NO301587B1

NO301587B1 - Fenylsubstituerte nafto£1,2-b| pyraner

Info

Publication number: NO301587B1
Application number: NO923910A
Authority: NO
Inventors: Colin Peter Dell; Colin William Smith
Original assignee: Lilly Industries Ltd
Priority date: 1991-10-09
Filing date: 1992-10-08
Publication date: 1997-11-17
Also published as: PH30659A; IL103356A; CN1034938C; MY111368A; HU218916B; DK0537949T3; FI924551A; FI924551A0; KR930007931A; CN1073437A; JPH05194477A; NO923910L; NZ244627A; RU2071472C1; DE69226060T2; ES2117035T3; CZ281688B6; AU658003B2; EP0537949A1; ATE167859T1

Description

Foreliggende oppfinnelse angår nafto[l ,2-b] pyraner

Fremstilling av visse-fenylsubstituerte nafto [1,2-b] pyraner er beskrevet av Elagamey A. et al. i Indian Journal of Chemistry, 29B, 885-886, (1990), og Collection Czechoslovak Chem. Commun., 53(7), 1534-1538, (1988). Ingen biologiske egenskaper eller aktivitet er tilskrevet forbindelsene som er beskrevet.

Foreliggende oppfinnelse omfatter følgelig forbindelse med formelen:

