NO301057B1 - Fremgangsmåte til fremstilling av en båret dehydrogeneringskatalysator og anvendelse av den fremstilte katalysatoren i en dehydrogeneringsprosess - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår fremgangsmåte til fremstilling av en båret dehydrogeneringskatalysator og anvendelse av den fremstilte katalysatoren i en dehydrogeneringsprosess. Én side ved oppfinnelsen angår fjerning av klorid fra porøse katalysatorbærere som er blitt impregnert med en oppløsning av en platinakloridforbindelse. En annen side ved oppfinnelsen angår hydrokarbonomsetningsprosesser som anvender platinakatalysatoren fremstilt ved den nye fremgangsmåten.

Platinakatalysatorer båret på en rekke forskjellige porøse bærere er blitt anvendt i mange prosesser, såsom hydrogenering, dehydrogenering, cyklisering og forskjellige andre hydrokarbonomsetningsprosesser .

Generelt er den bårete platinakatalysator blitt fremstilt ved en rekke forskjellige prosesser, f.eks. samutfelling med bæreren såsom alumina, fulgt av vasking, tørking og kalsinering. Alternativt blir den porøse bærer først dannet på en hvilken som helst av en rekke forskjellige atskilte former eller pellets, og den porøse bærer blir deretter impregnert med en vandig oppløsning av en platinametallforbindelse, såsom klorplatinasyre, og det resulterende komposittmateriale tørkes og kalsineres. Andre fremgangsmåter enn vandig impregnering er også blitt anvendt, såsom bruken av et ikke-vandig impreg-ner ingsmedium med forskjellige andre forbindelser.

Tidligere kjente metoder har skaffet meget effektive katalysatorer. Fremstillingsprosessen for katalysatoren for de meget effektive katalysatorer krever imidlertid vanligvis prosesstrinn som i seg selv er tidkrevende og kostbare. I dette henseende er et spesielt kostbart prosesstrinn avkloreringen av platinakatalysatoren som fremstilles ved impregnering av en porøs katalysatorbærer med platina som inneholdes i en vandig oppløsning av klorplatinasyre. I denne prosess ligger kloridinnholdet i den ferdige katalysator i området 0,6-0,9 vektprosent av bæreren sammenliknet med 0,6 vektprosent av bæreren for platina. Avklorering av platinakatalysatoren må derfor utføres for å hindre sterk korrosjon av utstyret på nedstrømssiden. Tidligere ble avklorering av en båret platinakatalysator inneholdende for store mengder klorid utført i et kostbart høytemperatur-damptrinn som krevet lang tid. Et effektivt katalysatoravkloreringstrinn krevet f.eks. 3 3 timer med dampbehandling ved 538°C for å oppnå mindre enn 0,05 vektprosent klorid. Det er således meget ønskelig å finne en fremstillingsmetode for båret platinakatalysator som reduserer det kostbare tidkrevende avkloreringstrinn. Det er nå funnet en slik fremgangsmåte, hvor impregnert klorid hurtig kan fjernes fra katalysatorbæreren, samtidig som stort sett alt det impregnerte platina beholdes, for således å redusere betydelig tiden og omkostningen ved katalysatorfremstillingen.

Det er følgelig en hensikt med oppfinnelsen å skaffe en forbedret fremgangsmåte for fremstilling av båret platinakatalysator.

En annen hensikt med oppfinnelsen er å skaffe en katalysator med riktige mengder av tinn- og platinapromotorer samtidig som den har et lavt kloridinnhold.

Nok en hensikt med oppfinnelsen er å redusere driftsomkostnin-gene ved fremstilling av bårete platinakatalysatorer ved forenkling av avkloreringen av en katalysator som fremstilles ved impregnering av en katalysatorbærer med en kloridholdig oppløsning.

Enda en hensikt med oppfinnelsen er å skaffe ekstruderte katalysatorbærere med tilstrekkelig styrke, men som er enklere og mindre kostbare å fremstille enn tabletterte katalysatorbærere .

Nok en hensikt med oppfinnelsen er å hindre korrosjon i en reaktor som inneholder katalysatoren.

