NO300068B1 - Analogifremgangsmåte for fremstilling av nye substituerte alkylamidderivater av teicoplanin - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en analogifremgangsmåte for fremstilling av et terapeutisk aktivt teicoplaninderivat med formel I

der

R betyr hydrogen eller en "beskyttende gruppe av amin-funksjonen;

Y betyr en forbindelse med formel -NR1-alk^-[X-alk2]p-[T-alk3]q-W

der

Ri betyr hydrogen eller (C1-C4)alkyl; alk^, alk2 og alk3

hver betyr uavhengig en lineær eller forgrenet alkylen med 2 til 10 karbonatomer;

P betyr et tall mellom 1 og 50, grenseverdier inkludert;

q betyr et tall mellom 0 og 2, grenseverdier inkludert ;

X betyr en -NR£-gruppe eller et oksygenatom der R2

betyr hydrogen, ( C^- C^)alkyl, en gruppe alk4NR3R4 der

alk4 betyr en lineær eller forgrenet alkylen med 2 til 4 atomer, R3 betyr hydrogen eller { C^- C^)alkyl og R4 betyr hydrogen, (C^-C4)alkyl eller en 5-6-leddet cykloalkyl; eller R^ og R2 betyr sammen en (C2-C4)alkylendel som kobler de to nitrogenatomene forutsatt at i et slikt tilfelle er p 1;

T betyr en -NR5~gruppe eller et oksygenatom der R5 er hydrogen, (C1-C4)alkyl; en gruppe alks<N>R^Ry der alks betyr en lineær eller forgrenet alkylen med 2 til 4 atomer, R(, betyr hydrogen eller ( C^- C^ )alkyl og R7 er hydrogen, (C^-C4)alkyl eller en 5-6-leddet cykloalkyl; eller R2 og R5 betyr sammen en (C2-C4)alkylendel som kobler de to nitrogenatomene forutsatt at i et slikt tilfelle både p og q er 1;

W betyr NRgRg, der R8 er H eller (C1-C6)alkyl og Rg er H, (C^-Cfc )alkyl, en 5-6-leddet cykloalkyl, COOR-lq der R10 betyr (C^-Cf, )acyloksy-( C^ C^ )alkyl, og gruppen

N<+>R11<R>12R13An- der

Ell» <R>12°6 e<1>3 nver uavhengig betyr (C^-C4)alkyl og An- er et anion avledet fra en farmasøytisk akseptabel syre, forutsatt at når samtidig X er NR**, p er 1 og q er 0,

A betyr H eller -N[(C9-C12)alifatisk acyl]-beta-D-2-deoksy-2-aminoglukopyranosyl,

B betyr hydrogen eller N-acetyl-beta-D-2-deoksy-2-aminoglukopyranosyl;

M betyr hydrogen eller alfa-D-mannopyranosyl og farmasøytiske addisjonssalter derav;

forutsatt videre at B betyr hydrogen bare når A og M samtidig er hydrogen.

Teicoplanin er det internasjonale ubeskyttede navnet (INN) på antibiotikaforbindelsen tidligere betegnet teicomycin som blir oppnådd ved dyrking av stammen Actinoplanes teichomyceticus nov. sp. ATCC 31121 i et kulturmedium inneholdende assimilerbare kilder av karbon, nitrogen og uorganiske salter (se U.S. patent nr. 4,239,751).

Ifølge fremgangsmåten beskrevet 1 ovennevnte patent er et antibiotisk kompleks inneholdende teicomycin A^, A2 og A3 isolert fra den separerte fermenteringskraften ved ekstra-her ing med et egnet vannuoppløselig organisk oppløsnings-middel og presipitert fra det ekstraherende oppløsningsmidlet ifølge vanlige prosedyrer. Teicomycin A2, som er hoved-faktoren av det Isolerte antibiotiske komplekset, blir deretter separert fra de andre faktorene ved hjelp av kolonnekromatografi på Sephadex. Britisk patent nr. 2121401 beskriver at antibiotisk teicomycin A2 egentlig er en blanding av fem nært beslektede samproduserte hoved-komponenter .

Ifølge strukturelle studier er det mulig å presentere teicoplanin A2 (opprinnelig teicomycin A2) hovedkomponentene 1, 2, 3, 4 og 5 ved ovennevnte formel I der R er hydrogen, Y er hydroksy, A betyr -N[(<C>10~cll")alifa'tlsl1 acyl]-beta-D-2-deoksy-2-amino-glukopyranosyl, B betyr N-acetyl-beta-D-2-deoksy-2-amino-glukopyranosyl; M betyr alfa-D-mannopyranosyl.

I teicoplanin A2 komponent 1 representerer [(Cig-Cnj)-alifatisk acyl] substituenten Z-4-decenoyl, i teicoplanin A2 representerer komponent 2 8-metyl-nonanoyl, i teicoplanin A2 representerer komponent 3 dekanoyl, i teicoplanin A2 representerer komponent 4 8-metyldekanoyl, i teicoplanin A2 representerer komponent 5 9-metyldekanoyl.

Europeisk patentsøknad publikasjonsnr. 306645 beskriver fremstilling av teicoplaninforbindelser der den alifatiske sure gruppen av beta-D-2-deoksy-2-amino-glukopyranosyldelen er en 6-metyl-oktanoylgruppe (forbindelse A eller RS3) eller en n-nonaylgruppe (forbindelse B eller RS4).

I artikkelen med tittel: "Isolation by HPLC and structural determination of minor components of teicoplanin" av Zanol et al., ved 17th International Symposium on chromatography, Wien, September 25-30, 1988, er to andre teicoplaninforbindelser (RS1 og RS2) beskrevet.

Nevnte forbindelser er kjennetegnet ved at de alifatiske acyldelene til beta-D-2-deoksy-2-amino-glukopyranosyldelen er respektivt metyl-undekanoyl (RS1) og dodekanoyl (RS2).

Alle sukkerdelene er når de er tilstede koblet til teicopla-ninkjernen gjennom O-glykosidiske bindinger.

Det er i tillegg blitt oppdaget at det er mulig å trans-formere teicoplanin, en ren faktor derav eller en blanding av hvilke som helst av nevnte faktorer i en hvilken som helst proporsjon, til enhetlige antibiotiske produkter ved hjelp av selektiv hydrolyse av en eller to sukkerdeler. De er betegnet antibiotika L 17054 og antibiotika L 17046 og er beskrevet i europeisk patent nr. 119575 og europeisk patent nr. 119574.

Foretrukne hydrolysebetingelser for fremstilling av antibiotika L 17054 er: 0,5 N saltsyre ved en temperatur på mellom 70°C og 90°C og i en tid som generelt er mellom 15 og 90 min.

Antibiotika L 17054 er representert ved ovennevnte formel I der Y er hydroksy, R og A betyr hydrogen, B betyr N-acetyl-beta-D-2-deoksy-2-amino-glukopyranosyl, M betyr alfa-D-mannopyranosyl der sukkerdelene er koblet til den peptidiske kjernen gjennom en O-glykosidisk binding.

Foretrukne hydrolysebetingelser for fremstilling av antibiotika L 17046 er: 1-3 N saltsyre, ved en temperatur mellom 50° og 90°C og i en tid som generelt er mellom 30 og 60 min.

Antibiotika L 17046 er representert ved ovennevnte formel I der Y er hydroksy, R, A og M betyr hydrogenatomer og B er N-acetyl-beta-D-2-deoksy-2-amino-glukopyranosyl der sukkerdelen er koblet til peptidkjernen gjennom en 0-glykosidisk binding. Europeisk patentsøknad publikasjonsnr. 301247 beskriver de-mannosyl teicoplaninderivater, dvs. forbindelser med formel I nevnt ovenfor der A og B er forskjellig fra hydrogen, M er hydrogen og Y er hydroksy.

Den fullstendige selektive spaltningen av alle sukkerdelene til teicoplaninforbindelsene tilveiebringer et aglykonmolekyl som blir betegnet antibiotika L 17392, eller deglukoteicoplanin, og er representert ved ovennevnte formel I, der Y er hydroksy, og R, A, B og M hver individuelt representer et hydrogenatom. Denne selektive hydrolyseprosessen er beskrevet i europeisk patentsøknad publikasjonsnr. 146053.

En forbindelse som har samme strukturelle formel er beskrevet i europeisk patentsøknad publikasjonsnr. 0090578 og er betegnet antibiotika A 41030 faktor B.

Denne forbindelsen blir oppnådd ved hjelp av en mikrobiolo-gisk fremgangsmåte som innbefatter fermentering av stammen Streptomyces virginiae NRRL 12525 eller Streptomyces virginiae NRRL 15156 i et egnet medium, isolering, rensing og separering i dets komponenter av antibiotika A 41030, et antibiotisk kompleks med minst syv faktorer, antibiotika A 41030 faktor B er inkludert.

Alle ovennevnte forbindelsene, dvs. teicoplanin, teicoplanin A2 kompleks, teicoplanin A2 komponent 1, teicoplanin A2 komponent 2, teicoplanin A2 komponent 3, teicoplanin A2 komponent 4, teicoplanin A2 komponent 5, "forbindelse A eller RS3", "forbindelse B eller RS4", RS1, RS2, antibiotika L 17054, antibiotika L 17046, antibiotika L 17392, de-mannosyl teicoplaninderivatene ifølge europeisk patentsøknad publika-sjon nr. 301247 og en hvilken som helst blanding derav i en hvilken som helst proporsjon, er egnede utgangsmaterialer for fremstilling av substituerte alkylamidderivatene ifølge oppfinnelsen.

I foreliggende beskrivelse blir "teicoplaninforbindelse" eller "teicoplaninutgangsmaterialet" anvendt for å indikere hvilke som helst av ovennevnte utgangsmaterialer, dvs. teicoplanin oppnådd ifølge U.S. patent 4,239,751, en hvilken som helst ytterligere rensing derav, teicoplanin A2 kompleks, en forbindelse ifølge ovennevnte formel I der R er hydrogen eller en N-beskyttende gruppe, Y er hydroksy, A betyr hydrogen eller -N[(C9-C12)alifatisk acyl]-beta-D-2-deoksy-2-aminoglukopyranosyl, B betyr hydrogen eller N-acetyl-beta-D-2-deoksy-2-aminoglukopyranosyl, M betyr hydrogen eller alfa-D-mannopyranosyl, forutsatt at B kan bety hydrogen bare når A og M samtidig er hydrogen, et salt derav eller en blanding derav i en hvilken som helst proporsjon.

Foreliggende oppfinnelse er følgelig kjennetegnet ved at det korresponderende karboksyliske teicoplaninutgangsmaterialet med formel I der A, B, M har samme betydning som i krav 1 og Y er OH amideres med et amin med formel

der R^, alk^, alk2, alk3, X, T, p, q og W er definert som i krav 1.

Betegnelsen "alkyl", betyr enten alene eller i kombinasjon med andre substituenter, både lineære eller forgrenede hydro-karbongrupper; spesielt betyr " (C^-C^, )alkyl" en lineær eller forgrenet alifatisk hydrokarbonkjede med 1 til 6 karbonatomer så som metyl, etyl, propyl, 1-metyletyl, butyl, 1-metyl-propyl, 1,1-dimetyletyl, pentyl, 1-metylbutyl, 2-metylbutyl, 1-heksyl, 2-heksyl, 3-heksyl, 3,3-dimetyl-l-butyl, 4-metyl-l-pentyl og 3-metyl-l-pentyl, likeledes betyr "( C^-- C^ )alkyl" en lineær eller forgrenet hydrokarbonkjede med 1 til 4 karbonatomer så som alkyl med 1 til 4 karboner eksemplifisert ovenfor.