hvor n er 0 eller 1 og R<*>er koblet ved posisjon 9, og R<1>er Ci_4-alkoksy; ;R<2>er fenyl eller pyridy1, idet nevnte fenylgruppe eventuelt er substituert med trifluormetyl, halogen, nitro, trifluormetoksy eller karboksymetoksy; ;R<3>er nitril eller -C00R<8>hvor R<8>er C1_4-alkyl; og ;R<4>er -NR12R1<3>, hvorR12 ogR1<3>hver er hydrogen ;forutsatt at når n er 0, er R<3>nitril og R<4>er -NH2, R<2>er ikke fenyl eller fenyl substituert i para-posisjonen med en enkel klor, eller et salt derav. ;Forbindelsene ifølge oppfinnelsen er blitt funnet å være aktive i tester som viser deres potensiale for behandling av immunsykdommer og sykdommer hvor forhøyet celleproliferasjon eller enzymfrigjøring spiller en signifikant rolle. ;I overnevnte formel (I) er halogen for eksempel fluor, klor eller brom og spesielt klor. ;En substituert fenylgruppe er substituert med halogen, trifluormetyl, nitro eller trifluormetoksy. ;Det er å bemerke at når for eksempel R<1>eller R<3>er -COOH eksisterer det en mulighet for at salter kan bli dannet. De kan bli avledet fra hvilke som helst av de velkjente basene. Eksempler på basesalter er de som er avledet ammoniumhydroksid og alkali og alkaliske jordmetallhydroksider,karbonater og bikarbonater, samt salter avledet fra alifatiske og aromatiske aminer, alifatiske diaminer og hydroksyalkylaminer. Baser som er spesielt nyttige for fremstilling av slike salter innbefatter ammoniumhydroksid, kaliumkarbonat, natriumbikarbonat, litiumhydroksid, kalsium-hydroksid, metylamin, dietylamin, etyldiamin, sykloheksyl-amin, og etanolamin. Kalium, natrium og litiumsaltformer er spesielt foretrukket. ;I tillegg til farmasøytisk akseptable salter kan andre salter virke som mellomprodukter ved rensing av forbindelsene eller for fremstilling av andre, for eksempel farmasøytisk akseptable, syreaddisjonssalter, er nyttige for identifika-sjon, karakterisering eller rensing. ;Når R<3>er henholdsvis -C00R<8>er forbindelsen i esterform. Estergruppen kan være en hvilken som helst konvensjonell gruppe, for eksempel en ester avledet fra en alkohol, spesielt en Ci_4-alkohol. Foretrukne verdier for R<8>er derfor C1_4-alkyl. ;Det er å bemerke at forbindelsene ifølge oppfinnelsen inneholder et asymmetrisk karbonatom som gir opphav til enantiomerer. Forbindelsene blir normalt fremstilt som racemater og kan hensiktsmessig bli anvendt slik, men individuelle enantiomerer kan bli ioslert ved konvensjonelle teknikker dersom det er ønskelig. Slike racemater og individuelle enantiomerer danner en del av foreliggende oppfinnelse. ;Forbindelse med formel (I) ovenfor, kan bli fremstilt som følger: ;(1) omsetning av en forbindelse med formel ; med en forbindelse formel ; for å tilveiebringe en forbindelse med formel (I) hvor R<4>er -NH2, eller ;(2) omdanning av en forbindelse med formel ; til en forbindelse med formel (I) hvorR<4>er -NR<12>R<1>3,-NHCOR<12>, -N(C0R<12>)2, -N=CE0CH2R<12>f-NHS02R14eller ; Med hensyn på fremgangsmåte (I) blir reaksjonen fortrinnsvis utført ved en temperatur på fra 0°C til 100°C og i nærvær av et organisk oppløsningsmiddel, så som for eksempel etanol. Forbindelsene med formel (II) er kjente eller kan lett bli fremstilt ved hjelp av kjente fremgangsmåter. ;Reaktantene med formel (III) kan bli fremstilt ved omsetning av hensiktsmessig nitril med formelen ; med et aldehyd med formel ; fortrinnsvis ved en temperatur på fra 20°C til 100°C i nærvær av en organisk base som katalysator så som piperidin og i nærvær av et organisk oppløsningsmiddel, så som for eksempel etanol. Nitril og aldehydreaktantene er kjente forbindelser og kan bli fremstilt ved hjelp av kjente fremgangsmåter innenfor dette området. ;Med hensyn på fremgangsmåte (2) kan det frie enaminet bli femstilt ved reaksjon (1) og deretter omdanne til for-bindelsen hvori R<4>har andre verdier. For eksempel kan den frie