor beskrevne eksempler gjelder alle vis-kositetsangivelser en temperatur på 25°C. Dersom ikke annet er angitt, utføres de nedenstående eksempler ved det omgivende atmosfæretrykk, dvs. ved ca. 1000 hPa, og ved romtemperatur, dvs. ved ca. 23°C, hhv. ved en temperatur som innstilles ved sammenføringen av reaktantene ved romtemperatur uten til-leggsoppvarming eller avkjøling. Dessuten er alle angivelser av deler og prosentsatser basert på vekten dersom intet annet er angitt.

I de følgende eksempler blir Shore-A-hardhet bestemt i overensstemmelse med DIN (Deutsche Industrie Norm) 53505-87, rivfastheten, rivforlengelsen såvel som modulen (strekkfasthet etter 100% forlengelse) alle bestemt i overensstemmelse med DIN 53504-85S1 og vidererivfastheten i overensstemmelse med ASTM D624B-73.

Dessuten blir de følgende forkortelser anvendt:

Et - ethylradikal

Me - methylradikal

r/min - rotasjoner/minutt.

Eksempel 1

a)

1036 g a,w-dihydroxydimethylsiloxan med gjennomsnittlig 70

dimethylsiloxyenheter, 132 g hydrogentriethoxysilan (Silicon Compounds Register and Review; Petrarch Systems: Silane and Silicones, ABCR Karlsruhe GmbH und Co., D-7500 Karlsruhe og 11,6 g kalsiumoctoat 50 vektprosentig oppløst i 2-ethylen-hexansyre (kan kjøpes hos Abshagen & Co. KG., D-2000 Hamburg) blir under utelukkelse av fuktighet godt blandet med hverandre, oppvarmet til 130°C, omrørt i én time ved 130<6>C, og de flyktige andeler blir fjernet ved kortvarig evakuering (15 minutter/5 mbar).. Derpå blir det filtrert over cellulose. 1047 g av en klar, fargeløs olje med en viskositet av 90 mPa • s fås som i henhold til<29>Si-NMR-spektroskopi oppviser inntil over 95% H-Si(0Et )2-endegrupper.

b)

Det under a) erholdte organopolysiloxan blir utsatt for luftfuktigheten på en glassplate. Etter 60 minutter dannes en gripetørr overflate, og etter 120 minutter er en gjennom-vulkanisert, gummielastisk, godt vedhengende, optisk klar film dannet.

c)

5 g av det under a) erholdte organopolysiloxan og 0,1 ml vann

blir intensivt sammenblandet med en "Ultra-Turax" og får hen-

stå avstengt. Etter 8 minutter er en gummielastisk masse dannet.

Eksempel 2

Den i Eksempel 1 under a) beskrevne fremgangsmåte blir gjentatt med den forandring at reaksjonstemperaturen utgjør 60 °C istedenfor 130°C. 1050 g av en klar, fargeløs olje med en viskositet av 80 mPa • s fås som etter<29>Si-NMR-spektroskopi oppviser inntil over 95% H-Si(0Et )2-endegrupper.

Eksempel 3

a)

51,8 g a, o-dihydroxydimethylpolysiloxan med gjennomsnittlig 70

dimethylsiloxyenheter, 6,56 g hydrogentriethoxysilan og 0,58 g 2-ethylhexansyre blir godt sammenblandet under utelukkelse av fuktighet, oppvarmet til 130°C og omrørt i én time ved 130°C, og ved kortvarig evakuering (15 minutter/7 mbar) blir de flyktige bestanddeler fjernet. Derpå filtreres over cellulose. 40 g av en klar, fargeløs olje med en viskositet av 95 mPa * s fås som etter<29>Si-NMR-spektroskopi oppviser inntil over 95% H-Si(0Et)2 - endegrupper.

b)

Det under a) erholdte organopolysiloxan blir utsatt for luftfuktigheten på en glassplate. Etter 15 minutter dannes en gripetørr overflate, og etter 25 minutter er en gjennom-vulkanisert, gummielastisk, godt vedhengende, optisk klar film dannet.