Betegnelsene betyr "alki", " a-^ 2" > "alk3" en uavhengig lineær eller forgrenet alkylenkjede med 2 til 10 karbonatomer så som f.eks.:

likeledes betyr "alk4" og "alk5" en uavhengig lineær eller forgrenet alkylenkjede med 2 til 4 karbonatomer som de alkylenene med 2 til 4 karbonatomer eksemplifisert ovenfor.

Foretrukne forbindelser er de med formel I der:

R betyr hydrogen eller en beskyttende gruppe av amin- funksjonen;

Y betyr en forbindelse med formel -NR1-alki-[X-alk2]p-[T-alk3]q-W

der

Ri betyr hydrogen eller (C1-C4)alkyl;

alki, alkg og alk3 hver betyr uavhengig en lineær eller forgrenet alkylen med 2 til 4 karbonatomer;

P betyr et tall mellom 1 og 12;

q betyr et tall mellom 0 og 12;

X betyr en -NR2-gruppe eller et oksygenatom der R2

betyr hydrogen, (C1-C4 )alkyl, en gruppe alk4<N>R3R4 der alk4 betyr en lineær eller forgrenet alkylen med 2 til 4 atomer, R3 er hydrogen eller (Ci~C4)alkyl og R4 er hydrogen, (Ci~C4)alkyl eller en 5-6-leddet cykloalkyl; eller Ri og R2 betyr sammen en (C2-C4)alkylendel som kobler de to nitrogenatomene forutsatt at p i et slikt tilfelle er 1;

T betyr en -NR5~gruppe eller et oksygenatom der R5 er hydrogen, (C1-C4 )alkyl; en gruppe alksNR^Ry der alk5 betyr en lineær eller forgrenet alkylen med 2 til 4 atomer, R5 betyr hydrogen eller (Ci-C4)alkyl og R7 er hydrogen, (Ci~C4)alkyl eller en 5-6-leddet cykloalkyl; eller R2 og R5 betyr sammen en (C2-C4)alkylendel som kobler de to nitrogenatomene forutsatt at i et slikt tilfelle både p og q er 1;

"W betyr hydroksy, NRgRg der R8 er H eller (Ci-C^ )alkyl og Rg er H, (C1-C5)alkyl, en 5-6-leddet cykloalkyl, COOR10 der Ri0 betyr (Ci-C6)acyloksy-(Ci-C4)alkyl, og gruppen N<+>Rn<R>i2Ri3An- der

R11, R12 og R<13> hver uavhengig betyr (Ci-C4)<a>lkyl og An~

er et anion avledet fra en farmasøytisk akseptabel syre, forutsatt at når samtidig X er NR<2>, p er 1 og q er 0, er W forskjellig fra hydroksy;

A betyr H eller -N[(Cg-Ci2)alifatisk acyl]-beta-D-2-deoksy-2-aminoglukopyranosyl,

B betyr hydrogen eller N-acetyl-beta-D-2-deoksy-2-aminoglukopyranosyl;

M betyr hydrogen eller alfa-D-mannopyranosyl og farmasøytiske addisjonssalter derav;

forutsatt videre at B betyr hydrogen bare når A og M samtidig er hydrogen.

Når X og/eller T betyr -NR2- og/eller -NR5- betyr alk4 og alks fortrinnsvis en C2-C3 lineær kjede.

Som angitt ovenfor omfatter p et tall mellom 1 og 50 og q er et tall mellom 0 og 12. Fortrinnsvis, når X og/eller T betyr -NR2- og/eller -NRs-atomer er p og q mellom 1 og 12, mens når både og X og T betyr oksygenatomer, er p og q slik at p + q er mellom 2 og 50.

Betegnelsen " C^- C^ cykloalkyl" som angitt i beskrivelsen og kravene refererer til cyklopentyl og cykloheksylgruppen eventuelt substituert med 1 til 3 lavere alkyl så som metyl og etyl.

Foretrukne forbindelser er de med formel I der X betyr en-NR2-gruppe der R2 er hydrogen, en (C1-C4)alkyl eller en alk4NR3R4.

En annen gruppe av foretrukne forbindelser er de med formel I der p er 1 og X er -NR2- der R2 sammen med R^ betyr en (C2-C3)alkylendel som kobler nitrogenatomene.

I et slikt tilfelle er de forbindelsene spesielt foretrukket der alki betyr gruppen -CH2-CH2.

En ytterligere foretrukket gruppe av forbindelser er de med formel I der p er 1, q er 1 og X og T er -NR2- og -NR5-, der R2 og R5 sammen betyr en (C2-C3 )alkylendel som kobler nitrogenatomene.

I et slikt tilfelle er de forbindelsene spesielt foretrukket der alk2 betyr gruppen -CH2-CE2-.

Andre foretrukne forbindelser er representert ved formel I der X og T er oksygenatomer, p og q er mellom 2 og 50 og W er hydroksy eller NRgRg der Rg er hydrogen eller ( C^- C^)alkyl og Rg er hydrogen, (C1-C4)alkyl, cyklopentyl eller cykloheksyl.

Ytterligere foretrukne forbindelser er de der W betyr NRgRg der Rg er som definert og Rg er COOR10 der R^q er en (C^-Cfc )acyloksy-(Ci-C4)alkylgruppe.

I betegnelsen "(C^-C^, )acyloksy-(C1-C4 )alkyl" er gruppen (C^-C4 )alkyl en metylendel eventuelt substituert med en ( C±-C3)lineær eller forgrenet alkylkjede så som f.eks.:

-C00CH20C0CH3,

og lignende.

Ifølge de generelle definisjonene angitt ovenfor omfatter representative eksempler på gruppene: -NRi-alki-CX-a^p-ET-alkglq-W

følgende:

-NH(CH2)2-NH(CH2)2-NH2 -NH(CH2)2-NH(CH2)3"NH2 -NH(CH2)2-NH(CH2)4-NH2 -NH(CH2)4-NH(CH2)2-NH2 -NH(CH2)3-NE(CH2)4-NH2 -NH(CH2)2-NH(CH2)3-NH(CH2)2-NH2 -NH(CH2)2-NH(CH2)4"NH(CH2)2-NH2

Forbindelsene fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse viser antimikrobiell aktivitet og er nyttige som semi-syntetiske antibakterielle midler mot gram positive bakterier, men er også spesielt aktive mot gram negative bakterier og spesielt mot Escherichia coli og Pseudomonas aeruginosa.

Forskjellige C^<3> amidderivater av teicoplaninkomplekset, enkeltkomponenter og aglykon og pseudoaglykoner derav er beskrevet i europeisk patentpublikasjon nr. 218099 og internasjonal patentsøknad publikasjonsnr. WO 88/06600.

Forbindelsene fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse blir fremstilt ved amidering av tilsvarende derivater av formel I der Y er OE, (dvs. tilsvarende karboksysyrer).

Forbindelsene anvendt som utgangsmaterialer for fremstilling av forbindelsene beskrevet ovenfor kan enten være individuelle produkter eller blandinger av en eller flere produkter .

På grunn av at nevnte utgangsmaterialer for fremstilling av forbindelsene kan bli anvendt i begge nevnte former, kan de resulterende sluttproduktene igjen være individuelle forbindelser eller blandinger av to eller flere forbindelser med ovennevnte formel I. Disse blandingene av forbindelsene er også del av oppfinnelsen og kan bli anvendt slik for deres biologiske applikasjoner og anvendelser eller kan eventuelt bli separert i deres individuelle komponenter ved kjente fremgangsmåter beskrevet innenfor fagområdet. Eksempler på separeringsprosedyrer som er egnede for å oppnå individuelle komponenter fra blandinger av sluttprodukter av teicoplaninamidderivatene er de som er beskrevet i følgende dokumenter: europeisk patentsøknadene publikasjonsnr. 218099 og internasjonal patentsøknad publikasjonsnr. WO 88/06600. Amideringsprosedyrene beskrevet i ovennevnte europeiske patentsøknad og internasjonale patentsøknad kan også bli anvendt for fremstilling av forbindelsene ifølge denne oppfinnelsen. Nevnte fremgangsmåter innbefatter kondensering av karboksysyreutgangsmaterialene nevnt ovenfor med et overskudd av hensiktsmessig amin med formel II.

der Ri, alk^, alk2, alk3, X, T, p, q og W har samme betydning som ovenfor, i et inert organisk oppløsningsmiddel i nærvær av et kondenseringsmiddel.

Inerte organiske oppløsningsmidler som er nyttige for amideringsreaksjonen er de organiske aprotiske oppløsnings-midlene som ikke uønsket interfererer med reaksjonsforløpet og idet minste delvis kan oppløse teicoplaninutgangsmaterialet.

Eksempler på nevnte inerte organiske oppløsningsmidler er organiske amider, alkyleterforbindelser, eterforbindelser av glykoler og polyoler, fosforamider og sulfoksider. Foretrukne eksempler på inerte organiske oppløsningsmidler er: dimetylformamid, dimetoksyetan, heksametylfosforamid, dimetylsulfoksid og blandinger derav.

Kondenseringsmidlet i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er et som er egnet for dannelse av amidbindinger i organiske forbindelser og spesielt i peptidfremstillingen.

Representative eksempler på kondenseringsmidler er { C±-C4)alkyl, fenyl eller heterocykliske fosforazidater så som, difenylfosforazidat, dietylfosforazidat, di(4-nitrofenyl)fos-forazidat, dimorfolylfosforazidat og difenylfosforkloridat. Foretrukket kondenseringsmiddel er difenylfosforazidat, dvs. fosforsyredifenylesterazid (DPPA). I amideringsprosessen ifølge oppfinnelsen beskrevet heri blir amidreaktanten normalt anvendt i et molart overskudd.

Når aminreaktanten er en billig og lett oppnåelig reaktant blir et 2- til 6-ganger molart overskudd anvendt, mens et 3-til 4-ganger molart overskudd er foretrukket.

For at amideringen skal forløpe er det nødvendig at amidet kan danne et salt med karboksyfunksjonen til teicoplaninutgangsmaterialet. Dersom aminet ikke er sterkt nok for å danne et slikt salt i det valgte reaksjonsmediet, er det nødvendig å tilsette en salt-dannende base til reaksjonsblandingen, idet minste i en ekvimolekylær mengde med teicoplaninutgangsmaterialet.

Anvendelse av et lavt molart overskudd av aminreaktanten med tilsetning av en salt-dannende base er en egnet fremgangsmåte når aminreaktanten er et dyrt eller vanskelig oppnåelig produkt.

Eksempler på nevnte salt-dannende baser er tertiære organiske alifatiske eller heterocykliske aminer så som trimetylamin, trietylamin, n-metylpyrrolidin eller pikolin, og lignende.

Kondenseringsmidlet blir generelt anvendt i et lite molart overskudd så som fra 1,2 til 1,7 ganger og fortrinnsvis 1,5 ganger teicoplaninutgangsforbindelsen.

I tillegg, kan aminreaktanten også hensiktsmessig bli ført inn i reaksjonsmediet som et tilsvarende syreaddisjonssalt, f.eks. hydrokloridet. I dette tilfelle blir minst en dobbel molar proporsjon og fortrinnsvis et 2 til 4 ganger molart overskudd av en sterk base som kan befri aminet fra dets salter, bli anvendt. I dette tilfellet er den egnede basen et tertiært organiske alifatisk eller heterocyklisk amin som de som er eksemplifisert ovenfor. I noen tilfeller er anvendel-sen av et salt av aminet som deretter blir befridd in situ med ovennevnte baser, meget foretrukket, spesielt når saltet er mere stabilt enn det tilsvarende frie aminet.

Reaksjonstemperaturen vil variere betraktelig avhengig av de spesifikke utgangsmaterialene og reaksjonsbetingelsene. Det er generelt foretrukket å utføre reaksjonen ved temperaturer mellom 0-2C<T>C.