aminogruppen bli alkylert med reagenser med formel R<12>X ellerR1<3>X hvor X er halogen, eller (R<12>)2S04eller (R<13>)2S0<4>for å tilveiebringe mono- eller di-alkylert produkt. Likeledes kan aminogruppen bli asylert med et asylhalid eller et surt anhydrid så som R<12>cOX eller (R<12>CO)2for å tilveiebringe forbindelser hvor R<4>er -NHC0R<12>eller -N(C0R<12>)<2>. Forbindelser hvor R<4>er -N=C00CH2R<12>blir fremstilt ved omsetning med hensiktsmessig trialkylortho-format, og de hvor R<4>er NHS02R<14>ved omsetning med et sulfonylhalid med formel R<14>S02X. ;Som nevnt ovenfor har forbindelsene farmasøytisk aktivitet. De har en antiproliferativ virkning på celledelingen og er derfor indikert for anvendelse ved behandling av sykdommer hvor øket celleproliferasjon eller enzymfrigjøring er et viktig aspekt av patologien. ;Forbindelsene ifølge oppfinnelsen inhiberer for eksempel den naturlige proliferasjonen av 3T3 fibroblaster ved IC50-konsentrasjoner under 10 jj molar. ;Forbindelsene er blitt vist å modifisere immunresponsen ved inhibering av konkanavalin A-indusert T-celle proliferasjon i testen beskrevet av Lacombe P. et al, FEBS, 3048, 191, 227-230. Forbindelsene ifølge oppfinnelsen har generelt en IC<5>q-verdi i denne testen på under 10 um. ;Forbindelsene inhiberer også celleproliferasjonen i en NS-1 murin B-lymfom linje og forbolester-stimulert plasminogen aktivatorsyntese i netthinne kapillær endothelceller fra okse. ;Inhibisjon av makrofag-kondisjonert medium induserte nøytral protease frigjøring i kondrocyter er også litt oberservert i testen beskrevet av K. Deshmukh-Phadke, M. Lawrence og S. Nanda, Biochem. Biophys. Res. Commun., 1978, 85, 490-496. Slike egenskaper viser at forbindelsene har potensiale i behandling av mange forskjellige sykdommer, så som for eksempel rheumatoid arthritis, atherosklerosis, cirrhosis, fibrose og cancer, og for behandling av auto-immune sykdommer, så som for eksempel systemisk lupus, og i forhindring av frastøtning av implantater. De er også indikert for behandling av osteoarthritis og komplikasjoner ved diabetes. ;Forbindelsene ifølge oppfinnelsen har videre blitt vist å inhibere vaskulær glatt celleproliferasjon. Dette et blitt demonstrert ved anvendelse av dyrkede glatte celler avledet fra kaninaorta, i det proliferasjonen blir bestemt ved måling av DNA-syntesen. Celler blir oppnådd ved eksplantmetoden som beskrevet i Ross, J. of Cell Bio. 50:172 (1971). Cellene blir sådd ut i mikrotitetskåler med 96 brønner i 5 dager. Kulturene blir konfluente og veksten blir hemmet. Cellene blir deretter overført til Dulbeccos modifiserte Eagle-medium (DMEM) inneholdende 0,5 2% blodplatemanglende plasma, ImM L-glutamin, 100 TJ/ml penicillin 100 ug ml streptomycin, 1 uC/ml<3>H-thymidin, 20 ng/ml blodplate-avledet vekstfaktor og varierende konsentrasjoner av forbindelsene. Stamoppløsning av forbindelsene blir dannet i dimetylsufoksid og deretter fortynnet til hensiktsmessig konsentrasjon (0,01 - 10 ug/ml) i overnevnte analysemedium. Cellene blir deretter inkubert ved 37°C i 24 timer under 55é CH2/955É luft. Etter 24 timer blir cellene fiksert i metanol,<3>H thymidin inkorporeringen i DNA blir deretter bestemt ved scintillasjonstelling som beskrevet i Bonin et al., Exp. Cell Res. 181: 475-482 (1989). ;Inhibasjon av glatt muskelcelle proliferasjon med forbindelsen ifølge oppfinnelsen blir videre demonstrert ved å bestemme deres virkning på eksponensielt voksende celler. Glatte muskelceller fra kaninaorta blir sådd ut i vevs-kulturskåler med 12 brønner i DMEM inneholdende 1056 futalt bovint serum, 2 mM L-glutamin, 100 U/ml penicillin og 100 jjg/ml streptomycin. Etter 24 timer blir cellene koblet, mediet blir erstattet med DMEM inneholdende 25& blodplate- redusert plasma, 2 mM L-glutamln, 100 TJ/ml penicillin, 100 ug/ml streptomycin, 40 ng/ml blodplate-avledet