Eksempel 4

a)

Den i Eksempel 3 under a) beskrevne fremgangsmåte gjentas med

den forandring at istedenfor 0,58 g 2-ethylhexansyre anvendes 0,60 kumaranon (kan kjøpes hos Janssen Chimica, D-4054 Nettetal 2), og istedenfor med 7 mbar evakueres med 5 mbar. 50 g av en klar, fargeløs olje med en viskositet av 85 mPa • s fås som etter<29>Si-NMR-spektroskopi oppviser

opp til 80%

6(<29>Si) = -67,5 ppm,

og

opp til 20% ved kjedeforlengelse (videre reaksjon av en

HSi(OEt) 2-gruppe) dannet

b)

10 g av det under a) erholdte organopolysiloxan blir hver gang

forsynt med de i Tabell 1 angitte mengder av 2-ethylhexansyre og utsatt for luftfuktigheten på en glassplate.

c)

5 g av det under a) erholdte organopolysiloxan blir hver gang

intensivt blandet med en "Ultra-Turrax" med de i Tabell 2 angitte mengder av 2-ethylhexansyre og 0,1 ml vann og får henstå avstengt. Etter de i Tabell 2 angitte tider T3blir hver gang en gummielastisk masse erholdt.

d)

10 g av det under a) erholdte organopolysiloxan blir hver gang

forsynt med de i Tabell 3 angitte mengder av 2-ethylhexansyre og lagret i 16 timer under fuktighetsutelukkelse ved en temperatur av 100°C. Etter varmelagringen blir massen utsatt for luftfuktigheten på en glassplate.

e)

5 g av det under a) erholdte organopolysiloxan blir hver gang

forsynt med de i Tabell 4 angitte mengder av 2-ethylhexansyre og lagret i 16 timer ved en temperatur av 100°C under fuktighetsutelukkelse. Etter varmelagringen blir 0,1 ml vann intensivt innblandet med en "Ultra-Turrax" og får henstå avstengt. Etter de i Tabell 4 angitte tider T3blir hver gang en gummielastisk masse erholdt.

Eksempel 5

51,8 g a,o-dihydroxydimethylpolysiloxan med gjennomsnittlig 70 dimethylsiloxyenheter, 6,56 g hydrogentrimethoxysilan (Silicon Compounds Register and Review; Petrarch Systems: Silane and Silicones, ABCR Karlsruhe GmbH und Co., D-7500 Karlsruhe) og 0,58 g kumarin blir godt sammenblandet under utelukkelse av fuktighet, oppvarmet til 130°C og omrørt i én time ved 130°C, og ved kortvarig evakuering (15 minutter/5 mbar) blir de flyktige bestanddeler fjernet. Derpå filtreres over cellulose. 40 g av en klar, svakt gulaktig olje med en viskositet av 80 mPa- s fås som etter<29>Si-NMR-spektroskopi oppviser

opp til 75%

og

opp til 25% ved kjedeforlengelse (videre reaksjon av en

HSI(OMe) 2-gruppe) dannede

Eksempel 6

51,8 g a,o-dihydroxydimethylpolysiloxan med gjennomsnittlig 70 dimethylsiloxyenheter, 6,56 g hydrogentriethoxysilan og 0,60 g dihydrokumarin blandes godt med hverandre under utelukkelse av fuktighet, oppvarmes til 100°C og omrøres i én time ved 100°C, og ved hjelp av kortvarig evakuering (15 minutter/l mbar) blir de flyktige bestanddeler fjernet. Derpå filtreres over cellulose. 50 g av en klar, fargeløs olje med en viskositet av 80 mPa • s fås som etter<29>Si-NMR-spektroskopi

oppviser over 90% H-Si-(0Et )2-endegrupper.

Eksempel 7

51,8 g a,o-dihydroxydimethylpolysiloxan med gjennomsnittlig 60 dimethylsiloxyenheter, 6,60 g hydrogentriethoxysilan og 0,58 g pentandion blir godt blandet med hverandre under utelukkelse av fuktighet, oppvarmet til 100°C og omrørt i én time ved 100°C, og ved hjelp av kortvarig evakuering (15 minutter/l mbar) blir de flyktige bestanddeler fjernet. Derpå filtreres over cellulose. 52 g av en klar, fargeløs olje med en viskositet av 70 mPa • s fås som etter<29>Si-NMR-spektroskopi oppviser 100% H-Si-(0Et )2-endegrupper.