Reaksjonstiden vil også variere betraktelig avhengig av de andre reaksjonsparameterene. Kondensasjonsreaksjonen er generelt fullført i løpet av omtrent 24-48 t.

I et hvert tilfelle blir reaksjonsforløpet registrert ved TLC eller fortrinnsvis ved HPLC ifølge fremgangsmåter som er kjent innenfor fagområdet.

På grunnlag av resultatene av disse analysene vil fagfolk kunne vurdere reaksjonsforløpet og avgjøre når reaksjonen skal stoppes og begynne opparbeidelsen av reaksjonsmassen ifølge i seg selv kjente teknikker som blant andre omfatter ekstrahering med oppløsningsmidler, presipitering ved tilsetning av ikke-oppløsningsmidler osv., sammen med ytterligere vanlige separeringsoperasjoner og rensninger, f.eks. ved kolonnekromatografi.

Dersom aminreaktanten inneholder andre funksjoner som ikke er inerte under de valgte reaksjonsbetingelsene blir nevnte funksjoner beskyttet ved i seg selv kjente beskyttende grupper.

Ifølge en ytterligere foretrukket utførelsesform av foreliggende oppfinnelse er forbindelsene med formel I der Y er en gruppe som definert ovenfor blir fremstilt ved omsetning av en "aktivert ester" av karboksylsyren med samme formel I, der Y er OH og N<15->aminofunksjonen er fortrinnsvis beskyttet, med et hensiktsmessig amin med formel II.

N<15->aminofunksjonen kan bli beskyttet ved i seg selv kjente fremgangsmåter så som de som er beskrevet i referansebøker som T.W. Greene, "Protective Groups in Organic Synthesis", John Wiley and Sons, New York, 1981, og M. Mc. Omie, "Protecting Groups in Organic Chemistry" Plenum Press, New York, 1973.

De beskyttende gruppene må bli stabile ved betingelsene til reaksjonsfremgangsmåten, og må ikke interferere uønsket med amideringsreaksjonen og må med letthet bli spaltet og være fjernbart fra reaksjonsmediet i slutten av reaksjonen uten å endre den nylig dannede amidbindingen og den helhetlige strukturen til forbindelsene, f.eks. sukkerkomponentene.

Representative eksempler på N-beskyttende grupper som med fordel kan bli anvendt i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen for beskytting av den N<15->primære aminofunksjonen til teicoplaninutgangsmaterialet og, når hensiktsmessig, aminofunksjonen til amin II reaktanten, er karbamatdannende reagenser kjennetegnet ved følgende oksykarbonylgrupper: 1,1-dimetylpropynyloksykarbonyl, t-butyloksykarbonyl, vinyloksykarbonyl, aryloksykarbonyl, cinnamyloksykarbonyl, benzyloksykarbonyl, p-nitrobenzyloksykarbonyl, 3,4-dimetoksy-6-nitrobenzyloksykarbonyl, 2,4-diklorbenzyloksykarbonyl, 5-benzisoksazolylmetyloksykarbonyl, 9-antranylmetyloksykar-bonyl, difenylmetyloksykarbonyl, isonikotinyloksykarbonyl, difenylmetyloksykarbonyl, isonikotinyloksykarbonyl, S-benzyloksykarbonyl og lignende.

Andre egnede N-beskyttende midler er aldehyder eller ketoner, eller derivater derav som kan danne Schiffs baser med aminogruppen som skal bli beskyttét.

Foretrukne eksempler på slike Schiffs basedannende midler er benzaldehyder og spesielt foretrukket er 2-hydroksybenz-aldehyd (salicylaldehyd).

En hensiktsmessig beskyttelsesmåte er i noen tilfeller dannelsen av et benzylidenderivat som kan bli fremstilt ved omsetning av aminet med benzaldehyd i en lavere alkanol, så som etanol, fortrinnsvis ved romtemperatur. Etter at reaksjonen med det selekterte teicoplaninutgangsmaterialet er blitt fullført kan den benzylidenbeskyttende gruppen bli fjernet som kjent f.eks. ved katalytisk hydrogenering ved anvendelse av blant annet palladium på karbon som katalysator .

I dette tilfellet, er det å bemerke tilstedeværelse av grupper som kan bli modifisert ved katalytisk hydrogenering. En typisk konsekvens av den katalytiske hydrogeneringen av et amino-beskyttet derivat med formel I der A representerer en gruppe som definert ovenfor der acyldelen er (Z )-4-decenoyl (eller en blanding inneholdende denne) er at decenoylforbind-elsen idet minste delvis blir transformert til den tilsvarende dekanoylforbindelsen.

Som det fremgår for fagfolk avhenger valget av den spesifikke beskyttelsesgruppen av karaktertrekkene til det bestemte amidderivatet som er ønsket. Denne amidfunksjonen til sluttforbindelsen bør være stabil ved betingelsen for fjerning av den beskyttende gruppen(ene).

På grunn av at betingelsene for fjerning av de forskjellige beskyttelsesgruppene er kjent, kan fagfolk velge riktig beskyttende gruppe.

Dannelsen av "aktiverte estere" er beskrevet i generelle termer i Fieser og Fieser, Eeagent for organic synthesis, John Wiley and Sons Inc., sidene 129-130 (1967).

Eksempler på nevnte aktiverte esterdannende reagenser som kan hensiktsmessig bli anvendt i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er de som er beskrevet avv R. Schwyzer et al. i Heiv. Chim. Acta, 1955, 38, 69-70 og omfatter:

C1CE2CN, BrCH2C00C2H5, BrCH(C00C2H5)2, <C>1CH2C0CH3,

Et foretrukket reagens av denne typen er kloracetonitril. I dette tilfelle kan kloracetonitril i seg selv eller dimetylformamid (DMF) bli anvendt som foretrukne oppløsningsmidler.

Inerte organiske oppløsningsmidler nyttige for dannelsen av "aktiverte estere" er de organiske aprotiske oppløsningsmid-lene som ikke på uønsket måte interfererer med reaksjonsfor-løpet og som idet minste delvis kan oppløse karboksysyreut-gangsmaterialet.

Eksempler på nevnte inerte organiske oppløsningsmidler er organiske amider, alkyletere, etere av glykoler og polyoler, fosforamider, sulfoksider og aromatiske forbindelser. Foretrukne eksempler på inerte organiske oppløsningsmidler er: dimetylformamid, dimetoksyetan, heksametylfosforamid, dimetylsulfoksid, benzen, toluen og blandinger derav.

Oppløsningsmidlet blir fortrinnsvis valgt fra acetonitril, dimetylsulfoksid, dimetylformamid. Dannelsen av det aktiverte esteret blir generelt utført i nærvær av en base som ikke interfererer med reaksjonsforløpet så som et tri-alkylamin som trietylamin, natrium eller kaliumkarbonat eller bikar-bonat. Basen blir generelt anvendt i en 2 til 6 molar proporsjon i forhold til teicoplanin karboksysyreutgangs-materialet og blir fortrinnsvis anvendt i et omtrent 3-ganger molart overskudd. En foretrukket base er trietylamin.

Det "aktivert estere" dannende reagenset blir anvendt i et stort overskudd i forhold til teicoplanin karboksysyreut-gangsmaterialet. Det blir generelt anvendt i en 5 til 35 molar proporsjon og blir fortrinnsvis anvendt i et omtrent 20 til 30 ganger molart overskudd. Reaksjonstemperaturen er mellom 10°C og 60°C og fortrinnsvis mellom 15"C og 30°C. Reaksjonstiden avhenger som vanlig på andre spesifikke reaksjonsparametere og kan generelt være mellom 3 og 48 timer.

I dette tilfellet kan reaksjonsforløpet bli etterfulgt av HPLC eller TLC for å bestemme når reaksjonen kan bli betraktet som fullført og fremgangsmåtene for å isolere det ønskede mellomproduktet kan bli startet. Det "aktiverte ester" intermediatet kan bli direkte anvendt i samme reaksjonsmedium hvor det blir fremstilt, men blir generelt isolert ved presipitering med ikke-oppløsningsmidler eller ved ekstrahering med oppløsningsmidler og blir anvendt slik uten ytterligere rensning i det neste reaksjonstrinnet. Om ønskelig kan det blir renset ved kolonnekromatografi så som flammekolonnekrornatografi eller revers-fasekolonnekromato-grafi.

Det oppnådde "aktivert ester" mellomproduktet blir deretter omsatt med et molart overskudd av aminderivatet med formel II

i nærvær av et organisk polart oppløsningsmiddel ved en temperatur mellom 5°C og 60°C, fortrinnsvis mellom 10° C og 30°C.

Det organiske polare oppløsningsmidlet kan i dette tilfellet være et polart aprotisk oppløsningsmiddel eller et aprotisk.

Foretrukne eksempler på organiske polare protiske oppløs-ningsmidler er lavere (C2-C4)alkanoler så som etanol, n-propanol, iso-propanol, n-butanol og lignende, eller blandinger derav, fortrinnsvis anvendt i tørr form.

Foretrukne eksempler på organisk polart aprotisk oppløsnings-middel er N,N-dimetylformamid (DMF), heksametylfosforamid

(HMPA), eller blandinger derav, 1,3-dimetyl-3,4,5,6-tetra-hydro-2(lH)pyrimidon (DMPU), dimetylsulfoksyd (DMSO) eller dimetoksyetan (DME).

Omsetning av "aktivert ester" med oktamin kan bli utført ved en temperatur mellom 5°C og 60°C, men foretrukket temperatur er generelt mellom 10°C og 30°C, fortrinnsvis mellom 20°C og 25° C, mens en foretrukket molar proporsjon er mellom det "aktivert ester" mellomproduktet og amin II som definert ovenfor er fra 1:5 til 1:30, og mere foretrukket fra 1:10 til 1:20. Reaksjonsforløpet kan bli registrert som vanlig ved TLC eller HPLC.

Amidderivatet oppnådd fra amideringsreaksjonen blir isolert fra reaksjonsoppløsningen ifølge vanlige fremgangsmåter f.eks. ved avdampning av oppløsningsmidlet eller ved tilsetning av et ikke-oppløsningsmiddel. Fjerning av den amino-beskyttende gruppen blir vanligvis utført på det råe produktet isolert fra amideringsreaksjonen.

Eksempler på fremgangsmåter for fjerning av nevnte beskyttende grupper fra teicoplaninderivatene er blant annet beskrevet i internasjonal søknad publikasjonsnr. WO 88/06600.

Dersom katalytiske hydrogeneringsfremgangsmåter blir anvendt blir reaksjonen vanligvis utført i nærvær av en fortynnet vandig sterk syre, fortrinnsvis en mineralsyre, i et organisk oppløsningsmiddel som er blandbar med nevnte fortynnede vandige sterke syre. Filtratet fra reaksjonen blir deretter opparbeidet for isolering av enten mineralsyreaddisjonssaltet av amidet med formel I eller tilsvarende frie base. Analoge fremgangsmåter blir fulgt når den amino-beskyttende gruppen er en gruppe som kan bli isolert ved behandling med fortynnede mineralsyrer (f.eks. Schiffs base eller en C1-C4 alkoksykarbonylgruppe) under betingelser som ikke forårsaker splitting av sukkerdelene (f.eks. lave temperaturer, korte reaksjonstider).

En ytterligere fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med formel I består i omsetning av et N^^ beskyttet derivat av et N<63> amid med formel I der Y er -NR^alkiXH eller NR1-alki-[X-alk2]p-TH med en reaktant med formel r-[alk2]p-[T-alk3]q-W eller r-[alk3]qW, der symbolet R^, alk^, alk2, alk3, X og T er som ovenfor, r betyr halo, metansulfonyl eller tosyl, i nærvær av en sur akseptor i et inert opp-løsningsmiddel. I slike tilfeller er p fortrinnsvis 1 eller 2, q er forskjellig fra 0 og er fortrinnsvis 1 eller 2, X og T betyr fortrinnsvis NH eller oksygen, mest foretrukket oksygen. Det N<*5> beskyttede derivatet av N^3 amidet betegnet ovenfor blir fremstilt ifølge den generelle fremgangsmåten for fremstilling av forbindelsene med formel I.