vekstfaktor og indikerte konsentrasjoner av forbindelsene. Cellene blir dyrket i 4 dager. Cellene blir behandlet med trypsin og antall celler i hver kultur blir bestemt ved telling i en ZM-Coulter counter. ;Aktiviteten i overnevnte tester indikerer at forbindelsene ifølge oppfinnelsen har potensiale for behandling av restenosis, som er kjennetegnet med migrering og proly-ferering av glatte muskelceller i respons til skade. ;Forbindelsene kan bli administrert på forskjellige måter, for eksempel, ved oral eller rektal vei, topisk eller parenteralt, for eksempel ved injeksjon, blir vanligvis anvendt i form av en farmasøytisk sammensetning. Ved fremstilling av sammensetningene vil det aktive ingredienset vanligvis bli blandet med en bærer, eller fortynnet med en bærer, og/eller innesluttet med en bærer som for eksempel kan være i form av en kapsel, pute, et papir eller en annen beholder. Når bæreren virker som et fortynningsmiddel kan den være fast, halvfast ellerflytende materiale som virker som en bærer, eksipient eller et medium for det aktive ingredienset. Sammensetningen kan derfor være i form av tabletter, puter, piller, eliksirer, suspensjoner, som et fast medium eller i et flytende medium, salver inneholdende for eksempel opp til 10 vekt-56 av den aktive forbindelsen, bløte og harde gelatinkapsler, stikkpiller, injeksjonsoppløsninger og suspensjoner og sterilt pakkede pulvere. ;Noen eksempler på egnede bærere er lactose, dekstrose, sukrose, sorbitol, mannitol, stivelser, gummi acacia, kalsiumfosfat, alginater, tragakanth, gelatin, sirup, metylcellulose, metyl- og propyl- hydroksybenzoat, talk, magnesiumstearat og mineralolje. Sammensetningene av injeksjon kan, som velkjent innenfor dette området bli formulert for å tilveiebringe hurtig, vedvarende eller forsinket frigjøring av det aktive ingredienset etter administrering til pasienten. ;Når sammensetningene blir formulert i enhetsdoseringsform er det foretrukket at hver enhetsdoseringsform inneholder 5 mg til 500 mg, for eksempel fra 25 mg til 200 mg. Betegnelsen "enhetsdoseringsform" refererer til fysisk diskrete enheter egnet som enhetsdoseringer for mennesker og dyr, i det hver enhet inneholder en forutbestemt mengde av det aktive materialet som er beregnet å produsere den ønskede tera-peutiske effekten, sammen med nødvendig farmasøytisk bærer. ;De aktive forbindelsene er effektive over store doserings-områder og for eksempel vil doseringer pr. dag normalt falle inn under området fra 0,5 til 300 mg/kg, mere vanlig i området fra 5 til 100 mg/kg. Det er derimot innlysende at mengden som blir administrert vil variere avhengig av tilstanden som skal bli behandlet, valg av forbindelse som skal bli administrert og valg av administrasjonsvei. ;Oppfinnelsen blir nå illustrert ved følgende eksempler. ;EKSEMPEL 1 ;3-(Trifluormetyl)-benzaldehyd 9,2 g) og etyl cyanoacetat (5,3 ml) ble løst opp i etanol (20 ml) og denne oppløsningen ble varmet til tilbakeløpstemperatur. Oppvarmingen ble avsluttet, piperidin (2 dråper) ble tilsatt, og når reaksjonen begynte å stilne var oppvarming anbefalt og opprettholdt ved til-bakeløpstemperatur i 1 time. Oppløsningen ved avkjølt ved anvendelse av et is-vannbad, vann (30 ml) ble tilsatt og hvite krystaller av etyl-2-cyano-3-[3-(trifluorometyl)-fenyl)]-propenoat ble filtrert ut, vasket med vann og tørket, smp. 79°C. ;De følgende forbindelser ble fremstilt på lignende måte: Etyl-2-cyano-3-[4-(trifluormetyl)fenyl]propenoat, smp. 114°C. Etyl-2-cyano-3-[2-(trifluormetyl)fenyl]-propenoat, smp. 74°C. 2- nitrobenzylidenemalononitril, smp. 141°C. 3- nitrobenzylidenemalononitril, smp. 108°C. ;4- nitrobenzylidenemalononitril, smp. 162°C. ;3-klorbenzylidenemalononitril, smp. 118°C ;3-fluorbenzylidenemalononitril, smp. 91°C ;3-brombenzylidenemalononitril, smp. 105°C ;2- (trifluormetyl)-benzylidenemalononitril, smp. 