Eksempel 8

Den i Eksempel 7 beskrevne fremgangsmåte blir gjentatt med den forandring at istedenfor 0,58 g pentandion anvendes 0,58 g ed-diksyrepropylester. 52 g av en klar, fargeløs olje med en viskositet av 65 mPa • s fås som etter<29>Si-NMR-spektroskopi oppviser 100% H-Si-(0Et )2-endegrupper.

Eksempel 9

Den i Eksempel 7 beskrevne fremgangsmåte gjentas med den forandring at istedenfor 0,58 g pentandion anvendes 0,58 g aceteddiksyreallylester. 52 g av en klar, fargeløs olje med en viskositet av 70 mPa • s fås som etter<29->NMR-spektroskopi oppviser 100% H-Si-(0Et )2-endegrupper.

Eksempel 10

Den i Eksempel 7 beskrevne fremgangsmåte gjentas med den forandring at istedenfor 0,58 g pentandion anvendes 0,58 g 2,6-di-tert. butyl-4-methylfenol. 48 g av en klar, fargeløs olje med en viskositet av 75 mPa • s fås som etter<29>Si-NMR-spektro-skopi oppviser 100% H-S-(Et)2-endegrupper.

Sammenligningseksempel 1

10 g av et a,o-triethoxysilyldimethylpolysiloxan med gjennomsnittlig 60 dimethylsiloxyenheter, hvilket fremstilles ved hjelp av den i Eksempel 1 under a) beskrevne fremgangsmåte, med den forandring at istedenfor hydrogentriethoxysilan anven des tetraethoxysilan, blandes med 0,05 g 2-ethylhexansyre og utsettes for luftfuktigheten på en glassplate. Ingen fornetting finner sted i løpet av 24 timer.

Eksempel 11

Den i Eksempel 3 under a) beskrevne fremgangsmåte gjentas med den forandring at istedenfor a,u-dihydroxydimethylpolysiloxan med gjennomsnittlig 60 dimethylsiloxyenheter anvendes a,w-di-hydroxydimethyl/methylvinylkopolysiloxan med gjennomsnittlig 70 siloxyenheter og et vinylnnhold av 5 mol%, hvilket kan fremstilles fra de tilsvarende silaner ved kohydrolyse og kokondensasjon (se for eksempel Encycl. Polym. Sei. 15 (1989) 236). 40 g av en klar, fargeløs olje med en viskositet av 80 mPa * s fås som etter<29>Si-NMR-spektroskopi oppviser over 95% H-Si-(0Et )2-endegrupper.

Eksempel 12

Den i Eksempel 3 under a) beskrevne fremgangsmåte gjentas med den forandring at istedenfor a, o-dihydroxydimethylpolysiloxan med gjennomsnittlig 60 dimethylsiloxyenheter anvendes a,o-dihydroxydimethyl/methylfenylkopolysiloxan med gjennomsnittlig 70 siloxyenheter og et fenylinnhold av 5 mol%, hvilket kan fremstilles fra de tilsvarende silaner ved kohydrolyse og kokondensasjon (se for eksempel Encycl. Polym. Sei. 15 (1989) 236). 49 g av en klar, fargeløs olje med en viskositet av 80 mPa • s fås som etter<29>Si-NMR-spektroskop! oppviser 95% H-Si-(OEt) 2-endegrupper.

Eksempel 13

A) Fremstilling av a,w-di(diethoxyhydrogen)-dimethylpolysiloxan (Polymer I)

500 g av et a, o-dihydroxydimethylpolysiloxan med en viskositet av ca. 80000 mPa • s og gjennomsnittlig 900 til 1000 dimethylsiloxyenheter oppvarmes med 20 g hydrogentriethoxysilan og 1,6 g 2-ethylhexansyre i 30 minutter under nitrogen til 70°C på en rotasjonsfordamper. Derpå avdestilleres overskudd av silan ved et trykk fra 0,1 til 1,5 kPa. I<29>Si-NMR-spektrumet lar det seg erkjenne at endeblokkeringen av silanolgruppene

har forløpt kvantitativt.