Når en forbindelse med formel I der W betyr NRgRg, der Rg er definert som ovenfor, Rg er COOR^q og R^q er et (C-^-C^, )acyloksy-(Ci-C4)alkyl er ønskelig, er det nødvendig å omsette et N<15> beskyttet derivat av N63 amidet der W er -NHRg- der Rg er definert som ovenfor med et alfa-acyloksyalkyl paranitrofenylkarbonat i nærvær av et vannfritt alkalisk karbonat så som natriumkarbonat.

Alfa-acyloksyalkyl paranitrofenylkarbonat kan bli fremstilt som beskrevet i J. Med. Chem., 31, sidene 318-322 (1988).

Noen amider, som de i teicoplanin A2 komplekset, en enkelt komponent derav eller hvilke som helst blanding av to eller flere av nevnte komponenter kan bli anvendt som utgangsmateriale for fremstilling av en enhetlige antibiotiske produkter ved hjelp av selektiv hydrolyse av en eller to sukkerdeler ved å følge fremgangsmåten beskrevet i det allerede siterte europeiske patentnr. 119575 og europeisk patentnr. 119574.

En alternativ fremgangsmåte for fremstilling av forbindelsene med formel I der A er hydrogen, B er N-acetyl-beta-D-2-deoksy-2-aminoglukopyranosyl og M er alfa-D-mannopyranosyl består i hydrolysering av de tilsvarende amidforbindelsene med formel I der A er -N[(Cg-Ci2)alifatisk acyl]-beta-D-2-deoksy-2-aminoglukopyranosyl, B er N-acetyl-beta-D-2-deoksy-2-aminoglukopyranosyl og M er alfa-D-mannopyranosyl (dvs. karboksyamidderivatene av teicoplanin A2 komplekset eller en enkelt komponent derav) ifølge fremgangsmåten beskrevet i europeisk patentsøknad publikasjonsnr. 146822.

Fremgangsmåten består i kontakting av ovennevnte materiale med konsentrert vandig organisk syre ved omtrent romtemperatur, fortrinnsvis med vandig trifluoreddiksyre ved en konsentrasjon på mellom 75$ og 9556 ved en temperatur mellom 10°C og 50°C.

En alternativ fremgangsmåte for fremstilling av forbindelsene med formel I der både A og M er hydrogen og B er N-acetyl-beta-D-2-deoksy-2-aminoglukopyranosyl består av å utsette forbindelsene med formel I der A er N[(Cg-Ci2)alifatisk acyl]-beta-D-2-deoksy-2-aminoglukopyranosyl, B er N-acetyl-beta-D-2-deoksy-2-aminoglukopyranosyl og M er alfa-D-mannopyranosyl for en hydrolysefremgangsmåte ifølge europeisk patentsøknad publikasjonsnr. 175100.

Fremgangsmåten består i å kontakt ovennevnte utgangsmaterlale med en sterk syre i nærvær av et polart aprotisk organiske oppløsningsmiddel valgt fra etere, ketoner og blandinger derav som er flytende ved romtemperatur.

I dette sistnevnte tilfelle kan det som utgangsmaterialer bli anvendt amidforbindelsene med formel I der A er hydrogen, B er N-acetyl-beta-D-2-deoksy-2-aminoglukopyranosyl og M er alfa-D-mannopyranosyl som blir oppnådd ifølge hydrolysefrem-gangsmåten med konsentrert vandig trifluoreddiksyre som beskrevet ovenfor.

For isolering av syreaddisjonssaltet blir reaksjonsoppløsnin-gen som er et resultat av splitting av den amino-beskyttende gruppen generelt bragt til en pH-verdi mellom 4 og 7 ved tilsetning av en vandig base, f.eks. vandig natriumhydroksyd og, etter avdampning av oppløsningsmidlet under redusert trykk, blir det resulterende faste stoffet separert i form av et addisjonssalt med den sterke syren som er blitt tilsatt i løpet av av-beskyttelsestrinnet. Et slikt produkt kan bli videre renset ved vanlige teknikker f.eks. kolonnekromatografi, presipitering fra oppløsninger ved tilsetning av ikke-oppløsningsmidler, preparativ EPLC og lignende. Syreaddisjonssaltet kan bli omdannet til tilsvarende frie base med formel I ved suspendering eller oppløsning av syreaddisjonssaltet i et vandig oppløsningsmiddel som deretter blir bragt til en hensiktsmessig pE-verdi hvorved den frie baseformen blir bevart. Produktet blir deretter isolert blant annet ved ekstrahering med et organiske oppløsningsmiddel eller blir transformert til et annet syreaddisjonssalt ved tilsetning av den valgte syren og opparbeiding som ovenfor.

Noen ganger etter ovennevnte bearbeidning kan det være nødvendig å utsette det isolerte produktet for en vanlig avsaltningsprosedyre.

F.eks. kan kolonnekromatografi på kontrollerte porepoly-dekstranharpikser (så som Sephadex LH 20) eller silanbehandlet silikagel hensiktsmessig bli anvendt. Etter eluering av de uønskede saltene ved en vandig oppløsning blir det ønskede produktet eluert ved hjelp av lineær gradient eller trinn-gradient av en blanding av vann og et polart eller apolart organisk oppløsningsmiddel, så som acetonitril/vann fra 556 til omtrent 10056 acetonitril og deretter isolert ved avdampning av oppløsningsmidlet eller ved lyofilisering.

En forbindelse med formel I i fri-baseform kan bli overført til det tilsvarende syreaddisjonssaltet ved suspendering eller oppløsning av den frie baseformen i et vandig opp-løsningsmiddel og tilsetning av et noe molart overskudd av den valgte syren. Den resulterende oppløsningen eller suspensjonen blir deretter lyofilisert for å isolere ønsket syreaddisjonssalt. I steden for lyofilisering er det i noen tilfeller mulig å isolere det endelige saltet gjennom presipitering ved tilsetning av et ikke-oppløsningsmiddel som er blandbart med vann.

Dersom det endelige saltet er uoppløselig i et organisk oppløsningsmiddel hvor den frie baseformen er oppløselig kan det bli isolert ved filtrering fra den organiske oppløsningen av ikke-saltformen etter tilsetning av den støkiometriske mengden eller et lite molart overskudd av den valgte syren.

Representative og egnede syreaddisjonssalter av forbindelsene med formel I innbefatter de saltene som er dannet ved standardreaksjon med både organiske og uorganiske syrer så som f.eks. saltsyre, hydrobromsyre, svovelsyre, fosforsyre, eddiksyre, trifluoreddiksyre, trikloreddiksyre, ravsyre, sitronsyre, askorbinsyre, melkesyre, maleinsyre, fumarsyre, palmitinsyre, cholinsyre, pamoisk syre, musisk syre, kamfersyre, glutarsyre, glykolsyre, ftalinsyre, tartarsyre, laurinsyre, stearinsyre, salicylsyre, metansulfonsyre, benzensulfonsyre, sorbinsyre, pikrinsyre, benzosyre, kanelsyre og lignende syrer.

Foretrukne addisjonssalter av forbindelsene fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse er farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter .

Med betegnelsen "farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter" menes de saltene med syrer som fra biologisk, fremstillings-og formuleringsstandpunkt er kompatible med farmasøytisk praksis.

Eksempel på syrer egnede for "farmasøytiske syreaddisjonssalter" innbefatter de som er angitt ovenfor.

Forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen i form av både de frie basene og deres syreaddisjonssalter er nyttige som antibakterielle midler, både mot gram-positive og gram-negative bakterier.

Forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen viser derimot en meget god aktivitet overfor gram-negative bakterier, spesielt mot Pseudomonas aeruginosa.

De er for tiden de mest aktive derivatene blant teicoplanin-antibiotika mot mikroorganismene fra denne slekten. Nevnte aktivitet er spesielt relevant fordi forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen som har en deglukoteicoplaninkjerne men som er også fremragende for forbindelsene som har en teicoplaninkjerne.

Den antibakterielle aktiviteten til forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen kan bli demonstert in vitro ved hjelp av standard to-ganger fortynningstester i mikrotiter ved anvendelse av Difco Todd-Hewitt kraft (Strep. pyogenes og Strep. pneumoniae) eller oksoid iso-sensitestkraft (Staphylo-cocci, Strep. faecalis, og gram-negative organismer). Kraftkulturene blir fortynnet i tilstrekkelig grad slik at det endelige inokulumet har omtrent 10^ kolonidannende enheter/ml (CFU/ml). Minimal inhibitorisk konsentrasjon (MIC) er betraktet som den laveste konsentrasjonen som ikke utviser noen synlig vekst etter 18-24 t. inkubasjon ved 37°C.

Resultatene av den antibakterielle testingen av representative forbindelser fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse er oppsummert i tabell I.

Aktiviteten til forbindelsene fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse overfor Pseudomonas aeruginosa er høyere enn den til teicoplanin og de nærmeste forbindelsene ifølge europeisk patentsøknad publikasjonsnr. 218099 og internasjonal patentsøknad publikasjonsnr. ¥0 88/06600 der MIC (mikrogram/ml) mot samme mikroorganisme aldri er lavere enn 32.

Aktiviteten til forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen overfor Pseudomonas aeruginosa bakterier er spesielt relevant i lys av viktigheten av infeksjonen forårsaket av nevnte stamme.

Klinisk infeksjon med P. aeruginosa innbefatter lokal infeksjon, f.eks. av sår (spesielt brannsår), urinveiene, åndedrettsveiene, tarmen, øyet og øret, og generaliserte infeksjoner (blod, ben eller septicaemis) som oppstår fra steder med primær lokal infeksjon i pasienter med forringet resistens, og som fører til utvikling av metastatiske foci i forskjellige organer.

Prognosen for pasientene som utvikler Pseudomonas septicemia er dårlig og noen forfattere har rapportert en meget høy (noen ganger 10056) dødelighet. Se f. eks. "Genetics and Biochemistry of Pseudomonas" av P.H. Clarke og M.H. Richmond (Chapter 2), John Wiley and Sons (1975).

Teicoplaninforbindelsene som fremstilles ifølge oppfinnelsen er forskjellige fra deglukoteicoplanin og teicoplanin pseudoaglykoner viser videre en betraktlig høyere in vivo aktivitet når det gjelder oral administrasjon med hensyn på teicoplaninamidderivatene som er kjente.

EDsø-verdiene (mg/kg) av representative forbindelser fremstilt ifølge oppfinnelsen i in vivo tester i mus septisemisk infisert med Strep. pyogenes C 203, oppnådd ifølge fremgangsmåten beskrevet av V. Årioli et al. (Journal of Antibiotics 29, 511; 1976) er angitt i tabell III.

TABELL III - In vivo aktiviteter

In vivo forbindelse 50 ble funnet å være spesielt effektiv når det gjelder herding av mus septisemisk infisert med E. coli etter i.v. administrasjon (40 mg/kg, 7/8 overl./- behandlet) og etter s.c. administrasjon (ED50<<> 38 mg/kg).

I lys av ovennevnte rapporterte antimikrobiellel aktivitet kan forbindelsene fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse bli anvendt som aktive ingrediensene for antimikrobielle prepareringer anvendt human og veterinærmedisin for for-hindring og behandling av infektiøse sykdommer forårsaket av patogene bakterier som er mottagelige for nevnte aktive ingredienser.

I slike behandlinger kan disse forbindelsene bli anvendt i seg selv eller i form av blandinger i en hvilken som helst proporsjon.