46°C ;3- (trifluormetyl)-benzylidenemalononitril, smp. 81°C ;4- (trifluormetyl)-benzylidenemalononitril, smp. 109°C ;4-(2,2-dimetyletyl)-benzylidenemalnonitril, smp. 92°C ;3-pyridinkarboksalidemalononnitril, smp. 89°C ;2- Thiofenkarboksalidemalononitril, smp. 98°C ;3- metoksybenzylidenemalononitril, smp. 102°C ;3-trifluormetoksybenzylidenemalononitril, smp. 73°C ;3-klor-4-fluorbenzylidenemalononitril, smp. 111°C ;3-brom-4-fluorbenzylidenemalononitril, smp. 122,5°C ;3-karbometoksybenzylidenemalononitril, smp. 125°C ;3-hydroksybenzylidenemalononitril, smp. 152°C ;2-cyano-(3-nitrofenyl)propenamid, smp. 140°C ;3,4-diklorbenzylidenemalonitril, smp. 154°C ;3,4-dimetoksybenzylidenemalonitril, smp. 137°C ;3,4-(metylendioksy)benzylidenemalonltril, smp. 201-202°C ;4-klor-3-nltrobenzylldenemalonitril, smp. 142°C ;2- nitro-4-thiofenkarboksalidemalonitril, smp. 103-104°C ;a-metansulfonyl-3-nitrocinnamonitril, smp. 157°C ;4-fluor-3-nltrobenzylidenemalonitril, smp. 117°C ;4-(1-piperidino)-3-nitrobenzylidenemalonitril, smp. 154°C. ;EKSEMPEL 2 ;1-naftol (1,44 g) ble omrørt i etanol (20 ml) ved romtemperatur. Til denne suspensjonen ble det tilsatt 3-(trifluormetyl )-benzylidenemalononitril (2,32 g) og piperidin (1 ml). Alle de faste stoffene ble oppløst og varme ble utviklet. Krystaller av 2-amino-4-[3-(trifluormetyl)fenyl]-4H-nafto-[1,2-b]pyran-3-karbonitril kom ut av oppløsningen etter noen få minutter og ble oppsamlet ved filtrering etter en times ytterligere omøring, og ble vasket med etanol og tørket. Omkrystallisering fra etanol ga hvite krystaller, smp. 215,5 - 216,5°C. ;Følgende forbindelser ble fremstilt på en lignende måte: Etyl-2-amino-4-[3-(trifluormetyl )fenyl]-4H-nafto[l,2-b]pyran-3- karboksylat, smp. 156,5 - 157°C. Etyl-2-amino-4-[4-(trifluormetyl )fenyl]-4H-nafto[l,2-b]pyran-3-karboksylat, smp. 124 - 126°C. Etyl-2-amino-4-[2-(trifluormetyl)fenyl]-4H-nafto[l,2-b]pyran-3-karboksylat, smp. 144 - 146°C. ;2-amino-4- ( 2-nitrofenyl)-4H-nafto[l,2-b]pyran-3-karbonitril, smp. 142 - 143,5°C. ;2-amino-4-( 3-nitrofenyl)-4H-nafto[l,2-b]pyran-3-karbonitril, smp. 214,5 - 216°C. ;2-amino-4 - ( 4-nitrofenyl)-4H-nafto[l,2-b]pyran-3-karbonitril, smp. 229 - 231"C. ;2-amino-4-[2-(trif luormetyl )f enyl] -4H-naf to[l ,2-b]pyran-3-karbonitril, smp. 239-240°C. ;2-amino-4-[3-(trif luormetyl ) fenyl ] -4H-naf to [1,2-b]pyran-3-karbonitril, smp. 215,5 - 216,5°C. ;2-amino-4- [4- (trif luormetyl )fenyl] -4H-nafto[1,2-b]pyran-3-karbonitril, smp. 234 - 239,5°C. ;2-am i no-6 -kl or-4-[ 3- (trif luormetyl )f enyl] -4H-naf to[l ,2-b]pyran-3-karbonitril, smp. 179-181°C. ;2-am i no-6-me tok sy-4- [3 - (tr i f luormetyl) fenyl] -4H-naf to[l ,2-b]pyran-3-karbonitril, smp. lV<g->lS^C. ;2-amino-4- (3-fluorfenyl)-4H-nafto[l,2-b]pyran-3-karbonitril, smp. 240 - 242"C. ;2-amino-4-( 3-bromf enyl )-4H-nafto[l ,2-b]pyran-3-karbonitril, smp. 234 - 235,5°C. ;2-amino-4-( 3-klorfenyl )-4H-nafto[l ,2-b]pyran-3-karbonitril, smp. 226-228°C. ;2-amino-4- [4-(2,2-dimetyletyl)fenyl]-4E-nafto[l,2-B]pyran-3-karbonitril, smp. 240 - 243°C. ;2-amino-4-( 3-pyridinyl )-4H-nafto[l,2-b]pyran-3-karbonitril, smp. 205 - 207°C. ;Etyl-2-amino-4-(3-ni trofenyl )-4H-nafto[l,2-b]pyran-3-karboksylat, smp. 152,5 - 153,5°C. ;2-amino-4-3-(nitrofenyl)-4H-nafto[l,2-b]pyran-3-karboksamid, smp. 205 - 206,5°C. ;2-am i no-7-me tok sy-4- ( 3-ni trof enyl )-4E-naf to[l, 2-b]pyran-3-karbonitril, smp. 242 - 246°C. ;2-am i no-8-me tok sy-4 - ( 3-ni trof enyl )-4H-nafto[l ,2-b]pyran-3-karbonitril, smp. 234 - 236°C. ;2-amino-9-metoksy-4-( 3-nitrofenyl )-4H-nafto[l ,2-b]pyran-3-karbonitril, smp. 244 - 245°C. ;2-amino-3-cyano-4-(3-nitrofenyl )-4H-nafto[l,2-b]pyran-6-karboksylsyre, smp. 244 - 248°C. ;2-amino-3-cyano-4-( 3-me tok sy f eny 1 )-4H-nafto[l ,2-b]pyran-6-karboksylsyre, smp. 280°C. (Dekomponering). ;2-amino-3-cyano-4-( 3-hydroksyfenyl )-4H-nafto[l ,2-b]pyran-6-karboksylsyre, smp. 252 - 256°C. ;2-amino-3-cyano-4- (3-( tr i f luormetoksy) fenyl )-4H-naf to[l ,2-b]pyran-6-karboksylsyre, smp. 253 - 254,5°C. ;2-amino-3-cyano-4-(3-(karboksyfenyl))-4H-nafto[l,2-b]pyran-6-karboksylsyre, smp. >300°C. (Dekomponering). ;2-amino-4 -(3-metoksyfenyl ) -4H-naf to[1,2-b]pyran-3-karbo-nitril, smp. 139-142,5°C. ;2-amino-4- ( 3-karb ok syrne tok sy f enyl )-4H-nafto[l ,2-b]pyran-3-karbonitrll, smp. 235-236°C. ;2-amino-4-[3-(trifluormetoksy)fenyl]-4H-nafto[1,2-b]pyran-3-karbonitril, smp. 194,5 - 196,5°C. ;2-amino-4-( 3-klor-4-fluorfenyl)-4H-nafto[l,2-b]pyran-3-karbonitril, smp. 211 - 211,5°C. ;2-amino-4-( 3-br om-4-f luorf enyl )-4H-nafto[l , 2-b] py ran-3-karbonitril, smp. 209,5 - 210,5°C. 2 -am i no-7-hy dr ok sy-4 - ( 3-nitrofenyl )-4H-naf to[l ,2-b]pyran-3-karbonitril, smp. 237-239°C. ;2-amino-4-(4-klor-3-nitrofenyl)-4E-nafto[l,2-b]-3-karbo-nitril, smp. 249-251°C. ;[2-amino-4-( 3-nitrofenyl )-4H-naf to [1,2-b]pyran-3-yl]metyl-sulfon, smp. 173°C. ;2-amino-4-(2-ni tro-4-thienyl)-4H-nafto[l , 2-b]pyran-3-karbonitril, smp. 187-188°C. ;2-amino-4-(4-fluor-3-nitrofenyl)-4H-nafto[l,2-b]pyran-3-karbonitril, smp. 218-220°C. ;2-amino-4 - ( 3 ,4-me tyl end i oksy f enyl )-4H-nafto[l ,2-b]pyran-3-karbonitril, smp. 249-252°C. ;2-amino-4-(3,4-dimetoksyfenyl )-4H-nafto[l , 2-b] py ran-3-karbonitril, smp. 207 - 209,5°C. ;2-amino-4-(3,4-diklorfenyl)-4H-nafto[l,2-b]pyran-3-karbo-nitril, smp. 247 - 249°C. ;EKSEMPEL 3 ;3-nitrobenzaldehyd (84,5 g) og malononitril (37 g) i etanol (560 ml) ble oppvarmet til tilbakeløpstemperatur med omrøring. Oppvarmingen ble stoppet, piperidin (10 dråper) ble tilsatt og oppløsningen ble ytterligere oppvarmet i 15 minutter. Denne oppløsningen ble avkjølt til 5"C ved anvendelse av et is-vannbad og til den resulterende omrørte suspensjonen av intermedier 1-naftol (80,7 g) ble tilsatt og etterfulgt av piperidin (15 ml). Denne suspensjonen ble oppvarmet under tilbakeløp i 10 minutter og omrørt til romtemperatur. Kremkrystaller av 2-amino-4-(3-nitrofenyl)-4H-naftol[1,2-b]pyran-3-karbonitril ble filtrert ut, vasket med etanol helt til hele farven var blitt fjernet og tørket, smp. 214,5 - 216°C. ;EKSEMPEL 4 ;2-amino-4- ( 3-nitrofenyl )-4H-nafto[l ,2-b]pyran-3-karbonitril (10,3 g) ble løst opp i tørr dimetylformamid (60 ml) og avkjølt med omrøring til 0°C i et is-vannbad. Acetylklorid (12,4 ml) ble tilsatt og etterfulgt av pyridin (14,3 ml). Etter omrøring i 3 dager ved romtemperatur ble de faste stoffene som opprinnelig var presipitert på nytt blitt oppløst for å tilveiebringe en brun viskøs oppløsning. Denne oppløsningen ble fordelt mellom saltvann og kloroform og kloroformekstraktet ble vasket med ytterligere saltvann, tørket med magnesiumsulfat, filtrert og avdampet til tørrhet. ;Resten ble løst opp i minimal mengde kloroform, sendt gjennom en flammesilicakolonne og kloroform og fraksjoner inneholdende produktet ble slått sammen, avdampet og troturert med eter og litt metanol. Gult 2-diacetylamino-4-(3-nitrofenyl)-4-nafto[l,2-b]pyran-3-karbonitril ble filtrert ut og vasket med eter, smp. 153 - 154°C. ;Følgende forbindelser ble fremstilt på lignende måte: 2-di acetylamino-4-[3-(trifluormetyl)fenyl)-4E-nafto[l,2-b]pyran-3-karbonitril, smp. 138,5 - 139°C. ;EKSEMPEL 5 ;2- diacetylamino-4-(3-nitrofenyl)-4H-nafto[l, 2-b]pyran-3-karbonitril (3,62 g) ble løst opp i kloroform (200 ml) og mekanisk omrørt i nærvær av kvalitet III aluminiumoksyd (36 ;g) i 24 timer ved romtemperatur. Suspensjonen ble filtrert, aluminiumoksidstykket ble vasket gjennom med 5# metanol i ;kloroform, kombinerte filtrater ble avdampet og resten ble triturert med litt kloroform. Det hvite faststoffet ble løst opp i dioksan (50 ml) og latt stå i 24 timer. En urenhet presipiterte ut og denne ble filtrert ut. Vann ble tilsatt (200 ml) til filtratet og det faste stoffet som ble