I en 5 1 planteblandemaskin (type FH6-S fra firmaet Drais-Werke GmbH, D-6800 Mannheim) blir 52 deler Polymer I, 30 deler a,(o-di(trimethylsiloxy)-dimethylpolysiloxan med en viskositet av ca. 100 mPa • s, 14,5 deler pyrogent siliciumdioxyd (kan erholdes som HDK H 15 fra Wacker-Chemie GmbH, D-8000 Munchen) såvel som 0,3 deler 2-ethylhexansyre homogent blandet med hverandre i løpet av 5 minutter ved et dreietall på 120 r/min. Den således erholdte masse fylles i tuber under utelukkelse av fuktighet og lagres ved en temperatur av 50°C. Opplysninger angående lagringsstabiliteten finnes i Tabell 5.

Den således erholdte masse blir etter lagring i én dag hhv. 30 dager utsatt for luftfuktigheten. Tiden inntil dannelse av en tørr overflate (huddannelsestid) finnes i Tabell 5.

Eksempel 14

Den i Eksempel 13 angitte fremgangsmåte gjentas med den forandring at istedenfor 14,5 deler anvendes 14,0 deler pyrogent siliciumdioxyd, og i tillegg tilsettes 5,0 deler hydrogentriethoxysilan. Angivelser angående lagringsstabiliteten og huddannelsestidene finnes i Tabell 5.

Eksempel 15

Den i Eksempel 14 beskrevne fremgangsmåte gjentas med den forandring at sammenblandingen av bestanddelene utføres i 35 minutter med et omdreinings tall på 160 r/min og ved en temperatur av 45°C istedenfor i 5 minutter med et omdreiningstall på 120 r/min, idet blandingen i tilknytning til dette omrøres videre i ytterligere 10 minutter med et omdreiningstall på 160 r/min ved et trykk fra 0,1 til 1,5 kPa. Angivelser angående lagringsstabiliteten og huddannelsestidene finnes i Tabell 5.

Eksempel 16

I en 5 1 planetblandemaskin (type FH6-6 fra firmaet Drais-Werke GmbH, D-6800 Mannheim) blir 51 deler av den i Eksempel 13 under A) beskrevne Polymer I, 30 deler a,w-di(trime-thylsiloxy)-dimethylpolysiloxan med en viskositet av 100 mPa • s, 6 deler hydrogentriethoxysilan, 0,3 deler 2-ethylhexansyre, 35 deler dolomitt (kan erholdes under betegnelsen Microdol S hos Norwegian Tale Minerals A.S., N-5355 Knarrevik) og 12 deler pyrogent siliciumdioxyd (kan fås som H 15 fra Wacker-Chemie. - i GmbH, D-8000 Miinchen) sammenblandet i løpet av 5 minutter med et omdreiningstall på 120 r/min. Det gås videre frem som beskrevet i Eksempel 13. Angivelser angående lagringsstabiliteten og huddannelsestidene finnes i Tabell 5.

Eksempel 17

Den i Eksempel 16 beskrevne fremgangsmåte gjentas med den forandring at sammenblandingen av bestanddelene utføres i 10 minutter med et omdreiningstall på 160 r/min ved en temperatur av 45°C og et trykk fra 0,1 til 1,5 kPa istedenfor i 5 minutter med et omdreiningstall på 120 r/min. Angivelser angående lagringsstabiliteten og huddannelsestidene finnes i Tabell 5.

Eksempel 18

Den i Eksempel 16 beskrevne fremgangsmåte gjentas med den forandring at sammenblandingen av bestanddelene utføres i 35 minutter med et omdreiningstall på 160 r/min ved en temperatur av 45 °C istedenfor i 5 minutter med et omdreiningstall på 120 r/min, idet blandingen i tilknytning til dette omrøres videre i ytterligere 10 minutter med et omdreiningstall på 160 r /min ved et trykk fra 0,1 til 1,5 kPa. Angivelser angående lagringsstabiliteten og huddannelsestidene finnes i Tabell 5.