Disse hensikter oppnås ved en fremgangsmåte og en anvendelse som ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved det som fremgår av patentkravene.

Den forbedrede fremgangsmåte til fremstilling av en båret platinaholdig dehydrogeneringskatalysator kan lett avkloreres etter at platina og klorid er blitt satt til bæreren fra en oppløsning inneholdende en platinakloridforbindelse. Avkloreringen oppnås ved først tørking av den platinakloridimpregnerte bærer, fulgt av kalsinering ved en temperatur som er tilstrekkelig til å forankre platinaet til bæreren og til slutt at den impregnerte, tørkete og kalsinerte katalysatorbærer underkastes et vasketrinn under betingelser som er tilstrekkelige til stort sett å fjerne alle kloridioner fra bæreren, samtidig som stort sett hele den platinakatalysator som er avleiret på bæreren beholdes for derved å fremstille den ønskete dehydrogeneringskatalysator.

Andre sider og ytterligere fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå fra den følgende detaljerte beskrivelse av de foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen og eksempler, som illustrert ved tegningen, hvor: fig.1er et forenklet prosessdiagram som viser katalysator-fremstillingen i henhold til oppfinnelsen. Fig.2er en graf som viser varmtvannsvasking av katalysator impregnert med en platinaforbindelse som inneholder klorid. Fig.3er en graf som viser propanomsetning i en dehydrogeneringsprosess. Fig.4er en graf som viser propylenselektivitet i en dehydrogeneringsprosess. Fig. 5 er en graf som viser metanselektivitet i en dehydrogeneringsprosess. Fig. 6 er en graf som viser selektivitet for karbonoksider i en dehydrogeneringsprosess.

I en foretrukket utførelsesform vist på fig.. 1 er der vist en ny metode til fremstilling av bårete platinakatalysatorer som inneholder lave nivåer av klorid.

Katalysatorblandingen og startforbindelsene som anvendes i

fremstillingen av katalysatorblandingen slik den anvendes i den foreliggende oppfinnelse, er velkjente for fagfolk og er angitt i en rekke patentskrifter, såsom US-patent nr. 3 880 776 og US-patent nr. 3 668 151.

De foretrukne katalysatorer ifølge oppfinnelsen fremstilles ved impregnering av en porøs bærer med en vandig oppløsning av en platinametallforbindelse. Platinametallinneholdet i den foretrukne katalysator kan ligge i området 0,01-5 vektprosent regnet på bæreren, og i foretrukne utførelsesformer ligger det i området0,3-0,6 vektprosent av bæreren. Eksempler på enkle platinaforbindelser som kan anvendes til impregnering er: platinaklorid, klorplatinasyre, ammoniumklorplatinat, og liknende. Klorplatinasyre som er meget effektivt, foretrekkes. Når det settes til bæreren ved impregnering fra oppløsning, kan klorplatinasyre tilsettes fra en vandig eller alkoholisk oppløsning. Eksempler på materialer som anvendes for den porøse bærer innbefatter alumina, titania, zirkonia, magnesia, thoria, kromia, zinktitanat og SnO/ZnAl204.

Katalysatorbærerblandingen og startmaterialene for katalysator-bærerne er også velkjente av fagfolk og er angitt i en rekke patentskrifter såsom de ovenfor angitte patentskrifter som her er inntatt som referanse. Det foretrekkes for tiden en ekstrudert bærer som omfatter zinkaluminat og tinn, hvor tinn kan eksistere som et oksid i området 0,01-5 vektprosent av bæreren. Bæreren kan fremstilles fra blandinger av findelt alumina, zinkoksid og tinn(IV)oksid, og med den resulterende blanding ekstrudert eller tablettert og deretter kalsinert ved egnete temperaturer. Ytterligere bestanddeler kan settes til bæreren om ønskelig. Slike ytterligere bestanddeler kan omfatte forskjellige smøremidler, sementer eller andre pelletterings-tilsetningsstoffer. F.eks. kan kalsiumaluminat (for en sement) foreligge i en mengde på 0-50 vektprosent, og også stearinsyre (oktadekansyre), grafitt eller polyetylenfnugg kan innlemmes som et smøremiddel i en mengde på 1-10 vektprosent.