Forbindelsene fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse kan bli administrert oralt, topisk eller parenteralt, men parenteral administrasjon er foretrukket. Avhengig av administrasjonsveien, kan disse forbindelsene bli formulert til forskjellige doseringsformer. Prepareringer for oral administrasjon kan være i form av kapsler, tabletter, flytende oppløsninger eller suspensjoner. Som kjent, kan kapslene og tablettene inneholde i tillegg til det aktive ingredienset, konvensjonelle eksipienter så som fortyn-ningsmidler, f.eks. laktose, kalsiumfosfat, sorbitol o.l., smøremidler, f.eks. magnesiumstearat, talk, polyetylenglykol, bindemidler, f.eks. polyvinylpyrrolidon, gelatin, sorbitol, tragakant, akasia, smaksmidler og akseptable oppløsnings- og fuktemidler. De flytende preparatene generelt i form av vandige eller oljeholdige oppløsninger eller suspensjoner kan inneholde konvensjonelle tilsetningsstoffer så som suspende-ringsmidler. For topisk anvendelse kan forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse også bli fremstilt i egnede former for applisering på hud, slimhinnemembranen i nese og hals eller bronkievev og kan hensiktsmessig være i form av kremer, salver, flytende sprayer eller inhalleringsmidler, pastiller eller halsmalinger.

En annen fordel med forbindelsene fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse er en markert høyere oppløslighet i vann i et bredere pH-område og de normale problemene for egnet farmasøytisk sammensetning blir unngått.

For medikering av øyer og ører kan prepareringen bli presentert i flytende eller halv-flytende form formulert i hydrofobe eller hydrofile baser som salver, kremer, vann, malinger eller pulvere.

For rektal administrasjon blir forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen administrert i form av suppositorier blandet sammen med konvensjonelle bærere, så som f.eks. kakaosmør, voks, spermaceti eller polyetylenglykoler og derivater derav.

Sammensetninger for injeksjon kan være i form av suspensjoner, oppløsninger eller emulsjoner i oljeholdige eller vandige bærere, som kan inneholde formuleringsmidler så som suspenderings-, stabiliserings- og/eller dispergeringsmidler. Det aktive ingredienset kan alternativt være i pulverform for rekonstitusjon ved levering med en egnet bærer, så som sterilt vann.

Mengden av aktivt prinsipp som skal bli administrert avhenger av forskjellige faktorer så som størrelse og tilstand til individet som skal bli behandlet, vei og frekvens av administrasjonen og forårsakende middel involvert.

Forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen er generelt effektivt ved en dosering som omfatter mellom omtrent 0,5 og omtrent 30 mg aktiv ingrediens pr. kg kroppsvekt, fortrinnsvis delt inn i 2 til 4 administreringer pr. dag. Spesielt ønskede sammensetninger er de som blir fremstilt i form av doseringsenheter inneholdende fra omtrent 20 til omtrent 300 mg pr. enhet.

Følgende eksempler illustrerer på hvilken måte oppfinnelsen kan bli utført på.

EKSEMPLER - EKSPERIMENTELL DEL

I følgende eksempler kan utgangsmaterialet være teicoplanin Ag kompleks (TGA), en enkelt komponent derav eller en hvilken som helst blanding av to eller flere av nevnte komponenter.

Den vanlige kompleksblandingen består vesentlig av fem komponenter tilsvarende formel I ovenfor der de alifatiske acyldelene til beta-D-2-deoksy-2-amnoglukopyranosyl resten representert ved symbolet A hhv. er:

Z-(4 )-decenoyl ( AC1),

8-metylnonanoyl (AC2)»

dekanoyl (AC3),

8- metyldekanoyl (AC4) og

9- metyldekanoyl (AC5),

B er N-acetyl-beta-D-2-deoksy-2-aminoglukopyranosyl (AcGlu)

M er alfa-D-mannopyranosyl (Man) og

Y er OH.

Denne blandingen er identifisert av akronym TGACi_5. Når en av enkeltkomponentene i nevnte blanding blir anvendt som utgangsmateriale blir den identifisert som følger: TGAC^, TGAC2, TGAC3, TGAC4 eller TGAC5, avhengig av den spesifikke alifatiske acylresten av ovennevnte aminoglukopyranosylrest.

Når en blanding av en eller flere komponenter blir anvendt blir dette angitt ifølge samme system som for komplekset. Blant annet indikerer akronym TGAC2_g blanding av komponentene 2 til 5 der komponent 1 ikke lenger er tilstede. Denne blandingen blir for tiden oppnådd når den katalytiske hydrogeneringen metter dobbeltbindingen til komponent 1, transformering av den til komponent 3. Akronym TGAC23 indikerer en blanding av komponentene 2, 3 og akronym TGAC4>5 indikerer en blanding av komponentene 4 og 5.

Antibiotika L 17392 (dvs. aglykon av teicoplanin) er representert ved akronym DTG, mens pseugoaglykonene L 17054 og L 17046 er representert ved betegnelsene TGA3-1 og TGA3-2 og de-mannosyl pseudoaglykonet (europeisk patentsøknad publikasjonsnr. 301247) med betegnelsen DM-TGAC.

De resulterende sluttproduktene i følgende tabeller er identifisert med referanse til formel I ovenfor med indika-sjon for symbol A til den bestemte alifatiske acylsubstituen-ten av beta-D-2-deoksy-2-aminoglukopyranosylresten (A/AC) ved anvendelse av konvensjonelle betegnelser AC^, AC2, AC3, AC4, AC5 som beskrevet ovenfor. Når en blanding av to eller flere komponenter blir oppnådd, blir dette vist gjennom det samme systemet som ovenfor.

Eksemplene 1- 30

Når N<63->karboksyamidene til blandingene TGAC2_5 er ønsket blir følgende fremgangsmåter anvendt: Å - Fremstilling av N<15->benzyloksykarbonyl (CBZ) teicoplanin A2 kompleks og enkeltkomponentene 1 til 5 derav

En oppløsning av 4,5 ml benzylklorformat i 10 ml tørr aceton blir dråpevis tilsatt ved romtemperatur til en omrørt oppløsning av 45 g (omtrent 24 mmol) teicoplanin A2 kompleks (eller en enkeltkomponent 1 til 5 derav) og 6 ml (omtrent 44 mmol) trietylamin (TEA) i 300 ml dimetylformamid (DMF). Etter omtrent 60 min. blir 600 ml etyleter tilsatt og presipitatet (omtrent 59 g) samlet ved filtrering og på ny oppløst i 2,5 ml av en blanding av aceton:vann, 1:1 (v/v). Den resulterende oppløsningen blir konsentrert ved 35'C under redusert trykk til et volum på omtrent 1,6 1, og deretter ekstrahert med 1,6 1 etyleter som blir separert og fjernet.

Det vandige laget blir justert til pH 4,8 med iseddiksyre og ekstrahert med 1,5 1 n-butanol. Det organiske laget blir separert, vasket med 1,5 1 vann (2 x 750 ml), deretter konsentrert til et volum på omtrent 200 ml ved 450 C under redusert trykk. Ved tilsetning av etylacetat (omtrent 800 ml) blir et fast stoff separert ut og samlet ved filtrering, vasket med etyleter (omtrent 500 ml) og tørket ved romtemperatur I vakuum over natt for tilveiebringing av 45,7 g (omtrent 96$) ren tittelforbindelse.

B - Fremstilling av N<15->CBZ-teicoplanin A2 kompleks og enkeltkomponentene 1 til 5 derav, cyanometylester

Til en omrørt oppløsning av 45 g (omtrent 22 mmol) N^^-CBZ-teicoplanin A2 kompleks (eller en enkelt komponent derav) i 450 ml DMF blir 5,25 1 (omtrent 37 mmol) TEA og 60 ml kloracetonitril tilsatt ved romtemperatur. Etter 20 t blir reaksjonsblandingen heilt inn i 4,5 1 etylacetat og presipitatet (omtrent 50 g) blir samlet ved filtrering og på ny oppløst i 900 ml av en blanding bestående av metanol:vann 1:1 (v/v). Den resulterende oppløsningen blir justert til pH 5,5 med iseddiksyre og deretter blir 1,1 1 n-butanol tilsatt. Det meste av metanolet blir avdampet ved 35"C under redusert trykk for å oppnå en blanding (omtrent 1,5 1) av n-butanol og vann hvorfra det organiske laget blir separert, vasket med 500 ml vann og konsentrert ved 40°C under redusert trykk til et volum på omtrent 200 ml. Ved tilsetning av 800 ml etylacetat separeres et fast stoff som blir samlet, vasket med 500 ml etyleter og tørket ved 35°C i vakuum over natt for å tilveiebringe 44,2 g (omtrent 9856 utbytte) av ren tittelforbindelse.

C - Fremstilling av N^-karboksyamider av N^-CBZ-teicoplanin A2 kompleks og enkeltkomponentene 1 til 5 derav

En oppløsning av 16 g (omtrent 8 mmol) N<15->CBZ-teicoplanin A2 kompleks (eller en enkeltkomponent 1 til 5 derav), cyanometylester og et stort overskudd (fra 50 til 100 mmol) riktig aminreaktant i 160 ml DMF eller DMSO blir omrørt ved romtemperatur i 60-120 min. og deretter blir 160 ml absolutt etanol tilsatt etterfulgt av 1,5 1 etylacetat. Et fast stoff separeres ut og blir samlet ved filtrering og vasket med 500 ml etyleter og tørket ved romtemperatur i luft for å oppnå et pulver (generelle utbytter > 8556) som er rent nok (HPLC titer generelt > 9056) for neste hydreringstrinn.

D - Fremstilling av N^<S->karboksyamider av teicoplanin A2 komplekset og enkeltkomponentene 2 til 5 derav

Produktet oppnådd som beskrevet ovenfor (5 mmol) blir oppløst i 500 ml av en blanding bestående av metanol:0,04 N saltsyre 7/3 (v/v) og den resulterende oppløsningen blir hydrert ved romtemperatur og trykk i nærvær av 556 Pd/C (5 g). Når reaksjonen er fullført (HPLC) blir katalysatoren fjernet ved filtrering gjennom et panel av celitt (BDH 545). Det klare filtratet blir justert til pH 6,5 med 1 N NaOH og 500 ml n-butanol blir tilsatt. Den resulterende blandingen blir konsentrert ved 40°C under redusert trykk til et volum på omtrent 150 ml og deretter blir 350 ml etyleter tilsatt og presipitatet samlet ved filtrering. Når reaksjonen blir utført i et substrat inneholdende et derivat tilsvarende komponent 1 av teicoplanin A2 komplekset, inneholder det relative sluttproduktet ikke komponent 1 karboksyamid siden det blir nesten fullstendig transformert til komponent 3 karboksyamid.

E - Rensing av produktene ved revers fase kolonnekromatografi

Råproduktene oppnådd som beskrevet ovenfor (10 g) blir løst opp i en blanding av (300 ml) acetonitril: vann 1:1 (v/v). Vann blir deretter tilsatt helt til det dannes en sløret oppløsning (det blir aldri tilsatt mer enn 700 ml vann) som blir applisert på toppen av en 500 g silanbehandlet silikagelkolonne (0,06-0,2 min.; Merck Co.) preparert i samme oppløsningsmiddelblanding (dvs. CH3CN og H20 i forholdet beregnet på grunnlag av mengden H20 tilsatt for å oppnå ovennevnte slørete oppløsning) som oppnådd på begynnelsen av presipitasjonen. Kolonnen blir utviklet med en lineær gradient, fra 1056 til 8056 acetonitril i vann tidligere justert til pH 3,2 med iseddiksyre, i 15 t. ved en hastighet på 400 ml/t. mens 25 ml fraksjoner som blir registrert ved HPLC blir samlet. De fraksjonene inneholdende det ønskede rene produktet blir kombinert og nok n-butanol blir tilsatt for å oppnå, etter konsentrering ved 45"C under vakuum en sløret tørr butanolisk oppløsning. Ved tilsetning av 3 volum etyleter blir et fast stoff separert ut og samlet, vasket med etyleter og tørket ved romtemperatur i vakuum over natt for å tilveiebringe ren sluttforbindelse.

Forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen (tabell IV) blir dermed oppnådd som frie baser (FB) når den eneste basiske funksjonen tilstede i molekylet er den frie aminogruppen i posisjon 15 til teicoplanin A2 komplekset, eller når den ytterligere aminogruppen introdusert med amidsubstituenten ikke er nok basisk for å danne et syreaddis jonssalt med eddiksyre. De blir ellers isolert som acetater.

Fremstilling av tilsvarende hydroklorider blir utført når denne syreaddisjonssaltformen er nødvendig ifølge følgende f remgangsmåte: 1 mmol av et amid av teicoplanin A2 komplekset (eller en enkelt komponent derav), enten som fri base eller som acetatet blir løst opp i 10 ml DMF. Et 1056 molart overskudd av 10 N HC1 (0,11 ml for en aminofunksjon som skal bli saltdannet, 0,22 ml for to aminogrupper osv.), blir deretter tilsatt under omrøring ved 5"C og deretter blir 40 ml etyleter tilsatt. Presipitatet som blir dannet blir deretter samlet ved filtrering, vasket med etyleter og tørket ved romtemperatur i vakuum over natt (utbytte > 9556).

Når N^<3->karboksyamidene av komponent 1 (TGAC^) av teicoplanin A2 komplekset (eller blandingen TGAC^.g) er ønskelig, blir følgende fremgangsmåter anvendt: A' - Fremstilling av N<15->tert-butyloksykarbonyl (t-BOC) teicoplanin A2 kompleks og enkeltkomponentene 1 til 5 derav En oppløsning av 10 g (omtrent 5 mmol) teicoplanin A2 kompleks eller en enkelt komponent 1 til 5 derav, 1,2 ml (omtrent 8,5 mmol) trietylamin (TEA) og 2,4 g (omtrent 8 mmol) tert-butyl-2,4,5-triklorfenylkarbonat i 100 ml dimetylformamid (DMF) blir omrørt ved romtemperatur i 24 t. Den blir deretter heilt inn i 200 ml vann. Den resulterende slørete oppløsningen blir justert ved pH 3 med 1 N HC1 og ekstrahert med 600 ml av en blanding n-butanol/etylacetat 35:65 (v/v). Det organiske laget blir separert, vasket med vann (2 x 100 ml), og deretter konsentrert til et volum på omtrent 100 ml ved 45°C og redusert trykk. Ved tilsetning av etylacetat (omtrent 400 ml) separeres et fast stoff ut som blir samlet ved filtrering, vasket med etyleter (omtrent 200 ml) og tørket ved romtemperatur i vakuum over natt for tilveiebringing av 10,3 g (omtrent 9856) ren tittelforbindelse.

B' - Fremstilling av N<15->t-BOC-teicoplanin A2 kompleks og en enkeltkomponent 1 til 5 derav, cyanometylester

Vesentlig ifølge fremgangsmåte B ovenfor, ble tittelforbindelsen oppnådd (omtrent 9856 utbytte) fra t-BOC-teicoplanin A2 komplekset.

C - Fremstilling av N^<3->karboksyamider av N^-t-BOC-teicoplanin A2 komplekset og en enkelt komponent 1 til 5 derav

Vesentlig ifølge ovennevnte fremgangsmåte C, men ved anvendelse av dimetylsulfoksyd (DMSO) i steden for DMF som foretrukket oppløsningsmiddel, ble tittelforbindelsene oppnådd fra N<15->BOC-teicoplanin A2 komplekset, cyanometylester, vesentlig med samme utbytter (generelt > 8556) og renhet (HPLC titer generelt > 9056 ).

D' - Fremstilling av N^<3->karboksyamider av teicoplanin A2 komplekset eller en enkelt komponent derav

Produktet (N<63->karboksyamidet av N<15->t-BOC-teicoplanin A2 komplekset eller en enkelt komponent derav) (4 mmol) blir løst opp i 40 ml tørr trif luoreddiksyre (TFA) ved 10°C. Når en klar oppløsning blir dannet (omtrent 2 min.) (i et hvert tilfelle ikke mer enn 5 min. etter tilsetning av TFA), blir reaksjonsblandingen fortynnet med 50 ml metanol med avkjøling ved 10°C. Ved tilsetning av 420 ml etyleter blir et presipi-tat separert som blir samlet ved filtrering og vasket med etyleter (5 x 200 ml).

Rensing av produktene blir lett utført ved oppløsning av råproduktet (5 mg) i en blanding (150 ml) acetonitril/vann 1:1 (v/v), ved justering av den resulterende oppløsningen ved pH 6 med IN NaOH og etter fortynning med vann ved å følge samme kromatografiske prosedyre som beskrevet ovenfor (E). Når N<63->karboksyamidene av deglukoteicoplanin (DTG) er ønskelig blir følgende fremgangsmåter anvendt: A" - Fremstilling av N<15->tert-butyloksykarbonyl (t-Boc) deglukoteicoplanin

Til en omrørt oppløsning av 45 g (omtrent 37 mmol) antibiotika L 17392 (deglukoteicoplanin) i 600 ml DMF, blir 19,3 g (omtrent 65 mmol) tert-butyl-2,4,5-triklorfenylkarbonat og 10,2 ml (omtrent 74 mmol) TEA tilsatt. Reaksjonsblandingen blir omrørt ved romtemperatur i 24 t. og deretter heilt inn i 1,5 ml vann. Den resulterende oppløsningen blir justert til pH 3 1 N saltsyre og deretter ekstrahert med 3 1 av en blanding bestående av etylacetat:n-butanol 2:1 (v/v). Det organiske laget blir separert, vasket med 1 1 vann og deretter konsentrert ved 40°C under vakuum til et volum på omtrent 300 ml. Ved tilsetning av 700 ml etyleter blir et fast stoff separert og samlet ved filtrering, vasket med 200 ml etyleter og tørket ved romtemperatur i vakuum over natt for tilveiebringing av 44 g (92$) ren tittelforbindelse.

B" - Fremstilling av N<15->t-BOC-deglukoteicoplanin cyanometylester

En oppløsning av 44 g (omtrent 33 mmol) N<15->t-BOC-deglukoteicoplanin, 4,7 ml (omtrent 34 mmol) TEA og 44 ml kloracetonitril i 440 ml DMF blir omrørt ved romtemperatur i 20 t. og deretter blir 1 1 etylacetat tilsatt og presipitatet samlet ved filtrering. Det blir på nytt oppløst (omtrent 46 g) i 1,5 1 av en blanding bestående av metanol:vann 1:2 (v/v) og den resulterende oppløsningen blir justert til pH 5,6 med iseddiksyre.

Etter tilsetning av 2 1 n-butanol blir det meste av metanolen avdampet ved 30°C under vakuum og det organiske laget separert, vasket med 1 1 vann og deretter konsentrert ved 35°C under vakuum til et sluttvolum på omtrent 300 ml. Ved tilsetning av 700 ml etyleter blir et fast stoff separert og samlet ved filtrering, vasket med 500 ml etyleter og tørket ved romtemperatur i vakuum over natt for å tilveiebringe 42,5 g (96$) ren tittelforbindelse.

C" - Fremstilling av N<63->karboksyamider av N<15->t-B0C-deglukoteicoplanin

Til en omrørt oppløsning av 14 g (omtrent 10 mmol) N<15->t-B0C-deglukoteicoplanin og et stort overskudd (fra 100 til 150 mmol) av riktig reaktantamin i 200 ml DMF, 8,9 ml (omtrent 150 mmol) iseddiksyre tilsatt ved romtemperatur. Den molare mengden av iseddiksyre avhenger av strukturen til reaktantaminet. For 1 mol amin er 0,5 mmol iseddiksyre nødvendig når aminet ikke inneholder ytterligere basiske funksjoner, 1 mmol iseddiksyre når aminet inneholder en ytterligere basisk funksjon, 2 mmol når aminet inneholder to ytterligere basiske funksjoner osv. Til tross for at tilstedeværelse av eddiksyre er unødvendig for kondensasjonen er det noen ganger hensiktsmessig å unngå sideepimerisasjon av molekylet i C3 posisjonen som kan oppstå under basiske betingelser.

Tilstedeværelse av syre innvirker ikke på raten av kondensasjonsreaksjonen i de fleste tilfellene.

Etter 3-6 t. (reaksjonen, med unntagelse av noen tilfeller, blir generelt fullført i løpet av 3 t.), blir 600 ml etylacetat tilsatt og presipitatet samlet ved filtrering, vasket med 200 ml etyleter og tørket ved romtemperatur i vakuum over natt for å tilveiebringe et produkt som er rent nok for neste avbeskyttelsestrinn (utbytter > 7556).

D" - Fremstilling av N^<3->karboksyamider av deglukoteicoplanin En oppløsning av 1 mmol av produktet oppnådd som beskrevet ovenfor, som generelt har et HPLC titer > 8556 og som inneholder noe acetat av reaktantaminet som hovedurenhet, i 25-30 ml vannfri trifluoreddiksyre (TFA) blir omrørt ved romtemperatur i 20 min. og deretter blir oppløsningsmidlet avdampet ved 25"C under redusert trykk. Den oljeholdige resten blir på ny løst opp i 50 ml av en blanding bestående av vann:acetonitril 6:4 (v/v) og den resulterende oppløsnin-gen blir fortynnet med vann helt til presipitasjonen begynner. Suspensjonen oppnådd på denne måten blir justert til pH 3,0 med 1 N saltsyre (om nødvendig) og den resulterende oppløsningen blir applisert på toppen av kolonnen til en 100 g silanbehandlet silika-gel (0,06-0,2 min.; Merck Co.) i vann.

E" - Rensing av produktene ved revers fase kolonnekromato-graf i

Kolonnen applisert med produktet, som beskrevet ovenfor, blir utviklet med 1 1 vann og deretter blir elueringen utført med en lineær gradient fra 10% acetonitril i vann til 50% acetonitril i 0,01 N saltsyre, i 15 t. i en hastighet på 200 ml/t., mens 10 ml fraksjoner blir oppsamlet. De fraksjonene inneholdende rent produkt blir slått sammen og tilstrekkelig n-butanol blir tilsatt for å oppnå, etter konsentrering av den resulterende blandingen, en sløret tørr butanolisk oppløsning (30-100 ml). Ved tilsetning av 3 volum etyleter, blir et fast stoff separert ut og samlet ved filtrering, vasket med etyleter og tørket ved romtemperatur i vakuum i 2-3 dager for å tilveiebringe rene sluttamider av deglukoteicoplanin som hydroklorider.

Korresponderende trifluoracetater blir oppnådd ved å følge ovennevnte kromatografiske prosedyre for rensning, men eluering med en lineær gradient fra 10% til b0% acetonitril i vann og opprettholdelse av pH på elueringsmidlet på 2,5 ved tilsetning av trifluoreddiksyre.

Ved anvendelse av hensiktsmessige reagenser TGAC, en enkeltkomponent derav, DTG eller DMTGAC og et amin med formel

under betingelsene beskrevet ovenfor blir forbindelsene representert i tabell IV oppnådd.

Eksempel 31

Fremstilling av forbindelse 31 med formel I

(R = E, A/AC = AC2_5, B = AcGlu, M = Man,

En oppløsning av 2 g (omtrent 1 mmol) N<15->CBZ-teicoplanin A2 kompleks, cyanometylester, fremstilt som beskrevet ovenfor og 2 ml 1,3-dimetyl-l,3-propandiamin i 20 ml DMF blir omrørt ved romtemperatur i 2 t. og dereter blir 20 ml absolutt etanol tilsatt etterfulgt av 200 ml etylacetat. Et fast stoff blir separert ut og samlet ved filtrering, vasket med 50 ml etyleter og tørket i vakuum ved romtemperatur over natt for å tilveiebringe 1,95 g rent N<15->CBZ-teicoplanin A2 kompleks, 1-metyl-3-(metylamino)propyl-amid.