Eksempel 19

a,w-dihydroxydimethylpolysiloxan med en viskositet av ca. 20000 mPa • s oppvarmes i 1 time ved 80°C sammen med 3% hydrogentriethoxysilan, basert på vekten av anvendt a,w-dihydroxydimethylpolysiloxan. Derpå blir det godt oppvarmet ved en temperatur mellom 85 og 100°C på rotasjonsfordamperen ved et trykk av 1,0 kPa. Etter at overskudd av silan og spalt-ningsprodukter er blitt fjernet, blir på ny 5% hydrogentriethoxysilan, basert på vekten av anvendt a,w-dihydroxydimethylpolysiloxan, tilsatt.

Den på denne måte erholdte silan-siloxan-blanding blir nå hver gang forsynt med de i Tabell 6 angitte tilsetninger.

En del av de masser som hver gang resulterer fra dette, utsettes for luftfuktigheten. Tidene for å danne en tørr overflate (huddannelsestid) finnes i Tabell 6. En annen del av disse masser blir fylt i tuber under utelukkelse av fuktighet og lagres ved en temperatur av 50°C. Angivelser angående lagringsstabiliteten finnes i Tabell 6.

Eksempel 20

I en 5 1 planetblandemaskin (type FH-S fra firmaet Drais-Werke, D-6800 Mannheim) blir 51 deler av den i Eksempel 13 under A) beskrevne Polymer I, 30 deler a,w-di(trimethylsil-oxy)-dimethylpolysiloxan med en viskositet av 100 mPa • s, 6 deler hydrogentriethoxysilan, 0,60 deler oljesyre, 35 deler dolomitt (kan fås under betegnelsen Microdol S hos Norwegian Tale Minerals A.S, N-5355 Knarrevik), 12 deler pyrogent siliciumdioxyd (kan fås som H 15 fra Wacker-Chemie GmbH, D-8000 Munchen) såvel som hver gang 1,35 deler av det i Tabell 7 angitte stoff blandet med hverandre i løpet av 35 minutter med et omdreiningstall på 160 r/min ved en temperatur fra 45 til 50°C, idet blandingen i tilknytning til dette omrøres i ytterligere 10 minutter med et omdreiningstall på 160 r/min ved et trykk fra 1 til 2 kPa. Med de på denne måte oppnådde masser gås det frem som beskrevet i Eksempel 13. Angivelser angående lagringsstabiliteten og huddannelsestidene finnes i Tabell 7. 11) Fremstilt ved omsetning av diklordimethylsilan med natriumsaltet av N-methylacetamid ifølge US-PS 3766127 (Dow Corning Corp.).

Eksempel 21

I en 5 1 planetblandemaskin (type FH6-S fra firmaet Drais-Werke, D-6800 Mannheim) blir 51 deler av den i Eksempel 13 under A) beskrevne Polymer I, 30 deler a,w-di(trimethylsil-oxy)-dimethylpolysiloxan med en viskositet av 100 mPa • s, 6,00 deler hydrogentriethoxysilan, 0,60 deler oljesyre, 35 deler dolomitt (kan fås under betegnelsen Microdol S hos Norwegian Tale Minerals A.S., N-5355 Knarrevik) og 12 deler pyrogent siliciumdioxyd (kan fås som H 15 fra Wacker-Chemie GmbH, D-8000 Munchen) blandet med hverandre i løpet av 35 minutter med et omdreiningstall på 160 r/min ved en temperatur fra 45 til 50°C, idet blandingen i tilknytning til dette omrøres i ytterligere 10 minutter med et omdreiningstall på 160 r/min ved et trykk fra 1 til 2 kPa. Den således erholdte masse blir fylt i tuber under utelukkelse av fuktighet og lagret ved en temperatur av 50°C. I løpet av 30 dager etter fremstillingen kan ingen hydrogenutvikiing iakttas.

Fra den således erholdte masse blir hver gang 2 mm tykke filmer dannet etter én dags hhv. 30 dagers lagring idet massen hver gang påføres med en sparkel på en overflate av polytetrafluorethylen og utsettes for luftfuktigheten. To uker etter påføringen blir de dannede tørre filmer undersøkt hva gjelder deres mekaniske egenskaper. Angivelser angående de mekaniske egenskaper finnes i Tabell 8.