Det er den spesielle rekkefølge av operasjoner som utføres etter at det kalsinerte ekstrudat er blitt impregnert med platina og klorid fra en oppløsning inneholdende en platinakloridforbindelse som skaffer de nye trekk ved oppfinnelsen.

Det henvises nå til fig. 1, hvor der er vist prosessdiagrammet for katalysatorfremstillingen i henhold til oppfinnelsen. Prosessen begynner med operasjoner i form av et oppslem-mingsfremstillingstrinn 10 og et tørrblandingstrinn 12, som anvendes for oppnåelse av en komposittblanding egnet til ekstrudering.

I oppslemmingsfremstillingstrinnet 10 blir en aluminaoppslem-ming oppnådd ved blanding av et alumina, iseddik og avionisert vann. I blandingstrinnet 12 blir partikkelformet zinkoksid, tinn(IV)oksid, stearinsyre og valgfritt kalsiumaluminat opprinnelig tørrblandet i egnete proporsjoner slik det er kjent i faget, deretter blir oppslemmingen som er fremstilt i trinn 10 langsomt satt til den tørre blanding, hvilket resulterer i en komposittblanding som er egnet til ekstrudering som vist i trinn14på fig. 1. I noen tilfeller kan trinn 10 og trinn 12 kombineres.

Det ekstrudat som oppnås i trinn 14 tørkes i et første tørketrinn 16 ved en temperatur på 109-172°C, og det tørkete ekstrudat føres til et første kalsineringstrinn 18 ved en temperatur på 843°C i en periode på 5 timer. Den tørkete og kalsinerte katalysatorbærer blir deretter impregnert med platina og klorid på en hvilken som helst måte som er kjent i faget i trinn 20.

Det for tiden foretrukne impregneringsmateriale for letthets og tilgjengelighets skyld er I^PtClg. Impregnering utføres ved behandling av den valgte bærer med den vandige oppløsning av klorplatinasyre ved en temperatur i området fra frysepunktet til kokepunktet for oppløsningen, vanligvis er en temperatur på10-50°C egnet og passende. Impregnering kan utføres ved et hvilket som helst egnet trykk, generelt er atmosfæretrykk tilfredsstillende. Tiden for impregnering kan variere fra 1 til1000 sekunder eller lengre. Vanligvis er 5-100 sekunder egnet og passende.

I henhold til oppfinnelsen blir en impregnert katalysatorbærer som inneholder klorid ført i rekkefølge til det annet tørke-trinn 22, et annet kalsineringstrinn 24 ved en temperatur på 516-782°C, og fortrinnsvis 582-643°C, hvilket forankrer platinaet til bæreren, og til slutt til et vasketrinn 26for å fjerne det korrosive klorid uten å fjerne platinakatalysatoren.

Det henvises nå til fig. 2, hvor der er vist en grafisk fremstilling av kloridinnhold som funksjon av (vannvolum)/-

(katalysatorvolum) for vasking av den kloridholdige katalysator med tilstrekkelig mengde vaskemedium under betingelser som er egnet til å fjerne stort sett alle kloridioner fra katalysatoren. Egnete vaskemedier innbefatter vann såvel som organiske oppløsningsmidler, i hvilke kloridionene som skal fjernes fra katalysatoren er oppløselige og/eller danner et kompleks med kloridionene, såsom f.eks. alkoholer, estere, etere, syrer og liknende, såvel som blandinger av to eller flere av disse medier. Vann, som er effektivt, er det foretrukne mediet.

Volumet av vaskemedium som anvendes er ikke kritisk og kan lett bestemmes av fagfolk. Generelt bør i det minste mengden av vaskemiddel som anvendes være tilstrekkelig for oppnåelse av grundig berøring med katalysatoren som behandles. Fortrinnsvis blir der anvendt tilstrekkelig mengde vaskemedium til også å skaffe en fortrengningsvasking, for således å bidra til fjerningen av kloridionene. Teoretisk sett er der ingen øvre grense for mengden av vaskemedier som kan anvendes. Med henvisning til fig. 2 vil imidlertid fortrinnsvis mindre enn40volumer vann pr. katalysatorvolum anvendes for å redusere til et minimum hensynet til avhendingen og/eller resirkulering. Fortrinnsvis vil der anvendes 10-3 0 volumer vaskemedium pr. volum katalysator som skal vaskes.