Til en omrørt oppløsning av 1,37 g (0,65 mmol) av ovennevnte forbindelse i 100 ml tørr metanol blir 1 g (9,4 mmol) vannfri natriumbikarbonat og 2,5 g (10,1 mmol) 2-brometyltrimetyl-ammoniumbromid tilsatt ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen blir omrørt ved 45°C i 3 dager og avkjølt til 10°C og heilt inn i 100 ml vann. Metanol blir avdampet ved 30° C under redusert trykk og den vandige fasen ekstrahert med 300 ml av en blanding n-BuOE/EtOAc 1/2 (v/v). Det organiske laget blir separert og konsentrert ved 40°C under redusert trykk til et lite volum (omtrent 20 ml). Ved tilsetning av 180 ml etyleter blir det presipiterte faste stoffet (1,12 g N<15->CBZ forløper av tittelforbindelsen) samlet og hydrert under samme betingelse beskrevet i eksempel 1 for å tilveiebringe 0,45 g av forbindelse 31.

Eksempel 32

Fremstilling av forbindelse 32 ifølge formel I

(R = E, A/AC = E, B = E, M = E,

Ifølge samme fremgangsmåte beskrevet i eksempel 31 ovenfor, men ved anvendelse av en oppløsning av 2 g N^^-CBZ-deglukoteicoplanin, cyanometylester blir forbindelse 32 oppnådd.

Eksempel 33

Fremstilling av forbindelse 33 ifølge formel I

(R = H, A/AC = AC2_5, B = AcGlu, M = Man,

Y = NH(CH2)3NH(CH2)4NHC00CH(CH3)0C0CE3

blandet sammen med

Y = NH(CH2)4NH(CH2)3NHC00CH(CH3)0C0CH3

Til en omrørt oppløsning av 2 g (0,9 mmol) N^-CBZ derivat av forbindelse 5 (fremstilt som beskrevet i eksempel 1 ovenfor), i 50 ml tørr DMF blir 1,2 g (11 mmoml) vannfri natriumkarbonat og 2,7 g (10 mmol) alfa-acetoksy-etyl para-nitrofenyl-karbonat tilsatt ved romtemperatur. Etter 3 t., blir reaksjonsblandingen heilt inn i 500 ml etylacetat og det presipiterte faste stoffet blir samlet, vasket med 100 ml etylacetat og hydrert som beskrevet i eksempel 1 ovenfor for å tilveiebringe 0,57 g av tittelforbindelse 33.

Eksempel 34

Fremstilling av forbindelse 34 med formel I

(R = H, A/AC = H, B = H, M = H,

Y = NH(CH2)3NE(CH2)4NHC00CH(CH3)0C0CH3

blandet sammen med

Y = NH(CH2)4NH(CH2)3NHC00CE(CH3)0C0CH3

Ifølge fremgangsmåten definert i eksempel 32, men ved anvendelse av 2 g N<15->CBZ derivat av forbindelse 23 blir 0,6 g av forbindelse 34 fremstilt.

Eksemplene 35- 36

Fremstilling av forbindelse 35 med formel I

(R = H, A/AC = AC2_5, B = AcGlu, M = Man,

og forbindelse 36 med formel I

(R = E, A/AC = AC2_5, B = AcGlu, M = Man,

Til en omrørt suspensjon av 5,3 g (omtrent 2,5 mmol) N<15->CBZ-teicoplanin A2 i 560 ml metanol, l-metyl-3-(metylamino)-propyl-amid (fremstilt som beskrevet ovenfor i eksempel 31) blir 17 ml av riktig kloretoksyhydroksyetylreagens med formel C1CE2CE2(0CE2C<E>2)20E og C1CE2CE20CE2CE20E og 1,86 g (13,5 mmol) kaliumkarbonat tilsatt ved romtemperatur. Etter omrøring ved 45°C i 3 t. blir reaksjonsblandingen avkjølt til 15 °C og justert til pE 6 med 1 N EC1. Metanol blir avdampet ved 30° C under redusert trykk, og den faste resten blir hydrert som beskrevet i eksempel 1 for å tilveiebringe 1,9 g av forbindelse 35 eller 0,97 g av forbindelse 36.

Eksemplene 37- 41

Fremstilling av TGA3-1 amidderivater.

En oppløsning av 4 g (omtrent 2 mmol) av det riktige amidderivatet av et teicoplanin A2 kompleks eller en enkeltkomponent derav fremstilt som beskrevet ovenfor og angitt i tabell V nedenfor, i 100 ml 905é vandig trif luoreddiksyre blir omrørt ved romtemperatur i 2 t. og deretter blir oppløsningsmidlene avdampet og den oljeholdige resten blir på ny løst opp i 200 ml E20. Etter justering ved pE 8 blir den resulterende oppløsningen belastet på en 400 g silanbehandlet silikagelkolonne i E20. Kromatografi blir utført som beskrevet ovenfor i eksempel 1 for å tilveiebringe tittelforbindelsene.

Eksemplene 42- 45

Fremstilling av TGA3-2 amidderivater

En suspensjon av 4 g (omtrent 2 mmol) riktig amidderivat av en teicoplaninforbindelse fremstilt som "beskrevet ovenfor og angitt i tabell VI nedenfor, i 80 ml 1,2-dimetoksyetan (DME) blir omrørt ved romtemperatur i 2 dager, med bobling av tørr HC1, og deretter blir det uoppløslige materialet samlet ved filtrering. Rensing ved kolonnekromatografi som beskrevet ovenfor (eksempel 1) tilveiebringer tittelforbindelsene.

Eksemplene 46- 55

A"' - Generell fremgangsmåte (ved anvendelse av difenylfos-forazid)

Til en omrørt oppløsning av 6 mmol teicoplanin Ag blir en enkeltkomponent derav (eller en blanding av komponentene i en hvilken som helst proporsjon) eller N^<5->tert-butyloksykarbonyl (t-BOC) deglukoteicoplanin i 60 ml dimetylsulfoksid (DMSO), 30 mmol hensiktsmessig intermediatamin (fremstilt som beskrevet nedenfor) og 10 mmol difenylfosforazidat (DPPA) tilsatt ved 0-5°C. Etter omrøring ved romtemperatur over natt blir 240 ml etylacetat tilsatt og det presipiterte faste stoffet blir samlet og renset ved revers fase kolonnekromatografi som tidligere beskrevet (fremgangsmåte E), for derved å oppnå rent TGAC amider eller N<15->t-BOC-deglukoteico-planinamider (BOC-DTG amider).

I tilfelle av BOC-DTG amider, eller amider inneholdende BOC-beskyttende grupper på amiddelen, blir de BOC-beskyttende gruppene fjernet ved oppløsning av 1 mmol av disse forbindelsene i 30 ml vannfri trifluoreddiksyre ved romtemperatur og ved å følge samme fremgangsmåte som tidligere beskrevet (f.eks. fremgangsmåte D" for fremstilling av N^-karboksy-amider av DTG).

B"' - Fremstilling av intermediataminene av forbindelsene 46-55 1. Diamin 0 ,0'-bis(2-aminopropil)polyetylenglykol 1900 (Jeffamine ™ ED 2001) ble oppnådd fra Fluka Chemie AG (intermediataminet av forbindelse 46). 2. For intermediatreagerende aminer av forbindelsene 47-52 er et felles intermediat di-(3-B0C-aminopropyl)amin.

B0C-NH-(CH2)3-NH-(CE2)3-NH-B0C

blitt preliminært fremstilt som følger:

En oppløsning av 142 g 2-(tert-butoksykarbonyloksyimino-2-fenylacetonitril (BOC-ON, Aldrich-Chemie) i 300 ml tetra-hydrofuran (THF) blir dråpevis tilsatt ved 10°C til en omrørt oppløsning av 42 ml bis-(3-aminopropyl)amin (Fluka Chemie AG) i 400 ml TEF. Etter 16 timer ved romtemperatur blir opp-løsningsmidlet avdampet og den oljeholdige resten oppløst i 1 1 etylacetat. Den resulterende oppløsningen blir vasket med 1 N NaOH (200 ml) og deretter med vann (2 x 300 ml); og deretter ekstrahert med 0,01 N HC1 (2 x 500 ml). Den vandige fasen blir justert ved pH med 1 N NaOH og ekstrahert med 500 ml n-butanol. Det organiske laget blir separert, vasket med 250 ml vann og deretter konsentrert til et sluttvolum på omtrent 70 ml. Ved henstand ved 6°C over natt dannes krystaller som blir samlet ved filtrering for å tilveiebringe 75 g av den ene tittelforbindelsen som fri base. 1-H-NMR: 2,93, 2,44, 1,47 (CH2); 1,38 (N-BOC) 6,68 (NH). 3. N',N"-di-t-B0C-tris-(3-aminopropyl)amin for derivatene 47-50: Til en omrørt oppløsning av 45 g av ovennevnte di-t-BOC intermediat triamin i 500 ml absolutt etanol blir 21 ml 3-brom-propionitril og 25 g kaliumkarbonat tilsatt ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen blir omrørt over natt og deretter filtrert og konsentrert til et sluttvolum på omtrent 100 ml, og deretter fortynnet med 800 ml vann. Den resulterende oppløsningen (pH 8) blir ekstrahert med etylacetat (2 x 800 ml). Det organiske laget blir separert og vasket med vann (2 x 200 ml), og deretter konsentrert til et sluttvolum på omtrent 100 ml. Etter henstand ved 6°C over natt, blir et krystallinsk fast stoff separert ut og samlet ved filtrering for tilveiebringing av 34 g di-(3-t-BOC-aminopropyl)amino-l-propionitril.

<1>H NMR: 2,94, 2,63, 2,54, 2,37, 1,47 (CH2); 1,36 (N-BOC); 6,73 (NH).

Dette produktet blir løst opp i 200 ml av en etanolisk oppløsning inneholdende 8,5 g NaOH. Til den resulterende oppløsningen blir 4 g Raney-nikkel, aktiv katalysator (Aldrich-Chemie) tilsatt og suspensjonen hydrert ved 2,5 atm i 10 timer. Katalysatoren blir filtrert ut og oppløsningsmid-let avdampet. Den oljeholdige resten blir løst opp i 500 ml etylacetat og den resulterende oppløsningen blir vasket med vann (2 x 100 ml), og deretter blir det organiske oppløs-ningsmidlet avdampet for å tilveiebringe omtrent 34 g av tittelforbindelsen.

<1->H NMR: 2,93, 2,54, 2,32, 1,49 (CH2), 1,41 (N-BOC); 6,77

(NH).

4. 3-(3-aminopropyl )-3-(3,3-dimetylaminopropyl)-amino-l-propylamin (for derivat 51): Til en omrørt oppløsning av 19 g 3,3-dimetylamino-l-propyl-klorid, hydroklorid i 400 ml absolutt etanol blir 20 g di-t-BOC intermediattriamin og 28 g kaliumkarbonat tilsatt ved romtemperatur etterfulgt av 3 g kaliumjodid. Reaksjonsblandingen blir tilbakestrømmet i 6 timer, deretter filtrert og oppløsningsmidlet avdampet. Resten blir på ny oppløst i 400 ml vann og den resulterende oppløsningen blir ekstrahert med 600 ml etylacetat. Det organiske laget blir separert, vasket med vann (2 x 200 ml) og deretter blir oppløsningsmidlet avdampet for tilveiebringing av en oljeholdig rest (8,7 g), di-t-BOC derivatet av tittelforbindelsen, rent nok for neste trinn.