Huddannelsestid [min] etter en lagring i

1 d: 17 30 d: 17

Eksempel 22

I overensstemmelse med den i Eksempel 21 beskrevne fremgangsmåte blir en masse fremstilt av 52 deler av den i Eksempel 13 under A) beskrevne Polymer I, 30 deler a,w-di(tri-methylsiloxy)-dimethylpolysiloxan med en viskositet av 100 mPa • s, 5,20 deler hydrogentriethoxysilan, 0,50 deler olje syre og 13,5 deler pyrogent siliciumdioxyd (kan fås som H 15 fra Wacker-Chemie GmbH, D-8000 Munchen). Det blir videre gått frem som beskrevet i Eksempel 21. Angivelser angående de mekaniske egenskaper finnes i Tabell 8.

Huddannelsestid [min] etter en lagring i

1 d: 9 30 d: 15

Eksempel 23

I overensstemmelse med fremgangsmåten som er beskrevet i Eksempel 21, blir en masse fremstilt av 52 deler av den i Eksempel 13 under A) beskrevne Polymer I, 30 deler a,w-di( trimethylsiloxy)-dimethylpolysiloxan med en viskositet av 100 mPa • s, 5,20 deler hydrogendiethoxymethylsilan, 0,40 deler oljesyre og 12,0 deler pyrogent siliciumdioxyd (kan fås som H 15 fra Wacker-Chemie GmbH, D-8000 Munchen). Det blir videre gått frem som beskrevet i Eksempel 21. Angivelser angående de mekaniske egenskaper finnes i Tabell 8. Huddannelsestid [min] etter en lagring i 1 d: 45 30 d: 40

Eksempel 24

A) Fremstilling av a,o-di(ethoxymethylhydrogen)-dimethyl-polysiloxan (Polymer II)

På en rotasjonsfordamper blir 500 g av et a,u-dihydroxydimethylpolysiloxan med en viskositet av ca. 80000

mPa * s og gjennomsnittlig 900 til 1000 dimethylsiloxyenheter oppvarmet sammen med 40 g hydrogendiethoxymethylsilan og 2,5 g 2-ethylhexansyre i 4 timer under nitrogen. Derpå blir overskudd av silan avdestillert ved et trykk fra 0,1 til 1,5 kPa. I 29Si-NMR-spektrumet kan det erkjennes at endeblokkering av silanolgruppene har forløpt kvantitativt.

I overensstemmelse med fremgangsmåten som er beskrevet i Eksempel 21 blir en masse fremstilt av 52 deler Polymer II, 30 deler a,w-di(trimethylsiloxy)-dimethyl-polysiloxan med en viskositet av ca. 100 mPa • s, 5,20 deler hydrogentriethoxysilan, 12,0 deler pyrogent siliciumdioxyd

(kan fås som HDK H 15 fra Wacker-Chemie GmbH GmbH, D-8000 Munchen) såvel som 0,4 deler oljesyre. Det blir gått videre frem som beskrevet i Eksempel 21. De dannede tørre filmer har en sprø karakter.

Huddannelsestid [min] etter en lagring i

1 d: 10 30 d: 8

Eksempel 25

Den i Eksempel 24 beskrevne fremgangsmåt© blir gjentatt med den forandring at istedenfor 52 deler Polymer II anvendes en blanding av 26 deler Polymer I og 26 deler Polymer II. Angivelser angående de mekaniske egenskaper til de dannede tørre filmer finnes i Tabell 8.