De betingelser som anvendes for vasketrinnet er ikke kritiske og kan lett velges av fagfolk. Skjønt høye såvel som reduserte temperaturer kan anvendes, foretrekkes omgivelsebetingelser,

da gode resultater oppnås ved omgivelsebetingelser og de lavest mulige krav til energi stilles til regenereringsprosessen når den utføres under slike betingelser.

De bårete platinakatalysatorer som fremstilles i henhold til oppfinnelsen er egnet til bruk i en rekke forskjellige kjemiske prosesser og petroleumsprosesser innbefattet hydrogenering, hydrokrakking, oksidasjon, cyklisering, dehydrogenering, isomerisering og liknende. Disse bårete katalysatorer fremstilt i henhold til oppfinnelsen er spesielt egnet til dehydrogenering av alkaner inneholdende 2-12 karbonatomer pr. molekyl. I én utførelsesform av oppfinnelsen blir propan dehydrogenert til propylen uten at der fremstilles store mengder uønskete biprodukter.

De følgende eksempler viser kritiske katalysatorfremstil-lingstrinn og avkloreringstrinn i henhold til oppfinnelsen. Disse eksempler viser dessuten propandehydrogenering ved bruk av katalysatoren fremstilt i henhold til oppfinnelsen og er beregnet på ytterligere å hjelpe en fagmann til forståelse av oppfinnelsen. De gitte eksempler, reaktanter og betingelser er ment å tjene som ytterligere eksempler og er ikke begrensende for oppfinnelsens omfang.

Eksempel I

Ekstrudert bærer

En zinkaluminatbærer inneholdende tinn(IV)oksid og kalsiumaluminat ble fremstilt ved opprinnelig tørrblanding av en blanding bestående av 15,6 g findelt tinn(IV)oksid av reagens-

kvalitet,472,8 g findelt zinkoksid av reagenskvalitet,128,4

gSecal 71® (kalsiumaluminatsement) og 24 g stearinsyre (smøre-middel) i 10 minutter i et blandeapparat (mix-muller) av typen Lancaster PC. En oppslemming oppnådd ved blanding av 604,5g flammehydrolysert alumina med 604 ml av en blanding bestående av 102 ml iseddik og 1 liter avionisert vann ble satt til den omrørte blanding av pulvere i løpet av en periode på15 min. Den resulterende pasta ble blandet i ytterligere 1 time og deretter øyeblikkelig ekstrudert gjennom en dyse på 3,2 mm ved bruk av en Baker-Perkins dobbeltskrueekstruder som ble drevet ved 3 00 omdreininger pr. minutt. Ekstrudatet som hadde lengder i området 6,4-22,2 mm ble oppsamlet og tørket i 20 minutter ved 3 02°C i en ovn med kunstig trekk. Den tørkete bærer ble deretter kalsinert i en muffeovn i 5 timer ved 843°C. Den beregnete sammensetning av den kalsinerte bærer var 88,2 vektprosent zinkaluminat, 10,5 vektprosent kalsiumaluminat og1,3vektprosent tinn(IV)oksid. Den midlere knusestyrke av det kalsinerte ekstrudat ble målt og funnet å være 5,45 kg. Basert på resultater fra kvikksølvporøsimetri ble porevolumet funnet å være 0,37 ml/g, den midlere poreradius var 290 Å og porearealet var 2 5,3 m<2>/g.