produsert ble filtrert ut, vasket med vann og tørket. Dette faste stoffet ble sendt gjennom en kloroform-flammesilicakolonne. Fraksjoner inneholdende produktet ble slått sammen, avdampet til tørrhet og triturert med metanol for å tilveiebringe gule krystaller av 2-acetamido-4-(3-nitrofenyl)-nafto[l,2-b]pyran-3- karbonitril, smp. 234,5 - 236°. ;EKSEMPEL 6 ;2-amino-4-( 3-klor-4-fluorfenyl)-4H-nafto[l,2-b]pyran-3-karbonitril (3,12 g) ble oppvarmet under tilbakestrømning i trietylorthoformat (40 ml) i 24 timer. En fraksjon som kommer over ved 80 til 140°C ble filtrert ut og ytterligere trietylorthofornat (40 ml) ble tilsatt, og tilbnakestrømningen ble fortsatt i ytterligere 24 timer. Oppløsningen ble avdampet til tørrhet. Den gummiaktige resten ble løst opp i kloroform og sendt gjennom en kolonneflammesilica ved anvendelse av 30% heksan i kloroform som elueringsmiddel. Fraksjoner inneholdende produktet ble slått sammen, avdampet og triturert med etylacetat for å tilveiebringe hvite krystaller av 4-(3-klor-4-fluorfenyl)-2-etoksymetylenamino-4H-nafto[l,2-b]pyran-3-karbonitril, smp. 146 - 148°C. ;Følgende ble fremstilt på samme måte: 2-etoksymetylenamino-4-(3-nitrofenyl)-4H-nafto[l,2-b]pyran-3-karbonitril, smp. 181,5 - 183°C. ;4-( 4-kl or-3-ni tr of enyl )-2-etoksymetylenamino-4H-naf to[l ,2-b]pyran-3-karbonitril, smp. 184,5 - 186°C. ;EKSEMPEL 7 ;2-amino-4-(4-klor-3-nitrof enyl ) -4H-naf to [ 1,2-b] py ran-3-karbonitril (3,8 g) ble løst opp i tetrahydrofuran (30 ml) ved romtemperatur. Til dette ble det tilsatt pyridin (2,02 ml) etterfulgt av succinylklorid (1,34 ml) og oppløsningen ble omrørt i 24 timer. Ytterligere pyridin (2,02 ml) og succinylklorid (1,34 ml) ble tilsatt. Oppløsningen ble oppvarmet under tilbakeløp i 6 timer, avkjølt, helt i vann og fordelt inn i kloroform. Kloroformekstraktet ble vasket med saltvann, tørket med magnesiumsulfat, sendt gjennom en silicagelkolonne ved anvendelse av 3056 heksan i kloroform som elueringsmiddel, avdampet til tørrhet og triturert med etylacetat for å tilveiebringe 1,07 g 4-(4-klor-3-nitrofenyl )-2-(N-succinimido)-4E-nafto[l,2-b]pyran-3-karbonitril, smp. 215,5 - 217°C. ;EKSEMPEL 8 ;4-( 4-klor-3-nitrofenyl )-2-etoksymetylenamino-4H-nafto[l ,2-b]pyran-3-karbonitril (4,3 g) ble løst opp i tetrahydrofuran (70 ml) og til denne oppløsningen ble det med omrøring tilsatt natriumborhydrid (2,7 g) i porsjoner. Etter en time ble suspensjonen avkjølt i isvann og en molar saltsyre (20 ml) ble dråpevis og etterfulgt av vann (200 ml). Et gult produkt ble filtrert ut, vasket med vann og tørket. Dette materialet ble løst i varm kloroform og sendt gjennom en kloroform-flamme silicakolonne. Fraksjoner inneholdende produktet ble slått sammen, avdampet til tørrhet og triturert med eter for å tilveiebringe 4-(4-klor-3-nitrofenyl)-2-metylamino-4H-nafto[l,2-b]pyran-3-karbonitril, smp. 278,5-279°C. ;EKSEMPEL 9 ;2-amino-4-( 4-klor-3-nitrofenyl)-4E-nafto[l, 2-b]pyran-3-karbonitril (3,8 g) ble løst opp i 2-butanon (100 ml). Til denne omrørte oppløsningen ble det tilsatt dimetylsulfat (2,4 ml) og kaliumkarbonat (3,5 g). Denne suspensjonen ble oppvarmet under tilbakeløp i 2 timer. Ytterligere dimetyl-sulf at (2,4 ml) og kaliumkarbonat (3,5 g) ble tilsatt. Oppløsningen ble oppvarmet i ytterligere 22 timer, avkjølt, filtrert, avdampet til tørrhet og resten ble* løst opp i varm kloroform og sendt gjennom en flammakromatografikolonne ved anvendelse av 2056 heksan-klorof orm (1 liter) og deretter ytterligere eluert med 1056 heksan-klorof orm (1 liter). Elueringen ble deretter fullført ved anvendelse av klroform. Fraksjoner inneholdende produktet ble slått sammen, avdampet til tørrhet og resten ble triturert med dietyleter. Omkrystallisering fra toluen ga gule krystaller av 4-(4-klor-3-nitrofenyl)-2-dimetylamino-4H-nafto[l,2-b]pyran-3-karbo-nitril, smp. 217,5 - 218,5°C.