XE NMR: 2,91, 2,42, 2,31, 2,16, 1,47 (CH2), 1,36 (N-BOC), 2,09 (NCH3).

En oppløsning av dette produktet i 30 ml metylenklorid blir behandlet med 30 ml tørr trifluoreddiksyre ved romtemperatur i 2 timer og oppløsningsmidlene blir deretter avdampet. Den oljeholdige resten blir løst opp i 40 ml absolutt etanol og tørr HC1 blir tilboblet ved romtemperatur helt til fullstendig presipitasjon av produktet blir observert. Etter filtrering blir 3,8 g av tittelforbindelsen oppnådd som tetra-hydrokloridet.

* E NMR: 3,2-2,91 (6-CE2); 2,13-1,90 (3-CH2); 2,73 (NCH3).

For kondensasjon med BOC-DTG, blir den frie basen anvendt som ble fremstilt ved oppløsning av tetra-hydrokloridet (10 mmol) i 1 N NaOH (40 ml), etterfulgt av avdampning av den resulterende oppløsningen til tørrhet. Resten blir deretter suspendert i metylenklorid (100 ml) og det uoppløslige stoffet blir filtrert av. Oppløsningsmidlet blir avdampet og den oljeholdige resten blir anvendt som den er uten ytterligere rensning. 5. 3-(3-aminopropyl)-3-(2,2-dietylaminoetyl)-amino-l-propylamin (for derivat 52): Ved å følge nøyaktig samme fremgangsmåte som den som er beskrevet ovenfor, men ved anvendelse av 2,2-dietylamino-l-etylklorid, blir hydroklorid (21 g) for reaksjon med di-t-BOC intermediattriamin (20 g, 11 g di-t-BOC derivat av tittelforbindelsen først oppnådd. De beskyttende gruppene blir deretter analogt fjernet ved behandlet med trifluoreddiksyre i metylenkloridoppløsning. Den frie basen (som olje) blir til slutt oppnådd som beskrevet ovenfor ved tilveiebringing av tittelforbindelsen (8,2 g).

% NMR: 2,6-2,3 (8-CH2); 1,42 (2-CH2); 0,92 (2-CH3).

Forløpet til disse reaksjonene og homogeniteten til de endelige polyaminene blir undersøkt ved TLC på silikagel 60 F254 for-belagte plater (Merck Co.), ved anvendelse av en metylenklorid/metanol 9:1 (v/v) blanding inneholdende 1% ammoniumhydroksid som mobil fase. Flekkene blir utviklet med jod.

6. 4-(3,3-dimetylaminopropyl)piperazin (for derivat 53):

Til en omrørt oppløsning av 15,8 g 3,3-dimetylamino-l-propylklorid i 300 ml absolutt etanol blir 9 ml 1-benzyl-piperazin og 14 g kaliumkarbonat tilsatt. Reaksjonsblandingen blir omrørt under tilbakeløp i 6 timer og deretter avkjølt ved romtemperatur og filtrert. Oppløsningsmidlet blir avdampet og den oljeholdige resten blir løst opp i 300 ml vann. Den resulterende oppløsningen blir ekstrahert med metylenklorid (2 x 200 ml). Det organiske laget blir separert, vasket med 200 ml vann og deretter blir oppløs-ningsmidlet avdampet. Den oljeholdige resten (9 g) blir løst opp i 300 ml 9556 etanol og hydrert (25°C, 1 atm) over 3 g 1056 Pd/C. Omtrent 1 1 Hg blir absorbert i løpet av 6 timer. Katalysatoren blir filtrert ut og tørr HC1 blir boblet inn i det klare filtratet. Et fast stoff blir separert ut og oppsamlet, vasket med absolutt etanol og tørket i vakuum ved romtemperatur over natt for å tilveiebringe 7 g av den rene tittelforbindelsen som trihydroklorid.

<1>H NMR: 2,79, 2,53, 2,30 (CHg-piperazin), 2,79, 2,23, 2,15 (CH2 dimetylaminopropyl); 2,10 (NCH3).

Den frie basen blir oppnådd ved oppløsning av dette tri-hydrokloridet (6 g) i 2 N NaOH (30 ml) etterfulgt av ekstrahering med metylenklorid (170 ml) og avdampning av det organiske oppløsningsmidlet. Den resulterende oljeholdige resten blir anvendt uten ytterligere rensning for fremstilling av forbindelse 53.

7. N,N'-bis(3-aminopropyl)nonan-l,5-diamin og N,N'-bis(3-aminopropyl)dekan-l,5-diamin

Disse derivatene er kjente forbindelser og blir fremstilt ifølge fremgangsmåten til Israel, M.J., Rosenfield, S.S. , Modest, E.J., J. Med. Chem. 1964 , 7, 710 ved mono- og di-cyanoetylering av hensiktsmessige alfa-, omega-alkylen-diaminer, etterfulgt av katalytisk reduksjon av nitrilene under uvanlig svake betingelser.

For forbindelsene fremstilt i henhold til fremgangsmåten A."'

(46-55), se tabell VI.

HPLC analysen blir utført med en Var lan mod. 5000 LC pumpe utstyrt med en 20 mikroliter løkkeinjektor Rheodyne mod. 7125 og en UV detektor ved 254 nm.

Kolonner: pre-kolonne (1,9 cm) Hibar LiChro Cart 25-4 (Merck) forpakket med Lichrosorb RP-8 (20-30 mikrometer) etterfulgt av en kolonne Hibar RT 250-4 (Merck) forpakket med LiChrosorb RP-8 (10 mikrometer).

Elueringsmidler: A, 0,2* vandig HC00NH4; B, CH3CN.

Strømningshastighet: 2 ml/min.

Injeksjon: 20 mikroliter.

Eluering: lineær gradient fra 20 til b0% B i A i 30 min. Retensjonstidene til noen representative forbindelser er angitt i tabell VII.

Syre-basetitreringer: Produktene blir løst opp i MCS (metylcellosolve)ÆgO 4:1 (v/v), og deretter blir et overskudd 0,01 M HC1 tilsatt i samme oppløsningsmiddelbland-ing og de resulterende oppløsningene titrert med 0,01 N NaOH. Ekvivalentvekten til noen representative forbindelser er angitt i tabell VIII.

iH -NMR spektra ved 500 MHz blir registrert i temperaturom-rådet fra 20° C til 30° C på et Bruker AM 500 spektrometer i DMSO-Dfc med tetrametylsilan (TMS) som indre referanse (delta = 0,00 ppm). Tabell IX angir det mest signifikante kjemiske shiftet (delta ppm) til noen representative forbindelser.

Claims (8)

1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av et terapeutisk aktivt teicoplaninderivat med formel I der R betyr hydrogen eller en beskyttende gruppe av amin- funksjonen; Y betyr en forbindelse med formel -NRi-alki-[X-alk2]p-[T- alk3]q-W der Ri betyr hydrogen eller (C1-C4 )alkyl; alki» alk2°S alk3 hver betyr uavhengig en lineær eller forgrenet alkylen med 2 til 10 karbonatomer; P betyr et tall mellom 1 og 50, grenseverdier inklu dert; q betyr et tall mellom 0 og 2, grenseverdier inklu dert ; X betyr en -NRg-gruppe eller et oksygenatom der Rg betyr hydrogen, (C1-C4)alkyl, en gruppe alk4<N>R3R4 der alk4 betyr en lineær eller forgrenet alkylen med 2 til 4 atomer, R3 betyr hydrogen eller (Ci~C4)alkyl og R4 betyr hydrogen, (Ci-C4)alkyl eller en 5-6-leddet cykloalkyl; eller R^ og Rg betyr sammen en (Cg-C4)alkylendel som kobler de to nitrogenatomene forutsatt at i et slikt tilfelle er p 1; T betyr en -NRg-gruppe eller et oksygenatom der R5 er hydrogen, ( C±- C%)alkyl; en gruppe alkg<N>R^Ry der alkg betyr en lineær eller forgrenet alkylen med 2 til 4 atomer, Rf, betyr hydrogen eller (C1-C4 )alkyl og R7 er hydrogen, (Ci~C4)alkyl eller en 5-6-leddet cykloalkyl; eller Rg og R5 betyr sammen en (Cg-C4)alkylendel som kobler de to nitrogenatomene forutsatt at i et slikt tilfelle både p og q er 1; W betyr NRgRg, der R8 er H eller (C^-Cf, )alkyl og Rg er E, (C^-Cfc)alkyl, en 5-6-leddet cykloalkyl, COOR10 der R10 betyr ( C^ C^ )acyloksy-(C1-C4 )alkyl, og gruppen N<+>R11<R>12R13An- der ^11» R12 °S 1^3 hver uavhengig betyr (Ci~C4)alkyl og An~ er et anion avledet fra en farmasøytisk akseptabel syre, forutsatt at når samtidig X er NR<2>, p er 1 og q er 0, A betyr E eller -N[(Cg-C12)alifatisk acyl]-beta-D-2- deoksy-2-aminoglukopyranosyl, B betyr hydrogen eller N-acetyl-beta-D-2-deoksy-2- aminoglukopyranosyl; M betyr hydrogen eller alfa-D-mannopyranosyl og farmasøytiske addisjonssalter derav; forutsatt videre at B betyr hydrogen bare når A og M samtidig er hydrogen, karakterisert ved at det korresponderende karboksyliske teicoplaninutgangsmaterialet med formel I der A, B, M har samme betydning som i krav 1 og Y er OE amideres med et amin med formel der R^, alk^, alkg, alk3, X, T, p, q og W er definert som i krav 1.

2. Fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse ifølge krav 1, der (C9-C12)alifatiske acylrester med symbol Å er en av følgende: (Z )-4-decenoyl, 8-metylnonanoyl, dekanoyl, 8-metyldekanoyl, 9-metyldekanoyl, 6-metyloktanoyl, nonanoyl, 10-metylunde-kanoyl og dodekanoyl, karakterisert ved at det anvendes tilsvarende substituerte utgangsmaterialer.

3. Fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse ifølge krav 1, der både X og T betyr oksygenatomer og p og q er slike at p + q er mellom 2 og 50, karakterisert ved at det anvendes tilsvarende substituerte utgangsmaterialer.

4. Fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse ifølge krav 1, der X betyr en -NRg-gruppe der R2 er hydrogen, en ( C^-C4)alkyl eller en alk4NR3R4 er alk4, R3 og R4 er definert som i krav 1,karakterisert ved at det anvendes tilsvarende substituerte utgangsmaterialer.

5. Fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse ifølge krav 1, der p er 1, q er 1 og X og T er -NRg- og -NR5-, der Rg og R5 sammen representerer en (Cg-C3)alkylendel som kobler nitrogenatomene, karakterisert ved at det anvendes tilsvarende substituerte utgangsmaterialer.

6. Fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse ifølge krav 1, der X og T er oksygenatomer og W er NR8Rg, der R8 er hydrogen eller (C1-C4)alkyl og Rg er hydrogen, (C-^-C^ )alkyl, cyklopentyl eller cykloheksyl, eventuelt substituert med 1 til 3 lavere alkyl, karakterisert ved at det anvendes tilsvarende substituerte utgangsmaterialer.

7. Fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse ifølge krav 1, der W betyr -NRgRg- der Rg er som definert og Rg er COO<R>^q der R-^g er en (C-^-C^ )acyloksy-( C^- C^ )alkylgruppe, karakterisert ved at det anvendes tilsvarende substituerte utgangsmaterialer.

8. Fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse ifølge krav 7, der (C1-C4 )alkylgruppen av (C^^-C^, )acyloksy-(C1-C4 )alkyl-delen er en metylen eventuelt substituert med en (C1-C3) lineær eller forgrenet alkylkjede, karakterisert ved at det anvendes tilsvarende substituerte utgangsmaterialer.