Eksempel II

Tablettert bærer

Et blandeapparat med dobbelt konus ble anvendt til å blande13,0 g findelt tinn(IV)oksid av reagenskvalitet, 394,0 g findelt zinkoksid av reagenskvalitet og 496,0 g flammehydrolysert alumina i 15 minutter. Den tørre blanding ble omrørt med tilstrekkelig mengde avionisert vann (ca. 1 liter) for å oppnå en pasta som deretter ble tørket i en ovn i 2,5 timer ved 200°C. Etter avkjøling ble det tørkete materiale malt og siktet for oppnåelse av partikler på mindre enn 30 mesh i størrelse. Den siktete fraksjon ble testet og funnet å inneholde 5,15 vektprosent vann. Den ble blandet med Secar 71^sement under anvendelse av 10 g sement pr. 100 g av den siktete fraksjon regnet på vannfri basis. I dette tilfellet ble 891,7 g av det malte materiale ekvivalent med 845,8 g vannfritt materiale blandet med 84,6 g av sementen og med 2 vektprosent av stearinsyre som smøremiddel. Denne blanding ble formet til 3,2 mm x 3,2 mm tabletter ved bruk av en Stokes BB2 tablettmaskin. Tablettene ble samlet opp, dampet i 3 timer ved 141°C og kalsinert i 5 timer ved 843°C. Den beregnete sammensetning av den kalsinerte bærer var 89,6 vektprosent zinkaluminat, 9,1% kalsiumaluminat og 1,3 vektprosent tinn(IV)oksid. Den midlere knusestyrke av de kalsinerte tabletter var 9,1 kg. Basert på måling med kvikksølvporøsimetri ble porevolumet funnet å være 0,30 ml/g, den midlere poreradius var 167 Å og porearealet var 31 m<2>/g.

Eksempel III

Katalvsatorfremstillina og avklorerinq

Individuelle porsjoner av den kalsinerte pelleterte bærer ifølge eksempel II ble impregnert med vandig klorplatinasyre-oppløsning tilstrekkelig til å oppnå ferdige katalysatorprøver inneholdende 0,3 vektprosent platina og 0,6 vektprosent platina regnet på de tørre sammensetninger. Kloridnivået impregnert inn i katalysatoren svarende til en mengde på 0,3 vektprosent platina var 0,57 vektprosent, og svarende til en mengde på 0,6 vektprosent platina ble funnet å være 0,93 vektprosent. En del av kloridet (ca. 0,1 vektprosent) skrev seg fra det som allerede forelå i aluminaet. Prøvene ble tørket i 3 timer ved 141°C.

Prøvene som skulle avkloreres i henhold til oppfinnelsen ble først kalsinert i 2 timer ved 649°C. 25 grams porsjoner av hver kalsinerte avkjølte katalysator ble vasket med varmt vann i 6 timer i et soxhlet-ekstraksjonsapparat, deretter fjernet og tørket.

Sammenlikningsprøvene ble først vasket med varmt vann i 6 timer i soxhlet-ekstraksjonsapparatet, deretter fjernet, tørket og kalsinert i 2 timer ved 649°C.

Kloridnivåene som ble oppnådd som et resultat av hver avklore-ringsmetode sammen med de tilsvarende platinanivåer ble bestemt. Resultatene er angitt i tabell I.

Resultatene angitt i tabell I viser klart av vasking med varmt vann reduserer effektivt kloridinnholdet i både oppfinnelses-katalysatorene og sammenligningskatalysatorene. Platinanivået (0,6 vektprosent Pt) forblir imidlertid det samme for oppfin-nelseskatalysatorene, mens sammenligningskatalysatoren tapte0,2vektprosent Pt. Den oppfinnelseskatalysator som opprinnelig inneholdt 0,3 vektprosent Pt beholdt sitt Pt-nivå i løpet av avkloreringsprosessen. Kalsinering av den impregnerte katalysator før avklorering er derfor vist å være nødvendig for å forankre platina til bæreren.