EKSEMPEL 10

4-(4-kl or -3-nitrofenyl)-2-(N-succinimido)-4H-nafto[l,2-b]pyran-3-karbonitril (0,41 g) ble løst opp i tetrahydrofuran (20 ml). Til denne oppløsningen ble 2 M natriumhydroksyd tilsatt (0,94 ml) og oppløsningen ble omrørt i 2 dager ved romtemperatur. Oppløsningen ble avdampet til tørrhet og resten ble løst opp i vann (50 ml) og filtrert. Til filtratet ble eddiksyre (1,14 ml) tilsatt og presipitert brungul N-[4-(4-klor-3-nitrofenyl)-3-cyano-4H-nafto 1,2-b]pyran-2-yl]-ravsyre ble filtrert ut, vasket med vann og tørket, smp.

>300".

EKSEMPEL 11

Bløt gelatlnkapsel

Hver bløte gelatlnkapsel inneholder:

Etter sammenblanding blir blandingen fylt inn i bløte gelatinkapsler ved anvendelse av hensiktsmessig utstyr.

EKSEMPEL 12

Hard gelatlnkapsel

Hver kapsel inneholder:

PEG 4000 blir smeltet og blandet med det aktive ingredienset. Mens blandingen enda er smeltet blir den fylt inn i kapsel-skjellene og avkjølt.

EKSEMPEL 13

Tabletter som hver inneholder 10 mg aktiv ingrediens blir dannet som følger:

Det aktive ingredienset, stivelse og cellulose blir grundig blandet. Oppløsningen av polyvinylpyrrolidon blir blandet med de resulterende pulverene og sendt gjennom en sikt. Granulene dannet på denne måten blir tørket og på ny sendt gjennom en sikt. Natriumkarboksymetylstivelse og magnesiumstearat blir deretter tilsatt til granulene som etter blanding blir komprimert på en tablettmaskin for å tilveiebringe tabletter som hver veier 300 mg.

EKSEMPEL 14

Kapsler som hver inneholder 20 mg medikament blir dannet som følger:

Det aktive ingredienset, stivelse og magnesiumstearat blir sendt gjennom en sikt og fylt inn i harde gelatinkapsler i mengder på 200 mg.

EKSEMPEL 15

Konkanavalin A responsen til rottemiltceller ble anvendt som en primær in vitro analyse for å bestemme aktiviteten til forbindelsene ifølge oppfinnelsen. Mange fremgangsmåter for å bestemme konkavalin A responsen er beskrevet i litteraturen. Fremgangsmåten som ble anvendt var lik den med den som er beskrevet av Lacombe P. et al. FEBS 3048 191, 227-230. De anvendte 2 x 10^ celler pr. kulturbrønn, og konkanavalin A ble anvendt i 1 jig/ml. 2-merkaptoetanol var et krav (2 x 10M"<5>) og 0,25 pCi triturert thymidin ble tilsatt 6 timer før cellehøstingen.

Følgende forbindelser har en ICg^ i området fra 0,006 til 2,0 um.

Etyl-2-amino-4-(3-nitrofenyl ) -4H-nafto[1,2-b]pyran-3-karboksylat

2-amino-4-(3-nitrofenyl )-4H-nafto[l,2-b]pyran-3-karbonitril

2-amino-9-metoksy-4- ( 3-nitrofenyl )-4E-nafto[l ,2-b]pyran-3-karboksynitril

2-amino-4-[3-(trif luormetyl) fenyl ] - 4H-naf to [1,2-b] pyran-3-karbonitril

2-diacetylamino-4-[3-(trifluormetyl)fenyl]-4H-nafto[1,2-b]pyran-3-karbonitril

2-amino-4-(3-klorfenyl)-4H-nafto[l,2-b]pyran-3-karbonitril 2-amino-4-(3-fluorfenyl)-4H-nafto[l,2-b]pyran-3-karbonitril 2-amino-4-(3-pyridinyl)-4H-nafto[l,2-b]pyran-3-karbonitril

2-amino-4-( 3-karboksymetoksyf enyl )-4H-nafto[l ,2-b]pyran-3-karbonitril

2-amino-4-( 3-kl or-4-f luor fenyl )-4H-nafto[l, 2-b] pyr an-3-karbonitril

2-amino-4-( 4-kl or-3-nitrofenyl )-4H-nafto[l,2-b]pyran-3-karbonitril

2-amino-4-( 3-trif luormetoksyf enyl )-4H-nafto[l ,2-b]pyran-3-karbonitril.

Claims

1. Forbindelse,karakterisert vedat den har formelen

hvor n er 0 eller 1 og R<1>er koblet ved posisjon 9, og R<1>er Ci_4-alkoksy; R<2>er fenyl eller pyridyl, idet nevnte fenylgruppe eventuelt er substituert med trifluormetyl, halogen, nitro, trifluormetoksy eller karboksymetoksy; R<3>er nitril eller -C00R<8>hvorR<8>er C1_4-alkyl; og R<4>er -NR12R1<3>, hvorR12 ogR<13>hver er hydrogen forutsatt at når n er 0, er R<3>nitril og R<4>er -NH2, R<2>er ikke fenyl eller fenyl substituert i para-posisjonen med en enkel klor, eller et salt derav.

2 Forbindelse ifølge krav 1,karakterisertved at R<3>er nitril.