Huddannelsestid [min] etter en lagring i

1 d: 10 30 d: 11

Eksempel 26

a) Komponent A

58,9 g av et a, (o-divinyldimethylpolysiloxan med en

kjedelengde på ca. 900 siloxanenheter og en viskositet av 20000 mPa • s, 33 g kvartsmel kan kjøpes under betegnelsen Silbond 600TST hos Quarzwerke GmbH, D-5020 Frechen), 0,005 g H2PtCl6-6H20 i blanding med 0,2 g isopropanol og 0,25 g 1,3-divinyltetramethyl-disiloxan blir godt blandet med hverandre.

b) Komponent B

50,9 g av et a,w-divinyldimethylpolysiloxan

med en kjedelengde på ca. 900 siloxanenheter og en viskositet av 20000 mPa • s, 19,3 g silylert siliciumdioxyd (kan kjøpes under betegnelsen T30 hos Wacker-Chemie GmbH Munchen), 19,3 g kvartsmel (kan kjøpes under betegnelsen Silbond 600TST hos Quarzwerke GmbH, D-5020 Frechen), 7 g av et blandingspolymerisat av trimethylsiloxan-, dimethylsiloxan- og methylhydrogen-siloxanenheter med et molforhold mellom dimethylsiloxanenheter og methylhydrogen-siloxanenheter av 1:1 og en viskositet av 60 mPa • s og 0,175 g 1-ethinylcyclohexanol blandes godt med hverandre.

c) Fremstilling av a,u-bis(diethoxyhydrogen)-dimethylpolysiloxan (Siloxan C)

51,8 g a,w-dihydroxydimethylpolysiloxan med gjennomsnittlig 60 dimethylsiloxyenheter, 6,60 g hydrogentriethoxysilan og 0,58 g pentandion blir godt blandet med hverandre under utelukkelse av fuktighet, oppvarmet til 100 °C og omrørt i én time ved 100°C, og ved hjelp av kortvarig evakuering (15 minutter/1 mbar) fjernes de flyktige bestanddeler. Derpå filtreres over cellulose.

52 g av en klar, fargeløs olje med en vis kositet av 70 mPa • s fås som etter<29>Si-NMR-spektroskopi oppviser 100% H-Si-(OEt)2-endegrupper.

En blanding av 5 g av den ovenfor beskrevne Komponent A og 5 g av den ovenfor beskrevne Komponent B blir forsynt med den i Tabell 9 angitte mengde av det ovenfor under c) beskrevne Siloxan C og temperert i en lukket form bestående av fire vegger av Teflon<®>og to overfor hverandre liggende vegger av aluminium under de i Tabell 9 angitte betingelser.

Sammenligningseksempel 2

En blanding av 5 g av den i Eksempel 26 beskrevne Komponent A og 5 g av den i Eksempel 26 beskrevne Komponent B blir hver gang påført med en sjikttykkelse fra 0,1 til 0,5 mm på glass, aluminium, kobber, silicium (høyrent), silikonkautsjuk (Shore-A-hardhet ifølge DIN 53505-87: 45) og jern og herdet åpent i én time ved 80°C. På ingen av substratene ble en vedhengning oppnådd. Den dannede elastomer kan hver gang trekkes av som folie.

Eksempel 27

Fremgangsmåten beskrevet i sammenligningseksempel 2 gjentas med den foreandring at blandingen av Komponentene A og B forsynes med 0,8 g av det i Eksempel 26 under c) beskrevne Siloxan C. På alle substrater iakttas en forbedret vedhengning, men i alle tilfeller kan den dannede elastomer trekkes av som folie.

Eksempel 28

Arbeidsmetoden beskrevet i sammenligningseksempel 2 gjentas med den forandring at blandingen av Komponentene A og B forsynes med en blanding av 0,8 g av det i Eksempel 26 under

c) beskrevne Siloxan C og 0,2 g alginsyre (kan kjøpes hos Janssen-Chimica, D-4054 Nettetal) som er belastet med 20%

vann, basert på vekten av alginsyren.

Den dannede elastomer henger meget godt fast på alle substrater og kan bare skilles fra det angjeldende substrat ved mekanisk ødeleggelse.

Eksempel 29

Fremgangsmåten beskrevet i Eksempel 28 gjentas med den forandring at istedenfor 0,8 g av det i Eksempel 26 under

c) beskrevne Siloxan C anvendes 0,4 g Siloxan C.

Den dannede elastomer henger meget godt fast på glass

og kan bare skilles fra glass ved mekanisk ødeleggelse. Først etter 48 timers lagring ved 23°C blir også kohesjonsriss iakt-tatt på aluminium.