Mengden av vann som er nødvendig for å redusere klornivået av den kalsinerte katalysator inneholdende 0,3 vektprosent Pt og0,57vektprosent klorid til et akseptabelt nivå ble bestemt ved soxhlet-ekstraksjonsapparatet inneholdende 47 g katalysator. Det varme vann som var nødvendig var basert på volumer vann pr. volum katalysator. I løpet av prosessen ble to 5 grams prøver fjernet for kloridanalyse. Skjønt prøven som ble fjernet forandret forholdet mellom væske og faststoffer i noen grad, antas det at en god indikasjon på det væskevolum som er nødvendig for effektiv avklorering ble oppnådd. Resultatene er plottet på fig. 2. De viser at det opprinnelige 0,57 vektprosent kloridnivå ble redusert til ca. 0,17 vektprosent med de første 10 volumer vann til ca. 0,09 vektprosent med ca. 25 volumer vann og til ca. 0,05 vektprosent med ca.43 volumer vann. Kloridinnholdet avtar hurtig med de første volumer vann og deretter blir det stadig mer vanskelig å redusere klorid for oppnåelse av det ønskelige nivå på 0,05 vektprosent eller mindre.

Eksempel IV

Propandehvdroqenering

En porsjon av den kalsinerte varmtvannvaskete katalysator ifølge eksempel III inneholdende 0,3 vektprosent Pt og en maken kalsinert, men uvasket sammenligningskatalysator også inneholdende 0,3 vektprosent Pt ble dampet i 20 timer ved 649°C ved anvendelse av 16,8 flytende ml vanndamp pr. minutt, hvilket er ekvivalent med 348 gass ml pr. minutt ved standard temperatur og trykk (STP). En 5 grams porsjon av hver dampet katalysator ble anvendt i propandehydrogenering ved 600°C stort sett i fravær av oksygen ved bruk av en laboratorie katalytisk reaktor drevet ved 4 LHSV (romhastighet av væske pr. time) og 345 kPa. Et propanmatningsmateriale på 20 flytende ml/minutt ekvivalent med 87 gass ml/minutt ved STP og vanndamp på 16,8 flytende ml/minutt ble ført gjennom reaktoren. Hver katalysator ble innkjørt i 2 timer ved forsøksbetingelser med matningsmaterial-et og vanndampen og deretter regenerert i2timer ved anvendelse av 100 ml luft/minutt og vanndamp ved 16,8 flytende ml/minutt ved forsøksbetingelser. Hver forsøkscyklus besto av 20 timers drift, fulgt av 4 timers regenerering. Ytelsen av katalysatorene var basert på den annen cyklus av forsøks-resultater og er vist på fig. 3, 4, 5 og 6. Disse resultater viser at den vaskete oppfinnelseskatalysator er mer aktiv enn den uvaskete sammenligningskatalysator.

Katalysatorens evne til å omsette propan til propylen uten å produsere store mengder uønskete biprodukter er det ønskete trekk. Dataene presentert på fig. 3 viser at den vaskete oppfinnelseskatalysator omsetter mer propan til produkter enn den uvaskete sammenligningsprøve over hele testcyklusen på 20timer. Da oppfinnelseskatalysatoren alltid er mer aktiv enn sammenligningskatalysatoren må imidlertid direkte sammenlig-ninger komme fra interpolering av selektivitetsdataene angitt på fig.4, 5 og 6. Dataene på fig. 4 angir for en gitt propanomsetning, f.eks. 41%, at selektiviteten av den uvaskete sammenligningskatalysator for propylen vil være ca. 82% basert på forlengelsen av kurven, mens den for den vaskete oppfinnelseskatalysator er ca. 85,5%.

Fig. 5 og 6 viser katalysatorenes produksjon av uønsket metan og karbonoksider, som har meget lave verdier i propanomset-ningsprosessen, fordi det er ønskelig å redusere til et miminum produksjonen av disse. Dataene på fig. 5 viser at ved konstant omsetning, f.eks. 41%, vil selektiviteten for metan for den uvaskete sammenligningskatalysator være ca. 6,4% basert på forlengelsen av kurven, mens den for den vaskete oppfinnelseskatalysator er ca. 5,4%. Dataene på fig. 6 viser at ved konstant omsetning vil den vaskete oppfinnelseskatalysator produsere mindre karbonmonoksid og karbondioksid enn den uvaskete sammenligningskatalysator. Således, basert på forlengelsen av kurven for sammenligningskatalysatoren til 41%-nivået som tidligere, vil den uvaskete sammenligningskatalysa-tors selektivitet for karbonoksider være ca. 5,5% sammenlignet med den for den vaskete oppfinnelseskatalysator som er ca. 4,5%.