Eksempel 30

Arbeidsmetoden beskrevet i Eksempel 28 gjentas med den forandring at herdingen finner sted ved 40°C istedenfor ved 80°C.

Vedhengningen av den dannede elastomer er god på glass og aluminium. På begge substrater iakttas kohesjonsriss.

Eksempel 31

Arbeidsmetoden beskrevet i Eksempel 28 gjentas med den forandring at temperering finner sted i 72 timer ved 23°C istedenfor i én time ved 80°C og at bare glass og aluminium •

anvendes som substrat.

Vedhengningen for den dannede elastomer er god på glass og aluminium. På begge substrater iakttas kohesjonsriss.

Claims (10)

1. Lineære organopolysiloxaner,karakterisert vedat de har endestående siloxanenheter som oppviser organyloxy- og hydrogengrupper, og har den generelle formel

hvori R,R<1>og R<2>uavhengig av hverandre alle kan være de samme eller forskjellige og betyr et énverdig, eventuelt substituert, hydrocarbonradikal med 1-13 carbonatomer n er et heltall av minst 2, og a er 1 eller 2.

2. Organopolysiloxaner ifølge krav 1,karakterisert vedatn betyr et heltall mellom 10 og 2500.

3. Fremgangsmåte for fremstilling av organopolysiloxanene ifølge krav 1 eller 2,karakterisert vedomsetning av a,w-dihydroxyorganopolysiloxaner som har formelen

med silaner som har formelen hvorved R, R<1>og R2 uavhengig av hverandre alle kan være de samme eller forskjellige og betyr et énverdig, eventuelt substituert, hydrocarbonaradikal, X betyr en lett avspaltbar gruppe valgt blant

n er et heltall av minst 2, og a er 1 eller 2.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3,karakterisert vedat omsetningen av a,w-di-hydroxyorganopolysiloxan i henhold til formel (II) med silan med formelen (III) utføres i nærvær av katalysator.

5. Fremgangsmåte for fornetting av organopolysiloxan ifølge krav 1 eller 2 eller fremstillbart ifølge krav 3 eller 4, karakterisert vedat organopolysiloxanet utsettes for tilgang på fuktighet.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5,karakterisert vedat fornettingen utføres i nærvær av carboxylsyre valgt fra gruppen bestående av hexansyre, 2-ethylhexansyre, laurinsyre og malonsyre.

7. Organopolysiloxanmasser som er fornettbare til elastomerer under avspaltning av alkoholer,karakterisert vedat de inneholder minst ett organopolysiloxan ifølge krav 1.

8. Organopolysiloxanmasser ifølge krav 7 som er fornettbare til elastomerer under avspaltning av alkoholer,karakterisert vedat de i tillegg inneholder minst ett hydridfunksjonelt organyloxysilan med formelen

hvorved R<3>og R4 uavhengig av hverandre begge kan være de samme eller forskjellige og betyr et énverdig, eventuelt substituert, hydrocarbonradikal, og b er 2 eller 3.

9. Organopolysiloxanmasser ifølge krav 7 eller 8 som er fornettbare til elastomerer under avspaltning av alkoholer,karakterisert vedat de, hele tiden basert på den samlede vekt til den fornettbare organopolysiloxanmasse, inneholder (A) 20 til 80 vekt% organopolysiloxan ifølge krav 1, (B) 0 til 30 vekt% hydridfunksjonelt organyloxysilan, (C) 0 til 5 vekt% kondensasjonskatalysator, (D) 0 til 70 vekt% fyllstoff, (E) 0 til 60 vekt% mykner, (F) 0 til 20 vekt% vedhengningsformidler, (G) 0 til 20 vekt% renovatør såvel som (H) eventuelt ytterligere stoffer, som for eksempel fargestoffer, fungicider og tixotro-pimidler.

10. Masser som er fornettbare ved tilleiring av Si-bundet hydrogen til SiC-bundne organiske radikaler med alifatisk carbon-carbon-flerbinding, karakterisert vedat de fornettbare masser inneholder minst ett organopolysiloxan ifølge krav 1.