Forsøksresultatene viser at oppfinnelsenskatalysatoren oppviser bedre aktivitet og selektivitet i propandehydrogenering enn sammenligningskatalysatoren. Da begge katalysatorer ble dampet i 20 timer før utprøving, er forskjellen i resultater antatt å være et resultat av varmtvannvaskingen av oppfmnelses-katalysatoren.

Claims (9)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av en båret dehydrogeneringskatalysator , karakterisert vedde følgende trinn i den angitte rekkefølge: (a) inneholdende zinkaluminat, 00,1 - 5 vekt-% tinn(IV)oksid og evt. kalsiumaluminat og kloridholdig oppløsning for oppnåelse av en kompositt-katalysatorbærer inneholdende platina og kloridioner, (b) tørking av kompositt-katalysatorbæreren ved en temperatur på 109-172°C, (c) kalsinering av den tørkete kompositt-katalysatorbærer som angitt i (b) ved en temperatur på 516-782°C, og (d) vasking av kompositt-katalysatorbæreren som angitt i (c) med varmt vann for oppnåelse av den ønskete dehydrogeneringskatalysator med kloridionene fjernet og platinaet beholdt, idet den vaskede dehydrogeneringskatalysatoren i trinn (d) inneholder 0,01 - 5 vekt-% og mindre enn 0,05 vekt-% klorid, idet det resterende er zinkaluminat, tinn-(IV)oksid og eventuelt kalsiumaluminat, hvis tilstede.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1,karakterisert vedat impregneringstrinnet (a) utføres ved en temperatur på 10-50°C i en tid på 1-1000 sekunder ved bruk av en vandig klorplatinasyreoppløsning med en platinakonsentrasjon som gir et platinainnhold på 0,1-5 vektprosent av den nevnte dehydrogeneringskatalysator.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2,karakterisert vedat tørketrinnet (b)utføres ved en temperatur på 115-165°C og kalsineringstrinnet (c) utføres ved en temperatur på 549-749°C, særlig hvor prosessen utføres slik at den skaffer fra 0,3 til 0,6 vektprosent platina i den nevnte dehydrogeneringskatalysator.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1,karakterisert vedat den porøse bærer inneholder tilnærmet 89,6 vektprosent zinkaluminat, tilnærmet9,1vektprosent kalsiumaluminat og tilnærmet 1,3 vektprosent tinn(IV)oksid.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 1,karakterisert vedat den porøse bærer inneholder tilnærmet 88,2 vektprosent zinkaluminat, tilnærmet10,5 vektprosent kalsiumaluminat og tilnærmet 1,3 vektprosent tinn(IV)oksid.

6 Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-5,karakterisert vedat den porøse bærer er en ekstrudert bærer, særlig hvor den porøse bærer er en tablettert bærer.

7. Fremgangsmåte som angitt i et av de foregående krav,karakterisert vedat volumet av varmt vann som anvendes ligger i området 10-43 volumer varmt vann pr. volum katalysator.

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 1,karakterisert vedat den porøse bærer som anvendes i trinn (a) fås ved - blanding av et findelt tinn(IV)oksid og findelt zinkoksid, stearinsyre og valgfritt kalsiumaluminat-cement for dannelse av en tørr blanding, blanding av alumina, avionisert vann og eddiksyre for dannelse av en oppslemming av alumina, - langsom tilsetning av den nevnte oppslemming av alumina til den tørre blanding for dannelse av en ekstruderbar komposittblanding, ekstrudering av den nevnte ekstruderbare komposittblanding for dannelse av korte strenger av ekstrudat, og tørking og kalsinering av det nevnte ekstrudat for dannelse av den porøse katalysatorbærer.

9. Anvendelse av dehydrogeneringskatalysatoren fremstilt ifølge et av kravene 1-8 i en fremgangsmåte til dehydrogenering av alkaner.